Sommeren 2010 42. årgang Nr. 1 - Sydnæs Bataljon

More documents

Recommendations

Info

Sydnæs Bataljon - Sommeren 2010 6 Sigvald Johannesen - teaterets mann Det gamle teateret på Engen. Huset til venstre huser idag begravelsesbyrået vis a vis Konsertpaléet. Enkelte skjebner er styrt dit hen at et engasjement gir frukter for etterfølgende slekt. Dette kan i sannhet sies om den gamle Sydnæsgutt Sigvald Johannessens ettermæle. Hans navn og virke har ikke vært særlig kjent blant eldre Sydnesgutter siden hans tid i forrige århundre, men for alle med interesse for Bergens teaterhistorie står han som en bauta. Av Jon E. Thorsen Unge år i buekorpset på Sydnes Sigvald Johannessen er med å skrive historie allerede som 10-åring i 1882. På denne tid gikk Sydnæs Bataljon gjennom en vanskelig og omskiftelig tid og Sigvald, som vokst opp på Dragefjellet på Sydneshaugen, var etter all sannsynlighet med som tilskuer, for ung til å være med i korpset. Han hørte nok også beretninger fra eldre Sydnesgutter om korpsets stolte minner fra årene 1876-1878 da korpset var over 100 soldater og tok seg meget bra ut. Nå, i 1881, hadde korpset mistet sin oppstillingsplass på Totlandsmarken som blir bygget ut med det vi kjenner som Rosenbergsgaten i dag. Kleiveguttene, som holdt til i området nederst i Sydneskleiven mistet da sin dominerende posisjon i korpset, og Sydnæs var i 1881 kun en skygge av seg selv sammenlignet med tre-fire år tidligere. Som en konsekvens blir korpset nedlagt etter en avsluttende utmarsj til Møhlenpris ved sesongavslutningen 1881. Dette syntes en del Kleivegutter og Dragefjellsgutter var for galt og Sigvald, den gang ti år gammel, blir med sammen med noen eldre gutter med alder mellom 10-15 år, bl.a. Balzar Knudsen, Johan O. Johannessen og Henrik Thomsen, beslutter å starte opp igjen korpset i 1882. Som en del av oppstarten av korpset i 1882 blir der laget en ny fane av far til Sigvald, Ole Johannessen. Ole Johannessen var på denne tid dekorasjonmaler ved på Den Nasjonale Scene (DNS) i Det gamle teater (Komediehuset) i Teatergaten. Han fortsatte senere ved det nye teater på Engen. Mer om det siden. Fanen som Ole Johannesen malte forestilte en soldat med høy sjako (uniformshatt) som sto på en gressvold med sitt gevær lagt an. Inskripsjonen får navn etter den nye oppstillingsplassen som guttene velger i Dragefjellsminen og navnet blir ”Dragefjeldets Compagni”. Fanen var svært pen med stang, spyd og snorer med dusker og ble kalt ”Skytterfanen”. Det var med ekte fryd og stolthet fanebærer Sigvald sammen med 1. løytnant Baltzer Knudsen ved sin side hentet fanen og bar den opp til Dragefjellsminen hvor guttene sto forventningsfullt på geledd. Korpset fikk fra første stund omkring 40 deltagere, men dette økte på til over 60 gutter i alderen 10-15 år senere i sesongen. Etter hvert i 1882 og 1883 øker oppslutningen og begeistringen for korpset og guttene får utlevert fanen fra 1866 –med inskripsjonen ”Sydnæs Cordecorps” og Holmgangsfanen fra 1873 med betegnelsen ”Sydnæs Bataljon”. Korpset kan nå med rette kalles ved sitt rette navn. Sigvald
Sydnæs Bataljon - Sommeren 2010 7 Johannessen er stolt fanebærer i Sydnæs Bataljon i to år fram til 1884. Det gamle teater –Komediehuset på Engen Allerede som liten gutt ble Sigvald tatt med av faren i teateret, som han på denne måte innledet et livslangt forhold til. I Bergen har det vært to teaterbygninger ved DNS. Det første er Komediehuset (også kalt ”Det gamle teater”) bygget i 1799 og ødelagt under krigen i 1944. Det andre er Det nye teater åpnet i 1909, nå kjent som DNS som ligger på Engen den dag i dag. Det gamle teater ”Komediehuset” lå i Teatergaten øverst i Komediebakken i krysset mellom der billettlukene til Konsertpaleet Kino og Sentralbadet er i dag. Store, norske kulturpersonligheter var involvert i teateret, som var Europas eldste borgerlige teater. Ole Bull hentet Henrik Ibsen som ung teatersjef ved Komediehuset fra 1851-1857 som ble etterfulgt av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1857 til 1859, som de mest kjente aktører. Fra Bergens Arbeiderblad 29/8-32 Senere, i 1876 ansettes Ole Johannessen som maskinmester og dekorasjonsmaler ved teateret. Sigvald var da fire år gammel. De var begge av arbeiderklassen etter den tids standard, men med kløkt, kunnskap og evner satte far og sønn et enormt fotavtrykk i Bergens teaterhistorie. Farens kjærlighet til teateret overføres til sønnen og i 1902, når Sigvald er 30 år gammel, ansettes han som vaktmester ved teateret og fra 1909 får han ansvar for teateret bibliotek. I samme periode og til sin død er han svært aktiv i Godtemplarordenen, avholdsbevegelsen (mot alkohol og rus), og han deltar på flere turer og aktiviteter med ordenen. Teatermuseet Sigvald var oppvakt og forsto at teateret og teaterhistorien er en del av vår kulturhistorie, så det burde dokumenteres på et vis. Teateret er som kjent øyeblikkets kunst, så Sigvald anså enhver bit omkring teater, være seg kostymer, rekvisitter, plakater, rollehefter, avisartikler, fortegnelser osv. som betydningsfull og verdifull for å formidle kunnskap av teater- og kulturhistorie. Men han var ganske så alene om dette arbeidet i Norge. Etter hvert som samlingen økte ble den flyttet fra hans private ”kabinett” til loftet på Det nye teater på Engen mellom 1910-1912. Samtidig sår han ideen om et eget teatermuseum. Ideen blir offentlig presentert i en lang artikkel av Joh. Bucher i Aftenbladet 26. august 1913. I samme artikkel nevner man at det burde vært laget en modell av Komediehuset. Ideen bunner bl.a. i at han frykter for Komediehusets framtid da det Sigvald Johannessen forfaller og blir vanskjøttet ved bruk som kinosal. Sigvald vil ha en modell av hvordan teateret så ut før ødeleggelsene som kinoen fører med seg. Artikkelen vekker oppsikt og snart har Sigvald kontakt med paraplyfabrikant og billedskjærer Hauge og sammen bygger de modellen med hjelp av bidrag. Blant bidragsyterne er Chr. Michelsen, Joachim Grieg og Johan Ludwig Mowinckel. Modellen står klar i 1914 og blir et bidrag fra Bergen ved 100års feiringen for grunnloven i Kristiania i mai. Modellen kan i dag beskues på Historisk Museum på Sydneshaugen sammen med viktige deler av hans samling. I 1918 anser Sigvald samlingen som så stor at et teatermuseum kan åpnes. Samlingen presenteres offentlig først i 1919 i et museum i teaterets prøvesal (i dag Lille Scene). Den 25. oktober 1919 stiftes Selskapet for Bergens Teaterhistorie og Sigvald Johannesen blir offisielt ansatt som museets inspektør. Museet ble stadig omtalt i Skandinavisk presse og rosen til Sigvald Johannessen
Page 1 and 2: 42. årgang Sommeren 2010 Nr. 1
Page 3 and 4: Sydnæs Bataljon - Sommeren 2010 3
Page 5: Sydnæs Bataljon - Sommeren 2010 5

Sommeren 2010 42. årgang Nr. 1 - Sydnæs Bataljon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?