25 argumenter for og imot 10 fleip eller fakta 5 ... - Nei til EU

Nei til EU Solidaritet13og fjerne handelshindringer mellom medlemslandene.Det indre markedet skapermer handel mellom medlemslandene, på bekostningav handel med land utenfor tollmuren.Dette rammer utviklingslandene.Det er beregnet at verdens fattige landmister om lag 24 milliarder dollar årlig (ca.150 mrd. kroner) pga. de industrialiserte landenesbeskyttelse av egen produksjon og varer.De rike handelsblokkene, som holder segmed handelskvoter og tollmurer, utgjør denabsolutt største hindringen for bekjempelseav ekstrem fattigdom. EU er således med påå holde folk fast i fattigdom. Det gir grobunnfor konflikter og kriger, flyktningstrømmerog migrasjon.Innenfor WTO-regimet kreves det nettoppfjerning av tollmurer, kvoter og andrehandelshindringer. Problemet er bare atmens de rike og mektige – spesielt EU ogUSA – presser de andre til å etterleve WTOreglene,unngår de selv å praktisere regelverket.USA og EU bruker store subsidier påå dumpe landbruksvarer i den fattige del avverden. I mars 2005 gjorde EU sitt hittil størsteoppkjøp av sukker, og hadde dermed vanvittige127 000 tonn på lager. Sukker og kjøttdumpes til så lave priser at u-landsbøndeneutkonkurreres. EU betaler sine egne sukkerprodusenteren pris som er tre ganger så høysom den dumpingprisen EU tar på verdensmarkedet.Anerkjente Oxfam er bare en av flereinternasjonale solidaritetsorganisasjonersom er kritiske til EUs handelspolitikk. Enav rapportene deres har den talende tittelen«Avsløringen av EUs hykleri: Derfor skaderEUs handelspolitikk de fattige landene».Norge har tatt vekk kvoter og toll på allimport fra verdens 49 fattigste land (MULlandene).EU har vedtatt nulltoll for disseSukkerbombe. EU bruker store subsidier på å dumpe matvarer, bl.a. sukker, som utkonkurrerer landbruketi fattige land.landene (“Everything but Arms”-initiativet),men med så mange overgangsordninger forris, sukker og bananer at det vil ta flere år førtollen faktisk er fjernet.Kopler bistand og privatiseringEUs viktigste tiltak for handel og bistand medfattige land var lenge Lomé-avtalene med 77fattige land i Afrika, Karibia og Stillehavet(ACP-landene). Landene, som var tidligere kolonier,fikk fortrinnsrett til det indre marked, ipraksis framfor andre u-land. Til gjengjeld fikkEU selge sine eksportvarer i ACP-landene. Eksportentil EU fra ACP-landene domineres stadigmer av råvarer. Handel med ACP-landeneutgjorde i 1975, da den første Lomé-avtalen bleinngått, 8 prosent av EUs import. I år 2000 varandelen under 3 prosent.Lomé-avtalene er nå erstattet av Cotonouavtalen,som trådte i kraft 1. april 2003. Her videreføreshandelsfortrinnene for de fattigsteACP-landene, men fra 2008 skal de erstattesav samarbeidsavtaler som er i tråd med WTOshandelsregler. Cotonou-avtalen legger opp tilet mer omfattende politisk samarbeid, også omforhold som normalt anses som nasjonale, indreanliggender. Det stilles krav om liberaliseringog privatisering for å få støtte eller lån,Seier for u-landene«At EUs aggressive forsøkpå å åpne nye markederfor sine multinasjonaleselskaper gjennomWTO-runden mislyktes,er en seier for u-land ogfor det sivile samfunn.»Miljøorganisasjonen Friendsof the Earth, Nationen13. februar 2004Skadelige subsidier?«Ettersom norsk landbruki svært liten grad ereksportrettet, er ikke dennorske subsidiepolitikkenet like stort problem forde fattige landene somUSA og EUs landbrukssubsidier.»Seniorrådgiver KamalMalhotra i FNs utviklingsprogram,MagasinetX 4/03