25 argumenter for og imot 10 fleip eller fakta 5 ... - Nei til EU

6 Folkestyre Nei til EUEU-grunnloven29. mai 2005 stemte 54,7prosent av franskmennenenei til EU-grunnloven. 1. junisa 61,6 prosent av nederlendernenei. Flere meningsmålingerviser at nei-sidenfortsatt er like sterk i beggelandene.Etter det franske og nederlandskenei oppsto detstrid i EU om hvordan manskulle håndtere situasjonen.Det ble ikke noe av de bebudetefolkeavstemningene iStorbritannia og Danmark.På toppmøtet den 16. juni2005 bestemte EUs statsogregjeringssjefer seg forå ta en «tenkepause» nårdet gjelder EU-grunnloven.Toppmøtet understreket atgrunnloven ikke kommer tilå bli reforhandlet og at godkjenningsprosessenburdefortsette – på tross av denfolkelige motstanden. EUgrunnlovener per juli 2006godkjent av 16 av de 25 medlemslandene,bare to av demgjennom folkeavstemninger(Spania og Luxembourg).På toppmøtet i juni 2006ble denne tenkepausen forlengetenda et år. Toneangivendeland som Frankrikeog Tyskland arbeider nå forå få til en avklaring i løpet avhøsten 2008, da Frankrike erunionsrådets formannskap.Mer overnasjonalitetEU-grunnloven skal erstattealle de tidligere EU-traktene.Formålet er å skape et regelverksom er mer oversiktlig,og som er tilpasset et EUmed flere medlemsland. Forå være handlekraftig med25 – eller flere – medlemmerflyttes mer myndighet til EUorganene,og både sammensetningenog stemmefordelingeni organene endres.Små land vil få enda mindreinflytelse.Grunnlovstraktaten girEU utstrakt enekompetanse.Det betyr at bare EU kanvedta lover og regler når detgjelder konkurransen i detdet indre marked, tollunionen,handelspolitikken, penge-og valutapolitikken, vernav havets biologiske ressurserog inngåelse av internasjonaletraktater. På områdersom sosial- og sysselsettingspolitikk,regionalpolitikk,landbruk og fiskeri ogpoliti- og justissaker er detdelt kompetanse. Det betyrat EU har forrang, og medlemslandenebare kan utøvemyndighet hvis EU ikke alleredehar vedtatt regler.AlternativeneBeslutningen om å utsetteprosessen løser ikke problemetEU står overfor, men detgir EU mulighet til å vurdereulike alternativer. EU håpernok også at grunnloven skalgjenvinne oppslutning vedat flere land godkjenner den,og at dette i neste omgangkan brukes som pressmiddeloverfor Frankrike og Nederland.Samtidig er det muligå utsette behandlingen i delandene hvor det er størstsjanse for at det blir et nei.Ifølge Nice-traktaten måalle EU-landene godkjennegrunnloven før den trer ikraft, men grunnloven selvtar høyde for at noen landkunne komme til å si nei. I teorienkan EU nå velge mellomtre alternative veier framover:∆ EU kan innføre grunnlovenslik den er nå, og innføreunntak for de land somforkaster grunnloven, eller«nei-landene» kan behandlegrunnloven på nytt uten atteksten endres.∆ De kan fortsette å styreEU etter den gjeldende Nicetraktaten.∆ De kan reforhandle delerav EU-grunnloven. Hvisdet skal reforhandles, er detkanskje mest sannsynlig atde vil gjøre endringer ellerta ut elementer av del III –EUs politikk og funksjonsområder.Det er også mulig for EU ågjennomføre mye av det somer nedfelt i EU-grunnlovenuten at den trer i kraft. Mankan velge en strategi somgår ut på å la «utviklingen gåsin gang».Endringer i institusjoneneog stemmeregelen i unionsrådeter antakelig vanskeligå få gjennom uten enform for traktatfesting. Detgår an å endre den eksisterendeNice-traktaten, mendet innebærer at man langtpå vei erklærer grunnlovendød. Dessuten innebærerdet at man åpner opp for forhandlingerpå områder somdet er oppnådd enighet om.Da kan prosessen bli myemer tidkrevende.