26.07.2013 Views

media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...

media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...

media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Forsøk med flerårige raigras<br />

Av Wolfgang Dohrn<br />

6<br />

Flerårig raigras<br />

Flerårig raigras har god forkvalitet og høgt avlingsnivå, forutsatt at den høstes tidlig og en tar 3 slåtter<br />

pr år. Flerårig raigras har markant høgere sukkerinnhold enn våre tradisjonelle grasarter. Svakheten<br />

er dårlig overvint<strong>ring</strong>sevne. Den tåler verken langvarig snødekke eller barfrost på seinvinteren. Vi<br />

har etter hvert fått stadig mer vintersterke sorter på markedet, men etter vanskelige vintrer vil vi<br />

likevel ha risiko for totalutgang. På den andre siden har flerårig raigras god buskingsevne og ei<br />

vinterskadd raigraseng har stor evne til å ” Napoleon er foreløpig hovedsort for Helgeland.<br />

Dårlig overvint<strong>ring</strong> i årets forsøk<br />

Forsøksfelter vårt var et mistrøstig syn denne våren. Og plantene som overlevde var utarma og<br />

brukte svært lang tid på å komme i gang med veksten. Dekningen varierte fra 33 % for dårligste<br />

sorten Fia til 65 % Fjaler som var den sorten med best overvint<strong>ring</strong>. I forhold til dekningen som<br />

ble registrert høsten 2009, hadde vinteren tatt knekken på ca 50 % av plantedekket.<br />

Men igjen fikk vi vist at raigraset er i stand til å ta seg igjen etter vinterutgang. Som skrevet før<br />

har raigras en fantastisk evne til å buske seg, forutsatt at det slås en tidlig 1.slått. Etter 1.slåtten, der<br />

vi fikk i gjennomsnitt ca 190 kg ts/daa, fikk vi en tilfredsstillende avling i 2.slåtten (440 kg ts/daa),<br />

og så en mindre avling (144 kg ts/daa) i 3.slåtten, se fig 1.<br />

Figgjo utmerket seg med størst tørrstoffavling sammenligna med de andre sortene, særlig i<br />

2.slåtten. Dette var overraskende ettersom Figgjo hadde dårlig overvint<strong>ring</strong>, og avlingen i 1.<br />

slåtten for denne sorten i var minst av alle. I og med Fia hadde samme avlingskurve, kan vi gå ut ifra<br />

at disse sortene er seine raigrasarter. Det skal være nevnt at disse 2 sortene også hadde størst<br />

utgang etter vinteren. Napoleon og Fjaler viste også gode resultater i forhold til de andre sortene (fig<br />

2). Fia lå litt under Napoleon i avlingsmengde. FK vurderer å ta inn Fia som ny hovedsort.<br />

900<br />

800<br />

700<br />

600<br />

500<br />

400<br />

300<br />

200<br />

100<br />

0<br />

Avlingsmengde Raigras i kg Ts/daa<br />

Fig 1 Avlingsmengde/slått i kg ts / daa<br />

"1.slått"<br />

"2.slått"<br />

"3.slått"<br />

"Årsavling"

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!