26.07.2013 Views

Kongsberg Voices, Brosjyre - Kongsberg Kommune

Kongsberg Voices, Brosjyre - Kongsberg Kommune

Kongsberg Voices, Brosjyre - Kongsberg Kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

A K DOLVEN<br />

<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong><br />

KNUTEPUNKTET KONGSBERG


<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong><br />

stein, lav, lyd<br />

Steinene i granitt er rundt 500 millioner år. Som de lokale kvinnene er de og<br />

en del av <strong>Kongsberg</strong>. På steinene vokser et rikt lag med lav av forskjellig art.<br />

Vekster, stein og stemmer er mitt bidrag til Knutepunktet sin betongverden.<br />

Betongen gir en stabil flate å bevege seg på. En menneskeskapt flate bygget på<br />

årtusener av kunnskap. Hellene har innlagt spor av forskjellig art, de viser de<br />

blinde vei mot tog og buss. Plassen er i sin helhet menneskeskapt, de forskjellige<br />

formede betongelementene er lagt ned for hånd. Granittsteinene jeg har hentet –<br />

lander nå i dette urbane landskapet. De ble hentet fra skogen. En ny vei skulle<br />

bygges. Vei til et nytt boligfelt.<br />

10. mars 2012 hadde vi en sammenkomst med 56 kvinner fra <strong>Kongsberg</strong>, fra<br />

5-85 år. De sa ordet ja samtidig. Det ble som én felles stemme, som en lyd fra en<br />

klokke støpt i bronse med den flotteste etterklang. Stemmene fra 10. mars 2012 er<br />

godt bevart i digitale lydfiler. De er nå lagt ut i granittsteinene på Knutepunktet.<br />

Steinene er mellom 1 og 18 tonn. To steder er det naturlige sitteplasser.<br />

Her innefra kommer hvert femte minutt et felles ja. Knutepunktet er et ventested<br />

for reisende, et møtested eller et sted å kun ta seg en “femminutt”.<br />

Klokker klinger i flere hundre år. Det kan og <strong>Kongsberg</strong> kvinnenes ja gjøre<br />

med dagens digitale teknologi. Våre forfedre har hørt samme klang fra klokker<br />

i flere generasjoner. Nå kan våre etterkommere høre den felles stemmen fra<br />

kvinnene. Der inne ligger en oldemors ja i en tenkt framtid.<br />

A K Dolven 2012


Gullbjørg Grosvold 1927<br />

Karen Sofie Christiansen 1931<br />

Elisabeth Hesselberg Løvestad 1937<br />

Jorunn Jervan 1938<br />

Kari Osnes 1938<br />

Tove Magnussen 1941<br />

Kristin Døvle 1942<br />

Alfhild Nonstad 1948<br />

Wenche Da Cruz 1948<br />

Kristin Skauby 1950<br />

Aud Sperle 1953<br />

Anne Bolstad Brattensborg 1954<br />

Liv Hukkelberg 1954<br />

Borgny Tonby 1955<br />

Kari Løken Thorsen 1956<br />

Rigmor Husøy 1959<br />

Heidi Hesselberg Løken 1960<br />

Bjørg Totland 1961<br />

Marit Gislesen 1961<br />

Ragnhild Aufles 1961<br />

Gro Sel Tveito 1962<br />

Ingegjerd Mandt 1962<br />

Lise Lund 1962<br />

Margrete Vaskinn 1962<br />

Anne Toril Kasin 1963<br />

Veronica Nuñez Tørseth 1963<br />

Tonje Bones 1964<br />

Ylva Sandness 1965<br />

Anette Blom 1965<br />

Eldrid Ninive Andersen 1966<br />

Irene Bjørnnes 1966<br />

Marte Bones 1966<br />

Margrethe Loe Elde 1968<br />

Brita Faanes 1970<br />

Kari-Anne Hille Valla 1970<br />

Anne Ribberud 1970<br />

Heidi Tovsrud Knutsen 1972<br />

Tale Selvaag 1972<br />

Frøy Walberg Sandness 1973<br />

Laila Gustavsen 1973<br />

Yvonne Nonstad Lintvedt 1973<br />

Ellen Katrine Funner 1974<br />

Marit Mork 1974<br />

Gry Aamodt 1975<br />

Wenche Aasmundsen Wagener 1975<br />

Eva Synnøve Dickson Lid 1977<br />

Khaliun Undrakh 1984<br />

Tonje-Therese Herstad 1991<br />

Stine Herstad 1994<br />

Elisabeth Lauareid Totland 1997<br />

Ina Jervan 1997<br />

Tale Tovsrud Hanssen 2003<br />

Stine Aasmundsen Wagener 2004<br />

Anna Mork Vrålstad 2005<br />

Jenny Lintvedt 2006<br />

Oda Tovsrud Hanssen 2006


Steinens ja<br />

<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> får meg til å tenke på John og Yoko. Historien om hvordan den<br />

japanske avantgardekunstneren Yoko Ono møtte verdens største popstjerne i 1966<br />

er trolig kjent for de fleste. John Lennon besøkte Onos utstilling på Indica Gallery<br />

i London, hvor et av arbeidene besto av en enkel gardintrapp, og et forstørrelsesglass<br />

montert oppunder taket. Lennon beskrev opplevelsen slik: –Jeg klatret opp<br />

stigen, tittet gjennom forstørrelsesglasset, og med bittesmå bokstaver sto skrevet<br />

YES. Så det var positivt. Jeg var lettet. Det er en stor lettelse når du ser gjennom<br />

forstørrelsesglasset og det ikke står NO eller FUCK YOU eller noe sånt.<br />

A K Dolvens permanente installasjon <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> på Knutepunktet i<br />

<strong>Kongsberg</strong> sentrum har egentlig ikke så mye med Yoko Ono eller John Lennon<br />

å gjøre. Men den er på samme måte som Onos lille skrift i taket, et verk som<br />

sier ja; som utstråler positivitet. Og den inviterer som Onos, og som all annen<br />

interessant kunst, til tankesprang som går utover formen og teknikken. <strong>Kongsberg</strong><br />

<strong>Voices</strong> handler om sted, tid og historie; om sosialt felleskap og tilhørighet,<br />

og kanskje til og med om politisk makt og demokratiutvikling. Det er store ord<br />

for en mosegrodd, liten steinrøys. Men Dolven er en kunstner som aldri har kviet<br />

seg for å ta i bruk enkle, men likevel storslåtte virkemidler. Allerede innskrevet<br />

i norsk kunsthistorie er for eksempel videoverket saturday night (1995). Det er<br />

Dolvens tolkning av et klassisk kulturelt ritual for nordmenn; en hjemmefest i den<br />

norske sommernatten, hvor vi aldri blir invitert inn, men beskuer det hele utenfra,<br />

gjennom et stillestående kamera som fanger både midnattssolens bløte lys og festmusikkens<br />

dumpe basslyder gjennom husveggene. saturday night er i sin poetiske


enkelhet et av de mest minneverdige videoverk fra norsk nittitallskunst – og et av<br />

få kunstneriske forsøk på å fange noe essensielt ved et storslått Lofoten-landskap<br />

(som vi bare ser refleksen av i husets vinduer) og en hverdagslig kultur, som ikke<br />

overmannes av omstendighetene de er ment å gripe.<br />

En kanskje mer relevant sammenligning mellom <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> og Dolvens<br />

tidligere produksjon, er Untuned Bell fra 2010 – i likhet med <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> en<br />

installasjon i det offentlige rommet, denne gangen på Tullinløkka i Oslo sentrum.<br />

Untuned Bell består, som tittelen antyder, av en klokke som i sin tid ble tatt ut<br />

av klokkespillet i Oslo Rådhus fordi den var ustemt. Dolven så det kunstneriske<br />

potensialet i den utstøtte klokken – den representerer en nærmest perfekt metafor<br />

i en ny fortelling – og hengte den 1.5 tonn tunge bronseformen opp etter en<br />

stålwire strukket mellom høye master, over den snødekte asfalten på en av hovedstadens<br />

mest omdiskuterte tomter. Her kunne så den forbipasserende selv gi klang<br />

til klokken gjennom en enkel mekanisme ved bakken, og i samme slengen gjøre<br />

seg noen refleksjoner om hvorvidt en klokke i seg selv kan være ustemt, eller om<br />

det er omgivelsene som definerer en eventuell annerledeshet.<br />

Untuned Bell bærer følgelig et åpenbart budskap om fellesskap og ekskludering,<br />

tilhørighet og identitet – mellommenneskelige temaer som bringes til torgs<br />

gjennom gråstein og kvinnestemmer også på Knutepunktet i <strong>Kongsberg</strong>.<br />

Til <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> har Dolven satt sammen et kor av menneskelig røst; et halvt<br />

hundre jenter i alle aldre som hver sier ordet “JA”. Disse ulike stemmene bærer<br />

hver især en skjebne og et liv, noen kraftfulle og myndige, andre spinkle og<br />

prøvende, eller barnlige og frydefulle. Resultater er sammensatt, variert<br />

og som bronseklokken ustemt, men ikke uklart – stemmene enes i dette enkle,<br />

livsbejaende utsagnet et sted i steinrøysas indre. Steinene er hentet fra lokale<br />

steingjerder og fegater, og stablet opp på den åpne plassen som en varde.<br />

I sin nedgrodde gammelhet vitner de både om en århundrelang kultivering av<br />

landskapet, og om alder og historie i et geologisk perspektiv, som overskrider<br />

den menneskelige erfaringen i både fortid og fremtid.<br />

<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> knytter slik sammen det uoverskuelige og altomgripende med<br />

det nære, i et inkluderende kunstverk som i bokstavelig forstand gir stemme til de<br />

anonyme. Kanskje ligger det et godlynt, men ironisk hint til patriarkatets urgamle<br />

forbud mot kvinners røst i offentlige forsamlinger i <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong>. Kanskje<br />

kan verket også minne oss om det umistelige i vårt demokratiske prinsipp om<br />

hver kvinne og mann som like verdige. Passende nok i den forstand står<br />

<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> ferdig installert på Knutepunktet ett år før 100-årsmarkeringen<br />

av innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i Norge. Men først og fremst<br />

oppleves steinens ja som en påminnelse og oppfordring til alle som tar seg en<br />

“femminutt” på de mosekledte naturformene, om å sende en tanke eller to til det<br />

umistelige i det aller nærmeste: i familien, vennekretsen eller landskapet, eller<br />

kanskje gi et vennlig ord til den ukjente som sitter ved siden av deg. Hvem vet<br />

om det ikke også kan føre til noe større i ditt eget liv.<br />

Arve Rød, kunstskribent<br />

Oslo, mai 2012


Skulpturby <strong>Kongsberg</strong><br />

“Skulpturby <strong>Kongsberg</strong>” - er et tilbud til næringsliv som ønsker å samarbeide<br />

med internasjonalt anerkjente samtidskunstnere. <strong>Kongsberg</strong> kommune har tatt<br />

initiativ til prosjektet “Skulturby <strong>Kongsberg</strong>” som et av flere tiltak i kommunens<br />

kultur- og næringsstrategi. <strong>Kongsberg</strong> kommune, Kultur og velferd benytter den<br />

internasjonalt anerkjente kurator Maaretta Jaukkuri i arbeidet med å finne en<br />

kunstner som passer til næringslivets initiativ og ønsker.<br />

Verk hittil :<br />

“Helga” av Aamu Song (Sør Korea) og Johan Olin (Finland)<br />

“<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong>” av A K Dolven (Norge)<br />

Kurator for begge verk: Maaretta Jaukkuri (Finland)<br />

SpareBank1 <strong>Kongsberg</strong> viste tidlig interesse for Skulpturby <strong>Kongsberg</strong>. Gjennom<br />

Galleri Vike og Bernhard Øygarden kom banken i kontakt med Nico Widerberg.<br />

Widerberg har i samarbeid med Sparebank1 <strong>Kongsberg</strong> formet en skulpturgruppe<br />

i granitt spesielt for <strong>Kongsberg</strong> og Magasinparken. Skulpturen er en gave til<br />

byens befolkning og avduking skjer lørdag 30. juni.<br />

Heidi Hesselberg Løken<br />

Kommunalsjef Kultur og velferd


Berg- og lavarter<br />

Steinblokkene i skulpturen består blant annet av: metagabbro, gneiser og granitt<br />

med innslag av kvarts. Disse lavartene er til stede på skulpturen: Rhizocarpum<br />

geographicum, Ophiopharma ventosa, Cladonia pyxidata, Hypogymnia physodes<br />

Samarbeidspartnere <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong>:<br />

Knutepunktet <strong>Kongsberg</strong> AS, BEST WESTERN Gyldenløve Hotell AS,<br />

Industriell Dokumentasjon AS og <strong>Kongsberg</strong> kommune<br />

Takk til: Block Watne AS, A/S <strong>Kongsberg</strong> Tomteselskap, <strong>Kongsberg</strong> kommune, Kultur og velferd: Utvikling og anlegg,<br />

<strong>Kongsberg</strong> kommune, Tekniske tjenester: Vei og park, Norsk Bergverksmuseum, Arild Bøhmer, Frøy Walberg Sandness,<br />

Jorma Saarikko, Vegar Eggen, Klaus Arthur Breda-Gulbrandsen, OSLContemporary, 56 kvinner fra <strong>Kongsberg</strong><br />

FOTO: ANETTE BLOM / DESIGN: INGRID FORBORD GRAFISK DESIGN / TRYKK: ZOOM GRAFISK / JUNI 2012

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!