Lærerveiledning (pdf) - Haugesund Billedgalleri

More documents

Recommendations

Info

Lampen Globlow, Teppo Asikainen og Iikka Terho, Valvomo Design Studio (Finland) for Snowcrash AB, Sverige 997 Grafisk design for The Times, Gunnlaugur S.E. Briem, Island 99 0 Nøyaktighet og design I design er nøyaktighet avgjørende. For å kunne skape en form etter et indre bilde eller en tegning, kreves det grundighet og presisjon. Nøyaktig bruk av virkemidler som geometri, skala, balanse og linjeføring er fundamentalt i designprosessen. I modernismen preget den matematiske og formelpregede siden av nøyaktighet designutviklingen. Nøyaktige beskrivelser av det mangfoldige finnes innenfor det postmoderne; mest presist formulert i dekonstruktivismen, som med metodisk nøyaktighet bruker overførte og kryssende strukturer og former i bevisst søken etter design som rommer mangfold. ”Krystallen med sine eksakte fasetter og evne til å reflektere lyset, er en modell for det fullkomne, som jeg personlig har regnet som et emblem, og denne forkjærligheten har blitt stadig mer meningsfull etter at man har lært at de egenskapene som knytter seg til oppkomsten og veksten av krystaller ligner tilsvarende egenskaper hos de mest elementære livsformene; slik danner krystallen nesten en bro mellom mineralriket og den levende materien.” (Op. cit., s. 79) Synlighet ”Når jeg har inkludert Synligheten i min liste av verdier som det gjelder å berge, er det for å advare om at vi står i fare for å miste en grunnleggende menneskelig egenskap: evnen til med lukkede øyne å få bilder til å lyse opp og få farger og former til å springe frem ved å sette en rekke av sorte alfabetiske tegn etter hverandre på en hvit side, til å tenke ved hjelp av bilder.” (Op. cit., s. 0 ) Italo Calvino er opptatt av synlighet på flere forskjellige måter. Han er opptatt av bildene en tekst kan skape og av de forskjellige syn på verden som kan uttrykkes i en tekst, i visuell kunst, arkitektur eller gjenstander. Synlighet i Calvinos forstand handler både om den synlige verdens ting, tegn og strukturer og de indre mentale bilder, som kunsten kan mane frem. Han ser den synlige verdens utallige overflater og variasjoner, men tegner også visuelle riss og bilder av det som vanligvis ikke er synlig: blikk, relasjoner og konflikter på kryss og tvers av det estetiske og sosiale rom. Italo Calvino gjør oppmerksom på at det å se er en fortolkende prosess. En indre ”kino” aktiveres av den synlige verden, selvfølgelig innbefattet design og kunsthåndverk. Han snakker om en fantasiens pedagogikk, som: ”venner oss til å beherske vår egen indre visjon uten å kvele den og uten på den andre siden å la den styrte ut i en kaotisk, labil fantasering, men som er slik at den tillater at bildene utkrystalliserer seg i en velavgrenset form (…)” (Op. cit., s. 0 )
Design og synlighet Design er samtidig en synliggjøring av en funksjon, et tegn, et blikk, og en egen forestillingsverden, muligens en utopi. I utstillingen Scandinavian Design ved milleniumskiftet vektlegges den konkrete synligheten i design. Mangfold ”Hvem er vi, hva annet er vi enn en uendelighet av kombinasjoner av erfaringer, opplysninger, lesninger og forestillinger? Hvert liv er en encyklopedi, et bibliotek, en inventarliste over gjenstander, en markedsplass for stiler, hvor alt stadig kan blandes og ordnes på nytt på alle tenkelige vis.” (Op. cit., s. ) Calvino har sans for mangfold. Han interesserer seg for klarhet, abstrakte formler og geometri, men også for det kaotiske livet som utspiller seg mellom klare strukturer. Mangfold er for ham et estetisk ideal, han vil avbilde verden i sin uoverskuelighet, med dens talløse fasetter og uendelige kombinasjonsmuligheter. Mangfoldet appellerer til vår nysgjerrighet og oppdagelsesstrang – vi dras mot det som ikke er klart og tydelig ved første øyekast, men som må tolkes for å gi mening. I modernismens design har man ikke søkt etter mangfoldighet i uttrykket. Tvert i mot er enhet, gjennomskuelighet, konstruksjonsmessig klarhet, systematikk og rasjonelle produksjonsprosesser typiske kjennetegn ved modernismen. En estetikk hvor maskinen og industriproduksjonens formelpregede stereotyper speilet tidens fremtidsoptimisme. Modernismen har lenge vært utsatt for kritikk, men også for nytolkning. Den amerikanske estetikk-teoretiker Rosalin Krauss, har interessert seg for modernismen, dens myter, forståelseshorisont og tolkningspraksiser. I sin nyskapende og radikale forskning legger hun vekt på de labyrintiske aspektene ved noen av modernismens hovedverk. Hun har blant annet lest Mies van der Rohes Barcelona-paviljong fra 9 9, som en bygning som iscenesetter en lek med usentrert rom og som inneholder antydninger av et labyrintisk forløp, bygget opp ved hjelp av skjermer. Slik tolker hun verket ut fra helt andre prinsipper enn de som vanligvis benyttes, og antyder at det i modernismens klare univers ligger potensialer for kompleksitet og mangfold i struktur og form. Mangfold i Scandinavian Design fra 90-tallet Postmodernismen og dekonstruktivismen kan ses som et oppgjør med modernismens begrensende, fornuftspregede doktriner, som i jakten på stringens, klarhet og nøyaktighet kom til å avvise andre formverdener. I dekonstruktivismen er grunntanken å frigjøre former, begreper, terminologi og ideer som modernismen stengte ute, slik som uhensiktsmessighet, det uprogrammatiske og sammensatte. Utstillingen ”Scandinavian Design ved Millenniumskiftet” fokuserer nettopp på uttrykksmangfoldet i ny, nordisk design. Konsekvens Denne kategorien (som skulle utgjøre temaet for den sjette og siste Harvard-forelesningen) blir ikke nærmere beskrevet i Italo Calvinos etterlatte manuskripter. Imidlertid er størrelser som overensstemmelse, samsvar og indre konsekvens like sentrale som de øvrige kategoriene i hans poetikk: ”(…) en søken etter uttrykket som er nødvendig, unikt, kompakt, nøyaktig og minneverdi.” (Op. cit., s. 58 ) Indre sammenheng og konsekvens i sammensatte bilder Paradoksalt nok var samsvar mellom motsetninger Italo Calvinos foretrukne bilde på harmoni. ”Slik som sommerfuglen og krabben (…) to former fra dyreverden som begge er bisarre og symmetriske, men som sammen skaper en uventet harmoni.” (Op. cit., s. 57) Det ligger sågar en nødvendighet, en indre konsekvens, i det å kunne verdsette og fastholde motsatte verdier som forskjellige utgangspunkter for eksistens. Her nevner han spesielt flammen og krystallen, som bilde på to diametrale modeller for levende veseners tilblivelsesprosess: ”Krystall og flamme, to former for fullkommen skjønnhet som øyet ikke kan løsrive seg fra, to måter å vokse i tiden på, å forbruke den omliggende materien på, to moralsymboler, to absolutter, to kategorier for å klassifisere hendelser og ideer og stiler og følelser.” (Op. cit., s. 80) Dette kunne være nyttige påminnelser også for oss når vi forsøker å forstå de indre sammenhenger og motsetninger i vår samtid og nære fortid, slik de ytrer seg gjennom design. Teksten til del i ressursheftet er utarbeidet av Rikke Rosenberg, Kunstindustrimuseet i København, oversatt til norsk ved Nasjonalmuseet i Oslo Oversatt av Ole Høeg Gaudernack
Page 2 and 3: Ressurshefte til utstillingen Scand
Page 4 and 5: 2. Om utstillingen Scandinavian Des
Page 6 and 7: Skandinavisk design som myte Utstil
Page 8 and 9: Calvino gjør også oppmerksom på
Page 12 and 13: 3. Full gjenstandliste for utstilli
Page 14 and 15: 4 Synlighet: . Grafisk design for T

Lærerveiledning (pdf) - Haugesund Billedgalleri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?