Hele nummeret - skrift.no.

Referat fra jurymøte 25. november 2002
Bobi Bar, Klareboderne
Sakliste:
1: Formannen åpner
2: Debatt om resultatet
3: Eventuelt
Frokost på Halvvejen 12.30-13.30
1: Juryformann Bang takket Piet Hein for hans ypperlige gruk i anledning arrangement og avstemning.
2: Momenter fra debatten.
Jurymedlem Jacobsen mente pressemeldingen om resultatet måtte inneholde et avsnitt om at det skrives alt for mange anmeldelser i
Norge, bare tenk, sa han, bare tenk at Norge er et lite land, tenk på Berlin, sa han, Berlin, Berlin er en by med fire-fem millioner innbyggere.
Det er like mange som i Norge. Og hvor mange kritikere er det i Norge? Hver fjord, hvert nes, hver stasjonsby, hvert ladested har ikke
bare en, men to og tre eller fem kritikere. Hvordan skal det gå med den seriøse kritikken? Den gode kritikken? Den drukner i denne kakafonien,
dette babbel, dette ...
Juryformann Bang takket for innlegget.
Jurymedlem Hoel minnet om kjepphestene, hører dere ikke, nesten hvisket han, lytt bare, og han stirret mot vinduet og Gyldendals store
port på den andre siden av gaten, hør kjepphestenes komme, familiens gjenoppstandelse, og Grünerløkkens klirrende kaffekopper i skrå
aftensol. Eller var dét i fjor?
Jurymedlem Skram ville gjerne rette oppmerksomheten mot de unge mennene, der er så påståelige, og, ja, så unge.
Jurymedlem Kristensen sa, meget beveget, at han dette året kun leste utenlandske anmeldelser, kritikkens nivå, sa han, neiognei, sa han.
Men de utenlandske, ja de utenlandske, jeg holder meg til dem i år.
Juryformann Bang takket for innlegget.
Jurymedlem Jacobsen undret seg over alle de innkomne svarene. Må vi telle alle, spurte han, kan vi ikke heller veie dem?
Med en brevvekt?
Juryformann Bang understreket alvoret i situasjonen.
Jurymedlem Jacobsen sa han meget godt forsto alvoret, han var blitt overfalt av en reporter da han skulle gå av toget på Nørreport, han
hadde prøvd å vifte mannen bort, resultatet, hadde den innpåslitne reporteren ropt, resultatet, jeg må få det, redaksjonen venter. Alt til sin
tid, hadde jurymedlem Jacobsen meddelt ham. Likevel kunne vel tellingen utstå til etter frokost? Kunne man telle så langt på tom mave?
Jurymedlem Hoel minnet om kjepphestene.
Jurymedlem Bjørnstad sa plutselig: Kjenner jeg en kritiker? Og så bestyrtet på forsamlingen. Har jeg noen gang skålt med en, løftet glasset
og virkelig skålt med en slik?
Juryformann Bang pusset brillene og satte dem på plass over nesen. Hva med Dem selv, spurte han.
Jurymedlem Bjørnstad sa han aldri skålte med seg selv, ikke en gang i speilet. Dessuten kjenner jeg ikke meg selv, sa han meget bestemt.
Men jeg kjenner en bever.
Møtet fortsatte etter frokostpause på Halvvejen.
Juryformann Bang minnet om opptellingen.
Jurymedlem Hoel minnet om kjepphestene.
Juryformann Bang sa det likevel måtte telles, og tømte innholdet av en stor eske utover bordet.
Jurymedlem Skram henledet oppmerksomheten på de unge mennene. Har De sett, sa jurymedlem Skram, slik en herlig ung freidighet.
De er jo så yndige.
Jurymedlem Bjørnstad hadde et spørsmål. Han kunne ikke finne Fredrik Wandrup.Han hadde lett gjennom alle stemmesedlene, han
hadde lett og talt, og kunne ikke finne ham.
Jurymedlem Jacobsen sa at han da nok befant seg i sumpen.
Jurymedlem Bjørnstad sa han ikke hadde kjennskap til noen sump.
Jurymedlem Jacobsen opplyste ham meget gjerne om sumpens geografi, det er et mørkt og vått sted, sa han, befolket av de ukjente, navnløse,
de ubemerkede, bare se, sa han, og løftet en tilfeldig haug stemmesedler og lot dem dale som store snefiller ned over bordet, de er
ikke nevnt noen steder, altså er de i sumpen. Altså er han der. Antakelig sammen med Marta Norheim.
Jurymedlem Bjørnstad takket for opplysningene.
Juryformann Bang erklærte opptellingen for avsluttet og leste opp resultatet med en anelse bevring i stemmen. Man har talt, sa han. Og
man har en absinth stående klar på à Porta.
3: Eventuelt.
Sakene fra dette punkt refereres kun muntlig.
Referent
T.S. Eliotsson dae
Starnbergersee 29/11/02