media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...

Innhhold
Fra styree
og stell
Gjødslinggsplanlegginng
– ny prakssis
God resppons
på Norddnorsk
landbbruksutstillinng
–Horva
Timoteissorter
ved intensiv
drift
Verdiprøøving
av fleråårige
raigras – og raisvinggelsorter
Prosjektet
”Økoløft ffor
Trøndelag
og Helgeland”
er nå av vsluttet
Foranalyysevurderingg
Møteserrie
om foringg
av sau
Veivalgsrådgiving
ogg
Økonomisk planlegging i landbruket t
Planleggging
av seminnar
om bygningsvern
Nye tilskkuddsordningger
fra miljøvverndeparteementet
Møter og kurs
Siden foorrige
medleemsinfo
har
det blitt avviklet
ett styremøte. s Dette skjeddd
i Sandnes ssjøen
den 18. oktober. Saaker
som blle
tatt opp vvar
arbeidsr rapporter oog
økonomirrapport
fra de
ansatte.
Videre arbbeidsplanleggging
ut åreet,
samt stra ategiplanarbeid.
Nestee
styremøte blir i
januar.
De ansaatte
hadde ppersonalsammling
på Tjøøtta
den 30.
september.
Her ble bbla
arbeidsplanen
ut
året justert.
Vi har stort sett fåått
utført pllanlagte
oppgaver,
i tillegg
til en ddel
oppgave er som
har kommmet
til i løppet
av året. .
Wolfganng
deltok i sslutten
av ooktober
på kkurs
for nya ansatte i reggi
av Norsk
Landbruuksrådgivingg.
4 av 5 ansatte,
sammt
styreledeer,
deltok påå
kursuke i regi r av Norssk
Landbrukksrådgiving
på
Værness
i uke 46. Her
fikk vi kuurset
oss i flere
aktuelle e temaer.
Styreledder
Reidun SSletten,
styremedlem
SSvein
Åsen, , samt ansattterepresenntant
Kjell Arne A
Augustssen,
hadde et møte meed
Hegleland
Landbruk ksrådgiving på Sømna dden
6. desember.
Her ble mulige sammarbeidsommråder
diskuutert.
1
s. 1
s. 2
s. 3
s. 4
s. 6
s. 8
s. 11
s. 11
s. 12
s. 14
s. 14
Jordprrøvetakingg
I år har vi hatt mannge
jordprøvvebruk
å beesøke,
og lis sta talte 46 stykker. På grunn av ti idlig tele
kom vi iikke
helt i mmål
i løpet av
høsten. 9 medlemme er gjenstår fortsatt og vil bli konta aktet så
snart foorholdene
tiillater
det tiil
våren for å få tatt ut prøvene daa.
Julehilsen
Vi håper
dere vil koose
dere meed
lesestofffet
fra oss i julen, j og ønnsker
alle vååre
medlem mmer og
samarbeidsparter
een
RIIKTIGG
GOD JUL OOG
ET T GODDT
NYYTT
ÅR!
Å

Gjødslingsplanlegging – ny praksis
Tidligere praksis i Midt‐Helgeland forsøksring var at medlemmene kunne velge mellom å få
Flerårig gjødslingsplan eller Årlig gjødslingsplan. Gjødslingsplanen var gratis hvert 4.år, og
de som fikk årlig plan måtte betale ekstra for det i mellomliggende år .
I Nord‐Helgeland forsøksring var praksisen at de utarbeidet Årlig gjødslingsplan
Krav om Årlig gjødslingsplan
Forskrift om gjødslingsplanlegging slår imidlertid fast at:
2
”Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. Foretak som disponerer husdyrgjødsel fra
mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. For foretak som har en enkel driftsform,
liten variasjon i arealbruken eller ekstensiv driftsform, slik at gjødslingsbehovet varierer svært lite for
de enkelte skiftene fra år til år, kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år når dette godkjennes av
kommunen.”
Og i Retningslinjer til forskrift om gjødslingsplanlegging, rundskriv 17/2003 fra SLF, påpekes det at det
ikke skal godkjennes flerårige planer for foretak med mer enn 5 gjødseldyrenheter.
Kommunene i vårt distrikt har hatt ulik praksis mht godkjenning av 5.års planer. Fra fylket har vi
imidlertid fått signaler om at kravet om årlig gjødslingsplan vil bli innskjerpet. Og en rundspørring
blant de andre landbruksrådgivingsenhetene i Nordland viste at de (med få unntak) bare utarbeidet
årlige gjødselplaner for sine medlemmer.
På bakgrunn av dette har styret i Norsk landbruksrådgiving Helgeland vedtatt at standard
tjenestetilbud om utarbeiding av gjødslingsplan skal være Årlig gjødslingsplan.
Men for gårdsbruk med mindre enn 5 gjødseldyrenheter og ensidig drift vil vi også i framtiden
utarbeide 5‐års gjødslingsplaner.
Nye priser for utarbeiding av gjødslingsplan
Framover vil vi beholde rutinen med gratis uttak av jordprøver hvert 8.år, og gratis
gjennomgang av jordanalyseresultatene og utarbeiding av ny gjødslingsplan for påfølgende
vekstsesong. I de mellomliggende årene vil imidlertid utarbeiding av gjødslingsplan være en
betalt tjeneste. Styret har i den forbindelse vedtatt å redusere prisene litt:
Gjødsla areal Pris eksl MVA
0‐150 daa kr 400
151‐300 daa kr 600
Over 300 daa kr 800
I forbindelse med utarbeiding av gjødslingsplana har vi alltid en samtale med gårdbrukeren,
som regel pr telefon. Så gjennom gjødslingsplanlegginga får våre medlemmer årlig en
anledning til å diskutere planteproduksjonen på eget gårdsbruk!
Gjødslingsplan for 2011 – send inn Skiftenoteringsskjema !!
Alle dere som har fått utarbeidet årlig gjødslingsplan må sende oss utfylt Skiftenoteringskjema før vi
kan utarbeide ny gjødslingsplan for neste år.
Dere som fikk tatt jordprøver i høst vil bli kontaktet av oss . Det samme vil de av dere som har eldre
5‐årsplaner.

3
God respons på Nordnorsk landbruksutstilling –Horva.
Det var stor interesse for treinnredning og rimelige bygningsløsninger og det trakk både bønder og
fagfolk inn på standen til en hyggelig prat.
Kjell Arne Augustsen
Norsk Landbruksrådgiving Helgeland
Prosjektet ”Lønnsom produksjon av økologisk storfekjøtt” avsluttes i år og resultatene
begynner å foreligge. Blant annet har prosjektet sett på rimelige bygningsløsninger for
nybygg og ombygging. I den sammenheng har treinnredning vært et tema. På Horva ble det
vist eksempel på hvordan fanginnredning og liggebås for storfe kan utformes. Det var tydelig
at det var interesse for dette temaet og vi opplevde at til tider var travelt med å rekke over
alle henvendelsene, selv om vi var flere på stand .
For grovforinteresserte hadde vi en utstilling av forskjellige belgvekster og
informasjonsplakater om deres evne til å fange nitrogen..
På standen var det laget et avlukke hvor vår økonomirådgiver Gunnar Jarle Forbord kunne
vise muligheter vi har for økonomiveiledning til den enkelte bonde.
Vi brukte standen til å vise bredden på rådgiving vi har innenfor Norsk Landbruksrådgiving
Helgeland. Det var mange som benyttet anledningen til å ta en prat med oss om forskjellige
rådgivingstilbud og vi endte opp med en hel liste som vi vil følge opp.
Hyggelige samtaler med bønder inne på standen.

Timoteisorter ved intensiv drift
Av Marit Dyrhaug
4
Det er økende interesse for intensivert drift av enga med tidligere slått og flere slåtter. På bakgrunn
av dette har Bioforsk lagt ut en forsøksserie for å undersøke hvordan ulike timoteisorter hevder seg
ved 2 ulike driftsopplegg;
1. Intensiv drift med tidlig 1.slått ved begynnende skyting, 3 slåtter, og hvor 2.slåtten høstes
ved 600 døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: 10 + 8 + 6 = 24 kg N/daa
2. Normal drift med middels tidlig 1.slått 10 dager etter begynnende skyting, 2 slåtter, der
2.slåtten høstes 700‐800 døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: 12 + 8 = 20 kg N/daa
NLR Helgeland anla i 2007 ett forsøksfelt hos Herøy Samdrift i Åkvika på Dønna.
Dårlig overvintring ved intensiv drift
Tabell 1. Overvintring målt som % dekning av sådd sort våren i 3.engår
Vår, % dekning av sådd sort
Sort Intensiv drift Normal drift
Lidar 73 89
Nordeng 70 87
Grindstad 65 89
Ragnar 55 89
Lynne 18 80
Gj.snitt 56 87
Grindstad og Lidar ga størst tørrstoffavling
Overvintringsevnen blir vurdert ut fra tettheten av
plantedekket (% dekning) om våren. Nå i 2010
(3.engår) kunne vi tydelig se at intensiv drift hadde
gitt dårligere overvintring enn normal drift. Ved
intensiv drift kom også forskjellen mellom sortene
godt fram. Best overvintring fant vi hos den nye
timoteisorten Lidar med en dekning på 73 % om
våren i 3.engår. Ved normal drift hadde alle sortene,
unntatt Lynne, tilfredsstillende god overvintring
Både ved normal og ved intensiv drift var det sortene Grindstad og Lidar som ga de største avlingene
i 3.engår (Tabell 2). Ved intensiv drift var dette som forventet, i og med at det var disse sortene som
også hadde best overvintring. Avlingene ved intensiv drift og 3 slåtter er imidlertid såpass mye lågere
enn ved normal drift, at vår konklusjon blir at ingen av de prøvde sortene er god nok for intensiv drift
med 3 slåtter på Helgeland. Også når vi ser på avlingsresultatene for alle 3 engårene samla, kommer
det intensive driftssystemet dårligst ut med lågest tørrstoffavling (se Tabell 3).
Tabell 2. Avlinger i kg tørrstoff/daa i 3.engår for 5 ulike timoteisorter ved intensiv og normal drift
Normal drift, 2 slåtter Intensiv drift, 3 slåtter
1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl 3.sl Sum
Sort Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa
Grindstad 716 332 1048 353 290 124 766
Lidar 672 348 1020 361 319 122 802
Nordeng 705 221 927 446 217 95 758
Ragnar 660 242 902 325 303 92 721
Lynne 614 257 871 221 275 65 561
Gj.snitt 674 280 954 341 281 99 722

Tabell 3. Gjennomsnittsavling ved ulike driftsystem i 2008, 2009 og 2010.
Driftssystem, 1.sl 2.sl 3.sl Totalt
År dato 1.slått Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa
2008 Intensiv, 11.06 403 373 ca 50 (1) 826
1.engår Normal, 22.06 556 379 0 935
2009 Intensiv, 15.06 626 29 (2) 312 967
2.engår Normal, 24.06 748 139 (2) 0 887
2010 Intensiv, 23.06 341 281 99 722
3.engår Normal, 02.07 674 280 0 954
Gj.snitt Intensiv drift 457 227 154 838
Gj.snitt Normal drift 659 266 0 925
(1) 3.slåtten skadd av tørke og beitedyr
(2) Tørkeskade i 2.slåtten
5
Det er tatt forkvalitetsanalyser fra forsøket i alle 3 engåra. Når vi mottar analyseresultatene for 2010,
vil vi komme tilbake med en ny artikkel om forkvalitet og forenhetsavlinger.
Foreløpige sortsanbefalinger for timotei
På Helgelandskysten har vi anbefalt Grindstad som en avlingsrik og forholdsvis vintersterk
timoteisort. Den har særlig utmerket seg med høge avlinger i 2.slåtten. Nå seiler Lidar opp som en
sterk konkurrent. Lidar er en ny, godkjent timoteisort som nå er under oppformering for produksjon
av såfrø. Lidar beskrives som svært lik Grindstad, men med noe bedre overvintringsevne. Det
samsvarer godt med observasjonene i vårt forsøk. Lidar er som Grindstad en tidlig sort som kommer
tidlig i skyting, og sammen med Grindstad har den også gitt de største gjenvekst‐avlingene. Foreløpig
har vi for lite informasjon til å gå ut med klare anbefalinger for bruksområde for Lidar, men merk
dere navnet. Dette kan bli en interessant sort for Helgeland.
Nordeng er også en interessant sort med mange gode egenskaper. Som i tidligere forsøk har den gitt
svært store avlinger i 1.slåtten. Den kommer seinere i skyting enn Grindstad og Lidar, og holder
derfor bedre på forkvaliteten ved utsatt 1.slått (dette vil vi komme tilbake til når vi får resultatene fra
årets kvalitetsanalyser). Gjenveksten og avlingene i 2.slått er markant lågere enn for Grindstad og
Lidar, men dette kan være en fordel dersom man satser på et driftsystem med en slått.
Høg 1.slåttsavling, god kvalitet ved sein 1.slått og liten gjenvekst etter slått skulle tilsi at Nordeng
passer godt ved produksjon av høy for salg.
Sort Stråandel i 2.sl, 2010
Lidar 58 %
Grindstad 58 %
Ragnar 55 %
Lynne 49 %
Nordeng 38 %
Typisk for Nordeng er også at den setter svært lite strå i
gjenveksten. Som vist i tabellen hadde den langt lågere
stråandel i 2.slåtten enn alle de andre sortene.
At gjenveksten hos Nordeng i hovedsak består av blad gjør den
kanskje bedre egnet til høstbeite enn Grindstad og Lidar. Vi
anbefaler derfor gjerne at sauebruk med vårbeite, 1 slått og
høstbeite av enga, benytter frøblandinger med Nordeng timotei.

Forsøk med flerårige raigras
Av Wolfgang Dohrn
6
Flerårig raigras
Flerårig raigras har god forkvalitet og høgt avlingsnivå, forutsatt at den høstes tidlig og en tar 3 slåtter
pr år. Flerårig raigras har markant høgere sukkerinnhold enn våre tradisjonelle grasarter. Svakheten
er dårlig overvintringsevne. Den tåler verken langvarig snødekke eller barfrost på seinvinteren. Vi
har etter hvert fått stadig mer vintersterke sorter på markedet, men etter vanskelige vintrer vil vi
likevel ha risiko for totalutgang. På den andre siden har flerårig raigras god buskingsevne og ei
vinterskadd raigraseng har stor evne til å ” Napoleon er foreløpig hovedsort for Helgeland.
Dårlig overvintring i årets forsøk
Forsøksfelter vårt var et mistrøstig syn denne våren. Og plantene som overlevde var utarma og
brukte svært lang tid på å komme i gang med veksten. Dekningen varierte fra 33 % for dårligste
sorten Fia til 65 % Fjaler som var den sorten med best overvintring. I forhold til dekningen som
ble registrert høsten 2009, hadde vinteren tatt knekken på ca 50 % av plantedekket.
Men igjen fikk vi vist at raigraset er i stand til å ta seg igjen etter vinterutgang. Som skrevet før
har raigras en fantastisk evne til å buske seg, forutsatt at det slås en tidlig 1.slått. Etter 1.slåtten, der
vi fikk i gjennomsnitt ca 190 kg ts/daa, fikk vi en tilfredsstillende avling i 2.slåtten (440 kg ts/daa),
og så en mindre avling (144 kg ts/daa) i 3.slåtten, se fig 1.
Figgjo utmerket seg med størst tørrstoffavling sammenligna med de andre sortene, særlig i
2.slåtten. Dette var overraskende ettersom Figgjo hadde dårlig overvintring, og avlingen i 1.
slåtten for denne sorten i var minst av alle. I og med Fia hadde samme avlingskurve, kan vi gå ut ifra
at disse sortene er seine raigrasarter. Det skal være nevnt at disse 2 sortene også hadde størst
utgang etter vinteren. Napoleon og Fjaler viste også gode resultater i forhold til de andre sortene (fig
2). Fia lå litt under Napoleon i avlingsmengde. FK vurderer å ta inn Fia som ny hovedsort.
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
Avlingsmengde Raigras i kg Ts/daa
Fig 1 Avlingsmengde/slått i kg ts / daa
"1.slått"
"2.slått"
"3.slått"
"Årsavling"

Raisvingel
7
Raisvingel er en krysning mellom en raigrastype og . Målsettinga er å få et flerårig gras med
svingelens gode overvintringsevne og raigrasets gode forkvalitet. Raisvingel har svært høgt
avlingsnivå. Pr i dag har vi sorten ”Hykor” i handelen. I forsøk i Midt‐Helgeland (1.års eng i
2006) ga Hykor 10 % høgere tørrstoffavling enn Napoleon ved 3 slåtter. Den har bedre
overvintringsevne enn Napoleon, men er grovere. Den skyter tidligere enn Napoleon og er
derfor mer avhengig av tidlig slått for å opprettholde den gode forkvaliteten. Hykor busker
seg ikke så lett som Napoleon og vil derfor ikke være så aggressiv i blanding med andre
grasarter.
Hykor overvintret godt i årets forsøk
På forsøksfeltet med raigras er raisvingel ”Hykor” også med. I sammenlikning med Napoleon har
Hykor gitt ca 6 % mindre tørrstoffavling i 2010 (se fig 2).
Hykor hadde forholdsvis god overvintring og en god avling i 1.slåtten., men avlingen i 2.slåtten er
mindre enn for raigrassortene, og den ga heller ikke noen toppavling i 3.slåtten.
Lokale brukere hadde varierende erfaring Hykor etter denne vinteren. Noen fikk stor vinterskade,
noen skryter av god overvintring.
I tidligere forsøk har vi registrert låg energikonsentrasjonen i Hykor, og vi er spente på hvordan
resultatene blir fra årets sesong. Dette vil vi komme tilbake til i de neste medlemsskriv når vi har fått
resultatene fra foranalysene.
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
Fig 2 Avlingsmengde/sort i kg ts / daa
Avling kg Ts/daa Raigras
FuRa9704
LøRa9401
Fjaler
Hykor
Trygve
FuRa9601
Figgjo
Napoleon

8
Prosjektet ”Økoløft for Trøndelag og Helgeland” er nå
avsluttet
Avslutningen av prosjektet ble markert med et åpent seminar. Seminaret fikk tittelen
”ØkoLØFT for Kjøtt og grønt – nå må vi ha markedsstunt!” og ble avholdt på Stjørdal 25.‐26.
oktober. Programmet hadde en felles‐del med tema marked og omsetning, deretter var det
parallelle sesjoner med presentasjoner av resultater fra delprosjektene økokjøtt og
økogrønt. Om kvelden var det økologisk middag og sosialt samvær. I overkant av 90 personer
deltok. Det var rådgivere, gårdbrukere og andre, fra store deler av landet. Prosjektet er
fornøyd med responsen, engasjementet og gjennomføringa av seminaret.
NLR Helgeland har deltatt i delprosjektet ”Lønnsom produksjon av økologisk storfekjøtt”
hvor Kjell Arne Augustsen har vært prosjektmedarbeider. Prosjektet starta i 2007 og
avsluttes i desember 2010.
Et viktig moment i prosjektet har vært å avdekke flaskehalser i produksjonen, og finne tiltak
for å rette opp dette. For å få reelle problemstillinger har det vært med 12 eksempelgårder,
hvorav 4 var på Helgeland. Disse avspeilet forskjellige driftsopplegg. Gårdene ga et grunnlag
for lønnsomhetsberegninger og utvikling av modeller for å bedre lønnsomheten. Det ble
også samlet opplysninger om grovforproduksjon, driftsopplegg og bygningsløsninger.
Gårdene var viktige for å få fram problemstillinger prosjektet skulle arbeide videre med. Vi
hadde ansvaret for dialogen og innsamling av data fra gårdene på Helgeland.
Framforingsfjørs for økologiske okser. For en av eksempelgårdene ble det tegnet en åpen
løsning med liggeavdeling og integrert luftegård for oksene. Foto : Kjell Arne Augustsen

9
Prosjektet har hele tida lagt vekt på å gi ut informasjon fra arbeidet, og har skrevet mange
artikler, foredrag og presentasjoner underveis i prosjektperioden. Artiklene er presentert i
fagbladet Økologisk Landbruk og Landbrukstidene. De fleste artiklene og mange av
presentasjonene er lagt tilgjengelig på heimesida til Norsk Landbruksrådgiving Nord
Trøndelag http://trondelag.lr.no. Vi arbeider med å få denne informasjonen lagt over på vår
hjemmeside.
Det har i tillegg vært gjennomført flere fagdager i Helgelands regionen og et økologisk
bygningsseminar.
Deltakelse i prosjektet har gitt oss økt kompetanse innenfor produksjonen og i tillegg skapt
et samarbeid mellom Helgeland og de to Trøndelagsfylkene.
Utvikling av bygninger, driftsopplegg og økologisk regelverk
Kjell Arne Augustsen har hatt ansvaret for denne delen av prosjektet. Bakgrunnen var at det
økologiske regelverket setter noen krav til bygninger i forhold til dyrevelferd.En flaskehals
var å kunne oppfylle dette på en rimelig måte. Det har vært samarbeidet med
bygningsplanlegger Tore Stokke i Nortura for å tegne ut noen av ideene.
Frittstående liggebåsavdeling for 26 melkekyr i Sveits. Kyrne ligger mykt på dypstrø i
liggebåsene. Bygget ligger på luftegården og foring og melking foregår i gammelfjøset.
Foto: Kjell Arne Augustsen
Dyrevelferd har vært et sentralt begrep ved utvikling av byggløsningene. Det har vært sett på
hvilke behov de forskjellige dyregrupper har og tegnet bygningsløsninger ut fra dette.
Lufting av storfe ved luftegårder er et av temaene som er knyttet opp mot dyrevelferd.
Sammen med prosjekt på Bioforsk Tjøtta er det arbeidet med dette og det vil i disse dager
ferdigstilles et temaark som omhandler luftegård.

10
En tommelfingerregel er at kostnadene til nye bygg fordeler seg med en tredjedel hver på
fundament, overbygg og innredning/imek. For å få ned kostnadene har vi sett på hva som
kan gjøres innenfor hvert av disse elementene.
Innredning i tre er en måte å få ned kostnadene. Her er en ide til fangbåsinnredning som er
utviklet i prosjektet. De er stille, lett å reparere og kan lages selv. Matrialkostnadene for
denne båsen ligger på ca 400.‐kr.
Det kommer til å bli skrevet flere artikler rundt resultater fra prosjektet, men er det spørsmål
så bare ta kontakt med
Kjell Arne Augustsen
kjell.arne.augustsen@lr.no
tlf 97598466

Fôranalysevurdering
Ved analysen av grovfôret blir det sendt et
ark med mange forskjellige parametre. Det
kan være veldig tidskrevende for bonden å
tyde alle disse tallene. Kolleger i Norsk
Landbruksrådgiving Hordaland har utviklet
et verktøy for å gi rask og utfyllende
tilbakemelding om analysetallene.
Vi har tatt i bruk dette programmet og vil tilby en
rask tilbakemelding om verdien til det analyserte
grovfôret. Fordelene med en grovfôranalyse er å
finne ut bl.a. energikonsentrasjonen,
proteininnholdet eller gjæringsproduktet.
11
Du får tilbake et A4 ark med lett forståelig
informasjon. Dette vil gi deg et vitnemål om grovfôret, vil være sentralt i fôringsplanleggingen og vil
gi grunnlaget for prissetting av grovfôret ved salg.
Ta gjerne kontakt med Wolfgang, tlf 941 63 601 eller wolfgang.dohrn@lr.no
Møteserie om ”Fôring av sau”
Per dags dato er det gjennomført 3 økologiske infomøter om ”Fôring av sau”. Denne
møteserien vil også foregå etter nyttår og neste møtested skal være i Leirfjorden
sannsynligvis 13.1.2010 kl 19.30. Nærmere
informasjon vil gitt snarest. Målgruppen
retter seg mot både økologiske og
konvensjonelle sauebønder. Folk som ellers
er interesserte i drøvtyggerfôring eller
fôrkvalitet kan få med seg mye informasjon.
Møtet vil også invitere til erfaringsutveksling
og sosialt samvær.
Ta gjerne kontakt med Wolfgang, tlf 941 63 601 eller wolfgang.dohrn@lr.no

Veivalgsrådgiving og Økonomisk planlegging i
landbruket
Av Gunnar J Forbord, rådgiver Nesna
I vår kunne vi informere om at vi i NLR Helgeland nå også har økonomisk planlegging på
repertoaret. Vi har også informert om dette nye tilbudet på div møter som flere av dere
medlemmer har deltatt på samt Horvastanden vår i sommer.
12
Og en del oppdrag er det blitt etter hvert. Spesielt på Nesna hvor u.t. har kontor og hvor
kommunen gjennom samarbeidsavtale med oss har satt av ekstra midler til slik planlegging
har det slått godt an (Se om Nesna‐ prosjektet nedenfor). Men også i nabokommunene har
vi nå fått noen henvendelser.
For noen er det spørsmål knyttet til valg av produksjon på gården, ut fra gårdens ressurser
og eiernes interesser. For andre er bestillinga mer klar, og ofte knyttet til ny
driftsbygning/tilbygg og oftest et større produksjonsomfang. I disse tilfellene er det ofte
produksjon (husdyrhold) på gården fra før. Og da er vi raskt over i ren økonomisk planlegging
(driftsplan), og bygningsteknisk planlegger trekkes inn i vurderinga mht investeringsomfang.
Nå dette første året har det mest vært rettet planlegging mot disse klare bestillinger hos den
enkelte gårdbruker.
Men flere har også ønske om å få forslag på mulige justeringer i drifta (økologisk, utvidelse,
ny type produksjon). Noen av dere har deltatt i et Bygdekompasskurs der det er blitt
arrangert og gått mer aktivt inn i vurdering av videre næringsutvikling på gården i forhold til
gårdens ressurser, markedets muligheter og egne interesser.
Med vår veivalgsrådgiving retter vi også fokus mot dette hvis du ønsker det. Dette for å
grovsortere etter hvilke produksjoner som virker mest interessante for deg/dere som
medlemmer hos oss. Ved innspill og drøfting av muligheter kan det kanskje utkrystallisere
seg 2‐ 3 alternative driftsopplegg. For noen vil det kanskje også være interessant å vurdere
et alternativ med ei ny utradisjonell næring (turisme, gårdsmat, Inn på tunet m.m.) også ?
Økonomien og lønnsevne er ofte utslagsgivende, men også interesse, arbeidsmiljø og
investeringsbehov, så klart !
Vi i NLR Helgeland ser det som en oppgave å hjelpe til å belyse de muligheter det er for å
utvikle bruket videre, og gi råd om gjennomføring så langt det er ønskelig.
De fleste fram til nå har sett det som en fordel at vi kommer ut på bruket (og det gjør vi også
gjerne) og starte planlegginga der. Med projektor/lerret er det med vårt
planleggingsprogram (iPluss eller NORKAP) enkelt å sette opp noen alternative driftsopplegg
for å vise de økonomiske utslag. Infomøter om Økonomi i landbruket planlegges holdt i
2011, og mer informasjon blir annonsert når tiden nærmer seg.

13
Nesnaprosjektet
Nesna har vært pionerkommune for den økonomiske planlegginga for vår del. Kommunen
bidrar gjennom samarbeidsavtale med NLR Helgeland med planleggingstilskudd noe som
reduserer planleggingskostnaden for gårdbrukeren (gjelder også ikke‐ medlemmer)
betydelig. Vi har hatt 5 gårdsbruk med økonomisk planlegging med tanke på større
investeringer eller omlegging av drifta (uten særlig investering) på Nesna i høst.
Avtalen med kommunen forsetter også neste år, og flere nye oppdrag er bestilt. Og vi tar
flere bestillinger fortløpende!
Resten av NLR Helgeland sitt område
Vi har også hatt planleggingsoppdrag i resten av distriktet, og registrert flere bestillinger for
oppfølging i 2011. Men vi har kapasitet til flere, og ta gjerne kontakt hvis du ønsker
planlegging og avtal nærmere !
Så har du ønske om veivalgsrådgiving utvikling av gårdsbruket eller økonomisk
planlegging/driftsplan eller spørsmål til dette er du velkommen til å ta kontakt (telefon
(948 21 631) eller epost Gunnar.Forbord@LR.no).

Seminar om bygningsvern i landbruket under
planlegging
14
Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, i samarbeid med Dønnes Gård og Dønna kommune,
jobber for tiden med planleggingen av et seminar om bygningsvern i landbruket. Bakgrunnen
for arrangementet er et stort behov for vedlikehold på bygningsmassen i landbruket. Dønna
kommune er en foregangskommune når det gjelder å bruke SMIL‐midler i sammenheng med
bygningsvern i landbruket.
Seminaret er for øyeblikket under planlegging og programmet er foreløpig ikke helt klart.
Seminaret vil bli arrangert på Dønnes Gård på Dønna og gå over to dager – fra lunsj til lunsj.
Dato for arrangementet er enda ikke fastsatt, men det vil bli i februar (evt. begynnelsen av
mars).
Åge Bergquist har jobbet med praktisk bygningsvern i mange år. Vi har vært så heldige å få
han som foredragsholder på seminaret. Han vil snakke om prinsipper for restaurering av
gamle bygninger m.m. Videre vil det bli en befaring rundt omkring i Dønna kommune for å se
på bygninger som er restaurert, bla med hjelp av SMIL‐milder. Dag to vil det bli fokusert på
finansieringsordninger og muligheter for faglig bistand i arbeidet med å ta vare på
bygningsmassen i landbruket.
Vi ønsker å sjekke interessen og finne best egna tidspunkt, og ber interesserte deltakere ta
kontakt med oss på e‐post: tone.andersen@lr.no eller på telefon 900 37 948. Vi håper og
tror at dette er et tema som både gårdbrukere, rådgivere og forvaltere har interesse av.
Nye tilskuddsordninger fra miljøverndepartementet
Tilskuddsordningene har kommet for å sikre skjøtsel av utvalgte naturtyper og prioriterte
arter som er truet.
Naturtyper som vi har i vårt område, og som det kan søkes tilskudd til er
• Kystlynghei klassifisert av Direktoratet for naturforvaltning som ”svært viktige” (A‐
lokalitet).
• Gammel Slåttemark klassifisert av Direktoratet for naturforvaltning som ”svært
viktige” (A‐lokalitet) eller ”viktig” (B‐lokalitet)
• Gammel Slåttemyr klassifisert av Direktoratet for naturforvaltning som ”svært
viktige” (A‐lokalitet) eller ”viktig” (B‐lokalitet)
Prioriterte arter som vi har i vårt område er, og som det kan søkes tilskudd til er bl.a:
• Elvemusling, hubro, rød skogfrue (orkide), narreglye (lav)
Det kan søkes tilskudd til skjøtselstiltak, utarbeiding av skjøtselsplaner, kartlegging med
mer. Tilskuddene kan gi fullfinansiering av tiltaka, og det er Fylkesmannens
Miljøvernavdeling som behandler og prioriterer søknadene.
Søknadsfristen er 15.januar! Ta kontakt med Landbrukskontoret i din kommune, eller med
Marit Dyrhaug i Landbruksrådgivinga (48 17 48 11) dersom du trenger mer informasjon.