media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...
media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...
media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Forsøk med flerårige raigras<br />
Av Wolfgang Dohrn<br />
6<br />
Flerårig raigras<br />
Flerårig raigras har god forkvalitet og høgt avlingsnivå, forutsatt at den høstes tidlig og en tar 3 slåtter<br />
pr år. Flerårig raigras har markant høgere sukkerinnhold enn våre tradisjonelle grasarter. Svakheten<br />
er dårlig overvint<strong>ring</strong>sevne. Den tåler verken langvarig snødekke eller barfrost på seinvinteren. Vi<br />
har etter hvert fått stadig mer vintersterke sorter på markedet, men etter vanskelige vintrer vil vi<br />
likevel ha risiko for totalutgang. På den andre siden har flerårig raigras god buskingsevne og ei<br />
vinterskadd raigraseng har stor evne til å ” Napoleon er foreløpig hovedsort for Helgeland.<br />
Dårlig overvint<strong>ring</strong> i årets forsøk<br />
Forsøksfelter vårt var et mistrøstig syn denne våren. Og plantene som overlevde var utarma og<br />
brukte svært lang tid på å komme i gang med veksten. Dekningen varierte fra 33 % for dårligste<br />
sorten Fia til 65 % Fjaler som var den sorten med best overvint<strong>ring</strong>. I forhold til dekningen som<br />
ble registrert høsten 2009, hadde vinteren tatt knekken på ca 50 % av plantedekket.<br />
Men igjen fikk vi vist at raigraset er i stand til å ta seg igjen etter vinterutgang. Som skrevet før<br />
har raigras en fantastisk evne til å buske seg, forutsatt at det slås en tidlig 1.slått. Etter 1.slåtten, der<br />
vi fikk i gjennomsnitt ca 190 kg ts/daa, fikk vi en tilfredsstillende avling i 2.slåtten (440 kg ts/daa),<br />
og så en mindre avling (144 kg ts/daa) i 3.slåtten, se fig 1.<br />
Figgjo utmerket seg med størst tørrstoffavling sammenligna med de andre sortene, særlig i<br />
2.slåtten. Dette var overraskende ettersom Figgjo hadde dårlig overvint<strong>ring</strong>, og avlingen i 1.<br />
slåtten for denne sorten i var minst av alle. I og med Fia hadde samme avlingskurve, kan vi gå ut ifra<br />
at disse sortene er seine raigrasarter. Det skal være nevnt at disse 2 sortene også hadde størst<br />
utgang etter vinteren. Napoleon og Fjaler viste også gode resultater i forhold til de andre sortene (fig<br />
2). Fia lå litt under Napoleon i avlingsmengde. FK vurderer å ta inn Fia som ny hovedsort.<br />
900<br />
800<br />
700<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
Avlingsmengde Raigras i kg Ts/daa<br />
Fig 1 Avlingsmengde/slått i kg ts / daa<br />
"1.slått"<br />
"2.slått"<br />
"3.slått"<br />
"Årsavling"