LØSNINGSFORSLAG TIL - NTNU

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE I
SIF8001 Informasjonsteknologi, grunnkurs
SIF8007 Informasjonsteknologi, grunnkurs
09.12.2002
Oppgave 1 og oppgave 2
Oppgave 1 Oppgave 2
a b c d a b c d
1 X 1 X
2 X 2 X
3 X 3 X
4 X 4 X
5 X 5 X
6 X 6 X
7 X 7 X
8 X X X X 8 X
9 X 9 X
10 X 10 X
11 X X X X
12 X
13 X
14 X
15 X
16 X
17 X
18 X
19 X
20 X
21 X
22 X
23 X
24 X
25 X
Side 1 av 4
Forklaringer: 1c) legg merke til at internlink-klassen benyttes på to -merkelapper nede i koden som er
uthevet og uten strek under, 2b) tilbakemeld-iden benyttes på tilbakemeldingstabellen i koden. En id skrives med
#-tegn, 3d) her må man vite at 18pt er en stor skrift og 100pt er enormt stort, 4a) det er merknad-klassen som har
passende utseende (kursiv), 5c) For å få til et Textarea med 4 rader og 30 kolonner slik bildet viser benyttes
-merkelappen, 6d) 8 bit gir mulighet for verdier fra binære 00000000 (titallet 0) til 11111111 (titallet
255 – dette regnes ut med å ta 2^7+2^6+…+2^1+2^0), dermed 256 forskjellige verdier, 7a) denne deler hele
tiden dataene det søkes i på to og går i ”riktig” retning (krever en sortert tabell). Avsluttes dermed et søk i f.eks.
128 verdier etter å ha sjekket maksimalt 7 tall i datamengden - log(128) = 7), 8c) en funksjon gjør at
programmet må ”hoppe” mer rundt i minnet for å utføres, dette medfører en del ”hoppkall” som tar litt tid, i
tillegg må programmets variabler tas vare på mens funksjonen utføres, men da det i Matlabheftet står nettopp
det motsatte (funksjoner går raskere) går denne oppgaven ut. Hvorfor og akkurat hva som stemmer for
Matlab forsøker vi å finne ut, men for programmer generelt vil dette gjelde slik som beskrevet i c), 9b), 10d), IPregisteret
(lite minneområde i prosessoren hvor det ligger en tallverdi) holder hele tiden orden på hvor neste
instruksjon ligger for programmet vårt. 11c) . a og b er riktig for primærminne, men ikke for RAM generelt, og
RAM og primærminne er ikke det samme, selv om det er synonymt i dagligtalen. Alt primærminne er RAM,
men ikke omvendt, men oppgaven var for uklart formulert og derfor får alle riktig på oppgaven, 12c)
Svitsjen har mange porter, men filtrerer data som sendes igjennom slik at bare ”riktige” data sendes til riktig
utgang (der mottakeren befinner seg), 13b) TCP-protokollen sørger for å holde ”forbindelsen” mellom de to
endene som kommuniserer (Transmission Control Protocol) og ligger dermed på ende-til-ende-laget, 14b) for å
Side 2 av 4
oppnå en en-til-mange-relasjon må flere rader fra mange-tabellen kunne knyttes mot en rad i en-tabellen. Dette
gjøres ved å referere til denne ene radens primærnøkkelverdi i en-tabellen fra et fremmednøkkelfelt i hver av
radene i mange-tabellen. 15c) En svak entitet må nødvendigvis ha en identifiserende eier som den kan ”dele”
primærnøkkelfeltet med slik at denne er, sammen med entitetens egen primærnøkkel, med på å identifisere
entiteten unikt. Den kan også bare ha en eier. 16d) Redundans (dobbeltlagring av data) gjør at databasen blir
vanskeligere å vedlikeholde, men ofte lettere å hente data ut av (fordi man kan forenkle spørringer slik at de ikke
inkluderer så mange tabeller), 17b) stormaskiner er kraftige maskiner som kan behandle store datamengder og
håndtere mange brukere og benyttes gjerne i serversammenhenger også på NTNU, 18a), 11101 = 2^4 + 2^3 +
2^2 + 2^0 = 16+8+4+1=29, greieste for små tall her er å dele opp tallet og innse at 13 = 8 + 4 + 1 = 2^3 + 2^2 +
2^0 = 1101, 20b) sekundærminne karakteriseres ved at det er mye tregere og har mye større kapasitet enn
primærminne 21b) Windows var ikke først, op.sys. kan ha flere grensesnitt samtidig og tekstlige kom først,
op.sys. skal gjøre det nettopp lettere å benytte datamaskinen for brukerne og programer, 22c) RAM er
primærminne og ikke sekundær, 23a) ADSL er nyere teknologi enn ISDN og for å få opp ytelsen der den
behøves har man laget en asymmetrisk forbindelse der ytelsen er raskest til brukeren (man laster typisk mer ned
enn opp ved hjemmebruk), 24d) slik er det bare, 25a) klienten er oss som bruker nettet og våre datamaskiner, vi
spør tjenere i nettverket om ”tjenester” ved å sende ut forespørsler.
Oppg2 1-5: Denne funksjonen går igjennom tabellen baklengs fra nest siste celle fram til første celle. Hver
celleverdi settes lik tidligere celleverdi + cellen til høyre, dermed hvis [3, 6, 3, 9] gis inn returneres
[21, 18, 12, 9], der 12 er summen av 3+9, 18 summen av 6+12 og 21 summen av 3+18.
Oppg2 6-9: Hele tabellen gås igjennom og variabelen tall økes hvis tallet på tabellplass i er delelig med tallet i,
dvs. for tabellen [3, 6, 3, 9] blir
- 3 på tabellplass 1 er delelig med 1 tall økes
- 6 på tabellplass 2 er delelig med 2 tall økes
- 3 på tabellplass 3 er delelig med 3 tall økes
- mens 9 på tabellplass 4 er ikke delelig med 4
Oppg2 10: Dette er en såkalt rekursiv funksjon (som kaller seg selv), men dette var ikke nødvendig å vite for å
løse oppgaven. Her kalles beregning med tallet 4. Dette funksjonskallet vil returnere følgende:
beregning(4) = 4*beregning(3) = 4*3*beregning(2) = 4*3*2*beregning(1) = 4*3*2*1*beregning(0) = 24
(tilfeldigvis også fakultetet til 4:) fordi funksjonskallet beregning(0) returnerer uansett verdien 1.
Oppgave 3 - ER-modellering (20 %)
BLAD
nr i året
årgang
utgivelsesdato
antall sider
forekommer i
sideNr start
sideNr slutt
Hver episode
hører bare
hjemme i en
historie
En episode kan
forekomme i
mange blader og
må være utgitt
(for at samleren
skal vite om
Evt. tittel som primærnøkkel da
denne typisk er unikt
HISTORIE
historieNr
tittel
sammendrag
består av
EPISODE
episodeNr.
Hvert blad må minst ha en
episode, men kan ha flere
Figurer kan opptre i
en til mange historier
(for at samleren skal
vite om dem)
opptrer i
FIGUR
figurNr
navn
art
Hver historie må
minst bestå av en
episode, men kan
ha mange
Hver historie må minst
ha en figur, men kan
ha mange
dem) Evt. navn som
primærnøkkel
da denne typisk
er unikt
Som alltid vil
det kunne
forekomme flere
alternative
løsninger på
denne typen
oppgave. De
forklarende
pilene/tekstene
er ikke
nødvendig for å
få oppgaven
godkjent

Oppgave 4 – Matlab (35 %)
a) Forslag til løsning. Her er ikke kommentarene og testprogrammet nederst nødvendige; bare metoden.
function svar = godkjent(tabell)
%sum6forste skal inneholde hvor mange av de 6 første som er godkjent
sum6forste = 0;
for i= 1:6
%legger til celleverdien til hver av de 6 første cellene
%i tabellen (da disse er 1 eller 0 - og 1 hvis godkjent)
sum6forste = sum6forste + tabell(i);
end
%sum6forste skal inneholde hvor mange av de 6 siste som er godkjent
sum6siste = 0;
for i= 7:12
sum6siste = sum6siste + tabell(i);
end
//svaret 1 (sann) skal returneres hvis:
// 5 godkjent blant de 6 første øvingene &&
// 4 godkjent blant de 6 siste &&
// enten øving 11 || øving 12 er godkjent
svar = sum6forste>=5 & sum6siste>=4 & (tabell(11) | tabell(12));
return
Side 3 av 4
b) Tilsvarende her. Bare koden er nødvendig for godkjent, ikke kommentarer. Her var ikke tanken å gjøre det så
veldig komplisert, men rundturen på eksamen viste at mange forskjellige brukbare løsninger kan vurderes som
godkjent. Noe som bør vurderes er om det som presenteres er et rimelig ”kjørbart” matlab-program. Tre forslag
til godkjent løsning er gitt under:
Enkleste løsning:
% Oppgaven sa:
% - tre tabeller skulle finnes på
% - tabellene skulle skrives ut
% - funksjonen godkjent skulle kalles
% - resultatet av funksjonskalles skulle presenteres
tab1 = [1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 0 1]
godkjent(tab1)
tab2 = [1 1 0 0 1 1 1 1 1 0 0 1]
godkjent(tab2)
tab3 = [1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 1 1]
godkjent(tab3)
Ved å ta inn tabellene fra brukeren vha. input():
tab1 = input('Skriv inn tabell 1: ');
godkjent(tab1)
tab2 = input('Skriv inn tabell 2: ');
godkjent(tab2)
tab2 = input('Skriv inn tabell 3: ');
godkjent(tab2)
Litt mer omstendelig:
tab1 = [1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 0 1]
if(godkjent(tab1))
disp('tab1 var godkjent')
else
disp('tab1 var ikke godkjent')
end
tab2 = [1 1 0 0 1 1 1 1 1 0 0 1]
if(godkjent(tab2))
disp('tab2 var godkjent')
else
disp('tab2 var ikke godkjent')
end
tab3 = [1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 1 1]
if(godkjent(tab3))
disp('tab3 var godkjent')
else
disp('tab3 var ikke godkjent')
end
Side 4 av 4
c) Utfordringen her var vel å beherske programmering nok til å kunne benytte den på en litt vanskelig (?)
matematisk beregning. Her bør en løkkestruktur benyttes for å beregne de enkelte y-verdier da de er såpass
mange. Det var ingen krav om å enkelt kunne endre hvilken funksjon integralet beregner; heller ikke å enkelt
kunne endre x-intervallet eller n-verdien, men man blir selvsagt ikke trukket hvis noe slikt er tatt hensyn til i
programmet.
Det vi ønsker å skrive program for å beregne her er følgende:
2
0,
1
∫ sin( x ) ≈T10
= sin( 1)
+ 2 ⋅ sin( 1.
1)
+ 2 ⋅ sin( 1.
2)
+ ... + 2 ⋅ sin( 1.
8)
+ 2 ⋅ sin( 1.
9)
+ sin( 2)
1
2
hvilket i programmet mer beregnes i følgende rekkefølge (som jo gir samme svar):
⎛ sin( 1)
sin( 2)
⎞
T 10 = ⎜ + sin( 1.
1)
+ sin( 1.
2)
+ ... + sin( 1.
8)
+ sin( 1.
9)
+ ⎟ ⋅ 0,
1
⎝ 2
2 ⎠
( )
Forslag til program:
n = 10;
xstart = 1;
xslutt = 2;
deltaX = (xslutt-xstart)/n; %kan settes til 0.1 direkte
%først legges y0-verdien (i startpunktet xstart) til integralet
integral = sin(xstart)/2;
%for alle y-verdier fra y1 til yn-1 gjør følgende
for i = xstart+deltaX : deltaX : xslutt-deltaX
%legg til sinus til i-verdien
integral = integral + sin(i);
end
%til slutt legges yn-verdien (i sluttpunktet xslutt) til
integral = integral + sin(xslutt)/2;
%ganger med deltaX fordi formelen sier så:)
integral = integral*deltaX;
disp(['Numerisk beregnet integral for sinus(x) mellom 1 og 2 med n=10 er '
num2str(integral)])