Nr. 1 - Aktuelt

Nr. 1 

Januar 2008 • www.nslf.no 

Rektors PISA-svar side 7

1) 

2) 

3) 

4) 

5) 

6) 

7) 

8) 

9) 

10) Kurstilbud. 

Ikke alle interaktive tavler er en 

Dette må du tenke på ved kjøp av 

interaktiv tavle 

Brukervennlighet. Det må være enkelt! 

Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler 

med elektroniske penner. Dersom pennen 

forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen 

ubrukelig. 

Kvalitet og driftssikkerhet. 

Programvare. 

Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. 

Utbredelse i verden og i Norge. 

Undervisningsmateriale. 

Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan 

leverandøren også dekke fremtidige behov? 

- 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle 

Installasjon, service og support. Det er essensielt 

at man har en seriøs forhandler og et seriøst 

merkenavn, slik at man får hjelp også etter 

kjøpet. 

Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser 

vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger 

en tavle som ikke dekker skolens behov. 

Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er 

gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste 

erfaringen. 

Viktige spørsmål SMART Board 

Kan man bruke fi ngeren som mus? 

Må man benytte en medfølgende, batteridrevet 

eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? 

Har du referanser fra skoler som har benyttet 

produktet over lang tid? 

Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir 

den nok muligheter? 

Gratis programvare? 

Pedagogisk innhold for lærere? 

Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk 

komponent har kortere garantitid? 

Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? 

På hvilken interaktiv tavle fi nnes kompetansen 

og erfaringene? 

Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg 

og annet innhold til tavlen? 

Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for 

ulike produkter på samme programvareplattform? 

Finnes det et godt nok tilbud der du er? 

Finnes det et godt tilbud for kursing på 

produktene? 

Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! 

For å fi nne din nærmeste forhandler: www.smartboard.no 

Styr alle applikasjoner med fi ngeren som mus. 

Enklere blir det ikke! 

Nei! Du kan bruke fi ngeren som mus, og til å 

skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 

Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske 

skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 

12 år siden benytter den samme tavlen i dag! 

SMART Board har referanseskoler over hele 

landet. 

SMART Board har den beste og mest omfattende 

programvaren, på norsk, som også er 

enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. 

SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere 

og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren 

og de oppdateringer som kommer. 

Det desidert mest omfattende galleriet med over 

8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfi ler, fl ashfi 

ler, og hele undervisningsopplegg) 

SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 

Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert 

mest brukte interaktive tavle i Norge siden 1995. 

Over 4000 norske klasserom har SMART Board! 

SMART Board er også den mest brukte tavlen i 

næringsliv og offentlig sektor. 

Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg 

for SMART Board: 

www.smartskole.no 

SMART kan tilby det bredeste produktutvalget 

innen interaktive klasseromsløsninger. 

SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 

Interactive Norway er den norske distributøren 

av SMART Board. Vi har forhandlere over hele 

landet som tilbyr service og support på stedet. 

I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre 

websider. 

Vi har en egen kursavdeling med omfattende 

kurstilbud over hele landet. 

www.smartboard.no 

Importør: Interactive Norway

I N N H O L D 

n 4 Redaktørens tastetrykk 

n 4 Rektors PISA-svar 

n 6 Tegneserie 

n 7 Skolelederens 

favoritter 

n 8 Endringsprosesser og 

nye evalueringsformer 

n 11 Elevbedrift og tilpasset 

opplæring 

n 14 Fra ideologibasert til 

verdibasert styring og 

ledelse i skolen? 

n 16 I tetsjiktet 

n 18 Skolen i et kulturelt 

spenningsfelt 

n 20 En strengere skole? 

n 23 Spørrespalten 

FORSIDE: 

(Foto: T. Smedstad) 

Skolelederen 

Nr. 1 – 2008 – 23. årgang 

Utgiver: 

Norsk Skolelederforbund 

Lakkegata 21, 0187 Oslo 

Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10 

E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no 

Skole LEDEREN 

Det er interessant å se at ikke bare lærere, elever og foreldre er 

opptatt av skolen. Nå står skole, opplæring, rammevilkår og 

resultater på agendaen i alle politiske partier, på skoleeiernivå, 

i skolene, UH-sektoren, i media og rundt 

middagsbordet i de tusen hjem. Sist ut var NHO som 

viet sin årskonferanse til kunnskap og utdanning. 

”Kunnskap, kunnskap, kunnskap”, ropte NHOlederen 

i beste cheerleaderstil. Volvo-sjefen var også 

klar i sin melding: ”Skolen er Volvos beste leverandør!” 

Det som undrer meg i denne debatten, ikke minst på NHO-konferansen, er det nesten 

totale fraværet av fokus på ledelse. Med ett hederlig unntak (Kunnskapsministeren 

nevnte at det må satses på skoleledelse) ble ikke skoleledelse nevnt. Og det til tross for 

at diskusjonen gikk om hvilke faktorer det er fornuftig å se nærmere på om en ønsker 

endring i skolen! 

Debatten har vært rimelig ensidig i forhold til læreren som den viktigste i skolen. Når 

gode resultater uteblir, slår det dermed tilbake på læreren. Mye kritikk har derfor blitt 

lærerne til del. Det er sterkt beklagelig. Det er jo ikke lærerne som foreslår og vedtar 

stadig nye reformer. Det er heller ikke lærerne som har bedt om å få stadig større del av 

oppdrageransvaret inn i skolen! Ikke har jeg tro på at denne negative lærerfokus bidrar 

til at flere søker seg til læreryrket når universitet og høyskoler denne våren skal kapre 

nye studenter! Uten nyrekruttering av dyktige lærere er det lett å forestille seg hvilke 

utfordringer ledelsen står overfor i tiden fremover. 

At skolen ikke oppnår de ønskede resultater, skyldes helt åpenbart mange ulike forhold. 

Det er heller ikke sikkert at det som skal til for å bedre resultatene på barnetrinnet, er 

de samme tiltak som er nødvendige i videregående opplæring. Vi har mye forskning på 

skole. Det er tid for å se nøye på de forskningsresultater vi har, samtidig som vi ser 

nøyere på hva som er suksessfaktorene der de lykkes. Noen får det jo faktisk til! Hva er 

det de gjør? Hvilke prioriteringer er gjort på skolenivå og på skoleeiernivå? Hvilke tiltak 

har effekt? 

Vi har verken tid eller råd til å vente med å reise respekten og statusen til skolen, ledelsen 

og læreren og troen på eleven! Forslag til konkrete tiltak må vurderes og prioriteres! 

Ikke alt kan endres på en gang, og vi er ikke sikre på om alt har like god effekt. 

Det er klart vi kan lykkes i å snu den negative trenden. Det er avhengig av evne og vilje 

til å ta tunge løft, til å stille klare krav, ha positive forventninger og etterspørre og følge 

opp resultater. På alle plan! Her må elever, lærere, ledere, foreldre, politikere, skoleeiere 

og næringsliv ta tak. Og medias rolle? Å skape optimisme og bygge opp under det gode 

arbeidet! 

Norsk Skolelederforbund er 

medlem av Yrkesorganisasjonenes 

entralforbund. 

Ansvarlig redaktør: 

Tormod Smedstad 

tlf. 24 10 19 16 

E-post: tsm@nslf.no 

Sats og trykk: 

Merkur-Trykk AS 

Tlf: 23 33 92 00 

Godkjent opplag 1. halvår 2007: 

5765 eks.s 

ISSN 082-2062. 

Signerte artikler avspeiler ikke 

nødvendigvis forbundets mening, og 

står for forfatterens egen regning. 

Annonser: 

Lars-Kristian Berg 

Brugata 14, 6. etg – 0186 Oslo 

Tlf: 22 17 35 23 – Fax: 23 16 34 31 

E-post: lakrismedia@ventelo.net 

Utgivelsesplan 2008, Skolelederen 

nr materialfrist utgivelse 

2 11.02 21.02 

3 05.03 14.03 

4 15.04 25.04 

5 19.05 29.05 

6 16.06 26.06 

7 19.08 29.08 

8 22.09 02.10 

9 22.10 31.10 

10 24.11 04.12

Nettverk 

Mange vil nok være skeptisk til den monopoliseringen av skolelederutdanningen 

som vi ser i England; men at det er dimensjoner over 

arbeidet til National College for School Leadership (NCSL), er det ingen 

tvil om. De har et budsjett på 80 millioner pund, og en målgruppe på 

25 000 rektorer, 75 000 assisterende rektorer og 220 000 mellomledere. 

NSCL har 40 lederprogram hvert år og omtrent 30 000 mennesker deltar 

på disse. Programmene er differensiert ut i fra hvilket behov du har; det 

er for eksempel program for kommende ledere, mellomledere og 

erfarne ledere. Det er også innført et obligatorisk nasjonalt 

kvalifiseringsprogram for de som skal bli rektorer, NPQH, som NCSL har 

ansvaret for. Colleget satser på en blanding av elektronisk læring og 

felles kurs ansikt til ansikt – læring i grupper er viktig. 

Personalised learning, personlig tilrettelagt læring, er et viktig stikkord 

også for NCSL. De har opprettet såkalte leadership pathways. Gjennom å 

svare på et elektronisk skjema om din bakgrunn, sterke og svake sider 

innenfor ledelse – og ved at 10 av dine kolleger som kjenner deg svarer 

på det samme – vil du få en personlig tilpasset læringsvei med moduler 

som er tilpasset dine behov. 

Det skal bli spennende å se hvor regjeringen lander når det gjelder form 

og innhold på skolelederutdanning i Norge. Det er sikkert noe å hente 

fra England også; og her er en ide det burde kunne være mulig å gripe 

fatt i – nemlig å utvikle et elektronisk nettverkssamarbeid mellom 

skoleledere. NCSL drifter og organiserer et omfattende nettverk med 

120 000 deltakere – ca halvparten av dem er aktive. Det er selvfølgelig 

helt andre tall som vil være aktuelle i Norge, men det sier noe om at 

interessen og behovet for et slikt verktøy er tilstede hos skoleledere. Her 

arrangeres det webkonferanser og tematiske diskusjonsgrupper. De har 

av og til en såkalt ”live session” på en halv time sent på dagen med et 

bestemt tema – og med en ekspert som legger det fram – der folk kan 

komme med innspill og spørsmål. Disse sesjonene kan en også spille om 

igjen dersom en ikke hadde tid på det aktuelle tidspunktet. 

Nå viser det seg, i følge Internet World Statistics, at Norge faktisk er 

fremst i verden på nettbruk! I siste måling fremkommer det at 88 % av 

den samlede befolkningen i Norge har tilgang til Internett. Tallet er aller 

høyest i verden, og vesentlig høyere enn for eksempel USA. Norge slår 

også både svensker og dansker i målingen. (Endelig ...) Så norske 

skoleledere er sikkert også modne for et organisert elektronisk 

samarbeid gjennom diskusjonsgrupper og webkonferanser. 

Skolelederen • 1-08 

Rektors P 

Rektorene ved PISAskolene 

svarer også på 

spørreskjema om 

ressursmessige forhold 

ved skolen, måter å 

organisere elevene på, 

oppfatning av 

foreldrene som pressgruppe 

og ansvar for 

administrative og 

pedagogiske oppgaver. 

TEkST Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD 

I boka Tid for tunge løft av Kjærnsli, Lie, 

Olsen og Roe gis det en analyse av de 

norske PISA-resultatene. Her er det 

også et eget kapittel om Skoledata (som 

Eva K. Narvhus er medforfatter på) 

hvor resultatene av spørreskjemaet til 

rektorene drøftes. Det følgende er basert 

på dette kapittelet. 

Når det gjelder spørreskjemaet til rektorene, 

kan en også her sammenlikne 

med utviklingen fra forrige undersøkelse 

– og med hva rektorer i andre land 

svarer. Det er særlig interessant å sammenlikne 

med de andre nordiske land. 

Det er vel kjent nå at Finland skårer 

”skyhøyt” over Norge i alle fagene i 

undersøkelsen – og at vi ligger dårligst 

an blant de nordiske landene. Er det 

ting i rektor-vurderingene som kan peke 

ut noen årsaker til at det er slik? 

Ressurssituasjonen 

Rektorene ble spurt om hvorvidt mangel 

på kvalifiserte lærere – særlig i norsk, 

naturfag og matematikk hemmet undervisningen. 

Norske rektorer rapporterer 

en positiv utvikling når det gjelder

ISa-svar 

kvalifiserte norsklærere, mens 20 prosent 

mener at undervisningen hemmes 

av for dårlig kvalifiserte naturfaglærere. 

Situasjonen i matematikk er litt bedre 

enn ved forrige PISA-undersøkelse 

(2003), men fortsatt er det grunn til bekymring 

for undervisningen i dette faget 

mener 17 prosent av norske rektorer. 

Vi ligger litt over OECD-gjennomsnittet 

når det gjelder rektorers ”bekymring” 

for mangel på kvalifiserte naturfag- og 

matematikklærere – og faller også dårligere 

ut enn de andre nordiske landene. I 

Finland og Sverige er rektorene mer fornøyd 

med lærerne sine enn gjennomsnittet 

i OECD. 

De pedagogiske ressursene som norske 

rektorer ser ut til å savne mest, er godt 

utrustede naturfagrom og pedagogisk 

programvare. Hele 39 prosent av norske 

rektorer mener at mangel på undervisningsmateriell 

hemmer undervisningen. 

Rektorene i de andre nordiske land ser 

ut til å oppleve situasjonen som mindre 

problematisk enn de norske rektorene. 

Det understrekes at undersøkelsen bygger 

på subjektive betraktninger fra rektorene 

og ikke kan brukes som en beskrivelse 

på at det faktisk er slik. Selv om 

Norge er ett av de sju OECD-land som 

er best stilt når det gjelder datamaskiner, 

er det flest rektorer i Norge (og Sverige) 

som oppgir at mangelen på datamaskiner 

er hemmende for undervisningen. Det 

er ikke sikkert forklaringen er at norske 

rektorer er mer kravstore, det kan for 

eksempel hende at det er vår læreplan 

som stiller større krav til bruk av datamaskiner 

i undervisningen. 

Organisering av elevene 

Spørreskjemaet i PISA har spørsmål om 

skolene på 10. trinn organiserer undervisningen 

forskjellig for elever med ulike 

forutsetninger. Det er gjennomgående 

mer uvanlig å organisere elevene etter 

evner på tvers av trinn i alle fag i de 

nordiske land enn gjennomsnittlige i 

OECD. Norge er det landet i Norden 

der slik gruppering foregår desidert 

Oversyn 

20 % av de norske rektorene i PISA-undersøkelsen mener at 

naturfagsundervisningen hemmes av for dårlige faglærere 

Til tross for at Norge er blant de best stilte OECD-land når det 

gjelder datamaskiner, er det flest rektorer i Norge som oppgir at 

de mener at mangelen på datamaskiner er hemmende for 

undervisningen 

Blant de nordiske land er det i Norge – og i Finland – minst 

vanlig å gruppere elevene etter evner innenfor trinnet 

Rektorene i Norge rapporterer i liten grad om en autonom 

pedagogisk ledelse 

minst. Omkring en tredel av de finske, 

svenske og islandske rektorene oppgir at 

elevene blir gruppert på denne måten i 

noen fag. I Norge og Finland er det 

minst vanlig å gruppere elevene etter 

evner innenfor trinnet. 

Press fra foreldrene? 

Bare 9 prosent av de norske rektorene 

sier at de opplever et konstant press fra 

foreldrene, men over halvparten mener 

at et mindretall av foreldrene utøver et 

visst press på skolen når det gjelder elevenes 

faglige prestasjoner. Vi kan merke 

oss at svenske foreldre ser ut til å være 

mye mer pågående enn de norske, mens 

de finske skiller seg ut ved å utøve lite 

press på skolen. De har kanskje stor tiltro 

til at skolen kan ta ansvaret for elevenes 

undervisning? 

Øke naturfaginteressen 

Siden naturfag er fokusfag for PISA 

2006 har rektorene fått en del spørsmål 

om skolens bidrag til å fremme elevenes 

interesse for faget. Her viser det seg at 

samtlige nordiske land ligger under 

OECD-gjennomsnittet, både når det 

gjelder å legge til rette for aktiviteter 

som kan fremme elevenes naturfaginter- 

Marit Kjærnsli er forsker ved ILS og arbeider med PISA-undersøkelsene i Norge. Her 

sitter hun sammen med statsråd Solhjell på en fagkonferanse om resultatene fra PISA 

og PIRLS. 

Skolelederen • 1-08

esse generelt, og aktiviteter som kan 

fremme interessen for miljøspørsmål. 

Det kan nevnes at ikke-OECD-land 

som Thailand og Russland utmerker seg 

ved å legge til rette for slike aktiviteter. 

Skolers autonomi 

Det er en internasjonal trend at offentlig 

sektor i større grad desentraliseres og 

at styringen skjer lokalt. Det blir ofte 

satt en standard sentralt med beskrivelse 

av målsettinger og kvalitetskrav. Penger 

overføres med liten grad av øremerking. 

I spørreskjemaet til rektorene var det listet 

opp en rekke områder med spørsmål 

om hvilke beslutningstakere som hadde 

et betydelig ansvar for hver av dem. Det 

var både administrative elementer, slik 

som tilsetting av lærere og sette opp 

budsjett for skolen, og spørsmål om pedagogisk 

ledelse. Eksempler på det siste 

er å bestemme kriterier for orden og 

oppførsel, retningslinjer for vurdering 

og bestemme innholdet i fagene. Det er 

mange muligheter for feilkilder knyttet 

til tolkning og svar på disse spørsmålene, 

men det mest markante trekket er at 

norsk skole i liten grad preges av at det 

er et styre som fatter viktige beslutninger. 

Norske rektorer og lærere oppgir at 

de har stor innflytelse på administrative 

oppgaver, men norske rektorer (og lærere) 

oppgir at de i mindre grad enn 

Skole 

C 

info consensus 

- enkel 

vei til god 

informasjon! 

Mats & Margrete 

Per-Erik Pettersen/ts 


OECD-landene har ansvaret for pedagogiske 

oppgaver. Kommunen pekes ut 

som et viktig beslutningsnivå i norsk 

skole, og Utdanningsdirektoratet har 

stor betydning når det gjelder styring av 

det faglige innholdet og vurdering. Rektorene 

i Norge rapporterer i liten grad 

om en autonom pedagogisk ledelse. 

Skolelederne anser seg som ansvarlig for 

administrative oppgaver, men sier at 

(Illustrasjonsfoto) 

dette ansvaret deles med skoleeier. Finske 

rektorer rapporterer at kommunenivået 

er mer betydningsfullt når det 

gjelder ansettelser og at det nasjonale nivået 

har stor innflytelse på lønnsspørsmål. 

Når det gjelder elevenes medbestemmelse, 

rapporterer bare 25 prosent av 

rektorene at elevene har direkte innvirkning 

på pensum og vurderingspraksis. n

Skolelederens 

favoritter 

Navn: Stein-Eirik Hansen 

Skole: Spildra skole 

Skoleslag: Barneskole 

Skolens visjon: All vår virksomhet 

skal bygges på trygghet, trivsel 

og samhørighet 

Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? 

Full av energi, allsidig bakgrunn. 

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? 

Skoler er utrolig forskjellig – skaff deg en mentor – spør! 

Hvilke egenskaper har din favorittlærer? 

Brennende engasjement – nær ungen. Pedagog ikke lærer. 

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din 

favorittdag se ut? 

0830-1030: Ulike historietema med gode fortellere + eget 

arbeid, bare avbrutt av korte lufteturer. 

1030-1200: Språktema i grupper inndelt etter motivasjon. 

1200-1300: Egentrening og lunch 

1300-1500: Matte/fysikk/naturfag og Lego League/Newton 

1500-1600: Egenarbeid eller bare sløve foran 47 tommeren låst 

på Discovery channel sammen med andre elever. 

Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur – hvor ville 

den gå? 

Vinter: Storbyferie i London med spekket program, fra 

museum til museum og kamp til kamp. 

Sommer: Dit bobilen tar meg og fruen. 

Hvilken bok er du glad for å ha lest? 

”Summerhill school” av A.S. Neill en gang på 70-tallet. 

Hvilken cd må du bare lytte til når du er i godt humør? 

Siste fra akapellagruppen Pust. 

Hva kunne du tenke deg å ha vært enda flinkere til? 

Som nordlending – kalle en spade for ei greip ! 

Har du et favorittsitat eller favorittordtak? 

Du er den du selv sier du er. 

Hvilket måltid serverer du helst når du får gode venner på 

besøk? 

Rødsei fra Sør-Salten med stekt spekk – grønnerter og mandelpotet 

+ dram og vann. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


I N T E R v j u 

Endringsprosesser og 

nye evalueringsformer 

Skoler er på vei inn i en verden hvor de vil bli vurdert og evaluert av ulike 

instanser og for ulike formål. Dette skjer samtidig som skolen selv, 

kommunen og staten stiller dem overfor ulike krav og presser i forskjellig 

retning. Hvordan kan skoler mestre denne nye verdenen, og hvordan kan 

de lære seg å utnytte disse nye omgivelser som tilfang for egen utvikling? 

Universitetslektor Gjert Langfeldt fra 

Universitetet i Agder. 


INTERvju Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD 

Forskningsprosjektet ASAP – Achieving 

School Accountability in Practice – tar 

for seg endringsprosesser som gjelder 

bruk av nye evalueringsformer i utdanningsvirksomheten 

og reiser spørsmålet 

om ansvarsbetingelsene blir endret som 

ledd i en sentral og regional omstillingsprosess. 

Et sentralt mål i prosjektet er 

undersøke om bruk av nye evalueringsverktøy 

kan sies å ha de forventede resultater 

i form av nye kunnskaps- og 

læringsformer i utdanningssystemet. 

Prosjektet involverer flere høyskoler og 

doktorgrader. 

– Det startet for fem-seks år siden 

med utgangspunkt i en diskusjon om 

hvordan styring i det moderne samfunn 

skjedde, forteller Gjert Langfeldt som er 

førsteamanuensis ved Universitetet i 

Agder. Han er sentral i ASAP-prosjektet. 

– Det begynte å skje styring av skoler 

som vi ikke fikk til å stemme med de 

teoriene vi hadde. 

Dette pirrer naturligvis en forskers 

nysgjerrighet! Langfeldt og kolleger la 

hodene i bløtt og kom fram med en 

skisse til et nytt forskningsprosjekt – 

ASAP. Dette prosjektet er antakelig det 

første som studerer accountability på utdanningsområdet. 

ansvarsstyring 

Accountability-begrepet er ikke så helt 

enkelt å oversette til norsk. Det har med 

ansvarsplikt å gjøre, men for skoleledere 

kan det problematiseres hvem og hva en 

bør stå til ansvar for. 

– Begrepet har lang fartstid som styringsbegrep 

på andre områder, forklarer 

Langfeldt, for eksempel innenfor økonomi 

og statsvitenskap. Hvis jeg skal si 

noe samlet om begrepsbetydningen, må 

det ta utgangspunkt i at all opplæringsvirksomhet 

er noe som vi som samfunnsdeltakere 

har organisert for hverandre. 

Accountability blir en måte å 

styre utdanning på – en måte vi organiserer 

innsikt om opplæring på. Det er 

delvis en styringslogikk og delvis en styringsteknologi. 

Logikken ligger i å sette 

elevenes resultater som mål for skolenes 

kvalitet og at skolene må stå til rette for 

disse. Teknologien ligger i det at man tar 

i bruk tester for å kartlegge disse resulatene. 

Vi har prøvd å lansere ordet ansvarsstyring 

på norsk, men vet ikke om 

det vil slå rot i norsk språkbruk. 

Smaker ikke dette litt av amerikansk 

skoletenkning? 

– Jo, men den grunnleggende logikken i 

denne styringsformen er tatt i bruk i 

norsk skole siden 2003 ved innføringen 

av Nasjonalt system for kvalitetsvurdering. 

Det ser ut til at staten ikke har bestemt 

seg for i hvilken grad testresultater 

skal offentliggjøres, men slik offentliggjøring 

er et neste skritt i ansvarsstyringslogikken.Offentliggjøringenforutsetter 

at foreldrene skal få velge skole 

fritt. Langfeldt føyer til at dette, etter

hans mening, er et tåpelig premiss i og 

med at ikke alle skolekretser er like. 

– Det siste leddet i accountability-tenkningen 

består i å belønne skoler som 

gjør det godt og straffe de som gjør det 

dårlig. Dette siste er ikke tatt i bruk i 

norsk skole, kanskje med unntak av 

Oslo, men vi ser altså at accountabilitytenkningen 

i varierende grad er på vei 

inn i norsk skole. 

Fritt skolevalg? 

ASAP-prosjektet er et paraplyprosjekt 

som består av 10–11 mindre prosjekt 

innenfor en helhetlig ramme. Kvalitet i 

skolen består dels av strukturkvalitet, 

dels av prosess og dels av resultat. – Disse 

tre kvalitetsaspektene kan en studere 

på statlig-, lokalt- og skolenivå. I prosjektet 

har vi satt opp en egen matrise 

for dette. Innenfor området ”lokalt nivå 

og strukturkvalitet” har vi studert valgfrihet 

– i betydningen foreldre og elevers 

frihet til å velge skolested. Vi har kartlagt 

fire kommuner med tre typiske løsninger 

og har prøvd å undersøke hvem 

denne valgfriheten er fornuftig for. Konklusjon 

er, brutalt sagt, at det blir som å 

flytte nissen med på lasset: for at fritt 

Oversyn 

ASAP er det første forskningsprosjektet som studereraccountability på 

utdanningsområdet – et sentralt spørsmål er om bruk av nye evalueringsverktøy 

gir resultater i form av nye kunnskaps- og læringsformer i 

utdanningssystemet 

Ansvarsstyring/accountability setter elevenes resultater som mål for 

skolenes kvalitet, og det tas i bruk tester for å måle resultatene 

Har foreldrene gode nok kunnskaper til å velge skoler fritt? 

Det et misforhold mellom hvordan lærere og rektorer ønsker å bruke 

kartlegging av elevenes resultater og læringsstrategier – hva skiller? 

skolevalg skal kunne gi elevene en bedre 

skolegang så må foreldrene være kompetente 

til å velge mellom skoler, og det ser 

det ikke ut til at de er. Det ser mer ut til 

at de velger i forhold til hva andre i deres 

sosiale gruppe gjør, sier Langfeldt. 

Resultatkvalitet 

Innenfor ASAP er det også et prosjekt 

som tar for seg skolenivå og resultatkvalitet. 

Hvordan oppfører de skolene seg 

som får veldig dårlige tilbakemeldinger? 

Her viser det seg at en helt sentral mekanisme 

for å forholde seg til ytre press i 

forhold til resultatene, er at skolene selv 

besinner seg og finner ut hva som er viktig 

for dem. Hva er her-og-nå-situasjonen? 

Denne typen profesjonelle refleksjoner 

ser ut til å være en viktig motor 

for endring. 

Hva med forholdet stat, kommune og 

lokalt nivå? 

– Vi har også undersøkt hvordan 

kommunene prøver å tilpasse seg statlig 

styring under disse nye rammebetingelsene. 

Her framkommer det at selv om 

staten er den aktive part i å skape ny 

Vil du bruke mindre tid på administrasjon? 

Unique Oppvekst – Datasystemer for enkel og god administrasjon av 

Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten 

Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst 

Visma Unique AS 

Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: +47 46 40 40 00 Faks: +47 21 52 53 01 visma.no 


styring, så føler staten seg bundet av 

inntektssystemets spilleregler. De kan 

derfor ikke styre så direkte inn i skolen 

som ønskelig. Samtidig føler skolen og 

kommunene seg presset av staten til å ta 

ansvar for kvalitetsaspekt ved skolen 

som de tradisjonelt ikke har forholdt seg 

til. Også da virker det som evnen til organisasjonslæring 

og skolevurdering – 

det å bedømme situasjonen profesjonelt 

– ser ut til å være en nøkkel til å utvikle 

nye tiltak og ny beredskap 

på kommunesiden. 

Det er først gjennom 

at skolene setter 

seg sammen og diskuterer 

hva er utfordringene 

nå? at det ser ut til 

at en får opp nye 

handlingsalternativ og 

nye handlingsrom. 

Det å få tak i denne 

dynamikken, understreker 

Langfeldt, er 

noe av det som er selve 

dilemmaet med ansvarsstyring. 

Denne 

styringslogikken kan 

bli positiv hvis den 

ikke tolkes for vidt – 

for eksempel ved at den skal være en 

teknisk orientering mot høyere prestasjoner. 

Det er viktige å møte behovet for 

profesjonalisering og læring som lærere 

og rektorer har. 

Inn i klasserommet 

Et siste eksempel på data fra undersøkelsen 

er hvordan forholdet mellom 

lærer og elev endrer seg når en tar i bruk 

ansvarsstyringsstrategier. En del Osloskoler 

ble spurt om hva de kunne tenke 

seg å bruke kartleggingen av elevenes resultater 

og læringsstrategier til. Lærerne 

ser på denne typen feedback som noe de 

kan nyttiggjøre seg i sin profesjonelle 

aktivitet – knytta til planlegging og 

gjennomføring av undervisning. Men 

de er reserverte i forhold til å bruke dette 

som styringsintrument. Rektorene, 

derimot, svarer at de gjerne vil bruke 

dette som styringsinstrument og ønsker 

at denne kunnskapen kan være med på 

å forme undervisningen. – I de dataene 

vi har er det også et misforhold mellom 

lærere og rektorer, i den forstand at rektorene 

oppgir at de tror at lærerne vil 

reagere på samme måte som dem, mens 

materialet viser at det ønsker lærerne 

10 


ikke å gjøre. Lærerne ønsker altså at det 

å stilles til ansvar skal være en hjelp for 

dem i deres planlegging og at det ikke 

skal brukes til styring. 

Hva betyr så dette? 

– Jeg tror det betyr at accountability representerer 

sterke samfunnsmessige 

krefter, og det er kompleksiteten i den 

moderne styringa som gjør at en begynner 

å stille denne typen styringsspørs- 

mål. Det er ingen grunn til å tro at 

denne typen spørsmål kommer til å forsvinne. 

Utfordringen blir å klare å forbinde 

denne typen styringssignaler med 

den profesjonelle kompetansen som lærerne 

har. Det som tidligere var å ta ansvar, 

er nå blitt til å plassere ansvar, og 

dermed er det også åpnet et rom for å 

stille til ansvar. 

ansvarsstyring og skoleledelse 

Vi kommer inn på betydningen av ansvarsstyringstenkningen 

og skoleledelse, 

og Langfeldt mener at dette er et veiskille 

for norske skoleledere. – Skolelederne 

kan velge enten å gå mot rådmannen 

– og dermed ”forsvinne” – eller 

finne en plattform som ivaretar både 

styringsbehov og didaktiske behov. Enhver 

hendelse kan være grunnlag for 

styring. Ser man ting i et ledelsesperspektiv 

så er alt ”materiale” for ledelse, 

fra skoleklokka ringer til vaskehjelpen 

går hjem. Det som blir viktig for lederen 

er at lederens perspektiv ”oversettes” slik 

at de som skal bli ledet klarer å skjønne 

det og leve seg inn i det. Den lederen 

som ikke klarer denne oversettelsespro- 

sessen vil fort kunne få problemer. Det 

er all grunn til å insistere på at skoleledere 

må være profesjonelle i forhold til å 

drive skole! 

Sett i lys av ASAP-forskningen – hvordan 

reagerer du på at norske elever 

kommer så dårlig ut på de internasjonale 

testene? 

– Norsk skole er en del av en skandinavisk 

skoletradisjon. I denne tradisjonen 

skal skolen ikke bare kvalifisere, 

men også sosialisere. 

Skolen har i Skandinavia 

vært en del av 

nasjonsbyggingsprosessen. 

I amerikansk 

tradisjon er det for 

eksempel bare kvalifiseringsaspektet 

som 

er viktig. Det betyr 

at vi blir presset av 

de internasjonale 

prøvene mot en mer 

internasjonal dagsorden. 

Det betyr også 

at vi ikke uten videre 

skal vente at de skandinaviske 

resultatene 

skal være mer en 

middels fordi vi historisk 

sett har andre mål. 

Hva med den tilsynelatende dårlige 

korrelasjonen mellom trivsel og 

læring? 

– Det er gjort en studie (Kleven 94) som 

viser at det er en positiv sammenheng 

mellom trivsel og læring. Det er slik at 

på kort sikt vil trivsel være en motsetning 

til prestasjoner, men på lang sikt er 

trivsel en forutsetning for prestasjoner. 

Det viser igjen til at en må være veldig 

nøye med å ha et resultatbegrep som er 

gyldig i forhold til hvordan vi vil at våre 

barn og barnebarn skal ha det. Skolen 

må være noe mer enn å mestre gangetabellen. 

Langfeldt peker avslutningsvis på at 

tilbakemeldingene i forbindelse med de 

internasjonale undersøkelsene bør være 

et incitament til besinnelse og til samtale 

– og fornye det språket vi har om 

hva vi skal ha felles som offentlig oppdragelse. 

For øvrig kan vi opplyse at ASAP-prosjektet 

blant annet kommer til å resultere 

i ei bok som kommer ut i mars 

2008. (Ansvarlighet i skolen – en ny 

styringslogikk i utdanningsstyring.) n

Erik Monstad viser fram det nye kassaapparatet. 

Han har bl.a. ansvar for bestilling 

av varer over internett. 

Feliciano Rike Perez er en av 

de som har ansvaret for å drive 

Cafe Quart på skolesenteret. 

Her ser vi tre fra kjøkkengruppa, som hadde vaskedag da 

vi var på besøk: Blenda Chan Waiving, Skolelederen Hann • 1-08 Jacobsen 11 og 

Nina A. Føreland.

Elevbedrift og tilp 

– Mange har lett for å tenke at denne type skoleløp gir en generell 

redusert kompetanse, men det viktige er å gi eleven en høy 

spisskompetanse på et litt avgrenset felt, som gjør vedkommende til en 

dyktig, stabil og ettertraktet arbeidstaker, sier rektor Knut Aasen. 


Kvadraturen skolesenter i Kristiansand 

består av videregående skole, fagskole 

med maritim utdanning og ressurssenter/voksenopplæringssenter. 

Det er 

historisk sus over skolen: her er det drevet 

maritim utdannelse fra 1600-tallet, 

og Teknisk aftenskole ble etablert i 

1879. Temaet for denne reportasjen er 

imidlertid skolens tilrettelagte opplæringstilbud 

for elever med store lærevansker. 

Tilpassede ambisjoner 

Rektor Knut Aasen tar i mot oss for å 

vise rundt og fortelle om dette skoletilbudet. 

Han er tydeligvis engasjert i denne 

elevgruppas muligheter og vilkår. 

Det samme er avdelingsleder Bjørn 

Baugstø som har ansvaret for denne avdelingen. 

– Mange elever bruker masse tid på å 

forsøke å lære noe de ikke har et forhold 

til, sier rektor Knut Aasen. Det å ha et 

større trykk på basisferdigheter og heve 

kvalifikasjonene kan være bra for de ambisiøse, 

men noen elever bruker 10 år uten 

at de har lært noe fordi de ikke har ”de 

rette” forutsetningene. Vi må finne fram 

til noe de kan bli gode på slik at de får 

selvtillit. Da kan de også lære noe som en 

ellers ikke skulle ha trodd de kunne lære. 

Ettertraktet arbeidstaker 

På Kvadraturen har de elevbedrifter som 

er organisert som et konsern av flere av- 

Her ser vi lærling Tor Wikne, som underviser 

på trearbeidsgruppa, holde opp en 

del til et kjøkken sammen med rektor 

Knut Aasen. 

12 


delinger, og de opprettes og legges ned 

hvert 2. år. Det normale for elevbedrif- 

ter er at de opprettes og legges ned i 

løpet av ett år, men siden disse elevene

asset opplæring 

er i et lengre løp, er det bedre med toårs 

sykluser. Dette er skoletilbud for elever 

som følger deler av ordinær læreplan, 

for eksempel med sikte på å bli lærekandidater. 

Det er en sammensatt gruppe 

elever; noen får ordinær jobb/lærekontrakt 

ved endt utdanning, andre går inn 

i vernede bedrifter. 

Skolen har hatt en kraftig økning i 

søkningen til disse elevplassene, og kapasiteten 

er sprengt. Aasen og Baugstø 

framhever at målsettingen må være å 

finne noe elevene er flinke til, la dem 

trene og bli trygge på et felt slik at de 

kan sikre seg en jobb når de er ferdige. I 

den første perioden prøver elevene ut 

hva de tror de passer best til, deretter går 

de inn i opplæring med tanke på en bestemt 

type jobb eller bedrift. I denne 

fasen kombineres ofte skole med utplassering. 

– Mange har lett for å tenke at 

denne type skoleløp gir en generell redusert 

kompetanse, men det viktige er å gi 

eleven en høy spisskompetanse på et litt 

avgrenset felt, som gjør vedkommende 

til en dyktig, stabil og ettertraktet arbeidstaker, 

sier Aasen. 

Elevbedriftene 

Skolens elevbedrifter dekker hver sine 

områder; trearbeid, metallarbeid, kjøkken, 

butikk og lager m.fl. – Det er viktig 

at elevene får trent på effektivitet slik 

at de kan klare seg i praksis, påpeker avdelingsleder 

Baugstø, og fortsetter: 

Noen av elevene driver for eksempel en 

kafé – Cafe Quart – på skolen. De er 

nødt til å holde et visst tempo og være 

klare til dagens servering – ellers får de 

reaksjoner fra resten av skolemiljøet. 

Det kan føre til en viss frustrasjon, men 

når de klarer det, er de bedre rusta til 

senere. Vi arbeider med konsekvenspedagogikk 

og elevbedrift, og dette 

henger godt sammen. En ting er at det 

får direkte konsekvens for salget dersom 

de ikke har kvalitet på produktene. En 

annen ting er at vi prøver å få elevene til 

å bevisstgjøre seg sitt eget liv og ta egne 

valg. I utdanningen sin kan de velge 

ulike moduler med ulik vanskegrad. 

– Det er god sosial trening å drive en 

kafé i skolemiljøet, og det oppfattes positivt 

av de andre elevene. Skal man 

snakke om integrering, er det viktig at 

de såkalt integrerte bidrar til skolemiljøet 

på en positiv måte, sier rektor 

Aasen. 

Avdelingsleder Bjørn Baugstø prøver ut 

hagemøbler som trearbeidsgruppa har 

laget. 

Samarbeid på tvers 

De forskjellige gruppene har felles 

undervisning i noen moduler, som 

HMS, hygiene og ungdomstid. Ellers er 

det viktig at opplæringen ligger så nært 

opp til virkeligheten som mulig. Kjøkkengruppa 

produserer for skolens kantine, 

men tar også på seg andre arrangementer 

og selger på bestilling. De kan 

også ta på seg servering og pynte bord. 

Dette er en stor utfordring, men det 

gjør også noe med holdningene når de 

klarer å mestre dette. Det er også ei 

gruppe som tar seg av salg, innkjøp, lagerføring 

og regnskap. Vi traff for eksempel 

eleven Erik Monstad som hadde 

lært seg å bestille varer over internett. 

Den gruppa han tilhører måtte også 

finne ut om det lønte seg å bestille halvlitere 

eller litere med melk, og de hadde 

lært seg å handtere et avansert kassaapparat. 

Skolen prøver for øvrig ofte å få 

til et samarbeid på tvers av gruppene. På 

den tidligere nevnte Cafe Quart er det 

for eksempel metall- og trearbeidsgruppa 

som har laget disken i kafeen. – I trearbeidsgruppa 

er det oppgaver for alle 

typer elever. Det lages parkbenker, utebenker 

og kjøkken på bestilling. Det er 

mange små deler og detaljer som skal 

jobbes med. Men det som leveres må 

være av god kvalitet, sier Baugstø. 

Elevbedriftene må registrere seg i 

Brønnøysundregisteret og føre regnskap. 

Overskuddet i bedriften brukes 

ofte til sosiale samlinger og turer. 

god trivsel 

Den elevgruppa vi snakker om setter 

pedagogene på en ekstra prøve. – Men 

vi tror at vi gjennom arbeidet her opparbeider 

kompetanse på skolen som vil 

styrke oss som helhet, sier Baugstø og 

Aasen. De er enige om at de som skole 

kan oppnå mye ved at lærerne får erfaring 

både med den ordinære elevgruppa 

og denne elevgruppa. De sier også at det 

er høy trivselsfaktor blant lærerne som 

underviser denne gruppa. Og nettopp 

det synes vi at vi fikk et inntrykk av da 

vi besøkte de forskjellige gruppene! n 


13

1 

Fra ideologibasert til 

verdibasert styring og 

ledelse i skolen? 

Det har lenge vært en utbredt oppfatning i 

rådgivningskretser at ”livet er for kort til å jobbe 

med utvikling i skolen”. Min hypotese er at det 

er de samme årsaker som ligger til grunn for at 

norsk skole på mange måter er blitt akterutseilt 

hva gjelder konkrete læringsresultater. 

av: vIcTOR jENSEN 

Skolen som system (voksenmiljøet) er i 

dag ingen lærende organisasjon i stadig 

utvikling. Tvert i mot virker det som 

skolen og dets folk har forskanset seg 

langt inn i en krok, hvor en lever i sin 

egen verden og hvorfra en angstbitersk 

går til angrep på alt som truer dagens 

rådende ideologi. 

Harmonisyn og konfliktsyn 

Og hva kjennetegner skolens rådende 

ideologi? På sentralt hold i norsk skole 

synes det å råde et tildekkende harmonisyn, 

der faktisk uenighet, motsetninger 

og konflikter mellom interessentene 

ikke blir erkjent og håndtert på en åpen 


og direkte måte. Det er faktisk ikke slik 

at foreldre/elever, lærere/skoleledelsen, 

lokal skoleeier (kommunen eller fylket) 

og storsamfunnet (staten og det øvrige 

samfunnsliv) i ett og alt har samme mål 

og er i samme båt. Men heller ikke er 

virkeligheten slik som grunnplanet i 

skolen forfekter – at alt er en interessekamp. 

På grunnplanet virker det altså 

som om det råder et konfliktsyn, der 

motsetninger og interessekonflikter blir 

forstørret opp og omkvedet er at ”ingen 

forstår og alle er i mot oss”. 

Demokratimodellen 

Min forståelse av hvordan en organisasjon 

fungerer på sitt beste er verken preget 

av et overdrevet harmonisyn eller 

konfliktsyn, men noe som ligger midt i 

victor jensen (53) har hovedfag i pedagogikk. 

Han har opprinnelig bakgrunn fra kommunal 

sektor (har jobbet 8 år som lærer), men har i de 

siste 20 årene jobbet som leder og rådgiver mest 

innen privat sektor – avbrutt av en del større, 

kommunale utviklingsoppdrag. 

Victor Jensen er i dag medeier og seniorkonsulent i 

rådgivningsselskapet ADI i Bergen, som har 

spesialisert seg på helhetlige og bærekraftige 

løsninger innen ledelse, administrasjon og styring. 

mellom. Det kalles for konsensus-, dialog- 

eller demokratimodellen. Mens 

harmoni- og konfliktmodellene er mest 

i slekt med ideologier, er konsensusmodellen 

mer verdi- og prosessbasert. 

Konsensusmodellen representerer et 

”både-og” hva gjelder motsatsen harmoni/konflikt. 

En erkjenner at interessentene 

til skolen har noe ulikt ståsted 

og perspektiv, men at mye overlapper og 

lar seg bringe sammen. Det er med andre 

ord mulig å samle interessentene 

rundt felles verdier og mål og lage multifunksjonelle 

løsninger (enkeltløsninger 

eller løsnings”pakker”, som representerer 

et gode til alle parter). Men da må 

det skapes hensiktmessige strukturer og 

utvikles vilje og evne til åpen dialog og 

gode, inkluderende prosesser. Og det er 

her at god styring, administrasjon og 

ledelse kommer inn. Vi ser noen gode 

eksempler på at dette er mulig å få til 

lokalt i norsk skole, men også at det er 

klare grenser for hvor langt en kan gå før 

dagens innadvendte regelverk og organisatoriske 

løsninger (frambrakt av 

dagens rådende ideologier) setter en 

stopper for videre utvikling. 

Lukket system 

Og hva er problemet med det rådende 

harmonisyn på toppen og det rådende 

konfliktsyn på grunnplanet i norsk skole 

– begge steder lukket mot omverdenen? 

Jo, for det første at norsk skole kommer 

i konflikt med seg selv og blir avsondret 

fra omverdenen. Det fører igjen til en 

masse dårlige kompromisser som gjør at 

reell utvikling stopper opp og som ingen 

utenforstående forstår innholdet i 

og bakgrunnen for. Reformer og avtaleverk 

i forhold til organisasjonene har på 

mange måter hemmet i stedet for fremmet 

læring og utvikling i skolen som

system. De siste 20–30 års reformer i norsk skole har vært 

overfladiske og utenpå og slett ikke preget av allmenn begeistring. 

Verken Arbeiderpartiet, Høyre eller SV har fått 

sving på å utvikle skolen som system og organisasjon – fordi 

det også her er ideologiene som har fått råde? Og ideologiene 

er pr. definisjon fundamentalistiske, retthaverske og ekskluderende. 

Det virker som de politisk-ideologiske løsningene er 

uttenkt på forhånd – mer eller mindre i detalj – reformdialogen 

og prosessen er mest for skuebrød å regne. I den grad det 

er prosesser, er disse preget av forhandlinger og kompromisser. 

Hvem synes eksempelvis et Samarbeidsutvalget ved en 

skole er et hensiktsmessig organ til å forvalte dens ressurser 

og utvikle skolen som organisasjon? Og hvordan er egentlig 

skolens autoritative modell for evaluering og egenutvikling 

– finnes den i det hele tatt? 

Ikke enten-eller 

Alternativet for norsk skole er, på alle plan, å konsolidere seg 

internt, før en åpner seg eksternt. En må legge vekk enteneller-ideologiene 

og de tildekkende maktstrategiene og rett 

og slett skape seg en plattform av felles verdier, der åpenhet i 

forhold til omverdenen bør være en klar verdi. Og vi snakker 

ikke om verdier i betydningen floskler og festtaler, men verdier 

som følges opp av konkret og forpliktende praksis (foretrukket 

og forpliktende organisasjonsatferd i hverdagen). 

Dersom eksempelvis læring er en kjerneverdi i skolen, så bør 

det blant annet bety at både kollegiet samlet og hver av 

lærerne skal ha en kompetanseutviklingsplan å jobbe etter 

osv. osv. Verdiplattformen kan med andre ord danne basis for 

en annen og mer involverende og forpliktende type styring, 

administrasjon og ledelse, samt læreratferd (lærerne må blant 

annet lokkes ut av hulen og lære seg å omgås og samspille 

med andre yrkesgrupper og annet arbeidsliv på en helt annen 

måte enn i dag). 

Med omforente, lokalt baserte verdier i høysetet kan en få 

ekte liv i skoledemokratiet, få et personale med topp motivasjon 

og oppnå bedre ressursutnyttelse og økonomi. Men som 

sagt er vilkåret at verdiene operasjonaliseres i konkret handling 

og i en god prosess. Og da trenger en planprosesser og organisering 

som ser klart annerledes ut enn i dag. Videre trenger en 

systematisk evaluering av forpliktende mål, tiltak og praksis. 

Det er også nødvendig å få til kontinuerlig læring og utvikling 

og mer anerkjennelse og belønning i voksenmiljøet (først og 

fremst ros), og som støtter opp om innsats, dyktighet og resultater. 

Noe må altså gjøres med den grunnleggende tekningen, 

som igjen styrer valget av tiltak og løsninger. 

verdibasert styring 

En mindre ideologibasert og en mer verdibasert styring og 

organisering i skolen er intet trylleformular, men vil på sikt 

kunne bety at en erstatter ”enten-eller” med ”både-og”. Det 

vil si å få til framvekst av en type tekning, prosesser og løsninger 

som fremmer både effektivitet og kvalitet, foreldre-/ elevtilfredshet 

og medarbeidertilfredshet, ressursutnyttelse og 

god økonomi osv. Disse verdibaserte, multifunksjonelle, bærekraftige 

løsningene innen ledelse, administrasjon og styring 

finnes i dag, men blir nesten ikke tatt i bruk i skolen. Må 

man være blindet av ideologiene og være i sin egen hule for 

ikke å få øynene opp? n 


1

Målselv kommune 

skårer veldig høyt på 

de nasjonale prøvene 

– de ligger godt over 

15 % over landsgjennomsnittet 

på høyeste 

mestringsnivå i lesing 

og matematikk. 


Vi møttes på Fagerlidal skole i Bardufoss, 

den største rene barneskolen i 

Målselv kommune, rektor Børre Krudtå, 

tidligere rektor Tove Strand, rektor Einar 

Holmen og jeg. De to førstnevnte hører/hørte 

til Fagerlidal, Holmen til Osborg 

skole. Etter hvert sluttet også biblioteksjef 

Rita Kramvik seg til samtalen. 

Til tross for at mørketida preget 

omgivelsene, kan vi vel si at det ser lyst 

ut for Målselv: det var nemlig denne 

kommunen som lå nesten helt i teten 

når det gjaldt resultatene på de nasjonale 

prøvene! 

1 

Fra.v. ser vi rektor Einar Holmen, Osborg skole, tidl. rektor Tove Strand og 

nåværende rektor Børre Krudtå, Fagerlidal skole og biblioteksjef Rita Kramvik. 

I tetsjiktet 


Mens landsgjennomsnittet på det høyeste 

mestringsnivå (3) for 5.klassinger i 

lesing ligger på 23,4 %, ligger Målselv 

på 40,3. De har bare 12,6 % på laveste 

mestringsnivå, mens landsgjennomsnittet 

her er 26,5. Det samme bildet ser vi 

i matematikk. Resultatet i engelsk også 

er høyt, men litt svakere enn i norsk og 

matematikk.. 

grunnlaget 

Tidlig etter at L97 ble introdusert pekte 

de ut lesing og matematikk som satsingsområder 

i Målselv. De begynte også 

Her ser vi noen av elevene på femte trinn på Fagerlidal skole. 

med leseopplæring i 1. klasse. På den 

skolen vi besøkte hadde de satset systematisk 

på styrking av nye læreres kompetanse 

gjennom samarbeid med erfarne 

lærere. De hadde også gjennom drøftinger 

kommet fram til hvordan de ville 

drive leseopplæringen ved skolen – og 

skriftliggjort metodikken. Det skulle 

ikke være opp til den enkelte lærer å 

velge sin metode. 

– Det er ikke bare viktig å lære å lese, 

sier tidligere rektor Tove Strand, men 

lesing må holdes ved like hver dag! Vi 

ble vekket av lesetesten på 2. trinn som

fortalte oss at vi hadde mange elever 

under kritisk grense. Opplæringssjefen 

bad også om tilbakemelding på lesetestene 

og hvilke tiltak vi ville sette i verk. 

Det ble satt inn styrkingstimer på småskoletrinnet 

med større lærertetthet i basisfagene. 

Kommunen var også tidlig ute 

med å tenke på pedagogisk bruk av IKT. 

– Det er viktig at det finnes skolefaglig 

kompetanse på kommunalt nivå og at 

disse ikke bare er opptatt av økonomi og 

administrasjon, sier Tove Strand. 

Det kan også nevnes at noen av skolene 

i Målselv valgte å legge spesialundervisningstimene 

i etterkant av skoledagen 

slik at elevene ikke ble tatt ut av 

ordinær undervisning – selvfølgelig i 

nært samarbeid med foreldrene. Det at 

barnehagene har jobbet systematisk med 

sosialt handlingsprogram, og at mange 

barn har trent på samhandling, synes 

rektorene også de har sett virkningen av 

ved skolestart. 

Biblioteket 

Rektor Holmen trekker fram noen elementer 

fra sin skole, Osborg, som også 

kan ha vært med på å styrke leseresultatene. 

Han har pålagt sine lærere å lage en 

plan for leseopplæring fra 1. til 10. klasse 

– inspirert av programmet Gi rom for 

lesing! De har satt av en styrket ressurs til 

bibliotekansvarlig som har jobbet godt 

med å få opp utlånsaktiviteten. Elevene 

har også blitt aktive brukere av kommunens 

bibliotek. Biblioteksjef Rita Kramvik 

er opptatt av samarbeidet mellom 

bibliotek og skolebiblioteket og forteller 

at de blant annet har arrangert lesevake 

Oversyn 

Målselv kommune har et gjennomsnitt på 38,6 % på høyeste mestringsnivå 

i matematikk, lesing og norsk i 5. klasse, mens landsgjennomsnittet 

i disse tre fagene ligger på 24,8 

Flereav skolene har systematisk erfaringsoverføring fra erfarne lærere til 

nye lærere 

Det er blant annet utarbeidet en skriftliggjort metodikk, som alle må 

følge, for hvordan leseopplæringen skal drives 

med overnatting på biblioteket. Hun 

finner også en god korrelasjon mellom 

bibliotekets utlånsrate til barn og leseresultatene 

på de nasjonale prøvene. 

Kommuner i fylket som har lavt utlån, 

gjør det også dårlig i lesing på de nasjonale 

prøvene. Gode lesere låner flere 

bøker – og blir bedre lesere! 

kompetanse 

De tre rektorene vi har samlet er enige 

om at nytilsatte lærere har lært for lite 

om lese- og skriveopplæring i sin utdanning. 

Det er derfor viktig at de erfarne i 

kollegiet brukes aktivt til å styrke den 

samlede kompetansen på dette området. 

Når det gjelder resultatene fra de nasjonale 

prøvene, understreker de at det sikkert 

”kan gå opp og ned”, men årets 

resultater er hyggelig lesing. – Pedagogisk 

selvtillit er ikke uviktig, sier rektor 

Krudtå. – Vi er vel egentlig litt konservative, 

tilføyer Holmen, men vi har ikke 

VESTBY 

KOMMUNE 

kasta på båten det som har fungert bra. 

Alle tre understreker at det er viktig å 

være tydelig som skoleleder og etterspørre 

at vedtatte planer blir fulgt opp. Det 

skal gis rom for diskusjoner, men når 

man er blitt enige om noe, må 

skolelederen være vokter og verne om 

kursen. 

Foreldre 

Krudtå, som er nytilsatt rektor i kommunen, 

bringer inn et annet aspekt, 

nemlig foreldrenes engasjement. Han 

kommer fra en kommune hvor foreldrene 

også engasjerte seg i skolen, men 

da mer i forhold til uteområdet og lekeapparater. 

På sin nye skole har han lagt 

merke til at foreldrene etterspør kjernevirksomheten 

– de er opptatt av elevenes 

læring. Han sier at det viser at det er potensiale 

for å bruke foreldrene som ressurs. 

Det skaper også et ekstra trykk på 

skolen når foreldrene stiller krav. n 

Ny skole trenger Ny rektor 

Son skole, barnetrinn, åpnes i august 2008. 

To skoler nedlegges, og elever og personale samles i et nytt, tidsmessig 

skoleanlegg. 

Elevtall ved skolestart er ca.230, mens skolen på grunn av betydelig boligbygging 

er prosjektert for drøyt 500 elever. 

Dette krever en rektor med engasjement og kompetanse til å etablere en felles 

skolekultur. 

Tiltredelse 1.juni 2008. 

For nærmere opplysninger se vår hjemmeside: www.vestby.kommune.no 

Spørsmål om stillingen kan rettes til skolesjef Sverre Korslund, tlf. 64 98 01 00 

Det oppfordres til å bruke elektronisk søknadsskjema på våre hjemmesider, 

Søknads ID.: 07/2057. 

Søknadsfrist 08.02.08. 


1

1 

Skolen i et kulturelt 

spenningsfelt 

– mellom management og faglighet 

Christian S. Nissen har jobbet i finansdepartementet i Danmark, vært 

ansatt i Danmarks Radio som generaldirektør, som administrerende 

direktør for Rikshospitalet og som administrator ved Nationalmuseet. 

Det var således en erfaren leder KS hadde invitert til å holde foredrag på 

Skolekonferansen 2007. 


To kulturer 

Nissen snakket om to kulturer med hvert 

sitt syn på ledelse og eksemplifiserte dette 

med å ta utgangspunkt i Isambard 

Kingdom Brunel og H.C. Andersen. 

Brunel var best kjent for at han revolusjonerte 

offentlige transportsystemer 

gjennom at han skapte the Great Western 

Railway, en rekke berømte dampskip 

og mange viktige broer. Han var 

britisk ingeniør og levde fra 1806–1859. 

Han står for det rasjonelle, det forutsigbare 

og styrbare – entrepenøren i management-kulturen. 

H.C. Andersen representerer 

”lærer-værelset-kulturen”. Det 

er humanisten og fagmannen som rår, 

og miljøet preges av det irrasjonelle og 

uforutsigelige. 

Etter Nissens mening befinner skolen 

seg i spenningsfeltet mellom det rasjonelle 

og det intuitive. 

Tre offentlige roller 

Politikere fastlegger den overordnede 

politikk, den sentrale forvaltning styrer 

regler og penger og skolens personale utfører 

den daglige drift. Kan det være slik 

at disse tre kulturer som her er representert 

ikke fungerer så godt sammen? Til 

tross for at Norden uten tvil har hatt 

suksess med offentlig sektor, blir det 


stadig stilt spørsmål på kvaliteten i de 

offentlige ytelser. 

Nissen pekte på at den politiske kulturen 

siden begynnelsen av 80-tallet har 

beveget seg bort fra de politiske ideene 

og kampsakene til det mer funksjonelle 

prosjekt. Fokus er ikke lenger å bygge 

samfunnet opp, men å få det eksisterende 

samfunnet til å fungere bedre. De 

politiske motsetningene har også blitt 

mindre. Det har vært en kolossal vekst i 

de offentlige utgifter fra 1955 til 1982. 

Politikerne har gått over til en overordnet 

rammestyring. Forvaltningskulturen 

har fått desentralisert ansvar – og skal 

igjen gi ansvar til lokale ledere som skal 

skape rom for utvikling og omstilling. 

Den politiske kultur må derfor ikke 

blande seg i detaljene. 

Moderniseringsprogrammets rasjonalisme 

følger en lineær tankegang: Hvor 

står vi? Hvor vil vi hen? Hva skal vi 

gjøre? Hva oppnår vi? Så må man ha 

evaluering og justering for å fornye kursen. 

Det er en logisk og rasjonell styringssløyfe, 

men kan være problematisk 

som ledelses- og styringstenkning. Når 

den politiske kultur kommer inn med 

sine sparekrav og effektivitetskrav, bryter 

det inn i denne logiske rekken. Når 

man er nødt til å spare, blir man nødt til 

å prioritere. Men det representerer en 

annen type logikk enn det som ligger i 

tankegangen over. 

Forskjellige tankesystemer 

Det finnes også forskjellige rasjonaler i 

de forskjellige kulturer. Disse kan være 

både drivkraft for utvikling og barrierer 

for forandring. Når den økonomiske 

medarbeideren i finansdepartementet 

snakker om budsjettforbedring, betyr 

det besparelse i budsjettet! Dette er fjernt 

fra lærerværelsets anskuelser. Man ser 

forskjellige ting. Det er heller ikke bare 

en måte å tolke hva som er virksomhetens 

mål og misjon på. Forskjellige mennesker 

har forskjellige oppfatninger om 

veien og målet, og dette kan vanskeliggjøre 

et samarbeid. 

Ledelse og medarbeidere tolker ofte 

omverdenen forskjellig og har forskjellige 

løsninger. Dette kan være dypt forankret 

i de profesjonelle kulturer. De er 

både drivkraft og utvikling – og barrierer 

for forandring. 

Det ”rasjonelle mennesket” 

Management-kulturen ser organisasjonen 

som en maskin som kan optimaliseres 

til å produsere bedre og billigere ytelser. 

Innsats og ytelser kan måles – både 

kvalitativt og kvantitativt. Det er et formål 

som uttrykkes gjennom handling og 

som får en konsekvens. Organisasjonens 

atferd er generaliserbar. Medarbeideren 

er en ressurs som skal ledes og motiveres. 

Innenfor denne tenkningen kan ledere 

gå fra den ene type virksomhet til en an-

Christian S. Nissen 

nen. Ledelse er en universell profesjon, 

og det vil være problematisk at skoleleder 

er fagperson; fordi vedkommende 

ikke kan frigjøre seg fra fagprofesjonen. 

I de fagprofesjonelle kulturer ser man 

på mennesket som vitende, søkende og 

følende. Medarbeiderne ser ofte seg selv i 

en høyere saks tjeneste. De har en særlig 

misjon og mening og framhever det unike 

både i eget arbeid og i organisasjonens eksistens 

og funksjon. Faglige og profesjonelle 

mål settes ofte høyere enn politisk 

styring, og det er stor skepsis mot kvantitative 

målinger. Det vil også være en tendens 

til kun å akseptere faglig ledelse. 

Hvordan skal man kombinere disse to 

kulturer i ledelsesarbeidet? 

Oversyn 

Skolen befinner seg i spenningsfeltet mellom det rasjonelle og det 

intuitive. 

Når den økonomiske medarbeideren i finansdepartementet snakker om 

budsjettforbedring, betyr det besparelse i budsjettet! 

Kunnskapssamfunnet er organisasjonene preget av det foranderlige, 

overraskende, normbrytende og usikre. 

Å utvikle aktørenes tankesystemer 

Som leder må du helt ned i ”maskinrommet” 

– hvis vi kan bruke en skipsmetafor 

– for å forene de forskjellige rasjonaler. 

Det blir vanskelig å seile hvis man navigerer 

forskjellig; man må kommunisere 

og prøve å forstå hverandre. Kunnskapssamfunnet 

innebærer en ny produksjonsog 

arbeidsmåte. I industrisamfunnet var 

prosessene logiske og rutinemessig, men 

også med små utviklingsmarginaler. I 

kunnskapssamfunnet er organisasjonene 

preget av det foranderlige, overraskende, 

normbrytende og usikre. De har stort utviklingspotensiale. 

Motto blir: Vi skal 

gjøre noe annet enn det vi gjør i dag, og 

noe annet enn det alle andre gjør. Individualitet, 

frihet og personlig utvikling står 

høyere enn sikkerhet og solidaritet. Man 

har tro på at egen personlig innsats gjør 

en forskjell. Ledelsesparametrene beveger 

seg fra regler, rutiner og manualer til risikovillighet, 

eksperimentering, selvstendighet, 

metoder og fokus på mål. 

Om å forene kulturer 

Organiseringen i skolen er grunnlagt i 

renessansen og i bondesamfunnet. Det 

er en tung prosess å flytte dette over i 

kunnskapssamfunnets tenkning som 

preges av frihet og utvikling, resultatansvar, 

annen belønning, individuell kultur 

og faglig kultur. Man må finne det 

sosiale rom til å handle sammen. De to 

verdener, management- og den fagprofesjonelle 

kultur, må komme hverandre i 

møte. Dette kan skje gjennom at det skal 

være plass til og aksept for bevisst variasjon 

og forskjellighet, men også aksept 

for politiske mål og rammestyring. Utførelses- 

og resultatansvaret delegeres, men 

det kombineres med ekstern evaluering 

og kontroll av resultatene. Skolelederne 

må gis et reelt ledelsesrom, men de må 

også vise vilje og evne til å lede i motvind. 

Til slutt sa Nissen at det må gjøres 

en kjempeinnsats for å løfte lærernes 

selvaktelse og status, men at det vil innebære 

et brudd med den proletariske solidaritetskultur. 

n 

Alle stemmer er 

like viktige! 

ReSound modeX er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel 

til skolen. 

Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir 

modeX det beste utgangspunktet for aktiv læring. 

Brukervennlig ”grip-og-tal” knapp, høytlesingsfunksjon 

og ingen ytre antenner er noen av 

egenskapene modeX tilbyr. 

modeX-Studentmikrofoner er et svært godt 

alternativ når alle skal bli hørt. 

GN ReSound AS 

Telefon 22 47 75 30, info@gnresound.no 

www.gnresound.no, www.resoundmodex.se 


1

20 

i N N L E g g 

En strengere skole? 

av gEIR mEDIÅS, REkTOR NESSET uNgDOmSSkOLE 

Landets største avis brukte 5. juledag forsida til å presentere 

et ”folkekrav” om en strengere skole. I flere andre 

medier er også tema som folkeskikk, arbeidsinnsats, faglige 

resultater med videre knytta til skole tatt opp. Det er 

heldigvis mange som er opptatt av skole for tida. 

En strengere skole er ikke noe mål i seg selv. Det dette 

egentlig dreier seg om, er å skape et godt læringsmiljø 

hvor elevene er trygge og motiverte for å gjøre en skikkelig 

innsats i skolearbeidet; et godt sted å lære – et godt sted å 

være – jfr visjon for Nesset ungdomsskole. 

Et viktig element i dette er at elevene finner innholdet i 

skolen meningsfullt. Det gjør meg litt bekymret at statsråd 

Solhjell uttaler i Aftenposten 17.des 07 at vi nå skal 

ha en ”reformpause” i skolen. Dersom dette innebærer en 

reformstopp for å evaluere de siste reformer er det bra, 

men er det en konsolidering av slik vi har det nå, er det 

en pedagogisk ulykke! I alle fall må ungdomstrinnet gis 

muligheter til videre utvikling. Vår største utfordring på 

ungdomstrinnet er å øke bredden i opplæringstilbudet, la 

elevene bruke andre læringsarenaer enn de tradisjonelle; i 

det hele ta hensyn til at ungdommer er høyst ulike med 

tanke på evner, forutsetninger og interesser. Jeg er for 

eksempel etter hvert sterkt i tvil om det er riktig at alle 

elever skal lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk, 

mange har egentlig nok med det. Det må bli enklere å 

sette i verk alternative opplegg for elever. Noen av 

barrierene som vanskeliggjør dette ligger i hodene på oss 

som arbeider i skolen, noen ligger i Læreplanen, som 

forventer at omtrent alle elever skal ha de samme fag/ 

tema å arbeide med, og noen barrierer ligger i manglende 

ressurser for å kunne iverksette tiltak som vil gi mer tilpassa 

og motiverende undervisning for flere. 

Det er for meg et stort tankekors at rett etter at kommunestyret 

i Levanger har sett seg nødt til å redusere budsjettet 

for alle enheter i kommunen med 1% for 2008 

(0,5% for pleie/omsorg), 

kan vi lese et oppslag i Trønder-Avisa hvor overlege Wold 

ved BUP uttrykker stor bekymring knytta til en dramatisk 

økning i antall barn og unge med psykiske problemer 

i fylket vårt. I sitt innlegg på styringsdialogkonferansen 

etterlyser han forebyggende tiltak i skolen, og uttaler at de 

fleste voksne som sliter med depresjon og angst fikk de 

første symptomene i ungdomsskolen. Dette rimer dårlig 

med en budsjettreduksjon på 1%, som for vår del utgjør 


ca 150.000,-. Etter hva jeg forstår så er ikke budsjettarbeidet 

i Levanger enestående, i mange kommuner blir 

budsjettene for oppvekstsektoren redusert. 

Vi frykter at vi i for liten grad vil makte å stille opp for 

ungdommer som har bruk for oss, og vi ser at vi i for stor 

grad må gjennomføre undervisning i store grupper og 

med for få alternativer på innhold. Skoledagen blir rett og 

slett ikke godt nok tilpasset de utfordringer mange ungdommer 

sliter med. Dette er også forhold som bidrar til 

den uroen som bremser læringsarbeidet ved alt for mange 

klasser og skoler. 

Nå er det imidlertid ikke slik at elever skal kunne gjøre 

hva de vil på skolen. Det kan være forklaringer på at elever 

ødelegger for andre, men vi vil uansett ikke kunne 

akseptere dette. Innenfor de rammer vi har ved skolen 

vår, skal alle bidra til en god skolekultur. Dårlig oppførsel 

kan alltids forklares, men aldri unnskyldes! Elever som 

ødelegger for andre, kan ikke få gjøre dette uten at det får 

tydelige konsekvenser. 

Det beste tiltaket vi som skole kan bruke, er å drive god 

undervisning! Det arbeides det også iherdig for å gjøre. 

Samtidig arbeider vi for å få elevene til å konsentrere seg 

om skolearbeidet; møte opp i rett tid, unngå avbrytelser, 

rydde i slutten av timen slik at vi er klar til oppstart i 

neste time osv. I tillegg må vi senke terskelen for å ta 

kontakt med heimene dersom en elev ødelegger for andre. 

Av respekt for medelevers arbeid kan vi uansett ikke godta 

at elever ødelegger arbeidet i klassen. Dersom en elev 

p.g.a. uro ikke kan være i en klasse/gruppe, får vi ta en 

samtale med eleven om hva som har skjedd. Viser eleven 

tegn til å roe seg ned slik at han/hun kan fortsette med 

skolearbeidet, gir vi eleven en sjanse til. Blir det ny uro, 

må foreldrene kontaktes, og de får komme å hente ungdommen 

sin. Dette løser sjelden konflikten, men av 

hensyn til de som viser at de vil arbeide med lærestoffet 

frykter jeg at vi noen ganger vil bli nødt til å vise bort en 

elev for resten av dagen. 

VGs forside i jula er et uttrykk for behov for å styrke 

læringsmiljøet i norsk skole, det gjelder også for oss ved 

Nesset ungdomsskole. Vi er i gang, og håper vi sammen 

med foreldre/foresatte lykkes med dette framover. Et 

viktig bidrag er at vi alle – heim og skole – felles signaliserer 

at læring er viktig og at læring koster krefter!

You bet! 

Så har verdens største teknologimesse igjen gått av stabelen – nemlig 

BETT-messa på Olympia i London. Flere enn seks hundre leverandører av 

teknologi til skolene stilte ut, over 100 seminarer ble arrangert og 

nærmere 30 000 deltakere besøkte de enorme messehallene. Mer om 

dette i neste nummer av Skolelederen. 


21

TROMS fylkeskommune 

ROMSSA fylkkasuohkan 

22 C Per-Erik Skolelederen Pettersen/ts • 1-08 

Informasjon om 

Troms fylkeskommune 

på: www.tromsfylke.no 

Utdanningsetaten, Tromsø 

REKTORSTILLINGER 

Ledig fra snarest. 

Utl. saksnr. 0700356 

Senja videregående skole 

• 

Utl.saksnr. 0700358 

Nordkjosbotn videregående skole 

• 

Utl. Saksnr. 0700363 

Tromsø Maritime skole 

• 

Felles for stillingene over: 

• Åremål over 5 år, med mulighet for forlengelse en periode 

• Individuell lønn etter avtale 

• Kvinner oppfordres til å søke 

Søknadsfrist: 20. februar 2008. 

ASS. REKTOR 

• 

Vikariat i 2 år. Stillingen består av administrasjon og undervisning 

(70/30). Ledig fra snarest. 

Utl.saksnr. 0700357 

Senja videregående skole 

• 

Søknadsfrist: 5. mars 2008. 

Felles for alle stillingene : 

For tilsetting i videregående skole kreves politiattest. 

Stillingen skal fortrinnsvis søkes elektronisk. 

Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema 

finnes på www.tromsfylke.no eller www.zett.no 

LØRENSKOG KOMMUNE 

Lørenskog kommune er nabokommune til Oslo i 

nordøst. Kommunen har ca 31 000 innbyggere. 

Skole- og oppveksttjenesten består av 11 

grunnskoler, alternativ ungdomsskole, musikk- og 

kulturskole, 18 barnehager, pedagogisk-psykologisk 

konto og skole- og oppvekstsjefens kontor. 

Rektor 

Lørenskog kommune søker rektor til Rasta skole 

(1-7) og til Løkenåsen skole (1-10) fra 01.08.08. 

Kompetanse – Opplevelse – mestring i en flerkulturell 

skole – hver dag! (KOM) KOM til grunnskolen i 

Lørenskog for å være medå gi barn og unge høy 

kompetanse i grunnleggende ferdigheter, spennende 

opplevelser gjennom varierte læringsstrategier og 

mestring ut fra egne forutsetninger. Blant 

satsingsområdene i 2008 er grunnleggende 

ferdigheter, digital kompetanse, elevvurdering og 

migrasjonspedagogisk arbeid i Lørenskog. 

For fullstendig utlysning se www.finn.no eller 

www.lorenskog.kommune.no 

Henvendelser rettes til grunnskolesjef Dagfinn Cock 

på tlf 67 93 41 63 eller til skolenes rektorer. 

Søknadsfrist: 22. februar 2008. 

frantz.no 

FRANTZ 

Kongsvinger Kommune 

Tlf. 62 80 80 00 Fax: 62 80 80 10 

postmottak@kongsvinger.kommune.no 

Ledige stillinger 

Kongsvinger har vært by i over 150 år og kommunen har i 

dag vel 17.000 innbyggere og i vekst.. Kongsvinger er 

regionsenter for 7 kommuner med vel 53.000 innbyggere. 

Kongsvinger ligger sentralt på Østlandet med reiseavstand 

under 1 time til Gardermoen og vel 1 time til Oslo. 

Kongsvinger er grensekommune til Sverige. Kongsvinger 

kommune har vel 1.200 medarbeidere. Kommunen er 

organisert som 2-nivåkommune. 

Kommunen trenger flere ledere for videre utvikling av 

kommunen, og for styring og kvalitetssikring av 

kommunens forvaltning og tjenesteproduksjon. Utdanning 

og kompetanse er et viktig satsingsområde for kommunen 

og hele regionen. 

For å være med å videreutvikle oppvekssektoren i 

Kongsvinger kommune søker vi etter: 

Kommunalsjef Oppvekst 

Til å være rådmannens nærmeste administrative og 

faglige medarbeider innenfor oppvekst- og 

utdanningsområdet, søkes leder til nyopprettet stilling 

som kommunalsjef Oppvekst. 

Ansvarsområder: 

•Forebyggende arbeid barn/unge - oppvekstmiljø 

•Barnehager 

•Skoler 

•Utdanning og kompetanseutvikling i et regionalt 

perspektiv – interkommunalt samarbeid, samarbeid med 

videregående skole, høgskolesenter og næringsliv 

Rektor Marikollen skole 

Til å lede Marikollen skole søkes rektor med følgende 

ansvarsområde: 

•Enhetsleder for Marikollen skole med fullt økonomi-, 

personal-, fag- og brukeransvar 

•Leder for opplæringa ved skolen etter opplæringslova 

•Leder for SFO-virksomheten 

•Være kommunens representant mot lokalsamfunnet i 

bydelen når det gjelder det totale oppvekstmiljøet 

For begge stillingene gjelder: 

Kontaktperson: Rådmann Oddbjørn Vassli – tlf. 901 35 833 

epost: oddbjorn.vassli@kongsvinger.kommune.no 

Søknad med CV sendes Kongsvinger kommune, 

postmottak, 2226 Kongsvinger eller til 

postmottak@kongsvinger.kommune.no. 

innen 18. februar 2008. 

Fullstendig utlysningstekst: 

www.kongsvinger.kommune.no eller kontakt 

Servicetorget, tlf. 6280 8000 

frantz.no

 

?????? Spørrespalten ?????? 

(Skolelederen har inngått et samarbeid med infoconsensus. 

I denne spalten vil vi videreformidle svar på spørsmål som er relevante for skolen.) 

DaTaBRILLER 

Jeg har nylig tatt en synsundersøkelse og fått beskjed om 

at jeg trenger såkalte databriller. I følge optikeren skal 

arbeidsgiver dekke utgiftene til slike briller. Stemmer det? 

Ja, det stemmer forutsatt at du arbeider jevnlig foran en 

dataskjerm. 

Begrepet databriller brukes som et samlebegrep for briller 

som er spesialtilpasset for bruk foran dataskjermen. Databriller 

regnes som et hjelpemiddel på arbeidsplassen og skal i 

følge forskrift til arbeidsmiljøloven om ”Arbeid ved dataskjerm” 

bekostes av arbeidsgiver. 

Arbeidstakere som arbeider ved dataskjerm har rett til synsundersøkelse. 

Oppstår det synsproblemer som vurderes å ha 

sammenheng med arbeid ved dataskjerm, har arbeidstaker 

rett til dekning av utgifter i forbindelse med synsundersøkelse 

og tilpassing av databriller hos optiker eller øyelege. 

Arbeidstaker har rett til å få dekket utgiftene til briller, dersom 

det skriftlige kan dokumenteres 

• At brillen som skal brukes ved skjermarbeid, er forskjellig 

fra arbeidstakerens egen brille, dvs. at egen brille ikke kan 

benyttes. Dette vil som regel gjelde personer over 40-45 år 

eller 

• At det er aktuelt med korreksjon av relativt svak langsynthet 

og/eller skjeve hornhinner eller liknende hos yngre 

mennesker som har spesielle problemer ved dataskjermarbeid, 

og som ikke bruker briller til daglig. Det kreves 

da særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege/optiker i 

hvert enkelt tilfelle 

Retten til å få dekket utgiftene til databriller gjelder alle 

arbeidstakere som jevnlig og under en betydelig del av sitt 

arbeid utfører arbeid ved en dataskjerm. Det er ikke krav om 

at arbeidstakeren må benytte dataskjerm daglig. En lærer 

som utfører en stor del av sitt for- og etterarbeid til undervisningen 

foran dataskjermen vil således omfattes av 

forskriften. 

Forskriften pålegger arbeidsgiver å dekke utgiftene til en 

vanlig god brille. Ønsker arbeidstakeren en dyrere brille/ 

innfatning, kan det inngås avtale om at arbeidstaker betaler 

merkostnaden selv. 

mEDISINERINg av ELEvER 

Ved vår skole har vi flere elever som er avhengig av å ta 

medisiner i løpet av skoledagen. Enkelte av elevene, særlig 

de yngste, trenger bistand fra en voksen. Skolen ønsker å 

legge til rette for at disse elevene får den bistanden de 

trenger, men har behov for praktisk hjelp til utvikling av 

gode rutiner med mer. Hvor kan vi henvende oss? 

Helse- og Omsorgsdepartementet har nylig vedtatt en endring 

i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften 

har nå fått en ny bestemmelse om legemiddelhåndtering 

i skole, barnehage og skolefritidsordninger. Bestemmelsen 

pålegger helsestasjons- og skolehelsetjenesten å bidra 

til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager, 

skoler og skolefritidsordninger. 

Bestemmelsen trådte i kraft den 1. januar 2008. 

Slike rutiner kan blant annet innebære at det legges til rette 

for god kommunikasjon og samarbeid med elevens foreldre 

og det personalet som skal bistå eleven med medisineringen, 

samt råd og veiledning til den mer praktiske siden av legemiddelhåndteringen. 

Departementet forutsetter at skolen 

ved behov initierer kontakt med helsestasjons- og skolehelsetjenesten 

med en forespørsel om veiledning. 

Vi anbefaler derfor at dere kontakter skolehelsetjenesten i 

deres kommune og ber om veiledning. 

Det er ingen bestemmelser som direkte regulerer hvem som 

har det formelle overordnede ansvaret for medisinering av 

elever og barn i barnehage. Departementet har signalisert at 

man skal starte et arbeid med å få hjemlet det overordnede 

og formelle ansvaret for legemiddelhåndteringen i skoler, 

skolefritidsordning og barnehage. 

For Skolelederen

B-PostAbonnement 

Returadresse: 

Norsk Skolelederforbund 

Lakkegata 21 

0187 Oslo

Nr. 1 - Aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?