Jonathan Tisdall

Trekløver i ledelsen
Magnus hadde foreløbig gjort en glimrende
turnering, men gikk på et forsmedelig
nederlag mot Kramnik i
niende runde, noe som førte den
tidligere verdensmesteren opp i ledelsen
sammen med Sjirov, som hadde spilt
en fantastisk første del av turneringen,
og lenge toppet listene alene. I tiende
runde hadde han kvelertak på Anand,
noe som kun hadde den effekten at den
sovende bjørnen ble vekket, og inderen
slo voldsomt tilbake. Magnus vant et
pent parti mot Karjakin, mens Kramnik
kun klarte remis mot Ivantsjuk. Før siste
hviledag var dermed Kramnik alene i
ledelsen, et halvpoeng foran Sjirov og
Magnus. Det var åpenbart at seieren
ville gå til en av disse tre.
Så opprant fredag og ellevte runde.
Turneringslokalene ble langsomt fylt
opp. Ved inngangen ble det solgt bøker
og andre sjakkartikler. Her hang også
innrammede bilder av tidligere turneringsvinnere.
Til venstre lå restauranten,
her kunne man få kjøpt ypperlig
hollandsk øl og tjukk ertesuppe med
fleskebiter. Duften av ertesuppe lå i det
hele tatt over hele området, det var ikke
noe hemmelig nederlandsk våpen, men
en tradisjon tilbake til slutten av krigen,
da tidene var så knappe at turneringsarrangørene
kun hadde ertesuppe å tilby.
Siden har denne sikringskosten stått på
programmet.
Svært opplegg
Selve turneringslokalet var delt i to
med fysiske sperringer. I den minste
delen spilte de tre stormestergruppene,
og i de første fem minuttene av hvert
parti svermet verdenspressen inn på
området, en rekke fotografer og i hvert
fall tre TV-team. Norsk Sjakkblad var
også til stede. Deltakerne hadde streng
ordre om å være presise for å stå til
disposisjon disse hektiske minuttene. Så
senket freden seg, pressen ble jaget ut
bak sperringene, der man kunne følge
partiene med det blotte øye eller via
store monitorer. Et hundretall tilskuere
var stort sett til stede under partiene.
Bak tilskuerne, men i samme lokale, ble
det så spilt en turnering, som i omfang
og klasseinndeling mest kunne minne
om en mellomstor norsk landsturnering.
I tillegg fantes et enormt telt i en
havnehage hundre meter unna. Her ble
partiene løpende kommentert av nederlandske
sjakkspillere, og her fulgte også
et større antall tilhørere ivrig med.
Alene på topp
I ellevte runde fornektet Anand seg
ikke, og tok nok en fredfull remis i
bare fjorten trekk, mot den nederlandske
hjemmeyndlingen Jan Smeets.
Magnus vant mot kubaneren Lenier
Dominguez. Etter partiet var Magnus
langt fra fornøyd og innrømmet at han
hadde vært heldig i tidsnøden. ”Jeg er
glad jeg vant. Turneringa kunne vært
verre, turneringa kunne vært bedre,
men jeg kan i hvert fall fortsatt vinne
den”, var kommentaren hans etterpå.
Siden rivalene Sjirov og Kramnik spilte
remis, delte nå vår gutt førsteplassen
sammen med Kramnik, halvpoenget
foran Sjirov.
Lørdag. Nest siste runde. Med svart
spilte Magnus remis mot Leko. Kramnik
spilte russisk mot Anand, og trodde
han hadde remis ved trekkgjentakelse,
men underveis hadde det forsvunnet en
bonde på f7. Inderen var nådeløs. ”Først
og fremst er jeg god til å spolere andres
turneringer”, flirte verdensmesteren,
vel vitende om hvor god hjelp han hadde
gitt Magnus ved å nedkjempe begge hans
argeste konkurrenter. I og med at Sjirov
kun klarte et halvt poeng mot Karjakin,
var plutselig Magnus et halvt poeng
foran før siste runde. I teltet var det
folkefest, der hele landsbyen deltok.
7