Andre Verdenskrig - Home

Verdenshistorie.COM 

Årsakene til andre verdenskrig 

Veien til andre verdenskrig 

Mange datoer er nevnt som den da den andre verdenskrig virkelig brøt ut. 

Historikere mener det var den 11.november 1918, da våpenstillstanden for den 

første verdenskrig trådte i kraft. Nederlaget ble bekreftet både ved fredstraktaten 

i Versailles den 28. juni 1919 og ved Trianonfreden den 10. august 1920. 

Men det er det tyske angrepet på Polen som blir regnet som den dagen andre 

verdenskrig brøt ut. Det var fordi både Storbritannia og Frankrike hadde 

garantert Polens sikkerhet. Da Tyskland angrep Polen 1. september 1939, hadde 

ikke Storbritannia og Frankrike noe annet valg enn å erklære Tyskland krig. 

Det er mye man kan regne som de dyp liggende årsakene til krigen. Men det 

mest konkrete var at Tyskland, Italia og Japan var alle sterkt misfornøyde med 

fredsordningen etter den første verdenskrigen, og alle landene hadde autoritære 

regimer som drev en aggressiv utenrikspolitikk 

Versailles-freden 

De fire store 

Fredskonferansen åpnet i Paris 18.januar 1919. Den ble holdt mellom 

representanter for seierherrene under forsete av regjeringssjefene for de fire 

største maktene, den britiske statsministeren David Lloyd George, den franske 

statsministeren Georges Clemenceau, den amerikanske presidenten Woodrow 

Wilson og den italienske statsministeren Vittorio Orlando. Vittorio ble egentlig 

regnet bare som ”junior-medlem” av den eksklusive klubben. Til sammen 

representerte seierherrene en ubestridt overmakt. Betingelsene for 

våpenstillstanden viste at Tyskland ikke hadde noen mulighet til å gjenoppta 

krigen. Så vanskelighetene på Paris-konferansen, hvor fredens arkitekter møttes, 

sprang derfor alene ut av deres innbyrdes uenighet. 

Wilson hadde som utgangspunkt lagt fram 14 punkter som forhandlingsgrunnlag 

for våpenhvile med Tyskland i januar 1918. Etter hans mening måtte landene i 

ytre og indre forhold innrette seg etter demokratiske prinsipper. Dette ville være 

med på å skape fred og hindre at det samme som skjedde før 1.verdenskrig 

1


skulle gjenta seg. Det betydde også mer selvstyre for befolkningen i koloniene 

og blant ulike nasjonaliteter innenfor flernasjonale stater for eksempel Østerrike- 

Ungarn. USA hadde økonomiske interesser av en friere verdenshandel og ville 

derfor unngå å straffe Tyskland for hardt. USA ville at de tapene partene 

(sentralmaktene) skulle få en sjanse til å forsone seg med nederlaget. Det var 

dette tyskerne trodde skulle være grunnlaget for fredsforhandlingene da de 

undertegnet våpenhvilen 11. november 1918. Men britene og franskmennenes 

ønske om hevn var mye større en de hadde trodd. Den franske satsministeren 

mente Wilsons 14 punkter ikke ville straffe den tyske staten i den grad den 

fortjente det. Riktignok hadde Frankrikes krav om å få igjen Alsace og Lorraine 

allerede blitt godtjent i våpenhvilen som var undertegnet i 1918, og dermed 

hadde de fått tilbake de områdene som tyskerne erobret i den tysk-franske krigen 

i 1870. Men Nord Frankrike hadde blitt svært rammet i krigen, og Frankrike 

fryktet at Tyskland igjen skulle utgjøre en trussel. Frankrike forlangte derfor at 

blant annet Tyskland skulle pålegges store krav om erstatning og 

demilitarisering. Det ble tatt opp at Rhinland skulle bli uavhengig slik at det ble 

liggende som en buffer mellom Frankrike og Preussen. 

Den britiske statsministeren David George var i utgangspunktet innstilt på å 

stille moderate krav til Tyskland, men hadde forpliktet seg i forhold til 

Versailles-forhandlingene gjennom sitt valgløfte ”heng keiseren, la Tyskland 

betale”. Han delte ikke Wilsons tro på folkets fredsvilje, men trodde det at å 

straffe Tyskland for hardt kunne føre til revolusjonære krefter som allerede 

hadde fått markere seg. Han var redd for at Tyskland skulle følge etter Russland 

og bli en kommunistisk stat. Han fryktet også at Frankrike skulle bli for mektige 

på kontinentet, og ville derfor opprettholde maktbalansen mellom Tyskland og 

Frankrike. 

2


Tyskland blir den skyldige 

Tyskland ble beskyldt for å være den nasjonen som hadde ansvaret for 

krigsutbruddet. Den avtalen som ble lagt fram for tyskerne ga derfor Tyskland 

skylden for første verdenskrig og pålegg om å betale store krigskadeerstatninger. 

De tyske koloniene ble fordelt på seierherrene som mandatområde 

under FF, og Tyskland måtte avstå mange områder som var befolket med 

tyskere. Dessuten ble østerrikerne nektet å bli en del av Tyskland for å hindre at 

riket ekspanderte. Det samme gjaldt for sudettyskerne som bodde i den vestlige 

delen av Tsjekkia. Samlet betydde dette en voldsom reduksjon i folketall, areal 

og ressurser for tyskerne. For de allierte var det viktig å hindre at Tyskland igjen 

skulle bli en militær stormakt. Den tyske hæren ble redusert til 100.000 mann, 

de ble nektet å ha fly og stridsvogner og fikk kun tillatelse til å bygge et svært få 

antall krigsskip. Det ble også bestemt at Rhinland skulle være en demilitarisert 

sone, og at vestmaktene skulle ha rett til å okkupere områder langs Rhinen i 15 

år framover for å garantere at skadeerstatningene ble betalt. 

Fredsslutningen med Tyskland 

Under protest underskrev den tyske regjeringen freden i Versailles 28.juni 1919. 

På slutten av krigen stod Tyskland foran en effektiv Britisk plokade. Store 

framstøt av den Franske og Britiske hæren. USA gikk med på de alliertes side. 

Med hungersnød, økonomiske problemer og enorme mennesketap ved fronten 

kunne ikke de tyske generalene gjøre noe annet enn å forhandle fram en løsning. 

Den amerikanske generalen George Pershing krevde at de tyske generalene 

3


skulle innrømme tapet. Feilen ved å gjøre dette førte til stor nasjonalisme etter 

krigen. De tyske generalene spilte da på at de ikke hadde blitt slått i første 

verdenskrig men kunne ha snudd krigen og fått seier hvis det ikke hadde vært 

for at Weimarrepublikken hadde stukket dem i ryggen ved å skrive under 

Versailles-traktaten. ”Dolkestøt teorien” ble utrolig populær blant de som ikke 

klarte å svelge det at de hadde tapt krigen. Adolf Hitler brukte denne ideen ved å 

legge skylden på jødene og marxistene som han mente stod bak 

Weimarrepublikken. For Hitler og mange andre ble de tyske politikerne som 

underskrev traktaten kjent som ”November Criminals” 

Fredslutningene med de andre taperne 

Fredsavtalene med de andre landene som hadde stått på Tyskland sin side i løpet 

av krigen; Østerrike, Bulgaria, Ungarn og Tyrkia, ble alle signert i Frankrike i 

løpet av perioden 1919 – 1920. Østerrike ble som Tyskland pålagt å betale 

krigserstatning og demilitarisere. Et hovedproblem under disse forhandlingene 

var å innfri de løftene Italia hadde fått da de sluttet seg til ententelandene i 1915. 

Disse løftene var blitt gjort i hemmelighet før USA sluttet seg til krigen 1917 og 

brøt med Wilson sitt prinsipp om å dele statene opp etter nasjonale grenser. De 

tidligere østerrikske områdene Trentio og Bolzano ble gitt til Italia, til tross for 

at en stor del av befolkningen var tysk talende. Men Italia nøyde seg ikke med 

dette, de gjorde krav på byen Fiume som egentlig lå i det nyopprettede 

Jugoslavia som måtte betraktes som seierherre. Det ble et dilemma for 

vestmaktene. Byen var befolket av både italienere og kroater, med et lite flertall 

italienere. Den italienske statsministeren Oralndo forlot Versailles i protest da 

han ikke fikk godkjent at dette området skulle bli Italiensk. Riktignok ble 

området en del av Italia etter forhandlinger med Jugoslavia, men italienerne følte 

seg snytt og dette skapte grobunn for de fasictiske bevegelsene i Italia. 

Gamle nasjoner blir borte nye kommer til 

Den første verdenskrig resulterte i store endringer på Europakartet. Østerrike- 

Ungarn ble oppløst som stat, og de nye statene Østerrike, Ungarn, 

Tsjekkoslovakia og Jugoslavia ble opprettet. Østerrike-Ungarn hadde hatt en 

sammensetning av svært mange folkegrupper, og med opprettelsen av de nye 

statene prøvde man å danne stater på grunnlag av hvilke nasjonaliteter som 

bodde i området. Men de nye statsdannelsene ikke bare løste problemer, men 

dannet også nye. Øst-Europa var og er befolket av mange folkeslag og det er 

umulig å trekke rettferdige grenser. 

4


Den nye Jugoslaviske staten var sammensatt av folk med forskjellige etniske 

bakgrunner, religioner og skriftspråk. Den serbiske delen ønsket mest mulig 

selvstyre. I Tsjekkoslovakia fantes det tilsvarende etniske konflikter mellom 

tsjekkere og slovaker. Polen ble opprettet etter at landet hadde vært delt og 

kontrollert av Tyskland, Russland og Østerrike i århundrer. Finland, Estland og 

Litauen ble alle selvstendige land etter den russiske revolusjonen i 1917. 

For Tyrkia var storhetstiden definitivt over, og landet ble kraftig redusert og 

mistet blant annet store områder i Midtøsten hvor Frankrike og Storbritannia 

fikk kontrollen. Generelt sett ble de mange kolonilandene som hadde deltatt på 

alliert side skuffet over at de ikke fikk den friheten de var blitt lovet etter å ha 

deltatt i krigen. Dette gjaldt blant annet Kina, Vietnam, de arabiske og kurdiske 

områdene. Dette skulle bli begynnelsen på de mange kolonienes frigjøringskamp 

mot det europeiske herredømmet. 

Versailles-avtalens konsekvenser 

Hendelsene i forbindelse med første verdenskrig skulle få mange konsekvenser 

for forholdene i verden. Maktbalansen var endret, nye stater opprettet og 

Versailles-freden førte til revansjelyst hos tyskerne. Hitlers maktovertakelse i 

Tyskland bidro til at verden igjen rustet opp til storkrig. 

Men seierherrenes enighet om behandlingen av den ødelagte fiende slo fort 

sprekker. Dette ga Tyskland muligheten til å slippe lettere fra de forpliktelser det 

hadde tildelt seg under fredstraktaten. Det viste seg også at Tyskland reiste seg 

fortere en noen kunne tro da krigen sluttet. Men dette forhindret imidlertid ikke 

bitterheten som hadde ligget å ulmet etter nederlaget, og tanken på revansje 

skapte grunnlag for nasjonalistisk og militaristisk propaganda. En av dem var 

Adolf Hitler. 

Adolf Hitler 

Hitlers oppvekst 

Ble født i 1889 og vokste opp i nærheten av Linz i Østerrike. Faren som var 

tollfunksjonær i det habsburgske keiserriket, som forente Østerrike og Ungarn, 

døde da han var 13 år. Da han ble sittende igjen med sin mor, ble han 

innadvendt og vanskelig og viste liten interesse for noe annet enn tegning. 18 år 

reiste han til Wien, der han ikke klarte opptaksprøven til Kunstakademiet. Det 

5


gjorde ikke bedre da moren døde av brystkreft. Han ble nødt til å bo på 

herberger og skaffe seg et magert utkomme ved å male reklameplakater og 

postkort. Han var ulykkelig men dette var grunnlaget som skapte hans karakter. 

Han var tiltaksløs, stemmingslabil og bitter på samfunnet. Hans eneste lidenskap 

var politikk. 

Han beundret sterkt den tyske kulturen. Tyskland var nemlig en glansfylt nasjon 

med en stor fremtid i møte en det ungarskøsterrikske keiserriket, fylt med 

underordnede folkegrupper med sine egne nasjonalistiske krav. Særlig mislikte 

han Wiens jøder som han mente truet selve strukturen i den tyske kultur. 

Han mente at alle sanne idealer, alt godt styresett var blitt undergravd av en 

verdensomfattende jødisk konspirasjon som virket gjennom sosialdemokratiet, 

marxismen og kristendommen. Hitler leste hundrevis av bøker og tok til seg 

ideene som bekreftet hans egne synspunkter. Venner av ham på den tiden så på 

han som en grubler med vilt blikk, som undertiden lot sine dystre tanker få utløp 

i bitre, heftige utfall. 

I 1913 dro Hitler til München, byen han elsket, og ved utbruddet av den første 

verdenskrig lot han seg verve i det tyske infanteriet. Under krigen steg ikke 

Hitler mer i gradene enn til korporal , men han viste seg å være en god soldat og 

ble tildelt Jernkorset av første klasse . I oktober 1918 ble han sendt til Tyskland 

etter å ha blitt såret i et gassangrep, og han ble dypt sjokkert over Tysklands 

plutselige kapitulasjon måneden etter. 

6


Hitler var korporal i den tyske hæren under første verdenskrig. 

Hitler tar del i politikken 

Han vendte tilbake til München gjennom en nasjon i ruiner. Det republikanske 

Tysklands etterkrigsregjering, oppkalt etter Weimar, byen der 

nasjonalforsamlingen først møttes, var i oppløsning. Mens venstresiden håpet på 

revolusjon, kunne millioner av andre, særlig skuffede veteraner som Hitler, ikke 

godta våpenstillstanden og hevdet at Tyskland hadde blitt ”dolket i ryggen” av 

sine egne republikanske politikere, støttet av sosialistiske agitatorer, jøder og 

krigsprofitører. Fredsavtalen i Versailles i 1919 ble betraktet som et nytt 

forræderi. Bare en ny bevegelse ,støttet av hæren, kunne ha håp om å 

gjenopprette den tyske nasjonale ære. 

Etter krigen fikk Hitler arbeid i hærens politiske avdeling og fikk i oppdrag å 

granske en liten høyreorientert gruppe, Det tyske arbeiderparti. Dette 

interesserte han fordi partiets medlemmer viste seg å være glødende patrioter. 

Hitler ble med i partiet og fikk ansvaret for propaganda. 

Han kom snart til å dominere partiet, ga seg til å reorganisere det og forandret 

navnet til et han tok fra en mindre østerriksk gruppe, Det nasjonale tyske 

arbeiderparti som han forkortet til Nazi partiet. Fra den samme kilden adopterte 

han partisymbolet, et eldgammelt korsmotiv kjent som svastika eller ”hakekors” 

Han innførte en rituell hilsen ”Heil” som i tillegg til betydningen ”Vær hilset” 

også fremkaller assosiasjoner om helhet, frelse og sunnhet. Viktigst av alt var 

dannelsen av en privat hær av bøller (Sturmabteilung eller SA) som han brukte 

til å terrorisere politiske motstandere. Den ble ledet av en lokal hæreoffiser, 

kaptein Ernst Röhm. Hitler fikk også sin egen lokal avis ”Völkischer 

Beobachter”. Med Alfred Rosenberg som redaktør ble dette et talerør for Hitlers 

ultranasjonalistiske synspunkter. 

7


Utviklingen i Tyskland ble mer og mer gunstig for det lille tyske partiet. De 

store krigserstatningene førte nemlig til total økonomisk krise i riket. Nasjonen 

klarte ikke å betale tilbake utgiftene. For å tvinge betalingen igjennom gikk 

Frankriket i januar 1923 inn og tok over Ruhr området som var hjertet i tysk 

industri. Regjeringen gikk da inn for total streik i hele området, som førte til den 

største inflasjonen i tysk historie. I november var kursen 4000 000 000 000 

mark for en dollar. Alle eiendommer ble verdiløse og arbeid ga ingen lønn. 

Selve fundamentet under staten var i ferd med å gå i oppløsning. På grunn av 

dette ble det stor oppslutning for et 

militær opprør mot regjeringen. 

Dette gav Hitler muligheten til å 

inngå en allianse med den 

pensjonerte generalen Erich 

Ludendorff. Han startet opprøret 

på grunnlag av at han ville danne 

en nasjonal regjering med støtte av 

Ludendorff. Men Hitler hadde 

fullstendig feilberegnet situasjonen 

og opprøret ble slått ned. 

Opprøret 

i München 

Han 

ble satt i fengsel hvor han møtte 

Rudolf 

Hess, som sammen med han 

skrev boken ”Mein Kamf”. Denne 

boken skulle med tiden bli nazistenes 

bibel. Her ga Hitler uttrykk for sine 

tanker, mål og metoder som skulle bli 

nazismens kjerne. 

8


I boken skrev han at Europa som hadde blitt forgiftet av en jødisk – kristen 

moral, skulle få ny vind under seilene ved at en ny kraft skulle hjelpe Europa: 

den ariske rase, under ledelsen av en messianisk skikkelse med jernvilje. 

Det var selvfølgelig Hitler som var denne Mesias. Han var alt; politiker, filosof 

og militærstrateg. Gjennom det nazistiske parti skulle han samle det tyske folk 

til et nytt verdensrike, som skulle styre over lavtstående raser som det slaviske 

folk. I Russland ville Tyskland finne sitt livsrom (Lebensraum) som det tyske 

folk trengte. Russland var nemlig Tysklands største fiende noensinne. Det hadde 

opparbeidet den rivaliserende ideologi, marxismen, som ifølge Hitler ble støttet 

av jøden, selve skaperen av all ondskap. Russland måtte knuses fullstendig, dens 

byer ødelegges og folk slavebindes. I det nye verdensriket ville det jødiske 

problem endelig avskaffes og dens kultur total utslettes. 

Nazistpartiet 

får større oppslutning 

Da 

Hitler ble løslatt desember 1924 var han klar 

for å skape sin egen politiske organisasjon som 

skulle ta makten på lovlig hvis. ”Demokrati må 

ødelegges med demokratiets egne våpen” 

erklærte han. 

I begynnelsen gikk 

det ikke framover for Hitler. 

Han hadde nemlig ikke lov til å tale offentlig. 

Desuten hadde økonomien i landet blitt bedre 

fordi det hadde blitt opprettet en ny valuta. 

Krigserstatningene hadde blitt redusert, og 

Frankrike hadde trukket seg ut av Ruhr. Det 

eneste Hitler kunne oppnå disse årene var en 

langsom vekt i partimedlemskap til 17800 i 

1929, og dannelsen av en nasjonal organisasjon. 

Nazistene vant sine første seter i Riksdagen, deriblant Luftwaffe piloten 

Hermann Göring som hadde gode 

kontakter i storindustrien. En annen 

representant var den glitrende propagandisten Joseph Goebbels. 

Men det var først i 1929 at tingene var på vei å gå den rette vei for Hitler. Da det 

amerikanske 

aksjemarkede brøt sammen måtte alle de amerikanske bankene 

trekke sine lån tilbake. I Tyskland ble dette katastrofalt. Hendelsen førte til 

masse arbeidsledighet. Bare i løpet av et år var det 4 millioner arbeidsledige. 

Det var nå nazistene fikk sitt gjennombrudd med 230 seter i Riksdagen juli 

1930. 

Hitler var nå den mektigste mannen i tysk politikk. Kansleren, den 

aristokratiske Franz von Papen, tilbød han visekanslerstillingen. Men Hitler 

9


Hitler 

blir tildelt kanslerstillingen 

aviste dette tilbudet å krevde selve 

kanslerstillingen. Von Papen nektet, men 

gav etter vært etter for å unngå 

en 

borgekrig. 

Hitler innfører den totalitære stat 

Den 27 februar ble Riksdagen på tent av en 

ung 

nederlandsk kommunist. Hitler brukte 

brannen som et påskudd til et angrep på hele 

den politiske opposisjonen. Kommunistpartiet 

ble forbudt, og både ytrings, forenings og 

forsamlingsfriheten ble satt ut 

av kraft. SA 

ble utnevnt til hjelpepoliti, og terror, tortur, 

ulovlige fengslinger og drap ble fra første 

stund satt i system. Kort tid etter vedtok 

riksdagen å overflødiggjøre seg selv. 

Samtlige partier, med unntak av 

sosialdemokratene (kommunistpartiet var 

allerede forbudt), vedtok en fullmaktslov 

som 

gav Hitler myndighet som diktator 

. Deretter oppløste partiene i seg selv, mens 

det sosialdemokratiske partiet ble forbudt. 

I juli 1933 var ettpartistaten et 

faktum. Med dette ble den totalitære stat opprettet. 

Krystallnatten 

Hitler brukte noe av det samme konseptet under krystallnatten. Angrepet kom 

etter 

mordet på et tysk diplomat i Paris. Mordet ble utført av en 17 år gammel 

10


jøde som het Herschel Grynszpan. Hitler og propaganda minister Joseph 

Goebbels brukte dette som påskudd til en voldsom rassia mot jødiske 

forretninger, boliger og synagoger over hele Tyskland den 8 .november 1938. 

Knuste speilglassruter fra jødiske butikker skapte betegnelsen Krystallnatten. 

Men fremdeles var det ikke mange som så at trakasseringen av jødene førte i 

retning av det mest systematiske folkemordet historien kjenner. 

Den 

lange knivens natt: 

11


Etter som det nazistiske partiet ble sterkere 

kom den fram personer som kunne true 

Hitler. Dette var spesielt SA som hadde 

over 2 millioner medlemmer med Ernst 

Røhm som sjef. Han var ivrig på å ta over 

den regulære hæren. Dette truet Hitler og 

natten 29 - 30 juni 1936 ”Den lange 

knivens natt” arresterte SS både Røhm og 

mange av Hitlers rivaler og motstandere 

innenfor og utenfor nazi - partiet. Fem 

uker etter denne hendelsen døde 

Hindenburg som var president i landet. 

Dette gjorde at Hitler fikk kanslerstillingen 

slått sammen med presidentembetet. Han 

ble da øverstkommanderende over de 

militære styrker.Hitler utnevnte seg selv til 

fører (Führer) for det tyske folk og krevde 

at alle offiserer skulle avgi en troskapsed 

til han personlig. 

Det var nå ingenting som kunne hindre at Hitler slo inn på den kursen han hadde 

staket opp for dannelsen av et StorTyskland under hans ledelse. 

Hitler Tyskland blir en trussel 

Den dagen Hitler ble rikskansler i Tyskland tok verden det avgjørende steget 

mot den andre verdenskrig. 

Det var ingen tvil om at de andre stormaktene vurderte feil. Hvis de hadde vært 

klar over hvilke krefter Hitler representerte, ville de ha reagert helt annerledes 

fra begynnelsen av. Grunnen var at de hadde oppmerksomheten rettet et helt 

annet sted. Resultatet av oktoberrevolusjonen i Russland ”Kommunismens rike”. 

Hitler ble nemlig ikke sett på en trussel fordi han representerte en mer 

nasjonalistisk tro og ikke var tilhenger av kommunismen. Det verste 

verdensledere kunne tenke seg et Kommunist Tyskland. 

Muligheten for en ny tysk angrepskrig preget likevel den internasjonale 

utviklingen på sin måte. Etter krigen hadde det blitt opprettet et temmelig 

omfattende system av blokker som alle hadde til hensikt å sikre deltagerne mot 

et fremtidlig aggressivt Tyskland. Frankrike gjenopptok sin tradisjonelle 

12


alliansepolitikk i Øst-Europa, og de nye stater som oppsto på ruinene av det 

østerrikskungarske dobbelmonarki, sammen med andre Baltiske stater dannet de 

den såkalte Lille Entente rettet mot Tyskland. Men dette alliansesystemet slo 

snart sprekker. En av grunnene til dette var utviklingen i Italia under sosialisten 

Benito Mussolini, som stod i spissen for en ny nasjonalistisk og 

antikommunistisk bevegelse, fascismen. En bevegelse som fikk sin store styrke 

fra det skuffende fredsopprøret og redselen for et kommunistisk revolusjon. 

Fascismen fikk også tilslutning i andre land. Dette var spesielt land i Østeuropa. 

Fascismen var nemlig ikke bare en motsetning til sosialismen og kommunismen, 

men også en reaksjon mot det vesteuropeiske, demokratiske styresett. 

Da Folkeforbundet ble dannet på president Wilsons initiativ, var det meningen at 

dette alliansesystemet skulle sikre freden. Men systemet slo sprekker på grunn 

av de indre stridighetene om hvordan det skulle virke. Det første store 

nederlaget var i 1931 da Japan gikk til angrep på Mandsjuria. Fra amerikansk 

side ble det gjort energiske forsøk på å få en felles oppslutning for å stoppe 

angrepet, men Storbritannia holdt seg tilbake. Det var ikke forberett på en 

militær aksjon, og dette utnyttet Japan ved å utvide nasjonen. Det japanske 

angrepet på Mandsjuria dannet opptakten til en sammenhengende rekke med 

mindre aggresjoner som førte til eksplosjonen den 1.september 1939. 

Da Hitler kom til makten, begynte han målbevisst å virkeliggjøre sitt 

utenrikspolitiske program. Først gjaldt det å kvitte seg med de bestemmelsene i 

Versailles-traktaten som hindret Tysklands handlefrihet. I 1935 sa han seg løs 

fra demilitariseringsbestemmelsene. Samme år gikk Mussolini løs på Etiopia, 

slik at stormaktenes oppmerksomhet var rettet mot denne aksjonen. I 1936 

marsjerte Hitler inn i Rhinland. Den vesttyske våpensmien var dermed sikret for 

det tyske opprustningen. Vestmaktene var svake og vaklende og grep ikke inn. I 

juli samme år gikk Tyskland og Italia til intervensjon i Spania. Dette var deres 

første utenrikspolitiske framstøt som ledd i oppmarsjen til den nye krigen. 

Vestmaktene var fremdeles redde for den kommunistiske framgangen og lot 

Tyskland, Italia og deres løpegutt General Franco få fritt spill. Fascismen seiret i 

Spania. Dermed fikk Hitler dermed den kontrollen han ville ha. Han hadde nå et 

grep på arvefienden Frankrike og hadde Storbritannias hovedvei til Imperiet 

under kontroll. 

De to vennene Hitler og Mussolini sluttet en pakt, antikrominternpaktet, som i 

realiteten var rettet mot England. Senere sluttet Japan seg til og det ble den 

såkalte Berlin-Roma-Tokio pakten. 

13


Hitler okkuperer Østerrike 12 mars 1938 

I Østerrike stod det lokale fascistpartiet sterkt, og det ivret for en 

sammenslutning (Anschluss) av Tyskland og Østerrike. 

Så 12.mars 1938 marsjerte tyske soldater for første gang over den tyske grensen. 

Østerrike ble innlemmet i Riket. 

Hitler hilser sine tropper på vei til Østerrike. 

Tsjekkoslovakia og München 

Nå begynte mange i Vesten å reagere. Det kom stadig fram historier om vold og 

terror i Tyskland, om konsentrasjonsleirer og sensur, og utenrikspolitikken så ut 

til å bli mer og mer aggressiv. Men den offisielle linjen mot Hitler fra 

stormaktenes side var likevel en slags ettergivenhetspolitikk. 

Bakgrunnen for denne forsiktige og til dels velvillige politikken fra 

Storbritannias og Frankrikes side finner vi blant annet i synes på 

14


fredsbetingelsene i Versailles-traktaten. 

Mange mente nemlig at Tyskland hadde 

blitt behandlet altfor strengt etter første 

verdenskrig. Traktaten var ikke populær 

i opinionen, og noe måtte en ofre for 

verdensfreden. 

Tsjekkoslovakia lå som en demokratisk 

øy i Øst-Europa i mellomkrigstiden. 

Eller som Gjöring sa: ”denne pistol mot 

Tysklands hjerte” Utover i 30-årene ble 

det imidlertid stadig sterkere konflikter 

mellom det tyske mindretallet, de såkalte 

sudettyskerne og regjeringen. Tyskerne 

krevde å bli løsrevet fra Tsjekkoslovakia 

og forent med Tyskland. Dette ville 

få 

katastrofale virkninger for staten 

Tsjekkoslovakia, for det meste av 

industrien og forsvarsverkene lå 

i 

Sudetland. Kravet om løsrivelse ble også 

et nytt angrep på Versailles-traktaten, som både hadde skapt staten og dermed 

også det tyske minoritetsproblemet. Sudettyskerne organiserte demonstrasjoner, 

overfall og vold. De fikk entusiastisk støtte fra Hitler, som lenge hadde gjort 

klart at han ville knuse Tsjekkoslovakia. Meglingsmøter maktet heller ikke 

å 

komme fram til noen løsning. 

Mens Hitler forberedte en invasjon av Tsjekkoslovakia, trådte en forsamling 

sammen i München 29 september 1938. Til stede var Hiler, Mussolini og den 

franske og den britiske statsministeren. Neville Chamberlain, den britiske 

statsministeren, godtok i dette møtet den såkalte München-avtalen, som 

overførte Sudetland til Tyskland, og som dermed la Tsjekkoslovakia åpent og 

forsvarsløst. En slik innrømmelse overfor Hitler ville etter deres syn stagge en 

videre tysk ekspansjon. 

Men det var også mange som mente at dette ikke ville gå. Churchill hadde rett 

da han sa til statsminister Chamberlain i Underhuset: ”Vi hadde valget mellom 

vanære og krig. Vi valgte vanæren, og vi vil få krigen”. 

I mars 1939 knuste Hitler fredshåpet. Tyske tropper marsjerte inn i Praha. Og 

Tsjekkoslovakia ble delt mellom Tyskland, Ungarn og Polen. Dermed var det 

eneste demokratiske landet i Øst-Europa utslettet. Samtidig rykket italienske 

tropper inn i Albania. En ny storkrig rykket mye nærmere. 

15


Dette var katastrofe for den 

britiske og franske 

regjeringen. Fra nå av måtte 

Hitler betraktes som fiende 

nr.1. Verden ventet i 

spenning på hans neste trekk. 

Det kom mot Polen. 

Storbritannia ga Polen en 

garanti for hjelp i tilfelle 

angrep. Mellom Frankrike og 

Polen besto det på forhånd en 

støttepakt. Men Hitler kunne 

ikke bli stoppet med mindre 

Sovjet-samveldet ble trukket 

med. Vestmaktene sendte 

derfor representanter til 

Moskva for å forhandle om 

en støtteavtale mot tysk 

angrep. Forhandlingene førte ikke fram fordi representantene ikke hadde 

fullmakt til å inngå en avtale. Russernes mistanke ble enda sterkere. Kanskje 

måtte de bære hele tyngden av et tysk angrep, mens vestmaktene ville forholde 

seg passive. Et vestalliert angrep var umulig å utføre. Frankrikes hele strategi 

var bestemt av Maginotlinjen (Forsvarslinje av store bunkere og kanoner på 

grensen til Tyskland). Franskmennene ville ikke gå forbi denne linjen. 

Storbritannia hadde heller ingen hær å tale om. Dens strategi var bestemt av 

herredømme på sjøen, med blokade som dens hovedvåpen. Den eneste hær som 

i virkeligheten kunne settes imot Tyskland var den røde arme. Alt talte da for at 

Hitler måtte eliminere denne maktfaktoren først, enten militært eller 

diplomatisk. Han valgte den siste veien. 

Den 23.august kom sensasjonen fra Moskva: Ribbentrop og Molotov 

undertegner en tysk-russisk 

ikke-angrepstraktat. For Tyskland betydde dette at den avgjørende hindringen 

for et felttog mot Polen ville gå uten at den russiske militærmakt ville holde seg 

rolig. For Russland betydde det at Hitler måtte få en avgjørelse i vest før han 

eventuelt ville vende seg mot øst etter at Polen var slått. Polen var ferdig i alle 

tilfelle. Ingen var i stand til å redde landet. Da meldingen fra Moskva kom, viste 

alle statsmenn, og alle som i det hele tatt fulgte med, at det nå bare var et 

spørsmål om dager før den andre verdenskrig var en realitet. 

16

Andre Verdenskrig - Home

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?