Kongsberg Voices, Brosjyre - Kongsberg Kommune
Kongsberg Voices, Brosjyre - Kongsberg Kommune
Kongsberg Voices, Brosjyre - Kongsberg Kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
A K DOLVEN<br />
<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong><br />
KNUTEPUNKTET KONGSBERG
<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong><br />
stein, lav, lyd<br />
Steinene i granitt er rundt 500 millioner år. Som de lokale kvinnene er de og<br />
en del av <strong>Kongsberg</strong>. På steinene vokser et rikt lag med lav av forskjellig art.<br />
Vekster, stein og stemmer er mitt bidrag til Knutepunktet sin betongverden.<br />
Betongen gir en stabil flate å bevege seg på. En menneskeskapt flate bygget på<br />
årtusener av kunnskap. Hellene har innlagt spor av forskjellig art, de viser de<br />
blinde vei mot tog og buss. Plassen er i sin helhet menneskeskapt, de forskjellige<br />
formede betongelementene er lagt ned for hånd. Granittsteinene jeg har hentet –<br />
lander nå i dette urbane landskapet. De ble hentet fra skogen. En ny vei skulle<br />
bygges. Vei til et nytt boligfelt.<br />
10. mars 2012 hadde vi en sammenkomst med 56 kvinner fra <strong>Kongsberg</strong>, fra<br />
5-85 år. De sa ordet ja samtidig. Det ble som én felles stemme, som en lyd fra en<br />
klokke støpt i bronse med den flotteste etterklang. Stemmene fra 10. mars 2012 er<br />
godt bevart i digitale lydfiler. De er nå lagt ut i granittsteinene på Knutepunktet.<br />
Steinene er mellom 1 og 18 tonn. To steder er det naturlige sitteplasser.<br />
Her innefra kommer hvert femte minutt et felles ja. Knutepunktet er et ventested<br />
for reisende, et møtested eller et sted å kun ta seg en “femminutt”.<br />
Klokker klinger i flere hundre år. Det kan og <strong>Kongsberg</strong> kvinnenes ja gjøre<br />
med dagens digitale teknologi. Våre forfedre har hørt samme klang fra klokker<br />
i flere generasjoner. Nå kan våre etterkommere høre den felles stemmen fra<br />
kvinnene. Der inne ligger en oldemors ja i en tenkt framtid.<br />
A K Dolven 2012
Gullbjørg Grosvold 1927<br />
Karen Sofie Christiansen 1931<br />
Elisabeth Hesselberg Løvestad 1937<br />
Jorunn Jervan 1938<br />
Kari Osnes 1938<br />
Tove Magnussen 1941<br />
Kristin Døvle 1942<br />
Alfhild Nonstad 1948<br />
Wenche Da Cruz 1948<br />
Kristin Skauby 1950<br />
Aud Sperle 1953<br />
Anne Bolstad Brattensborg 1954<br />
Liv Hukkelberg 1954<br />
Borgny Tonby 1955<br />
Kari Løken Thorsen 1956<br />
Rigmor Husøy 1959<br />
Heidi Hesselberg Løken 1960<br />
Bjørg Totland 1961<br />
Marit Gislesen 1961<br />
Ragnhild Aufles 1961<br />
Gro Sel Tveito 1962<br />
Ingegjerd Mandt 1962<br />
Lise Lund 1962<br />
Margrete Vaskinn 1962<br />
Anne Toril Kasin 1963<br />
Veronica Nuñez Tørseth 1963<br />
Tonje Bones 1964<br />
Ylva Sandness 1965<br />
Anette Blom 1965<br />
Eldrid Ninive Andersen 1966<br />
Irene Bjørnnes 1966<br />
Marte Bones 1966<br />
Margrethe Loe Elde 1968<br />
Brita Faanes 1970<br />
Kari-Anne Hille Valla 1970<br />
Anne Ribberud 1970<br />
Heidi Tovsrud Knutsen 1972<br />
Tale Selvaag 1972<br />
Frøy Walberg Sandness 1973<br />
Laila Gustavsen 1973<br />
Yvonne Nonstad Lintvedt 1973<br />
Ellen Katrine Funner 1974<br />
Marit Mork 1974<br />
Gry Aamodt 1975<br />
Wenche Aasmundsen Wagener 1975<br />
Eva Synnøve Dickson Lid 1977<br />
Khaliun Undrakh 1984<br />
Tonje-Therese Herstad 1991<br />
Stine Herstad 1994<br />
Elisabeth Lauareid Totland 1997<br />
Ina Jervan 1997<br />
Tale Tovsrud Hanssen 2003<br />
Stine Aasmundsen Wagener 2004<br />
Anna Mork Vrålstad 2005<br />
Jenny Lintvedt 2006<br />
Oda Tovsrud Hanssen 2006
Steinens ja<br />
<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> får meg til å tenke på John og Yoko. Historien om hvordan den<br />
japanske avantgardekunstneren Yoko Ono møtte verdens største popstjerne i 1966<br />
er trolig kjent for de fleste. John Lennon besøkte Onos utstilling på Indica Gallery<br />
i London, hvor et av arbeidene besto av en enkel gardintrapp, og et forstørrelsesglass<br />
montert oppunder taket. Lennon beskrev opplevelsen slik: –Jeg klatret opp<br />
stigen, tittet gjennom forstørrelsesglasset, og med bittesmå bokstaver sto skrevet<br />
YES. Så det var positivt. Jeg var lettet. Det er en stor lettelse når du ser gjennom<br />
forstørrelsesglasset og det ikke står NO eller FUCK YOU eller noe sånt.<br />
A K Dolvens permanente installasjon <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> på Knutepunktet i<br />
<strong>Kongsberg</strong> sentrum har egentlig ikke så mye med Yoko Ono eller John Lennon<br />
å gjøre. Men den er på samme måte som Onos lille skrift i taket, et verk som<br />
sier ja; som utstråler positivitet. Og den inviterer som Onos, og som all annen<br />
interessant kunst, til tankesprang som går utover formen og teknikken. <strong>Kongsberg</strong><br />
<strong>Voices</strong> handler om sted, tid og historie; om sosialt felleskap og tilhørighet,<br />
og kanskje til og med om politisk makt og demokratiutvikling. Det er store ord<br />
for en mosegrodd, liten steinrøys. Men Dolven er en kunstner som aldri har kviet<br />
seg for å ta i bruk enkle, men likevel storslåtte virkemidler. Allerede innskrevet<br />
i norsk kunsthistorie er for eksempel videoverket saturday night (1995). Det er<br />
Dolvens tolkning av et klassisk kulturelt ritual for nordmenn; en hjemmefest i den<br />
norske sommernatten, hvor vi aldri blir invitert inn, men beskuer det hele utenfra,<br />
gjennom et stillestående kamera som fanger både midnattssolens bløte lys og festmusikkens<br />
dumpe basslyder gjennom husveggene. saturday night er i sin poetiske
enkelhet et av de mest minneverdige videoverk fra norsk nittitallskunst – og et av<br />
få kunstneriske forsøk på å fange noe essensielt ved et storslått Lofoten-landskap<br />
(som vi bare ser refleksen av i husets vinduer) og en hverdagslig kultur, som ikke<br />
overmannes av omstendighetene de er ment å gripe.<br />
En kanskje mer relevant sammenligning mellom <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> og Dolvens<br />
tidligere produksjon, er Untuned Bell fra 2010 – i likhet med <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> en<br />
installasjon i det offentlige rommet, denne gangen på Tullinløkka i Oslo sentrum.<br />
Untuned Bell består, som tittelen antyder, av en klokke som i sin tid ble tatt ut<br />
av klokkespillet i Oslo Rådhus fordi den var ustemt. Dolven så det kunstneriske<br />
potensialet i den utstøtte klokken – den representerer en nærmest perfekt metafor<br />
i en ny fortelling – og hengte den 1.5 tonn tunge bronseformen opp etter en<br />
stålwire strukket mellom høye master, over den snødekte asfalten på en av hovedstadens<br />
mest omdiskuterte tomter. Her kunne så den forbipasserende selv gi klang<br />
til klokken gjennom en enkel mekanisme ved bakken, og i samme slengen gjøre<br />
seg noen refleksjoner om hvorvidt en klokke i seg selv kan være ustemt, eller om<br />
det er omgivelsene som definerer en eventuell annerledeshet.<br />
Untuned Bell bærer følgelig et åpenbart budskap om fellesskap og ekskludering,<br />
tilhørighet og identitet – mellommenneskelige temaer som bringes til torgs<br />
gjennom gråstein og kvinnestemmer også på Knutepunktet i <strong>Kongsberg</strong>.<br />
Til <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> har Dolven satt sammen et kor av menneskelig røst; et halvt<br />
hundre jenter i alle aldre som hver sier ordet “JA”. Disse ulike stemmene bærer<br />
hver især en skjebne og et liv, noen kraftfulle og myndige, andre spinkle og<br />
prøvende, eller barnlige og frydefulle. Resultater er sammensatt, variert<br />
og som bronseklokken ustemt, men ikke uklart – stemmene enes i dette enkle,<br />
livsbejaende utsagnet et sted i steinrøysas indre. Steinene er hentet fra lokale<br />
steingjerder og fegater, og stablet opp på den åpne plassen som en varde.<br />
I sin nedgrodde gammelhet vitner de både om en århundrelang kultivering av<br />
landskapet, og om alder og historie i et geologisk perspektiv, som overskrider<br />
den menneskelige erfaringen i både fortid og fremtid.<br />
<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> knytter slik sammen det uoverskuelige og altomgripende med<br />
det nære, i et inkluderende kunstverk som i bokstavelig forstand gir stemme til de<br />
anonyme. Kanskje ligger det et godlynt, men ironisk hint til patriarkatets urgamle<br />
forbud mot kvinners røst i offentlige forsamlinger i <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong>. Kanskje<br />
kan verket også minne oss om det umistelige i vårt demokratiske prinsipp om<br />
hver kvinne og mann som like verdige. Passende nok i den forstand står<br />
<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong> ferdig installert på Knutepunktet ett år før 100-årsmarkeringen<br />
av innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i Norge. Men først og fremst<br />
oppleves steinens ja som en påminnelse og oppfordring til alle som tar seg en<br />
“femminutt” på de mosekledte naturformene, om å sende en tanke eller to til det<br />
umistelige i det aller nærmeste: i familien, vennekretsen eller landskapet, eller<br />
kanskje gi et vennlig ord til den ukjente som sitter ved siden av deg. Hvem vet<br />
om det ikke også kan føre til noe større i ditt eget liv.<br />
Arve Rød, kunstskribent<br />
Oslo, mai 2012
Skulpturby <strong>Kongsberg</strong><br />
“Skulpturby <strong>Kongsberg</strong>” - er et tilbud til næringsliv som ønsker å samarbeide<br />
med internasjonalt anerkjente samtidskunstnere. <strong>Kongsberg</strong> kommune har tatt<br />
initiativ til prosjektet “Skulturby <strong>Kongsberg</strong>” som et av flere tiltak i kommunens<br />
kultur- og næringsstrategi. <strong>Kongsberg</strong> kommune, Kultur og velferd benytter den<br />
internasjonalt anerkjente kurator Maaretta Jaukkuri i arbeidet med å finne en<br />
kunstner som passer til næringslivets initiativ og ønsker.<br />
Verk hittil :<br />
“Helga” av Aamu Song (Sør Korea) og Johan Olin (Finland)<br />
“<strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong>” av A K Dolven (Norge)<br />
Kurator for begge verk: Maaretta Jaukkuri (Finland)<br />
SpareBank1 <strong>Kongsberg</strong> viste tidlig interesse for Skulpturby <strong>Kongsberg</strong>. Gjennom<br />
Galleri Vike og Bernhard Øygarden kom banken i kontakt med Nico Widerberg.<br />
Widerberg har i samarbeid med Sparebank1 <strong>Kongsberg</strong> formet en skulpturgruppe<br />
i granitt spesielt for <strong>Kongsberg</strong> og Magasinparken. Skulpturen er en gave til<br />
byens befolkning og avduking skjer lørdag 30. juni.<br />
Heidi Hesselberg Løken<br />
Kommunalsjef Kultur og velferd
Berg- og lavarter<br />
Steinblokkene i skulpturen består blant annet av: metagabbro, gneiser og granitt<br />
med innslag av kvarts. Disse lavartene er til stede på skulpturen: Rhizocarpum<br />
geographicum, Ophiopharma ventosa, Cladonia pyxidata, Hypogymnia physodes<br />
Samarbeidspartnere <strong>Kongsberg</strong> <strong>Voices</strong>:<br />
Knutepunktet <strong>Kongsberg</strong> AS, BEST WESTERN Gyldenløve Hotell AS,<br />
Industriell Dokumentasjon AS og <strong>Kongsberg</strong> kommune<br />
Takk til: Block Watne AS, A/S <strong>Kongsberg</strong> Tomteselskap, <strong>Kongsberg</strong> kommune, Kultur og velferd: Utvikling og anlegg,<br />
<strong>Kongsberg</strong> kommune, Tekniske tjenester: Vei og park, Norsk Bergverksmuseum, Arild Bøhmer, Frøy Walberg Sandness,<br />
Jorma Saarikko, Vegar Eggen, Klaus Arthur Breda-Gulbrandsen, OSLContemporary, 56 kvinner fra <strong>Kongsberg</strong><br />
FOTO: ANETTE BLOM / DESIGN: INGRID FORBORD GRAFISK DESIGN / TRYKK: ZOOM GRAFISK / JUNI 2012