Aldri for sent å bli et lykkelig barn - Lunde Forlag

Aldri for sent
å bli et lykkelig barn
Terje Forsberg
Lunde Forlag

De som sår med gråt,
skal høste med fryderop
Fra Salmenes bok

Innledning
I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen
eide. Jeg vokste opp i et hjem med en far som var alkoholiker og
voldelig. Jeg ble mobba på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta
mye og ingen av de stedene vi kom til, var det noen voksne som
tok ansvar. I en periode bodde vi i et fjøs og holdt å på å fryse i hjel.
Både foreldrene og samfunnet ellers svikta meg totalt.
Da jeg gikk på barneskolen, ble jeg erklært evneveik av en lærer.
Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. Jeg hadde ikke trua på
at jeg kunne greie noe. Da jeg var 20 år gammel, kunne jeg verken
lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren hadde tatt feil.
I 2001 gikk jeg til sak mot skoleverket. Jeg vant rettsaken og fikk
billighetserstatning av staten. Jeg var ikke evneveik. Det at jeg fikk
oppreisning, har gjort det lettere for meg å stå fram med historien
min.
Påsken 2005 laget NRK-journalisten Miriam Wiklund et radiopro-
gram om meg på P1. Der fortalte jeg om oppveksten min. Radio-
programmet ble sendt i reprise fem ganger – og NRK har vel sjelden
opplevd lignende respons på et radioprogram. Den påsken ble jeg
nedringt av mennesker fra hele landet, og tekstmeldingene begynte
å tikke inn før programmet var ferdig.
Nå har jeg altså skrevet historien min i ei bok. Denne historien har

jeg skrevet uten hjelp av noen. Det er min historie slik jeg husker
den, fortalt med ord som er mine. Håpet er at jeg, ved å stå fram
med historien min, kan hjelpe andre som har opplevd noe lignende
eller som blir mobbet og plaget i dag. Budskapet mitt er at det nytter
å kjempe. Det er nemlig aldri for sent å bli et lykkelig barn.
Terje Forsberg
Juli 2007, Sarpsborg

Jeg kunne føle den grufulle atmosfæren
som var der, da far var hjemme
Far min ble født i Kiberg i Finnmark. Fjorten år gammel reiste han
til sjøs og gikk i fart mellom Norge og Tyskland. Men båten han var
i, sank utenfor Stadtlandet i 1 42, og han havna i tysk fangenskap i
Bergen en liten stund. Siden begynte han å jobbe som murerhånd-
langer i Bergen.
Den 20. april 1 44 eksploderte Voorbode, en hollandsk båt som
var lastet med miner. Forloveden til far omkom. Da rømte far til
Sverige. Der ble han forlovet med ei dansk jente som han kalte
for Lillemor. Men Lillemor døde under mystiske omstendigheter
og far ble arrestert, mistenkt for drap. Politiet kunne ikke bevise
at far drepte henne, så far slapp fri og reiste til Tromsø i 1 46. På
lærfabrikken i Tromsø traff han mor.
Mor er født i Kvænangen i Nord-Troms. Høsten 1 44 ble mor
tvangsevakuert med fiskebåt til Tromsø og videre med hurtigruta
til Trondheim. I Trondheim ble hun avluset og sendt med toget til
Oslo og senere til Torsnes, hvor hun ble plassert hos en familie. Etter
krigen reiste mor nordover og havna etter hvert på lærfabrikken i
Tromsø, der hun traff far.
Mor og far giftet seg . november 1 46 i Vardø. De flytta mye
11

Dette er dåpsattesten min, skrevet av presten i Rygge kirke. Presten har
gitt meg to fødselsdatoer: den 27. og 22. desember 1950.
I leiligheten til høyre på
bildet bodde vi. Far var
sveiser og jobba i fjøset.
Men far kom på kant
med bonden, og det
endte med at vi måtte
flytte.
12

undt og fikk to barn, en gutt og ei jente, før de fikk meg. Jeg er
nummer tre i søskenflokken, og ble født i Rakkestad 2 . desember
1 50 klokka 0 .30, med jordmor til stede.
14. april 1 51, faredag (flyttedag for forpaktere), flytta vi til Rygge.
For tjenestefolk på landet var det faredag 14. april og 14. oktober.
I Rygge jobba far som sveiser på gården til Gamelsrud. Men far ble
fort lei av å jobbe for bønder, så vi flytta til Øyaflaten i Møre og
Romsdal. Der fikk han jobb i Rødsand Gruve.
Mor og meg i
huset vi leide på
Øyaflaten i Møre
og Romsdal.
Min yngste søster ble født på Øyaflaten i 1 52. Fjorten dager etter
fødselen voldtok far min mor. Han dytta et lommetørkle inn i
munnen hennes, så vi unger ikke skulle høre at hun skrek.
Far var ofte borte på fest om nettene, var visst sammen med noen
kvinnfolk der i bygda.
13

14
Fjorten dager etter
fødselen voldtok far min mor.
Han dytta et lommetørkle
inn i munnen hennes,
så vi unger ikke skulle
høre at ho skrek.

En morgen han kom hjem, skamslo han mor og tok kvelertak
på henne så hun ikke kunne snakke på to uker. Da naboene spurte
hvorfor hun var forslått, sa far at hun hadde falt over sagekrak-
ken.
En gang han overfalt mor, greide hun å få tak i slipset hans og
stramma til han mista pusten. På den måten kom mor seg unna.
Jeg kan ikke huske dette, men jeg er sikker på at jeg kunne føle
den grufulle atmosfæren som var der når far var hjemme. Jeg be-
gynte å lide og sakte brytes ned. Noe inni meg begynte å gå i stykker.
Gleden av å ha lært å gå forsvant da bena mine måtte brukes til å
springe bort fra slaga til far og gjemme meg.
Ved Rødsand Gruver hadde de en spesiell ordning: Hvis du bandt
deg for fem år, fikk du en bil (Volkswagen). Bandt du deg for to år,
fikk du en motorsykkel (Tempo Swing 150 cc). Far tok to år og endte
opp med en motorsykkel. Den motorsykkelen forbandt jeg med at
nå ble det bråk. Hvis jeg hører en sånn motorsykkel i dag, er det
noe inni meg som blir ustemt.
Motorsykkelen far fikk,
var av denne typen.
15