Kongsberg Voices, Brosjyre - Kongsberg Kommune

enkelhet et av de mest minneverdige videoverk fra norsk nittitallskunst – og et av
få kunstneriske forsøk på å fange noe essensielt ved et storslått Lofoten-landskap
(som vi bare ser refleksen av i husets vinduer) og en hverdagslig kultur, som ikke
overmannes av omstendighetene de er ment å gripe.
En kanskje mer relevant sammenligning mellom Kongsberg Voices og Dolvens
tidligere produksjon, er Untuned Bell fra 2010 – i likhet med Kongsberg Voices en
installasjon i det offentlige rommet, denne gangen på Tullinløkka i Oslo sentrum.
Untuned Bell består, som tittelen antyder, av en klokke som i sin tid ble tatt ut
av klokkespillet i Oslo Rådhus fordi den var ustemt. Dolven så det kunstneriske
potensialet i den utstøtte klokken – den representerer en nærmest perfekt metafor
i en ny fortelling – og hengte den 1.5 tonn tunge bronseformen opp etter en
stålwire strukket mellom høye master, over den snødekte asfalten på en av hovedstadens
mest omdiskuterte tomter. Her kunne så den forbipasserende selv gi klang
til klokken gjennom en enkel mekanisme ved bakken, og i samme slengen gjøre
seg noen refleksjoner om hvorvidt en klokke i seg selv kan være ustemt, eller om
det er omgivelsene som definerer en eventuell annerledeshet.
Untuned Bell bærer følgelig et åpenbart budskap om fellesskap og ekskludering,
tilhørighet og identitet – mellommenneskelige temaer som bringes til torgs
gjennom gråstein og kvinnestemmer også på Knutepunktet i Kongsberg.
Til Kongsberg Voices har Dolven satt sammen et kor av menneskelig røst; et halvt
hundre jenter i alle aldre som hver sier ordet “JA”. Disse ulike stemmene bærer
hver især en skjebne og et liv, noen kraftfulle og myndige, andre spinkle og
prøvende, eller barnlige og frydefulle. Resultater er sammensatt, variert
og som bronseklokken ustemt, men ikke uklart – stemmene enes i dette enkle,
livsbejaende utsagnet et sted i steinrøysas indre. Steinene er hentet fra lokale
steingjerder og fegater, og stablet opp på den åpne plassen som en varde.
I sin nedgrodde gammelhet vitner de både om en århundrelang kultivering av
landskapet, og om alder og historie i et geologisk perspektiv, som overskrider
den menneskelige erfaringen i både fortid og fremtid.
Kongsberg Voices knytter slik sammen det uoverskuelige og altomgripende med
det nære, i et inkluderende kunstverk som i bokstavelig forstand gir stemme til de
anonyme. Kanskje ligger det et godlynt, men ironisk hint til patriarkatets urgamle
forbud mot kvinners røst i offentlige forsamlinger i Kongsberg Voices. Kanskje
kan verket også minne oss om det umistelige i vårt demokratiske prinsipp om
hver kvinne og mann som like verdige. Passende nok i den forstand står
Kongsberg Voices ferdig installert på Knutepunktet ett år før 100-årsmarkeringen
av innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i Norge. Men først og fremst
oppleves steinens ja som en påminnelse og oppfordring til alle som tar seg en
“femminutt” på de mosekledte naturformene, om å sende en tanke eller to til det
umistelige i det aller nærmeste: i familien, vennekretsen eller landskapet, eller
kanskje gi et vennlig ord til den ukjente som sitter ved siden av deg. Hvem vet
om det ikke også kan føre til noe større i ditt eget liv.
Arve Rød, kunstskribent
Oslo, mai 2012