Lærerveiledning (pdf) - Haugesund Billedgalleri

Design og synlighet
Design er samtidig en synliggjøring av en funksjon, et
tegn, et blikk, og en egen forestillingsverden, muligens en
utopi. I utstillingen Scandinavian Design ved milleniumskiftet
vektlegges den konkrete synligheten i design.
Mangfold
”Hvem er vi, hva annet er vi enn en uendelighet av
kombinasjoner av erfaringer, opplysninger, lesninger
og forestillinger? Hvert liv er en encyklopedi, et
bibliotek, en inventarliste over gjenstander, en
markedsplass for stiler, hvor alt stadig kan blandes og
ordnes på nytt på alle tenkelige vis.”
(Op. cit., s. )
Calvino har sans for mangfold. Han interesserer seg for
klarhet, abstrakte formler og geometri, men også for det
kaotiske livet som utspiller seg mellom klare strukturer.
Mangfold er for ham et estetisk ideal, han vil avbilde
verden i sin uoverskuelighet, med dens talløse fasetter og
uendelige kombinasjonsmuligheter. Mangfoldet appellerer
til vår nysgjerrighet og oppdagelsesstrang – vi dras mot
det som ikke er klart og tydelig ved første øyekast, men
som må tolkes for å gi mening.
I modernismens design har man ikke søkt etter
mangfoldighet i uttrykket. Tvert i mot er enhet, gjennomskuelighet,
konstruksjonsmessig klarhet, systematikk
og rasjonelle produksjonsprosesser typiske kjennetegn
ved modernismen. En estetikk hvor maskinen og industriproduksjonens
formelpregede stereotyper speilet tidens
fremtidsoptimisme.
Modernismen har lenge vært utsatt for kritikk, men også
for nytolkning. Den amerikanske estetikk-teoretiker
Rosalin Krauss, har interessert seg for modernismen,
dens myter, forståelseshorisont og tolkningspraksiser. I
sin nyskapende og radikale forskning legger hun vekt på
de labyrintiske aspektene ved noen av modernismens
hovedverk. Hun har blant annet lest Mies van der Rohes
Barcelona-paviljong fra 9 9, som en bygning som
iscenesetter en lek med usentrert rom og som inneholder
antydninger av et labyrintisk forløp, bygget opp ved
hjelp av skjermer. Slik tolker hun verket ut fra helt andre
prinsipper enn de som vanligvis benyttes, og antyder at
det i modernismens klare univers ligger potensialer for
kompleksitet og mangfold i struktur og form.
Mangfold i Scandinavian Design
fra 90-tallet
Postmodernismen og dekonstruktivismen kan ses som
et oppgjør med modernismens begrensende, fornuftspregede
doktriner, som i jakten på stringens, klarhet
og nøyaktighet kom til å avvise andre formverdener. I
dekonstruktivismen er grunntanken å frigjøre former,
begreper, terminologi og ideer som modernismen stengte
ute, slik som uhensiktsmessighet, det uprogrammatiske
og sammensatte.
Utstillingen ”Scandinavian Design ved Millenniumskiftet”
fokuserer nettopp på uttrykksmangfoldet i ny,
nordisk design.
Konsekvens
Denne kategorien (som skulle utgjøre temaet for den
sjette og siste Harvard-forelesningen) blir ikke nærmere
beskrevet i Italo Calvinos etterlatte manuskripter. Imidlertid
er størrelser som overensstemmelse, samsvar og
indre konsekvens like sentrale som de øvrige kategoriene
i hans poetikk:
”(…) en søken etter uttrykket som er nødvendig, unikt,
kompakt, nøyaktig og minneverdi.”
(Op. cit., s. 58 )
Indre sammenheng og konsekvens i
sammensatte bilder
Paradoksalt nok var samsvar mellom motsetninger Italo
Calvinos foretrukne bilde på harmoni.
”Slik som sommerfuglen og krabben (…) to former
fra dyreverden som begge er bisarre og symmetriske,
men som sammen skaper en uventet harmoni.”
(Op. cit., s. 57)
Det ligger sågar en nødvendighet, en indre konsekvens, i
det å kunne verdsette og fastholde motsatte verdier som
forskjellige utgangspunkter for eksistens. Her nevner han
spesielt flammen og krystallen, som bilde på to diametrale
modeller for levende veseners tilblivelsesprosess:
”Krystall og flamme, to former for fullkommen skjønnhet
som øyet ikke kan løsrive seg fra, to måter å vokse
i tiden på, å forbruke den omliggende materien på,
to moralsymboler, to absolutter, to kategorier for å
klassifisere hendelser og ideer og stiler og følelser.”
(Op. cit., s. 80)
Dette kunne være nyttige påminnelser også for oss når vi
forsøker å forstå de indre sammenhenger og motsetninger
i vår samtid og nære fortid, slik de ytrer seg gjennom
design.
Teksten til del i ressursheftet er utarbeidet av Rikke Rosenberg,
Kunstindustrimuseet i København, oversatt til norsk ved
Nasjonalmuseet i Oslo
Oversatt av Ole Høeg Gaudernack