Juristkontakt 9 - 2004
Juristkontakt 9 - 2004
Juristkontakt 9 - 2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 – <strong>2004</strong> 38. ÅRGANG<br />
uristkontakt<br />
Mekler bygger partnerskap:<br />
Samarbeid senker<br />
sykefraværet<br />
Juridisk utviklingshjelp:<br />
Nordmenn bygger rettsstat<br />
i Georgia<br />
Monkey business og stygge konsekvenser:<br />
Darwin til doms<br />
Lederskolen: Den vanskelige samtalen
Opptatt av menneskerettigheter?<br />
Nå kan du abonnere på STRALEX, et elektronisk<br />
oppslagsverk med sentrale rettsavgjørelser fra Den<br />
europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg!<br />
STRALEX er en omfattende og brukervennlig<br />
domsbase, med sammendrag på norsk og gode<br />
søkemuligheter.<br />
Vi feirer lanseringen og tilbyr 20% rabatt det første<br />
året, ved bestilling innen 31.12.04<br />
STRALEX - norske sammendrag av de<br />
viktigste dommene fra Strasbourg.<br />
Gå inn på: www.stralex.no
<strong>Juristkontakt</strong> 9/04<br />
6<br />
16<br />
20<br />
38<br />
32<br />
Åpenhet<br />
En lite kjent modell for samarbeid<br />
og konfliktløsing gir mindre<br />
sykefravær. - Det dreier seg om<br />
mer åpenhet og færre skjulte<br />
agendaer, sier advokat Gøsta<br />
Thommesen.<br />
Apestreker<br />
En rettssak i USA på<br />
20-tallet, om Darwins<br />
plass i skolens<br />
undervisning, skulle<br />
føre til politiske<br />
konsekvenser i en<br />
rekke land gjennom<br />
hele det forrige århundret.<br />
J-hjelp<br />
Rettsstaten er ikke enkel å<br />
bygge etter århundrer med<br />
diktatorisk styre. Georgia i<br />
Kaukasus får juridisk utviklingshjelp<br />
av en gruppe norske<br />
jurister.<br />
Høvding<br />
Etter flere tiår som<br />
tillitsvalgt i NJ,<br />
bl.a. som leder<br />
av PolitiembetsmennenesLandsforening<br />
og medlem<br />
av hovedstyret, har<br />
emeritus Ansten<br />
Klev fortsatt noe på<br />
hjertet.<br />
Dickens<br />
Når leste du sist en jussklassiker?<br />
Ikke de faglitterære<br />
verkene eller moderne bestselgerne<br />
fra inn- og utland.<br />
Når leste du sist Charles<br />
Dickens? Spør Liselotte<br />
Aune Lee.<br />
5<br />
6<br />
10<br />
16<br />
20<br />
23<br />
24<br />
28<br />
32<br />
36<br />
38<br />
41<br />
49<br />
52<br />
54<br />
56<br />
59<br />
NJ-kommentaren:<br />
Fagforeninger, partier og politikk<br />
Bygger partnerskap:<br />
Samarbeid som senker sykefraværet<br />
Siden sist<br />
Rettssaken mot John Scopes<br />
i Dayton, Tennessee, 1925<br />
– litt om «Monkey Business»<br />
og noen av konsekvensene<br />
På oppdrag for Justisdepartementet:<br />
Norske jurister på jobb i Georgia<br />
Ny stilling eller adresse?<br />
Annonseinformasjon<br />
Lederskolen:<br />
Den vanskelige samtalen<br />
Sivilombudsmannen:<br />
Barnas representant i bygningsrådet<br />
ble fratatt vervet<br />
De dickenske jurister:<br />
«…vi trengte en sakfører i familien.<br />
Og jamen har vi fått en fin en.»<br />
Meninger<br />
Tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell:<br />
«Mer effektiv strafferettspleie»<br />
Et snev av Klev<br />
Stilling ledig<br />
Hva skjer i NJ?<br />
Klart svar<br />
Kommunal risikosport:<br />
Ikke skyt på rådmannen!<br />
NJ-Forum om helse- og<br />
sosialområdet:<br />
Rettighetsdebatt på Folkets Hus<br />
Jurister<br />
What’s in it for me?
Endelig i salg igjen!<br />
Nicolay Skarning:<br />
Rettsmøtene skritt for skritt<br />
Kr 250,-, fritt tilsendt<br />
Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat:<br />
ol@jus.no<br />
tlf 22 03 50 53<br />
Kr<br />
250,-<br />
Nicolay Skarning<br />
NORGES JURISTFORBUND<br />
Rettsmøtene<br />
skritt for skritt<br />
Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten,<br />
vielser og partnerskapsinngåelser
NJ-kommentaren<br />
Fagforeninger,<br />
partier og politikk<br />
Fagforeningenes politiske rolle<br />
har igjen havnet på den politiske<br />
dagsordenen. Spørsmålet er<br />
som alltid aktuelt, og slik sett er<br />
det greit at saken på nytt står i<br />
sentrum. Temaet vil nok holde<br />
seg varmt en tid fremover og kanskje<br />
bli med inn i valgkampen.<br />
I den senere tid har det vært<br />
fokusert spesielt mye på samarbeidet<br />
mellom Arbeiderpartiet og<br />
LO. Sett fra LOs side gir et tett og<br />
forpliktende forhold til et stort politisk<br />
parti en unik mulighet til å<br />
nå frem med sine prioriteringer.<br />
Partiet kan potensielt få regjeringsmakt<br />
og vil uansett ha innflytelse<br />
så lenge vi har mindretallsregjeringer.<br />
Andre oppfatter samarbeidet<br />
som en degenerering av<br />
velgerdemokratiet. Makten flyttes<br />
fra de folkevalgte organer og over<br />
til organisasjoner som kjøpslår<br />
om viktige spørsmål på bakrommet.<br />
Det er viktig at fagforeningene<br />
har et gjennomtenkt syn på<br />
sin rolle som interesserepresentant,<br />
og på hvordan de skal posisjonere<br />
seg i den politiske hverdagen.<br />
Dette gjelder også Norges<br />
Juristforbund (NJ), i egenskap av<br />
å være både profesjonsforening<br />
og fagforening. Akademikerne,<br />
som NJ er tilsluttet, har ingen<br />
forpliktende avtaler med noen<br />
bestemte politisk partier, og<br />
mange av våre medlemmer er<br />
sikkert godt fornøyde med akkurat<br />
det.<br />
Men både Akademikerne og<br />
NJ beveger seg i et politisk landskap.<br />
Vi har vår dagsorden, og vi<br />
vil finne støttespillere for vårt syn<br />
i de ulike politiske partiene. Både<br />
Akademikerne og NJ ønsker å<br />
fremstå som partipolitisk nøytrale.<br />
Dette forhindrer imidlertid<br />
ikke at vi i konkrete saker vil<br />
kunne spille på og gi støtte til<br />
partipolitiske standpunkter. Slik<br />
er det, og slik må det være. «Partipolitisk<br />
nøytral» betyr at vi ikke<br />
inngår forpliktene og varig samarbeid<br />
med et bestemt politisk<br />
parti, ikke at vi holder oss unna<br />
den politiske arenaen.<br />
Erik Graff er generalsekretær<br />
i Norges Juristforbund<br />
N este år vil gi oss store muligheter<br />
til å teste ut politiske<br />
håndverk i rikt mon. Ny arbeidsmiljølov<br />
og reform av pensjonsordningene<br />
ser ut til å bli sentrale<br />
saker. Og dette er spørsmål som<br />
vi på ingen måte vil kunne overlate<br />
til de politiske partiene<br />
alene. Gjør vi det, reduserer vi oss<br />
selv til observatører.<br />
Inntil 2005 er et faktum, kan<br />
det imidlertid være greit å roe<br />
ned, både organisasjonspolitisk<br />
og yrkesfaglig. Jul og nyttår står<br />
for døren. I Norge er vi tradisjonelt<br />
flinke til å koble ut det meste<br />
i forbindelse med denne høytiden.<br />
I en ukes tid er det familie, hjem<br />
og venner som får all oppmerksomhet.<br />
Dette er et fint ritual<br />
som vi bør holde på i en tid da yrkeslivet<br />
legger beslag på en stadig<br />
større del av vår tilværelse.<br />
På vegne av sekretariatet vil<br />
jeg benytte anledningen til å ønske<br />
god jul og godt nytt år til alle<br />
medlemmer av forbundet. Som<br />
vanlig sender vi en spesiell hilsen<br />
til tillitsvalgte på alle nivåer. Uten<br />
dere hadde det ikke vært noe forbund.<br />
Vi ser frem til et godt samarbeid<br />
også i 2005.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 5
Bygger partnerskap:<br />
Samarbeid som<br />
senker sykefraværet<br />
En lite kjent modell for samarbeid og konfliktløsing gir mindre sykefravær, færre krangler og<br />
redder økonomien i store kommersielle prosjekter. Hvordan er det mulig?<br />
– Det dreier seg om et system der det er mer åpenhet og færre skjulte agendaer, sier advokat<br />
Gøsta Thommesen.<br />
Av Ole-Martin Gangnes<br />
Milliardprosjektet «Øresundforbindelsen»<br />
kom i mål uten rettstvister og<br />
med lavere fravær blant ansatte enn forventet,<br />
takket være denne konfliktløsningsmodellen.<br />
I Danmark er det en vanlig<br />
metode. Norge er på vei.<br />
Det er et konsept kalt «partnering»<br />
som gir de gode resultatene. Dette er en<br />
arbeidsform som bl.a. handler om å samarbeide<br />
faglig mer fleksibelt, og dermed<br />
også mer effektivt. Foreløpig er den i<br />
bruk i deler av byggebransjen.<br />
– Men den har en enda videre anvendelsesmulighet,<br />
sier advokat Gøsta<br />
Thommesen i Bull & Co, som har skrevet<br />
avhandlingen «Konflikthåndteringsdesign:<br />
Effekten av partnering på byggeprosjekter».<br />
Ingen saker til retten<br />
– Partnering er et pakkekonsept der det<br />
legges opp til større åpenhet og færre<br />
skjulte agendaer partene imellom, der<br />
vederlags- og ansvarsordninger er endret<br />
i forhold til det som er vanlig. Her er<br />
egne tvisteløsningsordninger innebygget,<br />
og man arbeider mer bevisst med de personlige<br />
samarbeidsrelasjonene, sier<br />
Thommesen.<br />
6 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Det dreier seg om en kombinasjon av<br />
mange tiltak som godt kan iverksettes<br />
hver for seg og som er kjent fra før.<br />
– Den store effekten kommer når de<br />
alle «legges i kurven» og drar i samme<br />
retning. Man finner nye modeller både<br />
juridisk, økonomisk og prosessmessig,<br />
forteller han til <strong>Juristkontakt</strong>.<br />
I nordisk sammenheng er partnering<br />
opprinnelig et prinsipp man fattet interesse<br />
for i Danmark. Det mest kjente<br />
eksemplet på et slikt prosjekt, var byggingen<br />
av Øresundsforbindelsen mellom<br />
København og Malmö. Et hundretalls<br />
aktører kom i mål innenfor budsjett og<br />
tidsrammer, uten at en eneste tvist ble<br />
brakt inn for retten i etterkant.<br />
– Prosjektledelsen forsøkte prinsippet<br />
med partnering etter at mange av dem<br />
tidligere hadde vært involvert i et annet<br />
stort dansk byggeprosjekt, nemlig Storebælt-forbindelsen<br />
i Danmark. Dette<br />
prosjektet var preget av store forsinkelser,<br />
budsjettoverskridelser og et utall etterfølgende<br />
rettstvister. Forskjellen med<br />
partnering var betydelig, sier Gøsta<br />
Thommesen.<br />
I Danmark har man nå praktisert modellen<br />
på større byggeprosjekter i flere år.<br />
I disse dager bygges Danmark Radios nye<br />
bygg etter partneringprinsippet, også<br />
dette med milliardbudsjett.<br />
Oppsiktsvekkende tall<br />
Inspirasjonen kommer fra USA og Storbritannia.<br />
– Ideen om partnering kommer opprinnelig<br />
fra det amerikanske forsvaret, en<br />
byggherre med betydelig oppdragsmengde.<br />
Her er det rom for og oppfordring<br />
til å eksperimentere med prosjektmodeller,<br />
forteller Thommesen.<br />
Partnering er en modell som ikke bare<br />
kan besluttes på papiret, men må bemannes<br />
med kyndige ledere og rådgivere.<br />
– Dette kan til gjengjeld ha stor innvirkning<br />
på arbeidsmiljø, sykefravær, konfliktnivå,<br />
risikonivå, totaløkonomi og<br />
fremdrift. Entreprenørselskapet NCC har<br />
prøvd ut metoden på flere store prosjekter<br />
rundt i Norden og forteller om gode<br />
resultater, sier Thommesen.<br />
Entreprenøren har opplevd at sykefraværet<br />
er gått ned til rundt en fjerdedel<br />
av det som er vanlig ved byggeprosjekter,<br />
forteller han.<br />
– Det er ikke vanskelig å mene at dette<br />
er et oppsiktsvekkende tall, som bl.a. sier
Advokat Gøsta Thommesen<br />
mener både meklingstankegang<br />
og partnering er<br />
en enorm uutnyttet ressurs.<br />
– Det kan ha stor innvirkning<br />
på arbeidsmiljø og<br />
sykefravær, sier han<br />
(foto: Ole-Martin Gangnes).<br />
noe om arbeidsmiljøet. Entreprenørene<br />
melder ellers om like god prosjektinntjening<br />
over tid med partnering som ellers,<br />
og i tillegg kommer altså de økonomiske<br />
fordelene ved lavt sykefravær. Byggherren<br />
har på sin side fordelene av den gode budsjett-<br />
og fremdriftskontroll som ligger i<br />
metoden, påpeker advokaten.<br />
Smeller mindre<br />
Partnering dreier seg i kjernen om bedre<br />
faglig samarbeid.<br />
– Det er bygget opp bonussystemer<br />
og risikodeling som stimulerer til samarbeid.<br />
Man oppretter egne interne tvisteløsningsordninger<br />
som skal fange opp<br />
konflikter tidlig og behandle dem hurtig<br />
og uformelt, evt. ved hjelp av mekling.<br />
Teambygging er også viktig. Man bruker<br />
mye ressurser, særlig i starten, på å skape<br />
god lagånd rundt prosjektet. Hele veien<br />
ligger det økonomiske incitamenter bak<br />
for å stimulere, sier Thommesen.<br />
Partnering dreier seg om samarbeid<br />
helt fra begynnelsen.<br />
– Man samarbeider vanligvis også om<br />
prosjekteringen. Det fører til færre<br />
skjulte agendaer, og man blir enige om<br />
fortjenestemarginene på forhånd.<br />
Mange jurister har vært skeptiske til<br />
hva «man slipper løs» med dette systemet.<br />
– Innebærer ikke dette store risikoer?<br />
– Nei, man sikrer seg som vanlig med<br />
kontrakter, dokumentasjon osv, men samarbeider<br />
likevel på en annen måte. Man<br />
må avvike fra noen av prinsippene i<br />
kontraktsstandardene på området. Hvis<br />
det først virkelig «smeller», så smeller<br />
det like høyt i et partneringprosjekt som<br />
ellers. Poenget er bare at det smeller<br />
sjeldnere. Også mindre konflikter oppstår<br />
langt sjeldnere, sier Thommesen.
Partnering<br />
har blitt brukt<br />
i dansk byggebransje<br />
i flere<br />
år. Prinsippet<br />
ble blant annet<br />
brukt under<br />
byggingen av<br />
Øresundforbindelsen<br />
mellom<br />
Danmark og<br />
Sverige.<br />
Entreprenør senket<br />
fravær til under 1 prosent<br />
Entreprenørselskapet NCC ser tydelige resultater av den nye samarbeidsformen.<br />
Den gjennomsnittelige fraværsfrekvensen blant de ansatte i deres bransje er på<br />
3,5 prosent. Men ved partneringprosjekter ligger den på under 1 prosent.<br />
Entreprenøren NCC har gjennomført<br />
over hundre partneringsprosjekter i Norden,<br />
også noen i Norge. Markedssjef med<br />
ansvar for partnering i selskapet, Asbjørn<br />
Løksa, bekrefter at resultatene er svært<br />
gode.<br />
– I tillegg til utslagene på fravær, gir<br />
det gode resultater når det gjelder å<br />
holde seg innenfor budsjettet, sier han til<br />
<strong>Juristkontakt</strong>.<br />
Løksa synes det er interessant å høre<br />
at jurister og advokater stiller seg positive<br />
til partnering.<br />
– Det er jo egentlig en arbeidsform<br />
som fører til færre krangler og rettssaker.<br />
Sånn sett kan det bli mindre å gjøre, ler<br />
han.<br />
Løksa er overbevist om at mer fokus<br />
på samarbeid gjør det morsommere å gå<br />
på jobben.<br />
– Dette fører til færre konflikter. Det<br />
er bedre å gå på en jobb der samarbeid<br />
8 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
fungerer, enn en jobb der fokuset er at<br />
man antakelig møtes i retten etterpå,<br />
sier han.<br />
I stedet legges det juridiske arbeidet<br />
inn på et tidligere stadium.<br />
– Det er mer forebyggende juridisk<br />
arbeid, og modellen er tuftet på andre<br />
verdier enn det som har vært vanlig.<br />
Partnering er et samarbeid mellom de<br />
involverte partene som er helt ulikt tradisjonell<br />
entreprise. Man samarbeider med<br />
fullstendig åpne bøker og løser problemstillinger<br />
underveis. Prosjektet styres mer<br />
av mennesker som samarbeider enn av<br />
dokumenter.<br />
Yrkeskunnskapene skal utfylle hverandre<br />
gjennom alle trinn i prosjektet.<br />
Alle deltagere er med fra starten, og prosjektets<br />
pris fastesettes på et tidlig tidspunkt.<br />
Deltakerne forplikter seg til å<br />
arbeide innenfor den avtalte økonomiske<br />
rammen.<br />
– Dette hindrer ikke offentlige byggherrer,<br />
som er forpliktet til åpne anbudskonkurranser,<br />
i å bruke systemet. I Danmark<br />
er det offentlige byggherrer i 70<br />
prosent av partneringprosjektene, sier<br />
Asbjørn Løksa.<br />
Han forteller at det i Danmark nå<br />
er full bruk av partnering på byggeprosjekter.<br />
– Systemet gir også en større anbudssikkerhet,<br />
fordi alle forhold bringes på<br />
banen tidlig. Det er også et stort poeng<br />
når undersøkelser viser at 70 prosent av<br />
alle anbud sprekker, forteller Løksa.<br />
Han mener systemet kan ha en vid<br />
anvendelsesmulighet og at det gir ringvirkninger.<br />
– Man ser at det endrer kultur i bedriften,<br />
sier han.
– Driv i<br />
Danmark<br />
Gøsta Thommesen er en av<br />
tre nordmenn som nylig har<br />
tatt en mastergrad i konfliktforståelse<br />
og konfliktmekling<br />
ved det juridiske fakultetet<br />
i København.<br />
Thommesen har lenge vært opptatt av<br />
mekling som en metode for å løse konflikter.<br />
Nå har han vært i Danmark og<br />
sett hvordan danskene jobber på dette<br />
feltet. Han mener det danske næringslivet<br />
er i ferd med å få øynene opp for<br />
det potensialet som ligger i mekling.<br />
– I Danmark er det et skikkelig driv<br />
rundt mekling, også blant landets advokater.<br />
Dansk Industri (DI), NHOs<br />
søsterorganisasjon, er aktivt involvert.<br />
I Danmark har de en tyngre meklingsutdannelse<br />
for advokatene, i tillegg til<br />
at det tilbys et mastergradsstudium på<br />
dette området, sier han.<br />
Thommesen forteller om stor<br />
bredde på undervisningen i København.<br />
– Undervisningen var tverrfaglig lagt<br />
opp. Dette gir studiet et større perspektiv.<br />
Undervisningen var også praktisk<br />
orientert med mye forskjellig trening.<br />
Den praktiske eksamen gikk<br />
f.eks. ut på å mekle i en iscenesatt konflikt,<br />
fremstilt av profesjonelle skuespillere.<br />
Dette dreier seg om dialog<br />
mellom mennesker, og da er det ikke<br />
bare det «over snippen» som teller,<br />
sier han.<br />
I Danmark begynner næringslivet å få øynene opp for verdien av mekling.<br />
Nå sendes advokatene på meklingskurs.<br />
Næringslivet vil ut<br />
av rettssalene<br />
I Danmark sender nå næringslivet advokatene sine på meklingskurs.<br />
Virksomheter og organisasjoner vil helst enes utenfor rettssalene, og det<br />
lages kontrakter som krever tvungen mekling. Landet har også en<br />
meklingsutdannelse på universitetsnivå.<br />
Mekling er en forhandlingsprosess mellom<br />
stridende parter, der en upartisk mekler går<br />
inn og inspirerer partene til selv å finne løsninger.<br />
Danske meklere har hittil vært mest<br />
brukt i private saker, men danske advokater<br />
mener næringslivet nå begynner å få øynene<br />
opp for denne type konflikthåndtering.<br />
Den danske advokatforeningen mener<br />
det ville være best å lage kontrakter der det<br />
ble slått fast at man måtte forsøke mekling<br />
før det var aktuelt med voldgift eller rettssak.<br />
Ikke mange saker<br />
Og mange danske virksomheter har sans for<br />
den tanken. En av dem er, ifølge avisen Politiken,<br />
Dansk Byggeri. Byggebedriften opplever<br />
at stadig flere kontrakter mellom store<br />
entreprenører og byggherrer inneholder en<br />
klausul om mekling som første trinn ved en<br />
konflikt.<br />
Kontrakten inneholder ofte en trinnløsning,<br />
hvor partene først må løse en konflikt<br />
internt. Hvis det mislykkes, skal de innkalle<br />
en upartisk mekler. Og først når heller ikke<br />
dette nytter, kan man gå videre til rettssystemet.<br />
– Det er først og fremst i store prosjekter<br />
vi ser dette, men vi forventer at det om noen<br />
år blir vanlig i alle slags saker, sier jurist<br />
Anne Schak Tobiasen i Dansk Byggeri til Politiken.<br />
Metoden har vært helt vanlig i USA og<br />
England i en årrekke.<br />
Men selv om entusiasmen er stor på papiret,<br />
er det fortsatt ikke så mange konkrete<br />
saker å vise til. Mange forholder seg også<br />
noe avventende. En av dem er arbeidsgiverforeningen<br />
Dansk Industri (DI).<br />
– Et nytt forretningsområde må alltid bevise<br />
sin verdi, men hvis det viser seg å være<br />
et hensiktsmessig instrument, er det ikke tvil<br />
om at det kommer til å bli brukt. Men vi må<br />
vurdere om det er bra eller ikke, sier forretningsjuridisk<br />
sjef Tine Roed i DI.<br />
Mastergrad<br />
Næringssammenslutningen Handel, Transport<br />
og Service (HTS) er optimister. De har<br />
ennå ikke eksempler på konkrete saker de<br />
har løst med mekler, men organisasjonen<br />
har sendt advokaten sin på meklingskurs.<br />
– Jeg forventer at mekling blir noe<br />
mange vil velge. Det har vært en voldsom utvikling<br />
de siste par årene, så det vil nok gå<br />
raskere på dette feltet nå enn det har gjort,<br />
sier advokat og mekler<br />
Gry Asnæs i HTS til Politiken.<br />
Danmarks tilbud om meklingsutdanning<br />
opplever stor pågang. Den danske advokatforeningen<br />
har utdannet over hundre meklingsadvokater,<br />
og de første studentene fra<br />
mastergradutdanningen<br />
i konfliktmekling er uteksaminert fra Københavns<br />
Universitetet. Universitetsutdannelsen<br />
skal gi deltakerne både et teoretisk og praktisk<br />
fundament til å håndtere konflikter.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 9
<strong>Juristkontakt</strong><br />
Medlemsblad for Norges Juristforbund<br />
Ansv. redaktør:<br />
Erik Graff eg@jus.no<br />
Redaktør:<br />
Jan Lindgren jl@jus.no<br />
Journalist:<br />
Ole-Martin Gangnes omg@jus.no<br />
Design/layout:<br />
Kristine Steen, PDC Tangen as<br />
Teknisk produksjon:<br />
PDC Tangen as, Aurskog<br />
Annonsekontakt:<br />
Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no<br />
MediaFokus AS<br />
Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50<br />
Abonnement:<br />
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)<br />
Signerte artikler står for forfatternes<br />
egne synspunkter. Det samme gjelder<br />
intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen<br />
forbeholder seg retten til å redigere eller<br />
forkorte innlegg.<br />
Redaksjonen avsluttet 30. november <strong>2004</strong><br />
Forsidefoto:<br />
Firefly Productions/CORBIS/Scanpix<br />
MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 – <strong>2004</strong> 38. ÅRGANG<br />
<strong>Juristkontakt</strong><br />
Mekler bygger partnerskap:<br />
Samarbeid senker<br />
sykefraværet<br />
Juridisk utviklingshjelp:<br />
Nordmenn bygger rettsstat<br />
i Georgia<br />
Monkey business og stygge konsekvenser:<br />
Darwin til doms<br />
Lederskolen: Den vanskelige samtalen<br />
Bukken til havresekken i klagesaker<br />
Bare to av de 355 klagene på departementsvedtak, som har endt hos Kongen i<br />
statsråd de siste ti årene, har ført fram for klageren. Det viser en gjennomgang<br />
Bergens Tidende har gjort.<br />
– Systemet med klage til Kongen i statsråd over vedtak i et departement har<br />
liten realitet når det er det samme departementet som forbereder klagesaken for<br />
regjeringen, sier professor Jan Fridthjof Bernt til Bergens Tidende. Han mener<br />
det bør opprettes et selvstendig sekretariat som kan forberede klagesakene på<br />
uavhengig grunnlag.<br />
Vil ha startsperre<br />
i eldre biler<br />
Det kriminalitetsforebyggende rådet i<br />
Sverige går inn for at også eldre biler<br />
utstyres med elektronisk startsperre.<br />
Grunnen er at nye biler med elektronisk<br />
startsperre sjelden stjeles. Tyvene går<br />
derfor etter eldre modeller. Ifølge<br />
Sveriges Radio er det også snakk om at<br />
det kan bli et EU-krav ved årsskiftet<br />
2006/2007. Biltyverier koster forsikringsselskapene<br />
store summer og rammer<br />
forsikringstakere i form av høye<br />
premier. Antallet biltyverier belaster<br />
også politi og domstoler, peker det<br />
kriminalitetsforebyggende rådet på.<br />
Finansnæringen vokser<br />
i Bergen<br />
Finansnæringen i Bergen sysselsetter stadig<br />
flere. På landsbasis har sysselsettingen<br />
i finansbransjen falt med 2 prosent, mens<br />
den i Bergen har økt med rundt 10 prosent.<br />
Siden år 2000 er det skapt 428 nye arbeidsplasser<br />
innen bank og forsikring. Til<br />
sammenligning taper Oslo flest finansjobber,<br />
skriver Bergens Tidende.<br />
– Dette er et positivt signal til Bergensregionen,<br />
sier leder Jorunn Berland i<br />
Finansforbundet til avisen. I likhet med<br />
Bergen opplever også Trondheim en økning<br />
i antallet finansarbeidsplasser.<br />
Kastet penner under intervju<br />
Espen Skorstad er psykolog og bedriftsrådgiver som har jobbet med advokatbransjen.<br />
Han mener advokatene er for opptatt av kandidatenes formelle kompetanse<br />
når de skal ansette, ifølge Finansavisen. – Hodejegere som sier de kjenner «lusa<br />
på gangen» og ansetter den rette etter fem minutter får jeg drypp av, sier han.<br />
Skorstad mener de stirrer seg blinde på karakterer og<br />
CV-en.<br />
Selv kommer han inn i prosessen etter<br />
at advokatene har sjekket den faglige<br />
kompetansen. Rådgiveren påpeker<br />
at det hjelper lite med en skarp<br />
advokat, hvis vedkommende er<br />
uryddig og ikke inngir tillit. Det<br />
hjelper heller ikke å kaste<br />
penner på kandidaten, slik et<br />
tilsyn gjorde, for å teste om de<br />
tåler stress, ifølge Finansavisen.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Poenget med å bli partner<br />
Å bli partner er gulroten som lokker unge<br />
advokater til å gi alt for jobben. Hvorfor?<br />
– Det er en null som gjør det. Du går fra<br />
350.000 til 3.500.000 kroner i inntekt.<br />
Dessuten drømmer alle fullmektiger om<br />
å få være med på partnerlunsjen. Ofte<br />
sitter disse i et eget rom. Beskrivelsene i<br />
Grishams romaner er ikke alltid så urealistiske,<br />
sier BI-professor Petter Gottschalk<br />
til Økonomisk Rapport.<br />
Han har undersøkt hvordan de store<br />
advokatfirmaene fungerer. Det «normale»<br />
løpet mot partnerstatus ser omtrent slik<br />
ut: Som uteksaminert jusstudent blir du<br />
advokatfullmektig i et advokatfirma når du<br />
er rundt 27 år, fast advokat som 30-åring<br />
og eventuelt partner innen du er 40 år.<br />
Å bli partner som 32-åring regnes som<br />
tidlig, men har du ikke blitt det som 40åring,<br />
begynner det å bli sent. Det er tre<br />
veier til å bli partner. Enten er du en «rainmaker»,<br />
altså en som skaffer mange klienter<br />
og drar inn mye penger, eller du er<br />
spesialist på et område. Den tredje veien<br />
er å jobbe ekstremt mye.<br />
– Er du både rainmaker og spesialist,<br />
kan du oppnå å bli partner veldig tidlig,<br />
sier Gottschalk. Han mener det er mange<br />
spisse albuer. – Det er ikke hyggelig å<br />
observere på nært hold. Det er kanskje én<br />
eller to av ti som greier det. De som fortsatt<br />
er faste advokater når de er over 40<br />
år, forsvinner ofte ut av firmaet. Den prosessen<br />
er ikke alltid like godt håndtert,<br />
sier Gottschalk til Økonomisk Rapport.<br />
Femåring får 150.000 av NRK<br />
NRK betaler en fem år gammel jente 150.000<br />
kroner i oppreisning samt 20.000 kroner til<br />
advokatutgifter, skriver Aftenposten. Jenta<br />
ble filmet da hun gikk sammen med sin<br />
stefar, som oppsøkte det såkalte Plata-miljøet<br />
i Oslo for å kjøpe heroin. Episoden ble<br />
filmet og brukt i en NRK-dokumentar. Både<br />
stefaren og den vesle jenta ble gjenkjent.<br />
Advokat Per Danielsen gir honnør til NRK for<br />
opptreden overfor 5-åringen, men fremmer<br />
et krav også på vegne av stefaren. Bare noen<br />
få mennesker skal ha visst om mannens narkotikaproblem<br />
og saken har vært en stor belastning<br />
for familien.<br />
Siden sist<br />
Domstol trues av sammenbrudd<br />
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er<br />
nær ved å bryte sammen på grunn av en enorm mengde saker.<br />
Det siste året fikk domstolen inn 30.000 nye saker, men den<br />
klarte bare å avslutte 844 av dem. Domstolens danske dommer,<br />
Peer Lorentzen, betegner situasjonen som katastrofal.<br />
Og domstolens leder, sveitseren Luzius Wildhaber, sier at<br />
domstolen nå bryter menneskerettighetene selv ved å ikke behandle<br />
saker innen rimelig tid. Det melder Jyllands-Posten.<br />
Saksmengden øker ettersom stadig flere borgere i Europa blir oppmerksom å at domstolen<br />
finnes. Men det skal også skyldes at stater som taper saker, ikke retter opp feilene,<br />
og at det dermed kommer nye klager på problemstillinger som allerede er behandlet.<br />
Flytting gjør livet surt for bostyrere<br />
Bostyrer Erling Opdal er lei av smartinger som kan «flytte» fra konkurser og rettsaker ved å<br />
melde adresseforandring. Han forteller til Finansavisen at Luganokonvensjonen bestemmer<br />
hvor sivile saker skal, eller kan, komme opp for retten.<br />
– Smarte personer kan overføre verdier til et annet land, og så må boet kanskje føre saken<br />
der. Det kan låse alt, sier han. Dette gjelder også kreditorer som er blitt forfordelt. Flytter de,<br />
kan det komplisere saken. Og er det lite penger i boet, kan en flytting skape en nesten umulig<br />
oppgave for bostyrer, forklarer Opdal. Selv om man får saken opp, er det ofte andre lover som<br />
gjelder, og i tillegg er det ofte et annet språk, andre advokater og en annen kultur, sier han.<br />
Der (råd)menn er menn<br />
Bare 13 prosent av norske rådmenn er kvinner. Også i andre kommunale administrative lederstillinger<br />
er mennene i stort flertall. Det er Likestillingsbarometeret, som er utarbeidet av Likestillingssenteret,<br />
som viser at hele 87 prosent av kommunene har en mann som øverste administrative<br />
leder. Det melder Kommunal Rapport. I rapporten konkluderer Likestillingssenteret<br />
med at norske kommuner fortsatt kan defineres som kvinnearbeidsplasser ledet av menn.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 11
Siden sist<br />
Ansatte får juridisk<br />
krisehjelp<br />
Kungsbacka kommune i Sverige tilbyr<br />
sine ansatte tilgang til en gratis «hotline»<br />
hvor de kan få bl.a. juridisk krisehjelp<br />
døgnet rundt. Det hele er garantert<br />
anonymt og koster ikke ett rødt<br />
øre for den ansatte. I tillegg til juridisk<br />
hjelp, kan call-senteret tilby psykologer,<br />
psykiatere, familierådgivere,<br />
revisorer og annet.<br />
Mange av problemene våre har<br />
ikke bare med arbeidsmiljøet å gjøre.<br />
Periodevis kan livet være tøft av andre<br />
grunner. Vi havner i livskriser som<br />
sjefen på jobben ikke nødvendigvis<br />
behøver å kjenne til, sier personalkonsulent<br />
Marie Sjölander til Gøteborgs-Posten.<br />
Kommunen kjøper «hotline» tjenesten<br />
av selskapet Nordic Mental<br />
Corporation (NMC). Avtalen koster<br />
700.000 svenske kroner i året. Totalt<br />
i Norden har 250.000 ansatte og 375<br />
arbeidsplasser avtale med NMC.<br />
Tortur eller dårlig<br />
behandling?<br />
Den tyske hæren rystes etter beskyldninger<br />
om at flere lavere offiserer har brukt torturliknende<br />
metoder under opplæring av soldater.<br />
Fem offiserer er under etterforskning<br />
etter anklager om mishandling på en militærbase<br />
i sommer. Ifølge Der Spiegel skal<br />
det dreie seg om lette elektriske sjokk, å<br />
holde nesen lukket mens man heller veske<br />
ned i halsen og metoder som i andre<br />
sammenhenger har blitt karakterisert som<br />
tortur. Den tyske forsvarministeren, Peter<br />
Struck, nekter å bruke ordet tortur. Men han<br />
varsler en etterforskning.<br />
12 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Anklager Serbia for å sabotere<br />
Den serbiske regjeringen er det aller viktigste hinderet i arbeidet med å pågripe personer som er<br />
siktet for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Det mener aktor i FNs krigsforbryterdomstol,<br />
Carla del Ponte. Regjeringen gjør alt den kan for å unnlate å samarbeide med FN-domstolen og<br />
har ignorert pålegg om samarbeid, hevder del Ponte. 20 personer som er tiltalt for krigsforbrytelser<br />
er fortsatt på frifot, inkludert tidligere politisk leder Radovan Karadzic, hans hærsjef Ratko<br />
Mladic og den kroatiske generalen Ante Gotovina. Serbiske myndigheter har ikke pågrepet en<br />
eneste person siden domstolen startet sitt oppgjør med krigsforbryterne, melder ANB.<br />
Mobilen ringte – fikk fengselsstraff<br />
Den svenske dommeren likte dårlig at tiltaltes mobiltelefon ringte under rettssaken. En 17 åring<br />
fikk dermed et uventet tillegg på en dom på 45 dager for innehav av narkotika. Det ble ytterligere<br />
21 dager for å ha trosset et pålegg fra retten, skriver Aftonbladet. Etter at jentas telefon ringte<br />
første gang fikk hun beskjed av dommeren om å skru den av. Da den ringte en andre gang, fikk<br />
dommeren nok.<br />
Høy utdanning gir fleksitid<br />
En tredjedel av norske ansatte har fleksibel arbeidstid og kan selv velge når de vil begynne<br />
og slutte utenom kjernetiden. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Generelt er det mest<br />
vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som krever høyere utdanning. Hvis en bare ser på de<br />
som er ansatt i offentlig administrasjon, har nærmere 70 prosent fleksibel arbeidstid.<br />
57 prosent av dem i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting har fleksitid. Lavest er<br />
andelen i detaljhandel og helse- og sosialtjenester.<br />
Pepperspray virket ikke<br />
I Søndre Buskerud politidistrikt har politiet<br />
opplevd at pepperspray ikke alltid virker slik<br />
den skal på svært opphissede eller mentalt<br />
utstabile personer. Tvert imot, har peppersprayen<br />
virket mot sin hensikt, ifølge NRK<br />
Buskerud. Ved ett tilfelle skal en truende<br />
situasjonen ha blitt verre fordi peppersprayen<br />
ikke virket. Mannen ble mer provosert<br />
og farlig, og politiet måtte bevæpne seg<br />
med skytevåpen. Det er to år siden politiet<br />
tok i bruk pepperspray til selvforsvar.<br />
Jurister raser mot<br />
biseksuell Alexander<br />
En gruppe greske jurister truer med å saksøke<br />
filmskaperne bak filmen «Alexander»,<br />
som handler om livet til Alexander den Store.<br />
Grunnen er at Alexander fremstilles som<br />
biseksuell, melder BBC News. – Dette er ren<br />
fiksjon og ingen sann beskrivelse av Alexanders<br />
liv, sier juristenes talsmann.<br />
Britiske myndigheter vil<br />
skjerpe terrorlover<br />
Storbritannias innenriksminister David<br />
Blunkett ønsker å skjerpe landets terrorlover.<br />
De eksisterende lovene er fra 2001<br />
og gir regjeringen fullmakt til å fengsle<br />
terrormistenkte utenlandske borgere på<br />
ubestemt tid og uten å informere om hva<br />
personen mistenkes for. Ifølge Dagens<br />
Nyheter skal det sitte elleve personer<br />
fengslet på slike vilkår i dag. I et TV-intervju<br />
sier Blunklett at han ønsker å opprette spesielle antiterrordomstoler, der avlytting<br />
skal brukes som bevis. Også uten å framlegge bevis skal mistenkte personer bli idømt<br />
restriksjoner. Som f.eks. at man ikke får lov til å bruke en bestemt bank. Myndighetene<br />
sier at mange bevis ikke kan fremlegges fordi det innebærer fare for menneskeliv og pågående<br />
etterretningsoperasjoner.
Politifolk med i T5PC<br />
Det særskilte etterforskningsorganet for<br />
politisaker har satt i gang undersøkelser<br />
etter at ti politimenn ved Sandnes politistasjon<br />
har deltatt i T5PC-virksomheten,<br />
melder Stavanger Aftenblad. – Vi har valgt å<br />
gjøre det med bakgrunn i de opplysninger<br />
som er kommet fram i media og fra politimennene<br />
selv, sier leder av Sefo i Rogaland,<br />
Elizabeth Baumann, til avisen.<br />
Politimennene skal ha brukt sin yrkestittel<br />
når de vervet nye medlemmer, og de<br />
skal også ha vervet medlemmer via arbeidsplassen.<br />
– Det foreligger interne etiske retningslinjer<br />
i politiet som sier at man ikke<br />
skal ha befatning med slik virksomhet, sier<br />
Baumann. Også World Games Inc (WGI) er<br />
i søkelyset. Fylkesskattesjefen i Buskerud<br />
sjekker om de som har mottatt penger derfra,<br />
har meldt fra om utbetalingene på selvangivelsen,<br />
melder Drammens Tidende.<br />
– Gebyr truer<br />
rettssikkerheten<br />
Økningen i rettsgebyret gjør at folks<br />
anledning til å få prøvet saker for retten<br />
blir svekket, mener Advokatforeningens<br />
leder, Anders Ryssdal (bildet).<br />
Økningen i rettsgebyret gjør at domstolene<br />
i fjor gikk med et overskudd på<br />
15 millioner kroner, mens årets overskudd<br />
er beregnet å bli på mer 300<br />
millioner kroner.<br />
I tillegg til økningen i rettsgebyret<br />
kommer innføringen av moms på advokattjenester<br />
i 2001, og den siste omdreiningen<br />
på kostnadsskruen finnes<br />
i regjeringens forslag til statsbudsjett<br />
for neste år. Der foreslås det å gjeninnføre<br />
egenandel på fri rettshjelp, sier<br />
Ryssdal. Dette kan svekke rettssikkerheten,<br />
påpeker han.<br />
På den ene siden blir inngangsbilletten<br />
til rettstjenester dyrere. På den<br />
andre siden øker behovet for slike<br />
tjenester fordi domstolene i økende<br />
grad brukes til å løse konflikter i samfunnet,<br />
sier han.<br />
Ap vil ha makspris på advokattjenester<br />
– Arbeiderpartiet mener tiden er inne for å fastsette makspris<br />
for advokattjenester, og vil nå be Regjeringen utrede en ordning<br />
om makspris, sier partiets justispolitiske talsmann, Knut Storberget.<br />
Han er bekymret for at høye timesatser går ut over<br />
rettssikkerheten.<br />
– Hva hjelper det om en borger mener han har rett i en sak,<br />
men ikke har økonomi og de midlene som trengs for å få faglig<br />
hjelp til å bevise sin rett?, spør han på partiets nettsider. Ap er<br />
også åpent for eventuelt å utvide stykkprisordningen for enkelte saksområder hvor behovet<br />
for advokathjelp er spesielt stort. Særlig aktuelle områder er forbrukersaker,<br />
erstatningssaker, barnefordelingssaker og saker knyttet til hus og hjem.<br />
Dansk politiker<br />
var både for og imot<br />
Den danske politikeren Tariqu Sundoo er<br />
både for og imot. Venstre-politikeren, som<br />
er kandidat til å komme inn i det danske<br />
Folketinget, har i flere debatter på dansk<br />
støttet de danske reglene som sier at du<br />
må være 24 år for å kunne få familiegjenforening.<br />
Men da han deltok i en radiodebatt på<br />
pakistansk, var han sterkt imot regelen,<br />
skriver ifølge Dagbladet danske Berlingske<br />
Tidende. Den politiske rådgiveren og forfatteren<br />
Mohammad Rafiq mener at det er<br />
flere som mener en ting offisielt, men noe<br />
helt annet i virkeligheten. – Det er dessverre<br />
en masse slike personer. I mediene og overfor<br />
danske politikerkolleger sier de alt det<br />
pene og korrekte, men i virkeligheten<br />
er deres holdninger<br />
uhyggelig rabiate,<br />
sier Rafiq.<br />
NYHET<br />
NYWEB-SØK VERSJON<br />
BIBJURE ® 3<br />
Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst.<br />
BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk<br />
informasjonshåndtering som omfatter<br />
publisert og internt materiale. Informasjon<br />
katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.<br />
Database i BIBJURE 3:<br />
• Nyere norsk juridisk litteratur.<br />
• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).<br />
• Nordiske festskriftsartikler.<br />
Arkiv som etableres av bruker:<br />
• Kartotek over eget bibliotek.<br />
• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.<br />
BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske<br />
registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG.<br />
Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset<br />
innsyn er tilgjengelig.<br />
Slakter Schødts avsløringer<br />
Advokat Annæus Schødts erindringsbok<br />
«Mange liv» blir anmeldt av kollega Helge<br />
Jakob Kolrud i advokatenes blad «Advokatbladet».<br />
Kolrud mener Schødt avslører for mye<br />
om tidligere klienter. Det gjelder klientforholdet<br />
til skuespilleren Gerd Grieg og til Aftenpostens<br />
Einar Fr. Nagell-Erichsen. «Det er nok<br />
underholdende å få vite om skuespillerinnens<br />
utfoldelse på advokatkontoret, men dette er<br />
da betroelser som Schødt hadde plikt som advokat<br />
å bevare tausheten om», mener Kolrud.<br />
Om beskrivelsene av Nagell-Erichsen,<br />
skriver han: «Dette er pikante detaljer som<br />
sikkert kan anses som journalistiske godbiter,<br />
men kilden kan og skal ikke være hva en<br />
advokat er blitt betrodd» og «Det hører med<br />
til historien at Schødt bodde hos Nagell-<br />
Erichsen i halvannet år i en vanskelig tid for<br />
Schødt og ble vel tatt vare på». Kolrud mener<br />
at «Schødt kan med sin beskrivelse ha gjort<br />
advokatstanden betydelig skade».<br />
Naken protest<br />
Det er mange måter å vise sin protest på. En mann som ringte på politiets dør i Bærum var kliss<br />
naken, og da 36 åringen skulle forklare sin tilstand for politiet, forklarte han at nakenheten var<br />
en protest fordi han nylig var blitt kastet ut fra en av byens barer. Resultatet ble imidlertid bot for<br />
fyll og bråk på offentlig sted.<br />
PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet<br />
lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet<br />
skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser.<br />
Oppdatering: Ta kontakt.<br />
BibJure Tel: 2292-4000<br />
Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009<br />
0378 Oslo www.bibjure.com<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 13
Siden sist<br />
– Hadde politiet visst det<br />
politiet vet…<br />
Nå skal noe som kalles Business Intelligence<br />
bli rettesnor for all it-aktivitet<br />
i politiet. Det dreier seg om å bygge et<br />
system som samler og gjør informasjon<br />
tilgjengelig. – Utfordringen for<br />
politiet er å tilgjengeliggjøre all intern<br />
informasjon der hvor den trengs. Husk<br />
at politiet har en kultur for å registrere<br />
og samle all informasjon. Du kan si at<br />
hvis politiet hadde visst det politiet vet,<br />
så hadde politiet oppklart alle kriminalsaker,<br />
sier professor Petter Gottschalk<br />
ved Handelshøyskolen BI til business-standard.no.<br />
Det må være lett å gjenbruke data<br />
og vi må kunne sette sammen data på<br />
ulike måter for å finne nye sammenhenger.<br />
Dette kan for eksempel være<br />
egne etterretningssystemer som leter<br />
etter sammenhenger og informasjon<br />
på tvers av alle tilgjengelige kilder. Det<br />
skal nærmest være som om man har et<br />
sugerør ned i alle databaser, sier avdelingsdirektør<br />
Tore Lorentzen i Politidirektoratet.<br />
Mer spionasje<br />
I januar i år ble en russisk diplomat erklært<br />
uønsket i Norge etter å ha jaktet på sensitiv<br />
informasjon fra det politiske miljøet og forvaltningen.<br />
Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste<br />
(PST) blir Norge stadig mer utsatt for<br />
spionasje. – Vi kan ikke gå ut med hvor<br />
mange norske mål for spionasje vi vet om,<br />
eller hvor mange spioner vi har i søkelyset.<br />
Men når etterretningstrusselen vurderes<br />
som høy, er det klart at fenomenet er utbredt,<br />
sier informasjonsrådgiver i PST,<br />
Martin Bernsen til Dagsavisen.<br />
I PSTs trusselvurdering for <strong>2004</strong> defineres<br />
områder som offentlige organer, departementer,<br />
politiske institusjoner, bedrifter,<br />
finansinstitusjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner,<br />
samt humanitære organisasjoner<br />
som mål for spionasje.<br />
14 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Forbrukermyndighetene<br />
har tillit<br />
En undersøkelse fra MMI viser at Forbrukerombudet<br />
har best omdømme blant norske<br />
institusjoner. Like bak ligger Forbrukerrådet,<br />
som hele tre av fire nordmenn har et godt<br />
inntrykk av. Både Høyesterett og Mattilsynet<br />
havner bak forbrukermyndighetene på<br />
listen.<br />
Undersøkelsen har kartlagt det norske<br />
folks holdninger til våre samfunnsinstitusjoner.<br />
De ideelle organisasjonene får også<br />
høy poengsum.<br />
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Tror ikke Treholt-saken blir gjenopptatt<br />
Riksadvokat Tor-Aksel Busch var aktor under Treholt-saken. Han avviser advokat Arne Haugestads<br />
beskyldninger om falske bevis under Treholt-saken. – At Haugestad ikke fikk det som<br />
han ville gir ikke grunnlag for å bruke denne typen karakteristikker, sier han til TV 2 nyhetene.<br />
Han tror ikke saken blir gjenopptatt.<br />
– Det ser ut som at han tar opp forhold domstolene tidligere har behandlet i forbindelse<br />
med gjenopptakelsesbegjæringen, sier han. Ransakingsrapporter og fotoer av pengebunker<br />
ble fabrikkert og manipulert av politiet, mener Haugestad. Han mener det er flere vilkår til<br />
stede for å ta opp igjen straffesaken mot Arne Treholt.<br />
Rektorer redde for å ytre seg<br />
Rektorer og inspektører i Oslo- og Akershusskolen vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet,<br />
av hensyn til lojaliteten til arbeidsgiver, melder journalisten.no. Dette gjelder hver andre<br />
skoleleder. Det viser en undersøkelse gjennomført av Oslo Redaktørforening, i samarbeid med<br />
Utdanningsforbundets fylkeslag i Oslo og Akershus. Et stort flertall mener kravet til lojalitet har<br />
blitt strengere de siste årene, og mange mener vilkårene for kritikk av overordnede har blitt<br />
dårligere. Til og med gjennomføringen av spørreundersøkelsen viste seg å støte på problemer,<br />
fordi mange fryktet reaksjoner fra overordnede. Opprinnelig var planen at flere skoleledere<br />
skulle stå fram med full identitet, men det viste seg å være for stor skepsis til dette.<br />
Forlik i plagiatsak<br />
Gyldendal forlag gir, ifølge Aftenposten, forfatteren<br />
Willy Pedersen en uforbeholden beklagelse<br />
og økonomisk kompensasjon for<br />
brudd på god sitatskikk i Karsten Alnæs’<br />
verk «Historien om Norge».<br />
– Jeg synes det er et godt forlik. Vi har<br />
hatt god dialog med Gyldendal om en minnelig<br />
løsning. Jeg tror alle parter har grunn til å<br />
være fornøyd, sier Pedersens advokat Eirik<br />
Djønne. De juridiske betenkningene som de<br />
to partene har fått utarbeidet, vil bli oversendt<br />
til en gruppe som skal utrede en rekke<br />
prinsipielle sider ved populærvitenskapelige<br />
fremstillinger.<br />
Ville råde til korrupsjon<br />
Utenriksdepartementet skal lage en ny instruks til norske ambassader for å innskjerpe deres<br />
plikt til å be norske bedrifter følge norsk lov. Norsk lov forbyr norske bedrifter å betale bestikkelser<br />
også utenfor landets grenser. Men en tredel av de spurte ambassadene i en undersøkelse,<br />
kunne likevel tenke seg å råde en norsk bedrift i «sitt» land til å bryte denne bestemmelsen,<br />
skriver Ukeavisen Ledelse. Statssekretær i UD, Olav Kjørven,<br />
sier at dette uakseptabelt og at UD vil pålegge ambassadene å<br />
fronte arbeidet mot korrupsjon.<br />
– Rettskaos om tomtefeste<br />
Den nye tomtefesteloven er trådt i kraft, men grunneiere<br />
bør ikke selge festetomter før loven er prøvet for<br />
retten, mener advokat Hanne B. Riise-Hanssen i advokatfirmaet<br />
Simonsen Føyen. – I dag hersker det rettskaos<br />
om tomtefesteloven. Stortinget har skapt en så uklar<br />
situasjon at det blir opp til domstolene å definere hva den nye<br />
loven innebærer, sier hun til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået<br />
Newswire. Hun mener at uklarhetene forsterkes ved at flere politikere<br />
har varslet omkamp om deler av loven. Dermed vil usikkerheten fortsette også etter<br />
en eventuell domsavsigelse i Høyesterett, tror hun.
VAN BAEL & BELLIS<br />
The complete up-to-date analysis of<br />
EC Competition Law<br />
Including all new legislation in force as of 1st May <strong>2004</strong><br />
This completely revised edition reflects the extensive overhaul of EC competition law that<br />
has occurred over recent years, culminating in the fundamental changes that took place<br />
on 1 May <strong>2004</strong>. New material covered in this 1700 page volume includes:<br />
■ new merger control regime;<br />
■ enhanced role of the national competition authorities and courts in the enforcement<br />
of the EC competition rules;<br />
■ new rules on technology transfer agreements;<br />
■ current generation of block exemptions applicable to both vertical<br />
and horizontal arrangements;<br />
■ fining and leniency rules of the Commission, particularly in the field of cartels;<br />
■ limits being imposed by the European Courts on the Commission's discretion<br />
in the decision-making process; and<br />
■ application of the competition rules to the Internet, telecommunications, transport,<br />
postal services, energy, and other special sectors.<br />
165 Avenue Louise ■ 1050 Brussels ■ Belgium ■ Tel: +32 (0)2 647 73 50 ■ Fax: +32 (0)2 640 64 99<br />
www.vanbaelbellis.com<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 15
Rettssaken mot<br />
John Scopes i Dayton,<br />
Tennessee, 1925<br />
– litt om «Monkey Business» og noen av konsekvensene<br />
Det begynte som en fillesak – en tiltale<br />
for overtredelse av en ny lov, kalt «The<br />
Butler Act», som forbød biologilærere i<br />
den offentlige skole å undervise elevene<br />
i Charles Darwins utviklingslære. Det ble<br />
en sak der ingen til slutt brydde seg om<br />
verken tiltalte eller tiltalen. Formelt sett<br />
var den 24 år gamle hjelpelæreren John<br />
T. Scopes skyldig og innrømmet det. En<br />
fellende dom mot ham på 100 dollar ble<br />
opphevet av ankedomstolen fordi den<br />
loven han var tiltalt etter, forlangte at<br />
juryen, ikke dommeren, skulle fastsette<br />
bøter over 50 dollar. Det hadde alle i farten<br />
og viraken oversett.<br />
John Scopes gikk likevel med bravur<br />
inn i rettshistorien i USA. The American<br />
Civil Liberties Union (ACLU) grep inn<br />
i saken og gjorde den om til en sak om<br />
forståelse og rekkevidde av det såkalte<br />
«første grunnlovstillegg» – forbudet mot<br />
statsreligion og statsstøttet forkynnelse i<br />
skole og annen offentlig virksomhet. Men<br />
16 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Dette er i utgangspunktet historien om en rettssak i USA på 20-tallet, der en lærer var<br />
tiltalt for å ha undervist i Darwins utviklingslære. Men <strong>Juristkontakt</strong>s faste rettshistoriske<br />
skribent trekker linjer gjennom amerikansk kamp for livssynsfrihet helt opp til<br />
vår tid. På den annen side kommenterer han de ekstreme politiske og juridiske sidespor<br />
som har sitt opphav i det darwinske prinsippet «survival of the fittest».<br />
I en advarende tone.<br />
Av advokat Erling Moss<br />
ACLU hadde lest Tennesees lover litt for<br />
dårlig. Domstolen der Scopes var tiltalt,<br />
hadde ikke kompetanse til å avgjøre<br />
grunnlovsspørsmål. Og ankedomstolen<br />
kom seg altså unna ved å oppheve dommen<br />
på et helt annet grunnlag. Så alle<br />
hadde kastet bort tiden – eller hadde de?<br />
Nei, ikke i følge etterhistorien.<br />
Darwins bok «Om artenes opprinnelse»<br />
(1859) og etterfølgeren «Menneskets avstamning»<br />
(1871) satte både før og etter<br />
1925 solide spor etter seg i lovgivning og<br />
rettspraksis, både i USA og Europa. Selv<br />
om Darwins tilhengere på sett og vis<br />
«vant» saken i 1925, førte den i praksis til<br />
at skolebokforlag ble skremt og fjernet<br />
store deler av innholdet i pensumbøkene,<br />
eller flyttet Darwin så langt bak i boka at<br />
realskole-elevene sjelden nådde så langt.<br />
Undervisning i realvitenskapene i USA<br />
fikk en alvorlig knekk i årtier, helt frem<br />
til 1957 da de russiske Sputniker kom<br />
seilende over hodene på oss.<br />
I mellomtiden hadde populariseringen<br />
av Darwins lære – stort sett basert<br />
på feil forståelse av hva den egentlig<br />
gjaldt – påvirket både sosiallovgivning og<br />
mye annet, hvorav kanskje USAs immigrasjonslov<br />
fra 1924, med dens underliggende<br />
«logikk» av å unngå innvandring av<br />
«mindreverdige», var den som fikk mest<br />
katastrofale konsekvenser da det tetnet<br />
seg til i Europa på 1930-tallet.<br />
Rettssak med kjendiser<br />
ACLU ville helst ikke ha noe mediasirkus.<br />
Det lyktes ikke. Flere journalister<br />
fikk sitt navn viden kjent for dekningen<br />
av saken. Den ble også den første radiosendte<br />
rettssak i USAs historie. Den lille<br />
byen Dayton hadde slett ikke noe i mot<br />
PR – heller tvert i mot, i en periode med<br />
stor arbeidsledighet.<br />
Og de store stjerner i saken ble forsvareren,<br />
Clarence Darrow, da 68 år og på<br />
tampen av sin karriere, og en hjelpeaktor,
den tre år yngre jurist og politiker William<br />
Jennings Bryan, en sint og engasjert orator<br />
som hadde stilt til presidentvalg i USA,<br />
men uten å bli valgt. Han var folkets<br />
mann, mente han selv – The Great Commoner<br />
fra Midt-Vesten, i uavlatelig angrep<br />
på storkapital og industriherrer og<br />
pengefolkene i nordøst. Han var en ihuga<br />
forsvarer av det syn at Bibelen måtte tas<br />
bokstavelig, også når det gjaldt skapelseshistorien.<br />
Og han ble mest kjent fordi han<br />
lot seg lokke til å avgi vitneforklaring for<br />
aktoratet. Som enhver god bygdepolitiker<br />
med stort engasjement mente han at det<br />
var de valgte representanter som skulle<br />
bestemme hva barna skulle lære på skolen,<br />
betalt av deres egne skattepenger –<br />
og der skulle det ikke være mye plass til<br />
Darwin. Ikke tale om.<br />
Avhøret av ham begynte sivilisert, ute<br />
på plenen foran rettslokalet. Dommeren<br />
hadde fått nok av 40 grader i skyggen<br />
innendørs og flyttet hele seansen ut.<br />
I gatene rundt hadde geskjeftige arbeidsledige<br />
brakt inn dresserte sjimpanser som<br />
gjorde ablegøyer mot en liten slant til<br />
eieren – aktoratets neste vitner, skrev<br />
journalistene ironisk.<br />
Advokatkatt og bibelmus<br />
«Du har studert atskillig i Bibelen, har du<br />
ikke, Mr. Bryan?» åpnet Darrow med.<br />
«Jo, jeg har prøvd,» kom det forsiktige<br />
svar. – «Men du har skrevet og publisert<br />
artikler nesten ukentlig, og av og til gitt<br />
din fortolkning av forskjellige hendelser?»<br />
Bryan var ikke dum og så fella. Hvis<br />
han hadde gitt seg inn på bibeltolkning,<br />
kunne han vel ikke protestere mot at<br />
andre også fortolket skapelsesberetningen,<br />
uten å være bokstavtro. «Jeg vil<br />
ikke si fortolkninger, Mr. Darrow, bare<br />
kommentarer til fremstillingen.»<br />
Sånn begynte advokatkattens lek med<br />
bibelmusa, der katten ville drepe og<br />
musa ikke hadde noen steder å gjemme<br />
Den berømte advokaten Clarence Darrow, 68 år og på<br />
tampen av sin karriere, i engasjert forsvar av John<br />
Scopes under den sagnomsuste rettssaken i 1925<br />
(foto: Bettmann/CORBIS).<br />
Charles Darwins lære om menneskenes utvikling fra apene<br />
var utgangspunktet for rettssaken mot læreren John T. Scopes<br />
i 1925 og en rekke senere juridiske strider i USA<br />
(foto: Firefly Productions/CORBIS).<br />
seg. Bryan følte seg uvel. Dette var noe<br />
annet enn å delta i en debatt. Darrow<br />
fortsatte med et utvalg av Bibelens<br />
mirakler.<br />
«Tror du at Jova fikk solen til å stå<br />
stille?» spurte han, med underforstått henvisning<br />
til Jova 10:12-13, der dagen ble<br />
mirakuløst forlenget. «Jeg tror det Bibelen<br />
sier. Jeg går ut fra at du mener at jorda<br />
stod stille?» Bryan følte seg med ett litt<br />
hjemme – hadde Kopernikus sitt heliosentriske<br />
verdensbilde endret bibelstedet?<br />
«Jeg aksepterer Bibelen fullstendig,»<br />
sa han. «Jeg mener den er inspirert av den<br />
Allmektige, og Han kan ha brukt et språk<br />
som kunne bli forstått, i stedet for et<br />
språk som ikke ble forstått før etter at<br />
Darrow ble født.» Latter og applaus fra<br />
hans tilhengere på plenen.<br />
«Hvis dagen ble forlenget ved enten å<br />
stoppe sola eller jorda, så må det vel ha<br />
vært jorda?» sa Darrow. «Jo, jeg skulle<br />
mene det.»<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 17
Darrow lukket fella: «Nå, Mr. Bryan,<br />
har du noen gang tenkt over hva som<br />
ville skje om jorda stod stille?» «Nei.»<br />
«Ikke det? Vet du ikke at den ville<br />
smeltet fullstendig?» Kollisjonen mellom<br />
bokstavlesning av Bibelen og Kopernikus<br />
hadde ført til at Bryan innrømmet at<br />
Bibelen trengte fortolkning i lys av<br />
moderne vitenskap.<br />
Og Darrow kunne fortsette på samme<br />
linja. Hva med Jonas i hvalbuken, universets<br />
alder (alt skapt 4004 år f. Kr.) og at<br />
verden ble skapt på seks dager? Var det<br />
dager med 24 timer, etter Bryans mening?<br />
Og hadde alle som ikke var på<br />
Arken, druknet i Syndfloden? Ja, mente<br />
Bryan – «men kanskje ikke fiskene,» la<br />
han til, med ny latter til følge.<br />
Aktor følte seg uvel da utspørringen<br />
hadde vart i to timer. Hva var hensikten<br />
med dette? sa han henvendt til dommeren.<br />
Bryan ville slett ikke slutte å svare,<br />
men den bibeltro dommeren hadde fått<br />
nok, og ba Bryan forlate vitneboksen.<br />
Men Darrow sa: «Vi er her med det formål<br />
å forhindre at hyklere og ignoramuser<br />
skal kontrollere utdannelsen i De forente<br />
stater – det er alt.»<br />
Og 200 journalister rapporterte til<br />
hele USA – og alle hadde glemt John<br />
Scopes. Han gav senere opp jobben som<br />
hjelpelærer, ble geolog og oljeingeniør i<br />
Lousiana, med selvbiografi i 1967. Bryan,<br />
derimot, fikk en annen skjebne. Han havnet<br />
på en vel overdådig kirkemiddag en<br />
uke etter rettssaken, tok seg middagslur<br />
etterpå – og våknet aldri igjen.<br />
Forbudslover stoppet<br />
Den prøving av anti-Darwin-loven som<br />
ACLU hadde ønsket, kom først i 1968.<br />
Da stod en annen lærer, Susan Epperson,<br />
frem som prøveklut for en likedan lov<br />
i Arkansas, og denne gang for den føderale<br />
Høyesterett, med full uttelling. Det<br />
var ikke tillatt å forby undervisning i<br />
Darwins lære, sa domstolen – og satte<br />
forbudsloven til side som statlig innblanding<br />
i religion i strid med «The first<br />
amendment» til Grunnloven.<br />
18 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Dermed var det heller ikke slutt. De<br />
religiøse fanatikere endret taktikk og kom<br />
tilbake med ny strategi. Den bibeltro «kreasjonismen»<br />
ble nå påstått å ha vitenskapelig<br />
fundament, kalt «creation science».<br />
Det gav grunnlag, sa de, for å kreve like<br />
mye skoletid til undervisning i dette, og to<br />
av USAs stater (Arkansas og Lousiana)<br />
vedtok slike lover. ACLU kom igjen på<br />
banen, sammen med mange profesjonsorganisasjoner,<br />
også religiøse, og i en ny<br />
rettssak – kalt «Scopes II», selvsagt – ble<br />
også denne loven erklært grunnlovsstridig.<br />
Den lokale dommer, William R. Overton,<br />
skrev så glimrende premisser at de ble<br />
trykket i sin helhet i tidsskriftet «Science»!<br />
Arkansas hadde nå fått ny og mer<br />
liberal guvernør – Bill Clinton – og staten<br />
«Var det ikke den sterkeste som ifølge teorien skulle overleve – og<br />
som også fortjente å overleve? «Survival of the fittest» ble fort til<br />
påståtte vitenskapelige teorier om hva man skulle og burde gjøre<br />
med de mindreverdige.»<br />
anket ikke. En tilsvarende sak i Lousiana,<br />
med samme utfall, anket staten til Høyesterett.<br />
Og dermed var det slutt: U.S.<br />
Supreme Court satt i saken «Edwards vs.<br />
Aguillard», 1987, stopper for «like-myetid-til-oss»<br />
kravet fra fundamentalistene.<br />
Det hører med til historien at i alle fall<br />
staten Arkansas’ justisminister og advokater<br />
ikke la sjela si i saken. De fant fundamentalistenes<br />
krav både fjollete og faglig<br />
ubehagelig.<br />
Overlevelse eller undergang<br />
Ser man denne skole-kirke-striden i historisk<br />
sammenheng, har saken definitivt<br />
andre sider. Darwins lære gav nesten<br />
umiddelbart utslag i andre teorier – og<br />
lover – av helt annen og jordnær valør.<br />
Var det ikke den sterkeste som ifølge<br />
teorien skulle overleve – og som også fortjente<br />
å overleve? «Survival of the fittest»<br />
ble fort til påståtte vitenskapelige teorier<br />
om hva man skulle og burde gjøre med<br />
de mindreverdige.<br />
Darwins teori er ingen lov som f.eks.<br />
loven om tyngdekraften. Den er en «lov»<br />
som nærmest, og med tilstrekkelige misforståelser,<br />
kan kaste menneskene ut i en<br />
evig cup-kamp. En art får for mange barn<br />
i forhold til ressursene. Alle kan ikke<br />
overleve og få barn selv. Naturens luner<br />
gjør noen bedre skikket enn andre, og<br />
det er disse «andre» som dør ut, ikke<br />
fordi noen har bestemt det, men fordi<br />
omgivelsene («miljøet») sørger for dette<br />
selv.<br />
Det begynner med tilfeldighet og<br />
ender med lovmessighet – og denne lovmessigheten<br />
fører til endring av egenskapene<br />
til dem som passer best. Evolusjonen<br />
skaper på denne måten nye arter,<br />
ikke bare endring av de gamle. Vi har alle<br />
et felles opphav, og det trengs ingen<br />
høyere makt for å skape noe nytt av det<br />
eksisterende materiale – heller ikke mennesker.<br />
Systemet er mekanisk, formålsløst<br />
og sikter aldri bevisst mot å gjøre noen<br />
arter mer høyverdige enn andre. Og altså<br />
– mye er «medfødt».<br />
Født til kriminalitet?<br />
For juristene ble italieneren Lombrosos<br />
teorier om den fødte forbryter godt kjent<br />
fra tidlig 1900-tall. Man kunne gjenkjenne<br />
forbrytertypen, forklarte Lombroso<br />
– buskete øyenbryn, fremstående<br />
hake, store ører, høye kinnben, skjeve<br />
øyne og mye annet – alt fra tidlig barndom.<br />
Og man kunne ta sine forholdsregler<br />
mot slike uforbederlige misfoster –<br />
ingen grunn til å forbedre levevilkår eller<br />
utdannelse for dem, nei. De som vokste<br />
til i frihet, kunne bare ende på ett sted –<br />
i fengsel og politiets annaler. Se særlig<br />
godt etter tatoveringer, sa Lombroso – og<br />
er det ikke slik at en prostituerts stortå<br />
har et ekstra stort mellomrom mot de<br />
andre tær, og at forbrytere ikke rødmer<br />
og er nesten ikke føler smerte?<br />
At kriminelle egenskaper var medfødte,<br />
fikk også gjenklang i skjønnlitteraturen<br />
– både i Bram Stokers «Dracula» og<br />
i Leo Tolstoys «Oppstandelse» (1899).<br />
Tolstoys frustrasjon var at vitenskapen<br />
alltid så ut til å støtte eksisterende institusjoner.<br />
Hans talerør i boka, prins Nekhlioudov,<br />
leste Lombroso og hans medhjelperes<br />
verker, men fant ikke de svar<br />
han var ute etter.<br />
«Men jo mer han leste, jo mer skuffet ble<br />
han… Vitenskapen svarte på tusen utspekulerte<br />
og subtile spømål som hadde med<br />
straffelovgivning å gjøre, men ikke på det<br />
spørsmålet som han lette etter. Hvordan<br />
kan det ha seg at noen mennesker tror de<br />
har rett til å innesperre, pine, forvise, pryle<br />
og drepe andre mennesker når disse andre<br />
menneskene er akkurat lik de som piner,<br />
pryler og dreper. Og han ble svart med<br />
lange utredninger om mennesket har en fri
vilje eller ikke.» (Tolstoy: «Oppstandelse»,<br />
Solum forlag, 1991, II/119).<br />
Og burde man ikke sterilisere mindreverdige,<br />
het det noe senere. Steriliseringslovene<br />
kom, og de overlevde godt både<br />
i diktaturer og demokratier, også i USAs<br />
høyesterett. «Tre generasjoner med imbesile<br />
er nok,» skrev høyesterettsdommer<br />
Oliver Wendell Holmes i saken om Virginias<br />
sterilisasjonslov (Buck vs. Bell,<br />
1927). Og den som tror at Norge var særlig<br />
bedre, anbefales å lese professor Aslak<br />
Syses artikkel i Kritisk Juss 2001 s. 35–60.<br />
Så historien om William Jennings<br />
Bryan og hans engasjement for anti-<br />
Darwin-loven er sosialt sett en annen.<br />
Han ville stanse den utbredte oppfatning<br />
av at de mindreverdige skulle ofres både<br />
i sosiallovgivning, i krig og i annet offentlig<br />
liv – inklusive arbeidsliv. Sosial urett<br />
skulle aldri få være i fred under henvisning<br />
til at den bare representerte en<br />
uvegerlig konsekvens av en påstått naturlov<br />
– Darwin eller ikke.<br />
«Skrell bort det kulturelle lag»<br />
Det er jo oss det, ikke sant? Faktum er i<br />
alle fall at sosialdarwinismen fortsatt er et<br />
ganske hett tema, både i forskning og<br />
politikk, i den århundregamle jakten på<br />
svaret på spørsmålet om vi er deterministisk<br />
styrt eller ikke. De mest lesverdige<br />
tilhengere og opponenter er faktisk ganske<br />
berømte vitenskapsmenn og -kvinner,<br />
på helt ulike felt.<br />
Et pussig poeng er at de ofte henter<br />
sitt fagmateriale hos ganske særegne ar-<br />
ter. Edmund O. Wilson, som ekspert på<br />
maur, startet den nye tid med sin bok<br />
«Sociobiology» i 1975. Stephen Jay<br />
Gould, ekspert på øgler og fossiler, holdt<br />
i en liten mannsalder på som ihuga darwinist<br />
og samtidig arg motstander av alle<br />
forsøk på å trekke slutninger fra Darwin<br />
og til svar på etiske spørsmål. Og selv bananflua<br />
har tjent som modell for «slutninger»<br />
til påstått medfødt menneskelig<br />
adferd og avvik både her og der, sist i<br />
Randy Thornhill og Craig Palmers: «A<br />
Natural History of Rape» (2000), der de<br />
hardnakket skulle bevise at seksuell tvang<br />
har et biologisk opphav – voldtekt som<br />
en darwinistisk konsekvens av kampen<br />
for å få avkom. Og når hun ikke vil, så …<br />
Hilsen Darwin! «Skrell bort det kulturelle<br />
lag, og hva har du?» heter det i en<br />
overskrift fra debatten om «Den kulturelle<br />
ape» (The Sciences, mai/juni 2000).<br />
Det er selvsagt genene som står i fokus<br />
i dag. Kunnskapen om dem skal gi<br />
moralske svar, veilede i bioteknologi og<br />
rasespørsmål, til og med kanskje strafferett,<br />
hindre oss i eller tillate oss å tukle<br />
med naturen – og mye annet. Arven er<br />
med oss fortsatt, også med en oppfordring<br />
til at en god gjerning fortjener gjengjeld,<br />
i alle fall mellom slektninger.<br />
«Thanks for the Genes, Dad!» het det i en<br />
Calvin Klein-annonse, som viste mønsterbarn<br />
som ville gi faren bukser til farsdagen.<br />
(Du skjønte den? «Jeans» som takk<br />
for hans «Genes»!). Også våre holdninger<br />
og iboende egenskaper er et resultat av<br />
«et naturlig utvalg», påstår mange, og<br />
Den unge læreren John T. Scopes<br />
ble i 1925 anklaget for brudd på<br />
en delstatslov som forbød undervisning<br />
i Darwins utviklingslære.<br />
Han tilsto, men ble frikjent<br />
(foto: Bettmann/CORBIS).<br />
glemmer i sin vitenskapelige forfjamselse<br />
at det at en egenskap er arvet, ikke forteller<br />
noen ting om den kan repareres av oss<br />
selv.<br />
Det er all grunn til å advare. Stephen<br />
Jay Gould (1941-2002) fikk i 1982 den<br />
amerikanske kritikerprisen for sin bok<br />
om alle tragedier, vitenskapelige og sosiale,<br />
som hadde fulgt med intelligenstestingen<br />
(«The Mismeasure of Man»). Han<br />
fant en av de kvinner som ble sterilisert<br />
med tvang i 1928. Doris Buck, da i 70årene,<br />
fortalte Gould at hun som ungdom<br />
ble fortalt at hun bare hadde vært på sykehus<br />
for en blindtarmoperasjon. Hun<br />
giftet seg med rørleggeren Matthew, men<br />
fikk ingen barn. Tre sykehus ble konsultert,<br />
og ingen av dem oppdaget steriliseringen.<br />
Den hadde hun først nå som pensjonist<br />
blitt klar over. Hennes følelser må<br />
kanskje regnes som ingenting, skriver<br />
Gould, sammenlignet med millioner av<br />
krigsdøde. «Men kan man egentlig måle<br />
smerten ved en enkel ufullbyrdet drøm,<br />
håpet til en forsvarsløs kvinne stjålet av<br />
offentlig makt i ideologiens navn for å<br />
gjøre en rase ren?» spør han.<br />
«Jeg brøt sammen og gråt,» sa Doris.<br />
«Min mann og jeg var helt desperate etter<br />
barn. Vi var gale etter dem. Jeg visste<br />
aldri hva de hadde gjort med meg.»<br />
Ikke tro at selve prinsippene bak dette<br />
er borte. Men man må se nøye etter, for<br />
de skjules godt og effektivt i fagmiljøenes<br />
maktspråk. Og nei – jeg nevnte ikke<br />
barnevernet med ett ord!<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 19
På oppdrag for Justisdepartementet:<br />
Norske jurister på<br />
jobb i Georgia<br />
Regjeringens krisegruppe er nå ute på sitt første internasjonale oppdrag. To dommere og to<br />
statsadvokater er på plass i Georgia. De skal tilbringe opp til et år i den kaukasiske republikken.<br />
Oppdraget er å styrke rettsvesenet og bidra til demokratibygging.<br />
– Vi er i gang, men det er mye praktisk som ordnes om dagen, forteller Walter Wangberg.<br />
Av Ole-Martin Gangnes<br />
Krisegruppen med fire norske jurister<br />
er på plass i den kaukasiske republikken<br />
Georgia for å bistå med å etablere<br />
et fullverdig rettsvesen innenfor den<br />
ferske demokratiet.<br />
20 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
I slutten av oktober satte fire norske jurister<br />
seg på flyet til republikken Georgia.<br />
Førstestatsadvokatene Walter Wangberg<br />
og Marit Bakkevig og dommerne Lars<br />
Jorkjend og Lotte Pernille Loftsgaard er<br />
nå på plass for å drive opplæring og<br />
styrke rettsvesenet i landet. Da de reiste,<br />
var det meste uklart når det gjaldt boliger,<br />
kontorer osv.<br />
– Det har gått veldig bra. Vi flyttet<br />
inn i nye kontorer her om dagen. Når det<br />
gjelder å skaffe boliger, har vi vært veldig<br />
heldige. Vi traff raskt en georgier som<br />
har ordnet mye for oss. Vi bor i leiligheter<br />
i en boligblokk rett bak parlamentet<br />
og har gangavstand til kontoret vårt.<br />
Kontoret huser også Flyktningerådet og<br />
Leger uten grenser, så vi føler at vi er i<br />
godt selskap, forteller teamets leder<br />
Walter Wangberg på telefon fra hovedstaden<br />
Tbilisi i Georgia.<br />
Roserevolusjon<br />
Det er et land med en dramatisk historie<br />
de fire juristene har kommet til. Georgia<br />
ble trukket inn i det russiske imperiet på<br />
1800-tallet. Det var deretter uavhengig<br />
i tre år mellom 1918 og 1921 i kjølvannet<br />
av den russiske revolusjon. Deretter<br />
ble landet tvunget inn i Sovjetunionen<br />
fram til sammenbruddet i 1991. Landet<br />
har opplevd en rekke problemer, men det<br />
er også gjort framskritt når det gjelder<br />
demokratisering.<br />
I november 2003 forsøkte den daværende<br />
regjeringen å manipulere valget,<br />
noe som førte til enorme protester og en<br />
fredelig revolusjon i landet. Over hundre<br />
tusen mennesker samlet seg i gatene og<br />
krevde forandring. Eduard Sjevardnadze,<br />
som hadde vært president siden 1995,<br />
ble tvunget til å trekke seg tilbake. Et<br />
nytt valg tidligere i år ga makten til juris-
ten Mikail Saakasjvili og hans koalisjon.<br />
23. november markerte Georgia ettårsdagen<br />
for revolusjonen.<br />
Norge sa seg i høst villig til å bidra<br />
med personell for å styrke rettsvesenet og<br />
justissektoren i Georgia, og nå er altså de<br />
fire norske juristene på plass. De er alle<br />
en del av en beredskapsgruppe organisert<br />
av Justisdepartementet. Under navnet<br />
«Prosjekt Styrkebrønn» har departementet<br />
utviklet gruppen som på kort varsel<br />
skal håndtere internasjonale krisesituasjoner.<br />
Wangberg, Bakkevig, Jorkjend og<br />
Lofstgaard fikk beskjed om at de skulle<br />
reise til Georgia fire uker før de satt på<br />
flyet dit. Wangberg skal være i landet i<br />
minst ett år, mens de andre skal være der<br />
i seks måneder.<br />
– Nå om dagen er det veldig mye<br />
praktisk som skal ordnes. Vi har også blitt<br />
introdusert hos justisministeren i Georgia.<br />
Et EU-prosjekt som starter opp i juni<br />
er også noe vi har blitt orientert om. Vi<br />
har foreløpig mye å gjøre med å arrangere<br />
møter og andre ting, forteller Wangberg.<br />
Grensetvister<br />
Georgia har fått en ny giv etter revolusjonene<br />
i fjor, men utfordringene står i<br />
kø. Ifølge Flyktningerådet er det omtrent<br />
270 000 internt fordrevne personer i landet.<br />
Et jordskjelv i 2002 ødela et stort antall<br />
boliger i hovedstaden Tbilisi. Da det<br />
brøt ut borgerkrig i Tsjetsjenia i 1999,<br />
flyktet tusenvis av mennesker til Georgia.<br />
Flere steder langs grensen til Russland er<br />
det konflikter om grenser.<br />
Men det er særlig to konflikter som<br />
har skapt problemer de siste ti årene. Det<br />
er krigen mellom georgiere og abkhasere<br />
om status til den autonome republikken<br />
Abkhasia og krigen mellom georgiere og<br />
ossetere om status til det autonome området<br />
Sør-Ossetia. Situasjonene er forholdsvis<br />
rolig nå, men det blusser stadig<br />
opp konflikter. Senest i sommer var det<br />
nær et krigsutbrudd mellom Georgia og<br />
russiskstøttede Sør-Ossetia. I tillegg har<br />
landet store problemer med korrupsjon<br />
og narkotikasmugling.<br />
– Men situasjonen virker veldig rolig<br />
her nede nå. Det er jo selvfølgelig stadig<br />
snakk om det som skjer i Abkhasia og<br />
Sør-Ossetia. Men det virker som det hersker<br />
en behersket optimisme her, sier<br />
Walter Wangberg.<br />
Det er også mye å ta tak i innen rettsvesenet.<br />
– Man merker fort tilhørigheten til<br />
det gamle Sovjet-systemet med at det er<br />
veldig tungvint og topptungt, forteller<br />
Wangberg.<br />
Han var på besøk i Georgia allerede<br />
i juni for å kartlegge mulighetene for en<br />
juridisk beredskapsgruppe.<br />
Politibiler fra Tyskland<br />
De norske juristene skal jobbe tett med<br />
det georgiske justisdepartementet, bl.a.<br />
med dommeropplæring. De skal også<br />
bistå med å etablere institusjonelle og<br />
administrative strukturer i landets justisdepartement<br />
og riksadvokatembete.<br />
Arbeidsspråket et engelsk. Det går<br />
greit med språk på jobb, men i dagliglivet<br />
er det ikke alltid like enkelt<br />
– Språkmessig er det jo veldig varierende<br />
hvorvidt vanlige folk snakker engelsk<br />
her. Men du kommer som kjent veldig<br />
langt med kroppsspråk. Dessuten er<br />
folk veldig positive og hyggelige. Vi må<br />
også få lært oss noe georgisk etter hvert,<br />
sier Wangberg.<br />
Han synes også det er bra standard<br />
rent materielt.<br />
– Det jo en del annerledes en det vi er<br />
vant med fra Norge, men det er ikke slik<br />
at det er noe vanskelig å holde en god<br />
livsførsel. Jeg er nesten overrasket over en<br />
ting som vareutvalget. Det er også ganske<br />
mye aktivitet i byen. Det bygges blant<br />
annet en god del her, forteller han.<br />
Når det kommer til egen sikkerhet,<br />
føler han at det største faremomentet er<br />
trafikken.<br />
– Det er vel nesten det farligste her,<br />
ler han.<br />
Men politiet er i alle fall godt skodd<br />
i trafikken.<br />
– Politiet her har fått helt nye biler fra<br />
Tyskland, forteller han.<br />
Klimaet er veldig behagelig i Georgia.<br />
– Akkurat nå er det strålende vær her.<br />
Vinter, slik som vi kjenner det, er veldig<br />
begrenset, sier Wangberg.<br />
De norske juristene er nå i ferd med å<br />
bygge opp et kontor.<br />
– Vi har nettopp ansatt både tolk og<br />
sjåfør, sier han.<br />
Som en del av den juridiske<br />
krisegruppens arbeid for å bli<br />
kjent i Georgia, har de også fått<br />
tid til nærkontakt med det vakre<br />
kaukasiske fjellandskapet.<br />
Fakta om Georgia:<br />
• Republikk med en befolkning på<br />
4,9 millioner.<br />
• Landet består av 70 prosent georgiere,<br />
men også armenere, russere, azerere,<br />
ossetiere, abkhasere og andre.<br />
• Ligger i Sør-Vest Asia, med grense<br />
mot Svartehavet og mellom Tyrkia<br />
og Russland. Georgia grenser til<br />
Armenia, Aserbajdsjan, Russland og<br />
Tyrkia. Landet er viktig strategisk<br />
plassert øst for Svartehavet og kontrollerer<br />
store deler av de kaukasiske<br />
fjell og veiene gjennom dem.<br />
• 65 prosent av befolkningen er<br />
Georgisk-ortodokse kristne,<br />
10 prosent er Russisk-ortodokse,<br />
8 prosent er Armensk-apolstoliske og<br />
11 prosent er muslimer.<br />
• Klima er varmt og behagelig.<br />
Middelhavsliknende ved kysten av<br />
Svartehavet.<br />
• Landet er en del av smuglerruten av<br />
opium fra Sentral-Asia til Vest-Europa<br />
og Russland.<br />
(Kilde: CIA World –Factbook)<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 21
Inspirasjon<br />
fra Georgia<br />
Roserevolusjonen i<br />
Georgia inspirerte opposisjonen<br />
i Ukraina. Nøyaktig<br />
ett år etter revolusjonen<br />
i Georgia strømmet<br />
Ukrainas innbyggere ut<br />
i gatene i håp om å oppnå<br />
det samme.<br />
Hva resultatet blir, er usikkert<br />
i skrivende stund. Men<br />
fellestrekkene er mange. En<br />
aldrende statsleder fra kommunisttiden.<br />
Krav om fornyelse.<br />
Anklager om valgfusk.<br />
Maktarroganse og udemokratisk<br />
innstilling i ledelsen.<br />
En håndfull georgiske flagg<br />
var da også å se da opposisjonen<br />
samlet seg i sentrum av Kiev for<br />
å protestere, melder NRK<br />
Georgias nye leder Saakashvili,<br />
med utdanning fra Ukraina,<br />
har gjentatte ganger besøkt sin<br />
gamle venn, opposisjonsleder<br />
Viktor Jusjtsjenko.<br />
Men i motsetning til i Georgia,<br />
har opposisjonen i Ukraina<br />
ikke adgang til noen riksdekkende<br />
fjernsynskanal som kan<br />
framføre dens budskap og forene<br />
opposisjonen. Og ikke minst:<br />
Ukrainas regjering, ledet av den<br />
«nyvalgte» presidenten, er langt<br />
sterkere enn det vaklende regimet<br />
til Sjevardnadse var, mener<br />
internasjonale observatører.<br />
22 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
30 nordmenn<br />
i juridisk<br />
krisestyrke<br />
Prosjekt Styrkebrønn er Justisdepartementets beredskapsgruppe<br />
for internasjonal sivil krisehåndtering på justisområdet. Gruppen<br />
består av dommere, statsadvokater, politijurister og personell fra<br />
fengselsvesenet.<br />
Beredskapsgruppen er Norges bidrag til sivil krisehåndtering<br />
innen justisområdet. Det betyr i praksis bl.a. å bygge opp politietat,<br />
domstoler og fengselsmyndigheter i land hvor lite eller<br />
ingenting fungerer. Gruppen består av til sammen 30 personer,<br />
fordelt på ti dommere, fem statsadvokater, seks politijurister og<br />
ni fengselsansatte.<br />
Gruppen har vært klar siden mars i år, og det første oppdraget<br />
gikk altså til Georgia.<br />
Deltakerne har solid erfaring fra sine respektive fagområder.<br />
I tillegg til kompetanse fra justisområdet, har 11 av medlemmene<br />
erfaring fra internasjonale oppdrag, opplyser Justisdepartementet<br />
i en presentasjon.<br />
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror gruppen vil<br />
komme til nytte.<br />
Behovet er stort. I overgangen fra fredsavtale til fred er utbedring<br />
av sikkerhetssektoren i et land viktig for å skape en<br />
stabil utvikling. En følelse av sikkerhet er avgjørende når det<br />
gjelder f.eks. investeringer, sier NUPI-direktør Sverre Lodgaard<br />
til Aftenposten.<br />
Når det gjelder Georgia, er det store utfordringer. Ikke minst<br />
med korrupsjon, peker NUPI på.<br />
Oppgavene til beredskapsgruppen:<br />
Rådgivning og bistand i forbindelse med oppbygging av institusjoner<br />
i hele rettskjeden, som ledd i demokratiutvikling i områder<br />
som har hatt krig eller interne konflikter, i områder som<br />
er i en overgangsfase fra totalitære regimer, og i områder med<br />
svake demokratier.<br />
Rådgivning og bistand i forbindelse med opplæring i internasjonale<br />
menneskerettigheter og bruk av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner<br />
på alle nivåer.<br />
Deltakelse i operative oppgaver innenfor rettspleien i land/områder<br />
satt under administrasjon av det internasjonale samfunn,<br />
i en overgangsfase inntil nasjonale/lokale institusjoner er<br />
etablert.
Ny stilling<br />
eller adresse?<br />
Medlemsnummer (se baksiden av <strong>Juristkontakt</strong>):<br />
Navn:<br />
Eksamenssemester og -år:<br />
Telefon arbeid (direkte):<br />
E-post:<br />
Mobil:<br />
Gammelt arbeidssted:<br />
Nytt arbeidssted:<br />
Ny tittel<br />
Fra dato:<br />
Ny privat adresse:<br />
Betaling av medlemskontingent:<br />
AvtaleGiro<br />
Giroblankett<br />
Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser»<br />
i <strong>Juristkontakt</strong>/på nettstedet<br />
Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs<br />
samarbeidspartnere<br />
Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post<br />
• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet,<br />
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.<br />
• Sendes på telefaks 22 11 51 18.<br />
• Endringer kan også skje direkte på nettstedet<br />
(se under «Medlemskap»).<br />
Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets<br />
nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal<br />
meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse.<br />
Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli.<br />
Internett: www.juristforbundet.no<br />
E-post: medlemsarkiv@jus.no<br />
Annonser<br />
i <strong>Juristkontakt</strong><br />
Opplag <strong>2004</strong><br />
15 451 eksemplarer<br />
(oktober <strong>2004</strong>)<br />
Annonsekontakt<br />
Dagfrid Hammersvik<br />
MediaFokus AS<br />
Postboks 85, 1541 Vestby<br />
Tlf 64 95 29 11<br />
Mobil: 93 06 51 80<br />
Faks 64 95 34 50<br />
E-post: dhamme@online.no<br />
Utgivelsesplan 2005<br />
Nr<br />
Materiellfrist<br />
produktannonser<br />
Materiellfrist<br />
stillingsannonser<br />
Utgivelse<br />
1 18.01 20.01 01.02<br />
2 15.02 17.02 01.03<br />
3 29.02 31.03 12.04<br />
4 26.04 28.04 10.05<br />
5 31.05 02.06 14.06<br />
6 16.08 18.08 30.08<br />
7 13.09 15.09 27.09<br />
8 18.10 20.10 01.11<br />
9 22.11 24.11 06.12<br />
Annonsepriser 2005<br />
Format 3-4 farger Sort Sort + 1<br />
Side 2 20 000<br />
1/1 side 18 800 12 000 14 000<br />
2/3 side 15 600 10 400 11 500<br />
1/2 side 13 800 7 000 8 800<br />
1/3 side 11 900 5 200 6 800<br />
1/4 side 10 200 4 500 5 800<br />
1/6 side 7 200 3 300 5 100<br />
1/8 side 4 500 2 100 2 900<br />
Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten<br />
bortfaller hvis materiellfrist ikke<br />
overholdes. Reklamasjoner, rettelser og<br />
stoppordre må gis skriftlig.<br />
Annonseformater/løst eller stiftet bilag:<br />
Henvendelse annonsekontakten.<br />
Byråprovisjon: 3,5%<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 23
Den vanskelig samtalen:<br />
24 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Leder og jurist – jurist og leder<br />
<strong>Juristkontakt</strong>s lederskole er vår nye serie for jurister som vil forbedre arbeidsplassen sin.<br />
Her får du gode råd og praktiske veiledninger på en rekke områder innenfor ledelsesfaget.<br />
Og her snakker vi om ledelse av alt fra større bedrifter og etater til små prosjekter og møter.<br />
Artikkelserien er beregnet på erfarne ledere og ferske ledere, medarbeidere som ønsker å bedre<br />
forholdet til lederen sin eller rett og slett bidra til å gjøre lederen dyktigere. Dessuten sikter vi mot<br />
dem som kan tenke seg lederoppgaver i fremtiden eller er opptatt av hvordan god ledelse påvirker<br />
organisasjonen.<br />
Både artikkelforfatterne og redaksjonen vil gjerne ha synspunkter og kommentarer til serien.<br />
Hør av deg på nj-post@jus.no.<br />
Målet er å finne<br />
en løsning<br />
Av Mads Møglestue / Stian Ødegaard<br />
En medarbeider som ikke gjør jobben sin, oppfører seg uakseptabelt mot klientene,<br />
ikke leverer avtalt arbeid i tide eller skaper misstemning på arbeidsplassen.<br />
Det kan være mange grunner til at du som leder må gripe inn og korrigere atferd.<br />
Men mange ledere gruer seg til en slik «vanskelig samtale». Derfor vil vi gi deg<br />
noen tips om hvordan du kan håndtere en slik samtale, slik at den blir lettere for<br />
deg som leder. Og ikke minst konstruktiv for så vel medarbeideren som deg selv.
En «vanskelig samtale» er en samtale<br />
mellom leder og medarbeider/kollega<br />
som oppleves ubehagelig. Hensikten<br />
med en slik samtale er at lederen vil ta<br />
opp og løse et problem. Vanlige eksempler<br />
på slike problemer er dårlig utført<br />
arbeid, uakseptabel oppførsel eller lave<br />
prestasjoner. Ved å søke løsninger sammen<br />
med medarbeideren vil lederen<br />
oppleve samtalen som konstruktiv, og<br />
dermed mindre vanskelig.<br />
Det er en klar forventning til alle<br />
ledere om å «ta tak» i problematiske situasjoner<br />
på en arbeidsplass. På tross av en<br />
slik klar forventning, kan den «ubehagelige»<br />
følelsen være med på å hindre/forsinke<br />
at lederen tar tak når det trengs. For<br />
ledere er det imidlertid ingen vei utenom;<br />
de må ta tak i problemer på tross av at<br />
planleggingen og gjennomføringen av<br />
samtalen oppleves som ubehagelig.<br />
De vanligste snubletrådene<br />
Noen ledere fastslår hva «problemet»<br />
er uten å høre medarbeiderens versjon.<br />
Dette kan gjøre det vanskeligere å skape<br />
en felles forståelse av situasjonen. For å<br />
unngå at samtalen låser seg, bør du som<br />
leder isteden fokusere på å finne en<br />
løsning sammen med medarbeideren.<br />
En annen viktig årsak til at samtaler<br />
blir «vanskelige», er at lederen har for<br />
høye forhåpninger om hva en kan oppnå<br />
med samtalen. Hvis medarbeideren opplever<br />
lederens krav som urealistiske, vil<br />
samtalen ofte gå i stå. En må derfor velge<br />
ambisjonsnivå i samtalen med omhu.<br />
Forberedelser til samtalen<br />
Som leder bør du ha avklart noen enkle,<br />
men viktige sider ved saken før du<br />
gjennomfører en vanskelig samtale.<br />
Forberedelsene gjør det lettere for deg<br />
å fokusere på finne fram til en felles løsning<br />
i samtalen. For å holde oversikt<br />
over enkelthendelser og faktiske opplysninger<br />
bør du føre en logg over det du<br />
opplever som problemet. I tillegg bør<br />
du ha tenkt ut svar på følgende spørsmål/emner:<br />
Skal jeg formidle en vanskelig beskjed<br />
eller finne fram til en løsning sammen<br />
med medarbeideren?<br />
Hvordan skal jeg beskrive problemet<br />
på best mulig måte?<br />
Hvilke konsekvenser vil forskjellige<br />
utfall av samtalen ha?<br />
Sett av godt med tid, og velg et passende<br />
sted for samtalen<br />
Velg et realistisk ambisjonsnivå – hva<br />
er et oppnåelig resultat av samtalen?<br />
Hva skjer hvis dere ikke finner fram<br />
til en løsning i samtalen?<br />
Fasene i en vanskelig samtale<br />
En vanskelig samtale vil ofte følge et visst<br />
mønster. Ved å kjenne til dette mønsteret<br />
kan du «ligge et hakk foran». Et vanlig<br />
mønster kan se slik ut:<br />
Inngangsfase – der en skaper tillit og<br />
konstruktiv atmosfære.<br />
Kunngjøringsfase – synliggjøring av<br />
problemet med rom for følelser.<br />
Utvekslingsfasen – finne felles forståelse<br />
av og passende respons på problemet.<br />
Fokus på aksept, enighet, tiltak og mål.<br />
Avslutningsfasen – avrunding, avtaler<br />
og oppfølging.<br />
1. Inngangsfase – skap trygge rammer<br />
For at samtalen skal bli så konstruktiv<br />
som mulig, er det viktig å skape en avslappet<br />
atmosfære for begge parter. Så<br />
fort du møter medarbeideren, enten<br />
dette er på ditt kontor eller et møtelokale,<br />
må du sikre at han/hun møter<br />
minst mulig uklarhet. Bruk navn og observer<br />
medarbeideren – gjør tiltak umiddelbart<br />
hvis noe distraherer/gjør medarbeideren<br />
usikker. Vær så tydelig på hva<br />
samtalen gjelder og etablér spilleregler<br />
for møtet. Vær oppmerksom på den andres<br />
reaksjoner.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 25
JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE<br />
2. Kunngjøringsfase – vær tydelig<br />
Din viktigste oppgave i denne fasen er å<br />
legge fram problemet slik du opplever<br />
det. Start med å beskrive problemet ved<br />
å referere til noen av de sakene du har<br />
notert deg i loggen. Ikke rams opp hele<br />
loggen, men trekk fram noen tilfeller som<br />
beskriver problemet godt. Forklar din<br />
oppfatning av hendelsene og hvorfor det<br />
er et problem. Ikke vær for bombastisk<br />
i innledningsfasen.<br />
Gjør din innledning så kort som mulig,<br />
slik at medarbeideren slipper raskt til.<br />
Gjennom hele samtalen må du være<br />
ærlig, konkret og direkte. Ikke pakk inn<br />
budskapet. Stå ved hva som er ditt standpunkt.<br />
Problemet, slik du oppfatter det,<br />
er jo godt begrunnet!<br />
Vær forberedt på reaksjoner<br />
Når du har lagt fram ditt synspunkt, er<br />
det utrolig viktig å slippe til medarbeideren.<br />
Derfor må du være imøtekommende<br />
ovenfor medarbeideren og lytte aktivt.<br />
Ikke avbryt ham/henne. Unngå diskusjoner<br />
om hvem som har rett, utforsk isteden<br />
medarbeiderens ståsted.<br />
Denne delen av samtalen kan lett blir<br />
preget av følelser i varierende styrke og<br />
former. Ta deg tid til å høre på disse. Ikke<br />
26 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
korriger, bortforklar eller rett på andres<br />
uttrykte følelser. Det er helt på sin plass<br />
at du også sier hvordan du opplever situasjonen<br />
på et følelsesmessig plan hvis du<br />
er komfortabel med det. Knytt dette i tilfelle<br />
til sitasjonen dere diskuterer. Bruk<br />
tid og jobb med følelsene som kommer<br />
til uttrykk i samtalen før du går videre til<br />
å bli løsningsorientert.<br />
3. Utviklingsfase – søk løsninger<br />
Det du må oppnå i denne fasen er å finne<br />
en felles forståelse av problemet og hva<br />
som kan være passende tiltak for å gjøre<br />
noe med situasjonen. Her bør du være<br />
varsom med å gå for fort frem. Da kan du<br />
gå glipp av viktig informasjon fra medarbeideren.<br />
Beskriv dine reaksjoner på situasjonen<br />
• «Jeg er meget bekymret for ...»<br />
• «Jeg blir opprørt over at dette skjer<br />
om og om igjen»<br />
• «Jeg synes ikke det er riktig at...»<br />
Få den andre til å beskrive sin oppfatning<br />
• «Nå, dette er det jeg vet, men hva er<br />
ditt syn på saken?»<br />
• «Hvordan oppfattet du det?»<br />
• «OK, hva er din reaksjon?»<br />
Gå fra konklusjon til nysgjerrighet<br />
Ved å innta en undrende holdning kan en<br />
komme langt i forstå den andre. Istedenfor<br />
å motsi bør en heller undersøke hvordan<br />
eller hvorfor medarbeideren har<br />
dette ståstedet.<br />
Tre kategorier av reaksjoner<br />
1. Medarbeideren avviser at det er et<br />
problem og benekter fakta. Hvis du<br />
møter denne type fornektelse/motstand,<br />
kan det være lurt å slå fast at<br />
dere er uenige. Ikke diskuter saken<br />
videre, men be om en betenkningsperiode<br />
hvor begge parter revurderer<br />
problemstillingen, og avtal et nytt<br />
møte. Ofte har medarbeideren da<br />
tenkt seg om og er villig til at samarbeide<br />
om en løsning.<br />
2. Medarbeideren anerkjenner at det er<br />
et problem, men ikke at det er<br />
hans/hennes. Medarbeideren vil dermed<br />
ikke være med på å løse problemet<br />
fordi han/hun ikke er en del av<br />
dette. Legg da vekt på å formidle<br />
helt konkret hva du mener er problematisk<br />
og hvorfor/hvordan det berører<br />
denne medarbeideren. Søk aksept<br />
for at dette har noe med medarbeideren<br />
å gjøre, og spør hvordan<br />
hans/hennes syn på denne saken er.<br />
Også her kan det være lurt å gi mulighet<br />
for at medarbeideren kan tenke<br />
seg om.<br />
3. Medarbeideren sier seg enig i at han<br />
eller hun har er med på å skape et<br />
problem, som han eller hun må gjøre<br />
noe med. Denne erkjennelsen er nødvendig<br />
for å kunne gå videre til neste<br />
punkt i samtalen.<br />
Den viktige huskelisten<br />
• Still så mange spørsmål som du<br />
trenger for å forstå situasjonen fra den<br />
andres perspektiv.<br />
• Husk å lytte aktivt.<br />
• Vær uhyre oppmerksom ovenfor<br />
hvilke følelser medarbeideren uttrykker.<br />
Ta hensyn til disse.<br />
• Bruk fortrinnsvis åpne spørsmål. Vær<br />
forsiktig med lukkede spørsmål, da<br />
disse lett blir besvart med «ja» eller<br />
«nei» og ikke fører til videre utvikling.<br />
• Begynn spørsmålene med «hva», da<br />
dette er mulighetsorientert.
• Unngå «hvorfor»-spørsmål, da de peker<br />
mer bakover en framover. De kan<br />
oppleves som mer anklagende en konstruktive.<br />
• Oppsummer med jevne mellomrom<br />
for å være sikker på at dere har felles<br />
forståelse av hva dere har kommet<br />
fram til.<br />
4. Avsluttingsfase – gjør avtale<br />
Din jobb som leder er å legge til rette<br />
for en løsning som begge er fornøyd<br />
med. Vær bevisst på at dere ikke nødvendigvis<br />
må bli enige om problemet,<br />
men om en løsning. Vær bevist på at<br />
medarbeideren forstår at han/hun er en<br />
del av løsningen. Forsøk derfor å få medarbeideren<br />
til å finne egne forslag til<br />
løsning som du kan bygge på/justere til<br />
et ønskelig resultat. Viktige punkter å<br />
huske i avslutningsfasen:<br />
Løsningsdiskusjoner<br />
• Husk å vente med løsninger til du<br />
er sikker på dere har identifisert<br />
problemet.<br />
• Be først om den andres synspunkter<br />
på forslag til løsninger.<br />
• Se dette opp mot egne forslag – søk<br />
vinn/vinn løsninger der det er mulig.<br />
Oppsummering og oppfølging<br />
• «La oss oppsummere litt – du skal...,<br />
jeg skal…»<br />
• «Jeg skal kontakte... og undersøke…»<br />
• «La oss ta en ny gjennomgang situasjonen...»<br />
Formuler en løsning i fellesskap<br />
Før du inngår en avtale må du forsikre<br />
deg om at alle parter er enige om hva<br />
som skal skje. Skriv det ned; slik unngår<br />
du at medarbeideren kommer tilbake og<br />
sier «det var ikke det vi avtalte». Sett av<br />
tid til et oppfølgingsmøte for å oppsummere<br />
utviklingen. Presisér hva som skal<br />
gjøres/oppnås til møtet.<br />
2,70 ...... Noen bedre?<br />
JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE<br />
Som medlem i Siviløkonomene – kan du få boliglån fra p.t. 2,70 % (eff. 2,79 %*)<br />
Ring Medlemsrådgiveren på telefon 04700 eller ta kontakt på www.medlemsradgiveren.no<br />
*Lån>1 mill. innenfor 60 % av verdigrunnlag.<br />
<strong>Juristkontakt</strong>s lederskole er utarbeidet<br />
i samarbeid med AFF, et av<br />
landets største konsulentselskaper<br />
innenfor ledelse og organisasjonsutvikling.<br />
AFF er tilknyttet Norges<br />
Handelshøyskole.<br />
Artiklene i serien er bygget på AFFs<br />
ledelsesportal Leadership Network.<br />
Portalen er en kunnskapsbank,<br />
utviklet som en praktisk støtte for<br />
ledere med personalansvar.<br />
Tilgangen til portalen er abonnementsbasert.<br />
Artikkelforfatteren er konsulent AFF.<br />
Se www.aff.no og www.leadershipnetwork.no<br />
MR-renteann_A5ligg.indd 1 19-11-04 14:17:05<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 27
Sivilombudsmann<br />
ARNE FLIFLET<br />
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
A var av kommunestyret utpekt som barnas representant i det<br />
faste utvalget for plansaker (bygningsrådet). Underveis i sin<br />
funksjonsperiode – en fredag i januar 2003 – ble han innkalt til<br />
et møte med ordføreren og gruppelederne for fem av kommunestyrets<br />
syv partier. Under møtet ble det gitt uttrykk for at partienes<br />
gruppeledere ikke lenger hadde tillit til ham. Han fikk<br />
«tilbud» om å trekke seg – hvis ikke, ville kommunestyret løse<br />
ham fra vervet.<br />
Mandagen etter ble det holdt møte i kommunestyret. Spørsmålet<br />
om å fjerne A fra vervet var ikke varslet tidligere, men ble<br />
føyet til sakslisten ved begynnelsen av møtet. Kommunestyret<br />
vedtok å frata A vervet.<br />
Det ble fremmet to separate lovlighetsklager mot kommunestyrets<br />
vedtak. Etter at fylkesmannen forkastet disse, klaget A,<br />
ved sin advokat, hit på fylkesmannens vedtak.<br />
Fremstillingen nedenfor er en forkortet og redigert versjon<br />
av ombudsmannens uttalelse. Uttalelsen er tilgjengelig i fulltekst<br />
på ombudsmannens hjemmeside www.sivilombudsmannen.no.<br />
Ved avslutningen av saken uttalte jeg blant annet:<br />
Generelt om ordningen med barnas representant<br />
Innledningsvis vil jeg se på grunnlaget for ordningen med barnas<br />
representant i det faste planutvalget.<br />
Etter plan- og bygningsloven § 9-1 skal kommunene ha en<br />
egen barnas representant i det faste utvalget for plansaker.<br />
28 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Barnas representant<br />
i bygningsrådet<br />
ble fratatt vervet<br />
Barnerepresentanten i en kommune ble fratatt vervet underveis i funksjonsperioden.<br />
Han ba ombudsmannen vurdere om det var anledning til dette, og<br />
klaget også over måten saken var behandlet på i kommunen.<br />
Ombudsmannen hadde flere prinsipielle merknader om barnerepresentantordningen,<br />
og ga bl.a. uttrykk for at kommunestyret ikke fritt kunne frata<br />
barnerepresentanten vervet før funksjonsperiodens utløp. Han rettet også<br />
kritikk mot behandlingen av saken forut for og i kommunestyret.<br />
Han fant likevel ikke funnet grunn til å karakterisere kommunestyrets<br />
vedtak som ugyldig.<br />
Barnerepresentanten skal «ha særlig ansvar for å ivareta barns<br />
interesser» når det faste utvalget utarbeider og behandler forslag<br />
til planer.<br />
Det er også gitt rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn<br />
og unges interesser i planleggingen. Etter disse retningslinjene<br />
pkt. 4 d) har kommunen ansvar for at planprosessen organiseres<br />
slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part, kommer<br />
frem, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å<br />
delta i den.<br />
Ved tilpasningen av særlovgivningen til den nye kommuneloven<br />
av 1992, ble ordningen med barnas representant noe utvidet<br />
ved at det ble klargjort at ivaretakelsen av barn og unges<br />
interesser også skulle skje utenom det faste planutvalgets møter.<br />
Barnerepresentantens oppgave skulle således også omfatte forberedelsesfasen<br />
av planarbeidet, og dermed arbeid mot kommunens<br />
administrasjon. Endringen på dette punkt var begrunnet<br />
i hensynet til oppfyllelse av FNs barnekonvensjon, særlig konvensjonens<br />
artikkel 12.<br />
Barnerepresentantens oppgaver er utdypet i Rundskriv T-<br />
4/98 Barn og planlegging s. 6. Det fremgår at barnerepresentanten<br />
har møteplikt, talerett og forslagsrett i det faste planutvalget.<br />
Representanten har også rett til å få gjort protokollmerknader,<br />
men har derimot som kommunalt oppnevnt, ikke selvstendig<br />
klagerett over de vedtak som det faste planutvalget fatter.<br />
I «barnerepresentantens faktaperm», utgitt i fellesskap bl.a.<br />
av Miljøverndepartementet, Barne- og familiedepartementet, og
Kommunenes Sentralforbund, fremholdes det at barnerepresentantens<br />
rolle er å være en «vaktbikkje» på vegne av barn og unge<br />
i plan- og byggesaker. Det understrekes imidlertid også at det<br />
ikke er hensikten at etableringen av ordningen skal erstatte<br />
øvrige organers plikt etter loven og rikspolitiske retningslinjer<br />
til å hensynta barns og unges interesser i planarbeidet. Barnerepresentanten<br />
skal heller ikke være et «lokalt barneombud»,<br />
men konsentrere sitt arbeid om plansaker.<br />
På bakgrunn av det kildematerialet som jeg har gått gjennom<br />
foran, synes det klart at barnerepresentanten skal påse at barn<br />
og unges interesser i planarbeidet ivaretas så vel i administrasjonen,<br />
i det faste planutvalget og i kommunestyret. For så vidt<br />
gjelder det siste, påpeker jeg at det er kommunestyret som har<br />
det overordnede «ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen<br />
og arbeidet med reguleringsplaner» etter plan- og bygningsloven<br />
§ 9-1 første punktum.<br />
Siden barn og unges interesser ofte vil kunne kollidere med<br />
andre interesser i planarbeidet, ligger det i sakens natur at barnerepresentanten<br />
ved utførelsen av vervet vil måtte konfrontere<br />
disse. Hva enten det dreier seg om en privat utbyggers interesse<br />
eller kommunale etaters interesser, vil barnerepresentantens<br />
arbeid kunne få frem til dels store interessekonflikter. At slike<br />
konflikter kan oppstå, kan verken anses unormalt eller uønsket.<br />
Tvert imot må det sies at hele formålet med ordningen er at<br />
barn og unges interesser er representert i planarbeidet, og at<br />
disse målbæres på en slik måte at de blir mest mulig jevnbyrdige<br />
med kolliderende interesser.<br />
Barnerepresentantens oppgave er således ikke å representere<br />
kommunestyrets interesser i det faste planutvalget og i kommuneadministrasjonen,<br />
men barn og unges interesser i hele det<br />
kommunale planarbeidet.<br />
Loven gir ingen anvisning på hvem som bør utnevnes til barnerepresentant.<br />
En begrensning ligger det i at det bare er kommunens<br />
egne tjenestemenn som kan utnevnes til barnerepresentant.<br />
Da kommunens tjenestemenn er underlagt bestemte lojalitetsplikter<br />
i forhold til sin arbeidsgiver, samtidig som<br />
forutsetningen for ordningen er at barnerepresentanten skal<br />
være en aktiv pådriver for barn og unges interesser, kan rollen by<br />
på betydelige utfordringer. Siden loven forutsetter at den som<br />
utpekes som barnerepresentant, allerede er ansatt i kommunen,<br />
«Siden barn og unges interesser ofte vil kunne<br />
kollidere med andre interesser i planarbeidet, ligger<br />
det i sakens natur at barnerepresentanten ved utførelsen<br />
av vervet vil måtte konfrontere disse.<br />
Hva enten det dreier seg om en privat utbyggers<br />
interesse eller kommunale etaters interesser, vil<br />
barnerepresentantens arbeid kunne få frem til dels<br />
store interessekonflikter. At slike konflikter kan<br />
oppstå, kan verken anses unormalt eller uønsket.»<br />
bør kommunen legge vekt på å utpeke en person slik at faren<br />
for rollekonflikter reduseres. Når barnerepresentanten først er<br />
utpekt, må det være klart at barnerepresentanten står forholdsvis<br />
fritt til å utføre vervet i forhold til kommunen. Det er for<br />
øvrig uttrykkelig sagt i kommunens retningslinjer at barnerepresentanten<br />
er «politisk uavhengig og fristilt i utøvelse av funksjonen»,<br />
og at han ikke er underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet<br />
i utøvelsen av funksjonen.<br />
At barnerepresentanten står fritt i forhold til kommunen ved<br />
utførelsen av vervet, har etter mitt skjønn både en side mot innholdet<br />
av det barnerepresentanten tar opp, og formen han velger<br />
for sitt arbeid. Barnerepresentanten står fritt til å ta opp de<br />
saker han ønsker og som han mener fremmer barn og unges<br />
interesser, såfremt det faller inn under hans saklige arbeidsområde.<br />
I stor utstrekning må barnerepresentanten også selv kunne<br />
velge den arbeidsform som etter vedkommendes mening best<br />
oppfyller mandatet. Den som innehar et offentlig verv, har<br />
imidlertid et ansvar for at dette skjøttes på en slik måte at det<br />
inngis tillit til den som innehar vervet og styrker vervets<br />
gjennomslagskraft.<br />
Det er uklart om funksjonen som barnerepresentant skal<br />
anses som et særskilt ansvarsområde innenfor den stillingen vedkommende<br />
allerede har i kommunen, som et eget ansettelsesforhold<br />
eller som et offentlig verv. Det forhold at det er kom-<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 29
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
«Det er uklart nøyaktig hvilke innvendinger som ble rettet mot<br />
A, og denne uklarheten blir ikke mindre når vedtaket samtidig<br />
gir uttrykk for at ønsket om å løse ham fra vervet, opplyses ikke<br />
å ha sammenheng med de sakene A har arbeidet med, de initiativ<br />
han har kommet med i den forbindelse, og den konstruktive<br />
kritikk han har kommet med i bygningsrådet.»<br />
munestyret som oppnevner barnerepresentanten, og den selvstendige<br />
stilling i forhold til kommunen barnerepresentanten er<br />
ment å ha, tilsier etter min mening at funksjonen må anses å<br />
være et kommunalt verv.<br />
Rettsgrunnlaget for å løse barnerepresentanten<br />
fra sitt verv<br />
Som nevnt foran, kan jeg ikke se at funksjonen som barnas representant<br />
kan anses som en stilling eller et ansettelsesforhold. Av<br />
dette følger det at arbeidsrettslige regler om stillingsvern ikke<br />
kommer til anvendelse på funksjonen som barnerepresentant.<br />
Spørsmålet er så hvor lang periode barnerepresentanten er<br />
oppnevnt for og hvilke vilkår som må være oppfylt for å løse<br />
representanten fra vervet.<br />
Plan- og bygningsloven § 9-1 sier ikke noe om noen av disse<br />
spørsmålene. Kommunen har lagt til grunn at kommunestyret<br />
sto fritt til «når som helst å utpeke en annen representant». Jeg<br />
oppfatter det også slik at fylkesmannen mener at avgjørelsen om<br />
å løse barnerepresentanten fra vervet beror på kommunens frie<br />
skjønn.<br />
Det følger av kommunens retningslinjer for barnerepresentanten<br />
pkt. 2 at kommunestyret «ved begynnelsen av hver valgperiode<br />
[skal] utpeke barnas representant med stedfortreder».<br />
Miljøverndepartementets rundskriv T-4/98 gir anvisning på en<br />
tilsvarende løsning, men sier i tillegg at kommunestyret da skal<br />
gis anledning til å stadfeste eller endre valg av barnerepresentant.<br />
I NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging er det<br />
under pkt. 16.3.12 Barn og unge, uten forbehold lagt til grunn<br />
at barnerepresentanten er oppnevnt for fire år av gangen.<br />
Jeg forstår kommunens retningslinjer og rundskrivet slik at<br />
når kommunestyret ved begynnelsen av hver valgperiode skal<br />
peke ut ny barnerepresentant (eller gjenvelge den gamle), er forutsetningen<br />
også at kommunestyret ikke ellers under funksjonsperioden<br />
kan kalle tilbake mandatet fra den personen som ble<br />
utpekt, uten at det foreligger særlige omstendigheter som gjør<br />
dette påkrevet. Det ville etter min mening harmonere dårlig<br />
med formålet om å gi barn og unge et effektivt talerør, dersom<br />
kommunestyret skulle stå helt fritt til å peke ut en ny barnerepresentant<br />
i funksjonsperioden. Dette ville lett kunne fremstå<br />
som en sanksjon mot barnerepresentantens utførelse av vervet.<br />
Det kan imidlertid være tvilsomt hvilke særlige omstendigheter<br />
som tilsier at barnerepresentanten kan løses fra vervet.<br />
Det synes ikke å foreligge noen praksis som belyser dette. Det<br />
må være et ledende synspunkt at innehaveren kan løses fra vervet<br />
dersom vedkommende går ut over mandatet for vervet eller<br />
30 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
ikke i tilstrekkelig grad oppfyller det. Også dette utgangspunktet<br />
kan reise vanskelige avgrensningsspørsmål, både i forhold til<br />
hva mandatet innebærer og i forhold til måten vervet skjøttes<br />
på. Det ligger bl. a. en fare i at arbeidsmåten kan medføre en<br />
uakseptabel rolleblanding, men med den modell lovgiver har<br />
valgt for barnerepresentantordningen – at det skal være en<br />
ansatt i kommunen – mener jeg det skal svært mye til for å si at<br />
barnerepresentanten blander sine ulike roller på en slik måte at<br />
vedkommende må fratas vervet.<br />
Jeg kan vanskelig komme med en nærmere konklusjon om<br />
hvilke vilkår som må oppstilles. Det sentrale er imidlertid å få<br />
frem at jeg ikke kan være enig med kommunen og fylkesmannen<br />
i at kommunen hadde et «fritt skjønn» til å utpeke en annen<br />
barnerepresentant i løpet av oppnevningsperioden. Jeg finner<br />
grunn til å understreke at når kommunen ikke står fritt til å løse<br />
barnerepresentanten fra vervet under funksjonsperioden, er det<br />
ikke først og fremst fordi den utpekte representanten har en<br />
«rett» til å inneha vervet. Det viktige her må være forutsetningen<br />
om at barn og unge skal ha reell medbestemmelsesadgang<br />
i planprosessen.<br />
Saksbehandlingen – sammenfatning<br />
På bakgrunn av sakens spesielle karakter, finner jeg det uheldig at<br />
kommunestyret avgjorde saken etter en så kort saksbehandlingsprosess.<br />
Det burde ha foreligget en bedre saksutredning, og det<br />
måtte ha vært tilstrekkelig å behandle saken etter ordinær innkalling,<br />
slik at den enkelte kommunestyrerepresentant fikk anledning<br />
for å sette seg inn i det eksakte grunnlaget for å frata A<br />
vervet. Sett under ett fremstår saksbehandlingen i dårlig harmoni<br />
med de kravene til forsvarlig saksbehandling, som følger av kommuneloven<br />
og ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper.<br />
Jeg finner likevel ikke grunnlag for å si at vedtaket om å frata<br />
A vervet var ugyldig. Etter det opplyste var det ingen av representantene<br />
som krevde behandlingen av spørsmålet utsatt under<br />
kommunestyremøtet. Spørsmålet om å løse A fra vervet ble<br />
dessuten tatt opp på nytt i forbindelse med kommunestyrets behandling<br />
av lovlighetsklagene. Ved voteringen falt et forslag om å<br />
gi A tilbake vervet med 40 mot 5 stemmer. Det må derfor konkluderes<br />
med at kommunestyret opprettholdt sin opprinnelige<br />
vurdering av saken, også etter at det var anledning til å overveie<br />
saken på nytt og etter at saken var blitt kjent blant allmennheten.<br />
Jeg finner heller ikke grunnlag for å kritisere at kommunen<br />
behandlet saken i et åpent kommunestyremøte og med pressen<br />
til stede. Kommunestyremøtene skal som utgangspunkt være<br />
offentlige, jf. kommuneloven § 31 nr. 1, og det kan også gis til-
latelse til at disse kringkastes, jf. § 31 nr. 2. Unntaket i lovens<br />
§ 31 nr. 3 siste punktum antas ikke anvendelig, idet vilkåret om<br />
«personalsaker» ikke kan antas å omfatte saker om avløsning fra<br />
offentlige verv. At det under behandlingen av slike saker fremkommer<br />
forhold som er ufordelaktige for den saken gjelder, kan<br />
ikke endre dette. Jeg minner her om at det sentrale i slike saker<br />
ikke er hensynet til den som innehar vervet, men den offentlige<br />
interesse i at vervet blir skjøttet på en god måte.<br />
Det er heller ikke grunn til å kritisere kommunen for at A<br />
ikke fikk redegjøre for sitt syn på saken under kommunestyrets<br />
møte. Kommunestyrets behandling av sakene skjer på bakgrunn<br />
av det saksfremlegget administrasjonen, eventuelt ordføreren,<br />
har utarbeidet, og ved et alminnelig ordskifte mellom kommunestyrerepresentantene<br />
med påfølgende avstemning. Andre enn<br />
kommunestyrets medlemmer har som utgangspunkt ikke talerett,<br />
se Bernt/Overå/Hove: Kommunalrett, 4. utg. s. 264. Denne<br />
modellen forutsetter imidlertid at saksfremlegget, som kommunestyret<br />
skal treffe sin beslutning på grunnlag av, fremstiller de<br />
kryssende hensyn på en grundig og balansert måte.<br />
Begrunnelsen for vedtaket<br />
Da saken ikke gjelder et enkeltvedtak, kommer ikke forvaltningslovens<br />
bestemmelser om begrunnelse til anvendelse, og<br />
kommunens begrunnelsesplikt beror på allmenne regler om god<br />
forvaltningsskikk. Den begrunnelsen som gis, bør være avpasset<br />
sakens karakter. Da denne saken gjelder spørsmålet om å fjerne<br />
en person fra et verv han er plassert i for å ivareta barn og unges<br />
interesser, tilsier både hensynet til innehaveren selv og hensynet<br />
til allmennheten at det gis en begrunnelse for vedtaket. Begrunnelsen<br />
i denne saken ble gitt ved ordførerens innstilling til kommunestyret.<br />
Siden kommunestyrets flertall tiltrådte ordførerens<br />
innstilling uten særmerknader, må det legges til grunn at innstillingen<br />
var dekkende for flertallets syn.<br />
Innvendingene som ble rettet mot A i kommunestyrets vedtak,<br />
var at han ved utførelsen av vervet som barnas representant<br />
«skadet kommunens omdømme» og at hans «konfrontasjonslinje»<br />
skapte et «arbeidsmiljø ingen er tjent med». Begrunnelsen<br />
er således ikke knyttet opp til barnerepresentantens mandat,<br />
men oppfattes å være knyttet til hans arbeidsform.<br />
Over har jeg uttalt noe generelt om barnerepresentantens<br />
arbeidsform og tar som utgangspunkt at barnerepresentanten<br />
selv må kunne velge den arbeidsform som etter vedkommendes<br />
mening best oppfyller mandatet. Barnerepresentanten har samtidig<br />
et ansvar for at det arbeides på en måte som inngir tillit og<br />
gjennomslagskraft. Det ligger i selve rollen lovgiver har tiltenkt<br />
barnerepresentanten at han kan – og etter omstendighetene skal<br />
– tale barn og unges sak med en viss styrke. Det må kunne sies<br />
at barnerepresentanten misligholder sitt verv dersom han unnlater<br />
å tale barn og unges sak der det er saklig grunnlag for det.<br />
Under henvisning til dette og til den spesielle stillingen barnerepresentanten<br />
har i plan- og bygningsforvaltningen – talsmann<br />
uten avgjørelsesmyndighet – og til det generelle ønsket<br />
om å styrke denne rollen, mener jeg at det skal mye til å fjerne<br />
en slik representant pga vedkommendes arbeidsform.<br />
På denne bakgrunn finner jeg begrunnelsen for vedtaket<br />
mangelfull og lite konkret. Det er ikke konkretisert på hvilken<br />
måte A «skadet kommunens omdømme» eller var «konfliktska-<br />
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
pende». Ut fra den begrunnelsen som er gitt, er det ikke er mulig<br />
å ta stilling til om As måte å utføre vervet på, var så uskjønnsom<br />
at den var i strid med forutsetningen for ordningen. Det er<br />
uklart nøyaktig hvilke innvendinger som ble rettet mot A, og<br />
denne uklarheten blir ikke mindre når vedtaket samtidig gir uttrykk<br />
for at ønsket om å løse ham fra vervet, opplyses ikke å ha<br />
sammenheng med de sakene A har arbeidet med, de initiativ<br />
han har kommet med i den forbindelse, og den konstruktive<br />
kritikk han har kommet med i bygningsrådet. Det kan også reises<br />
spørsmål ved om kommunens ansvar som arbeidsgiver for<br />
sine ansatte er et relevant hensyn i spørsmålet om å tilbakekalle<br />
barnerepresentantens verv.<br />
Ordførerens saksfremlegg nevner ikke uttrykkelig «rolleblanding»<br />
som begrunnelse.<br />
I gruppeledernes notat ble A gitt «tilbud» om å trekke seg «frivillig»,<br />
og det ble fremholdt at dette kunne begrunnes med at<br />
rollene som plankonsulent og som barnas representant ikke lot<br />
seg forene i det kommuneplanarbeidet som skulle igangsettes.<br />
Da saksfremlegget henviser til dette notatet, må det forstås slik<br />
at kommunen mente at rollekombinasjonen var en del av begrunnelsen<br />
for å løse A fra vervet.<br />
Som nevnt over, er faren for rollekonflikter i forhold til<br />
hovedstillingen noe kommunestyret bør legge betydelig vekt på<br />
når barnerepresentant utpekes. Da A ble utpekt, var han ansatt<br />
som plankonsulent hos helse- og sosialsjefen i kommunen.<br />
Denne stillingen hadde han så vidt jeg forstår, hatt i mange år.<br />
Jeg må derfor legge til grunn at kommunestyret var kjent med<br />
de rollekonflikter som eventuelt kunne oppstå.<br />
Det kan ikke utelukkes at det underveis i barnerepresentantens<br />
funksjonsperiode inntrer særegne forhold som gjør kombinasjonen<br />
mellom hovedstillingen og rollen som barnerepresentant<br />
så problematisk at det er på sin plass å utpeke en ny. Det bør<br />
likevel kreves at det dreier seg om omstendigheter som er nye i<br />
forhold til det som forelå på utpekingstidspunktet, og at det<br />
gjøres rede for disse i kommunens vedtak. Det er i det aktuelle<br />
vedtaket ikke redegjort for hvilke nye forhold som gjorde kombinasjonen<br />
av oppgaven som barnerepresentant og stillingen som<br />
plankonsulent hos helse- og sosialsjefen, uforenlige.<br />
Min kontroll med forvaltningen er basert på en gjennomgang<br />
av sakens dokumenter, og det er den skriftlige begrunnelsen som<br />
jeg her har foretatt en vurdering av. Jeg finner den mangelfull<br />
i forhold til de krav som må være oppfylt for å avløse en barnerepresentant<br />
før mandatperioden løper ut. Den nærmere vurdering<br />
av As arbeidsmåte og holdbarheten av kommunens innvendinger<br />
mot ham, har jeg ikke muligheter for å gå inn på.<br />
Konklusjon<br />
«Jeg har kommet til at det er flere feil og svakheter i kommunens<br />
saksbehandling.<br />
Jeg kan likevel ikke se at kommunestyrets beslutning om å<br />
løse ham fra vervet var ugyldig. På bakgrunn av dette og på bakgrunn<br />
av at As funksjonsperiode uansett ville løpt ut sammen<br />
med kommunevalgperioden 1999-2003, er det ikke grunnlag<br />
for å be kommunestyret eller fylkesmannen å behandle saken på<br />
nytt. I stedet ber jeg fylkesmannen og kommunen å merke seg<br />
de synspunkter på barnerepresentantordningen jeg har redegjort<br />
for over.»<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 31
De dickenske jurister:<br />
«…vi trengte en<br />
sakfører i familien.<br />
Og jamen har vi fått<br />
en fin en.»<br />
Når leste du sist en juss-klassiker? Jeg tenker ikke på de faglitterære verkene som<br />
er byggesteiner i fru Justitias parnass. Heller ikke på de moderne bestselgerne fra<br />
inn- og utland – hvor jurister har hovedrollene i advokatkontorer, politietterforskning<br />
og i rettssalsdramaer. Når leste du sist Charles Dickens?<br />
Av Liselotte Aune Lee<br />
Charles Dickens (1812–70) var student<br />
ved Wellington House Academy,<br />
da han gjennom sin mors forbindelser<br />
fikk en plass ved advokatkontoret<br />
Ellis and Blackmore i mai 1827, i den<br />
modne alder av 15 år. Han hadde tittelen<br />
«law clerk», og oppgavene besto i å holde<br />
håndkassen for kontanter, levere dokumenter,<br />
gå ærend og lignende. I november<br />
1828 fikk han en tilsvarende stilling<br />
ved Charles Molleys kontor, men ble bare<br />
noen få måneder. Jussen fristet ikke –<br />
oppgavene han hadde hatt som kontoransatt<br />
var kjedelige, og advokatyrket virket<br />
ikke særlig mye mer attraktivt. I stedet<br />
fikk han jobb som rettsstenograferer.<br />
Arbeidet som stenografist førte ham<br />
inn i journalistenes rekker, hvor han bl.a.<br />
rapporterte fra rettssalene. I 1833 begynte<br />
han å skrive essays, som raskt ble<br />
populære. Etter hans første bok, «Pickwick-klubben»,<br />
i 1836 ble Dickens etter<br />
hvert en etablert forfatter. Men Dickens<br />
32 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
glemte ikke tiden fra advokatkontorene<br />
og rettssalene. Han er kjent for sine store<br />
og mangfoldige persongallerier, og ofte er<br />
jurister sentrale i handlingen. Her finner<br />
vi de slue og onde advokatene, de pengegriske<br />
og grådige – men også de godmodige<br />
med et lyst livssyn og utpreget rettferdighetssans.<br />
Vel kjent, selv blant begynnere i Dickens<br />
verden, er Uriah Heep fra «David<br />
Copperfield» – et skrekkens eksempel på<br />
den onde og sleipe advokat (han begynner<br />
som kontorist og manipulerer seg til<br />
partnerskap). Han utnytter og manipulerer<br />
så vel sin prinsipal som sine «venner»<br />
og klienter, og synes å lykkes med sine<br />
onde planer.<br />
Vel kjent er også «Store forventninger»,<br />
hvor miss Havisham bruker sin<br />
advokat Jaggers til å formidle goder til sin<br />
nevø Pip. Fra et jurist-synspunkt er dessuten<br />
«Bleak House» et sentralt verk; så sentralt<br />
står jussen at den bør leses i sin hel-<br />
het. Men her skal du få litt jurist-smågodt<br />
fra Dickens’ andre verker:<br />
I «Pickwick-klubben», Dickens første<br />
roman (om den enn ble utgitt som føljetong<br />
da den først ble publisert, som de<br />
fleste av Dickens verker), får vi en smakebit<br />
av livet i advokatkontorene, rettssalene<br />
og i gjeldsfengselet (Dickens’ egen<br />
far satt en periode i gjeldsfengsel, så dette<br />
var alle miljøer han kjente godt, må vi<br />
tro). Her blir bl.a. Samuel Pickwick siktet<br />
for brutt ekteskapsløfte, etter angivelig å<br />
ha gitt tvetydige meldinger til sin husvertinne,<br />
som f.eks. lappen han la til<br />
henne; «Mrs. Bardell. Koteletter og tomatsaus.<br />
Samuel Pickwick».<br />
Den eminente advokaten Serjeant<br />
Buzfuz klarer, tross sviktende faktiske bevis,<br />
å bruke vitneavhørene til å overbevise<br />
dommer og jury om at Pickwick må dømmes<br />
til å betale skadeserstatning (noe<br />
Pickwick for øvrig nekter på prinsipielt<br />
grunnlag, derav oppholdet i fengsel).
Sampson Brass er en beryktet sakfører<br />
som driver sitt kontor sammen med<br />
søsteren Sally i «Den gamle antikvitetsbutikken».<br />
Brass bistår bl.a. den onde<br />
dvergen Daniel Quilp i forsøket på å<br />
overta antikvitetsbutikken til Nells bestefar.<br />
Men han har også bekymringer i forhold<br />
til sin egen forretning. Utenfor er<br />
det uavlatelig støyende Punch & Judyforestillinger,<br />
med tilhørere og dagdrivere<br />
som engasjerer seg i teaterstykkene:<br />
«Ved første øyekast kan vel de tankeløse<br />
få synes det er underlig at Brass, en jurist,<br />
ikke kunne saksøke en eller flere av de<br />
mest aktive, men de bør huske at på<br />
samme måte som leger sjelden følger sine<br />
egne råd og teologer ikke alltid praktiserer<br />
det de preker, så liker ikke jurister å gå<br />
rettens vei på egne vegne. De vet at loven<br />
er et tveegget sverd som det er kostbart å<br />
bruke, og som utmerker seg mer ved å flå<br />
folk grundig enn ved alltid å flå den rette.»<br />
Brass hadde ikke tilgang til Nils Erik<br />
Lies «Parts- og vitneavhør». Så når han<br />
prater med sin nye kontorist – Richard –<br />
som har leid ut annen etasje til en herremann<br />
på vegne av sin prinsipal, er det tydelig<br />
at vi har hatt en gledelig utvikling i<br />
forhold til regler om eksaminasjon:<br />
«Nå, herr Richard, sa herren noe mer?»<br />
«Nei.»<br />
«Er De sikker på det?» sa Brass alvorlig.<br />
«Han sa ikke et ord mer.»<br />
«Tenk igjen, min herre. Det er min<br />
plikt i den stillingen jeg står i, og som et<br />
ansett medlem av sakførerstanden, den<br />
fornemste profesjon i landet, min herre,<br />
så vel som i alle andre land og på de planetene<br />
som lyser over oss og er antatt å<br />
være bebodd, – det er min plikt som et<br />
ansett medlem av denne profesjon å stille<br />
Dem et viktig spørsmål i denne ømtålige<br />
situasjon! Sa den herren som i går etter-<br />
Charles Dickens (1812–1870)<br />
skildret lange rekker av advokater<br />
og andre jurister i sine mange<br />
romaner, fra de omsorgsfulle og<br />
lystige til de desillusjonerte og<br />
sleipe, noe som gjør verkene til<br />
juss-klassikere, i følge artikkelforfatteren<br />
(foto: Hulton-Deutsch<br />
Collection/CORBIS).<br />
middag leide annen etasje av Dem og<br />
som brakte med seg en koffert, en koffert…<br />
sa denne herren noe annet enn det<br />
som står i dette dokumentet.»<br />
«Vær ikke idiot,» sa frøken Sally.<br />
Dick stirret først på henne, så på Brass<br />
og så på frøken Sally igjen, og fremdeles<br />
sa han nei.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 33
«Puh! Herre Gud, herr Richard, hvor<br />
dum De er!» ropte Brass og slappet av<br />
med et smil. «Sa han noe om eiendelene<br />
sine? Nå forstår De vel!»<br />
«Sånn skal det sies,» sa frøken Sally og<br />
nikket til broren.<br />
«Sa han for eksempel…» la Brass til i<br />
en trøstende og vennlig tone, «legg merke<br />
til at jeg ikke går ut fra at han sa det, jeg<br />
spør bare for å hjelpe hukommelsen Deres<br />
litt… sa han for eksempel at han var<br />
ukjent i London og at han ikke brydde seg<br />
om eller hadde anledning til å gi referanser,<br />
men at han mente vi hadde rett til å<br />
forlange det, og sa han uttrykkelig at i tilfelle<br />
det skulle hende ham noe, skulle alle<br />
hans eiendeler betraktes som mine, som<br />
et lite vederlag for bryet og ubehagelighetene<br />
jeg i tilfelle ville bli utsatt for, og» –<br />
Brass ble enda mer innsmigrende i stemmen<br />
– «godtok De ham på mine vegne<br />
som leieboer på disse betingelsene?»<br />
«Nei, slett ikke?» svarte Dick.<br />
«Men da, herr Richard, er det min<br />
oppriktige mening at De har valgt feil<br />
yrke og aldri vil bli noen jurist,» sa Brass<br />
og sendte ham et overlegent og irettesettende<br />
blikk.<br />
«Ikke om De lever til De blir tusen<br />
år,» la frøken Sally til.«<br />
Hva som skal til for å bli en god jurist,<br />
burde frøken Sally vite noe om. Frøken<br />
Sally Brass er nemlig ikke et påheng<br />
til sin bror. Hun har sin egen historie, som<br />
dagens kvinnelige jurister bør merke seg.<br />
Vi lar Dickens fortelle:<br />
34 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
The Old Curiosity Shop –<br />
Den gamle antikvitetsbutikken<br />
– i et syttenhundretalls<br />
hus i London,<br />
kjent fra Charles Dickens<br />
roman av samme navn,<br />
slik den ligger i Holborn<br />
den dag i dag (foto:<br />
Rupert Horrox/CORBIS).<br />
»Denne sjarmerende jomfruen hadde fra<br />
sin første ungdom holdt seg fast i fru Justitias<br />
skjørter, og senere, selv da hun<br />
kunne gå uten støtte, hadde hun ikke<br />
sluppet taket. Hun hadde tilbragt sitt liv i<br />
en slags juridisk barndom. Alt da hun var<br />
et lite knøtt, hadde hun utmerket seg<br />
med å ape etter ganglaget og manerene til<br />
rettsbetjenten, legge hånden på skulderen<br />
til lekekameratene sine og sette dem inn i<br />
innbildte arresthus. Etterlikningen var så<br />
god at det både forbauset og moret dem<br />
som så det. Men når hun holdt tvangsauksjon<br />
i dukkestuen sin og satte opp en nøyaktig<br />
liste over alt som var der, da overgikk<br />
hun seg selv. Disse uskyldige lekene<br />
var til stor trøst og oppmuntring for hennes<br />
gamle far, en utmerket gammel enkemann<br />
som ble kalt «Gamle Mikkel Rev»<br />
av alle vennene sine fordi han var så klok<br />
og utspekulert. Den eksemplariske herren<br />
oppmuntret sin datter til det ytterste, og<br />
hans største sorg da han følte han nærmet<br />
seg Houndsditch kirkegård, var at hun aldri<br />
kunne få sakførerbevilling. Fylt av<br />
denne stillferdige, rørende sorgen, overlot<br />
han henne til sin sønn Sampson som hans<br />
uunnværlige assistent, og fra den gamle<br />
herrens død til den tiden vi her forteller<br />
om hadde hun vært hjørnesteinen i brorens<br />
sakførerpraksis.«<br />
IDickens’ «Vår felles venn» slentrer to<br />
advokater mellom rikmenn og fattigfolk<br />
gjennom historien om penger, lånehaier<br />
og nyrike – og en uavhentet arv;<br />
Mortimer Lightwood og hans venn<br />
Eugene Wrayburn. Ikke bare er de i høyeste<br />
grad involvert i historien og dukker<br />
opp på de merkeligste steder, vi får også<br />
bli kjent med dem i arbeid og til fest. Og<br />
advokatfullmektiger som synes det går<br />
tregt å få de nødvendige saker, kan se tilbake<br />
på en over hundre og femti år gammel<br />
historie:<br />
«Vet du hva, Eugene?» sa Mortimer mens<br />
de rullet av sted. «I fem år har jeg stått på<br />
den ærverdige listen over kansellirettssakførere<br />
og kriminaladvokater, og –<br />
bortsett fra, annenhver uke omtrent, å ta<br />
gratis diktat om testamentet til lady Tippins,<br />
som ikke eier en pinn å etterlate seg<br />
– har jeg ikke hatt den bitterste lille sak,<br />
bare denne romantiske saken her.»<br />
«Og jeg,» sa Eugene, «har hatt min bevilling<br />
i syv år og har ikke hatt noen sak<br />
overhodet, og får det aldri heller. Og<br />
hadde jeg fått en, ville jeg ikke ant hva<br />
jeg skulle gjøre med den.»<br />
«Når det gjelder det siste,» svarte<br />
Mortimer med sinnsro, «er jeg langt fra<br />
sikker på at jeg har noe forsprang på deg.»<br />
«Jeg avskyr,» sa Eugene og la bena på<br />
setet mitt imot, «jeg avskyr yrket mitt.»<br />
«Plager det deg om jeg legger mine<br />
også opp?» svarte Mortimer. «Takk. Jeg<br />
avskyr mitt.»<br />
«Det ble påtvunget meg,» sa den dystre<br />
Eugene, «fordi det var vedtatt at vi<br />
trengte en advokat i familien. Og jamen<br />
har vi fått en fin en.»<br />
«Det ble påtvunget meg,» sa Mortimer,<br />
«fordi det var vedtatt at vi trengte en<br />
ap •ro• pos´[translatørbyrå]<br />
– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet<br />
Apropos Translatørbyrå AS<br />
Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no
sakfører i familien. Og jamen har vi fått<br />
en fin en.»<br />
«Det er fire av oss med navnet malt på<br />
en dørkarm og fulle rettigheter til et svart<br />
hull som kalles et kontor,» sa Eugene, «og<br />
hver av oss har en fjerdedels fullmektig –<br />
Kassim Baba i røverhulen – og Kassim er<br />
den eneste respektable av oss.»<br />
«Jeg for min del er for meg selv,» sa<br />
Mortimer, «høyt oppe i en avskyelig trapp<br />
med utsikt over en kirkegård, og jeg har<br />
en fullmektig helt for meg selv, og han har<br />
ikke annet å gjøre enn å stirre ut på kirkegården,<br />
og hva det skal bli av ham når han<br />
blir voksen, har jeg ikke anelse om. Om<br />
han der oppe i det lurvete kråkeredet alltid<br />
pønsker på visdom eller på mord, om<br />
han etter så mye ensom ruging vil modnes<br />
til å opplyse sine medmennesker eller til å<br />
forgifte dem – det er det eneste lille punkt<br />
av interesse som frembyr seg for mitt fagmannsøye.<br />
Har du fyr? Takk.»<br />
«Og så snakker idiotene om energi,» sa<br />
Eugene og lente seg tilbake, la armene i<br />
kors og røkte med lukkede øyne, så stemmen<br />
kom en smule fra nesen. «Om det er<br />
ett ord i ordboken under noen bokstav fra<br />
A til Å som jeg avskyr, så er det energi. En<br />
slik konvensjonell overtro, slikt papegøyekakkel!<br />
Hva pokker, skal jeg styrte ut på<br />
gaten, ta kragetak på den første jeg møter<br />
som ser velhavende ut, riste ham og si:<br />
«Søk lovens hjelp med det samme, ditt<br />
svin, og konsultér meg, ellers kverker jeg<br />
deg!» Men det ville vært energi.»<br />
Eugene kan nok neppe kalles energisk.<br />
Dessuten synes han noe uengasjert i<br />
forhold til sitt kall. Det kan muligens ha<br />
sammenheng med hvordan han kom inn<br />
på den paragrafbestrødde vei:<br />
«Så var det min ærverdige far, ja,» samtykket<br />
Eugene og satte seg bedre til rette<br />
i lenestolen. «Jeg ville foretrukket å<br />
nærme meg min ærverdige far i kjertelys,<br />
ettersom det er et tema som kan trenge<br />
Uriah Heep fra romanen «David<br />
Copperfield», her i Frederick<br />
Barnards strek, er den sleskeste<br />
og mest manipulerende av alle<br />
Charles Dickens uttallige juristfigurer<br />
(foto: Stapleton<br />
Collection/CORBIS).<br />
litt kunstig stråleglans; men vi får ta ham<br />
i tussmørke, opplivet av glødende kull.»<br />
Mens han snakket, rørte han i ilden<br />
igjen til den flammet opp og fortsatte:<br />
«Min ærverdige far har, der nede i det<br />
faderlige nabolag, funnet en hustru til sin<br />
ikke fullt så verken ærede eller verdige<br />
sønn.»<br />
«Med penger, da, selvsagt?»<br />
«Med penger, selvsagt, ellers hadde<br />
han ikke funnet henne. Min ærverdige far<br />
– men la meg forkorte den plikt-tautologien<br />
til M.Æ.F., som lyder militært, ikke<br />
ulikt hertugen av Wellington.»<br />
«For en absurd fyr du er, Eugene!»<br />
«Langt ifra. Ikke tale om. M.Æ.F. har<br />
alltid på tydeligste vis sørget for (som<br />
han kaller det) sine barns fremtid ved å<br />
forutbestemme fra fødselen av, og iblant<br />
før, presis hva det pliktoppfyllende lille<br />
offerets kall og livsløp skal være. For mitt<br />
vedkommende forutbestemte M.Æ.F. at<br />
jeg skulle bli den advokaten jeg er blitt<br />
(med det lille tillegg at jeg skulle få en<br />
enorm praksis, som hittil ikke har manifestert<br />
seg), og dessuten den ektemann<br />
jeg ikke er blitt.»<br />
«Det første har du ofte fortalt meg.»<br />
«Det første har jeg ofte fortalt deg.<br />
Da jeg har ansett meg selv som tilstrekkelig<br />
fornuftsstridig som lysende jurist,<br />
har jeg hittil holdt tilbake min private<br />
skjebne. Du kjenner M.Æ.F., men ikke så<br />
godt som jeg. Hadde du kjent ham like<br />
godt som jeg, ville han ha moret deg.»<br />
«Talt som en god sønn, Eugene!»<br />
«Å, absolutt, tro du meg, og med all<br />
tenkelig kjærlig ærbødighet overfor<br />
M.Æ.F. Men jeg kan ikke for at han morer<br />
meg. Da min eldste bror ble født, visste<br />
selvsagt resten av oss (jeg mener, resten av<br />
oss ville visst det, om vi hadde vært til) at<br />
han var arving til familieforlegenhetene –<br />
det vi kaller familieeiendommen i andres<br />
påhør. Men da min bror nummer to i tidens<br />
fylde skulle fødes, sier M.Æ.F. at ’her<br />
har vi en liten kirkens støtte’. Han ble<br />
født, og ble en kirkestøtte, om enn en<br />
heller vaklende en. Så kom min tredje<br />
bror, adskillig forut for avtalen med min<br />
mor, men M.Æ.F. lot seg ikke vippe av<br />
pinnen av overraskelsen; han utropte ham<br />
straks til jordomseiler. Altså ble han<br />
kjeppjagd inn i Marinen, uten å ha jordomseilt<br />
av den grunn. Så kunngjorde jeg<br />
min ankomst og ble håndtert med det<br />
ytterst tilfredsstillende resultat du nå ser<br />
foran deg.»<br />
Skal du ha en Dickensk advokat, bør<br />
du tross alt også vurdere Sydney<br />
Carson i 1700-talls-fortellingen «To<br />
byer», som foregår i London og i Paris i<br />
tiden for den franske revolusjon. Carson,<br />
en fordrukken advokat, kjent for å være<br />
uten energi og mening med livet, bytter<br />
til slutt plass med sin dobbeltgjenger og<br />
klient Charles Darnay og går i giljotinen<br />
for ham, og sier at det er det mest meningsfulle<br />
han har gjort. Hvorfor han<br />
gjorde det? Se, det må du finne ut selv…<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 35
MENINGER<br />
«Mer effektiv<br />
strafferettspleie»<br />
I <strong>Juristkontakt</strong> nr 8/<strong>2004</strong> har Nils Skar en artikkel med synspunkter på mer effektiv strafferettspleie.<br />
Forfatteren målbærer synspunkter som ikke bør stå uimotsagt fordi folk ellers lett kan få<br />
den feilaktige oppfatning at synspunktene er overveiende representative for landets dommere.<br />
Dette tror jeg ikke er tilfellet. Under enhver omstendighet egger synspunktene til imøtegåelser.<br />
Av tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell<br />
Først: Jeg er enig i at det særlig de siste<br />
15–20 år har vært en tendens med sterkere<br />
medialys på domstolene og særlig<br />
større rettssaker. Søkelyset er trolig mer<br />
enn før innrettet på partenes (og dommerens)<br />
personlige forhold. Antagelig er<br />
det nå dessuten en større grad av forhånds-<br />
(og etterhånds) prosedering i media.<br />
Dette gjelder særlig i straffesaker og<br />
er ikke begrenset til tiltalte eller siktede.<br />
Også påtalemyndigheten(e) forhåndsprosederer<br />
i større grad enn tidligere.<br />
Utslipp av opplysninger fra saksdokumentene<br />
er tidvis betydelige.<br />
De fleste aktører fra dommersiden<br />
mener dette er uheldig av flere grunner.<br />
Det kan sette dommere under ubevisst<br />
press for å lande på det resultat som en<br />
kanskje engasjert reporter mener er mest<br />
riktig, med fare for uthenging av dommeren(e)<br />
i etterkant av avgjørelsen om<br />
denne ikke stemmer med hva det er lagt<br />
opp til i media, og forhåndsprosedyre kan<br />
favorisere parter med sterke økonomiske<br />
støttespillere. Dette er uheldig. Jeg har<br />
ikke noe forslag til probat botemiddel.<br />
En viss trøst er det at rettsreportasjer<br />
en generasjon og mer tilbake i tid var adskillig<br />
mer engasjerte og til dels svært<br />
usaklige på tiltaltes bekostning, ofte med<br />
sterke nedvurderende karakteristikker av<br />
personlig og utseendemessig art. Det<br />
forekom trolig også mer «establishmentlojalitet»<br />
hos pressen overfor politi- og<br />
påtalemyndighet. Begge dele er det heldigvis<br />
nærmest slutt på.<br />
36 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Også domstoler og dommere må på<br />
samme måte finne seg i skarpt søkelys.<br />
Etter mitt syn er det lite av mediaovertramp<br />
her. I noen tilfeller er jeg forbauset<br />
over at media ikke bruker skarpere lut,<br />
f.eks. knyttet til prosessledelse i retten.<br />
Prosessledelse er etter min erfaring et forsømt<br />
område med stort forbedringspotensiale.<br />
Ad «mer effektiv avvikling» av straffesaker:<br />
Uttrykket «effektiv avvikling» er et<br />
moteuttrykk. Effektivitet er viktig, men<br />
det er andre ting som også er viktig, f.eks.<br />
at saken blir forsvarlig opplyst, at partene<br />
opplever at det de har på hjertet er interessant<br />
for retten, at de blir møtt med høflig<br />
vennlighet o.l.<br />
Uttrykket «effektig avvikling» kan lett<br />
få en ubevisst positiv virkning på bekostning<br />
av andre viktige sider fordi det er et<br />
positivt ladet ord i likhet med «trimming<br />
av staben», dvs at enkelte ansatte kuttes<br />
ut, «slanking av bedriften», dvs at noen<br />
får sparken, «partene var enige om sluttpakke»,<br />
dvs at langvarig maktstrid i ledelsen<br />
løses ved tidvis svært raus førtidspensjonering,<br />
mens vanlige ansatte førtidspensjoneres<br />
uten raus sluttpakke osv.<br />
Det interessante er hva man legger<br />
i uttrykket «effektiv» avvikling av straffesaker.<br />
Årsakene til at straffesakene nå varer<br />
lengre er bl.a. at påtalemyndigheten tiltaler<br />
flere personer i samme sak enn før,<br />
det er flere større straffesaker hvor det<br />
straffbare forhold dels er mer kompleks<br />
enn før (internasjonale selskaper og<br />
kompliserte transaksjoner), at antall narkotikasaker<br />
øker, og beslagene er større<br />
enn før. Økt behov for tolk i retten er<br />
heller ikke akkurat tidsbesparende.<br />
Jeg synes også det i en del større saker<br />
kan spores en tendens til polarisering av<br />
personlig art, særlig i straffesaker, mellom<br />
forsvarersiden og aktorsiden. Det er f.eks.<br />
ikke sjeldent at forsvarsiden klager over<br />
altfor sent oversendte saksdokumenter,<br />
mens aktorsiden klager over personlige<br />
forhold på forsvarersiden. I tingretten er<br />
det ikke sjelden at dette er en egen sekvens<br />
før realitetsforhandlingene begynner.<br />
Tidvis virker det som en personlig<br />
tvekamp akørene i mellom. Dette er<br />
uheldig og vanskeliggjør en fornuftig<br />
saksforberedelse og avvikling av sakene.<br />
Men det er lett å glemme at straffesaker<br />
har levd et til dels langt og strevsomt<br />
liv før de havner i retten. I mange saker er<br />
det ikke uvanlig med straffenedslag fordi<br />
det er gått urimelig langt tid mellom den<br />
straffbare handling og iretteføringen.<br />
Et viktig bidrag til fornuftig komprimering<br />
av behandlingstiden i retten vil<br />
være (lov-?) pålagt kontakt mellom aktor/forsvarer<br />
for å få klarlagt hva som bestrides<br />
og krever bevisførsel, og hva som<br />
ikke bestrides og hvor bevisførsel i form<br />
av f.eks. unødige vitner kan droppes.<br />
Jeg har selv en rekke ganger opplevd<br />
at aktorsiden har insistert på å føre politi-<br />
/tollvitner som skulle fortelle hvordan<br />
narkotikaen var gjemt og senere funnet,
uten at dette var bestridt overhodet.<br />
En vanlig bildemontasje hadde holdt<br />
lenge. Dette burde vært avklart på forhånd.<br />
Likeledes er det uinteressant med<br />
en omfattende redegjørelse for politiets<br />
omfattende arbeid for å sirkle inn en mistenkt.<br />
Mange aktorer bruker lang tid på<br />
minutiøse gjennomganger av hva som<br />
førte til at N.N. til slutt ble mistenkt.<br />
Ofte er dette bortkastet. Spørsmålet kan<br />
være: Hvem skjøt/stakk/sparket? Var det<br />
med vilje? Hva ble følgen?<br />
Men hvorfor avskjærer ikke retten<br />
unødig bevisførsel? Grunnene er flere,<br />
bl.a. at «vitnet er for hånden», dvs står på<br />
gangen (jfr strprl § 292), faren for unødige<br />
saksbehandlingsanker med risiko for<br />
opphevede dommer, risikoen for innsigelser<br />
om at «retten har bestemt seg» og<br />
kanskje til og med på grunn av så stramt<br />
tidsskjema at behandlingen av avskjæringsspørsmålet<br />
mer enn oppveier tiden<br />
det tar å høre vitnet. Uansett er det trolig<br />
mye å hente her, uten at det går ut over<br />
en verdig og samvittighetsfull rettsbehandling.<br />
Nylig opplevde jeg for øvrig at<br />
en aktor insisterte på at retten skulle høre<br />
et vitne utelukkende fordi vitnet hadde<br />
«reist så langt».<br />
Etter å ha arbeidet over 17 år i domstolene<br />
har jeg praktisk talt bare gode erfaringer<br />
med meddommere. Men det er et<br />
tankekors at mens straffesakene blir mer<br />
omfattende og mer vanskelige å administrere,<br />
og temaet for saken (tiltalen) mer<br />
omfattende og sammensatt, er kravene til<br />
meddommeres egnethet svekket gjennom<br />
krav om helt andre kriterier enn egnethet<br />
og dyktighet. Nå fremheves det f.eks. alder,<br />
kjønn, etnisitet og geografi som viktige<br />
kriterier for utvelgelse. Dette behøver<br />
naturlig nok ikke innebære noen motsetning,<br />
men kan innebære en renonsering av<br />
det viktigste, nemlig dyktighet på bekostning<br />
av andre, angivelig viktigere kriterier.<br />
Livserfaring bør f.eks. ikke være noe<br />
minus, slik man tidvis får inntrykk av.<br />
Jeg ser ingen fornuftig grunn til engang<br />
å tenke på å droppe meddommerelementet,<br />
hverken i tingrett eller i ankeinstansen.<br />
Meddommere er absolutt<br />
ikke sand i maskineriet. Dyktige meddommere<br />
er et verdifullt element og god<br />
hjelp for dommeren. Det får ikke hjelpe<br />
at domskonferanser tar sin tid. Ordningen<br />
med legfolk har også en folkepedagogisk<br />
funksjon. Den jevne kvinne og<br />
mann blir ikke så lett offer for vulgæragitasjon<br />
om at domstolenes avgjørelser<br />
styres av usaklige hensyn eller at domstolene<br />
er for lemfeldige. (Noe annet er<br />
at juyordningen helt har overlevd seg selv<br />
og kun har en slags nostalgisk symbolverdi.<br />
Det bør være et tankekors at stort<br />
sett alle saker hvor man i ettertid har<br />
ment at en fellende dom var feilaktig,<br />
snakker om en juryavgjørelse).<br />
Jeg mener det er overdrevent å henge<br />
det (nesten) frie forsvarervalg ut som er<br />
kilde til forsinkelse i straffesakssystemet.<br />
Den største proppen ligger på underbemannet<br />
og overarbeidet politi/påtale-<br />
MENINGER<br />
myndighet. Det er f.eks. forbausende å<br />
høre politikere som er svært fornøyd med<br />
fristreglene for når en straffesak skal iretteføres<br />
(jfr strprl § 275) fordi nå er<br />
«denne proppen i systemet borte», slik<br />
det for en tid siden ble uttalt på TV.<br />
Fristen regnes som kjent fra saken, dvs<br />
tiltalen/siktelse, «kom inn til» retten. Det<br />
burde også interessere hvor lenge etterforskingen<br />
pågår før tiltale/siktelse tas ut<br />
og sendes retten for berammelse. Det<br />
burde også interessere hvilke saker som<br />
kommer lengre bak i køen når noen saker<br />
skyves frem. Totalt sett blir faktisk ikke<br />
alle saker avviklet raskere ved fristregler<br />
for enkelte typer saker.<br />
Hovedregelen bør være én forsvarer,<br />
ikke to. Slik er det også i de aller fleste<br />
saker. Men det kan være svært tidsbesparende<br />
om forsvarer får anledning til å<br />
splitte opp arbeidsoppgavene, slik at en<br />
forsvarer behandler en avgrenset del,<br />
f.eks. inndragning.<br />
I enkelte store, kompliserte saker bør<br />
det være kurant med to forsvarere. Dette<br />
kan rasjonalisere betydelig og vil heller<br />
ikke nødvendigvis innebære at timetallet<br />
øker totalt sett.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 37
Et snev av Klev<br />
Politimester Ansten Klev trekker seg tilbake etter over tretti års engasjement som<br />
faglig tillitsvalgt. Han satte seg nylig ned med <strong>Juristkontakt</strong> for å se både bakover –<br />
men like mye fremover.<br />
– Det må overføres ressurser fra forsvaret til politiet, sier han.<br />
Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes<br />
Det er en av årets første skikkelige vinterdager<br />
på Østlandet. Kuldegrader og snø<br />
omfavner Olavsgård Hotell, der vi har avtalt<br />
å møte politimester Ansten Klev.<br />
Politiembetsmennenes Landsforening<br />
(PEL) holder sin årlige generalforsamling<br />
på hotellet, og vi treffer sånn sett Klev<br />
i kjent miljø. Konferanser og møter<br />
i organisasjonsregi har han sett en del av.<br />
– Det har blitt noen sånne ja, sier han.<br />
Generalforsamlingen er slutt. Møtelokalet<br />
er tømt, og bare Klev er igjen for å<br />
prate med <strong>Juristkontakt</strong>. Stolene står<br />
tomme, og koppene med hotellkaffe er<br />
drukket opp. Navneskiltene på bordene<br />
ligger hulter til bulter. Klev, som har ledet<br />
foreningen i to perioder, har trukket seg<br />
tilbake.<br />
Vemodig og leit? Ikke så veldig, virker<br />
det som. For det er kanskje ikke så rart at<br />
man trekker seg tilbake – etter tretti års<br />
innsats? 66-åringen skal forøvrig fortsatt<br />
jobbe i politiet.<br />
Men nå trekker han seg altså tilbake<br />
som tillitsvalgt og leder av PEL.<br />
Klev har vært tillitsvalgt for politijuristene<br />
i to perioder og hatt ulike verv<br />
i tilknytning til Norges Juristforbund<br />
siden 1971. Politiet har han vært i siden<br />
1967, og i tillegg var han tjenestemann i<br />
politiet under jusstudiet. Han tok aldri<br />
politiskolen, derimot juridikum. Ferdig<br />
jurist ble han i 1964. Senere ble det<br />
politiet i Kristiansand, arbeid som politiinspektør<br />
og politimester i Stavanger, og<br />
tilbake igjen til Kristiansand som<br />
politimester frem til politireformen.<br />
38 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
En forenklet CV i svært grove trekk.<br />
Masse utelatt, og årevis med erfaringer og<br />
opplevelser.<br />
Konstitusjonelt tvilsomt<br />
Klev trer den lange kroppen ned i en av<br />
konferansestolene.<br />
– En ting kan jeg si; juristenes rolle<br />
har forandret seg enormt i de årene jeg<br />
har jobbet i politiet. Jeg kan bruke et<br />
bilde som eksempel: Da jeg hadde min<br />
første juristjobb i politiet, ledet jeg 50–60<br />
mann, og alle inntok militær grunnstilling<br />
når jeg kom. Det har skjedd en del etter<br />
det. Heldigvis. Jeg vil si at det har foregått<br />
en naturlig god utvikling i tråd med<br />
den som har skjedd i resten av samfunnet,<br />
sier han.<br />
Men Klev er fortsatt levende opptatt<br />
av at politijuristene har en viktig rolle å<br />
spille. Ikke minst når det gjelder rettssikkerhet.<br />
Og da blir det ikke mer tid til<br />
mimring.<br />
– Politiets rolle i samfunnet endres, og<br />
det samme gjør de oppgavene politijuristene<br />
har. Ser man på de grunnprinsippene<br />
fra politirolleutvalget som ble laget<br />
på begynnelsen av 1980-tallet, ligger nok<br />
mye av det fast. Men det har også skjedd<br />
veldig mye siden den tid. Jeg tenker på<br />
særlig tre ting: Sovjetsamveldets fall, den<br />
våpentekniske utviklingen og det som<br />
skjedde 11. september 2001, sier Klev.<br />
Trusselen om terrorisme på norsk jord<br />
har forandret fokus.<br />
– I dag er det ikke sånn at et beredskapsforsvaret<br />
er den fremste trygghets-<br />
skapende faktoren. Det er ikke lenger en<br />
militær stormakt som er hovedtrusselen.<br />
Trusselen kommer fra organisasjoner og<br />
grupper av enten politisk, religiøs eller<br />
ren kriminell art. Den trusselen må det<br />
være en politioppgave å bekjempe. Den<br />
må bekjempes med politimetoder og<br />
rettslige sanksjoner, sier Klev<br />
Han mener politikerne må prioritere<br />
annerledes.<br />
– Det er et paradoks at vi ikke gjør<br />
som svenskene, nemlig overfører ressurser<br />
fra forsvaret til politiet. Å opprettholde<br />
og utbygge militære enheter med den begrunnelse<br />
at dette må gjøres fordi de skal<br />
bistå politiet i terrorbekjempelse, virker<br />
også konstitusjonelt tvilsomt, mener Klev.<br />
Forventninger og nye metoder<br />
– Hva er det som opptar politiembetsmennene<br />
i dag?<br />
– Da jeg skulle holde en innledning til<br />
denne generalforsamlingen, kikket jeg litt<br />
på noen gamle manus. Og det er mye av<br />
det samme som går igjen også i dag. En av<br />
dem er å jobbe for en større forståelse for<br />
at juristene har en særlig betydning for<br />
kvaliteten og rettssikkerheten i politietaten.<br />
Ansten Klev var kritisk da politijuristene<br />
fikk utvidet påtalekompetanse.<br />
– Jeg er skeptisk til å bryte prinsippet<br />
om at fire øyne skal se på en sak og mener<br />
det fortsatt burde vært sånn. Det er<br />
også viktig at politijuristene har kontrollen<br />
og den tilstrekkelige opplæringen. Da<br />
politikerne innførte utvidet påtalekom-
petanse for politijuristene, hadde de tydeligvis<br />
ikke tenkt på at forutsetningene<br />
måtte være på plass i form av penger til<br />
videreutdanning. Det ser det ut som om<br />
det skjer noe med etter hvert. Man må gi<br />
politijuristene en systematisk karrierevei<br />
som reflekteres i kvaliteten på det arbeidet<br />
som gjøres, sier han.<br />
Det var i fjor politijuristene fikk overført<br />
en vesentlig del av statsadvokatenes<br />
oppgaver med straffesaker.<br />
– De står nå selv ansvarlige for tiltale<br />
i langt de fleste saker. I tillegg prosederer<br />
politijuristene en stor del av statsadvokatenes<br />
saker, både i første og annen instans.<br />
Den merbelastningen har ikke blitt<br />
kompensert ressursmessig. Resultatet er<br />
at politiadvokatene ikke får fulgt opp<br />
sakene sine grundig nok i etterforskningsfasen.<br />
Her må det tas et ressursmessig<br />
krafttak. Særlig når vi ser hva som forven-<br />
tes av innsats fra politijuristene med de<br />
nye etterforskningsmetodene, sier Klev.<br />
Igjen mener han at det dreier seg om<br />
rettssikkerhet.<br />
– Hvis borgernes rettssikkerhet skal<br />
opprettholdes og bli bedre, må kvaliteten<br />
på alt politiarbeid, også påtalearbeidet,<br />
stadig forbedres.<br />
Ikke snakk!<br />
Ansten Klev er ikke glad for alt som skjer<br />
i rettssalene om dagen.<br />
– Jeg er veldig lite glad for den utviklingen<br />
som har ført til at partsprinsippet<br />
trenger seg fram mer og mer. Det er en<br />
utvikling vi kjenner fra USA og England.<br />
I Norge har vi hatt tradisjoner for at en<br />
aktor skal fremstille en sak objektivt, mener<br />
Klev.<br />
Han forteller om tiltalte som ble synlig<br />
overrasket da han som aktor trakk frem<br />
momenter som slo gunstig ut for tiltalte.<br />
– Aktor skal egentlig trekke frem det<br />
som er positivt for den tiltalte og det skal<br />
ikke være slik at man skal få folk dømt for<br />
nær sagt enhver pris. Sannheten er objektiv,<br />
og da blir partsprinsippet feil, sier han.<br />
Og at personer nekter å si noe under<br />
avhør med politiet, er ikke politimesteren<br />
glad i.<br />
– Det samme gjelder på advokatsiden.<br />
I dag har det blitt vanlig å råde klienten<br />
til å ikke si noe til politiet. Forsvarere inntar<br />
prinsippelle holdninger om at sannheten<br />
ikke er interessant og vil overhodet<br />
ikke vite om klienten har gjort det han er<br />
tiltalt for eller ikke. Sånn var det ikke tidligere.<br />
Det er ikke en utvikling jeg tror vi<br />
kommer til å tjene på. Samtidig viser jo<br />
justismordsakene som er avdekket, at<br />
disse problemstillingene ikke er nye eller<br />
har helt enkle svar, sier han.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 39
Voldtekt i Setesdal<br />
– Hvordan ville det fungere å skille politi<br />
og påtalemyndighet?<br />
– Politijuristenes rolle er å overvåke<br />
etterforskningen. Et skille vil ikke endre<br />
akkurat den faglige rollen. Generelt tror<br />
jeg et skille ville skape større rettsusikkerhet.<br />
– Hva kan du si om kriminalitetsutviklingen<br />
i de årene du har vært i politiet?<br />
– Det er jo dokumentert en dramatisk<br />
kriminalitetsutvikling, men det betyr ikke<br />
at det skjer så mye mer kriminalitet som<br />
vi lett kan få inntrykk av. På en del områder<br />
var det faktisk verre før. Voldskriminalitet<br />
var det mer av, særlig etter krigen.<br />
Familievold er det antakelig mindre av<br />
nå, reelt sett. Det er bare det at det blir<br />
synliggjort. Det samme gjelder for voldtekter.<br />
Og også en del økonomisk kriminalitet<br />
avdekkes mer i dag, sier han.<br />
Klev husker tilbake til da han jobbet<br />
som ung dommerfullmektig i Setesdal.<br />
– En gutt skulle ha voldtatt en jente,<br />
og saken skulle opp. Men like før får jeg<br />
besøk av guttens far på kontoret. Han<br />
forklarer meg at det var bare å glemme<br />
hele saken. Den var ordnet opp i. Jeg<br />
spurte om hva han snakket om. «Jeg har<br />
gjort opp med jentas far. Saken skal bare<br />
trekkes», sa han. Alle de impliserte var<br />
enige i det. Holdningen var at det var<br />
blitt gjort skade på eiendom, men at det<br />
var det blitt gjort opp for. Slik tenkte<br />
mange på den tiden.<br />
Kriminalitet dreier seg mye om holdninger<br />
og mørketall. Hvilke verdier som<br />
gjelder og hvilke merkesteiner som flyttes,<br />
sier han.<br />
Klev begynner å se på klokken. Han<br />
skal tilbake til Kristiansand, der han bor,<br />
og skal sitte på med en kollega som<br />
kjører.<br />
– Hva skal du fylle tiden med nå?<br />
– Vi får se. Jeg får i alle fall tid til å<br />
dyrke min store hobby, nemlig historie.<br />
Jeg håper i den forbindelse å komme i<br />
gang med å skrive historien til politiembetsmennene.<br />
Historien som dekker<br />
de siste femti årene er nemlig ikke skrevet,<br />
sier han.<br />
40 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
– Politisk overvåking<br />
må jo behandles likt<br />
Ansten Klev kjenner det gamle overvåkningspolitiet godt, bl.a. som<br />
landsdelsinspektør for denne tjenesten. Han mener det er nesten<br />
umulig å overvåke dagens trusselbilde etter de grensene<br />
Lundkommisjonen trakk opp.<br />
– Den nye trusselsituasjonen gjør at<br />
etterretningsoppgavene har forandret<br />
karakter. Det å følge med i visse<br />
politiske og religiøse miljøer er nødvendig<br />
for å kunne mene noe om dagens<br />
trusselbilde. Det er noe som er<br />
vanskelig, noen vil si umulig, skal<br />
man holde seg innenfor de grensene<br />
Lundkommisjonen trakk opp. Og politisk<br />
overvåking må jo behandles likt,<br />
om den retter seg mot ekstreme politiske<br />
miljøer til høyre eller til venstre.<br />
Enten det er en Mao, Ulrich eller bin<br />
Laden de vil tjene, sier Ansten Klev.<br />
To organer<br />
Han tar til orde for å få en debatt om<br />
å skille behandlingen av politimessige<br />
og etterretningmessige sider av<br />
en sak i to organer.<br />
– Ett organ med, og ett uten politifullmaktene,<br />
slik det gjøres i en rekke<br />
andre land. En slik modell kunne kanskje<br />
løse det dilemmaet det er at politiet<br />
i dag må arbeide i grenselandet<br />
mellom lovlig politisk virksomhet og<br />
den ulovlige forberedende kriminaliteten<br />
i disse sakene, sier Klev.<br />
Han spør seg om hvilke fullmakter<br />
og arbeidsmetoder politiet skal<br />
kunne bruke i etterforskning og i<br />
etterretningsarbeid.<br />
– Avansert internasjonal kriminalitet<br />
krever et mer effektivt politi.<br />
Men nye metoder har dessverre en<br />
bivirkning. Politiet får vite, og registrerer,<br />
en masse tilleggsinformasjon<br />
om uskyldige i sitt arbeid med kriminalsaker.<br />
Selv med solid legalitetskontroll<br />
er det derfor viktig at grensen<br />
mellom etterforskning, etterretning<br />
og forebyggende tiltak ikke<br />
viskes ut, sier han.<br />
Klev peker på at den juridiske<br />
kontrollen blir viktig.<br />
– De arbeidsmetodene som berører<br />
borgernes rettsvern, må styres<br />
av de i politiet som har påtaleansvar<br />
og i siste instans av riksadvokaten.<br />
Uavhengig av hvilke lover bestemmelsene<br />
blir forankret i, mener<br />
Ansten Klev.
KONTORFELLESSKAP<br />
– KOLBOTN<br />
Vi har i mange år hatt kontorfellesskap med revisor<br />
som nå funnet det hensiktsmessig å forlate<br />
oss. Vi kan derfor tilby:<br />
Kontorplass i øverste etg.<br />
Sentrumsbygget, Kolbotn<br />
Fellesrom<br />
ADSL<br />
Sekretærbistand<br />
Fornuftig kostnadsnivå.<br />
Ledig fra 01.02.2005.<br />
Interessenter bes henvende seg til:<br />
Advokatene Hagtvedt og Markussen<br />
Tlf. 66823030 hagtvedt@kolbotnadvokatene.no<br />
Sentrumsbygget, Kolbotn.<br />
www.kolbotnadvokatene.no<br />
Brønnøysundveven<br />
www.brreg.no<br />
– viktig døgnåpen<br />
Internett-tjeneste<br />
På www.brreg.no fi nner du mange<br />
nyttige opplysninger og tjenester, både for<br />
deg som privatperson eller næringsdrivende.<br />
Her kan du:<br />
• finne organisasjonsnummer og<br />
nøkkelopplysninger om næringsdrivende<br />
• få opplysninger om foretak i Norge og en<br />
del andre europeiske land<br />
• finne alle kunngjøringer fra<br />
Brønnøysundregistrene om nye foretak,<br />
kreditorvarsler, konkurser, m.m.<br />
• sjekke heftelser på motorvogn<br />
• få veiledning om skjemaplikter<br />
• finne viktig informasjon både om start og<br />
drift av næringsvirksomhet<br />
• reservere deg mot direkte adressert<br />
reklame<br />
• bestille årsregnskap for nedlasting<br />
• registrere og endre opplysninger om<br />
enheter<br />
Gjør www.brreg.no til en av dine<br />
favorittsider.<br />
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
– STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORVALTNINGEN –<br />
Sivilombudmannen har som oppgave å undersøke klager mot<br />
offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort i forhold<br />
til borgerne. Foruten å skulle søke å hindre at urett blir begått,<br />
skal ombudsmannens virksomhet ha som generelt siktemål å gjøre<br />
offentlige myndigheter bedre og styrke tilliten til forvaltningen.<br />
I tillegg skal ombudsmannen bidra til at menneskerettighetene<br />
respekteres. Grunnlaget for de undersøkelsene som ombudsmannen<br />
setter i verk er hovedsakelig klager fra borgerne.<br />
Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak.<br />
Ved ombudsmannens kontor er det 39 ansatte, foruten ombudsmannen<br />
er det 26 jurister. Det administrative støtteapparatet<br />
omfatter 12 stillinger innenfor økonomi- og personalforvaltning,<br />
IT-tjeneste, arkiv, bibliotek, resepsjons- og skrivetjeneste.<br />
Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende<br />
oppgaver med behandling av spørsmål fra hele den offentlige forvaltningen.<br />
FØRSTEKONSULENTER/-<br />
RÅDGIVERE<br />
For godt kvalifiserte jurister er det ledig tre vikariater/engasjementer<br />
som førstekonsulent eller rådgiver, foreløpig<br />
for seks måneder med gode muligheter for forlengelse og<br />
senere fast tilsetting. Det vil være en fordel å ha juridisk<br />
yrkeserfaring, for eksempel praksis som dommerfullmektig<br />
og/eller praksis fra offentlig forvaltning. Årets kandidater<br />
oppfordres også til å søke.<br />
Stillingene byr på varierte og utfordrende oppgaver med<br />
behandling av saker fra både stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen.<br />
Arbeidsoppgavene dekker de fleste rettsområder.<br />
Stilling som førstekonsulent lønnes i lønnstrinn 45–54<br />
(brutto kr. 323 200 – 378 400 per år) avhengig av kvalifikasjoner,<br />
og som rådgiver i lønnstrinn 50–59 (brutto kr.<br />
352 500 – 413 800 per år),. Fra lønnen går 2 % innskudd<br />
til Statens Pensjonskasse.<br />
Søkere bes opplyse om de kan nytte begge målformer.<br />
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved<br />
henvendelse til kontorsjef<br />
Kai Kramer-Johansen. Tlf. 22 82 85 00.<br />
Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no<br />
Søknad sendes innen 15. januar 2005 til<br />
Sivilombudsmannen, Postboks 3 Sentrum,<br />
0101 Oslo.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 41
42 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Skattedirektoratet<br />
Avdeling næring har ansvaret for næringsbeskatning, avgift og kontroll, og har blant annet ansvaret for regelverksforvaltning,<br />
operativt kontrollarbeid og systemforvaltning innenfor sitt ansvarsområde. Avdelingen består av fire seksjoner.<br />
Seksjon for næringsbeskatning har ansvaret for regelverksforvaltningen når det gjelder beskatning av personlige næringsdrivende<br />
og selskaper. Den har også ansvar for spørsmål i tilknytning til utenlandsrelaterte problemstillinger samt skatteavtalespørsmål.<br />
Seksjonen utarbeider forskrifter og meldinger mv til bruk ved ligningen, behandler klagesaker og avgir fortolkningsuttalelser.<br />
Underdirektør<br />
søkes til fastsettingsområdet, avdeling næring, seksjon for næringsbeskatning<br />
Seksjonen har ansvaret for regelverksforvaltningen når det gjelder beskatning av personlige næringsdrivende<br />
og selskaper. Den har også ansvar for internasjonale skattespørsmål og skatteavtalespørsmål.<br />
Seksjonen utarbeider forskrifter og meldinger mv til bruk ved ligningen, behandler klagesaker og<br />
avgir fortolkningsuttalelser. Seksjonen består av to enheter; enhet for næringsbeskatning og enhet for<br />
utlandsbeskatning.<br />
I seksjonen skal det ansettes en underdirektør som skal lede en enhet med ansvar for næringsbeskatning.<br />
Stillingen innebærer deltakelse i seksjonens lederteam og administrativ og faglig oppfølgning av en<br />
spennende enhet i utvikling. Enheten vil bestå av ca 12-15 medarbeidere. For stillingen kreves<br />
• juridisk embetseksamen og praksis fra arbeid innen skatterett eller selskapsrett<br />
• stor arbeidskapasitet<br />
• relevant ledererfaring<br />
• positiv innstilling, gode samarbeidsevner, og evne til å motivere<br />
• god skriftlig og muntlig fremstillingsevne<br />
• evne til å ta initiativ, arbeide selvstendig og til å ta beslutninger<br />
• forståelse for viktigheten av å tenke helhetlig og tverrfaglig<br />
Stillingen lønnes som underdirektør i kode 1059 ltr 55–65. Høyere avlønning kan evt vurderes.<br />
Det gjelder spesielle regler for adgangen til å inneha bistillinger eller næringsinteresser.<br />
Skatteetaten ønsker flere kvinnelige ledere og ledere med flerkulturell bakgrunn. Personer med slik<br />
bakgrunn oppfordres spesielt til å søke.<br />
Nærmere opplysninger gis ved seksjonssjef Tone Kaarbø tlf 22 07 73 04 eller underdirektør Elisabet<br />
Landmark tlf 22 07 72 66. Søknad merket FN<strong>2004</strong>/5481 sendes Skattedirektoratet, avdeling næring,<br />
postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo, innen 17. desember <strong>2004</strong>.<br />
Vesta har ca 1.470 ansatte fordelt på 40 kontorer i hele landet. Hovedkontoret ligger i Bergen.<br />
Virksomheten er konsentrert rundt landbasert skadeforsikring. Vesta inngår i TrygVesta, som er<br />
Nordens nest største skadeforsikringskonsern.<br />
Er du den vi trenger som<br />
skadesjef (advokat/jurist)<br />
Ansvar Industri, Bergen<br />
Besøk www.vesta.no - se under karriere - ledige stillinger
A D V O K A T F I R M A E T<br />
H A R R I S<br />
Juridisk bistand gjennom generasjoner<br />
Advokatfirmaet Harris, etablert i 1924, beskjeftiger i dag 26 medarbeidere<br />
i Bergen, Førde og Norheimsund. Vi betjener bedriftsmarkedet, kommuner<br />
og privatklienter. Advokatfirmaet Harris driver utstrakt prosedyrevirksomhet<br />
for alle rettsinstanser. Vi kan tilby landsdekkende juridisk<br />
bistand gjennom Advocatia. Advokatfirmaet Harris er tilsluttet<br />
Euroadvocaten og kan tilby juridisk bistand i de fleste europeiske land.<br />
Vårt mål er å bidra til verdiskapning for våre klienter, enten det gjelder<br />
å få fastslått rettigheter eller å forebygge tvister gjennom<br />
rådgivning og forhandlinger.<br />
Ved vårt kontor i Førde skal vi ansette en<br />
ADVOKAT/<br />
ADVOKATFULLMEKTIG<br />
Vi forventer gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne,<br />
positiv innstilling til varierte oppgaver og evne til selvstendig arbeid.<br />
Også årets kandidater er velkomne til å søke.<br />
Kontaktperson: advokat Øystein Ørjasæter / advokat Thomas Chr. Jarning,<br />
tlf. 57 83 71 00.<br />
Søknad sendes innen 10. desember <strong>2004</strong> til Advokatfirmaet Harris,<br />
Elvegården, postboks 474, 6803 Førde.<br />
ADVOC ATIA<br />
NORWEGIAN LAWALLIANCE<br />
www.harris.no<br />
Dommerfullmektig<br />
– vikariat<br />
Det blir ledig et vikariat som dommerfullmektig i minst 1 år,<br />
idet en av embetsdommerne er engasjert som dommer i<br />
Krigforbryterdomstolen for Bosnia og Herzegovina. Hans<br />
engasjement starter 01.01.05, og vi ønsker å få vikariatet<br />
besatt så snart som mulig etter denne tid.<br />
Tingretten er fullfaglig, og vil i den aktuelle periode ha 7<br />
dommere inklusive sorenskriver og 2 dommerfullmektiger,<br />
og med 13 funksjonærer.<br />
Embetet har full fagkrets og den som ansettes kan regne<br />
med allsidig praksis – i et hyggelig miljø og med praktfulle<br />
naturomgivelser.<br />
Tidligere dommerfullmektigpraksis vil være en fordel.<br />
Utskrift av strafferegisteret innhentes for aktuelle søkere.<br />
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse<br />
til dommerfullmektig Tarjei Istad på tlf 70 11 77 62<br />
eller sorenskriver Øystein Knudsen på tlf 70 11 77 58.<br />
Søknad sendes innen 18.12.04 til<br />
Sunnmøre tingrett, postboks 1354, 6001 Ålesund.<br />
Hydro er et ledende energi- og aluminiumsselskap med virksomhet i mer<br />
enn 40 land. Vi er blant verdens fremste produsenter av olje og gass til<br />
havs, verdens tredje største leverandør av aluminium og en sentral aktør<br />
i utviklingen av fornybar energi. Våre 36.000 ansatte utvikler løsninger<br />
som hjelper kunder og lokalsamfunn verden over å bli mer livskraftige.<br />
Har du også lyst til å gjøre noe viktig?<br />
Vi trenger deg som forstår verdien av<br />
respekt<br />
Jurist<br />
Oslo, Norway<br />
Beskrivelse<br />
Industriforsikring a.s. er et 100% eid datterselskap av Norsk Hydro ASA.<br />
Industriforsikring a.s. er rådgiver i forsikrigsspørsmål for Norsk Hydro<br />
ASA og forsikrer konsernets interesser i inn- og utland. Industriforsikring<br />
på Vækerø søker Jurist da vår advokatfullmektig går ut i fødselspermisjon<br />
våren 2005. Det skal ansettes en vikar i avdelingen for<br />
ansvars- ulykke- og yrkesskadeforsikring. Vikariatet vil bli av 1 års<br />
varighet fra 1. mars 2005.<br />
Ansvarsområde / rolle<br />
• Personskader under Norsk Hydros yrkesskade-,<br />
ulykkes- og helseforsikring<br />
• Generelle forsikringsspørsmål og rådgivning vedrørende<br />
forsikring og ansvar for Hydros bedrifter i inn- og utland<br />
Kvalifikasjoner<br />
• Juridisk embetseksamen<br />
• Erfaring fra personskadeoppgjør er ønskelig<br />
• Gode språkkunnskaper, fortrinnsvis i engelsk<br />
• God evne til å kommunisere<br />
Til vikariatet søkes en initiativrik og selvstendig person. Vi kan tilby<br />
interessante og varierte arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø med bred<br />
kontaktflate i konsernet. Noe reisevirksomhet kan påregnes. Stillingen gir<br />
gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Det kan bli anledning til<br />
prosedyre. Vår adresse er Drammensveien 264, Vækerø.<br />
For mer informasjon vennligst kontakt :<br />
Glennie Holstad Ingebrigtsen, Tlf +47 22532089, Mob +47 48078333<br />
Kjell Kasbohm, Tlf +47 22532511, Mob +47 90825436<br />
HR-kontakt: Reidun Granum, Tlf +47 22532224, Mob +47 91840634<br />
Vennligst besøk vår webside www.hydro.com for mer informasjon og link<br />
til vårt elektroniske søknadssystem. Søknadsfrist: 31. desember <strong>2004</strong><br />
Mot, respekt, samarbeid, målrettethet og framsyn er Hydros kjerneverdier<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 43
Bufetat, region øst har hovedkontor i Pilestredet 27, Oslo. På barnevern- og familievernområdet<br />
betjener Bufetat, region øst 88 østlandskommuner i Akershus,<br />
Oppland, Hedmark, Østfold og Oslo. På adopsjonsområdet er regionkontoret førsteinstans<br />
og det er foreløpig satt inn 2 1/2 stilling. Det overordnede målet for<br />
arbeidet er å sikre barnets interesser ved adopsjon.<br />
Nyopprettet 100 % fast stilling som<br />
rådgiver i adopsjonssaker<br />
Arbeidsoppgaver/ansvarsområder<br />
• Regionkontoret forvalter lov om adopsjon. Kontoret behandler søknader<br />
om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra fremmed stat<br />
og søknader om adopsjon innenlands (for eksempel av stebarn). En<br />
sentral del av virksomheten er informasjon, råd og veiledning til<br />
involverte personer og instanser.<br />
Kvalifikasjonskrav<br />
• Sosialfaglig høyskoleutdanning eller juridisk embetseksamen<br />
• Relevant arbeidserfaring, fortrinnsvis med saksbehandling i offentlig<br />
forvaltning<br />
• Kunnskap om barns grunnleggende rettigheter<br />
• Kunnskap om forvaltningsrett<br />
• Personlige egenskaper som evne til å kommunisere og samarbeide<br />
godt, samt god skriftlig fremstillingsevne. Vi ønsker oss en kollega<br />
som arbeider lojalt i forhold til virksomhetenes mål, viser stor grad<br />
av motivasjon og interesse for arbeidet, samt er selvstendig og<br />
effektiv.<br />
Arbeidsbetingelser<br />
Stillingen er plassert i statlig lønnsregulativ, stillingskode 1434, lønnstrinn<br />
44-55. Tilsetting og lønn i henhold til statlig avtaleverk. Fra lønnen<br />
trekkes 2 % til Statens Pensjonskasse.<br />
Generelt<br />
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet<br />
i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert<br />
alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med flerkulturell<br />
bakgrunn.<br />
Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsdirektør Sverre Shetelig<br />
eller rådgiver Valbjørg Underlid,<br />
tlf. 24 04 30 00.<br />
Søknad med CV kan sendes som e-post til region.ost@bufetat.no<br />
Skriftlig søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester<br />
sendes til Bufetat, region øst,<br />
Postboks 7024 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Vennligst oppgi referanser.<br />
Vi gjør oppmerksom på at søknadsdokumenter vil ikke bli returnert.<br />
Søknadsfristen 17.12.<strong>2004</strong>.<br />
Les mer om Bufetat og adopsjon på våre nettsider www.bufetat.no<br />
44 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Førsteamanuensis/førstelektor/<br />
høgskolelektor i juridiske fag ved ASF<br />
Ved Høgskolen i Bodø er det ledig stilling som førsteamanuensis/<br />
førstelektor/høgskolelektor i juridiske fag. Stillingen er knyttet til<br />
Avdeling for samfunnsfag (ASF).<br />
Se fullstendig utlysing på vår hjemmeside, Norsk lysingsblad<br />
7. desember eller www.jobbnor.no.<br />
Henvendelse: dekanus Øystein Henriksen (Oeystein.Henriksen@hibo.no)<br />
tlf. 75 51 73 22, eller amanuensis i juridiske fag Inger Benson<br />
(Inger.Benson@hibo.no) tlf. 75 51 73 44.<br />
Søknad vedlagt CV, kopi av vitnemål, attester og relevante<br />
publikasjoner og vitenskapelige arbeider sendes i<br />
tre eksemplarer til Høgskolen i Bodø, 8049 Bodø.<br />
Søknadsfrist: 10. januar 2005.<br />
8049 Bodø<br />
Tlf. 75 51 72 00<br />
Faks: 75 51 74 57<br />
http://www.hibo.no<br />
Førstekonsulent/rådgjevar<br />
(2 års engasjement)<br />
til Lovavdelinga, Samerettsutvalet.<br />
Samerettsutvalet er oppnemnd for å utgreie generelt spørsmåla<br />
kring den rettslege stillinga til den samiske folkesetnaden når<br />
det gjeld retten til, og disponeringa og bruken av land og vatn<br />
i samiske bruksområde utanfor Finnmark fylke.<br />
Utvalet la fram ei utgreiing om dei tilsvarande tilhøva i<br />
Finnmark i NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur,<br />
som seinare er følgd opp gjennom Ot.prp. nr. 53 (2002-2003)<br />
om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressursar<br />
i Finnmark fylke (Finnmarkslova). Utvalet vart<br />
oppnemnd på ny i juni 2001 og tek sikte på å levere utgreiinga<br />
om områda sør for Finnmark i løpet av 2006/2007.<br />
Den utlyste stillinga byr på interessante faglege utfordringar<br />
innan sentrale rettsområde som folkerett, menneskerettar,<br />
forvaltningsrett, tingsrett, rettskjeldelære og rettshistorie. Det<br />
vil også følgje visse administrative oppgåver i tilknyting til<br />
drifta av utvalet.<br />
Søkjar må ha juridisk embetseksamen. Røynsle frå utgreiingsarbeid<br />
vil vere ei føremon, men også kandidatar frå i haust<br />
kan søkje. Det vil bli lagt vekt på gode eksamensresultat, samt<br />
gode samarbeidsevner og god framstillingsevne, både<br />
munnleg og skriftleg. Den som vert tilsett må kunne arbeide<br />
raskt og sjølvstendig, og også kunne tre inn i team og arbeidsgrupper<br />
på ein konstruktiv måte.<br />
Tiltreding: Snarast råd.<br />
Lønssteg 35-48 (førstekonsulent), 42-58 (rådgjevar).<br />
Nærmare opplysningar ved å vende deg til seniorrådgjevar<br />
Jon Gauslaa, tlf. 22 24 53 85 (e-post: jon.gauslaa@jd.dep.no).<br />
Søknad merkt "04/11570" sendast til Justisdepartementet,<br />
Plan- og administrasjonsavdelinga, Postboks 8005 Dep,<br />
0030 Oslo, innan 16. desember <strong>2004</strong>.<br />
CICERO jn
Dommerfullmektig<br />
Ved Alstadhaug tingrett blir det ledig<br />
– en dommerfullmektigstilling på vanlige vilkår<br />
med tiltredelse etter avtale primo april 2005.<br />
– en ekstraordinær dommerfullmektigstilling fra<br />
samme tid og ut 2005.<br />
Det bes opplyst om søknaden gjelder kun den ene eller<br />
begge stillingene.<br />
Embetet har full fagkrets med to faste og f.t. en ekstraordinær<br />
dommerfullmektig.<br />
Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere.<br />
Henvendelse til Alstadhaug tingrett tlf. 75 07 05 70.<br />
Søknad sendes til Alstadhaug tingrett, postboks 44,<br />
8801 Sandnessjøen innen 7. januar 2005.<br />
Arntzen de Besche er et rendyrket<br />
advokatfirma og en av markedets<br />
ledende leverandører av juridiske<br />
tjenester til næringslivet, organisasjoner<br />
og det offentlige. Firmaet<br />
har oppdrag fra klienter over hele<br />
landet. En betydelig del av virksomheten<br />
er knyttet til utenlandske<br />
klienter. Vi bistår norsk næringsliv i<br />
utlandet sammen med vår internasjonale<br />
samarbeidspartner.<br />
Søknadsfrist: Snarest<br />
P.boks 2734 Solli, 0204 Oslo<br />
0204 Oslo<br />
tlf 23 89 40 00<br />
www.arntzendebesche.no<br />
Dommerfullmektig<br />
Ved Senja tingrett blir det ledig en dommerfullmektigstilling<br />
for tiltredelse 1. februar 2005.<br />
Embetet har full fagkrets med sorenskriver, tingrettsdommer<br />
og to dommerfullmektiger, og den som blir tilsatt<br />
kan regne med allsidig praksis.<br />
Tilsetting skjer etter dommerfullmektigavtalen.<br />
Politiattest vil bli innhentet.<br />
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse<br />
til Senja tingrett tlf.nr. 77 87 01 70 ved dommerfullmektig<br />
Øyvind Jenssen.<br />
Søknadsfrist 20. desember <strong>2004</strong>.<br />
Søknad sendes Senja tingrett,<br />
Postboks 203, 9305 Finnsnes<br />
Byggteknisk rådgivning<br />
Teknologisk Institutt as, avd. Bygg og Innemiljø<br />
• leverer rådgivningstjenester knyttet til bygg og innemiljø • har allsidig erfaring fra skade-<br />
og tiltaksvurdering, også tvistesaker • utfører målinger og analyser<br />
Fukt og våtrom:<br />
Fukt-, sopp- og råteskader.<br />
Bygningsarv:<br />
Verneverdige mur- og trebygninger,<br />
vinduer, dører, ventilasjon, brannsikring.<br />
Overflater:<br />
Overflatebehandling, produkt-<br />
og materialegenskaper.<br />
Innemiljø:<br />
Kartlegging og vurdering av lys,<br />
støy, ventilasjon, CO2,<br />
avgassing og støv.<br />
Renhold:<br />
Renholdsplaner, produkt- og<br />
materialegenskaper, NS-INSTA 800<br />
og beste praksis renhold.<br />
Ta kontakt for mer informasjon!<br />
Tlf. 22 86 50 00/982 90 234 www.teknologisk.no<br />
ADVOKATER/FULLMEKTIGER<br />
Advokatfirmaet Arntzen de Besche søker dyktige advokatfullmektiger<br />
og advokater. Vi kan tilby stillinger innen transaksjoner, arbeidsrett,<br />
skatt/petroleumsbeskatning/avgift, medierett, konkurranserett,<br />
offentlige innkjøp og finanslovgivningens rammebetingelser. Vi søker<br />
også jurister med annen faglig interesse og bakgrunn. Nyutdannede<br />
oppfordres til å søke. For nærmere informasjon kontakt<br />
Terje Granvang, Ingeborg Moen Borgerud eller Thomas Berntsen.<br />
Til vårt kontor i Stavanger søker vi etter en advokat innen arbeidsrett<br />
og en advokatfullmektig med interesse for olje- og energirett.<br />
For nærmere informasjon kontakt Rune O. Pedersen.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 45
Administrasjonen<br />
Ullevål er landets største universitetssykehus med vel 8100 ansatte<br />
og 1200 senger. Vi har mer enn 40 000 innleggelser og 250 000 polikliniske<br />
konsultasjoner årlig. Ullevål universitetssykehus HF er regionsykehus<br />
for Helse Øst, og har særlige forpliktelser innen forskning og undervisning.<br />
Hos oss vil du finne et variert og aktivt fagmiljø som gir deg gode muligheter<br />
i din karriereutvikling. Sykehuset har spisskompetanse innenfor en rekke fagfelt<br />
og er landets største traumesenter. Ullevål universitetssykehus er et røykfritt<br />
sykehus.<br />
For stillinger hvor det er pålagt ved lov med norsk autorisasjon,<br />
kreves fremleggelse av autorisasjonsdokument før tiltredelse.<br />
46 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Juridisk avdeling<br />
Juridisk rådgiver<br />
UUS nr. 202921. Fast st. heltid 37,5 t/uke. Lønn etter avtale.<br />
UUS nr. 202922. Vikariat heltid 37,5 t/uke med varighet i<br />
10 måneder. Lønn etter avtale.<br />
Avdelingen har et bredt arbeidsfelt med hovedvekt på offentlige<br />
anskaffelser, kontraktsforhandlinger og kontraktsrett, arbeidsrett,<br />
erstatningsrett, forvaltningsrett, fast eiendoms rettsforhold og<br />
helserett. Rådgiveren skal særlig arbeide med innkjøp og offentlige<br />
anskaffelser og vil ha et tett samarbeid med Innkjøpsavdelingen.<br />
Juridisk avdeling er organisert i direktørens stab og rapporterer<br />
til viseadm. dir. Avdelingen har et samarbeid med eksternt<br />
advokatkontor. Det legges avgjørende vekt på personlig egnethet,<br />
evne til å arbeide selvstendig samt gode samarbeidsevner.<br />
Erfaring fra offentlige anskaffelser og kontraktsarbeid vektlegges.<br />
Kval.: Cand. Jur. Erfaring med innkjøp, offentlige anskaffelser<br />
og kontraktsarbeid.<br />
Kontaktperson: Randi Borgen, tlf. 22 11 79 57, eller<br />
Anne Røthe, tlf. 22 11 79 44<br />
Søknad sendes: Personalavdelingen, Ullevål universitetssykehus,<br />
0407 OSLO, innen 21.12.<strong>2004</strong>.<br />
www.ulleval.no<br />
Advokat/advokatfullmektig<br />
Jeg søker kollega med bredt interessefelt, helst med gode<br />
kunnskaper innen eiendom/kontraktsrett.<br />
Har trivelige og store lokaler på bryggekanten i Holmestrand<br />
– 8 mil fra Oslo. Ulike tilknytningsformer kan diskuteres.<br />
Søknad sendes snarest til:<br />
Advokat Ole Tom Røed, Pb. 57, 3080 Holmestrand.<br />
Dommerfullmektig<br />
Dommerfullmektigstillingen ved Brønnøy tingrett blir ledig<br />
fra april 2005. Relevant praksis vektlegges.<br />
God IT-kompetanse ønskelig. Politiattest vil bli innhentet.<br />
Vanlige ansettelsesvilkår.<br />
Nærmere opplysninger på vår hjemmeside<br />
www.domstol.no/Bron eller på tlf. 75024000.<br />
Søknadsfrist 5. januar 2005.<br />
Brønnøy tingrett, 8905 Brønnøysund<br />
ADVOKAT<br />
Kommuneadvokaten i Bergen har ledig stilling som<br />
advokat. For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper.<br />
Gode eksamensresultater og erfaring som dommerfullmektig<br />
vil bli vektlagt. Kvinner oppfordres til å søke.<br />
Kontoret kan tilby juridisk og samfunnsmessig interessante<br />
arbeidsoppgaver som dekker de fleste rettsområder innen<br />
både privatrett og offentlig rett. Oppgavene er fordelt<br />
mellom prosedyre for domstolene/fylkesnemnd og rådgivningsoppdrag.<br />
Kontorets oppdragsgiver er Bergen kommune med byrådsavdelinger<br />
og underliggende etater. Bergen kommune er<br />
i en kontinuerlig omstillingsprosess som stiller krav til<br />
profesjonell og rask juridisk rådgivning.<br />
Snarlig tiltredelse er ønskelig.<br />
Lønnsnivå: ca. kr. 450.000,-.<br />
Kontaktperson: Kommuneadvokat Helge Strand<br />
Søknad sendes: Bergen kommune, Kommuneadvokaten<br />
Postboks 7700, 5020 Bergen<br />
Telefon 55 56 60 97<br />
Kopi av vitnemål og attester blir ikke returnert.<br />
Søknadsfrist 23.12.04
0Sivilombudmannen har som oppgave å undersøke klager mot offentlig forvaltning<br />
om urett og feil som måtte være gjort i forhold til borgerne.<br />
Foruten å skulle søke å hindre at urett blir begått, skal ombudsmannens<br />
virksomhet ha som generelt siktemål å gjøre offentlige myndigheter bedre<br />
og styrke tilliten til forvaltningen. I tillegg skal ombudsmannen bidra til at<br />
menneskerettighetene respekteres. Grunnlaget for de undersøkelsene som<br />
ombudsmannen setter i verk er hovedsakelig klager fra borgerne.<br />
Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak. Ved ombudsmannens<br />
kontor er det 39 ansatte, foruten ombudsmannen er det 26 jurister.<br />
Det administrative støtteapparatet omfatter 12 stillinger innenfor økonomi-<br />
og personalforvaltning, IT-tjeneste, arkiv, bibliotek, resepsjons- og<br />
skrivetjeneste.<br />
Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende oppgaver<br />
med behandling av spørsmål fra hele den offentlige forvaltningen.<br />
KONTORSJEF<br />
hos Sivilombudsmannen<br />
Sivilombudsmannen har ledig stilling som kontorsjef,<br />
fra 1. februar 2005.<br />
Den som tilsettes skal lede en av kontorets fire fagavdelinger.<br />
Det faglige hovedansvaret er for tiden knyttet til områdene<br />
utlendingsrett, påtaleforhold, politi og fengsel, tjenstemannsforhold,<br />
helsevesen og samferdsel. Endring i fagområde<br />
må påregnes.<br />
Kontorsjefen inngår i ombudsmannens ledergruppe og vil<br />
få en sentral oppgave i å videreutvikle institusjonens<br />
faglige kompetanse og bidra til at saksbehandlingstiden blir<br />
ytterligere redusert. Kontorsjefen vil sammen med den<br />
øvrige ledergruppen få et særskilt ansvar for å fange opp<br />
aktuelle problemstillinger eller problemområder i forvaltningen<br />
som det kan være grunn til at ombudsmannen<br />
undersøker på eget initiativ.<br />
Det må regnes med noe reisevirksomhet innen- og utenlands.<br />
Ombudsmannen søker en jurist med solide faglige kvalifikasjoner<br />
og inngående kjennskap til offentlig forvaltning.<br />
Interesse og engasjement for prinsipielle rettssikkerhetsmessige<br />
og offentligrettslige spørsmål er en forutsetning.<br />
Stillingen som kontorsjef lønnes etter avtale etter lederlønnssystemet<br />
i staten. Stillingen er innlemmet i Statens<br />
Pensjonskasse.<br />
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved<br />
henvendelse til ombudsmannen, Arne Fliflet eller<br />
administrasjonssjef Grethe Fjeld Heltne, tlf 22 82 85 00.<br />
Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no.<br />
Søknadsfrist 15. desember <strong>2004</strong>.<br />
Søknad, CV, bekreftende vitnemål og attester sendes til<br />
Sivilombudsmannen, Postboks 3, Sentrum, 0101 Oslo.<br />
Dommerfullmektigstilling<br />
Sunnhordland tingrett har ledig ei stilling som<br />
dommarfullmektig frå 01.01.2005.<br />
Retten har full fagkrins med to embetsdommarar og to<br />
dommarfullmektigstillingar.<br />
Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen.<br />
Politiattest kan bli innhenta.<br />
Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til<br />
sorenskrivar Knut Gramstad, telefon 53 45 60 60.<br />
Søknad kan sendast til: Sunnhordland tingrett,<br />
postboks 54, 5401 Stord.<br />
Søknadsfrist: 15. desember <strong>2004</strong><br />
Fylkesnemndsleder<br />
– Jurist<br />
til Fylkesnemnda for sosiale saker i Nordland.<br />
I Fylkesnemnda i Nordland er det ledig fast stilling som<br />
fylkesnemndsleder. Fylkesnemnda i Nordland har kontorsted<br />
i Bodø, og er administrativt organisert under region<br />
nord.<br />
Fylkesnemndene er frittstående organer som avgjør saker<br />
etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester.<br />
Arbeidet vil by på utfordrende oppgaver, og stiller store<br />
krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig<br />
og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under<br />
press. Søker må ha juridisk embetseksamen og relevant<br />
arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolarbeid,<br />
kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for<br />
stillingen. Politiattest må fremlegges.<br />
Reisevirksomhet inngår i stillingen.<br />
Stillingen er lønnet etter statens regulativ, p.t.. ltr. A76 og<br />
B4 (kr 577 000,-). Fra lønnen blir det trukket innskudd til<br />
Statens Pensjonskasse.<br />
Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Tone G.<br />
Smith, tlf. 22 24 25 30 eller ekspedisjonssjef Haktor<br />
Helland, tlf. 22 24 26 20.<br />
Søknader merket BUAfn 1/04 innen 4. januar 2005 til<br />
Barne- og familiedepartementet, Barne- og ungdomsavdelingen,<br />
postboks 8036 Dep, 0030 OSLO<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 47
Gjennom den selvstendige<br />
stillingen og den<br />
høye faglige kvaliteten<br />
er domstolene samfunnets<br />
fremste konflikt-<br />
løsningsorganer.<br />
Domstolene bidrar til<br />
vern av den enkeltes<br />
rettigheter. Et viktig<br />
mål for domstolene er<br />
å skape tillit i befolkningen<br />
ved forsvarlig,<br />
upartisk og effektiv<br />
dømmende virksomhet.<br />
Domstolene har bety-<br />
delige utfordringer i<br />
tilpasningen til nye<br />
samfunnsforhold og<br />
lovgivning, samt<br />
struktur- og oppgaveendringer.<br />
Faglig<br />
utvikling, innføring av<br />
ny teknologi og godt<br />
arbeidsmiljø vil ha<br />
stor oppmerksomhet<br />
framover.<br />
Dommerarbeidet stiller<br />
strenge krav til faglig<br />
dyktighet, personlig<br />
egnethet og bred<br />
yrkes- og livserfaring.<br />
For domstolledere vil<br />
erfaring og interesse<br />
innenfor ledelse og<br />
personalrelaterte<br />
oppgaver bli vektlagt.<br />
Ved utnevnelsen vil<br />
det bli lagt vekt på å<br />
gjenspeile mangfoldet i<br />
befolkningen med hensyn<br />
til kjønn, alder,<br />
kulturell bakgrunn og<br />
erfaring. Kvinner oppfordres<br />
til å søke.<br />
48 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Ledige dommerembeter<br />
Ett embete som lagmann og ett<br />
embete som lagdommer i<br />
Borgarting lagmannsrett<br />
Det blir ledig ett embete som lagmann og<br />
ett embete som lagdommer ved Borgarting<br />
lagmannsrett, det første med tiltredelse<br />
1. juni 2005 og det andre med tiltredelse<br />
1. juli 2005.<br />
I tilfelle internt opprykk blir det ledig to<br />
lagdommerembeter.<br />
Domstolen ledes av en førstelagmann og<br />
har i tillegg sju lagmenn, 45 lagdommerembeter,<br />
administrasjonssjef og<br />
32,5 saksbehandlerstillinger.<br />
Domstolen har lokaler i Oslo.<br />
Stilling som lagmann lønnes med<br />
kr 670 000,-.<br />
Stilling som lagdommer lønnes med<br />
kr 645 000,-<br />
Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd<br />
til Statens pensjonskasse for tiden 2%.<br />
Søkere må ha juridisk embetseksamen og<br />
være norske statsborgere.<br />
Den som blir utnevnt må finne seg i de<br />
bestemmelser som måtte bli truffet med<br />
hensyn til eventuelle endringer i embetets<br />
forretningskrets og organisering av<br />
embetet, herunder sammenslåing med<br />
andre embeter og eventuell endring av<br />
tittel som følge av dette.<br />
Etter søknadsfristens utløp vil offentlig<br />
søkerliste være tilgjengelig på<br />
www.domstol.no<br />
Ytterligere opplysninger om embetet<br />
fås ved henvendelse til:<br />
Innstillingsrådet for dommere v/sorenskriver<br />
Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50.<br />
Domstoladministrasjonen v/avd.direktør<br />
Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00,<br />
eller til førstelagmannen i Borgarting<br />
lagmannsrett, tlf. 22 03 52 00.<br />
Søknad med CV, vitnemål og attester<br />
sendes til Domstoladministrasjonen,<br />
7485 Trondheim.<br />
Søknadsfrist: 4. januar 2005.<br />
Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om<br />
dommerutnevnelser til Kongen i statsråd,<br />
hvor utnevning skjer.<br />
CICERO jn<br />
Gjennom den selvstendige<br />
stillingen og den<br />
høye faglige kvaliteten<br />
er domstolene samfunnets<br />
fremste konflikt-<br />
løsningsorganer.<br />
Domstolene bidrar til<br />
vern av den enkeltes<br />
rettigheter. Et viktig<br />
mål for domstolene er<br />
å skape tillit i befolkningen<br />
ved forsvarlig,<br />
upartisk og effektiv<br />
dømmende virksomhet.<br />
Domstolene har bety-<br />
delige utfordringer i<br />
tilpasningen til nye<br />
samfunnsforhold og<br />
lovgivning, samt<br />
struktur- og oppgaveendringer.<br />
Faglig<br />
utvikling, innføring av<br />
ny teknologi og godt<br />
arbeidsmiljø vil ha<br />
stor oppmerksomhet<br />
framover.<br />
Dommerarbeidet stiller<br />
strenge krav til faglig<br />
dyktighet, personlig<br />
egnethet og bred<br />
yrkes- og livserfaring.<br />
For domstolledere vil<br />
erfaring og interesse<br />
innenfor ledelse og<br />
personalrelaterte<br />
oppgaver bli vektlagt.<br />
Ved utnevnelsen vil<br />
det bli lagt vekt på å<br />
gjenspeile mangfoldet i<br />
befolkningen med hensyn<br />
til kjønn, alder,<br />
kulturell bakgrunn og<br />
erfaring. Kvinner oppfordres<br />
til å søke.<br />
Ledige dommerembeter<br />
Ett, eventuelt to embeter<br />
som tingrettsdommer i<br />
Bergen tingrett<br />
Det blir ledig ett, ev. to embeter som tingrettsdommer<br />
i Bergen tingrett, det første<br />
med snarlig tiltredelse, det andre med<br />
tiltredelse etter nærmere avtale.<br />
I sammenheng med strukturendringene i<br />
førsteinstansdomstolene, skal Bergen<br />
ting rett og Bergen byfogdembete slås<br />
sammen fra 1. januar 2006.<br />
Når tinglysingsoppgavene er overført til<br />
Statens kartverk, forventes domstolen å ha<br />
23 dømmende årsverk inklusive domstolleder,<br />
og ca. 30 saksbehandlerårsverk.<br />
Bergen tingrett skal ha lokaler i Bergen.<br />
Ett embete som tingretts-<br />
dommer i Drammen tingrett<br />
Det blir ledig ett embete som tingrettsdommer<br />
i Drammen tingrett med snarlig<br />
tiltredelse.<br />
Domstolen ledes av en sorenskriver, og<br />
har i tillegg sju dommerembeter, administrasjonssjef,<br />
tre dommerfullmektig-<br />
stillinger og 23 saksbehandlerstillinger.<br />
Domstolen har lokaler i Drammen.<br />
Stilling som tingrettsdommer lønnes med<br />
kr 590 000,-. Fra dette trekkes vanlig<br />
pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse<br />
for tiden 2%.<br />
Søkere må ha juridisk embetseksamen og<br />
være norske statsborgere.<br />
Den som blir utnevnt må finne seg i de<br />
bestemmelser som måtte bli truffet med<br />
hensyn til eventuelle endringer i embetets<br />
forretningskrets og organisering av<br />
embetet, herunder sammenslåing med<br />
andre embeter og eventuell endring av<br />
tittel som følge av dette.<br />
Etter søknadsfristens utløp vil off. søkerliste<br />
være tilgjengelig på www.domstol.no<br />
Ytterligere opplysninger om embetet<br />
fås ved henvendelse til:<br />
• Innstillingsrådet for dommere<br />
v/sorenskriver Gunnar Lind,<br />
tlf. 75 50 40 50.<br />
• Domstoladministrasjonen v/avd.<br />
direktør Sissel Endresen,<br />
tlf. 73 56 70 00, eller til<br />
• domstolleder v/den aktuelle domstol.<br />
Søknad med CV, vitnemål og attester<br />
sendes til Domstoladministrasjonen,<br />
7485 Trondheim. Søknadsfrist: 21.12.04.<br />
Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om<br />
dommerutnevnelser til Kongen i statsråd,<br />
hvor utnevning skjer.<br />
CICERO ts
(NJ-logo)<br />
Norges Juristforbund<br />
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo<br />
Internett: www.juristforbundet.no<br />
E-post: njpost@jus.no<br />
Telefon: 22 03 50 50<br />
Telefaks: 22 03 50 30<br />
Bankgiro: 6058 05 04291<br />
Postgiro: 0801 2034874<br />
Hovedstyret:<br />
Leif Lie (leder)<br />
Kari Østerud (nestleder)<br />
Nina Sandborg<br />
Marta Johanne Gjengedal (NJ-S)<br />
Odd Wisløff (NJ-A/DNA)<br />
Hanne Gillebo-Blom (NJ-P)<br />
Eirik Andersen (NJ-Stud)<br />
Liselotte Aune Lee (NJ-K)<br />
Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD<br />
Administrativ ledelse:<br />
Erik Graff (generalsekretær)<br />
eg@jus.no<br />
Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef)<br />
gmh@jus.no<br />
Britt Solstad (økonomisjef)<br />
brs@jus.no<br />
Wenche Aulie Skaar (personalleder/<br />
direksjonssekretær)<br />
was@jus.no<br />
Jan Lindgren (informasjonssjef)<br />
jl@jus.no<br />
Arbeidsrettslig bistand:<br />
Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.)<br />
rbr@jus.no<br />
Adresse- og stillingsendringer:<br />
E-post: medlemsarkiv@jus.no<br />
Bank- og forsikringstilbud:<br />
Medlemsrågiveren, tlf 04700<br />
www.medlemsradgiveren.no<br />
Energitilbud:<br />
NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700<br />
www.norgesenergi.no<br />
Bensintilbud:<br />
Rabattkort hos Hydro Texaco<br />
Henv. Norges Juristforbund, tlf 22 03 50 50<br />
Hotelltilbud:<br />
Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no<br />
Her er NJ<br />
Kjemperespons i Tromsø<br />
Oppunder 100 fremmøtte på den første temakvelden for NJs medlemmer<br />
i Nord-Norge 18. november, der Carsten Smith var foredragsholder.<br />
Energiske ildsjeler i Tromsø har dermed brøytet vei for mer<br />
regional satsning innenfor forbundet. De refererer:<br />
Den gamle og ærverdige Banksalen var<br />
rammen om Carsten Smiths foredrag<br />
«Norsk rettspraksis i menneskerettighetenes<br />
gjennombruddstid», et tema<br />
Smith selv har arbeidet mye med. Foredraget<br />
tok de oppmøtte advokater, øvrige<br />
jurister og juridiske studenter med på en<br />
historisk reise som oppsummerte hvordan<br />
internasjonal påvirkning hadde spilt<br />
inn på norsk rettspraksis.<br />
Smith refererte her til den konflikt<br />
som oppstod mellom forskjellige leire<br />
innenfor det juridiske miljøet. Den ene<br />
gruppen var tilhengere av monismen, en<br />
tanke som gikk ut på å se rettsområdene<br />
som en enhet og gi internasjonal rett<br />
forrang. Den andre leiren var tilhengere<br />
av dualismen, et syn som gikk på å se<br />
norsk rett og internasjonal rett som to<br />
forskjellige rettssystemer, hvor nasjonal<br />
rett måtte få forrang. Disse to synspunk-<br />
tene hadde kommet til uttrykk i to dommer<br />
av Høyesterett.<br />
Foredraget handlet videre om hvordan<br />
FN konvensjonene som EMK, SP, ØSK og<br />
barnekonvensjonen hadde fått sine inntog<br />
i norsk rettsliv.<br />
Arrangementskomiteen bestod av<br />
Tina Ravn fra NJ-P, Eirik Andersen fra<br />
NJ-Stud og Ole Jørgen Ørjavik som leder<br />
for Tromsø Juristforening.<br />
Det oppleves positivt at man får til<br />
lignende arrangementer i Tromsø som det<br />
man får til i Oslo. Arrangementet var et<br />
forsøk på å få samlet det juridiske miljøet<br />
i Nord-Norge til en faglig og sosial<br />
sammenkomst. Arrangementet høstet<br />
mye ros. For oss som har jobbet med dette,<br />
er det gledelig å se at så mange møtte opp<br />
fra byens juridiske miljø. Målet er at vi skal<br />
fortsette arrangementene fremover med<br />
ett eller to arrangementer i året.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2004</strong> 49
Hva skjer? Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Kvinnenettverket<br />
bygger kompetanse<br />
Interessen for Norges Juristforbunds<br />
kvinnenettverk Justitias Døtre holder<br />
seg på like høyt nivå. Påmeldingen til<br />
nettverksmøtet 8. desember er svært<br />
høy, og opplæringsprogrammet har<br />
stadig stor respons.<br />
Nettverket gjentar derfor de<br />
etterspurte kursene i hhv praktisk styrearbeid<br />
og ledelse hele to ganger hver<br />
i løpet av første halvår 2005. Dessuten<br />
legges det opp til to nettverksmøter i<br />
løpet av våren. I tillegg kommer aktiviteten<br />
i nettverksgruppene.<br />
Følg med på nettverkets sider på<br />
www.juristforbundet.no.<br />
Hold av 10. mars til Årskonferansen<br />
Norges Juristforbund følger opp vårens vellykkede Årskonferanse allerede neste år. 10.<br />
mars åpnes igjen døren i Gamle Logen i Oslo for forbundets faglige hovedarrangement.<br />
Programmet er ikke klart ennå, men hold av dagen, slik at du ikke går glipp av spennende<br />
temaer og gjester. Etter Årskonferansen samles Representantskapsmøtet<br />
2005 samme sted.<br />
Gamle Logen blir arena for<br />
NJs Årskonferanse også i 2005<br />
(foto: Ole-Martin Gangnes)<br />
50 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
NJs strategiplan<br />
2005-2007 er vedtatt<br />
Hovedstyret vedtok tidligere i høst Norges<br />
Juristforbunds første strategiplan. Planen gjelder for<br />
inneværende og neste hovedstyreperiode, men kan revideres<br />
underveis, noe som er ventet etter representantskapsmøtet<br />
i 2006. Hensikten med planen er å stake ut<br />
en hovedkurs for forbundets arbeid de neste tre årene<br />
og sette opp mål for de viktigste satsningsområdene,<br />
områder der det bør settes inn særlige tiltak.<br />
Ved siden av visjon og forretningsidé for perioden<br />
har hovedstyret pekt ut fire mål (satsningsområder):<br />
1. Medlemmene skal oppnå høy anseelse, og samfunnet<br />
skal ha stor tillit til jurister.<br />
2. Norges Juristforbund skal oppnå fleksibel lønnsdannelse<br />
og økt medbestemmelse i alle sektorer for sine<br />
medlemmer.<br />
3. Minst 75 prosent av medlemmene skal benytte seg av<br />
én eller flere økonomiske medlemsfordeler.<br />
4. Innen 2007 skal minst 20 prosent av medlemmene<br />
årlig delta på minst ett NJ-arrangement.<br />
Under hvert mål er det dessuten vedtatt flere strategiske<br />
tiltak. Hele strategiplanen er lagt ut på www.juristforbundet.no.<br />
Pensjonisttreffet 2005<br />
Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbund inviteres til treff i Juristenes Hus, Kristian<br />
Augustsgate 9, Oslo, onsdag 5. januar 2005 kl 14.00. Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen<br />
i første etasje.<br />
Dersom noen av dere har lyst til å bidra med noe underholdning, vennligst gi oss<br />
beskjed! Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon 22 03 50 09 senest 22. desember <strong>2004</strong>.<br />
Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen!<br />
@<br />
Send oss e-post adressen din!<br />
Stadig mer av informasjonen til medlemmene fra Norges Juristforbund sendes med e-post.<br />
For at du ikke skal gå glipp av noe, ber vi alle medlemmer sende oss e-post adressen sin så<br />
snart som mulig.<br />
Send e-post adressen til medlemsarkiv@jus.no.<br />
Hit sender du også alle endringer i e-post adresse, adresse eller arbeidssted. Og Norges<br />
Juristforbunds sekretariat takker så mye på forhånd!<br />
Hjelp oss å være til bedre hjelp for deg!<br />
NJ-kalenderen<br />
• Kurs i konflikthåndtering for tillitsvalgte<br />
13.-14. januar 2005, Quality<br />
Airport Hotell, Gardermoen.<br />
• Kvinnenettverket: Kurs i ledelse 25.<br />
januar 2005.<br />
• Introduksjonskurs for tillitsvalgte i<br />
staten 9.-11. februar 2005, Quality<br />
Airport Hotell, Gardermoen.<br />
• Kvinnenettverket: Kurs i styrearbeid<br />
14. februar 2005.<br />
• Norges Juristforbunds Årskonferanse<br />
og Representantskapsmøte 10.<br />
mars 2005, Gamle Logen i Oslo.<br />
• Kvinnenettverket: Nettverksmøte<br />
10. mars 2005.<br />
• Kvinnenettverket: Kurs i ledelse 5.<br />
april 2005.<br />
• Kurs i endringsprosesser for tillitsvalgte<br />
i statlig og kommunal sektor<br />
7.-8. april 2005, Sundvolden Hotell.<br />
• Kvinnenettverket: Kurs i styrearbeid<br />
24. mai 2005.<br />
• Konferanse for inviterte tillitsvalgte i<br />
statlig og kommunal sektor 1.-2.<br />
juni 2005, Hankø Fjordhotell,<br />
Fredrikstad.<br />
• Introduksjonskurs for tillitsvalgte i<br />
statlig sektor 8.-10. juni 2005,<br />
Rainbow Hotell Vettre, Asker.<br />
• Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte<br />
i statlig sektor 24.-26.<br />
august 2005, Sanner Hotell,<br />
Hadeland.<br />
• Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte<br />
i statlig sektor 14.-16. september<br />
2005, Klækken Hotell,<br />
Ringerike.<br />
• Kurs i endringsprosesser for tillitsvalgte<br />
i statlig og kommunal sektor<br />
3.-4. november 2005, Rainbow<br />
Hotell Vettre, Asker.<br />
Mer om kursene og møtene finner du<br />
på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold<br />
om at påmeldingsfristen er ute<br />
eller at arrangementene kan være<br />
fulltegnet.
UNDERTEGNEDE MELDER SEG PÅ FØLGENDE KURS:<br />
Kurs i konflikthåndtering 13.-14. januar 2005 på Quality Airport Hotell, Gardermoen<br />
(påmeldingsfrist 10. desember <strong>2004</strong>)<br />
Introduksjonskurs 9.-11. februar 2005 på Quality Airport Hotell, Gardermoen<br />
(påmeldingsfrist 3. januar 2005)<br />
PÅMELDINGEN ER BINDENDE!<br />
Kurs for tillitsvalgte:<br />
Kurs i konflikthåndtering<br />
Norges Juristforbunds seksjon NJ-S inviterer tillitsvalgte<br />
i stat, kommune og NAVO-området til kurs i<br />
konflikthåndtering på Quality Airport Hotel,<br />
Gardermoen torsdag 13. januar 2005 kl 11.00 – fredag<br />
14. januar 2005 kl 14.00.<br />
Kursets målsetting er å gi tillitsvalgte en plattform for håndtering av<br />
konflikter på arbeidsplassen. Det tas utgangspunkt i arbeidsmiljølovens<br />
krav til psykososialt arbeidsmiljø og gis en tematisk gjennomgang<br />
av hvordan man håndterer konflikter og trakassering. Kurset<br />
ledes av Harald Pedersen, jurist og forfatter av boken<br />
«Arbeidsmiljøloven § 12 og psykososialt arbeidsmiljø.»<br />
Deltagelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes<br />
etter billigste billettpris for rutegående transportmidler.<br />
Deltakere som kommer med fly til Gardermoen, benytter transferbuss<br />
herfra (plattform B25 – kr 45 per pers/vei) til hotellet. Deltakere<br />
som kommer fra/via Oslo, benytter flytog/flybuss til Gardermoen og<br />
transferbussen videre.<br />
Påmelding skjer på www.juristforbundet.no (under<br />
«Tillitsvalgte») eller ved å fakse/sende inn slippen nedenfor, faks nr:<br />
22 11 51 18 innen 10. desember <strong>2004</strong>.<br />
PÅMELDING TIL KURS<br />
Medlemsnr (se baksiden av bladet): ________________________________________________<br />
Navn: ________________________________________________________________________<br />
Stilling: _______________________________________________________________________<br />
Arbeidssted: ___________________________________________________________________<br />
Adresse: ______________________________________________________________________<br />
Tlf. arbeidssted: ________________________ E-post: _________________________________<br />
______________________________________ den _______________________________ <strong>2004</strong><br />
______________________________________________________________________________<br />
Underskrift<br />
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30<br />
Introduksjonskurs<br />
for tillitsvalgte<br />
Norges Juristforbunds seksjon NJ-S inviterer til<br />
Introduksjonskurs for tillitsvalgte i staten på Quality<br />
Airport Hotel, Gardermoen onsdag 9. februar kl 11.00 –<br />
fredag 11. februar 2005 kl 14.00.<br />
Introduksjonskurset er et av forbundets to grunnkurs for tillitsvalgte<br />
i statlig sektor. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte og tillitsvalgte<br />
som ikke tidligere har deltatt på grunnkurs. Kurset har stor betydning<br />
for forståelsen av rollen som tillitsvalgt og det avtaleverket som<br />
ligger til grunn for utøvelsen av rollen.<br />
Temaer på kurset:<br />
Policy – Akademikernes og Norges Juristforbunds lønnspolitikk og<br />
det forhandlingssystemet vi er en del av.<br />
Regelverk – grunnleggende innføring i regelverk for medbestemmelse<br />
og forhandlinger sentralt og lokalt, med vekt på Hovedavtalen<br />
og Hovedtariffavtalen.<br />
Praktiske ferdigheter – rollen som tillitsvalgt og organisasjonskunnskaper.<br />
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes<br />
etter billigste billettpris for rutegående transportmidler.<br />
Påmelding skjer på www.juristforbundet.no (under<br />
«Tillitsvalgte») eller ved å fakse/sende inn slippen nedenfor, faks nr:<br />
22 11 51 18 innen 3. januar 2005.<br />
PÅMELDING:<br />
Norges Juristforbund<br />
v/Solveig Dahl Kongsvik<br />
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo<br />
Påmelding også på<br />
www.juristforbundet.no<br />
(under «Tillitsvalgte»).<br />
SPØRSMÅL:<br />
Solveig Dahl Kongsvik,<br />
tlf. 22 03 50 09, faks 22 11 51 18,<br />
e-post: sdk@jus.no.
Av Brit-Toril Lundt<br />
btl@jus.no<br />
Forhandlingsleder<br />
(ansv. kommune)<br />
KLART SVAR<br />
Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de<br />
problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.<br />
Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges<br />
Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar».<br />
Hvorfor er det slik?<br />
Hver enkelt kommune/fylkeskommune<br />
er i likhet med alle andre arbeidsplasser<br />
en egen virksomhet med ansatte<br />
og et sett oppgaver som skal utføres. Den<br />
mest iøynefallende forskjellen er at disse<br />
virksomhetene er politisk styrt.<br />
Politiker eller ansatt?<br />
Situasjonen oppstår gjerne gjennom behandlingen<br />
av en sak i et kommunestyreeller<br />
formannskapsmøte – en sak det er<br />
knyttet prestisje til eller er vanskelig å<br />
gjennomføre av forvaltningsmessige årsaker.<br />
Det hender ikke sjelden at vanskeligheten<br />
med å få gjennomført et politisk<br />
ønske blir oppfattet som trenering/udugelighet<br />
hos rådmannen. Noen ganger<br />
blir dette tatt opp av en politiker i et<br />
kommunestyre-/formannskapsmøte –<br />
som får flertall for et vedtak som direkte<br />
eller indirekte innebærer kritikk av rådmannen.<br />
Situasjonen er ikke helt ulik mistillitsforslag<br />
mot en statsråd i Stortinget. Slike<br />
52 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Kommunal risikosport:<br />
Ikke skyt<br />
på rådmannen!<br />
Norges Juristforbund får stadig anmodning om bistand fra rådmenn eller<br />
andre ledere som er kommet i en situasjon hvor de utsettes for utstøting fra<br />
sitt arbeidsforhold i kommunen etter å ha kommet i konflikt med det politiske<br />
nivå. Det øvre lederskiktet i kommunesektoren synes å være forholdsmessig<br />
overrepresentert i bistandssaker som gjelder enkeltpersoner. Dette gir grunn<br />
til bekymring. Er skjæringspunktet mellom administrasjon (les jus) og politikk<br />
et minefelt?<br />
ting skjer selv om det bør forventes at lokalpolitikere<br />
forstår forskjellen mellom<br />
en statsrådspost og en administrativ stilling.<br />
Man glemmer lett i kampens hete at<br />
sistnevnte posisjon er et ordinært ansettelsesforhold<br />
med rettigheter og plikter<br />
på lik linje med andre arbeidstakere.<br />
I realiteten kan kritikken oppfattes som<br />
en oppsigelse fra talerstolen, uten forutgående<br />
saksbehandling.<br />
Andre former for utstøting er omorganiseringer<br />
som medfører at kommunen<br />
får en leder til overs eller konsulentrapporter<br />
som kritiserer administrasjonen<br />
uten hensyn til rammebetingelsene de<br />
lever under.<br />
Personalsaker krever saklighet<br />
Felles kjennetegn er imidlertid at dette<br />
fort utvikler seg til personalsaker. Personalsaker<br />
skal som kjent undergis forsvarlig<br />
saksbehandling i hht arbeidsmiljølov,<br />
avtaleverk og kommunens egne reglementer.<br />
Kravet til saklighet står sterkt.<br />
Et like viktig prinsipp er at sakene skal<br />
undergis konfidensiell behandling. Dette<br />
er selvfølgeligheter i alle andre deler av<br />
vårt arbeidsliv.<br />
Det er også et krav til offentlig forvaltning<br />
at alle saker skal undergis behanding<br />
i tråd med forvaltningsmessige regler<br />
og god forvaltningsskikk.<br />
I ovennevnte eksempler er disse prinsippene<br />
totalt fraværende, og ofrene blir<br />
fritt vilt. Ikke bare utsettes den aktuelle<br />
leder for et råkjør fra politikerhold, men<br />
saken er også snadder for lokalpressen.<br />
Der utvikler den seg til å bli en føljetong<br />
som strekker seg over dager og uker.<br />
Dette setter selvfølgelig den aktuelle<br />
lederen i forlegenhet og er en stor belastning<br />
også for vedkommendes familie.<br />
Kommune-Norge er jo i hovedsak et sett<br />
av mange små samfunn hvor alle kjenner<br />
alle. En annen trist side ved presseomtalen<br />
er at den svært sjelden gjengir saken<br />
korrekt.<br />
Slike saker ender nesten alltid med at<br />
den som utsettes for slik vilkårlig behandling,<br />
enten slutter eller går over i
annen stilling i kommunen. Arbeidsavtalen<br />
erstattes med en annen avtale. Vi<br />
har eksempler på at slike avtaler, selv<br />
etter avtale om taushet, har vært omtalt<br />
i pressen.<br />
Arbeidsgiveransvar<br />
Lokaldemokratiet i Norge står sterkt.<br />
Politikerne føler behov for å vise sine velgere<br />
engasjement og handlekraft. Det er<br />
lett å forstå at de vil gjøre seg fortjent til<br />
det mandatet velgerne har gitt dem. Men<br />
iveren etter å oppnå resultater kan fort<br />
overgå evnen til å skille mellom den<br />
berømte mannen og ballen.<br />
Vervet som kommunepolitiker gir<br />
makt. Men det er nå slik at makt medfører<br />
et stort ansvar. Kommunepolitikerne<br />
har et arbeidsgiverforhold til rådmannen.<br />
Da må det forventes at politikerne i arbeidsgiverrollen<br />
forholder seg til lov- og<br />
avtaleverk på lik linje med andre arbeidsgivere,<br />
og sørger for at saken får en forsvarlig<br />
behandling. Det må også være en<br />
selvfølge at det bevares taushet rundt be-<br />
handlingen av personalsaker og ikke lekkes<br />
til pressen. Topplederne i kommunene<br />
har heller ikke lønnsnivå eller fallskjermer<br />
som tar høyde for den belastningen<br />
slik behandling påfører dem.<br />
I tillegg er fallhøyden stor.<br />
ARBEIDSRETT<br />
KLART SVAR<br />
Avslutningvis må det presiseres at det<br />
ikke er nødvendige omstillingsprosser eller<br />
saklig funderte personalsaker som<br />
undergis en forsvarlig saksbehandling, det<br />
siktes til i denne artikkelen. Det er heller<br />
ikke så ofte vi ser slike saker.<br />
Rettigheter og plikter i arbeidsforhold av Jan Tormod Dege<br />
er den mest omfattende presentasjon av den individuelle arbeidsrett<br />
som er utgitt i Norge med omtale av ca. 2 200 dommer og kjennelser.<br />
Omfattende stikkordregister. Se nærmere www.dege.no<br />
Boken er en videreutvikling av Arbeidsgivers styringsrett Bind I-III.<br />
Kan kjøpes i din bokhandel; kr. 1190.-<br />
MINERVA<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 53
NJ-FORUM<br />
NJ-Forum om helse- og sosialområdet:<br />
Rettighetsdebatt<br />
på Folkets Hus<br />
I slutten av november var professor Jan Fridthjof Bernt, advokat Helge Hjort, gatejurist<br />
Cathrine Moksness og byråd Margaret Eckbo samlet for å diskutere rettigheter på helseog<br />
sosialområdet. Anledningen var NJ-Forum.<br />
– Gatejuristen kan få en tøff jobb, kommenterte Helge Hjort.<br />
– På vei til denne debatten stoppet jeg<br />
opp ved en av dem som står ute med en<br />
kopp og tigger på gaten. Jeg fortalte ham<br />
at jeg var på vei for å lede en debatt om<br />
rettigheter på helse- og sosialfeltet, og<br />
spurte om han hadde noen meninger om<br />
den saken. «Spiller det noen rolle hva jeg<br />
mener om det da», svarte han. Og det er<br />
litt av spørsmålet: Spiller det noen rolle<br />
hva man mener eller tror om rettigheter<br />
hvis man ikke får dem?<br />
Slik innledet møtelederen, journalisten<br />
Svein Tore Bergestuen, debatten om<br />
rettigheter. Det var Norges Juristforbunds<br />
debattserie NJ-Forum som i slutten<br />
av november inviterte interesserte til<br />
Folkets Hus. Spørsmålet var: Eksisterer<br />
det rettssikkerhet på helse- og sosialområdet?<br />
Et drøyt hundretalls jurister hadde<br />
benket seg for å følge debatten.<br />
Debattantene etterlot ikke tvil om at<br />
det er et stort gap mellom jus og virkelighet.<br />
Særlig på sosialområdet.<br />
Paragrafer og virkelighet<br />
– Rettssikkerhet er et av de samfunnsgodene<br />
som er skjevest fordelt, sa professor<br />
Jan Fridthjof Bernt.<br />
Han har nylig levert et lovforslag om<br />
harmonisering av den kommunale helseog<br />
sosiallovgivningen. Bernt hadde tatt<br />
54 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
seg tid til å komme til NJ-Forum fra Universitetet<br />
i Bergen.<br />
Lokalpolitiske prioriteringer slår ulikt<br />
ut, og ansvar blir utydeliggjort, mener<br />
Bernt.<br />
– Slik sett kan juristene bli det eneste<br />
håpet for svake grupper, sier han.<br />
Advokat Helge Hjort, som jobbet ti år<br />
som helse- og sosialombud i Oslo, mener<br />
rettighetene har liten verdi. Han skulle<br />
ønske lovforslaget om harmonisering av<br />
tjenestene gikk lenger i å åpne for klagemuligheter.<br />
– Rettighetene er dessverre ikke mulig<br />
å veksle inn i realiteter, sier han.<br />
Byråd for velferd og helse i Oslo,<br />
Margaret Eckbo, fortalte om følgende<br />
hjertesukk en bydelsdirektør hadde kommet<br />
med.<br />
– Det er greit at det er rettigheter,<br />
men det sies ikke noe om hvor store<br />
mengder man får av hver rettighet.<br />
Gatejurist Cathrine Moksness fra<br />
Kirkens Bymisjon oppfordret på møtet<br />
jurister til å arbeide frivillig med gatejuristprosjektet.<br />
Advokat Helge Hjort tror de kan få en<br />
tøff jobb.<br />
– De vil møte bl.a. den begrensede<br />
overprøvingsretten, sier han.<br />
Debattpanelet ble også utfordret fra<br />
publikum.<br />
– Dette gjelder ikke bare såkalte svake<br />
gruppene. Også ressurssterke mennesker<br />
møter problemer, sa en jurist som hadde<br />
et pleietrengende barn.<br />
Hun hadde som jurist opplevd et stort<br />
sprik mellom paragrafer og virkelighet.<br />
Rettigheter og makt<br />
Debatten tok utgangspunkt i en artikkelserie<br />
som har gått i <strong>Juristkontakt</strong> om<br />
rettighetssamfunnet, sett fra et helse- og<br />
sosialperspektiv.<br />
– Når det gjelder forskjellen mellom<br />
jus og virkelighet, har nok de fleste av<br />
oss et lite realistisk bilde. Likevel kan jus<br />
bidra til å redusere gapet mellom virkeligheten<br />
og det som er ren retorikk fra<br />
politikernes side. Og det viser seg at jurister<br />
oppleves som brysomme i denne<br />
sammenhengen. Derfor holdes de ofte<br />
unna. Rettigheter er ikke like populært<br />
hos alle. De blir bl.a. beskyldt for å ødelegge<br />
det kommunale selvstyret og det<br />
som kalles den politiske handlefriheten.<br />
I dette perspektivet blir jus tauet som<br />
binder politikerne til masten, sier Bernt.<br />
Han synes det er interessant å<br />
sammenlikne rettigheter.<br />
– Ved å se på rettigheter, kan man<br />
danne seg et bilde av hvem som har mest<br />
makt i samfunnet. Sosialklient er det<br />
ingen som skal bli, og rettighetene blir
svake. Mulighetene for å overprøve vedtak<br />
tonet er eksempelvis tonet ned, sier<br />
Bernt.<br />
Han mener dette også reiser en debatt<br />
om hvor lojale juristene skal være i forhold<br />
til politikerne.<br />
Brukelige og ubrukelige<br />
Advokat Helge Hjort er ikke like sikker<br />
på at juristene klarer å «binde politikere<br />
til masten».<br />
– Det finnes jurister som både er brukelige<br />
og ubrukelige i denne sammenhengen.<br />
Det er veldig ofte posisjonene<br />
som bestemmer mer enn profesjonene.<br />
Rettighetene på dette feltet mangler innhold<br />
av mange grunner. De har mange<br />
fiender. Det kan være at den som skal<br />
dele ut rettigheten, ikke liker den. Den<br />
som har krav på rettigheten, kjenner ikke<br />
til at han har den. Byråkratiet kjenner<br />
ikke til den. I tillegg kommer de uhyre<br />
forsiktige tilsynene, sier han.<br />
Hans erfaring er at sommel og tidsbruk<br />
i byråkratiet i mange tilfeller «nærmer<br />
seg forbrytersk virksomhet».<br />
– Man ser også ofte at andre lover<br />
skyves foran. Jeg har sett hvordan f.eks.<br />
arbeidsmiljøloven kan bli brukt med<br />
vikarierende motiver, sier Hjort.<br />
Han mener overprøvingsmulighetene<br />
er for dårlige.<br />
– Sosialtjenestelovens § 8-7 setter en<br />
kraftig stopp for den muligheten. Den<br />
andre setningen i paragrafen, som slår<br />
den første setningen i hjel, skulle bare<br />
vært strøket. Det hadde jeg håpet lovutvalget,<br />
ledet av Bernt, ville foreslått,<br />
sier Hjort.<br />
Han trekker også frem den såkalte<br />
Fusa-dommen, der Høyesterett slo fast<br />
at en kvinne, som da var død, hadde hatt<br />
krav på utvidet hjemmehjelp fra kommunen.<br />
– Men dommen sier også noe om hvor<br />
langt overprøvingsretten strekker seg.<br />
Rettigheter er null verdt hvis det ikke<br />
viser seg i praktisk overprøvingspolitikk.<br />
Svarteperspill<br />
Byråd for helse og velferd i Oslo, Margaret<br />
Eckbo, opplever at budsjettene trer<br />
inn på en helt annen måte når det gjelder<br />
sosialsaker.<br />
– Det er fordi disse går over kommunebudsjettet.<br />
Vi etterlyser mer samordning<br />
av rettighetene i forhold til det<br />
svarteperspillet vi ser i dag, sier hun.<br />
Gatejurist Cathrine Moksness fra<br />
Kirkens Bymisjon ser hvordan svarteperspillet<br />
kan fungere på nært hold.<br />
– Jeg jobber mot et miljø der behovet<br />
for rettshjelp er stort. Vi skal ut å drive<br />
oppsøkende virksomhet, forteller hun.<br />
NJ-FORUM<br />
«Det kan være at den som skal dele ut rettigheten, ikke liker den. Den som har krav på rettigheten, kjenner ikke til at han har den.<br />
Byråkratiet kjenner ikke til den.» var blant påstandene som fremkom i debatten på NJ-Forum om realitetene rundt sosiale rettigheter.<br />
Helge Hjort hilser prosjektet velkommen,<br />
men minner om problemene han<br />
selv støtte på som helse- og sosialombud<br />
i Oslo.<br />
– Et flott tiltak jeg håper mange vil<br />
bidra til. Det kommer til å bli tøft og vil<br />
møte mange hindringer. Ikke minst når<br />
det gjelder overprøvingsretten.<br />
Debattleder Svein Tore Bergestuen<br />
ville vite hva man egentlig skal med jurister<br />
og juridiske rettigheter, hvis man ikke<br />
får gjennomslag uansett?<br />
– Et godt spørsmål, innrømmet Hjort.<br />
Jan Fredrik Bernt, Helge Hjort og<br />
Cathrine Moksness pekte på at overprøvingsmyndigheten<br />
må bli bedre.<br />
NJ-Forum<br />
• Debatt- og diskusjonsserie i regi av<br />
Norges Juristforbund.<br />
• Tok i november opp tilstanden på<br />
helse- og sosialfeltet. Er slike rettigheter<br />
noe verdt?<br />
• I <strong>Juristkontakt</strong> 6/04, 7/04 og 8/04 kan<br />
du lese mer om temaet og om noen av<br />
debattantene.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 55
Jurister<br />
RUNDE ÅR<br />
85 år<br />
18-12-1919, Kjell Nerva,<br />
advokat<br />
22-12-1919, Bjarne Orten,<br />
adm direktør<br />
27-12-1919, Fridtjof Johan<br />
Monsen, advokat<br />
01-01-1920, Bent<br />
Wintermark<br />
28-01-1920, Gunnar Mæland,<br />
advokat<br />
80 år<br />
04-01-1925, Arnold Mediaas,<br />
rådgiver<br />
75 år<br />
30-12-1929, Bjørn A<br />
Berglann, fylkesskattesjef<br />
19-01-1930, Erik Magnus<br />
Bryde Sundseth, advokat,<br />
Advokatene Horn, Sundseth,<br />
Thorp og Christoffersen<br />
25-01-1930, Thor Aasvold,<br />
politimester<br />
31-01-1930, Tore Realf<br />
Jensen, kontorsjef<br />
70 år<br />
17-11-1934, Karl Larsen,<br />
advokat<br />
13-12-1934, Christen<br />
Thorsen, advokat<br />
60 år<br />
20-12-1944, Gunnar<br />
Øyhaugen, sorenskriver,<br />
Kragerø tingrett<br />
21-12-1944, Leif-Henrik<br />
Rønnevig, advokat,<br />
Advokatene i Telenor<br />
21-12-1944, Per Christian<br />
Andersen, advokat, Vestfold<br />
fylkeskommune<br />
25-12-1944, Ragnar<br />
Fagereng, adm direktør,<br />
Norges Handelshøyskole<br />
25-12-1944, Bjørn<br />
Solbakken, sorenskriver,<br />
Karmsund tingrett<br />
31-12-1944, Knut Skjærgård,<br />
advokat, Advokatselskapet<br />
Skjærgård AS<br />
31-12-1944, Jens Søndreli,<br />
advokat<br />
03-01-1945, Knut Anker<br />
Brunvoll, advokat, Advokatfirmaet<br />
Brunvoll & Hagerup<br />
AS<br />
05-01-1945, Sevat Thon,<br />
advokat, Advokat Sevat Thon<br />
07-01-1945, Stein Arvid<br />
56 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Eikvåg, byfogd, Oslo<br />
byfogdembete<br />
09-01-1945, Anders<br />
Christian Helliesen Hald,<br />
advokat, Advokatfirma Hald &<br />
Dalane ANS<br />
09-01-1945, Liv Gjølstad,<br />
høyesterettsdommer,<br />
Høyesterett<br />
10-01-1945, Erik Johan<br />
Frydenbø, advokat, Advokat<br />
Erik Johan Frydenbø<br />
10-01-1945, Atle Helljesen,<br />
advokat, Advokatfirmaet<br />
Legal ANS<br />
15-01-1945, Elna Fallan Rød,<br />
bolig- og eiendomssjef,<br />
Eidsvoll kommune<br />
16-01-1945, Jan Lånkan,<br />
avdelingsdirektør,<br />
Fylkesmannen i Hedmark<br />
18-01-1945, Erik Gauer,<br />
advokat, Advokatene Erik<br />
Gauer og Jahn Knapstad<br />
19-01-1945, Ruth Anker<br />
Høyer, avdleder/<br />
tingrettsdommer,<br />
Oslo tingrett<br />
20-01-1945, Ragnar<br />
Askheim, lagdommer,<br />
Eidsivating lagmannsrett<br />
25-01-1945, Per Kleverud,<br />
politimester,<br />
Politidirektoratet<br />
27-01-1945, Ivar Andreas<br />
Barstad, advokat, Brækhus<br />
Dege Advokatfirma ANS<br />
50 år<br />
26-12-1954, Beate<br />
Pettersen, advokat, Atradius<br />
26-12-1954, Erik Nadheim,<br />
advokat, Vollen & Venge<br />
Tollefsen Advokatfirma DA<br />
26-12-1954, Øystein<br />
Hermansen, lagdommer,<br />
Borgarting lagmannsrett<br />
28-12-1954, Håvard Hauan,<br />
advokat, Oljeindustriens<br />
Landsforening (OLF)<br />
29-12-1954, Thomas<br />
Nortvedt, advokat,<br />
Advokatfellesskapet Wessel<br />
30-12-1954, Per-Arne<br />
Gulbrandsen, adm direktør,<br />
Adecco Norge AS<br />
01-01-1955, Marianne<br />
Trætteberg, tingrettsdommer,<br />
Oslo tingrett<br />
02-01-1955, Johan Dahl<br />
Kongsvik, advokat, KPMG<br />
Law Advokatfirma DA<br />
02-01-1955, Else Mette<br />
Næss, seniorrådgiver, Justisog<br />
politidepartementet<br />
02-01-1955, Kåre Bjørlo,<br />
advokat, Bull & Co<br />
Advokatfirma ANS<br />
06-01-1955, Lasse Hagen,<br />
advokat, Nordisk<br />
Skibsrederforening<br />
07-01-1955, Sigurd Veie,<br />
underdirektør, Husbanken -<br />
regionkontor Trondheim<br />
09-01-1955, Gundela M.<br />
Kvam, ekspedisjonssjef,<br />
Arbeids- og<br />
sosialdepartementet<br />
11-01-1955, Morten A.<br />
Lunde, advokat, Advokatene<br />
Lunde, Lervik og Festervoll<br />
14-01-1955, Olav Eriksen,<br />
advokat, Advokatene Brox og<br />
Eriksen ANS<br />
14-01-1955, Anne Clarine<br />
Hygen, advokat, Tandbergs<br />
Patentkontor AS<br />
15-01-1955, Herleif<br />
Berntsen, advokat, Advokat<br />
Herleif Berntsen<br />
16-01-1955, Ole Jonny<br />
Storøy, advokat, Kindem &<br />
Co, Advokatkollegiet<br />
17-01-1955, Christian Friis,<br />
advokat, Advokatfirma<br />
Wikborg, Rein & Co.<br />
20-01-1955, Trond Knut<br />
Nordby, rådgiver,<br />
Forsvarsbygg – Skifte<br />
Eiendom<br />
21-01-1955, Hans Beck,<br />
advokat, Oslo<br />
23-01-1955, Tom S.B.<br />
Plünnecke, advokat,<br />
Advokatene Onsager,<br />
Plünnecke & Breien<br />
24-01-1955, May Britt<br />
Rossvoll, advokat,<br />
Advokatfellesskapet<br />
Centrum AS<br />
24-01-1955, Marianne Blair<br />
Berg, utredningsleder,<br />
Statens helsetilsyn<br />
26-01-1955, Kate Torunn<br />
Hidle, advokat,<br />
Næringslivets<br />
Hovedorganisasjon NHO<br />
26-01-1955, Petter Gluva,<br />
rådgiver, Barne- og<br />
familiedepartementet<br />
27-01-1955, Per Kristian<br />
Gråbø, advokat, Advokat<br />
Per Kristian Gråbø<br />
28-01-1955, Hildegunn<br />
Gåsemyr, førstekonsulent,<br />
Bergen trygdekontor – Fana<br />
29-01-1955, Styrk<br />
Mathiassen, rådgiver,<br />
Statens vegvesen<br />
Vest-Agder<br />
31-01-1955, Jesper Holte,<br />
advokat, Advokatfirma<br />
Thallaug & Co ANS<br />
31-01-1955, Berit Herlofsen,<br />
juridisk rådgiver,<br />
Helse Sør RHF<br />
Ansettelser &<br />
utnevnelser<br />
Bakke, Thorunn Kathrine,<br />
advokat, Advokatfirmaet<br />
Steenstrup Stordrange DA<br />
Bergesen, Elisabeth,<br />
advokat, Ernst & Young Tax<br />
Bergheim, Cathrine Løken,<br />
rådgiver, Fylkesmannen i<br />
Vestfold<br />
Bjellaanes, Tone,<br />
førstekonsulent,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
Bjerkvik, Verner,<br />
førstekonsulent,<br />
Kriminalomsorgen<br />
Region Vest<br />
Bjørgum, Hallvard,<br />
juridisk rådgiver,<br />
Grimstad kommune<br />
Bøthun, Rannveig, rådgiver,<br />
Kystdirektoratet<br />
Christoffersen, Gry,<br />
advokatfullmektig, Advokat<br />
Arnt Egil Tjønndal<br />
Deglum, Rune, distriktssjef,<br />
BoligPartner AS<br />
Engelskjøn, Thomas,<br />
førstekonsulent, Kontoret for<br />
voldsoffererstatning<br />
Flokkmann, Line Wang,<br />
advokat, Advokatfirmaet<br />
Furre DA<br />
Gade, Kjell Inge, tax<br />
manager, Kverneland ASA<br />
Gyllan, Gørill,<br />
førstekonsulent, Tollregion<br />
Midt-Norge<br />
Hammersland, Lene,<br />
politifullmektig, Rogaland<br />
politidistrikt<br />
Hansen, Svein Olav, rådgiver,<br />
Horten trygdekontor<br />
Haugland, Marit,<br />
førstekonsulent, Vinje<br />
trygdekontor<br />
Helland, Thore Eithun,<br />
dommerfullmektig, Oslo<br />
tingrett<br />
Heyerdahl, Frøydis, rådgiver,<br />
Barneombudet<br />
Hoff, Karina Therese,<br />
advokatfullmektig, Advokat<br />
Bjørnar Høgseth<br />
Hole, Dag, konsulent,<br />
Politiets Utlendingsenhet
Holtebu, Hans Arne,<br />
konsulent, Oslo kommune -<br />
kemnerkontoret<br />
Humerfelt, Linn Murem,<br />
rådgiver, Toll- og<br />
avgiftsdirektoratet<br />
Hussain, Alfred,<br />
høyskolelektor,<br />
Handelshøyskolen BI<br />
Hyggen, Ole Christian,<br />
dommerfullmektig,<br />
Lofoten tingrett<br />
Høgstavoll, Elise Victoria,<br />
advokatfullmektig,<br />
Norwegian Claims Link AS<br />
Ingvaldsen, Trond Ulven,<br />
underdirektør, Olje- og<br />
energidepartementet<br />
Inversini, Anne, rådgiver,<br />
Luftfartstilsynet<br />
Istad, Tarjei,<br />
dommerfullmektig,<br />
Sunnmøre tingrett<br />
Jensen, Tore Walle,<br />
førstekonsulent,<br />
Brønnøysundregistrene<br />
Johansen, Henrik Liane,<br />
saksbehandler, Eidsvoll<br />
kommune<br />
Johansen, Rune Langsø,<br />
avdelingssjef, Nord-<br />
Trøndelag fylkesskattekontor<br />
Kalvik, Silje, førstekonsulent,<br />
Forbrukerombudet<br />
Kimsås, Mari, rådgiver,<br />
Sjøfartsdirektoratet<br />
Kirkeby, Petter, advokatfullmektig,<br />
Advokatene Dag<br />
Sverre Aamodt og Knut Aaby<br />
Kjærevik, Laila,<br />
advokatfullmektig,<br />
Grahl-Madsen, Ingebrigtsen<br />
& Co, Advokatfirma AS<br />
Knudtzon, Harald,<br />
trygdesjef, Østensjø<br />
trygdekontor<br />
Kollerøy, Eirik, politisk<br />
rådgiver, Høyres<br />
stortingsgruppe<br />
Langebeck, Jan Erik,<br />
rådgiver, Statens<br />
medieforvaltning<br />
Langseter, Karianne,<br />
førstekonsulent, Nesodden<br />
trygdekontor<br />
Larvoll, Vibeke, rådgiver,<br />
Mattilsynet<br />
Lian, Fredrik Mohn,<br />
førstekonsulent,<br />
Forbrukerombudet<br />
Lien, Hallbjørg, personalsjef,<br />
ISS Norge AS<br />
Lund, Frithjof, junior<br />
associate, McKinsey &<br />
Company<br />
Løge, Gro, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Malde, Erlend, førstekonsulent,<br />
Rikstrygdeverket<br />
Marøy, Hugo,<br />
advokatfullmektig,<br />
PricewaterhouseCoopers<br />
Muus Falck, Morten,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Nidaros DA<br />
Nicolaysen, Unn Trude, ass.<br />
director corporate affairs,<br />
Pfizer AS<br />
Nordby, Bård, advokat,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Nygaard, Hans Kristian,<br />
advokatfullmektig, KPMG<br />
Law Advokatfirma DA<br />
Obstfelder, Hedda,<br />
dommerfullmektig, Sør-<br />
Østerdal tingrett<br />
Olsen, Sidsel Sund, advokat,<br />
Advokatfirmaet Steenstrup<br />
Stordrange DA<br />
Orheim, Cecilia, juridisk<br />
rådgiver, Pronova Biocare AS<br />
Osborg, Ruth-Louise,<br />
advokat, Ålesund kommune -<br />
Kommuneadvokaten<br />
Richardsen, Frode, rådgiver,<br />
Dovre International AS<br />
Rikstad, Petter, rådgiver,<br />
Regional Oppgjørsenhet Midt<br />
Rivedal, Helge, byfogd, Oslo<br />
byfogdembete<br />
Rogdaberg, Bjarne, advokat,<br />
Wiersholm, Mellbye & Bech,<br />
advokatfirma AS<br />
Rognan, Kristin, dommerfullmektig,<br />
Nord-Troms<br />
tingrett<br />
Rotevatn, Rune, advokat,<br />
Advokat Rune Rotevatn<br />
Rydgren, Camilla,<br />
advokatfullmektig, Kluge<br />
Advokatfirma DA<br />
Rygg, Annette, førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen i<br />
Oslo og Akershus<br />
Røine, Siri, direktør,<br />
Prosessindustriens<br />
Landsforening PIL<br />
Scheel, Marianne,<br />
coach/mentor, Eget Firma<br />
Schei, Sigrun, rådgiver,<br />
Trondheim kommune -<br />
Kemnerkontoret<br />
Simonsen, Eirik Andrè,<br />
rådgiver, NordlandsBanken<br />
Skjelbreidalen, Ingunn,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatgruppen Kjelland &<br />
Co<br />
Jurister<br />
Syse, Jannike, rådgiver,<br />
Trygdemisbruksteamet (TMT)<br />
Nord-Norge<br />
Thoresen, Fredrik Harvik,<br />
advokatfullmektig,<br />
Drøbakadvokatene AS<br />
Thori-Aamot, Bente,<br />
rådgiver, Barne- og<br />
familiedepartementet<br />
Trana, Rune, politiadvokat,<br />
Nord-Trøndelag politidistrikt<br />
Trondal, Charlotte Heberg,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Tvedt, Karl Thomas,<br />
rådgiver, Plan- og<br />
bygningsetaten<br />
Tveite, Irene, rådgiver,<br />
Den Norske Advokatforening<br />
Tynes, Ole Viggo, trainee,<br />
Sparebanken Møre<br />
Vangdal, Bente, advokat,<br />
Forvaltningsorganet for<br />
Opplysningsvesenets fond<br />
Vik, Helga, seniorrådgiver,<br />
Mattilsynet<br />
Vikan, Jan Arild, kst<br />
tingrettsdommer, Fosen<br />
tingrett<br />
Viland, Gjermund, rådgiver,<br />
Sjøfartsdirektoratet<br />
Vinghøg, Dag Christian,<br />
advokat, Advokatene<br />
Pettersen-Hagh & Vinghøg<br />
Wasserfall, Camilla,<br />
førstekonsulent,<br />
Finansdepartementet<br />
Wegner, Helene,<br />
dommerfullmektig, Aust-<br />
Agder tingrett<br />
Westgaard, Audun,<br />
kommandørkaptein/rådgiver,<br />
Fellesoperativt Hovedkvarter<br />
(FOHK)<br />
Årnes, Gisle Edvard,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatene Bente-Marie<br />
Nørgård og Heidemarie<br />
Nordahl<br />
Nye medlemmer<br />
Amundsen, Maria Elisa<br />
Montes, cand.jur.<br />
Bangen, Jan Henrik,<br />
advokat, Bondelagets<br />
Servicekontor AS<br />
Bergmann, Tore, rådgiver,<br />
Hjelpemiddelsentralen<br />
i Sør-Trøndelag<br />
Berntsen, Cathrine,<br />
førstekonsulent,<br />
Forbrukerrådet Nordland<br />
Brobakke, Tor Tokle,<br />
rådgiver, Statens<br />
landbruksforvaltning<br />
Bronken, Per Ragnar,<br />
cand.jur.<br />
Bruun, Susanne Knoph, ,<br />
ABC-Patent<br />
Brøndmo, Peder M., contract<br />
administrator, SAP Norge AS<br />
Bråtebæk, Steinar,<br />
seniorrådgiver, Forsvarsbygg<br />
Braathen, Bård Christian,<br />
advokatfullmektig, KPMG<br />
Law Advokatfirma DA<br />
Buan, Kristian,<br />
førstesekretær, Oslo<br />
skifterett og byskriverembete<br />
Claudi, Jon F., prosjektleder,<br />
Den Norske Advokatforening<br />
Fjeld-Nielsen, Siri,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Flage, Odd Arne, førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret<br />
i Vest-Agder<br />
Foyn, Roger, advokat,<br />
Advokatene Foyn & Co<br />
Frøynes, Leif-Helge,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Rekdal<br />
Fæhn, Anne, konsulent,<br />
Skien trygdekontor<br />
Gilbo, Hanne, advokat,<br />
Steinerskolen i Moss<br />
Gjerde, Gunnar,<br />
ekspedisjonssjef, Olje- og<br />
energidepartementet<br />
Grøndal, Irene,<br />
politiinspektør, Asker og<br />
Bærum politidistrikt<br />
Grønvik, Nils Kristian,<br />
politiadvokat, Sør-Trøndelag<br />
politidistrikt<br />
Hansen, Randulf Schumann,<br />
politifullmektig, Asker og<br />
Bærum politidistrikt<br />
Hjort, Henriette, rådgiver,<br />
Finansdepartementet<br />
Haavind, Hans, rådgiver,<br />
Direktoratet for<br />
arbeidstilsynet<br />
Jamali, Bachar,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatselskapet T. H.<br />
Gjesdahl AS<br />
Johansen, Espen Henrik,<br />
politifullmektig, Oslo<br />
politidistrikt<br />
Jordet, Jo Christian, cand.jur.<br />
Jorstad, Berit<br />
Ketscher, Kirsten, professor<br />
dr. juris, Universitetet i Oslo,<br />
Institutt for Offentlig rett<br />
Kirkhusmo, Marit Elise,<br />
advokat, Norges<br />
Rederiforbund<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 57
Jurister<br />
Kjøde, Kristin Egset,<br />
førstekonsulent,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Kopstad, Aksel, konsulent,<br />
Bærum trygdekontor<br />
Krøvel, Hans,<br />
advokatfullmektig,<br />
Ernst & Young Tax<br />
Leikvang, Ulrika, claims<br />
executive,<br />
Assuranceforeningen Skuld<br />
Lillebergen, Bjørn,<br />
lagdommer, Gulating<br />
lagmannsrett<br />
Linnerud, Gunn-Elin,<br />
førstekonsulent, Aetat<br />
Hamar, hovedkontor for<br />
Hedmark<br />
Ludvigsen, Erik, skattejurist,<br />
Drammen likningskontor<br />
Lundby, Iren Meli, rådgiver,<br />
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet<br />
(NSM)<br />
Lundby, Lotte,<br />
namsfullmektig, Oslo<br />
byfogdembete<br />
Løvdal, Elin Mack, rådgiver,<br />
Forsvarsdepartementet<br />
Notøy, Marthe,<br />
namsfullmektig, Oslo<br />
byfogdembete<br />
Nybøe, Terje, statsadvokat,<br />
Oslo statsadvokatembeter<br />
Nyland, Paul Gustav,<br />
konsulent, Hjelpemiddelsentralen<br />
i Møre og Romsdal<br />
Nærø, Karen Louise,<br />
rådgiver, Kystdirektoratet<br />
Pedersen, Cathrine,<br />
advokatfullmektig, Frick<br />
Langseth Advokatfirma DA<br />
Raja, Abid Q,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Almestad<br />
Reininger, Heidi, førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen i<br />
Oslo og Akershus<br />
Raanes, Jan-Inge Wensell,<br />
universitetslektor,<br />
Universitetet i Bergen, Det<br />
juridiske fakultet<br />
Sagbakken, Inger,<br />
advokatfullmektig, Advokat<br />
Håkon Ø. Schiong<br />
Simensen, Håvard, rådgiver,<br />
Plan- og bygningsetaten<br />
Skjefstad, Arnt E.,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt DA<br />
Smith, Nikolai Nitschke,<br />
førstekonsulent, Oslo<br />
likningskontor<br />
Sperre, Lars Peder, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma<br />
Wikborg, Rein & Co.<br />
58 <strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong><br />
Spilde, Ingvild, rådgiver,<br />
Fylkestrygdekontoret i<br />
Akershus<br />
Sveen, Halvor, vice president,<br />
Grieg International AS<br />
Sørli, Frode Hagel,<br />
advokatfullmektig, Bull & Co<br />
Advokatfirma ANS<br />
Toresen, Frank-Tore,<br />
konsulent, Forsvarsbygg<br />
Torgersen, Jannicke V.,<br />
førstekonsulent, Oslo<br />
likningskontor<br />
Vang, Hans, advokatfullmektig,<br />
Advokat Per Vingerhagen<br />
Vik, Solrun, advokat,<br />
Simonsen Føyen<br />
Advokatfirma DA<br />
Wendelborg, Mona Hovland,<br />
advokat<br />
Wennberg, Sarah,<br />
advokatfullmektig,<br />
Wiersholm, Mellbye & Bech,<br />
advokatfirma AS<br />
Øverbye, Anne-Lill,<br />
organisasjonssekretær, Oslo<br />
Sanitetsforening<br />
Aakre, Minda Sofie,<br />
kontraktsforvalter, Asker<br />
kommune<br />
Aase, Rolf Torgeir,<br />
advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Nye studentmedlemmer<br />
Alfonso, Claire Ann<br />
Pacificador,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Almbakk, Bernt,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Andersen, Terje Gerhard,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Berg, Eyvind,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Borlaug, Anita,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Bottegård, Anne Merete,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Brekke, Anette Frantzen,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Bruce, Ingvild,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Dalland, Camilla,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Darisiro, Sahar,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Dohrmann, Ruth Cecilie<br />
Rygg, Universitetet i Oslo<br />
Dæhlin, Edvard,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Eriksen, Marte Therese<br />
Strand, Universitetet i Oslo<br />
Evensen, Rolf Chr.,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Flønes, Gunnar Ekmann,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Fredriksen, Hanne,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Fredriksen, Ola,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Gilbrant, Hege,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Halse, Nora Kleven,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Hella, Linda,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Henriksen, Jesper<br />
Bernhard, Universitetet<br />
i Oslo<br />
Hoff, Lars Christian,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Holand, Veronika,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Hosar, Per,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Hynne, Elisabeth,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Haave, Anne,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Haavi, Tormod,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Johansen,Tine Lekven,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Jordal, Silje,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Jordet, Tord Kvinge,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Jørgensen, Bjørn-Gunnar,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Karlsen, Kristina,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Karwani, Suhak,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Kjørsvik, Marit Wenda,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Knudsen, Frank Johan,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Kongerud, Caroline,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Larsen, Eyvind Tiller<br />
Bjørndahl,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Lefsaker, Pål,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Lund, Andreas Forsell,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Lund-Isaksen, Kristin,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Markgraf, Judith M.,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Mikkelsen, Anja,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Mo, Jan, Universitetet i Bergen<br />
Murat, Semra,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Namdal, Ingrid,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Roksund, Herman,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Rooth, Cecilie,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Rosenlund, Kristoffer Sundt,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Sandum, William Selmer,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Sannes, Margrethe Løvseth,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Sara, Ragnhild Marit,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Selle, Hilde,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Skjelsbæk, Joachim,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Søby, Camilla,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Sørmo, Jon Kristian,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Tollefsen, Laura Gabriela,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Vifstad, Lise,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Wahl, Ole Breder,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Yndestad, Anne Guri,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Zalmai, Mirwais,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Øksnes, Linn Sæbø,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Aaberg, Henriette,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Kontorlokaler, 100 m2, til leie sentralt på Gvarv i Telemark – ved Norsjø.<br />
God beliggenhet, godt klima, i avstand 8 min fra Bø og 45 min fra Skien.<br />
Du kommer i miljø med bl.a. bank, revisjon og regnskap i samme bygget.<br />
Trivelige lokaler med utsikt og god parkering.<br />
Henv. O.Aune AS, tlf. 35 95 63 23 eller 97 68 90 08.
What’s in it for me?<br />
– medlemstilbud fra Norges Juristforbund<br />
Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg.<br />
Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele<br />
medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr:<br />
Bank/forsikring<br />
Du får svært gunstige tilbud på forsikrings-<br />
og finansieringstjenester<br />
gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital<br />
Skade og Vital Forsikring. For medlemmer<br />
som ikke har ordinært medlemskap,<br />
gjelder særlige regler.<br />
• Gruppelivsforsikring og uførekapital<br />
• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelse<br />
for å drive rettshjelpsvirksomhet<br />
• Kollektiv villaforsikring uten innbo<br />
• Kollektiv hytteforsikring med innbo<br />
• Kollektiv bilforsikring<br />
• Ferie- og fritidsforsikring<br />
• Pensjonsforsikring<br />
• Studentforsikringspakke<br />
• Boliglån<br />
• Byggelån<br />
• Lån til fast rente<br />
• Bilfinansiering<br />
• Lønnskontokreditt<br />
• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene<br />
• Cresco-kort<br />
Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på<br />
telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no.<br />
For skadeforsikringstilbud<br />
kan du også kontakte Juristforsikringen<br />
på telefon 815 55 202 eller e-post<br />
juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt<br />
for å sjekke om du har de beste betingelsene<br />
du kan få!<br />
Energi<br />
Gjennom en avtale med NorgesEnergi<br />
AS får medlemmene en strømpris som<br />
på årsbasis er garantert å være blant<br />
de fem rimeligste blant landets 21 største<br />
strømleverandører. Kontakt<br />
NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se<br />
også www.norgesenergi.no.<br />
Bensin<br />
Medlemmer kan få Hydro Texaco-kort<br />
som gir 35 øre rabatt per liter på bensin<br />
og diesel. Søknadsskjema fås ved<br />
henvendelse til sekretariatet.<br />
Hotell<br />
Medlemmene får rabatter på overnatting<br />
med frokost på Hotel Bristol i Oslo,<br />
Clarion Hotel Admiral i Bergen, Quality<br />
Augustin i Trondheim og Clarion Hotel<br />
Stavanger. På Hotel Bristol får i tillegg<br />
ta med en ledsager uten tillegg i prisen.<br />
Årets medlemspriser finnes på<br />
www.juristforbundet.no. Nødvendig<br />
bookingkode oppgis av Jorunn Nagel<br />
Rygge jnr@jus.no.<br />
Medlemsrabatt også for rom/frokost<br />
på alle hotellene i kjeden Rainbow<br />
Hotels, både i jobbsammenheng og fritid.<br />
Liste med alle hotellene som er<br />
omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon,<br />
samt bookingkode,<br />
finnes på lukkede medlemssider under<br />
Medlemskap på<br />
www.juristforbundet.no.<br />
Bistand<br />
Sekretariatet kan bistå medlemmene<br />
innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø<br />
og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig<br />
bistand kan gis i form av rådgivning,<br />
forhandlingsstøtte og om nødvendig<br />
støtte i en rettslig prosess. Kriteriene<br />
for juridisk bistand for medlemmene<br />
finnes på www.juristforbundet.no.<br />
Representanter for forbundet<br />
fører også sentrale forhandlinger om<br />
lønns- og arbeidsforhold – og kan gi<br />
råd eller bistå i lokale forhandlinger. Du<br />
kan søke råd og få tilgang til relevant<br />
statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse.<br />
HVA SKJER?<br />
Kompetanse<br />
Gjennom Juristenes Utdanningssenter<br />
får du tilbud om en vidt spekter av faglige<br />
etterutdanningskurs – med medlemsrabatt.<br />
Du får kurskatalogen rett<br />
i postkassen. Dessuten ligger den på<br />
www.jus.no/jus.<br />
Informasjon<br />
Nettstedet www.juristforbundet.no og<br />
moderportalen www.jus.no utgjør en<br />
kunnskapsbank for jurister.<br />
Medlemsbladet <strong>Juristkontakt</strong> kommer<br />
i postkassen 9 ganger i året med aktualiteter,<br />
medlemsinformasjon og stillingsannonser.<br />
Mer informasjon om medlemstilbudene<br />
finner du på www.juristforbundet.no.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 9 • <strong>2004</strong> 59
Kursoversikt våren 2005<br />
B<br />
JUS-kurs<br />
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,<br />
men sendes tilbake til senderen<br />
med opplysning om den nye adressen.<br />
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />
KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET............................................................................................................PÅMELDING TIL:<br />
005 10. jan. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no VENTELISTE!<br />
006 21.-22. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord ..........................................................................................bo@jus.no<br />
007 24.-25. jan. Børsrettsdagene 2005, Oslo ............................................................................................................elh@jus.no<br />
012 27.-28. jan. Økonomiforståelse, Oslo ..................................................................................................................bo@jus.no VENTELISTE!<br />
008 31. jan.-1. feb. Det årlige skatterettskurset, Oslo....................................................................................................bo@jus.no<br />
014 1. feb. Innføringskurs i konkurranserett, halvdagskurs, Oslo ................................................................anh@jus.no<br />
015 2. feb. Innføringskurs i konkurranserett, halvdagskurs, Bergen ............................................................anh@jus.no<br />
016 3.-4. feb. Grunnleggende selskapsrett, Trondheim ........................................................................................elh@jus.no<br />
009 4.-5. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord ........................................................................................ijh@jus.no<br />
017 8. feb. Innføringskurs i konkurranserett, halvdagskurs, Trondheim ......................................................anh@jus.no<br />
018 10.-11. feb. Tingsrett, Sandefjord ........................................................................................................................ijh@jus.no<br />
019 10.-12. feb. Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Lillehammer ................................................................bo@jus.no<br />
020 14.-15. feb. Parts- og vitneavhør, Oslo ..............................................................................................................anh@jus.no<br />
010 28. feb.-1. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo ..................................................................................................ijh@jus.no<br />
021 1.-2. mars Konfliktløsning i IKT-kontrakter, Oslo............................................................................................anh@jus.no<br />
022 4.-5. mars Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord ....................................................................................elh@jus.no<br />
024 8. mars Coaching for Results, 1. samling, Oslo (2. samling 19. apr.) ..........................................................efi@jus.no<br />
025 9. mars Managing Difficult Conversations, 1. samling, Oslo (2. samling 20. apr.)....................................efi@jus.no<br />
027 9.-13. mars Nordic Lawyers Academy: Drift av advokatvirksomhet, Svalbard ..............................................elh@jus.no PÅMELDINGSFRIST I JANUAR<br />
023 10. mars Ny advokatordning for asylsaker, Oslo ..........................................................................................elh@jus.no<br />
028 10.-11. mars Det årlige barnevernrettskurset, Holmsbu/Hurum........................................................................anh@jus.no<br />
029 10.-11. mars Økonomiforståelse, Trondheim ........................................................................................................bo@jus.no<br />
030 11.-12. mars Hovedregler for ektefellers formuesforhold, Klækken ..................................................................bo@jus.no<br />
011 11.-12. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ..............................................................................................ijh@jus.no<br />
031 15. mars Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no<br />
032 5. apr. Hva må advokaten vite om merverdiavgift?, Oslo ........................................................................ijh@jus.no<br />
033 5. apr. Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo......................................................................................elh@jus.no<br />
034 6. apr. Fri rettshjelp på familierettens område, halvdagskurs, Oslo ....................................................anh@jus.no<br />
035 7.-8. apr. Forhandlingsteknikk – kontraktsforhandlinger, Sandefjord ..........................................................efi@jus.no<br />
036 7.-8. apr. Psykisk helsevern og menneskerettigheter, Klækken ....................................................................ijh@jus.no<br />
037 7.-8. apr. Spaniakurset i Norge, Oslo ............................................................................................................anh@jus.no<br />
038 8.-9. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Trondheim ........................................................................bo@jus.no<br />
039 11. apr. Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo ..........................................efi@jus.no<br />
068 12. apr. Aksjeeierkonflikter, Oslo ..................................................................................................................elh@jus.no<br />
041 12.-13. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ................................................................................ijh@jus.no<br />
042 13.-15. apr. Drafting Contracts in English, London ............................................................................................ijh@jus.no<br />
043 14.-15. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord......................................................................anh@jus.no<br />
044 14.-15. apr. Det årlige miljørettskurset, Tønsberg ............................................................................................elh@jus.no<br />
045 14.-15. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ............................................................................................bo@jus.no<br />
046 18.-19. apr. Forsikringsrett – aktuelle emner, Oslo ............................................................................................ijh@jus.no<br />
067 18.-19. apr. Kommersiell kontraktsrett – utvalgte emner, Sandefjord ............................................................elh@jus.no<br />
Kurskatalogen<br />
vil bli tilsendt alle<br />
medlemmer i uke 51<br />
047 20.-24. apr. Svalbardkurset 2005: Børs- og verdipapirretten i utvikling ........................................................elh@jus.no PÅMELDINGSFRIST I JANUAR<br />
048 21.-22. apr. Økonomiforståelse, Oslo ..................................................................................................................bo@jus.no<br />
058 23.-26. apr. EØS-kurs i Brüssel/Luxembourg ..................................................................................................anh@jus.no<br />
049 26.-27. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ................................................................................ijh@jus.no<br />
050 28.-29. apr. Forum Rettsinformatikk 2005, Sandefjord ....................................................................................anh@jus.no<br />
051 28.-29. apr. Dommerfullmektigkurs – Sørlandet, Kristiansand S......................................................................elh@jus.no<br />
052 29.-30. apr. Tvangsfullbyrdelse – utvalgte emner, Sandefjord ..........................................................................bo@jus.no<br />
053 11. mai Regnskapsforståelse, skatt, avgift i konkurs, gjeldsforhandlinger mv., Oslo ............................ijh@jus.no<br />
055 11. mai Misligholdsansvar/sanksjoner i byggekontrakter – avgrenset mot mangelansvar, Oslo ........efi@jus.no<br />
064 11.-12. mai Alminnelig forvaltningsrett, Holmsbu/Hurum ..............................................................................anh@jus.no<br />
059 22.-27. mai Meklingsseminar i Italia ..................................................................................................................elh@jus.no<br />
056 23. mai Utenlandske arbeidstakere i Norge, Oslo ....................................................................................anh@jus.no<br />
057 23.-24. mai Strafferett og straffeprosess, Klækken ............................................................................................ijh@jus.no<br />
060 24. mai Disposisjoner mellom selskap og dets eiere, Oslo ......................................................................bo@jus.no<br />
061 25. mai Oppdateringskurs i offentlige anskaffelser, halvdagskurs, Oslo ..................................................ijh@jus.no<br />
062 25. mai Bank og finansiering, Oslo................................................................................................................efi@jus.no<br />
063 26.-27. mai Folketrygdens uførepensjon, Oslo ..................................................................................................bo@jus.no<br />
065 26.-28. mai Fordypningskurs i konkurs – praktisk bobehandling, Kristiansand S ..........................................efi@jus.no<br />
066 9. juni Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Bergen ......................................................................efi@jus.no<br />
ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET<br />
013 31. jan.-4. feb. Advokatassistent DNA studiet, 3. samling......................................................................................bo@jus.no<br />
040 11.-15. apr. Advokatassistent DNA studiet, 4. samling......................................................................................bo@jus.no<br />
001 19.-21. jan.<br />
ADVOKATKURS<br />
Advokatkurset, første samling. Andre samling 16.-18. feb., Stavanger ..........................................efi@jus.no<br />
002 26.-28. jan. Advokatkurset I, første samling. Andre samling 2.-4. mars, Oslo....................................................efi@jus.no VENTELISTE!<br />
003 2.-4. feb. Advokatkurset II, første samling. Andre samling 9.-11. mars, Oslo ................................................efi@jus.no<br />
004 9.-11. feb. Advokatkurset III, første samling. Andre samling 16.-18. mars, Oslo..............................................efi@jus.no<br />
UKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH<br />
6, 14, 24, 30, 34, 42, 48 Communication Skills for Lawyers, London ..................................................................................bo@jus.no<br />
15, 36 English for Criminal Lawyers, London ............................................................................................bo@jus.no<br />
11, 17, 21, 35, 43 English for Public Sector Lawyers, London ....................................................................................bo@jus.no<br />
16, 49 English for Legal Secretaries, London ............................................................................................bo@jus.no<br />
For program og<br />
detaljer, se<br />
www.juskurs.no<br />
JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18<br />
J