Sommeren 2010 42. årgang Nr. 1 - Sydnæs Bataljon

42. årgang Sommeren 2010 

Nr. 1

Sydnæs Bataljon - Sommeren 2010 2 

Sydnæs Bataljons blad 

Utgitt av Sydnæs Bataljon og 

Eldre Sydnæsgutters Stiftet 7. juni 1863 Forening 

Redaktør 

Chris Magnussen 

Stubs gate 7a 

5006 Bergen 

Tlf.: 926 32 261 

Annonsesjef 

Carl Åke Karlsson 

Konsul Børs gate 9 

5006 Bergen 

Tlf.: 906 02 353 

Redaksjonen 

Trond Størksen 

Sindre Erichsen 

Jon E. Thorsen 

Layout 

Chris Magnussen 

Adresse 

Thormøhlens gate 23 

5006 Bergen 

Internett 

www.sydnaesbataljon.com 

Elektronisk post 

bladet@sydnaesbataljon.com 

Opplag 

300 eksemplarer 

Trykk 

Master Trykk & Kopi AS 

Forsidebilde 

Aktive og gamlekarer side om 

side under Buekorpsenes Dag 

2006 

Foto: Carl Åke Karlsson 

“... så la oss derfor holde 

sammen til gavn for 

vår kjære Bataljon.” 

Sydnæsvenner! 

Endelig er våren kommet og 

sesongen er i gang for fullt! 

Som de aller fleste vet så har det gått 

en stund siden jeg sist var aktiv, og 

det er sikkert mange av dere som 

lurer på hvorfor jeg har gått inn 

som sjef etter to år på sidelinjen. 

Saken er den at korpset ved styret 

2009 oppfordret meg til å stille til 

valg som sjef, med den begrunnelse 

at man ikke hadde noen opplagte 

sjefskandidater, samt det var en del 

utfordringer i henhold til styrets 

oppgaver og utførelsen av disse. 

Det var mange ting jeg hadde 

behov for å tenke igjennom 

iforhold til det å gå inn som 

sjef igjen. Først og fremst om 

motivasjonen var tilstede, men 

også hvordan reaksjonene fra 

gamlekarer, alliansekamerater 

og buekorpsbevegelsen 

forøvrig ville bli. 

Etter nøye vurdering valgte 

jeg å takke ja til oppfordringen 

fra styret, og på valgdagen 

13.juni ifjor ble jeg valgt til sjef. 

Det har foreløpig vært en lærerik 

og spennende opplevelse. Da 

sesongstarten endelig kom ble jeg 

rammet av en overveldende følelse 

av stolthet over denne gjengen. 

Styret har i år med hjelp fra 

ESF dannet en vervekomité som 

arbeider målrettet med verving og 

rekruttering av nye Sydnæsgutter. 

Vi har vært på en del skolebesøk, 

og dette skal vi fortsette, samt 

andre vervemetoder. Det er ingen 

hemmelighet at rekrutteringen 

vår har vært sviktende de siste 

årene, men dette skal vi endre på. 

Styret har blant annet vedtatt 

å opprette en drilltropp som 

skal brukes ved oppvisninger i 

forbindelse med verving og espalier. 

Sesongen er såvidt begynt, og vi 

har mange store dager foran oss. 

Mai måned kommer til å bli en 

særdeles hektisk en med både 

fellesoppvisning, buekorpsenes 

dag, grunnlovsdagen og våre 

alliansekamerater i Skansens 

Bataljon som feirer 150 års jubiléum. 

Det er svært viktig vi tar oss 

godt ut disse dagene, så sørg for 

at uniformen er presset og ren 

i mellom slagene. Offiserene 

kommer til å være nøye på dette i år. 

Buekorpsenes dag nærmer seg som 

sagt, og vi har to dyktige kandidater 

som har stått på og trent i hele vinter 

i forberedelse til denne dagen, og vi 

satser på å gjøre det sterkt i både 

slager- og fanebærerkonkurransen. 

Ellers framover i sesongen skal 

vi gjøre mye artig sammen, både 

i og uten uniform, så det gjelder 

å møte på hver eksersisdag! 

Vi sees på haugen, og ta gjerne med 

deg en tjommi eller to! 

Trond Størksen 

Sjef 2010


5 

2 

2 

3 

5 

6 

10 

19 

Redaksjonsside 

Sjefen har ordet 

Hilsen fra redaktøren 

Program for Buekorpsenes Dag 

Beretning om Sigvald Johannesen 

Intervju med Kurt Djupevåg 

24 

13 

15 

16 

19 

20 

22 

Landtur til Gol 

Intervju med Kenneth Vågenes 

Vi presenterer 

Intervju med Stig H. Klementsen 

I samlet tropp, i tro og enighet 

Litt forskjellig 

Sydnæsgutter og lesere av bladet forøvrig! 

Etterhvert som du nå blar videre 

i det nyeste nummeret av bladet 

vil du kanskje legge merke til 

litt små forandringer her og der. 

Sjefen har ordet er blitt flyttet til 

side 2, innholdet er blitt illustrert 

med bilder og enkelte artikler har 

fått fyldigere bakgrunnselementer, 

blant annet. 

Bladet er i konstant utvikling. Bare 

siden jeg tok over som redaktør 

i 2005, har det nesten hele tiden 

vært små forandringer fra blad til 

blad. Den største forandringen kom 

nok ifjor da vi gikk over til fototrykk 

og fikk hele bladet i farger. 

Det er gjerne ikke alltid forandring 

fryder som det heter seg, 

og vi i redaksjonen er derfor 

svært interessert i å høre fra 

dere lesere hva dere mener. 

Dette kan du gjøre ved å kontakte 

oss på e-post chris_a_ 

magnussen@hotmail.com. Du kan 

også kontakte oss på telefon eller 

pr. post, informasjon finner du på 

redaksjonssiden. 

Det er ikke bare bladet som har 

fått seg en overhaling. Som nevnt 

i forrige nummer har også internettsidene 

fått seg et ansiktsløft. 

Gamlekar Jon Thorsen som sitter 

i historiekomitéen har blant annet 

bidratt til at historieseksjonen har 

blitt ganske så fyldig etterhvert. 

Om du ønsker å vite mer om slaget 

ved Totlandsgjerdet, korpsets gamle 

faner, tildelte hederstegn osv. 

så er det bare et tasteklikk unna! 

28 

23 

24 

27 

28 

31 

Litt humor 

Billeder fra arkivet 

Intervju med Trond Størksen 

Nøstets Batalion jubilérer! 

Stiftelsesdagen 2010 

31 

Det er selvsagt ikke bare historisk 

innhold på sidene. Mye 

nyttig informasjon som uniformsreglement 

, terminliste, 

lover og nyheter finner du også. 

Sesongen i år er en hektisk en, 

med store dager på rad og rekke. 

Skansens Bataljon feirer i år 150 år, 

og vi i redaksjonen oppfordrer alle 

sydnæsgutter, sydnæsinteresserte 

og buekorpsinteresserte forøvrig til 

å ta turen opp på Skansen 29. mai. 

Vi benytter og muligheten til å 

sende Skanseguttene våre hjertligste 

gratulasjoner, og ønsker alle 

lesere av bladet en fortsatt god vår, 

og en god sommer! 

Redaktøren

Sydnæs Bataljon - Sommeren 2010 4


Er du klar for Buekorpsenes Dag ? 

Gamlekarene og 1. Kompani i marsj under Buekorpsenes Dag 230 mai 2006. 

Lørdag 15. mai arrangeres 

det Buekorpsenes Dag for 

ellevte gang siden 1970, og 

tradisjonen tro skal både 

korpset og gamlekarene ut 

å marsjere i Bergens gater. 

Dette nummeret av bladet 

er preget av mye Buekorpsenes 

Dag stoff, og hvis 

du fortsetter å lese videre i 

bladet, vil du finne intervjuer 

med de fire som har vunnet 

slagerkonkurransen for Sydnæs. 

I denne artikkelen legger 

vi også ved programmet 

for Buekorpsenes Dag i år. 

Marsjruten er ikke bestemt 

ennå, men marsjrekkefølgen 

er satt, og Sydnæs marsjerer 

som nummer 3, med Sandvikens 

og Skansens rett bak. 

De aktive vil komme 

tilbake med mer detaljert 

skriv når det nærmer seg. 

Oppmøte for gamlekarer 

denne dagen derimot er satt til 

klokken 13.30 i Dokkeveien. 

Vi Sydnæsgutter har tradisjon 

for å stille sterkt på Buekorpsenes 

Dag, og vi satser på 

at denne gang blir 

intet unntak. For 

å få dette til, er vi 

avhenging hjelp 

fra nettop deg 

som leser dette! 

Enten du er aktiv 

eller gamlekar, 

ring eller besøk en 

venn eller to som 

har gått/går i korpset, 

og viktigst 

av alt, møt opp 

og delta selv! 

Vi kommer og 

til å avholde 

s l a g e r t r e n i n g 

for gamlekarer 

i ukene før. 

Program Buekorpsenes Dag 15. mai 2010 

Formiddag 

* Kl 11.00: Innmarsj Torgallmenningen 

* Kl 11.15: Kort tale v/ formann Rune Løseth 

* Kl 11.30: Innledende runde i slagerkonkurranse 

* Kl 12.30: Innledende runde i fanebærerkonkurranse 

* Kl 13.00: Utmarsj 

Ettermiddag 

Mer info blir sendt i posten. 

Hjemmesidene våre, som nå har 

fått seg en skikkelig overhaling, 

vil være jevnlig oppdatert med 

nyheter om Buekorpsenes Dag, 

så sjekk innom! 

* Kl 14.30: Fremmøte Koengen 

* Kl 15.00: Avmarsj fra Koengen 

* Kl 16.00: Innmarsj Torgallmenningen 

* Kl 16.30: Tale for dagen v Formann Rune 

Løseth 

* Kl 16.45: Finale slagerkonkurransen 

* Kl 17.00: Finale fanebærerkonkurransen 

* Kl 17.15: Premieoverrekkelse 

* Kl 17.30: Fellesparade 

* Kl 17.40: Avslutning v/ Bergenssangen


Sigvald Johannesen - teaterets mann 

Det gamle teateret på Engen. Huset til venstre huser idag begravelsesbyrået vis a vis Konsertpaléet. 

Enkelte skjebner er styrt dit 

hen at et engasjement gir 

frukter for etterfølgende slekt. 

Dette kan i sannhet sies om 

den gamle Sydnæsgutt Sigvald 

Johannessens ettermæle. Hans 

navn og virke har ikke vært særlig 

kjent blant eldre Sydnesgutter 

siden hans tid i forrige århundre, 

men for alle med interesse 

for Bergens teaterhistorie 

står han som en bauta. 

Av Jon E. Thorsen 

Unge år i buekorpset på Sydnes 

Sigvald Johannessen er med 

å skrive historie allerede som 

10-åring i 1882. På denne tid 

gikk Sydnæs Bataljon gjennom 

en vanskelig og omskiftelig tid 

og Sigvald, som vokst opp på 

Dragefjellet på Sydneshaugen, 

var etter all sannsynlighet med 

som tilskuer, for ung til å være 

med i korpset. Han hørte nok også 

beretninger fra eldre Sydnesgutter 

om korpsets stolte minner fra årene 

1876-1878 da korpset var over 100 

soldater og tok seg meget bra ut. 

Nå, i 1881, hadde korpset 

mistet sin oppstillingsplass 

på Totlandsmarken som blir 

bygget ut med det vi kjenner 

som Rosenbergsgaten i dag. 

Kleiveguttene, som holdt til i 

området nederst i Sydneskleiven 

mistet da sin dominerende 

posisjon i korpset, og Sydnæs 

var i 1881 kun en skygge av seg 

selv sammenlignet med tre-fire 

år tidligere. Som en konsekvens 

blir korpset nedlagt etter en 

avsluttende utmarsj til Møhlenpris 

ved sesongavslutningen 1881. 

Dette syntes en del Kleivegutter 

og Dragefjellsgutter var for galt 

og Sigvald, den gang ti år gammel, 

blir med sammen med noen eldre 

gutter med alder mellom 10-15 år, 

bl.a. Balzar Knudsen, Johan O. 

Johannessen og Henrik Thomsen, 

beslutter å starte opp igjen korpset 

i 1882. 

Som en del av oppstarten av 

korpset i 1882 blir der laget en 

ny fane av far til Sigvald, Ole 

Johannessen. Ole Johannessen var 

på denne tid dekorasjonmaler ved 

på Den Nasjonale Scene (DNS) i 

Det gamle teater (Komediehuset) 

i Teatergaten. Han fortsatte senere 

ved det nye teater på Engen. Mer 

om det siden. 

Fanen som Ole Johannesen malte 

forestilte en soldat med høy 

sjako (uniformshatt) som sto på 

en gressvold med sitt gevær lagt 

an. Inskripsjonen får navn etter 

den nye oppstillingsplassen som 

guttene velger i Dragefjellsminen 

og navnet blir ”Dragefjeldets 

Compagni”. Fanen var svært pen 

med stang, spyd og snorer med 

dusker og ble kalt ”Skytterfanen”. 

Det var med ekte fryd og stolthet 

fanebærer Sigvald sammen med 

1. løytnant Baltzer Knudsen ved 

sin side hentet fanen og bar den 

opp til Dragefjellsminen hvor 

guttene sto forventningsfullt på 

geledd. Korpset fikk fra første 

stund omkring 40 deltagere, men 

dette økte på til over 60 gutter i 

alderen 10-15 år senere i sesongen. 

Etter hvert i 1882 og 1883 øker 

oppslutningen og begeistringen 

for korpset og guttene får utlevert 

fanen fra 1866 –med inskripsjonen 

”Sydnæs Cordecorps” og 

Holmgangsfanen fra 1873 med 

betegnelsen ”Sydnæs Bataljon”. 

Korpset kan nå med rette kalles 

ved sitt rette navn. Sigvald


Johannessen er stolt fanebærer i 

Sydnæs Bataljon i to år fram til 

1884. 

Det gamle teater –Komediehuset 

på Engen 

Allerede som liten gutt ble Sigvald 

tatt med av faren i teateret, som han 

på denne måte innledet et livslangt 

forhold til. I Bergen har det vært 

to teaterbygninger ved DNS. Det 

første er Komediehuset (også kalt 

”Det gamle teater”) bygget i 1799 

og ødelagt under krigen i 1944. 

Det andre er Det nye teater åpnet 

i 1909, nå kjent som DNS som 

ligger på Engen den dag i dag. 

Det gamle teater ”Komediehuset” 

lå i Teatergaten øverst i 

Komediebakken i krysset mellom 

der billettlukene til Konsertpaleet 

Kino og Sentralbadet er i dag. 

Store, norske kulturpersonligheter 

var involvert i teateret, som var 

Europas eldste borgerlige teater. 

Ole Bull hentet Henrik Ibsen som 

ung teatersjef ved Komediehuset 

fra 1851-1857 som ble etterfulgt av 

Bjørnstjerne Bjørnson fra 1857 til 

1859, som de mest kjente aktører. 

Fra Bergens Arbeiderblad 29/8-32 

Senere, i 1876 ansettes 

Ole Johannessen som 

maskinmester og 

dekorasjonsmaler ved 

teateret. Sigvald var da fire 

år gammel. De var begge av 

arbeiderklassen etter den tids 

standard, men med kløkt, 

kunnskap og evner satte far 

og sønn et enormt fotavtrykk 

i Bergens teaterhistorie. 

Farens kjærlighet til teateret 

overføres til sønnen og i 

1902, når Sigvald er 30 år 

gammel, ansettes han som 

vaktmester ved teateret og 

fra 1909 får han ansvar for 

teateret bibliotek. 

I samme periode og til 

sin død er han svært 

aktiv i Godtemplarordenen, 

avholdsbevegelsen (mot alkohol 

og rus), og han deltar på flere turer 

og aktiviteter med ordenen. 

Teatermuseet 

Sigvald var oppvakt og forsto at 

teateret og teaterhistorien er en 

del av vår kulturhistorie, så det 

burde dokumenteres på et vis. 

Teateret er som kjent øyeblikkets 

kunst, så Sigvald anså enhver bit 

omkring teater, være seg kostymer, 

rekvisitter, plakater, rollehefter, 

avisartikler, fortegnelser osv. som 

betydningsfull og verdifull for å 

formidle kunnskap av teater- og 

kulturhistorie. Men han var ganske 

så alene om dette arbeidet i Norge. 

Etter hvert som samlingen økte 

ble den flyttet fra hans private 

”kabinett” til loftet på Det nye 

teater på Engen mellom 1910-1912. 

Samtidig sår han ideen om et eget 

teatermuseum. Ideen blir offentlig 

presentert i en lang artikkel av Joh. 

Bucher i Aftenbladet 26. august 

1913. I samme artikkel nevner 

man at det burde vært laget en 

modell av Komediehuset. Ideen 

bunner bl.a. i at han frykter for 

Komediehusets framtid da det 

Sigvald Johannessen 

forfaller og blir vanskjøttet ved 

bruk som kinosal. Sigvald vil ha 

en modell av hvordan teateret så 

ut før ødeleggelsene som kinoen 

fører med seg. Artikkelen vekker 

oppsikt og snart har Sigvald 

kontakt med paraplyfabrikant og 

billedskjærer Hauge og sammen 

bygger de modellen med hjelp 

av bidrag. Blant bidragsyterne er 

Chr. Michelsen, Joachim Grieg 

og Johan Ludwig Mowinckel. 

Modellen står klar i 1914 og blir 

et bidrag fra Bergen ved 100års 

feiringen for grunnloven i 

Kristiania i mai. Modellen kan i 

dag beskues på Historisk Museum 

på Sydneshaugen sammen med 

viktige deler av hans samling. 

I 1918 anser Sigvald samlingen 

som så stor at et teatermuseum 

kan åpnes. Samlingen presenteres 

offentlig først i 1919 i et museum 

i teaterets prøvesal (i dag Lille 

Scene). Den 25. oktober 1919 

stiftes Selskapet for Bergens 

Teaterhistorie og Sigvald 

Johannesen blir offisielt ansatt 

som museets inspektør. Museet ble 

stadig omtalt i Skandinavisk presse 

og rosen til Sigvald Johannessen


Tlf.: 56 31 22 00 

Fax: 56 31 22 16 

Vakttlf.: 951 93 030 

www.turbussvest.no


var uforbeholden. Samlingen og 

publikumstilstrømmingen økte, 

noe som gav plassproblemer. Av 

denne og av andre hensyn flyttes 

samlingen i 1921 til Komediehuset. 

De påfølgende år legger Sigvald 

ned et enormt arbeid med aktuelle 

utstillinger, øke samlingen, ordne 

og registre de minste ting. Han gjør 

også et nitid arbeid med å nedtegne 

Det gamle teater med tanke om en 

gang å restaurere det til gammel 

prakt. Problemet ligger i eierne 

Det Dramatiske Selskap som etter 

det nye teater kom på plass leier 

ut Komediehuset som kino og til 

bl.a. Harmonien og andre brukere 

for å få inntekter, til frustrasjon 

for Sigvald som vil at hele bygget 

skal forbeholdes teaterkultur og 

historie. 

Sigvalds innsats går ikke upåaktet 

hen og han hedres med bilde og 

omtale i avisen på alle sine runde 

årsdager. Ved 250-års jubileet 

for Holberg i 1934 laget han 

en egen utstilling på museet i 

Komediehuset der Kronprins Olav 

og andre prominente gjester hadde 

offisielt program i over 2 timer. 

Film av dette finnes tilgjengelig på 

internett. 

Videre i 1935 mottar han Kongens 

Ole Johannesen , faren til Sigvald sees til venstre på bildet. 

fortjenestemedalje i gull for sin 

innsats for teateret. Ikke lenge 

etter flytter han og hans kone 

til ”sjefsboligen” rett bak og i 

tilknytning til Komediehuset, 

samme bolig som bl.a. Henrik Ibsen 

og Bjørnstjerne Bjørnson bodde i 

da de ledet teateret på 1850-tallet. 

I samme tid bidrar han stort til 

historieboken til Sydnæs Bataljon 

(1863-1938) med beretninger fra 

sin tid i korpset i 1880-årene på 

Sydneshaugen. 

Krig og katastrofe 

Da krigen kom i 1940 ble en god 

del av museets gjenstander flyttet 

til sikrere områder rundt i byen. 

Men krigen skulle bringe død og 

ødeleggelse for teaterets del. Ved 

et alliert flyangrep mot nazistenes 

ubåtbunker på Laksevåg 29. 

oktober 1944 ødelegges store deler 

av Nøstet. Et engelsk bombefly 

skadet av tysk antiluftskyts 

prøver å droppe lasten i sjøen, 

men bombene treffer land og 

utraderer hele Komediebakken 

og store deler av Komediehuset. I 

ruinene av teaterhuset finner man 

Sigvald og hans kone, omkommet. 

Store deler av hans livs lidenskap 

ødelegges av krigens vilkårlighet. 

Heldigvis går ikke alt tapt. Deler av 

samlingen graves fram av ruinene 

og noe ble som nevnt oppbevart 

andre steder. Den vestre fløyen 

sto fortsatt etter angrepet, og den 

antikvariske bygningsnemd i Oslo 

var svært stemt for å la det stå som 

Teatermuseum. Likevel var hensyn 

til ny gateregulering og kostnadene 

tungen på vektskålen slik at restene 

av teateret ble revet etter krigen. 

Uten samlingen til Sigvald 

Johannessen ville det meste av 

informasjon om det gamle teater 

vært tapt. I samlingen finner man 

håndskrevne notater fra dagliglivet 

ved teateret, noe ført i pennen av 

Ibsen selv, uerstattelige gjenstander 

og kostymer. Hans presise 

nedtegnelser, tegninger og modell 

av de minste ting er så nøyaktige at 

dersom man ville bygget opp igjen 

Det gamle teater kunne en svært 

nøyaktig kopi vært reist. 

Blant falmede, skadede papirer i 

Sydnesplassen 7 i teatersamlingen 

til Universitetet i Bergen finner 

man et støvete, delvis ødelagt 

maskinskrevet papirark, gravd 

frem fra støvet av Komediehusets 

ruiner. Arket er signert Sigvald 

Johannesen i juni 1944, få måneder 

før han blir drept 72 år gammel 

i sitt kjære teater. Kanskje var 

det skjebnens skånsel mot det 

mistrøstige syn det ville vært for 

ham å se Det gamle teater i ruiner. 

Nederst på arket står: 

”Der gjennom smilet ved de mange 

minner, trenger også en vemodig 

tanke sig frem, den visker: Det 

var en gang. Nu lukker vi denne 

erindringens bok, legger den til 

side, og lar tidens støv legge sig 

over resterne”. 

I neste nummer følger 

vi opp med en beretning 

om krigen og 

bombeangrepet i 1944!


Trente du mye før finalen? 

- Trente nesten hver dag, av og til 

alene og av og til med Magne Larsen . 

Det hendte titt og ofte at vi fikk klager 

fra naboene om trommingen. En gang 

fikk faktisk Nordnæs Bataillon klage 

fra beboerne ute på Nordnespynten 

ettersom de trodde det var Nordnæs 

som drev å slo så sent på kvelden. 

Meg og min bror hadde hatt en 

alvorsprat før valget året før, der vi 

ble enige om at en av 

oss måtte gå inn som 1. 

Kompanisjef, selv om 

ingen av oss ville forlate 

slagergjengen. Vi ble 

først etter mye diskusjon 

enige om at jeg skulle ofre 

meg, men etter at min bror 

hadde sovet på det kom 

han tilbake til meg og 

sa han hadde ombestemt 

seg, og at jeg måtte gå 

som tambur og vinne på 

Buekorpsenes Dag, 

Noe jeg forøvrig aktet å 

gjøre! 

Var der noen 

forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer 

i andre korps den gang? 

- Atle Skinntvedt fra Nordnæs var 

en klar forhåndsfavoritt, men han 

ble disket etter å ha slått to marsjer 

på rad (Divisjonen og reveljen). 

Nordnæsguttene var svært skuffet over 

at deres kandidat ikke nådde opp, 

og jeg fikk høre flere år etterpå at det 

var feile mannen som hadde vunnet. 

Senest for noen år siden var jeg å 

gratulerte en gammel Sydnæsgutt med 

dagen, og tilfeldigvis på samme festen 

satt der en gammel nordnæsgutt som 

mente jeg ikke skulle ha vunnet den 

gang. Vi hadde med oss en gammel 

tromme, og jeg slo divisjonen til det 

jeg var kar om. Når jeg var ferdig reiste 

“Det gir status å vinne!” 

Intervju med vinneren fra BkD 82 

nordnæsgutten seg, tok meg i hånden 

og sa at han aldri mer skulle trekke 

itvil om jeg var en verdig vinner. 

Hva synes du om nivået på de som 

har vunnet etter deg? 

- Jeg synes nivået på dem som har 

vunnet etter meg har vært jevnt 

over bra, selv om nivået på selve 

konkurransen har vært noe ujevn. 

Uten å bli for patriotisk må jeg få 

si at Sydnæs sine vinnere har vært 

Kurt Djupevåg begynte i 

korpset i 1972, og har gått 

gradene fra soldat til slager, 

oppslager og til slutt tambur. 

Han vant BkD i 1982, og ga 

seg som aktiv i 1984. Han 

har siden vært svært aktiv 

på sidelinjen, blant annet 

som formann i foreningen 

og som nestformann i jubileumskomiteen 

til 130 års 

jubileét i 1993. 8. juni 1996 

ble han sammen med Otto 

Gundersen og Johnny Gulbrandsøy 

utnevnt til æresmedlem 

i Sydnæs Baaljon. 

på et svært høyt nivå, selv om både 

Wesselengens og Nygaards sine har 

vært veldig flinke de og. 

Men nå som det er sagt, må jeg bare få 

si at den beste slageren jeg noensinne 

har hørt var Torgeir Svenningsen fra 

Sydnæs, han lå på et nivå helt for 

seg selv, selv om han ikke har vunnet 

slagerkonkurransen på Buekorpsenes 

Dag. 

Hva er ditt beste minne fra dagen du 

vant? 

- Det jeg husker best fra finaledagen 

er nok da jeg mottok vandrepokalen 

fra ordfører Eilert Eilertsen. Det var 

veldig stort, og det kommer jeg nok til 

å huske så lenge jeg lever. 

Hadde du noen forbilder som 

tambur? 

- Han som vant fire år før meg var 

Magne Larsen fra Nordnæs, og han 

var nok mitt store forbilde. Magne 

var også en ekte Møllargutt, så vi 

kjente hverandre godt fra før av. 

Hvorfor tror du Sydnæs gang på 

gang klarer å komme til finalen og 

vinne? 

- Jeg tror det har mye å si med 

den trommekulturen vi har 

i Sydnæs. Det at tamburen 

har slagertreninger ihvertfall 

en gang i uken fra august til 

desember, gjør at han får mye 

trening. Ettehvert som vi har 

vunnet, har det nok også mye 

å si at man får slå med de 

beste. Ettersom vi har vunnet 

flest ganger har man også 

et visst press på seg til å ta 

pokalen med hjem, og det gir 

status å vinne. 

Hvis du skulle gitt et godt råd 

til årets Sydnæstambur før 

finalen, hva ville det vært? 

- Han må bare være trygg på seg selv 

og sine ferdigheter. Han bør også trene 

mye, gjerne med de som har vunnet 

tidligere, og tenrpe teknikk med takt 

og markeringer. I tillegg må trommen 

være bra stemt. Men årets tambur er 

flink, så jeg tror vi har en veldig god 

sjanse i finalen. 

Og til slutt, skal du selv delta på årets 

BkD i år? 

- Det skal jeg såklart! Jeg går nå 

rundt å gleder meg som et lite barn. 

Jeg misunner virkelig dagens aktive 

som får være med på dette Jeg skal 

foruten og gå med gamlekarene også 

være med i dommerkomitéen for å 

representere Sydnæs.


Markeveien 12 

5012 Bergen 

Telefon 55 90 27 50


Nygårdsgaten 17 - 19 

ved Grieghallen 

Tlf.: 55 32 04 05 

Telefon 55 90 00 66 - Fax 55 23 42 37 

Besøksadresse: Holbergsalmenning 9b 

Postadresse: Postboks 246 Sentrum 

5804 BERGEN


Sydnæs Bataljon har lang 

tradisjon med å reise på tur. 

Første gang korpset reiste 

på tur var i 1860-årene til 

Fyllingen eller til gården 

Wergeland på Minde, 

noe som den gang var en 

rimelig lange tur ettersom 

guttene gikk hele veien selv. 

På 70 og 80 – tallet hadde man 

tradisjon for å reise annethvert 

år en lang tur, da gjerne til 

østlandsområdet (bla. med 

oppvisning på slottplassen i 

Oslo), og annethvert år til et 

sted nærmere, da først og fremst 

Voss. Dette er noe vi i styret 

igjen ønsker å få i gang igjen. 

I fjor reiste korpset til 

Kvamshaug på Kvamsskogen, så 

i år ønsker vi å reise lenger vekk. 

Valget falt på Gol i Hallingdal. 

Vi har besøkt Gol tidligere 

Tur til Gol 2010 

også, senest i 2007. Vi vil 

denne gangen også bo på Pers 

Resort i 4-manns hytter. Vi 

holder fremdeles på å planlegge 

aktivitetene på turen, men 

allerede nå kan vi slå fast at det 

blir besøk både på Tropicana 

Badeland og Gol motor- og 

fritidsklubb! 

Vil vil selvsagt komme tilbake til 

dere med detaljert tur program 

med avreise- og ankomsttid. 

Datoen for turen er satt 

til pinsehelgen med 

avreise fredag 21. mai og 

hjemreise mandag 24. mai. 

Prisen for turen er satt til kroner 

950 pr. person inkl. transport, 

kost & losji og aktiviteter. Det 

vil bli mulighet som tidligere å 

betale ned turen sin ved hjelp av 

loddboksalg (de tre første går 

til korpset, resten til nedbetaling 

av tur). 

Tropicana Badeland og Gol motorpark kommer vi forhåpentligvis til å besøke. 

Påmeldingsfrist er lørdag 

17. april, og påmeldingen 

er bindene (sykdom og særs 

andre tilfeller unnlates). 

Betalingsfristen er satt til 1. 

mai 2010 (vi sender da ut 

giroer med evt. restbeløp etter 

loddboksalg). 

Ved spørsmål, kan Sjef Trond 

Størksen kontaktes på tlf.: 970 

15 830, eller du kan kontakte 

1. kompanisjef Audun Skree på 

tlf.: 474 17 378. 

Sjekk også hjemmesidene våre 

www.sydnaesbataljon.com eller 

hjemmesidene til Pers Resort 

www.pers.no for mer info. 

Det er i år bestemt at 

gamlekarer og medlemmer 

av venneforeningen også har 

anledning til å melde seg på. De 

får ikke turen til subsidiert pris, 

for mer info, kontakt Sjefen.


55 70 61 65



- Nei, ikke så veldig mye. Hadde 

slagertreninger og slikt som vi 

pleier, men det var det. 

Var der noen 

forhåndsfavoritter/ 

dyktige tamburer 

i andre korps den 

gang? 

- Jan Rune Viken fra 

Wesselengens var 

nevnt som en god 

tambur rundt om i 

byn, men jeg mener 

jeg var den beste. Og 

selv om jeg klarte å 

hoppe over deler av 

et vers på divisjonen 

i finalen, var 

dommerene stumme 

av beundring. 

“Tro at du taper, for da vinner du!” 


Hva synes du om 

nivået 

på de som har vunnet 

etter deg? 

- Jeg mener nivået har svært 

så bra, og da snakker jeg om 

tamburene fra Sydnæs selvsagt. 

De andre har jeg ikke noen 

formening om. 

Hva er ditt beste minne fra 

dagen du vant? 

- Vet ikke helt om det er det 

beste minne, men det var veldig 

varmt den dagen, og jeg tapte 

5kg væske, og det var forøvrig 

det eneste jeg tapte den dagen 

også. 


tambur? 

- Mitt store forbilde var 

Kurt Djupevåg som vant 

i 1982. Magne Larsen fra 

Nordnæs var, og er forsåvidt, 

veldig flink og slå også. 

Hvorfor tror du Sydnæs gang 

www.sydnaesbataljon.com 

Kenneth Vågenes begynte 

sin aktive karriere i 198?, 

og har i likhet med mannen 

som vant før han, Kurt 

Djupevåg, gått fra soldat 

til slager, oppslager for så 

å bli tambur. BkD vant han 

i 1990, og dette var også 

siste året hannes som aktiv. 

Kenneth har som formann i 

ESF og som formann i jubileumskomiteen 

1998 gjort 

en solid innsats, og han mottok 

på 140års jubileet i 2003 

erindringsmedaljen bla. for 

dette arbeidet. 

på gang klarer å komme til 

finalen og vinne? 

- Sydnæs har tradisjon og kultur 

for å få fram gode slagere. Vi 

har etterhvert også kultur for å 

vinne, og dette gjør at 

slagerne i Sydnæs har 

mye og strekke seg 

etter. 

Hvis du skulle gitt 

et godt råd til årets 

Sydnæstambur før 

finalen, hva ville det 

vært? 

- Vær ydmyk. Ikke gå 

rundt å regn med at du 

skal vinne. Tenk at du 

er heldig bare du får 

komme til finalen. 

Tror du at du taper, 

så vinner du! Bruker 

du derimot samme 

taktikk som skiløperen 

Petter Northug for eksempel, så 

blir du bare forferdelig selvgod, 

og det er det ingen som liker. 

Og til slutt, skal du selv delta 

på årets BkD i år? 

-Det skal jeg. Dette er en 

merkedag for oss gamlekarer, og 

jeg ser fram til å kunne marsjere 

under Sydnæsfanen igjen! 

- Nyheter, bilder, oversikter og mye mer om byens beste buekorps


Linus Andersen er 12 år, og 

til vanlig ser du han som første 

soldat i 4. pelotong. Han er i år 

ordenskandidat, og han satser på 

å gi en så stor innsats at det vil 

være umulig å ikke tildele han 

orden. Hans beste minne sålangt 

er Buekorpsenes Dag i 2006 

da Sydnæs vant slagerkonkurransen, 

og det kommer defor 

ikke som en overraskelse at 

Buekorpsenes Dag er den dagen 

han ser mest fram til i år. Trond 

Størksen som vant konkurransen 

den gang og som er årets sjef, er 

forøvrig storebroren til karen 

som vervet han inn i korpset, 

nemlig Thomas Størksen. Hvis 

Linus får det som han vil, vil 

vi om noen år se han i fronten 

som sjef. Når det gjelder ønsker 

for korpset sin del, håper han at 

vi kan øke antallet betraktelig, 

ihvertfall til det dobbelte slår 

han fast. Forbildet til denne 

unge Sydnæsgutten er Marius 

Andersen. Når han ikke går i 

korpset liker han å stå på slalåm 

og sitte på facebook. 

William A. J. Lønningen er 17 

år, og du ser han nok til daglig i 

fanegarden hvor han i år er valgt 

inn som 2. faneoffiser. Med tiden 

håper han å kunne bli fanebærer 

eller løytnant. Løytnant har 

også forbildet hans Stian Lunder 

vært. Når det gjelder ønsker 

for korpset, ønsker han at soldatene 

blir bedre organisert og 

eksersert, og han ønsker i likhet 

med mange andre at korpset 

kan øke antallet betraktelig. I 

år ser han aller mest fram til 

Gol turen i pinsen. Grunnen til 

at begynte i korpset, var at han 

var kompis med fanebæreren 

som klarte å dra han med før 

fjorårets sesong. Det spørs hvor 

mye kompiser de blir etter dette 

bladet, ettersom William kan 

fortelle at hans beste minne ifra 

korpset var Fellesoppvisningen 

ifjor da årets fanebærer måtte gå 

med fanen senket under hele defileringen 

på Mulebanen, i vind 

og regn selvsagt. På fritiden 

liker han å fylle tiden sin med 

fjellkltring. 

Vi prese 

Presentert a 

Matias Eriksen er 14 år, og 

er soldat i 2. pelotong. Han er 

i år nybegynner, og grunnen 

til at begynte i Sydnæs var at 

fetteren hans, som vi også omtaler 

i artikkelen her, dro han med. 

Ambisjonen hans i første 

omgang er beskjedent nok å 

avansere til førstesoldat, og så 

får tiden heller vise hvor langt 

han når til slutt! Han håper at 

korpset kan øke antall gutter på 

linje, slik at vi igjen kan hevde 

oss der vi hører hjemme, i toppen 

blant Bergens buekorps. 

I årets sesong ser han mest fram 

til landturen til Gol i pinsehelgen, 

som han har hørt skal 

være bra. Ellers ser han også 

fram til de andre store dagene 

i mai. Hans forbilder blant 

Sydnæsguttene er 1. kompanisjefen 

Audun Skree og 2. løytnanten 

Erik Laastad. Mathias 

har som sagt en fetter som også 

går, og det vil si at han har en onkel 

som er gammel Sydnæsgutt! 

Utenom korpset er Matias interessert 

i fotball.


nterer 

v Dragonen 

Sander André Steffensen er 12 

år, og har begynt på sin andre 

sesong i korpset. Han er i år 

under 1. kompanisjefens kommando 

som soldat i 1. pelotong. 

I likhet med mange av de andre i 

presentasjonen her, ønsker også 

unge Steffensen å en dag kunne 

ikle seg sjefsuniformen. Av 

gode minner fra tiden i korpset 

nevner han spesiellt grunnlovsdagen 

ifjor, kanskje den dagen 

ifjorårssesongen da korpset tok 

seg best ut. Av litt mer uheldige 

minner, kommer han raskt innpå 

idrettsdagen ifjor da han klarte å 

brekke beinet. I år ser han derfor 

mest fram til å kunne gjennomføre 

idrettsdagen med alle beina 

i behold, og forhåpentligvis å 

kunne dra seieren i pelotongsfotballen 

i land. Når vi spør han 

om hvilke forbilder han har i 

korpset svarer han raskt “Ingen! 

Tror mest på meg selv jeg”. 

Utenom korpset er han en svært 

aktiv kar, der både skateboard, 

snowboard og ski inngår i fritidsaktiviteter. 

Marius Terkelsen har rukket å 

bli 16 år, og er i år oppslager. 

Med tiden håper han på å bli 

tambur. Han begynte i korpset 

så tidlig som i 1998 den gang vi 

hadde maskot, og av gode minner 

i hans nokså lange buekorpskarriere 

trekker han fram turen 

til Sverige i 2006 som det beste. 

I år ser han stort fram til Buekorpsenes 

Dag, hvor han håper 

en annen tidligere maskott, 

tamburen vår Tom Aleksander 

Klemetsen stikker av med 

seieren. I likhet med mannen til 

venstre her, har ikke han noen 

spesielle forbilder, utenom seg 

selv selvsagt. Marius har en 

bror som gjerne er kjent for 

mange av dere, nemlig sjefen 

fra 2006-07 Gaute Skauge 

Bjørkhaug. Det er også broren 

som sørget for at han begynte i 

korpset. Han håper korpset kan 

bli flinkere på eksersisen i år, 

samt at vi kan øke antall gutter. 

På fritiden liker han å skru og 

kjøre på moped, i tillegg til å 

følge med og spille fotball. 

Ulrik Eriksen er 13 år, og i 

år valgt inn som 4. faneoffiser. 

I likhet med fetteren sin 

Matias er han også nybegynner 

i år. Grunnen til at han ville 

begynne i Sydnæs, er at faren 

Kjell Eriksen var 2. kompanisjef 

her på 70-tallet engang. 

Ulrik sitt mål i Sydnæsuniformen 

er såklart å overgå sin far ved å 

avslutte som Sjef. Hans beste 

minne i sin forholdsvis korte 

Sydnæskarriere er første eksersisdag 

i år, og dagen han ser mest 

frem til i år er grunnlovsdagen 

17. mai. Sjefen 

Trond og fanebæreren Simon 

er de to han ser mest opp til i 

korpset. Han mener 

korpset i år er alt 

for lite, og håper derfor at 

Sydnæs kan øke betraktelig 

med gutter i rekkene 

i årets sesong. 

Av fritids aktiviteter nevner han 

fotball som en av de største. 

I likhet med Kong Olav den 

5. er favorittlaget hans the 

Gunners, altså Arsenal FC.


RYTTVAD TAK 

OG 

FASADE SERVICE 

Østerdalen 4 

5305 Florvåg 

Telefon 56 15 07 73 

Faks 56 15 05 23 

BERGEN RENGJØRINGSSELSKAP AS 

C. Sundtsgt. 62, 5004 BERGEN



- Ja. Trente nesten hver dag i lang tid. 

Husker jeg sto om sommeren året før 

helt alene på kaien i solen og koste 

meg med trommen. Å tromme var jo 

noe av det jeg likte best, så jeg brukte 

mye tid på det. 

Var der noen forhåndsfavoritter/ 

dyktige tamburer i andre korps den 

gang? 

- Ja. Det var som alltid flere favoritter 

til å vinne. Blant annet 

var han som hadde 

vunnet i 1994 med. Og 

han som halve byen 

(fjellsiden) hadde som 

favoritt var tamburen fra 

Matta. Det var nesten 

avgjort at han kom til 

å vinne, men som historien 

viser, kom ikke han engang 

til finalen. Han jeg mente 

var min største konkurrent 

var tamburen i Nordnæs. 

Han hadde veldig lik 

trommestil som meg, og 

var vel den som tilslutt var 

nærmest meg i finalen. 

“Den som trener mest blir best!” 

Hva synes du om nivået 

på de som har vunnet 

etter deg? 

- I 2002 vant han tamburen fra 

Wesselengens som jeg hadde slått 

4 år tidligere. Han var vel ikke noe 

nevneverdig bedre da, så nivået det 

året var nok ikke blant de beste. I 2006 

vant en av mine tidligere slagere. Han 

rotet litt i innledende runde, men slo 

perfekt i finalen. Han var en suveren 

og dyktig slager, slik som seg hør og 

bør for en Sydnæstambur. 

Hva er ditt beste minne fra dagen du 

vant? 

- Noe jeg husker spesielt gått var, da 

dagen var over og jeg var kommet 

hjem. Den mottakelsen jeg fikk 


hjemme var så fin at jeg nesten 

ikke hadde lyst til å være med på 

buekorpsenes dag festen om kvelden. 

Jeg husker også godt at min lillebror 

som gikk i Nordnæs jublet vilt når jeg 

ble ropt opp som vinner. Mitt inne i 

korpset der var det en person som 

kastet luen opp i luften, mens resten 

av bataljonen var skuffet over at deres 

egen kandidat ikke vant. Det skal vel 

nevnes at han fikk høre det senere på 

dagen i sjefen sin avsluttingstale. 

Stig Hugo Klemetsen begynte 

i Sydnæs i 1989. Han 

gjorde seg ganske tidlig 

bemerket som en god slager, 

og allerede i 1993 kom han 

med i slagergjengen. I 1996 

ble han valgt inn som tambur, 

en offisersstilling han 

hadde til 1999. BkD vant 

han i 1998.Stig Hugo avsluttet 

sin aktive karriere som 

sjef i 2000. På sidelinjen 

har han begynt å gjøre seg 

bemerket, senest som jubileumskomiteé 

formann for 

145års jubiléet i 2008. 


tambur? 

- Mitt store forbilde var tamburen min 

Arne Larsen. Jeg husker godt da han slo 

for korpset i 1994, og jeg kunne nesten 

ikke tro at han ikke vant. Det var alltid 

et mål å trene for å bli bedre enn han. 

Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang 

klarer å komme til finalen og vinne? 

- Sydnæs har tradisjoner som går flere 

generasjoner tilbake med dyktige 

slagere. Det betyr at det finnes mange 

gode forbilder for dagens slagere, 

og det ligger også et press om at de 

må trene mye for å bli god selv. Det 

jeg tror er mest avgjørende er at vi 

alltid har hatt et veldig godt miljø på 

slagertreninger. Tamburen har ansvaret 

for treninger gjennom hele året, noe 

som betyr at han trener gjennom 

hele året, og ikke bare i sesongen. I 

andre korps er det gjerne oppslageren 

som tar seg av slagertreningene, og 

da går tamburen glipp av mange 

verdifulle timer med tromming. Det 

som kanskje enda viktigere er at neste 

generasjons slagere også er med på 

slagertreningene, og lærer av den 

allerede dyktige tamburen 

vår, slik at de blir lært opp 

av den/de beste slagerne i 

korpset og gjerne også de 

beste i hele byen. 

Hvis du skulle gitt et godt 

råd til årets Sydnæstambur 

før finalen, hva ville det 

vært? 

- Den som trener mest blir 

best! Det gjelder å være så 

godt forberedt at man ikke 

sitter å tenker på at hvis man 

hadde bedre tid, så skulle jeg 

ha fikset på det ene og det 

andre. 

Bruk den tiden som er igjen 

før den store dagen, og tren 

mer enn konkurrentene dine. Det er 

også viktig at man nyter selve dagen, 

for uansett hvordan det går, er det en 

stor dag man kan lage fine minner av. 

Og til slutt, skal du selv delta på årets 

BkD i år? 

- Selvfølgelig! Som gamlekar er dette 

en av de dagene som man gleder seg 

mest til. Da er det på tide å pusse 

medaljene, henge trommen på beltet, 

og marsjere under Sydnæsfanen på ny. 

Dette er vel den eneste offisielle dagen 

uten om stiftelsesdager og jubiléer, der 

gamlekarene også skal være med. Så 

jeg oppfordrer alle til å være med for 

å sette ære på korset, bydelen og byen 

på den dagen.


Det eldste bildet av Nøstets tatt i 1891. 

Allerede i 1855 skal det ha vært 

buekorps på Nøstet ved navnet 

Nøstets Kårdekorps. En fane 

for dette korpset datert 1855 

ble funnet i 1949, og bekrefter 

således dette. Korpset som vi 

nå omtaler derimot, og som 

er kjent som Nøstets Batalion, 

ble stiftet 7. mai 1870. 

I likhet med Sydnæs, var det 

da et resultat av flere småkorps 

som slo seg sammen og 

dannet det som senere ble 

hetende Nøstets Batalion. 

Korpset første glansperiode kom 

i årene 1892 - 94, med Nils Olsen 

Haugsdal som Sjef. Med denne 

staute og store karen i spissen, 

ble Nøstets et av de ledende 

søndagskorpsene i byen. På en 

utmarsj til Fløyen i 1895 hadde 

I samlet tropp, i tro og enighet 

Nøstets 30 bajonettbærere, 

25 slagere og 70 - 80 soldater. 

Nøstets og Sydnæs var naboer 

og konkurrenter, og i medlemsbladet 

deres fra mars 1948, 

beretter Nils Olsen Haugsdal 

litt om dette forholdet: 

“Vi var i Nøstets Batalion 

hverken bedre eller verre enn 

andre guttekorps. Det var i den 

tiden stor konkurranse mellom 

guttekorpsene, bydel mot bydel, 

gate mot gate, og da en del gutter 

av vår nærmeste nabo Sydnes 

Batalion hadde fornærmet endel 

av våre gutter, resulterte dette i 

et møte i Blauengen, hvor der 

oppstod en alvorlig trette som 

endte i regulert håndgemeng. 

Da kombatene på begge sider 

hadde fått passelig juling og 

blødende neser, falt gemyttene 

til ro, og hver til sitt med løfte 

om å komme fryktligere igjen. 

Det skulle skje etter deltakelsen 

i 17. mai prosesjonen 1893. I 

den anledning hadde det meldt 

seg inn i Batalionen en hel del 

større og eldre gutter, så Nøstets 

Batalion så imponerende ut 

da vi marsjerte gjennom byen 

til Skansen, vi sto oppstillt på 

Skansen ca. 250 gutter, og gjennomsnittsalderen 

var temmelig 

høy. 

Det var ikke så rart sjefen i 

Sydnes Batalion kom bort til 

meg på Skansen og spurte om 

det var meningen at Nøsteguttene 

idag ville gjøre alvor av 

sin trussel om å komme igjen 

og ta Sydnesguttene, og ba meg 

avverge dette, det lovet jeg.


Da vi denne 17. mai mønstret 

av på Søndre Nøstekai, ba 

både jeg og de øvrige offiserene 

guttene om å forholde 

seg rolig, dette falt meget vanskelig, 

især for de eldre gutter 

som kun for denne anledning 

hadde sluttet seg til Batalionen. 

Det ble en rolig dag på Sydneshaugen”. 

Olaf Ingebrigtsen etterfulgte 

Nils Olsen Haugsdal som sjef, 

Nøstets fortsatte oppturen, og 

i årene med Ingebrigtsen som 

Sjef, stod idrett og linjeeksersis 

høyt på agendaen. 

I 1902 ble korpset nedlagt og 

først tatt opp igjen i 1909 som 

kompani, og fra 1911 som bataljon. 

Korpset ble så nedlagt igjen, 

før det blir reorganisert i 

1934 med Peder Brakstad 

som sjef, og to år etterpå 

i 1936 får de sin 

egen marsj, komponert 

av Odd Walle. 

29. oktober 1944, 

under 2.verdenskrig, 

gikk det meste av 

korpsets eiendeler og 

effekter opp i røyk da 

Nøstet blir bombet av 

et britisk Lancaster 

fly (Flyet var beskutt 

og prøvde å dumpe 

lasten sin med bomber 

for å vinne høyde). 

Det eneste nøsteguttene 

satt igjen med 1 tromme, 

noen skjerf samt 

effekter til fanegarde. 

Takket være energisk 

innsats eldre 

og aktive nøstegutter, klarte 

man å stable korpset på bena 

igjen til sesongen 1946. 

Man skaffet i disse krisetider en 

ny fane, men denne holdt ikke 

lenge siden den var av enkel 

silke og malt på begge sider. 

Den neste store oppgaven ble 

derfor å skaffe til veie en ny 

fane til 80års jubileet i 1950. 

Det lyktes å skaffe førsteklasses 

stoff fra utlandet, og fru Oscar 

Svendsen påtok seg arbeidet 

med å hånbrodere den nye fanen. 

På 80års jubileet 30. april 1950 

ble sjfen 1892 - 94 Nils Olsen 

Haugsdal utnevnt til æresmedlem. 

Utover 1950-årene jobber 

korpset, og sammen med 

Sydnæs starter de en fritidsklubb 

i Welhavensgate 2 - 4. 

24. april 1960 deltok korpset 

Korpset og strøkets beboerer på landtur i gamledager. 

på en fellesutmarsj til Nygårdsmyren 

sammen med Sydnæs 

og Laksevågs Bueskyttere. 

90års jubiléet ble feiret 14. mai 

samme år, i verdige former., 

og sesongen 1960 ble avsluttet 

med fest for eldre og offiserer 

i november måned. Siden 1961 

har desverre ikke Nøstets vært 

å se blant byens buekorps. 

Nøstets gamlekarsorganisasjon, 

Nøsteguttenes Forening, har 

holdt det gående siden korpset 

ble nedlagt, og i anledning korpsets 

140års jubiléum har de 

jobbet med å få reist en statue. 

En bok om korpsets historie 

blir også utgitt i år, noe du kan 

lese om lenger bak i bladet! 

På vegne av Sydnæs Bataljon 

og Eldre Sydnæsgutters Forening 

sender vi våre hjerteligste 

gratulasjoner til Nøsteguttene!


Biler til besvær 

I 2006 fikk vi etter noe tids jobbing opp et parkering 

forbudt skilt på Vinjesplass når korpset har eksersis. 

Dette er det desverre veldig mange bilister som ikke 

har fått med seg, noe som fører til problemer når 

korpset begynner å øve på oppvisningen. Vi prøver nå 

å få satt opp et større skilt slik at gjerne bilistene blir 

mer oppmerksom på dette. Foreløpig får vi rette en 

stor takk til Bergen Parkeringsselskap som har stillt på 

haugen hver onsdag og lørdag og fjernet biler for oss. 

Giftemål 

Tidligere tambur, vinner på BkD og sjef, Stig Hugo 

Klementsen giftet seg lørdag 10. april med sin kjære 

Therese Borgen på Geilo. Ettersom dett skjedde rett 

før bladet skulle i trykken, har vi ikke bilder før i neste 

nummer. Vi i redaksjonen gratulerer de nygifte med 

giftemålet! 

Uniformer 

Vi har stadig problemer med uniformer og effekter 

som forsvinner og må desverre bruke mye penger på 

nytt utstyr. Har man skiftet uniform, og har den gamle 

liggende hjemme, eller kjenner man noen som har 

uniform eller effekter liggende, så nøl ikke med å ta 

det med ned i lokalet. Vi kommer og til å bli mer nøye 

når det gjelder lånekontraktene. Alt av utstyr mottas 

forøvrig med en stor takk! 

Aktivitet i lokalet 

Lokalet har åpne dager hver mandag og onsdag fram 

mot sesongstart. Mandag er også dagen for deg som 

ønsker å være med å tromme litt. Begge dagen åpner 

vi klokken 18.00, og stenger igjen klokken 20.00. Vi 

vil også holde en del andre aktiviteter her, men dette er 

noe vi kommer tilbake til når det nærmer seg! 

Forskjellig 

Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien 

Det er en kjent sak atfor mange at noen gamle syd- 

næsgutter har startet eget kor, og en del av dere har 

gjerne hatt gleden av å se dem opptre. Repetoaret deres 

er ganske bredt, og inneholder mange kjente og kjære 

bergenssanger. Dersom noen ønsker å sette en ekstra 

spiss på et arrangement og tror at bryggesjauerne kan 

passe til dette, da er det bare å kontakte Henning Spjeld 

på tlf.: 992 33 419. 

Komiteèr 

Har du noe du kan bidra med i en av komiteene våre? 

Både bokkomiteen og fanekomiteen kan trenge litt 

ekstra hjelp. Skulle du ha noe å komme med, lite eller 

stort, nøl ikke med å kontakte bokkomiteens formann 

Helge Karlsson på tlf.: 918 57 067, eller fanekomiteens 

formann Henning Spjeld på tlf.: 992 33 419. 

Bladet 

Bladet trenger bidrag! Spesiellt gamle historier og 

gamle bilder. Skulle du ha noe liggende i kjeller eller 

på loft, så send det gjerne til oss. Om du er aktiv og har 

lyst til å være med å lage verdens beste buekorpsblad, 

ta gjerne kontakt med redaktøren. Telefonnummer står 

på side 2. 

Internett sidene 

Hjemmesidene våre har nå fått seg en overhaling, 

og er blitt oppdatert med både historie, faneoversikt, 

sjefsregister, uniformsreglement, bilder og mye mye 

mer. Sidene har også fått nye medarbeidere i William 

Amundsen (for ESF) og Fredrik Hauge (for de aktive). 

Om du føler du har noe å bidra med, skriftlig eller 

annet, ta kontakt med en av disse på tlf.: 473 77 045 

(William) eller 55 16 41 47 (Fredrik). Spre ordet så 

sidene blir besøkt!


Kjære mottaker 

Du har akkurat mottatt et svenskevirus. Da vi ikke 

er så teknisk begavet, er dette et manuellt virus. 

Slett alle filene på datamaskinen din nå og send 

denne emailen til alle du kjenner. Takk! 

Flukten 

En mann ringer et mentalsykehus, og spør 

resepsjonisten om det er noen i rom 27. Hun går 

for å undersøke, og etter en liten stund kommer 

hun tilbake. – Nei, det rommet er tomt... 

– Flott, da har jeg virkelig greid å rømme! 

Manchester 

I geografitimen spurte læreren Ole: - Hvor ligger 

Manchester? Ole svarte: - De ligger øverst i 

tabellen. 

To tomater 

Det var to tomater som skulle gå over veien. Den 

første sprang fort over så kom den andre. Men når 

den var halveis så kom det en bil. Tomaten ville 

ikke bli påkjørt så han sprang fort over veien. Da 

sa den andre tomaten: Idiot! Du ødla vitsen. 

Las Vegas 

Flyvertinnen sier: ”Vennligst fest lommebøker 

deres, vi lander i Las Vegas” 

Oversettelser 

The war broke out 

- Det var bråk ute 

I want to see both of you in the morning. 

-Jeg vil se båten din om morgenen 

I’ll se you around eleven. 

- Ser deg ved elven. 

He rushed down the staircase. 

- Han røsket ned stærkassa. 

She looked sweet and anxious. 

- Hun luktet svette og ansjos. 

My pupil is not very bright, said the teacher. 

- Pupillen min er ikke særlig lys, sa læreren. 

Adieu. Au revoir! 

- Adjø rev og hare 

Rødhette og ulven 

En dag Rødhette var ute og gikk i skogen, så hun 

den store, stygge ulven bak et tre... Rødhette gikk 

bort til ulven og spurte: “Hvorfor har du så store 

øyne? ”Ulven svarte: “Stikk av. Jeg bæsjer!” 

Blandende Føleleser 

Sønnen i huset spurte en dag sin far : 

– Pappa, hva betyr blandede følelser? 

Faren tenkte seg godt om og svarte : 

– Det, gutten min, er når du ser din svigermor 

forsvinne utfor et stup med den nye bilen din! 

Trondemann 

Alle barna lekte spioner, untatt Tond, han trodde 

han var James Bond! 

Legetime 

En liten gutt og ei lita jente satt på legens 

venteværelse. Jenta gråt stille for seg selv. 

– Hva er det du griner for da, spurte gutten. 

– Legen skal ta blodprøve av meg. Han kommer 

til å skjære meg i fingeren! Gutten satte dermed i 

gang med å hylskrike. – Hva er det du griner for 

da, spurte jenta! – Han skal ha urinprøve av meg!


85 ÅRS JUBILEÉT 1948 

Bataljonen hilser gamlekarene i Sydnesgaten. All foto på denne side er lånt ut av Nils Spjeld, sjef 1950. 

“Sesongens midtpunkt, 85-års jubiléet fant sted 

23. mai. Alle hus i Sydnesgaten var vakkert pyntet 

og ved begge inngangene til gaten var det heist 

flaggstenger. Det samme var også gjort i Vinjesgate 

hvor ettermiddagens høytidligheter skulle 

finne sted. Dagen tok til med marsj gjennom 

strøket av korpset og gamlekarene. Korpset talte 

denne dag 82 soldater, 6 trommeslagere, 5 ekstra 

Gamlekarene marsjerer inn i Sydnesgaten. 

Defilering på Vinjesplass. 

fanebærere og både korpset og gamlekarene tok 

seg særdeles godt ut. Soldatfesten ble holdt på 

Møhlenpris Skole, og var meget vellykket. Etter 

festen marsjerte korpset til Vinjesgate hvor 

det var samlet mange mennesker, gratulanter 

og gamlekarer. Etter tildeling av gaver og hyllester, 

ble det foretatt defilering og parade for 

samtlige flagg, og jubiléumsdagen var over.” 

Utdrag hentet fra “ Sydnæs Bataljon 1863-1963”.


Sjef Frank Michelsen og adjutant Tor Merkesdal. 

Sesongen 1955 ble Frank Michelsen valgt til 

sjef, og det var litt av en oppgave han måtte gi 

seg i kast med. Mye av korpset effekter var enten 

ødelgat eller forsvunnet. Blant annet hadde man 

ikke en eneste tromme eller skottehue og rifler 

var der få av.Michelsen, som på den tiden jobbet 

på Telegrafen fikk, entusiastisk som han var, med 

seg Leif Birkenes som tambur. Birkenes hadde de 

to foregående sesongene vært slager i Laksevågs 

Bueskyttere. Med Birkenes i spissen fikk man satt 

sammen tre trommer utifra noe gammelt skrap, 

noen nye bolter og peisbånd. Nye rifler fikk man 

også lagd og betalt med penger fra en utlodning 

guttene avholdt. Landturen det året gikk til Leirvik 

på Stord sammen med Laksevågs Bueskyttere. 

SESONGEN 1955 

Tambur Leif Birkenes. 

Fanebærer Per Aak. 

Laksevågs Bueskyttere og Sydnæs Bataljon.


• Overtidsmat 

• Hjemmebakte kaker 

• Snitter 

• Rundstykker 

• Baguetter 

• Dagens 

Wolfffs gate 12 - 5006 Bergen 

Tlf. 55 56 42 66/ 99 23 76 39 

FOTO 

UR 

KIKKERTER 

Lav pris på anerkjente produkter 

DAAE FOTO 

Christiesgt. 9 

5015 Bergen 

Tlf.: 55 31 30 53 

Åpningstider: 

Mandag: Stengt 

Tirsdag - Søndag: 11.00 - 19.00 

ALLE STORE PIZZA KR. 125,- 

Cafeén har øl- og vinservering, 

og vi viser Brannkamper på storskjerm 

KOLONIAL 

KARI DYRKORN 

SYDNESHAUGEN 11 

5007 BERGEN 

TLF.: 55 90 01 25 

VI SENDER VARER 

HVER DAG!


“Hardt arbeid lønner seg faktisk!” 



- Ja, trente ved hver anledning jeg 

hadde. Stod ofte nede på kaien i 

snøstorm midt på vinteren mens 

jeg øvde på divisjonen. Hadde 

også litt erfaring med hva som skal 

til for å vinne, ettersom jeg var i 

finalen i 2002 også. Kom til finalen 

den gang, men ble slått av Andreas 

Bjordal fra Wesselengens. 

Det var forsåvidt greit også, 

ettersom jeg var ganske 

ung den gangen. Finalen 

fire år senere var derimot 

en helt annen sak. 

Jeg surret litt i 

innledende runden, 

men fikk ærlige 

tilbakemeldinger fra 

Stig Hugo Klementsen, 

han som vant i 98, og 

følte vi fikk luket vekk 

grumset fra innledende, 

og at jeg slo best i 

finalen. 

Var der noen 

forhåndsfavoritter/ 

dyktige tamburer i 

andre korps den gang? 

- Var mye rundt og hørte på de 

forskjellige tamburene i 2006, og 

syntes at Dræggens og Nordnæs 

sine kanskje var noen av de beste, 

og det viste seg vel at jeg hadde rett 

ettersom det var disse som kom til 

finalen også. Heldigvis viste det 

seg at vi var bedre enn de igjen. 

Sett vekk ifra oss som var i finalen, 

så var det kanskje en til to tamburer 

til som var flinke. 

Hva synes du om nivået på de som 

har vunnet etter deg? 

- Ettersom jeg var den siste som 

har vunnet på Buekorpsenes Dag, 

blir akkurat det spørsmålet litt 

vanskelig å svare på. Men synes 

nivået på de som har vunnet før 

meg har vært høyt. 

Hva er ditt beste minne fra dagen 

du vant? 

- Den herlige følelsen av å kunne 

ta med pokalen hem igjen til 

Møllaren. Festen på kvelden var 

også svært gøyal, husker blant 

annet Stig Hugo Klementsen som 

vant før meg satt på plass noen 

Trond Størksen begynte i 

korpset i 1995, og ble slager 

i 1999. Tambur ble han valgt 

som til sesongen 2001, noe 

han var til og med sesongen 

2007. BkD pokalen vant han 

i 2006. Etter å ha vært ute 

av korpset i to sesonger, 

hvor han blant annet satt 

som redaktør av bladet, 

stillte Trond til valg som 

sjef for sesongen 2010, på 

oppfordring fra styret 2009 

for å løse en del problemer 

de aktive har hatt i.h.h.t. 

utfordringer i styret. 

Wesselengsgutter som mente han 

kun kunne slå på sin egen tromme 

ved å slå reveljen så det ljomet 

etter , 

Husker også konferansier 

Fridtjhof Wilborn klarte å kalle 

fanebærerkonkurransen for 

flaggbærerkonkurransen. 


tambur? 

- Forbildene mine var Kurt 

Djupevåg som vant i 1982, og 

Torgeir Svenningsen som var 

tambur i 1986. 

Trommen som jeg vant med i 2006 

var faktisk den samme som Kurt 

slo på og vant med i 82. Til og med 

stokkene var de samme. 

Hvorfor tror du Sydnæs gang på 

gang klarer å komme til finalen 

og vinne? 

- Jeg mener at vi er veldig flinke 

til å motivere tamburene våre, og 

vi er veldig flinke til å sette oss 

mål og jobbe for å nå de. Det at 

vi har så mange flinke og dyktige 

slagere, gjør at vi ettehvert 

begynner å få en ganske 

solid slagerkultur, og ikke 

minst et godt slagermiljø. 

Det at vi har nådd finalen 

og at vi har vunnet såpass 

mange ganger beviser at 

hardt arbeid faktisk lønner 

seg det også! 

Hvis du skulle gitt et godt 

råd til årets Sydnæstambur 

før finalen, hva ville det 

vært? 

- Kan jo ikke røpe alle 

hemmelighetene her i 

bladet heller, da kan jo 

hvem som helst lese de. 

Men jeg skal sørge for at tamburen 

vår i år skal få de beste rådene jeg 

kan gi ham ihvertfall, og det er jeg 

sikker på at de før meg kommer til 

å gjøre også. 

Og til slutt, skal du selv delta på 

årets BkD? 

- Det skal jeg. Jeg er i år valgt 

inn som sjef for bataljonen, så 

på Buekorpsenes Dag skal jeg ut 

å marsjere i fronten. Dette blir 

forøvrig min tredje Buekorpsenes 

Dag som aktiv buekorpsgutt. Jeg 

håper samtidig og få se så mange 

Sydnæsgutter som mulig på linje, 

både eldre og yngre!


Nøstets Batalion jubilerer! 

Eldre Nøstegutter i forbindelse med nyheten om boklansering tidlgere i år. 

Noen av dere har kanskje fått 

med dere at vår gamle nabo 

Nøstets Batalion planlegger 

å utgi historiebok i år. Boken 

er skrevet av Tony Jensen og 

Jostein Sørensen, og kommer til 

å inneholde mye strøkshistorie, 

litt om idretten på Nøstet, 

Velforeningen, Nøsteboden og 

sist men ikke minst, Nøstets 

Batalion gjennom årene. 

Boken blir på ca. 144 sider, og vil 

være rikt illustrert. Boken kommer 

til å koste kroner 275,- og vil være 

i salg fra 7. mai. Den vil bli solgt på 

jubileumsarrangementet til Nøstets 

7. mai samt på Buekorpsenes 

Dag 15. mai. Den vil og bli solgt 

på Nøsteboden. Du kan også 

bestille boken ved å sende mail 

til en av forfatterne, Tony Jensen, 

på e-post tonyrot@online.no. 

Vi har fått tillatelse til å gjengi 

forordet til boken i dette nummeret 

av Sydnæsbladet, slik at dere 

lesere kan få et innblikk hvordan 

boken har blitt til og hvem som har 

vært involvert i arbeidet med den. 

”I desember 2009 dukket det opp 

et bilde fra 1948 av noe gamlekarer 

fra Nøstets Batalion. Den ene 

personen på bildet, Frithjof 

Monsen var min far sin onkel. Men 

hvem var de andre staute karene 

på dette bildet? Slik begynte 

prosessen med boken. Jeg tok 

raskt kontakt med Jostein Sørensen 

som tente på idèen om å lage et 

magasin/hefte i forbindelse med 

140 års markeringen av Nøstets 

Batalion. 

Det neste som måtte gjøres var 

å ta kontakt med gjenlevende 

Nøstegutter og høre hva de synes. 

Lite viste jeg at de allerede i flere 

år hadde samles i en reorganisert 

Nøsteguttenes Forening, og var i 

gang med planlegging av en statue. 

Foreningens leder Jan Kristiansen 

var meget positiv til idèen om et 

jubileumsskrift, og gav klarsignal. 

Også beboerforeningen Sydnes & 

Nøstet Velforening kom tidlig med 

i prosessen og påtok seg å stå som 

formell utgiver av skriftet. Det 

viste seg også at John-Erik Ågotnes 

i Velforeningen allerede hadde gjort 

et formidabelt arbeid i forhold til å 

skaffe bilder fra det gamle Nøstet og 

Nøstets Batalion i etterkrigsårene. 

Han hadde også jobbet med å 

identifisere personene på bildene 

og intervjue flere som hadde gått 

i batalionen. Alt dette materialet 

ble stilt til disposisjon for oss. 

Det viste seg snart at vi som 

forfattere stod overfor litt av en 

oppgave, for det fantes meget 

sparsomt med opplysninger om 

Nøstets Batalion. Batalionens 

arkiv ble ødelagt under bombingen 

av Nøstet i 1944, og det historiske 

materialet som var samlet inn 

etter krigen var sporløst borte. 

Dermed var det å oppsøke andre 

mulige kilder hvor opplysninger 

om batalionen muligens kunne 

finnes; Buekorpsmuseet, i 

nabokorpsenes arkiver, i den 

omfattende buekorpslitteraturen og 

i bergensavisene. Buekorpsmuseet 

var heldigvis i besittelse av noe, 

bl.a. 3 faner, diverse fotografier 

og samtlige nr. av bladet 

”Nøstegutten”. I Sydnæsarkivet 

fant vi utrolig nok både bilder 

og protokoller og i bladet 

”Vervegutten” fant vi mange 

interessante opplysninger. Det fant 

vi også i flere av buekorpsbøkene 

som er utkommet. Og sist, men ikke 

minst, har mundtlige opplysninger


fra mange eldre Nøstegutter 

gitt verdifull informasjon om 

batalionen i årene etter krigen. For 

øvrig vises det til kildeangivelsene 

bak i boken. 

Til tross for det magre 

utgangspunktet vi hadde, er det 

utrolig hva som etter hvert dukket 

opp av både bilder og opplysninger. 

Etterlysningsarbeidet stod sentralt 

i dette arbeidet, og det ble jobbet 

raskt og effektiv for å sile ut og 

hente ytterlige opplysninger inn. 

Ja, det kom så mye etter hvert, at 

planen om et hefte ble skrinlagt 

til fordel for en skikkelig bok. Vi 

er overbeviste om at hadde vi hatt 

enda bedre tid på oss, ville det 

vært fullt mulig å fylle mange av 

de hullene som dessverre fortsatt 

finnes i historien. Men skulle vi 

klare å ha boken klar til Nøstets 

Batalions 140 års dag 7. mai 2010, 

måtte vi dessverre sette sluttstrek 

før alle kilder var gransket helt til 

bunns. 

Vi håper likevel at vi har maktet 

å presentere en jubileumsbok 

som er Nøstet, Batalionen og 

alle Nøstegutter verdig. Om det 

ennå mangler mye på en komplett 

historikk, mener vi likevel at vi 

har maktet å finne frem til de lange 

linjene i Nøstekorpsets historie. 

Gamlekarer i Nøstets i 1948. 

Vi vil spesielt takke Nøsteguttenes 

Forening v/formann Jan 

Kristiansen og Sydnes & Nøstet 

Velforening v/leder Tormod Carlsen 

og styremedlem John-Erik Ågotnes 

for godt samarbeid underveis. Stor 

takk også til Nøstesjefen 1948, 

evigunge Walther Hauge, for 

verdifull informasjon og gode 

historier. Likeledes en takk til 

Buekorpsmuseet i Bergen v/ 

formann Einar Langlo for all støtte 

og hjelp og til arkivaren i Sydnæs 

Bataljon, Helge Karlsson, for 

tilgang til Sydnæsarkivet. Og sist, 

men ikke minst, en kjempetakk 

til alle enkeltpersoner som har 

kontaktet oss med opplysninger 

av ymse slag. Alle skal ha vår 

hjerteligste takk! 

Og hermed er boken presentert; 

tilegnet Nøstegutter i alle aldre, 

og alle beboere i dette gamle 

og kontrastfylte strøket med sin 

bevegede historie. 

Bergen, i mars 2010 

Tony Jensen 

Jostein Sørensen 

Redaksjonen anbefaler alle lesere 

av bladet til å kjøpe Nøsteboken! 

Et evdntuellt overskudd vil gå til å 

reise statuen ”nøstegutten”. 

I SAMLET TROPP 

Nøstet er en gammel bydel i 

Bergen, med en spennende og ofte 

dramatisk historie. Fra å være et 

noe bortgjemt og tilbakeliggende 

strøk vokste Nøstet frem til en 

livlig og pulserende bydel, med 

store og betydningsfulle handelsrma, 

internasjonal turisme og 

moderne kommunikasjoner. 

Så kom tragedier, storslagne 

reguleringsplaner og 

halvhjertet gjennomføring, 

gjenoppbygging og 

fremtidstro, stagnasjon, fra ytting 

og så ny optimisme. I dag er Nøste 

t det mest sentrale og samtidig 

det roligste området i den sentrale 

dele n av byen. En hemmelig oase. 

Bli med på en vandring i smitt og 

smau, til kjente og mindre kjente 

bygninger og institusjoner i 

strøket, til steder med historisk sus 

der dramatiske hendelser og store 

festligheter har utspilt seg. 

«I samlet tropp» er første strofe 

i Marsj for Nøstets Batalion, og 

halve boken handler om dette 

stolte Søndagskorpset. Som så 

mange andre buekorps har 

Nøstets hatt sine oppgangs- 

og nedgangstider. Selv om 

korpset ble nedlagt for ca 50 år 

siden, fortjener det sin plass i 

historien. Det er også tatt med 

historien e om småkorpsene på 

Nøstet, Nøsteguttenes forening, 

damegarden og idretten i strøket. 

Likeledes blir Sydnes & Nøstet 

Velforening presente rt. 

Boken er på 144 sider, og rikt 

illustrert med både gamle 

og nye bilder – de fleste av 

dem aldri tidligere gjengitt. 

Forfatterne, Tony Jensen og 

Jostein Sørensen, har begge solid 

buekorpsbakgrunn.


AUTORISERT ELEKTROENTREPENØR 

DØGNVAKT 

950 30 050 

Boliginstallasjon 

Rehabilitering 

Nyinstallasjon 

Industrianlegg 

Spredenett data 

Spredenett telefon 

Telefonsentraler 

Universalnett 

Tlf.: 55 55 80 03 

Faks: 55 55 80 04 

Haukedalen 1, 5095 Ulset


Program for Stiftelsesdagen 

Vi har “alltid” hatt tradisjon for å feire stiftelsesdagen 

nærmeste lørdag til 7. juni, og i år er feiringen lagt 

til 5.juni. Tradisjonen tro blir der utdeling av utmerkelser 

og hederstegn på Vinjesplass, valg for neste 

sesong og gamlekarsfest i lokalet senere på kvelden. 

Siden dette er den viktigste dagen i året ønsker vi å 

stille flest mulig på linje, både aktive og gamlekarer. 

Gamlekarene stiller i pene klær med hederstegn (fortrinnsvis 

dress med slips, samme hvilken farge). 

Bildene til høyre er fra stiftelsesdagen ifjor! 

Morgenprogram for offiserer 

* 10.00 Offisersfrokost i lokalet 

* 11.00 Flaggheising på Haugen 

* 11.30 Offisersbildet taes i Kleiven 

Hovedprogram for korpset og gamlekarer 

* 13.00 På linje i Sydnesgaten 

* 13.10 Avmarsj Sydnesgaten 

* 13.20 Kolonnemarsj på Møhlenpris 

* 13.40 Guttemiddag på Møhlenpris Skole. 

* 15.00 Avmarsj til sentrum 

* 15.30 Korpset blir hentet av gamlekarene 

* 16.00 Innmarsj på Vinjesplass, utdeling av heder 

* 18.00 Sesongavslutning i Sydnesgaten 

* 18.30 Valg for sesongen 2011 

* 19.30 Gamlekarsfest med gjester 

Oppmøtetider: 

* 09.00 Offiserer stiller i lokalet 

* 11.00 Slagere stiller i lokalet 

* 12.00 Soldater stiller i lokalet 

* 13.30 Lokalet holdes åpent for gamlekarer 

* 15.00 Oppstilling for gamlekarer i Dokkeveien 

BUEKORPSMUSEET I BERGEN 

ÅPNINGSTIDER: 

LØRDAG 11.00 - 14.00 

SØNDAG 12.00 - 15.00 

MURHVELVINGEN 

www.buekorps.museum.no

Returadresse: 

Sydnæs Bataljon 

Thormøhlens gate 23 

5006 BERGEN 

Vi har utført malerarbeid på 

eiendommen til 

A/S Bergens Sporveisfunksjonærers 

Byggeselskap på 

Møhlenpris.

Sommeren 2010 42. årgang Nr. 1 - Sydnæs Bataljon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?