media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...

Recommendations

Info

Timoteisorter ved intensiv drift Av Marit Dyrhaug 4 Det er økende interesse for intensivert drift av enga med tidligere slått og flere slåtter. På bakgrunn av dette har Bioforsk lagt ut en forsøksserie for å undersøke hvordan ulike timoteisorter hevder seg ved 2 ulike driftsopplegg; 1. Intensiv drift med tidlig 1.slått ved begynnende skyting, 3 slåtter, og hvor 2.slåtten høstes ved 600 døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: 10 + 8 + 6 = 24 kg N/daa 2. Normal drift med middels tidlig 1.slått 10 dager etter begynnende skyting, 2 slåtter, der 2.slåtten høstes 700‐800 døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: 12 + 8 = 20 kg N/daa NLR Helgeland anla i 2007 ett forsøksfelt hos Herøy Samdrift i Åkvika på Dønna. Dårlig overvintring ved intensiv drift Tabell 1. Overvintring målt som % dekning av sådd sort våren i 3.engår Vår, % dekning av sådd sort Sort Intensiv drift Normal drift Lidar 73 89 Nordeng 70 87 Grindstad 65 89 Ragnar 55 89 Lynne 18 80 Gj.snitt 56 87 Grindstad og Lidar ga størst tørrstoffavling Overvintringsevnen blir vurdert ut fra tettheten av plantedekket (% dekning) om våren. Nå i 2010 (3.engår) kunne vi tydelig se at intensiv drift hadde gitt dårligere overvintring enn normal drift. Ved intensiv drift kom også forskjellen mellom sortene godt fram. Best overvintring fant vi hos den nye timoteisorten Lidar med en dekning på 73 % om våren i 3.engår. Ved normal drift hadde alle sortene, unntatt Lynne, tilfredsstillende god overvintring Både ved normal og ved intensiv drift var det sortene Grindstad og Lidar som ga de største avlingene i 3.engår (Tabell 2). Ved intensiv drift var dette som forventet, i og med at det var disse sortene som også hadde best overvintring. Avlingene ved intensiv drift og 3 slåtter er imidlertid såpass mye lågere enn ved normal drift, at vår konklusjon blir at ingen av de prøvde sortene er god nok for intensiv drift med 3 slåtter på Helgeland. Også når vi ser på avlingsresultatene for alle 3 engårene samla, kommer det intensive driftssystemet dårligst ut med lågest tørrstoffavling (se Tabell 3). Tabell 2. Avlinger i kg tørrstoff/daa i 3.engår for 5 ulike timoteisorter ved intensiv og normal drift Normal drift, 2 slåtter Intensiv drift, 3 slåtter 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl 3.sl Sum Sort Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Grindstad 716 332 1048 353 290 124 766 Lidar 672 348 1020 361 319 122 802 Nordeng 705 221 927 446 217 95 758 Ragnar 660 242 902 325 303 92 721 Lynne 614 257 871 221 275 65 561 Gj.snitt 674 280 954 341 281 99 722
Tabell 3. Gjennomsnittsavling ved ulike driftsystem i 2008, 2009 og 2010. Driftssystem, 1.sl 2.sl 3.sl Totalt År dato 1.slått Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa 2008 Intensiv, 11.06 403 373 ca 50 (1) 826 1.engår Normal, 22.06 556 379 0 935 2009 Intensiv, 15.06 626 29 (2) 312 967 2.engår Normal, 24.06 748 139 (2) 0 887 2010 Intensiv, 23.06 341 281 99 722 3.engår Normal, 02.07 674 280 0 954 Gj.snitt Intensiv drift 457 227 154 838 Gj.snitt Normal drift 659 266 0 925 (1) 3.slåtten skadd av tørke og beitedyr (2) Tørkeskade i 2.slåtten 5 Det er tatt forkvalitetsanalyser fra forsøket i alle 3 engåra. Når vi mottar analyseresultatene for 2010, vil vi komme tilbake med en ny artikkel om forkvalitet og forenhetsavlinger. Foreløpige sortsanbefalinger for timotei På Helgelandskysten har vi anbefalt Grindstad som en avlingsrik og forholdsvis vintersterk timoteisort. Den har særlig utmerket seg med høge avlinger i 2.slåtten. Nå seiler Lidar opp som en sterk konkurrent. Lidar er en ny, godkjent timoteisort som nå er under oppformering for produksjon av såfrø. Lidar beskrives som svært lik Grindstad, men med noe bedre overvintringsevne. Det samsvarer godt med observasjonene i vårt forsøk. Lidar er som Grindstad en tidlig sort som kommer tidlig i skyting, og sammen med Grindstad har den også gitt de største gjenvekst‐avlingene. Foreløpig har vi for lite informasjon til å gå ut med klare anbefalinger for bruksområde for Lidar, men merk dere navnet. Dette kan bli en interessant sort for Helgeland. Nordeng er også en interessant sort med mange gode egenskaper. Som i tidligere forsøk har den gitt svært store avlinger i 1.slåtten. Den kommer seinere i skyting enn Grindstad og Lidar, og holder derfor bedre på forkvaliteten ved utsatt 1.slått (dette vil vi komme tilbake til når vi får resultatene fra årets kvalitetsanalyser). Gjenveksten og avlingene i 2.slått er markant lågere enn for Grindstad og Lidar, men dette kan være en fordel dersom man satser på et driftsystem med en slått. Høg 1.slåttsavling, god kvalitet ved sein 1.slått og liten gjenvekst etter slått skulle tilsi at Nordeng passer godt ved produksjon av høy for salg. Sort Stråandel i 2.sl, 2010 Lidar 58 % Grindstad 58 % Ragnar 55 % Lynne 49 % Nordeng 38 % Typisk for Nordeng er også at den setter svært lite strå i gjenveksten. Som vist i tabellen hadde den langt lågere stråandel i 2.slåtten enn alle de andre sortene. At gjenveksten hos Nordeng i hovedsak består av blad gjør den kanskje bedre egnet til høstbeite enn Grindstad og Lidar. Vi anbefaler derfor gjerne at sauebruk med vårbeite, 1 slått og høstbeite av enga, benytter frøblandinger med Nordeng timotei.
Page 1 and 2: Innhhold Fra styree og stell Gjøds
Page 3: 3 God respons på Nordnorsk landbru
Page 7 and 8: Raisvingel 7 Raisvingel er en krysn
Page 9 and 10: 9 Prosjektet har hele tida lagt vek
Page 11 and 12: Fôranalysevurdering Ved analysen a
Page 13 and 14: 13 Nesnaprosjektet Nesna har vært

media/ring/1235/Medlemsinfo nr 3 2010.pdf - Norsk ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?