Reindrift i Salten

Reindrift i Salten
Av Reindriftsforvaltningen Nordland, april 2011
Når man er på tur i den flotte nordlandsnaturen, kan man ofte oppleve å få se rein. Rein har vært i
disse områdene i tusenvis av år. Rein har vært viktig for folk langt tilbake i tid, noe som også vises av
helleristninger i regionen. For å klare seg gjennom året, trenger reinen mest mulig beitero. Blir reinen
mye forstyrret, går dette ut over behovet for å samle opp livsnødvendig energi til den harde vinter-
og vårsesongen.
Nordland er en del av det samiske reinbeiteområdet som strekker seg fra Hedmark i sør til Finnmark i
nord. Reindriften er en næring som nyttiggjør seg utmarksbeiter året rundt, og bruken av de ulike
årstidsbeitene styres i stor grad av værforholdene. Det at rein er avhengig av utmarksbeiter 365
dager i året gjør også at reindriften er avhengig av store arealer. Det drives reindrift på om lag 40
prosent av Norges areal.
Kalvemerking, Midtiskaret, Jan Edvard Pavall
Foto: Yngve Granum Stang
Snø- og isforhold avgjør hvor reinen flyttes på vinterbeite det enkelte år, og det er gjerne kystnære
områder og øyer som er de mest egnede vinterbeitene. Langs kysten er det mindre fare for store
snømengder og nedising av beitene enn i de høgereliggende fjellområdene i regionen, og tilgangen
på lav og andre beiteplanter er god. Enkelte reinbeitedistrikter har en “østvendt” reindrift. Da blir
reinen flyttet østover til områder med mer stabile vintrer. Her er det ofte et tørrere og kaldere klima
med mindre nedbør og mindre fare for ising. Reindriften er også en grenseoverskridende næring.

Dette innebærer at svensk rein beiter i Norge i enkelte områder. Dette skjer hovedsakelig
sommerstid. Noen områder i Sverige benyttes også av norsk reindrift vinterstid.
Reineierne samler og flytter reinen mellom ulike beiteområder gjennom året slik at beitene kan
utnyttes på en best mulig måte. I sammenhengende områder trekker reinen selv mellom
beiteområdene.
Samlinger og flyttinger med rein er svært arbeidskrevende operasjoner. Rein skal ofte samles fra
store fjell -og skogsområder og flyttes over bratte fjell, gjennom trange daler, eller langs fjorder og
vann før den kommer dit den skal. Slike samlinger og flyttinger kan ta dager og uker å gjennomføre.
Dersom reinflokken blir skremt av utenforstående under flytting, kan dette medføre mange dagers
ekstraarbeid for reineierne og unødig stress for dyrene. Det er derfor lurt å holde god avstand og
forholde seg rolig dersom du er så heldig å få overvære en reinflytting. Det er best å observere og
nyte synet av en reinflokk på litt avstand og uten å forstyrre.
Om våren og i kalvingstiden er det gjerne sørvendte lier og uforstyrrede områder hvor det blir tidlig
bart som er de beste områdene for rein. I kalvingstiden er reinsimlene og de nyfødte kalvene veldig
sårbare. Man må derfor holde god avstand til simler før og under kalvingen, fra midten av april til ut
mai. Det er viktig å holde kontroll på hunder i områder der reinen oppholder seg. En løshund,
spesielt i kalvingsområdene, kan medføre store dyretragedier.
I varme perioder på sommeren trekker reinen opp i høgfjellet der det er gode luftingsmuligheter og
innsektplagen er mindre. Ofte samles rein på snøfonner de varmeste dagene for å avkjøle seg.
Før kalvmerkingen, som gjerne foregår i midten av juli, samles reinen til spesielle
kalvmerkingsplasser. Her merker eieren sine reinkalver med ett merkesnitt i øret. Alle reineierne har
sitt helt spesielle merke som er helt unikt fra alle andre merker.
Om høsten sprer reinen seg på leting etter sopp som er reinens favorittføde. Brunsten foregår i
september og oktober. Da samler de største oksene sine egne simleflokker og vokter de mot
plagsomme rivaler. For å sikre at generasjonene blir ført videre er det viktig at brunsten ikke blir
forstyrret unødvendig.

Om høsten blir reinen samlet til egnede gjerder for uttak av slaktedyr. Her blir livdyr og slaktedyr
omhyggelig valgt ut etter ulike kriterier som vekt, kondisjon og alder. Det er viktig å ha en god
flokkstruktur. Ulik rein har ulike funksjoner i flokken.
En kikkert gir mulighet for fine opplevelser av rein uten å forstyrre
Foto: Yngve Granum Stang
På grunn av et økt press på våre utmarksarealer i, form av for eksempel hyttebygging, gruvedrift,
vannkraftutbygging og nydyrking, opplever reindriftsnæringen at beitearealene stadig reduseres og
splittes opp. Det er også en økt bruk av utmarka i form av friluftsliv. Vi som friluftsfolk må derfor
bruke sunt folkevett og ta hensyn til at reindriften er avhengig av de samme arealene som vi bruker
til jakt, fiske og friluftsliv. En god kikkert gir mulighet for fine opplevelser av rein uten å forstyrre.
Dersom vi tar hensyn til reindriften når vi er på tur i skog og fjell, vil vi bidra til at det også i fremtiden
vil være mulig å drive en tradisjonell reindrift i vår vakre nordlandsnatur.
Funn av kadaver eller skadd rein meldes til Statens naturoppsyn (SNO) eller aktuelt reinbeitedistrikt.
Ved innmelding av kadaver er det viktig med en god stedsangivning og gjerne individnummer om det
er øreklips på reinen.