26.07.2013 Views

H skol - Høgskolen i Bergen

H skol - Høgskolen i Bergen

H skol - Høgskolen i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Studiekatalog 2012–2013


Innhold<br />

01<br />

02<br />

2 | Eit viktig val for framtida<br />

4 | Slik søker du<br />

7 | Nyttig å vite<br />

8 | Det er viktig at små barn opplever mestring<br />

10 | Radiografer ser mer<br />

12 | Sørger for at arbeidet går glatt<br />

Helse- og sosialfag<br />

16 | Bachelorgrader<br />

23 | Mastergrader<br />

27 | Videreutdanninger<br />

Lærerutdanning<br />

42 | Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning<br />

46 | Bachelorgrader<br />

53 | Mastergrader<br />

57 | Andre studier<br />

03<br />

Redaksjon: Seksjon for utdanning Utforming: Mediesenteret Foto: Mauricio Pavez, Nina Samnøy og Siv Systad<br />

Denne studiekatalogen er fremstilt miljøvennlig i Svanemerket trykkeri, Bodoni.<br />

Forsidebildet er fra Bybane-<br />

holdeplassen på Fantoft i<br />

<strong>Bergen</strong>. Veggmaleriet er laget<br />

av kunstneren Maria Sundby.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Teknologiske og økonomiske fag<br />

64 | Bachelor i ingeniørfag<br />

77 | Andre bachelorgrader<br />

82 | Mastergrader<br />

88 | Årsenheter<br />

91 | Forkurs og realfagkurs<br />

93 | Ta deler av studiet i utlandet<br />

95 | Studentsamskipnaden<br />

96 | Fleksible studier for arbeidslivet<br />

97 | Indeks<br />

1<br />

96


2<br />

96<br />

Eit viktig val for framtida<br />

Det vil vere stort behov for ingeniørar, lærarar og helse- og sosialfagarbeidarar i framtida.<br />

Ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> får du ei solid fagleg utdanning, som samfunnet treng.<br />

Høgskulen i <strong>Bergen</strong> utdannar for yrke, og studentane våre er<br />

etterspurde på arbeidsmarknaden. I framtida vil det vere stort<br />

behov for ingeniørar, lærarar, økonomar og helse- og sosialfag-<br />

utdanna. Utdanningane våre kan brukast på mange felt og er i<br />

stand til å møte eit samfunn i endring.<br />

Møter utfordringar i framtida<br />

Utdanningane ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> utviklar seg i tråd med<br />

behova i samfunnet. Vi skal utdanne personell innan helse-<br />

og sosialfag mellom anna for å møte det aukande behovet for<br />

kompetanse innan eldreomsorg. Høgskulen skal også motivere<br />

ungdom til å velje yrke som lærar i barnehage og skule. På<br />

Vestlandet er det mangel på ingeniørar både i industrien og i<br />

offentleg sektor. Og løysingane på dei globale miljøutfordringane<br />

innan klima, energi og matforsyning krev utvikling av ny teknologi.<br />

Samarbeid med samfunns- og næringsliv.<br />

Alle utdanningane ved høgskulen samarbeider med samfunns- og<br />

næringslivet, og mange har praksisperiodar i studiet. Dette er<br />

ein arena der studenten får utøve faget i praksis og i tillegg vert<br />

førebudd på arbeidslivet.<br />

Internasjonalisering<br />

I eit fleirkulturelt samfunn er det stadig fleire som brukar<br />

framandspråk både i daglegtale og på arbeidsplassane. Høgskulen<br />

er oppteken av å legge til rette for internasjonalisering, enten<br />

som studieopphald på ein utanlandsk institusjon eller gjennom<br />

internasjonalisering på campus.<br />

Fleire mastergrader<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr stadig fleire mastergrader som fagleg<br />

sett byggjer på bachelorutdanningane. Døme på nye mastergrader<br />

er Kunnskapsbasert praksis i helsefag, Undervisingsvitskap og<br />

Innovasjon og entreprenørskap. Studentane ved høgskulen har<br />

krav på å få forskingsbasert undervising der innføring i vitskapleg<br />

tenkemåte og deltaking i forskingsarbeid inngår. Kontakt med<br />

utviklings- og forskingsarbeid skal fremje kritisk tenking og<br />

refleksjon over eige yrke.<br />

Nøgde studentar<br />

Som student ved høgskulen møter du dyktige fagfolk som er<br />

opptekne av å fylgje opp og legge til rette for studentane. Og<br />

undersøkingar viser at dei fleste av studentane trivst godt ved<br />

høgskulen. Her lærer du ikkje berre eit fag, du utviklar deg også<br />

som person. Søkjarar til HiB har høgt karaktersnitt, og studie-<br />

progresjonen er godt over landsgjennomsnittet.


Ny campus i 2014<br />

Hausten 2014 flyttar høgskulen til ein ny og moderne campus på Kronstad, ca. 3 km sør for <strong>Bergen</strong> sentrum. Dette er ein viktig milepæl<br />

for både studentar og tilsette, og du som startar på eit bachelorstudium hausten 2012 vil studere minst eit år ved den nye høgskulen.<br />

Velkomen til Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>!<br />

Beste helsing<br />

Ole-Gunnar Søgnen<br />

rektor<br />

Audun Rivedal<br />

høgskuledirektør<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

3<br />

96


4<br />

96<br />

Slik søker du<br />

Bachelorstudier søker du elektronisk gjennom Samordna opptak<br />

www.samordnaopptak.no. Nettsøknaden åpner ca. 1. februar.<br />

På Samordna opptak sine nettsider finner du informasjon om<br />

opptaksprosessen, opptakskrav, regler for poengberegning og om<br />

de ulike studietilbudene over hele landet.<br />

Høg<strong>skol</strong>en tilbyr også mange studier der du må søke direkte til<br />

HiB (lokalt opptak). Disse studiene søker du gjennom høg<strong>skol</strong>ens<br />

søknadsweb som du finner på www.hib.no/studier.<br />

Søknadsfrister<br />

15. april er ordinær søknadsfrist i Samordna opptak.<br />

1. mars er frist for søkere med:<br />

u dokumenterte grunner for tidlig opptak<br />

u dokumenterte grunner for spesiell vurdering<br />

u søkere med IB (International Baccalaureate)<br />

u søkere med videregående utdanning fra land utenfor Norden<br />

u søkere med realkompetanse<br />

Søknadsfrist og opptaksinformasjon for studier i lokalt opptak<br />

finner du under det enkelte studium.<br />

Restplasser<br />

Ledige studieplasser blir lyst ut på Restetorget ca. 20. juli.<br />

Restplass kan søkes av alle som er studiekvalifisert.<br />

Informasjon om ledige studieplasser finner du på www.hib.no<br />

eller www.samordnaopptak.no.<br />

Opptakskrav<br />

Generell studiekompetanse, som kan oppnås ved:<br />

u Vitnemål for fullført og bestått 3-årig videregående<br />

opplæring eller<br />

u Fagopplæring med fagbrev/svennebrev eller<br />

u Yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen. Søkere<br />

som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan få generell<br />

studiekompetanse når de har dekket alle fagkrav og har<br />

minst 5 års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning<br />

+<br />

Obligatoriske fagkrav (fellesfag)<br />

Fra Kunnskapsløftet<br />

gkrav (fellesfag)<br />

u norsk (393 årstimer)<br />

u matematikk (224 årstimer)<br />

u naturfag (140 årstimer)<br />

u engelsk (140 årstimer)<br />

u samfunnsfag (84 årstimer)<br />

u historie (140 årstimer)<br />

Fra Reform 94<br />

u norsk (14 uketimer)<br />

u matematikk (5 uketimer)<br />

u naturfag (5 uketimer)<br />

u engelsk (5 uketimer)<br />

u samfunnslære (2 uketimer)<br />

u nyere historie (4 uketimer)


Til enkelte studier er det spesielle opptakskrav i tillegg til kravet<br />

om generell studiekompetanse. Opptakskravet finner du under<br />

hvert enkelt studietilbud.<br />

Har du bestått 2-årig teknisk fag<strong>skol</strong>e (rammeplan av 1998/99<br />

eller tidligere ordninger) er du kvalifisert for opptak til<br />

ingeniørutdanning uten hensyn til generell studiekompetanse<br />

eller spesielle opptakskrav. Søkere med nyere godkjent teknisk<br />

fag<strong>skol</strong>e (etter lov om fag<strong>skol</strong>eutdanning av 2003), må ta<br />

matematikk R1+R2 og fysikk FYS1 i tillegg.<br />

Studiestart<br />

Offisiell studiestart er 15. august 2012. Enkelte studier avviker fra<br />

dette. Dette vil du få informasjon om i tilbudsbrevet.<br />

Realkompetanse<br />

Personer som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har<br />

generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av<br />

realkompetanse. Realkompetanse vurderes ut fra kravene til hvert<br />

enkelt studium og det kreves at man har realkompetanse for det<br />

studiet man søker opptak til. Til studier med særkrav, er det krav<br />

om at man dokumenterer kompetanse i disse fagene. Det er det<br />

enkelte lærestedet som vurderer om du er kvalifisert for opptak<br />

på grunnlag av realkompetanse.<br />

Høg<strong>skol</strong>ens retningslinjer for opptak på grunnlag av real-<br />

kompetanse finner du på:<br />

www.hib.no/om/sentrale-dokumenter/lover-og-regler/<br />

realkompetanse.htm<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

5<br />

96


6<br />

96


Nyttig å vite<br />

Tidlig opptak<br />

Søkere som dokumenterer at de trenger hurtig tilbakemelding om<br />

opptak, kan få tidlig opptak. For å få tidlig opptak må du ha en<br />

poengsum som er høyere enn gjennomsnittet for de som ble tatt<br />

opp til studiet ved siste ordinære opptak. Tidlig opptak blir ikke<br />

gitt i lokalt opptak.<br />

Reservert studieplass<br />

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter dersom det kan<br />

dokumenteres tungtveiende grunner. Slike grunner kan være<br />

militær-/siviltjeneste, svangerskap eller langvarig sykdom.<br />

Utsatt studiestart<br />

Studenter som av tungtveiende grunner ikke kan møte til<br />

studiestart, kan søke om utsatt studiestart. Ferie blir ikke regnet<br />

som tungtveiende grunn. Søkere som ikke møter ved studiestart<br />

mister studieplassen, med mindre høg<strong>skol</strong>en på forhånd har<br />

godkjent fraværet.<br />

Fagplaner<br />

Fagplanene beskriver hvordan studiet er oppbygd, målsettingen<br />

for studiet og vurderingsformer. Fagplanene finnes på høg<strong>skol</strong>ens<br />

nettsider: www.student.hib.no/fagplaner<br />

Funksjonshemming<br />

Studenter som har spesielle behov i studie- og/eller eksamens-<br />

situasjonen, bør ta kontakt med studiestedet så snart som mulig,<br />

slik at forholdene kan legges til rette på best mulig måte.<br />

www.hib.no/om/kontakt<br />

Politiattest<br />

Følgende studenter må levere politiattest: lærerutdanningene<br />

(grunn<strong>skol</strong>elærer, før<strong>skol</strong>elærer, PPU) idrettsfag, døvetolk<br />

og helse- og sosialfagutdanningene (sykepleier, vernepleier,<br />

fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og radiograf). Informasjon<br />

om krav om politiattest finner du i Søkerhandboka og på<br />

høg<strong>skol</strong>ens nettsider.<br />

Vaksinasjon<br />

Dersom du skal studere helsefag, sosialfag eller ta pedagogisk<br />

utdanning gjelder særskilte regler. Har du vært utenlands i minst tre<br />

måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New<br />

Zealand og Japan, må du gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse<br />

tidligst to måneder etter at du er tilbake og før praksisstudium.<br />

Studenter som i løpet av de siste 12 månedene har arbeidet i<br />

helsevesenet eller har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor<br />

Norden, må undersøkes for meticillinresistente gule stafylokokker.<br />

Kravet for testing gjelder også dersom du på andre måter kan være<br />

utsatt for smitte. Studenter som faller inn under disse reglene må<br />

selv ta ansvar for å bli undersøkt.<br />

Forbehold om oppstart<br />

Høg<strong>skol</strong>estyret tar forbehold om at enkelte studier kan bli trukket<br />

fra opptaket.<br />

Lånekassen<br />

Lånekassen informerer deg om ordningene for stipend og lån til<br />

utdanning, og om tilbakebetaling av studielånet. De behandler<br />

søknader om stipend og lån, betalingsutsettelse, rentefritak<br />

og ettergivelse av studielån. Lånekassen betaler ut støtte til<br />

studenter og elever, og krever lånet tilbakebetalt. Nettsøknad<br />

sender du direkte til Lånekassen: www.lanekassen.no.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

7<br />

96


8<br />

96<br />

– Det er viktig at små<br />

barn opplever mestring<br />

– Jeg vil hjelpe barn med lærevansker på et så tidlig tidspunkt som mulig. Veldig mye<br />

kan oppdages allerede i barnehagen, forteller før<strong>skol</strong>elærerstudent Yassin El Hafedi.<br />

Tekst: Ragnhild Osnes Olsen


– Der kommer Yassin! Hei Yassin!<br />

Tre små kjeledresskledde unger ved Furuly barnehage på Askøy<br />

roper fra bak et gjerde. De har oppdaget før<strong>skol</strong>elærerstudent<br />

Yassin El Hafedi som er på vei opp bakken mot porten. Han har<br />

vært i praksis ved barnehagen i litt over seks uker, og er helt<br />

sikker på at han har valgt riktig utdanning.<br />

– En god før<strong>skol</strong>elærer må gi mye av seg selv, men så får man<br />

også så utrolig mye tilbake. Da møter barna deg med kjærlighet,<br />

ærlighet og glede, sier studenten.<br />

Høye krav til kunnskap<br />

Yassins første møte med barnehagen fikk han litt tilfeldig, da han<br />

som 16-åring fikk seg sommerjobb i en barnehage hvor moren<br />

jobbet.<br />

– Jobben var ganske utfordrende. Jeg tror mange ikke er klar<br />

over hvor store krav det faktisk stilles til før<strong>skol</strong>elærere. Men<br />

kollegaene mine så at jeg hadde mange av de kvalitetene som<br />

kreves for å bli en god før<strong>skol</strong>elærer.<br />

Det var for å få mer kunnskap om hvordan barn tenker og lærer at<br />

Yassin valgte før<strong>skol</strong>elærerutdanningen ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>.<br />

Særlig opptatt er han av å kunne hjelpe barn som har behov for<br />

ekstra tett oppfølging.<br />

– Jeg har selv dysleksi som ikke ble oppdaget før jeg gikk i 10.<br />

klasse. Fordi det ble oppdaget så sent, fikk jeg dårlig selvfølelse.<br />

Jeg manglet følelsen av å mestre. For barn betyr det veldig mye å<br />

bli sett og forstått. I barnehagen kan jeg gi barn muligheten til å<br />

oppleve mestring og et godt selvbilde allerede tidlig i livet.<br />

Trenger flere menn i barnehagen<br />

Som mann og som en med flerkulturell bakgrunn er Yassin sjelden<br />

vare i norske barnehager. Regjeringen har som mål at flere menn<br />

skal velge før<strong>skol</strong>elæreryrket, og det mener Yassin er viktig.<br />

– I dag snakker vi om at kvinner og menn er likestilte, men likevel<br />

har kvinner og menn ofte litt ulike måter å tenke på. Jeg mener<br />

at barna trenger begge deler i barnehagen for å ha gode forbilder<br />

fra begge kjønn.<br />

– Hvordan er det å være mann i barnehagen da?<br />

– Jeg tror ikke at det er så veldig annerledes enn å være en<br />

kvinne i barnehagen. Som regel er menn litt mer fysisk aktive i<br />

leken, og barn har behov for ulike typer aktiviteter. Det er derfor<br />

viktig og ha både menn og kvinner i barnehagen.<br />

Bruker naturen som virkemiddel<br />

Yassin har valgt å fordype seg i natur og friluftsliv ved Høg<strong>skol</strong>en<br />

i <strong>Bergen</strong>. Han håper at kunnskapene han tilegner seg ved å<br />

spesialisere vil kunne hjelpe barnehagebarn med flerkulturell<br />

bakgrunn i å bli inkludert i det norske samfunnet.<br />

– Selv flyttet jeg til Norge fra Marokko da jeg var 11 år. Da jeg kom<br />

til Norge var det ikke så lett å passe inn. I Norge er naturen og<br />

friluftsliv en viktig del kulturen, og det kan barn med flerkulturell<br />

bakgrunn få ta del i gjennom barnehagen.<br />

I utefagsundervisningen lærer før<strong>skol</strong>elærerstudentene blant<br />

annet om planter og dyr, hvordan man bygger en trygg leirplass<br />

og om hvordan de kan tilrettelegge for aktiviteter ute i naturen.<br />

– Det er ikke så lett å forstå gleden over en skitur med Kvikk<br />

Lunsj og appelsin om man aldri har fått oppleve det selv. Ved å<br />

inkludere dem i disse opplevelsene, vil det bli enklere for dem å<br />

føle seg integrert.<br />

– Hvilke egenskaper tror du en før<strong>skol</strong>elærer bør ha?<br />

– Det er en viktig forutsetning at man trives sammen med barn.<br />

De aller fleste barn er aktive, og derfor synes jeg at det er viktig<br />

at man er i god fysisk form. Det mest avgjørende er likevel at man<br />

er interessert i å tilrettelegge for gode opplevelser, lek og læring.<br />

Les mer om før<strong>skol</strong>elærerutdanning på side 46.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

9<br />

96


10<br />

96<br />

Radiografer ser mer<br />

– Tenk at vi kan ta bilder av det som er inni menneskekroppen uten å måtte åpne den.<br />

Det er jo egentlig ganske magisk, synes radiografstudent Natalia Soto.<br />

Tekst: Marianne Mathiesen


Natalia går andre året på radiografiutdanningen ved Høg<strong>skol</strong>en i<br />

<strong>Bergen</strong>. Før hun startet studiet, jobbet hun på røntgenekspedisjonen<br />

ved Stord sykehus. Hun visste derfor godt hva hun gikk til.<br />

– Variasjonen i arbeidet tiltrakk meg. Du får jobbe med pasienter i<br />

tillegg til at det er mye data og teknikk involvert. Det passer meg<br />

ypperlig, siden jeg også er glad i å jobbe med teknisk apparatur<br />

og mennesker, forteller Natalia.<br />

Pasientbehandling og bildebehandling<br />

Radiografutdanningen er en treårig bachelorgrad, som leder til<br />

godkjenning som radiograf. Radiografene tar digitale røntgenbilder<br />

av pasienter, og sikrer at bildene holder den kvaliteten som er<br />

nødvendig for å gjøre de medisinske vurderingene.<br />

En av utfordringene er å sette pasienten i den riktige posisjonen<br />

for å få tatt bilde av det legen er på jakt etter. Det er interessant<br />

å se hvordan bildet forandrer seg ut fra vinklingen, synes Natalia.<br />

– Tar du for eksempel bilde av hånden med håndflaten ned, får du<br />

et helt annet bilde enn hvis du vinkler hånden litt på skrå. Plutselig<br />

kan du se mellom leddene i fingrene og hvordan strukturene ser<br />

ut der, forteller Natalia.<br />

Gjennom en arbeidsdag møter radiografen en rekke ulike<br />

pasienter. Alle har ulike behov og grunner for å bli tatt røntgen<br />

av. Pasientbehandling er derfor en viktig del av studiet. Når<br />

studentene skal ut i praksis i starten av det andre året, starter de<br />

derfor med en sykepleiepraksis. Der får de lære om kommunikasjon<br />

med pasienter og se hele pasientforløpet og sykepleietiltakene<br />

som gjøres.<br />

– Vi var først litt skeptisk til det, men vi var veldig fornøyde<br />

etterpå. Det er en god øvelse i å se hele pasienten, ikke bare ha<br />

et snevert fokus på bildetakingen. Du vet mer om hvor de kommer<br />

fra og hvilke bekymringer de kan ha. Det hjelper deg å ta hensyn<br />

til pasientenes begrensninger, mener Natalia.<br />

Strålefysikk på timeplanen<br />

Selv om Natalia visste godt hva hun gikk til, har det også kommet<br />

noen overraskelser og nye oppdagelser i løpet av studiet.<br />

– Noe av det første vi skulle lære om, var strålefysikk. Det hadde<br />

jeg aldri trodd jeg skulle skjønne, og jeg tror det var mange som<br />

fikk seg en brå start. Men det handler mye om egen vilje og<br />

holdninger, og det er dessuten viktig å vite hva vi holder på med.<br />

Radiografer jobber tross alt med avansert teknologi, presiserer<br />

Natalia.<br />

Strålevern er en viktig del av studiet, og studentene øver ikke<br />

på hverandre når de skal ta røntgenbilder. Skolen har en egen<br />

røntgenlab med blant annet dukken Anna, som er utstyrt med<br />

skjelett.<br />

– Det er kjekt at teori og praksis går hånd i hånd. Du får hele<br />

tiden teste ut kunnskapen i praksis, og vi får i tillegg mye<br />

gruppeoppgaver. Det bidrar både til et godt miljø og til at vi<br />

får utvekslet kunnskapen vår, og pusher hverandre videre, sier<br />

Natalia.<br />

En variert hverdag<br />

Teknologien utvikler seg stadig og i dag kan man ta fargebilder<br />

i 3D av kroppens organer. Radiografene kommer over både<br />

skjelettbein som ikke egentlig skal være der, såkalte sesambein,<br />

og ukurante gjenstander i halsen til barn – som forklarer hvorfor<br />

de hadde så vondt i halsen.<br />

– For meg kan det bli litt intenst å jobbe på en institusjon og ha<br />

den tette pasientkontakten. Her får du en ny pasient hele tiden,<br />

som skal ha god behandling og omsorg. Samtidig har du bildene å<br />

jobbe med, og det gir en avveksling. Så lenge du har gjort en god<br />

jobb, går du ikke hjem med en tung bør, sier Natalia.<br />

Les mer om radiografutdanning på side 18.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

11<br />

96


12<br />

96<br />

Sørger for at<br />

arbeidet går glatt<br />

Det er bare litt over at år siden Jørgen Skauge var ferdig med ingeniørutdanningen.<br />

Likevel har han fått en nøkkelrolle som teknisk byggeleder under byggingen av det nye<br />

odontologibygget i <strong>Bergen</strong>.<br />

Tekst: Nina Samnøy


Det er to byggeledere innen varme-, ventilasjons- og sanitær-<br />

teknikk (VVS) på denne byggeplassen, og nyutdannede Jørgen<br />

Skauge (26) er en av dem. For under tre uker siden måtte han<br />

steppe inn i prosjektet på grunn av sykdom, men Jørgen har<br />

allerede god oversikt.<br />

– Her på Odontologen er det ekstra mange rørsystemer å holde<br />

orden på. Ikke bare vann og ventilasjon, men også systemer for<br />

trykkluft og vakuum, som tannlegene trenger i sitt arbeid.<br />

Både på kontoret og byggeplassen<br />

– Som byggeleder har jeg ansvar for å koordinere arbeidet og sørge<br />

for at fremdriften overholdes. Jeg fungerer som et smøremiddel<br />

som bidrar til at arbeidet går glatt, og skal rett og slett se til at de<br />

andre gjør det de skal. Det blir en god del møter og kontorarbeid,<br />

men jeg tilbringer også mye tid ute på byggeplassen, forklarer<br />

han.<br />

Jørgen jobber som ingeniør i avdelingen VVS – Energi – Miljø i<br />

Sweco, et internasjonalt selskap som tilbyr rådgivningstjenester<br />

og leverer løsninger som forener teknikk, estetikk, økonomi og<br />

miljø.<br />

Denne gang er det Statsbygg som er kunden. Tidligere har Jørgen<br />

for det meste jobbet med oppdrag for Statoil. Han har blant<br />

annet vært byggeleder for utskiftingen av gamle kjølemaskiner og<br />

ventilasjonsanlegg for Statoil på Sandsli i <strong>Bergen</strong>.<br />

Brenner for fornybar energi<br />

Jørgen er utdannet ingeniør innen energiteknologi ved Høg<strong>skol</strong>en<br />

i <strong>Bergen</strong>. Han forteller at han valgte allmenne, økonomiske og<br />

administrative fag på videregående. Deretter begynte han på en<br />

elektronikkutdanning ved NTNU, men hoppet av etter et år, og<br />

begynte å jobbe som gasstekniker istedenfor. Etter to år i jobb,<br />

begynte Jørgen på høg<strong>skol</strong>en.<br />

– Jeg ville ha en praktisk utdanning, og valgte energiteknologi<br />

fordi jeg er opptatt av klimaforandringer og hungeren etter<br />

fornybar energi. Det er et valg jeg er godt fornøyd med! Vi hadde<br />

forelesninger om fornybare energikilder som fungerte som rene<br />

vitamininnsprøytninger for hele klassen, sier han entusiastisk.<br />

Tidenes klassemiljø<br />

Klassemiljøet var viktig for Jørgen, og i to år var han leder for<br />

energistudentenes linjeforening.<br />

– Linjeforeninger er tidenes tiltak, og vi hadde tidenes klassemiljø!<br />

Jeg oppfordrer alle studenter til å støtte opp om sin linjeforening,<br />

eller opprette en linjeforening hvis de ikke har en. Det er mest<br />

sosialt, men har også en faglig side. Faktisk var det gjennom<br />

linjeforeningen at jeg kom i kontakt med Sweco. De oppfordret<br />

meg til å søke jobb der, jeg søkte, og fikk jobben.<br />

Jørgen har funnet seg godt til rette i Sweco.<br />

– Det er et veldig bra sted å jobbe, både faglig og sosialt. Da jeg<br />

søkte jobb på VVS-avdelingen hadde jeg inntrykk av at det fantes<br />

mange jobber innen dette området. Likevel har jeg blitt positivt<br />

overrasket over hvor mange fagfelt det faktisk spenner over, og<br />

over hvor dypt man kan spesialisere seg hvis man vil, sier han.<br />

Fremdeles ivrer han for fornybar energi. Han forteller at Sweco<br />

alltid presenterer et bærekraftig og miljøvennlig alternativ i alle<br />

prosjekter. Men det er opp til kunden å velge løsning.<br />

– Løsningen som er best for miljøet er ikke alltid forenelig med<br />

kundens økonomi, men man må huske på at en miljøvennlig løsning<br />

også kan gi bygget økt kvalitet og verdi, påpeker energiingeniør<br />

Jørgen Skauge.<br />

Les mer om energiingeniørutdanning på side 69.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

13<br />

96


14<br />

96


Helse- og sosialfag 01<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

15<br />

96


16<br />

96<br />

Ergoterapeuten bidrar til å løse<br />

aktivitetsutfordringer som kan oppstå ved<br />

sykdom eller skade hos en person.<br />

Ergoterapeuten arbeider også med<br />

helsefremming, forebygging og<br />

rehabilitering.<br />

Ergoterapeutens utgangspunkt ligger i<br />

menneskets behov for å være i aktivitet.<br />

Dette er fagets grunnlag for ulike tiltak<br />

som behandling, opptrening, tilpasning<br />

av omgivelser eller bruk av tekniske<br />

hjelpemidler. Tiltak kan iverksettes i<br />

tilknytning til hjem, arbeid, <strong>skol</strong>e og frtitid,<br />

både for enkeltpersoner og grupper.<br />

En bachelorgrad kvalifiserer til videre<br />

studier eller mastergradsutdanning. Studiet<br />

inneholder både teori og praksis. Det er tre<br />

måneder praksis hvert studieår.<br />

Ergoterapi - bachelor<br />

Ergoterapi handler om å bidra til at mennesker er eller blir i<br />

stand til å klare seg selv og delta i ulike hverdagsaktiviteter.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som ergoterapeut kan du arbeide med<br />

brukere av helse- og sosialtjenesten,<br />

for eksempel i hjemmetjenesten, ved<br />

rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus,<br />

sykehjem, innen psykisk helsevern eller<br />

som miljøterapeut.<br />

Ergoterapeuter kan også arbeide med<br />

helse, miljø og sikkerhet (HMS), som<br />

rådgivere i kommuner eller bedrifter.<br />

Ergoterapeuter arbeider over hele verden.<br />

Utveksling<br />

Utveksling skjer i andre og tredje studieår.<br />

Du kan reise på utveksling til Danmark,<br />

Sverige, Finland, Tanzania, Belgia eller<br />

Litauen.<br />

det er rundt 3500 yrkesaktive ergoterapeuter i Norge? Ergoterapi oppsto i USA rundt 1910 og det norske<br />

helsevesenet fikk sine første ergoterapeuter på slutten av 1940-tallet.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis


Fysioterapeutene samarbeider ofte nært<br />

med andre instanser og yrkesgrupper.<br />

Fysioterapi er et praktisk yrke med krav<br />

til akademisk kompetanse. Utdanningen<br />

kvalifiserer deg for opptak på ulike<br />

videreutdanninger og mastergraderstudier.<br />

Fysioterapeuter jobber med kropp og<br />

bevegelse i et helseperspektiv. Bevegelse<br />

og kroppslig funksjon ses som en<br />

integrert del av menneskelig handling<br />

og samhandling. Fysioterapi er rettet<br />

mot individ, grupper og miljø, og kan<br />

være helsefremmende og forebyggende,<br />

behandlende eller habiliterende/<br />

rehabiliterende.<br />

Du skal kunne legge til rette for tiltak som<br />

stimulerer og utnytter menneskets fysiske<br />

forutsetninger. Målet med fysioterapi er å<br />

utvikle, gjenvinne eller vedlikeholde den<br />

enkeltes funksjonsevne og å skape bedre<br />

forhold for helse og livsutfoldelse.<br />

Fysioterapi - bachelor<br />

Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Fysioterapeuter møter mennesker i alle aldre, med ulike grader av<br />

funksjonsproblemer. Endringer i befolkningssammensetningen,<br />

samfunnsutviklingen og reformer i helsevesenet stiller nye<br />

krav, og gir fysioterapeuter stadig nye utfordringer.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som fysioterapeut kan du arbeide i<br />

kommunal helsetjeneste, på sykehus<br />

og institusjoner, i bedriftshelsetjeneste<br />

eller i private fysikalske institutter, eller<br />

organisasjoner som f.eks. idrettslag.<br />

Fysioterapeuter kan også arbeide i<br />

forvaltningen, for eksempel hos fylkeslege,<br />

helsetilsyn eller i et departement.<br />

Utveksling<br />

Vi har avtaler med institusjoner over<br />

hele verden: Finland, Sverige, Danmark,<br />

Nederland, Spania, Portugal, Litauen,<br />

Storbritannia, Tanzania, USA og Australia.<br />

Du kan reise på utveksling i andre eller<br />

tredje studieår.<br />

den første fysioterapeututdanningen i Norge ble opprettet i 1897 ved Christiania orthopædiske og medico-<br />

mekaniske institutt? I <strong>Bergen</strong> startet utdanningen i 1975.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

17<br />

96


18<br />

96<br />

Radiografene har ansvar for at pasientene<br />

får dekket sitt pleie- og omsorgsbehov<br />

mens de er på radiologisk og stråle-<br />

terapeutisk avdeling.<br />

Studiet består av hovedemnene<br />

radiograffaglig bildeframstilling og<br />

behandling, samt samfunnsvitenskapelige,<br />

naturvitenskapelige og humanistiske<br />

emner.<br />

Strålefysikk er en sentral del av de<br />

naturvitenskapelige emnene og det er en<br />

fordel å ha fordypning i, eller interesse for<br />

matematikk og fysikk.<br />

Radiografi - bachelor<br />

Radiografer arbeider med å framskaffe digitale bilder av<br />

menneskekroppens indre for å oppdage, behandle eller lindre<br />

sykdom og lidelser.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som radiograf kan du arbeide ved<br />

radiologiske og stråleterapeutiske<br />

avdelinger, fortrinnsvis på sykehus. I tett<br />

samarbeid med annet spesialutdannet<br />

helsepersonell vil du bidra til å gjøre en<br />

forskjell for det enkelte menneske. Du<br />

kan også ha stillinger på instutter, innen<br />

undervisning, industriell radiografi eller i<br />

firmaer som produserer radiologisk utstyr,<br />

kontrastmidler og lignende.<br />

Utveksling<br />

I siste semester av utdanningen får du<br />

muligheter til en utvekslingsperiode på<br />

tre måneder. Utdanningen har for tiden<br />

utvekslingsavtale med radiograf-<br />

utdanninger i Storbritannia, Nederland,<br />

Irland, Finland, Portugal, Malta, Hellas,<br />

Belgia, Østerrike, Slovenia, Sverige,<br />

Danmark og Tanzania.<br />

det første røntgenbildet i Norge ble tatt av fysikeren Kristian Birkeland? I mars 1896 publiserte han et bilde i<br />

Teknisk Ukeblad av hånden til en kollega.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis


Sosionomer arbeider med mennesker som<br />

trenger støtte i en vanskelig livssituasjon.<br />

Det kan være mennesker med svært<br />

ulik bakgrunn og med forskjellige typer<br />

problemer.<br />

Studiet gir kunnskap om faktorer i<br />

samfunnet som skaper og opprettholder<br />

sosiale problemer, om folks lovmessige<br />

rett til hjelp, og om ulike arbeidsmåter i<br />

sosialt arbeid på individnivå, gruppenivå og<br />

samfunnsnivå.<br />

For å bli en god sosionom må du ha god<br />

forståelse for andre mennesker, like å ta<br />

ansvar, og være samfunnsengasjert.<br />

Studiet kvalifiserer til videre studier.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr blant annet en<br />

master i samfunnsarbeid.<br />

Sosialt arbeid - bachelor<br />

Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

God evne til kommunikasjon og innlevelse i andres situasjon,<br />

samt kunnskap om hjelpeapparatet og sosiale rettigheter er<br />

sosionomens viktigste verktøy.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Mange sosionomer arbeider<br />

i sosialtjenesten i NAV, i den<br />

kommunale barneverntjenesten og på<br />

barnevernsinstitusjoner. Andre arbeider<br />

i helsevesenet med rusproblematikk,<br />

eller i psykiatrien. Du kan også jobbe<br />

i kriminalomsorgen, <strong>skol</strong>everket eller<br />

i frivillige organisasjoner, eller du kan<br />

jobbe med prosjekter og utvikle din egen<br />

arbeidsplass.<br />

Utveksling<br />

Studiet gir muligheter for internasjonal<br />

fordypning gjennom utenlandsopphold i<br />

form av praksis og teoristudier, men også<br />

gjennom internasjonale nettbaserte kurs.<br />

Vi samarbeider med utdannings-<br />

institusjoner i mange land i Europa, samt<br />

i Tanzania, USA og Australia.<br />

det i Norge er ca. 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, og har<br />

offentlige stønader som viktigste inntekt?<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

19<br />

96


20<br />

96<br />

Helsetjenesten står overfor store<br />

utfordringer og samfunnet har behov for<br />

kvalifiserte sykepleiere. Som sykepleier<br />

jobber du med pleie av mennesker i ulike<br />

situasjoner. Hjørnesteinene i en sykepleiers<br />

kompetanse er forebygging, pleie, omsorg,<br />

behandling og rehabilitering.<br />

Utdanningen gir deg en bred innføring i<br />

praktisk medisinsk arbeid, fysisk stell av<br />

pasienter, og i de psykiske og emosjonelle<br />

aspektene som ofte følger pasienter i<br />

vanskelige situasjoner. Sykepleieren skal<br />

også ha kompetanse om helsefremmende<br />

og forebyggende arbeid, undervisning og<br />

veiledning.<br />

Utdanningen kvalifiserer til mange ulike<br />

videreutdanninger og mastergrader<br />

både ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> og andre<br />

institusjoner. Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har over<br />

ti ulike videreutdanningsmuligheter for<br />

sykepleiere.<br />

Sykepleie - bachelor<br />

Sykepleiestudiet gir en allsidig utdanning, med muligheter for<br />

å jobbe med mennesker over hele verden!<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som sykepleier kan du arbeide i alle<br />

deler av helsetjenesten: Sykehus,<br />

sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende<br />

helsearbeid, i bedriftshelsetjeneste,<br />

offshore, i ambulansetjenesten og i<br />

internasjonale hjelpeorganisasjoner.<br />

Utveksling<br />

Du kan reise på utveksling i andre<br />

og tredje studieår. Vi samarbeider<br />

med sykepleierutdanninger og<br />

helseinstitusjoner i Norden, Europa,<br />

Australia, Canada, Afrika og Cuba, og<br />

utveksler studenter i praksisstudier i<br />

sykehus, kommunale hjemmetjenester og<br />

i psykisk helsearbeid, samt forebyggende<br />

helsearbeid (gjelder Canada).<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

sykepleiere tilhører den helsefaggruppen som har flest tilbud om videreutdanning og master?


Vernepleie er en yrkesrettet utdanning<br />

med fokus på helse- og sosialfag.<br />

Vi arbeider med mennesker med<br />

forskjellige funksjonsnedsettelser i<br />

ulike livssituasjoner. Det kan være<br />

barn, unge, voksne og eldre med<br />

funksjonsnedsettelser, pleiebehov eller<br />

spesielle utfordringer.<br />

Noen personer med funksjonsnedsettelse<br />

kan ha vansker med å ivareta egne<br />

rettigheter og behov. Derfor er en annen<br />

viktig oppgave for vernepleieren å bedre<br />

rammevilkårene deres og forebygge<br />

funksjonsvansker.<br />

Studiet kvalifiserer deg for opptak på ulike<br />

videreutdanninger og mastergradsstudier.<br />

Det er praksis i alle studieårene, til<br />

sammen 31 uker. De fleste praksisplassene<br />

er lokalisert i <strong>Bergen</strong> og kommunene rundt<br />

<strong>Bergen</strong>.<br />

Vernepleie - bachelor<br />

Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Som vernepleier kan du bidra til at mennesker med ulike<br />

utfordringer får et bedre liv.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som vernepleier kan du arbeide i den<br />

kommunale helse- og sosialtjenesten, for<br />

eksempel i hjemmet/boliger til personer<br />

med utviklingshemming, i tjenester for<br />

eldre og personer med aldersdemens og<br />

innenfor rus- og psykiatrifeltet.<br />

Utveksling<br />

Du kan reise på utveksling i andre og<br />

tredje studieår. Vi har blant annet avtaler<br />

med institusjoner i Danmark, USA og<br />

Australia, der du kan ta fjerde eller femte<br />

semester. I sjette semester kan du reise på<br />

utveksling til institusjoner i Europa eller<br />

Tanzania i praksisperioden.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

vernepleierens kompetanse er unik i og med den har fokus både på helsefag, pedagogikk og sosialfag? Dette<br />

tverrfaglige perspektivet er med på å gjøre vernepleiere attraktive på arbeidsmarkedet.<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

21<br />

96


22<br />

96<br />

Mastergrader<br />

innen helse- og sosialfag


Det er viktig at fysioterapeuter kvalifiserer<br />

seg i tråd med utviklingen i samfunnet<br />

og skaffer seg spesialisert kunnskap<br />

tilpasset sykdomsbildet i befolkningen.<br />

Kompleksiteten i helsetjenesten krever at<br />

det utdannes flere fysioterapeuter med<br />

høyere grads utdanning. Fysioterapeuter<br />

har spesiell kompetanse når det gjelder<br />

funksjonsvurderinger.<br />

Mastergradsstudiet i klinisk fysioterapi<br />

kvalifiserer deg til ledende stillinger<br />

og til å kunne gi spesialiserte og<br />

kunnskapsbaserte fysioterapitilbud.<br />

Du kan velge mellom å fordype deg i<br />

fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser<br />

eller ved revmatiske og ortopediske<br />

lidelser. Målgruppen for utdanningen er<br />

autoriserte fysioterapeuter som ønsker<br />

mastergradskompetanse.<br />

Klinisk fysioterapi - master<br />

Helse- og sosialfag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Sykdommer knyttet til hjerte og lunger, og til muskel- og<br />

skjelettsystemet øker som følge av økt levealder og endringer<br />

i samfunnsstruktur og livsstil.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Etter endt mastergradsutdanning skal<br />

du kunne arbeide som fysioterapeut i<br />

spesialist- og kommunehelsetjenesten,<br />

med ansvar for både undersøkelse,<br />

forebygging, behandling, habilitering,<br />

rehabilitering og koordinering av<br />

forsknings- og utviklingsarbeid.<br />

Du skal også kunne arbeide i<br />

utdanningsinstitusjoner. Studiet kvalifiserer<br />

til opptak på doktorgradsprogram innen<br />

fysioterapi og andre helsefag.<br />

Utveksling<br />

For studenter på mastergradstudiet i<br />

klinisk fysioterapi kan det legges til rette<br />

for studentutveksling i studietiden.<br />

fysioterapi i noen tilfeller kan være et godt alternativ til operasjon, og at det i mange tilfeller kan ha bedre<br />

smertedempende effekt enn medisiner?<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />

fysioterapi eller tilsvarende.<br />

1 års fulltidspraksis.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

23<br />

96


24<br />

96<br />

Målgruppen for studiet er sykepleiere som<br />

allerede har en spesialkompetanse innen<br />

en av spesialiseringene diabetessykepleie,<br />

kardiologisk sykepleie eller helsesøster.<br />

Har du slik videreutdanning og ønsker<br />

å gå videre til del 2 på Master i klinisk<br />

sykepleie, kan du få godkjent denne som<br />

del av graden.<br />

Forskning er en av helsetjenestens fire<br />

oppgaver, og det er nødvendig at også<br />

sykepleiere tar aktivt del i dette arbeidet.<br />

Mastergrad er et nødvendig skritt på veien<br />

til utvikling av forsknings-kompetanse.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Mastergrad i klinisk sykepleie gjør deg<br />

spesielt godt kvalifisert for kombinerte<br />

stillinger som omfatter både klinisk arbeid<br />

og forsknings- og utviklingsarbeid. Du får<br />

en dobbelkompetanse som innebærer at<br />

du er spesialist i ditt fag samtidig som<br />

du har kompetanse til mer systematisk<br />

Klinisk sykepleie (Del 2) - master<br />

Mastergraden i klinisk sykepleie skal imøtekomme de endrede<br />

kompetansebehov i helsetjenesten, og bidra til at sykepleiere<br />

med spesialkompetanse møter utfordringer i helsetjenesten<br />

med en reflektert og kunnskapsbasert tilnærming.<br />

å dokumentere den sykepleiefaglige<br />

aktiviteten gjennom forskning og<br />

fagutvikling.<br />

Du blir kvalifisert til å ha ledende stillinger<br />

i kommune- og spesialisthelsetjenesten,<br />

og du vil kunne arbeide som helsesøster<br />

eller spesialsykepleier med særskilt<br />

fagansvar. Du blir også bedre kvalifisert<br />

til å veilede og undervise helsepersonell,<br />

og du får kompetanse til å være en<br />

pådriver for kunnskapsbasert fagutvikling.<br />

Studiet kvalifiserer til opptak på doktor-<br />

gradsprogram.<br />

Utveksling<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har internasjonalt<br />

forskningssamarbeid innen flere av<br />

fagspesialitetene som inngår i masteren.<br />

Noe av undervisningen vil bli gitt av<br />

internasjonale kapasiteter, og vil være på<br />

engelsk. Studenter kan gis mulighet til å ta<br />

deler av studiet i andre land.<br />

sykepleieforskningen har en kort tradisjon i Norge. Det var først på slutten av 1980-tallet at forskningen i<br />

fagmiljøene begynte å løfte seg.<br />

u Omfang: 1,5 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Deltid 67 %<br />

u Søknadsfrist: 1. september<br />

u Opptakskrav:<br />

Snittkarakteren fra de aktuelle<br />

grunnutdanningene må<br />

være C eller bedre<br />

u Oppstart: januar 2013<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb


Helse- og sosialfag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Vi tilbyr også to andre mastergrader innenfor helse- og sosialfag. Disse har vanligvis opptak<br />

annethvert år, og neste gang du kan søke blir først våren 2013.<br />

Kunnskapsbasert<br />

praksis i helsefag - master<br />

u Opptakskrav: Bachelor eller tilsvarende<br />

innen helsefag<br />

Samfunnsarbeid/<br />

Community work - master<br />

u Opptakskrav: Masterstudiet bygger på 3-årig<br />

høyere utdanning (bachelorgrad eller tilsvarende) innen<br />

helse-, sosial, politi- eller pedagogiske fag. Søkere<br />

uten profesjonsutdanning må ha bachelorgrad eller<br />

tilsvarende, og minimum 80 sp. samfunnsfaglige emner.<br />

25<br />

96


26<br />

96<br />

Videreutdanninger<br />

innen helse- og sosialfag


Studiet skal utdanne jordmødre som kan<br />

møte utfordringer i jordmortjenesten<br />

med en reflektert og kunnskapsbasert<br />

tilnærming, og som kan initiere og<br />

medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid,<br />

samt har ferdigheter og kompetanse<br />

til å kommunisere i det internasjonale<br />

fagfellesskap.<br />

Jordmorutdanningen vil også medvirke til<br />

å fremme kvinners, familiers og nyfødte<br />

barns helse ved å utdanne jordmødre med<br />

høy klinisk kompetanse som utfordrer<br />

og utvikler kunnskap og forståelse om<br />

kvinners reproduktive helse.<br />

Studiet forbereder til selvstendige<br />

oppgaver i veiledning, undervisning og<br />

helserådgiving. Utdanningen gir deg<br />

kompetanse om kvinnehelse og rett til å<br />

foreskrive prevensjonsmidler.<br />

Jordmor - videreutdanning<br />

Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Jordmorens fagområde er først og fremst knyttet til svangerskap,<br />

fødsel og barseltid.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som utdannet jordmor kan du<br />

utføre jordmoroppgaver på ulike<br />

nivå i helsetjenesten innenfor<br />

kommunehelsetjenesten og<br />

spesialisthelsetjenesten.<br />

Høg<strong>skol</strong>en holder på å utvikle mastergrad<br />

i jordmorfag. Dersom studiet blir<br />

godkjent i løpet av 2012, kan høg<strong>skol</strong>en<br />

tilrettelegge mastergradsstudiet for de<br />

jordmorstudentene som blir tatt opp<br />

høsten 2012 og som ønsker en mastergrad.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen er med i internasjonale<br />

nettverk som muliggjør utveksling<br />

til institusjoner i nordiske land.<br />

Utvekslingsopphold er også under<br />

planlegging i samarbeid med andre<br />

nettverk. Utveksling skjer i andre studieår,<br />

og varer fra fire til seks uker.<br />

det ble født 61400 barn i Norge 2010? Det var 980 tvillingfødsler og 22 trillingfødsler. Gjennomsnittsalderen på<br />

fødekvinner ved første fødsel er i dag ca. 28 år.<br />

Foto: iStockphoto<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />

som sykepleier og 1 års<br />

sykepleiefaglig praksis<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

27<br />

96


28<br />

96<br />

Studiet skal utdanne helsesøstre som kan<br />

arbeide reflektert og kunnskapsbasert.<br />

Helsesøster er en sentral aktør i<br />

folkehelsearbeidet, og skal bidra til<br />

kommunens oversikt over barn og unges<br />

helsetilstand og de faktorer som kan virke<br />

inn på helsen. Helsesøster skal være en<br />

talsperson for barn og unge og deres<br />

familier.<br />

Helsesøster skal være i kontinuerlig<br />

utvikling i forhold til et samfunn i endring,<br />

og utdanningen skal bidra til at helsesøstre<br />

kan ta initiativ til og medvirke i forsknings-<br />

og utviklingsarbeid.<br />

Utdanningen gir rett til å foreskrive<br />

prevensjonsmidler.<br />

Fullført helsesøsterutdanning utgjør<br />

del 1 av Master i klinisk sykepleie. For<br />

opptakskrav til mastergraden, se om<br />

Master i klinisk sykepleie - del 2.<br />

Helsesøsterutdanning - videreutdanning<br />

Helsesøsters fagområde er først og fremst knyttet til<br />

helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn,<br />

unge og deres familier.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Etter endt utdanning blir du kvalifisert<br />

til å jobbe i helsestasjons- og<br />

<strong>skol</strong>ehelsetjenesten i en kommune.<br />

Helsesøsters oppgaver er i vesentlig grad<br />

knyttet til helsestasjon for barn i alderen<br />

0 til 5 år, <strong>skol</strong>ehelsetjeneste i grunn<strong>skol</strong>er<br />

og videregående <strong>skol</strong>er og helsestasjon for<br />

ungdom.<br />

Som helsesøster kan du også arbeide<br />

innen helsetjenester for innvandrere og<br />

flyktninger, miljørettet helsevern og med<br />

smittevernarbeid.<br />

Utveksling<br />

Helsesøsterutdanningen er for tiden ikke<br />

tilknyttet noe nettverk, men studenter kan<br />

gis mulighet til å ta deler av praksisstudiet<br />

i andre land.<br />

det var ca 1,2 millioner barn og unge i alderen 0–20 år i Norge per 1. november 2011, og at nesten samtlige<br />

følges opp av helsesøster i helsestasjons- og <strong>skol</strong>ehelsetjenesten?<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />

som sykepleier og 1 års<br />

sykepleiefaglig praksis<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis


Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

29<br />

96


30<br />

96<br />

Som anestesisykepleier får du ansvar for<br />

sykepleien til pasienter i forbindelse med<br />

anestesi, operasjon, skader, ulykker eller<br />

svikt i livsviktige funksjoner. Du ivaretar<br />

pasienten i et høyteknologisk miljø og gir<br />

avansert sykepleie og behandling i ulike<br />

situasjoner.<br />

Etter endt studium skal du kunne ivareta<br />

akutt og kritisk syke pasienter i en<br />

kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende<br />

hverdag.<br />

Anestesisykepleiere jobber daglig<br />

i team med anestesilege, kirurg og<br />

operasjonssykepleier. Anestesisykepleieren<br />

gir anestesi selvstendig til funksjonsfriske<br />

pasienter, og i samarbeid med anestesilege<br />

til pasienter med mer komplekse<br />

sykdomstilstander.<br />

Foto: iStockphoto<br />

Anestesisykepleier - videreutdanning<br />

Anestesisykepleieren er ”alltid tilstede” - den første som møter<br />

pasienten på operasjonsavdelingen, og den siste som forlater<br />

pasienten ved overføring til oppvåkningsavdelingen.<br />

Hvor får du jobb?<br />

De aller fleste anestesisykepleiere arbeider<br />

på anestesi- og operasjonsavdelinger<br />

på sykehusene. Noen arbeider også ved<br />

oppvåknings- og intensivavdelinger,<br />

akuttmottak, dagkirurgiske enheter,<br />

legevakt og private klinikker. De kan også<br />

arbeide i ambulansetjeneste, offshore, i<br />

krigs- og katastrofeområder, eller med<br />

utdanning og undervisning.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har utvekslingsavtale<br />

gjennom programmet Nordplus -<br />

Nordannet. Du kan da søke om å<br />

gjennomføre deler av praksistiden din på<br />

andre sykehus i Norden. Vi har også avtale<br />

om studentutveksling med sykehuset<br />

Yekatit 12 i Addis Abeba i Etiopia.<br />

u Omfang: 1,5 år<br />

u 90 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. september<br />

u Opptakskrav: Norsk<br />

autorisasjon som sykepleier og<br />

2 års sykepleiefaglig praksis.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

den første vellykkede eter-narkosen ble gjennomført under en halsoperasjon i 1846? Da operasjonen var over og<br />

pasienten våknet uten å ha kjent smerte, utbrøt kirurgen: ”Mine herrer, dette er ikke humbug”.


Studiet i barnesykepleie handler om å<br />

tilegne seg kunnskap om sykepleie til<br />

akutt, kritisk eller kronisk syke barn.<br />

Viktige oppgaver er å ivareta familie og<br />

foreldre, og å ha innsikt i sammenhengen<br />

mellom helse, aldersperspektivet og<br />

sykdom.<br />

Barnesykepleier - videreutdanning<br />

Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Hvordan kan du ivareta akutt og/eller kritisk syke barn best<br />

mulig i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag?<br />

Hvor får du jobb?<br />

Barnesykepleieren arbeider på<br />

barneavdelinger, voksenavdelinger<br />

med barneenhet, avdeling for nyfødte,<br />

poliklinikker og med undervisning og<br />

ledelse.<br />

Utveksling<br />

Videreutdanning i barnesykepleie har ingen<br />

formaliserte avtaler om studentutveksling<br />

med institusjoner i utlandet. Studenter<br />

som ønsker det, kan søke høg<strong>skol</strong>en om<br />

1–2 ukers hospitering i andre eller tredje<br />

semester.<br />

u Omfang: 1,5 år<br />

u 90 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. september<br />

u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />

som sykepleier og 2 års<br />

sykepleiefaglig praksis.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

det er flest småbarn som ligger på sykehus i Norge, og 60 prosent av dem er yngre enn 4 år? Barn er ikke små<br />

voksne. De preges av umodenhet, rask vekst og det kreves spesialkunnskap for å ivareta denne pasientgruppen.<br />

31<br />

96


32<br />

96<br />

Gjennom studiet i intensivsykepleie<br />

skal du tilegne deg kunnskap og utvikle<br />

kompetanse for å kunne ta ansvar for de<br />

akutt og kritisk syke pasientene.<br />

Dette er mennesker i alle aldre som<br />

trenger kontinuerlig overvåking for å<br />

opprettholde livsviktige funksjoner, blant<br />

annet ved hjelp av avansert medisinsk<br />

teknisk utstyr. Intensivsykepleierens<br />

kompetanse innbærer også omsorg for<br />

pasientens pårørende som befinner seg i<br />

en ny og sårbar livssituasjon.<br />

Intensivsykepleier - videreutdanning<br />

Når en pasient blir akutt og kritisk syk, trenger han<br />

intensivsykepleie hele døgnet.<br />

Hvor får du jobb?<br />

På intensiv-, postoperativ-, nyfødt eller<br />

brannskadeavdelinger. Du kan også arbeide<br />

i akuttmottak, på ulike poliklinikker, innen<br />

offshore, ambulansetjeneste, undervisning<br />

og ledelse.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har utvekslingsavtale<br />

gjennom programmet Nordplus -<br />

Nordinnett. Du kan reise på utveksling<br />

til Stockholm, Lund, København, Århus,<br />

Reykjavik, Helsinki, eller Kaunas. I tillegg<br />

kan du være på utveksling i Addis Abeba,<br />

Etiopia. Utveksling kan skje i 2. eller 3.<br />

semester etter individuell vurdering.<br />

det er mangel på intensivsykepleiere innen spesialisthelsetjenesten i dag? Dette behovet vil øke i årene som<br />

kommer.<br />

Foto: iStockphoto<br />

u Omfang: 1,5 år<br />

u 90 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. september<br />

u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />

som sykepleier og 2 års<br />

sykepleiefaglig praksis.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis


En operasjonssykepleier skal identifisere<br />

pasienters individuelle behov og yte<br />

selvstendig helsehjelp til pasienter i<br />

forbindelse med planlagte eller akutte<br />

kirurgiske inngrep, behandling eller<br />

undersøkelse.<br />

Som operasjonssykepleier har du<br />

spesielt ansvar for sykepleien til<br />

pasienten, og spesifikt ansvar for<br />

hygiene, infeksjonsforebygging, leiring<br />

av operasjonspasienten, forebygging<br />

av hypotermi, i tillegg til klargjøring og<br />

ivaretakelse av instrumenter og annet<br />

utstyr. Du skal bistå og samhandle med<br />

kirurg og andre profesjoner i det kirurgiske<br />

teamet.<br />

En annen oppgave er å ivareta pasientens<br />

juridiske rett til medvirkning og<br />

dokumentere operasjonssykepleien.<br />

Foto: Grethe Dåvøy<br />

Operasjonssykepleier - videreutdanning<br />

Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Operasjonssykepleie er like gammel som moderne sykepleie,<br />

men selve organiseringen av utdanningen startet rundt 1880.<br />

Operasjonssykepleieren er alltid til stede når pasienter opereres.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som operasjonssykepleier kan du arbeide i<br />

spesialisttjenesten: i operasjonsavdelinger,<br />

på kirurgiske og gynekologiske<br />

behandlingsenheter, på dagkirurgiske<br />

enheter og poliklinikker, på akuttmottak<br />

og skadestuer og i sterilsentraler og<br />

hygieneavdelinger.<br />

Andre arenaer er katastrofe- og<br />

beredskapsteam, offshore, internasjonalt<br />

arbeid, private klinikker og legesentre,<br />

legevakt og på universiteter, høg<strong>skol</strong>er og<br />

videregående <strong>skol</strong>er.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har utvekslingsavtale med<br />

Addis Abeba, Etiopia og Brussel, Belgia.<br />

Vi planlegger utveksling med de nordiske<br />

landene.<br />

u Omfang: 1,5 år<br />

u 90 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. september<br />

u Opptakskrav: Norsk<br />

autorisasjon som sykepleier<br />

og 2 års sykepleiefaglig praksis.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

Haukeland universitetssykehus utfører nærmere 23 000 større og mindre kirurgiske inngrep per år?<br />

33<br />

96


34<br />

96


Målgruppen for studiet er sykepleiere<br />

som jobber i sykehus, på legekontor,<br />

i hjemmesykepleien, i sykehjem<br />

eller innenfor andre relevante<br />

helsetjenestetilbud i Norge og Norden.<br />

Hovedmålet med videreutdanning i<br />

diabetessykepleie er å utdanne sykepleiere<br />

som har spesialkompetanse til å informere,<br />

veilede, behandle og følge opp mennesker<br />

som har diabetes.<br />

Hvordan lærer du?<br />

Arbeidsformene veksler mellom<br />

undervisning, seminarer, gruppearbeid på<br />

samlinger og via internett og veiledning av<br />

skriftlig arbeid. Vi bruker It’s learning som<br />

studiestøttesystem.<br />

Diabetessykepleie - videreutdanning<br />

Helse- og sosialfag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Videreutdanning i diabetessykepleie skal gi spesialkompetanse<br />

til å arbeide innen diabetesomsorgen i alle deler av helse-<br />

tjenesten. Studiet kan og tas som del 1 av master i klinisk<br />

sykepleie.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> samarbeider<br />

internasjonalt. Noe av undervisningen vil<br />

bli gitt av internasjonale kapasiteter på<br />

området, og vil derfor være på engelsk.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Videreutdanning i diabetessykepleie<br />

kvalifiserer til å arbeide innen<br />

diabetesomsorgen i alle deler av<br />

helsetjenesten.<br />

Fullført diabetessykepleie utgjør del 1 av<br />

Master i klinisk sykepleie. For opptakskrav<br />

til mastegraden, se om Master i klinisk<br />

sykepleie – del 2.<br />

av de som har type 2-diabetes, er det omtrent halvparten som vet de har sykdommen, mens de resterende ikke<br />

har fått stilt diagnosen.<br />

u Omfang: 1,5 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Deltid 67 %<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />

som sykepleier og 1 års relevant<br />

sykepleiefaglig praksis<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

35<br />

96


36<br />

96<br />

I løpet av studietiden skal du opparbeide<br />

deg den faglige og personlige<br />

kompetansen som kreves for å oppnå god<br />

profesjonell samhandling med brukere<br />

og pårørende. Du vil få kompetanse og<br />

inspirasjon til økt tverrfaglig samordning<br />

og samarbeid.<br />

Utdanningen gir innsikt i hvordan<br />

ulik helse- og sykdomsforståelse får<br />

konsekvenser for holdninger og handlinger<br />

i møte med brukere og pasienter, og<br />

for organiseringen av det offentlige<br />

tjenestetilbudet. I tillegg skal du<br />

opparbeide forståelse for individ-, livsløps-<br />

og samfunnsperspektiv knyttet til sentrale<br />

helsepolitiske føringer.<br />

I vårsemesteret er det ni uker pasient/<br />

brukerrettet praksis og 3 uker<br />

prosjektpraksis.<br />

Psykisk helsearbeid - videreutdanning<br />

Psykisk helsearbeid har fokus på mennesker som har psykiske<br />

vansker og lidelser.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Når du har gjennomført videreutdanningen<br />

blir du kvalifisert til å arbeide<br />

med mennesker som har psykiske<br />

problemer, både i den kommunale<br />

helse- og sosialtjenesten og innenfor<br />

spesialisthelsetjenesten.<br />

Utveksling<br />

Det er lagt til rette for at studenter som<br />

ønsker det, kan søke utveksling i en<br />

periode på tre uker i prosjektpraksis.<br />

Utvekslingen må være i samsvar med<br />

målsettingen for praksisstudiet.<br />

i løpet av ett år sliter en av tre voksne i Norge med psykiske vansker?<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: 3-årig helse- eller<br />

sosialfaglig profesjonsutdanning<br />

på bachelornivå. Søkere med<br />

annen treårig profesjonsutdanning<br />

på bachelornivå kan etter særskilt<br />

vurdering tas opp. Minst ett års<br />

relevant fulltids yrkespraksis etter<br />

fullført utdanning.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis


Studiet vektlegger god faglig samhandling<br />

med brukere og pårørende. Tverrfaglig<br />

samordning og samarbeid er også sentralt.<br />

Målgruppen er fagpersoner innenfor<br />

spesialisthelsetjenesten, den kommunale<br />

sosial- og helsetjeneste og andre som<br />

arbeider med mennesker med psykiske<br />

lidelser og rusproblematikk, og med deres<br />

pårørende.<br />

I vårsemesteret er det ni uker pasient/<br />

brukerrettet praksis og 3 uker<br />

prosjektpraksis.<br />

Rusproblematikk og psykisk helse<br />

- videreutdanning<br />

Helse- og sosialfag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Mange mennesker sliter med både psykisk lidelse og<br />

rusproblemer. Denne videreutdanningen skal gi deg økt<br />

kunnskap, toleranse og forståelse for hva slags problemer<br />

mennesker med slike lidelser har.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Studiet kvalifiserer for arbeid med<br />

mennesker som sliter med sammensatte<br />

problemer, psykisk lidelse og<br />

rusproblematikk. Du kan få jobb i<br />

kommunal sosial- og helsetjeneste,<br />

spesialisthelsetjenesten og i andre<br />

sammenhenger der dette er aktuelt.<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: 3-årig helse- eller<br />

sosialfaglig profesjonsutdanning<br />

på bachelornivå. Søkere med<br />

annen treårig profesjonsutdanning<br />

på bachelornivå kan etter særskilt<br />

vurdering tas opp. Minst ett års<br />

relevant fulltids yrkespraksis etter<br />

fullført utdanning.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

god samhandling mellom behandlingspersonell og pasient er vesentlig for resultatet av behandlingen?<br />

37<br />

96


38<br />

96<br />

Utdanningen er tverrfaglig og satt<br />

sammen av veiledet praksis, kombinert<br />

med teoretisk innføring i veiledningsteori,<br />

prinsipper og metoder.<br />

Målgruppen for studiet er høg<strong>skol</strong>ens<br />

praksisveiledere, men andre kan også<br />

søke opptak.<br />

Du får innsikt i de ulike veilednings-<br />

oppgavene i praksisstudiene i helse- og<br />

sosialfagutdanningene. Dette innebærer<br />

forståelse for og innsikt i pedagogikk,<br />

undervisning og veiledning innen<br />

fagområdet, og i bruk av slik kompetanse<br />

i yrkessammenheng.<br />

Studiet er kvalifiserende for yrkesutøvere<br />

som definerer veiledning som en del av<br />

yrkesfunksjonen sin.<br />

Veiledningspedagogikk - videreutdanning<br />

Veiledningspedagogikk gir deg kunnskap og erfaring i veiledning<br />

innenfor praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene.<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Er du helse- og sosialarbeider, pedagog<br />

eller liknende fra før, blir du kvalifisert<br />

som praksisveileder og faglig veileder for<br />

kollegaer, pårørende og studenter.<br />

Studiet gir deg veiledningskompetanse<br />

overfor studenter, klienter, pasienter,<br />

kollegaer og pårørende. Studiet kan<br />

gi 30 studiepoeng i en høg<strong>skol</strong>e-/<br />

universitetsgrad.<br />

Gjennomført studium fyller deler av kravet<br />

for å bli godkjent som faglig veileder hos<br />

noen yrkesorganisasjoner.<br />

det finnes mange teorier, metoder og teknikker innen veiledning?<br />

Foto: iStockphoto<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 30 studiepoeng<br />

u Deltid 50 %<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: 3-årig helse-,<br />

sosialfaglig eller pedagogisk<br />

utdanning på høyere nivå.<br />

Og ett års fulltids yrkespraksis<br />

etter fullført utdanning. Andre<br />

med relevant høg<strong>skol</strong>e-<br />

eller universitetsutdanning kan<br />

også søke opptak.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb


Mammografi - videreutdanning<br />

Hensikten med studiet er å fremme<br />

fagutvikling innen mammografi, og<br />

bidra til at du kan planlegge dine egne<br />

utviklingsprosjekter.<br />

Du vil få en innføring i kunnskapsbasert<br />

radiografi, og få erfaring med å bruke det i<br />

mammografifaget.<br />

Studiet er organisert som et deltidsstudium<br />

over ett år, og gir 15 studiepoeng.<br />

Undervisningen er delvis nettbasert med<br />

tre samlinger på 3–4 dager i løpet av<br />

<strong>skol</strong>eåret.<br />

Samlingene vil finne sted i uke 39 i 2012<br />

og i ukene 4 og 17 i 2013. Det vil bli gitt<br />

oppgaver via studiestøttesystemet It’s<br />

learning mellom samlingene.<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Studiet vil bidra til økt kunnskap om<br />

mammografifaget og hvordan det kan<br />

videreutvikles.<br />

Etter avsluttet utdanning vil du kunne<br />

bidra til fagutvikling innen mammografi.<br />

Pediatrisk radiografi - videreutdanning<br />

Hensikten med studiet er å fremme<br />

fagutvikling innen pediatrisk radiografi,<br />

og bidra til at du kan planlegge dine egne<br />

utviklingsprosjekter.<br />

Du vil få en innføring i kunnskapsbasert<br />

radiografi, og få erfaring med å bruke det i<br />

pediatrisk radiografi.<br />

Studiet er organisert som et deltidsstudium<br />

over ett år, og gir 15 studiepoeng.<br />

Undervisningen er delvis nettbasert med<br />

tre samlinger på 3–4 dager i løpet av året.<br />

Samlingene vil finne sted i uke 39 i 2012<br />

og i ukene 4 og 17 i 2013. Det vil bli gitt<br />

oppgaver via studiestøttesystemet It’s<br />

learning mellom samlingene.<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Studiet vil bidra til økt kunnskap om faget<br />

pediatrisk radiografi, og hvordan faget kan<br />

videreutvikles.<br />

Etter avsluttet utdanning vil du kunne<br />

bidra til fagutvikling innen pediatrisk<br />

radiografi.<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 15 studiepoeng<br />

u Deltid 25 %<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

Helse- og sosialfag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

u Opptakskrav: Radiograf eller<br />

tilsvarende utdanning.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 15 studiepoeng<br />

u Deltid 25 %<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: Radiograf eller<br />

tilsvarende utdanning.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

39<br />

96


40<br />

96


Lærerutdanning 02<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

41<br />

96


42<br />

96<br />

Lærere har en avgjørende betydning for<br />

elevenes læring i <strong>skol</strong>en. Som lærer skal<br />

du dessuten kommunisere med elevenes<br />

hjem, PPU-tjenesten og andre kolleger.<br />

Studiet er yrkes- og praksisorientert og gir<br />

deg en god innsikt i de enkelte fagene, slik<br />

at du vet hvordan du skal formidle faget<br />

for å vekke interesse og utvikle den faglige<br />

forståelsen hos elevene.<br />

Du søker enten på grunn<strong>skol</strong>e-<br />

lærerutdanning for 1.–7. eller 5.–10.<br />

trinn. Begge utdanningene er fireårige.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr i tillegg<br />

grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med fordypning<br />

i musikk.<br />

Pedagogikk og elevkunnskap er<br />

obligatorisk i begge utdanningene og går<br />

over de tre første årene. Utdanningene har<br />

totalt 100 dager praksis, fordelt på alle fire<br />

årene.<br />

Grunn<strong>skol</strong>elærer<br />

Alle har en lærer de husker spesielt godt. Å være en god lærer<br />

handler om å tenne en gnist i elevene – få dem til å skjønne at<br />

de har evner og muligheter.<br />

Begge utdanningene har undervisningsfag<br />

som du selv må velge.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning for 1.–7. trinn<br />

kvalifiserer for arbeid med elever på 1.–7.<br />

trinn, og åpner for å undervise i alle fag på<br />

disse trinnene.<br />

Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning for 5.–10. trinn<br />

kvalifiserer for arbeid med elever på 5.–10.<br />

trinn. På 5.–7. trinn kan du undervise i<br />

norsk dersom du har minst 30 sp., og i alle<br />

andre fag. I ungdoms<strong>skol</strong>en (8.–10. trinn)<br />

må du ha minst 60 sp. i engelsk, norsk og<br />

matematikk for å undervise i disse fagene,<br />

og 30 sp. i andre undervisningsfag.<br />

Du finner også lærere i mange andre<br />

yrker, som for eksempel voksenopplæring,<br />

<strong>skol</strong>eadministrasjon, frivillige<br />

organisasjoner, informasjonsarbeid eller<br />

fagpolitisk arbeid.<br />

Med spesialisering i musikk kan du også få<br />

jobb i musikk<strong>skol</strong>er, på folkehøg<strong>skol</strong>er og<br />

innenfor det frivillige musikkliv.<br />

u Omfang: 4 år<br />

u 240 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Minimum<br />

35 <strong>skol</strong>epoeng og et<br />

karaktergjennomsnitt på minst<br />

3.0 i norsk og 3.0 i matematikk.<br />

På musikklinjene kommer<br />

også tilleggskrav i musikk<br />

(se nettsidene)<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

fagene norsk og matematikk har til sammen 38 prosent av alle undervisningstimer i grunn<strong>skol</strong>en?


Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 1.–7. trinn<br />

Utdanningen for dette trinnet legger vekt på faglig bredde,<br />

grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring.<br />

Pedagogikk og elevkunnskap (60 sp.), matematikk (30 sp.) og<br />

norsk (30 sp.) er obligatoriske fag i dette studiet. Når du søker<br />

opptak, søker du også om et undervisningsfag på 30 sp. som du<br />

velger selv. Du kan søke på:<br />

u engelsk<br />

u samfunnsfag<br />

u mat og helse<br />

u RLE (religion, livssyn og etikk)<br />

u kroppsøving<br />

u naturfag<br />

Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 5.–10. trinn<br />

På denne utdanningen er det ingen obligatoriske fag bortsett fra<br />

pedagogikk og elevkunnskap, 60 sp., som går over de tre første<br />

årene. Studiet gir en sterkere faglig fordypning i de fagene du<br />

velger, og du må ha 60 sp. i begge valgfagene.<br />

Du velger ett valgfag (valgfag 1) når du søker opptak til studiet,<br />

mens du må velge det andre (valgfag 2) i løpet av sommeren.<br />

Valgfag 1 får du som 15 studiepoengsfag det første året, mens<br />

valgfag 2 blir gitt som 30 sp.<br />

Det er viktig at du går inn og velger valgfag 2, hvis ikke må<br />

høg<strong>skol</strong>en velge for deg. Du vil finne mer informasjon om dette på<br />

nettsidene. Etter at du er tatt opp, kan du ikke velge nytt fag før<br />

til 4. studieår. Du kan søke på:<br />

Valgfag 1:<br />

u matematikk<br />

u samfunnsfag<br />

u mat og helse<br />

u norsk<br />

Valgfag 2:<br />

u engelsk<br />

u forming, kunst og håndverk<br />

u naturfag<br />

u norsk<br />

u RLE (religion, livssyn og etikk)<br />

Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk 1.–7. trinn<br />

Denne utdanningen gir deg allsidig kompetanse innen pedagogikk,<br />

didaktikk og som utøver i et skapende miljø. Musikk, pedagogikk<br />

og elevkunnskap, norsk og matematikk er obligatoriske fag.<br />

Musikkfaget er sentralt i utdanningen, med 60 studiepoeng fordelt<br />

over de tre første årene.<br />

I løpet av studiet får du blant annet delta i et <strong>skol</strong>ekonsertprosjekt<br />

og du får en ukes opphold på Ole Bull Akademiet på Voss.<br />

Studentene setter også opp en musikal/opera/korverk i løpet av<br />

utdanningen.<br />

Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk 5.–10. trinn<br />

På denne utdanningen er musikk og pedagogikk og elevkunnskap<br />

de eneste obligatoriske fagene. På dette studiet får du en sterkere<br />

faglig fordypning i de fagene du velger, og du lærer hvordan du<br />

skal bruke denne kunnskapen for å fremme elevenes læring.<br />

I løpet av studiet får du blant annet delta i et <strong>skol</strong>ekonsertprosjekt<br />

og du får en ukes opphold på Ole Bull Akademiet på Voss.<br />

Studentene setter også opp en musikal/opera/korverk i løpet av<br />

utdanningen.<br />

Samtidig som du søker opptak til studiet, søker du også på et<br />

valgfag på 60 studiepoeng som går over to år. Du kan søke på:<br />

u engelsk<br />

u forming, kunst og håndverk<br />

u naturfag<br />

u norsk<br />

u RLE (religion, livssyn og etikk)<br />

43<br />

96


44<br />

96<br />

Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 1.–7. trinn<br />

I denne utdanningen er 30 studiepoeng (sp.) matematikk og norsk obligatorisk. Minst ett undervisningsfag skal være på 60 sp. Fjerde<br />

studieår kan være første år i toårig mastergrad.<br />

Studiet er registrert i Samordna opptak (SO) med seks valgretninger (valgfag 1). Dette betyr at du velger fag samtidig som du søker.<br />

Dette valgfaget, som er på 30 sp., skal du ha gjennom de to første årene av studiet.<br />

Valgfag 1, som inngår i søknaden til SO:<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med engelsk<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med kroppsøving<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med mat og helse<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med musikk<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med naturfag<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med religion, livssyn og etikk (RLE)<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med samfunnsfag<br />

4. studieår<br />

3. studieår<br />

2. studieår<br />

1. studieår<br />

Enten ett valgfag på 60 sp. eller to valgfag hvert på 30 sp. eller første studieår i mastergrad.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr et bredt utvalg av lærerutdanningsfag. Hvilke fag som tilbys, kan variere fra år til år.<br />

Fagtilbudet blir kunngjort for studentene i god tid før fagvalget.<br />

Pedagogikk og elevkunnskap<br />

med bacheloroppgave 30 sp.<br />

Pedagogikk<br />

og elevkunnskap 15 sp.<br />

Pedagogikk<br />

og elevkunnskap 15 sp.<br />

Påbygging av obligatoriske fag 30 sp. eller nytt valgfag 30 sp. Norsk og<br />

matematikk og noen flere av fagene fra første og andre år blir tilbudt som<br />

påbygging til 60 sp. Kunst og håndverk og flere andre fag blir tilbudt som<br />

nytt valgfag 30 sp.<br />

Matematikk 30 sp.<br />

(obligatorisk)<br />

Norsk 30 sp.<br />

(obligatorisk)<br />

Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 1.–7. trinn med musikk<br />

For grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk er dessuten musikk<br />

obligatorisk fag i alle tre studieårene med 15 pluss 15 pluss 30 sp.<br />

Du kan først velge nytt fag til 4. studieår.<br />

Videreføring av valgfag 1, 15 sp.<br />

Valgfag 1, 15 sp.:<br />

engelsk, naturfag, mat og helse, religion,<br />

livssyn og etikk (RLE), kroppsøving,<br />

musikk og samfunnsfag


Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 5.–10. trinn<br />

I denne utdanningen har du normalt tre undervisningsfag, hvert<br />

på 60 studiepoeng. Fjerde studieår kan være første studieår i<br />

toårig mastergrad.<br />

Studiet er registrert i Samordna opptak (SO) med fem<br />

valgretninger (valgfag 1). Dette betyr at du foretar det første<br />

valget av fag samtidig med at du søker. Dette valgfaget, som er<br />

på 60 sp., har du gjennom de tre første studieårene. I de første to<br />

årene gis det 15 sp. undervisning per år i dette faget, og i det 3.<br />

året gis det 30 studiepoeng.<br />

Velger du grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk får du<br />

automatisk musikk som valgfag 1.<br />

4. studieår<br />

3. studieår<br />

2. studieår<br />

1. studieår<br />

Enten ett valgfag på 60 sp. eller to valgfag hvert på 30 sp. eller første studieår i mastergrad.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr et bredt utvalg av lærerutdanningsfag. Hvilke fag som tilbys, kan variere fra år til år.<br />

Fagtilbudet blir kunngjort for studentene i god tid før fagvalget.<br />

Pedagogikk og elevkunnskap<br />

med bacheloroppgave 30 sp.<br />

Pedagogikk<br />

og elevkunnskap 15 sp.<br />

Pedagogikk<br />

og elevkunnskap 15 sp.<br />

Videreføring av valgfag 1. 30 sp.<br />

Videreføring av valgfag 2,<br />

30 sp.<br />

Valgfag 2, 30 sp.<br />

Velges før studiestart:<br />

Norsk (kan ikke kombineres med<br />

15 sp. norsk), naturfag, engelsk,<br />

religion, livssyn og etikk (RLE)<br />

og kunst og håndverk<br />

Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Det andre valgfaget (valgfag 2) velger du etter du har takket ja til<br />

studieplassen. Dette valgfaget er også på 60 sp., og går over de<br />

to første studieårene med 30 pluss 30 sp. per år. Du må selv gå<br />

inn på høg<strong>skol</strong>ens nettsider og velge faget. Dersom du ikke velger<br />

selv, må høg<strong>skol</strong>en plassere deg på et fag. Du kan ikke regne med<br />

å få bytte fag etter oppstart.<br />

I 4. studieår kan du også velge fag ved andre høg<strong>skol</strong>er.<br />

Valgfag 1, som inngår i søknaden til SO:<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med matematikk<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med mat og helse<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med musikk<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med samfunnsfag<br />

u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med norsk<br />

Videreføring av valgfag 1, 15 sp.<br />

Valgfag 1, 15 sp.:<br />

Norsk (kan ikke kombineres med 30<br />

sp. norsk), matematikk, samfunnsfag,<br />

mat og helse, musikk<br />

45<br />

96


46<br />

96<br />

Som før<strong>skol</strong>elærer vil du arbeide i en<br />

organisasjon som er i kontinuerlig<br />

utvikling, og der hver enkelt medarbeider<br />

bidrar aktivt til at egen kompetanse og<br />

erfaring kommer alle til gode.<br />

Arbeidet innebærer samarbeid med<br />

kolleger, andre fagpersoner og barnas<br />

foreldre. Det er lagt opp til 20 uker praksis,<br />

fordelt over alle årene.<br />

Hvor får du jobb?<br />

De fleste før<strong>skol</strong>elærere arbeider<br />

i barnehager. I barnehagene har<br />

før<strong>skol</strong>elæreren ofte en lederfunksjon,<br />

enten for en personalgruppe, eller som<br />

styrer for hele barnehagen. Andre aktuelle<br />

arbeidsplasser er døgninstitusjoner for<br />

barn, <strong>skol</strong>efritidsordningen eller kommunal<br />

administrasjon.<br />

Før<strong>skol</strong>elærer - bachelor<br />

En før<strong>skol</strong>elærer arbeider med og for barn. Basert på pedagogisk<br />

kunnskap og kompetanse skal før<strong>skol</strong>elæreren legge til rette<br />

for barns utvikling gjennom lek, læring og omsorg.<br />

Utveksling<br />

Breddemodellen<br />

Ønsker du å ta en del av utdanningen din<br />

i utlandet, kan du gjøre dette ved å ta<br />

fordypningen i tredje studieår i utlandet.<br />

Hvor du kan reise, kommer an på hvilke<br />

institusjoner de ulike fagseksjonene har<br />

samarbeidsavtaler med. Det er også mulig<br />

å søke om å få praksisplass utenlands.<br />

Linjemodellene<br />

Ønsker du å ta en del av utdanningen<br />

din i utlandet, kan du gjøre dette i andre<br />

studieår. Vanligvis varer oppholdet i<br />

inntil tre måneder. Hvor du kan reise,<br />

kommer an på hvilke institusjoner de<br />

ulike fagseksjonene har samarbeidsavtaler<br />

med. Det er også mulig å søke om å få<br />

praksisplass utenlands.<br />

nesten 80 prosent av alle ett-toåringer og mer enn 96 prosent av alle tre–femåringer i Norge går i barnehage?<br />

Og at 10 prosent av alle barna i norske barnehager har minoritetsbakgrunn?<br />

u Omfang: 3 år / 4 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Heltid eller deltid<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

u Samordna opptak<br />

(Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

for deltidsutdanningen)<br />

u Praksis


Før<strong>skol</strong>elærer – breddemodellen<br />

Denne utdanningen gir deg et grunnlag for å møte barnehagens<br />

utfordringer med en bred faglig og pedagogisk kompetanse.<br />

Studiet er satt sammen av disse fagemnene:<br />

u Pedagogikk, 45 sp.<br />

u Norsk, 15 sp.<br />

u Naturfag med miljølære, 13 sp.<br />

u Samfunnsfag, 13 sp.<br />

u Fysisk fostring, 12 sp.<br />

u Religion, livssyn og etikk (RLE), 12 sp.<br />

u Drama, 10 sp.<br />

u Forming, 10 sp.<br />

u Matematikk, 10 sp.<br />

u Musikk, 10 sp.<br />

I tredje studieår kan du velge et fordypningsfag på 30<br />

studiepoeng.<br />

Før<strong>skol</strong>elærerutdanning med vekt på naturfag<br />

Denne utdanningen legger stor vekt på natur og friluftsliv,<br />

som utgjør femti prosent av studiet. Natur og friluftsliv er en<br />

obligatorisk del av utdanningen gjennom alle tre årene, og det<br />

blir lagt vekt på praktisk erfaring i bruk av kroppen og utforskning<br />

av ulike naturmiljø i alle årstider. Dyrking og sanking av mat<br />

fra naturen, tillaging av mat, sunt kosthold og helse blir også<br />

vektlagt.<br />

Disse emnene inngår i studiet:<br />

u Pedagogikk, 45 sp.<br />

u Mennesket i naturen, 30 sp.<br />

u Kropp, mat og helse, 22 sp.<br />

u Natur og identitet, 23 sp.<br />

u Barnas landskap, 15 sp.<br />

u Norsk, 15 sp.<br />

u Religion, livssyn og etikk (RLE), 10 sp.<br />

u Matematikk, 10 sp.<br />

u Samfunnsfag, 5 sp.<br />

Før<strong>skol</strong>elærer med vekt på kunstfag<br />

Lærerutdanning |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Denne utdanningen legger vekt på kunstfagene drama, musikk og<br />

forming. De tre kunstfagene utgjør femti prosent av studiet og er<br />

en obligatorisk del av utdanningen gjennom alle tre årene.<br />

I tillegg til drama, musikk og forming, er obligatoriske emner:<br />

u Pedagogikk, 45 sp.<br />

u Norsk, 15 sp.<br />

u Matematikk, 10 sp.<br />

u Religion, livssyn og etikk (RLE), 10 sp.<br />

u Samfunnsfag, 5 sp.<br />

Før<strong>skol</strong>elærer – deltid<br />

Deltidsutdanningen er særlig tilrettelagt for deg som allerede<br />

jobber i en barnehage, og ønsker formell utdanning. Du<br />

gjennomfører utdanningen på fire år i stedet for tre.<br />

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse på<br />

tilsvarende nivå. Søkere som har praksis fra barnehage vil bli<br />

prioritert.<br />

Studiet er satt sammen av disse fagemnene:<br />

u Pedagogikk, 45 sp.<br />

u Norsk, 15 sp.<br />

u Naturfag med miljølære, 13 sp.<br />

u Samfunnsfag, 13 sp.<br />

u Fysisk fostring, 12 sp.<br />

u Religion, livssyn og etikk (RLE), 12 sp.<br />

u Drama, 10 sp.<br />

u Forming, 10 sp.<br />

u Matematikk, 10 sp.<br />

u Musikk, 10 sp.<br />

I fjerde studieår kan du velge et fordypningsfag på 30<br />

studiepoeng.<br />

47<br />

96


48<br />

96


Med en bachelorgrad i folkehelsearbeid<br />

blir du kvalifisert til å arbeide for å<br />

drive helsefremmende arbeid gjennom<br />

vektlegging av kosthold og fysisk<br />

aktivitet for ulike grupper i befolkningen.<br />

Folkehelsearbeidet har som mål å arbeide<br />

med å fremme god helse i befolkningen.<br />

Bachelorstudiet i folkehelsearbeid er en<br />

tverrfaglig utdanning. Gjennom fysisk<br />

aktivitet får studentene kjennskap til<br />

en rekke aktivitetsformer knyttet til<br />

folkehelsearbeid. Videre vektlegges<br />

praktisk kunnskap og ferdigheter innen<br />

helsefremmende kosthold. I tillegg<br />

inngår organisasjons- og samfunnsfaglige<br />

perspektiv på folkehelsearbeidet.<br />

Undervisningen er knyttet til sentralt<br />

teoretisk lærestoff. Forflyttet undervisning,<br />

ekskursjoner og praksis inngår i studiet.<br />

Folkehelsearbeid med vekt på<br />

fysisk aktivitet og kosthold - bachelor<br />

Lærerutdanning |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Sentrale utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge er økt<br />

grad av fysisk inaktivitet, overvekt og fedme, samt økende<br />

sosioøkonomiske helseforskjeller.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Utdanningen gir kompetanse til å arbeide<br />

med helsefremmende og forebyggende<br />

tiltak på gruppenivå, befolkningsnivå eller<br />

på samfunnsnivå.<br />

Studiet fyller kravene til opptak til<br />

mastergradsstudium innenfor fagområdene<br />

helsefremmende arbeid, mat og helse og<br />

idrett og folkehelse.<br />

Utveksling<br />

Studentene har ett semesters opphold på<br />

en utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet<br />

av studiet. Det er muligheter for utveksling<br />

til Australia, New Zealand og flere<br />

europeiske land. Dette er en obligatorisk<br />

del av studieløpet.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

de store folkehelseutfordringene på 1800- og 1900-tallet var infeksjonssykdommer, mens i dag er utfordringene<br />

knyttet til livsstilssykdommer som i stor grad skyldes for lite mosjon og et usunt kosthold?<br />

Generell studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Ett semester i utlandet<br />

49<br />

96


50<br />

96<br />

Idrettsfagets kjerne er studiet av<br />

menneskets kroppslige utvikling og<br />

bevegelseslæring forankret i en praktisk<br />

og erfaringsbasert kunnskaps- og<br />

ferdighetstradisjon.<br />

Studentene skal utvikle kunnskap knyttet<br />

til menneskekroppen i bevegelse, utvikle<br />

egen idrettslig mestring, og tilegne seg<br />

kunnskap om hvordan legge til rette for<br />

læring og utvikling i fysisk aktivitet.<br />

Utdanningen henter kunnskap fra<br />

naturvitenskap, samfunnsvitenskap og<br />

humaniora, og fra idrettsvitenskap og<br />

forskning om ulike idrettsaktiviteter.<br />

Innholdselementer er anatomi,<br />

fysiologi, treningslære, bevegelseslære,<br />

idrettspsykologi, pedagogikk og<br />

fagdidaktikk.<br />

I løpet av studiet skal en rekke<br />

aktiviteter gjennomføres, blant annet<br />

åtte dagers skikurs i Hemsedal og tre<br />

Faglærer i idrett - bachelor<br />

Synet på idrett og fysisk aktivitet har variert gjennom tidene. I<br />

vår tid er betydningen av idrettslig aktivitet i et helseperspektiv<br />

allment akseptert. Men idretten har også en egenverdi der<br />

utviklingen av hele mennesket står sentralt.<br />

dagers fjellskikurs (1. år), treningsleir på<br />

Lanzarote (2. år), tre dagers padlekurs<br />

i Nærøyfjorden, Personlig trener-kurs<br />

(PT) (3. år), samt en rekke andre kurs i<br />

tradisjonelle idretter.<br />

Studiet er utviklet i samarbeid mellom<br />

høg<strong>skol</strong>en og Norges idrettsforbund og<br />

olympiske og paralympiske komité.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Studiet gir kompetanse som faglærer i<br />

kroppsøving i grunn<strong>skol</strong>e og videregående<br />

<strong>skol</strong>e, og kvalifiserer for arbeid som trener,<br />

leder og veileder i den frivillige idrett,<br />

samt treningssenterbransjen. Det åpner<br />

også for arbeid i offentlig sektor og i<br />

turistnæringen.<br />

Utveksling<br />

Studentene har mulighet for utveksling<br />

ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i<br />

høstsemesteret av tredje studieår.<br />

tautrekking var en olympisk øvelse tidlig på 1900-tallet?<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

Suppleringsopptak<br />

Har du allerede 60 studiepoeng i<br />

idrett eller lignende, kan du søke<br />

å bli tatt opp for de to siste årene.<br />

Søknadsfrist er da 1. mars og du<br />

finner søknadsskjema på høg<strong>skol</strong>ens<br />

nettsider.


Med denne utdanningen blir du godkjent<br />

tolk for døve, døvblinde og døvblitte.<br />

Tolken er en språklig formidler. Tolkeyrket<br />

passer for deg som liker å arbeide med<br />

mennesker og som synes at språk er<br />

spennende.<br />

I løpet av studiet skal du tilegne deg<br />

kunnskaper, ferdigheter og holdninger<br />

som er nødvendige for å opptre som<br />

profesjonell tolk. Utdanningen omfatter:<br />

u Norsk tegnspråk og norsk<br />

u Tolketeori og tolkemetodikk<br />

u Etikk, yrkesrolle og historikk<br />

u Bruker- og samfunnskunnskap<br />

u Tekniske hjelpemidler<br />

u Veiledet praksis<br />

Tegnspråk og tolking - bachelor<br />

Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Tolkens overordnede ansvar er å medvirke til at møter mellom<br />

hørende og hørselshemmede, to parter som kan ha ulik språklig<br />

og kulturell identitet, skal bli likeverdige.<br />

Studentene har praksis i yrkes-<br />

feltet sammen med profesjonelle<br />

praksisveiledere. Praksisopplæringen<br />

omfatter en observasjonsdel og en<br />

treningsdel og er en svært viktig del av<br />

studiet.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Du kan bli ansatt som tolk ved<br />

tolketjenestene på hjelpemiddelsentralene,<br />

ved arbeidsplasser der det arbeider døve, i<br />

<strong>skol</strong>er og høyere utdanning eller ved ulike<br />

institusjoner og organisasjoner. Du kan<br />

også velge å jobbe som frilanstolk.<br />

Utveksling<br />

Studenter som ønsker å ta en del av<br />

utdanningen sin i utlandet, kan innvilges<br />

slikt opphold i 2. eller 3. studieår.<br />

tegnspråk har dialekter, at det ikke er internasjonalt, og at for eksempel norsk og svensk tegnspråk er helt<br />

forskjellig?<br />

Foto: Synne Trældal Rystad<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Søkere må ha normalt syn<br />

og hørsel og være førlige.<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

Suppleringsopptak<br />

Har du allerede 60 studiepoeng<br />

i tegnspråk eller dokumentert<br />

realkompetanse, kan du søke å bli tatt<br />

opp for de to siste årene. Søknadsfrist<br />

er da 1. mars og du finner søknads-<br />

skjema på høg<strong>skol</strong>ens nettsider.<br />

51<br />

96


52<br />

96<br />

Mastergrader<br />

innen lærerutdanning


Hva slags globale utfordringer står<br />

samfunnsfagundervisningen overfor?<br />

Hvordan har fortiden blitt brukt og<br />

misbrukt for å legitimere bestemte<br />

oppfatninger? Hva bør undervisningen i<br />

samfunnsfag inneholde?<br />

Dette er bare noen av problemstillingen<br />

dette studiet omfatter. I andre semester vil<br />

du få mulighet til å spesialisere deg i enten<br />

historie eller globale studier.<br />

Master i samfunnsfagdidaktikk bygger på<br />

fullført lærer- eller bachelorutdanning,<br />

og kan gå inn som fjerde og femte år i en<br />

femårig lærerutdanning.<br />

Samfunnsfagdidaktikk - master<br />

Lærerutdanning |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Dette mastergradsstudiet handler om å studere forholdet<br />

mellom samfunnsutvikling og læring.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Studiet kvalifiserer for undervisningsarbeid<br />

på ulike nivå i utdanningssystemet,<br />

offentlig forvaltning og innen kultur-<br />

sektoren. Det kan gi opptak til videre<br />

forskerutdanning.<br />

Utveksling<br />

Det er mulig med internasjonal utveksling i<br />

tredje semester.<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Enten fullført lærerutdanning<br />

eller de tre første år av lærer-<br />

utdanningen med minst 60 sp.<br />

samfunnsfag, eller fullført<br />

bachelorutdanning med minst<br />

80 sp. samfunnsvitenskaplige fag.<br />

Samlet karakter i fordypningen må<br />

være minst C.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

nesten 28 prosent av Norges befolkning har høyere utdanning, og at 60 prosent av studentene er kvinner?<br />

53<br />

96


54<br />

96<br />

Master i undervisningsvitenskap bygger på<br />

fullført lærer- eller før<strong>skol</strong>elærerutdanning,<br />

og kan gå inn som fjerde og femte år i en<br />

femårig lærerutdanning.<br />

Du velger selv fordypning i enten engelsk,<br />

norsk, matematikk eller pedagogikk, og du<br />

studerer sammen med studenter som har<br />

andre fordypningsfag. Det forutsettes at<br />

du har minst 60 studiepoeng som grunnlag<br />

i fordypningsfaget du velger. Dette<br />

gjelder ikke for før<strong>skol</strong>elærere som velger<br />

pedagogikk.<br />

Du kan også velge å ta Master i<br />

undervisningsvitenskap som deltidsstudium<br />

over fire år.<br />

Undervisningsvitenskap - master<br />

Dette mastergradsstudiet handler om å studere undervisnings-<br />

praksis, om å utforske vilkår for læring og danning med fokus<br />

på matematikk, norsk, engelsk eller pedagogikk.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Studiet kvalifiserer for undervisningsarbeid<br />

i barnehage, grunn<strong>skol</strong>e og på ulike<br />

nivå i utdanningssystemet for øvrig,<br />

og i offentlig forvaltning innenfor<br />

utdanningssektoren. Det kan gi opptak til<br />

videre forskerutdanning.<br />

Utveksling<br />

Det er mulig med internasjonal utveksling<br />

i forbindelse med de fagdidaktiske<br />

fordypningene i emne 4.<br />

studenter som tar master som del av sin lærerutdanning, og som velger fordypning i matematikk eller engelsk,<br />

kan få slettet inntil 50 000 kroner av gjelden i Lånekassen?<br />

u Omfang: 2 år / 4 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Heltid eller deltid<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Fullført lærerutdanning eller<br />

de tre første år av lærer-<br />

utdanningen, eller fullført<br />

før<strong>skol</strong>elærerutdanning.<br />

Samlet karakter i fordypningen<br />

må være minst C.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis


Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Vi tilbyr også tre andre mastergrader innenfor lærerutdanning. Disse har vanligvis opptak annet<br />

hvert år, og neste gang du kan søke blir først våren 2013.<br />

Barne- og ungdomslitteratur - master<br />

u Opptakskrav:<br />

- Fullført lærerutdanning eller de tre første år av lærer-<br />

utdanningen, eller fullført før<strong>skol</strong>elærerutdanning, og minst<br />

60 studiepoeng fordypning i norsk eller engelsk.<br />

- Bachelorgrad fra universitet eller høg<strong>skol</strong>e fortrinnsvis<br />

innenfor humanistiske fag, for eksempel i nordisk,<br />

litteraturvitenskap, engelsk eller lesevitenskap,<br />

og med minst 60 studiepoeng innenfor fagene<br />

norsk, nordisk, engelsk eller litteraturvitenskap.<br />

- Bibliotekarutdanning med 60 studiepoeng tilleggsutdanning<br />

i norsk, nordisk, engelsk eller litteraturvitenskap.<br />

- Samlet karakter for 60-studiepoengsfordypning eller<br />

tilsvarende, må være C, 2.7, tilfredsstillende eller bedre for<br />

å kvalifisere til opptak.<br />

Dramapedagogikk - master<br />

u Opptakskrav:<br />

- Fullført lærerutdanning eller de tre første år av lærer-<br />

utdanningen, eller fullført før<strong>skol</strong>elærerutdanning,<br />

og minst 60 studiepoeng fordypning i drama.<br />

- Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i<br />

drama.<br />

- Søkere med minst 80 studiepoeng i drama/teater blir<br />

rangert først ved opptak<br />

Musikkpedagogikk - master<br />

u Opptakskrav:<br />

- Fullført lærerutdanning eller de tre første år av lærer-<br />

utdanningen, eller fullført før<strong>skol</strong>elærerutdanning,<br />

og minst 60 studiepoeng fordypning i musikk.<br />

- Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning<br />

i musikk.<br />

- Søkere med 80 studiepoeng musikk/musikkpedagogikk<br />

rangeres først ved opptak.<br />

55<br />

96


56<br />

96<br />

Andre studietilbud<br />

innen lærerutdanning


Vi tilbyr PPU for følgende fagfelt: teknikk<br />

og industriell produksjon, elektrofag,<br />

bygg- og anleggsteknikk, restaurant- og<br />

matfag, helse- og sosialfag, design- og<br />

håndverksfag, medier og kommunikasjon,<br />

service og samferdsel, naturbruk,<br />

og drama.<br />

Praksis er en viktig del av utdanningen,<br />

som er organisert i to emner:<br />

u Emne 1: Læreren og eleven, 30<br />

studiepoeng (15 sp. pedagogikk<br />

og 15 sp. yrkesdidaktikk)<br />

u Emne 2: Læreren, <strong>skol</strong>en og samfunnet,<br />

30 studiepoeng (15 sp. pedagogikk og<br />

15 sp. yrkesdidaktikk)<br />

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)<br />

Lærerutdanning |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Har du allerede fullført en profesjonsutdanning eller<br />

yrkesutdanning, etterfulgt av 2 års relevant yrkespraksis, kan<br />

du bli lærer innenfor ditt fagfelt. Det du trenger, er en praktisk-<br />

pedagogisk utdanning.<br />

Det første året starter utdanningen med<br />

et innføringsseminar tidlig i august før<br />

<strong>skol</strong>estart. Seminaret er obligatorisk.<br />

Undervisningen er ellers i hovedsak lagt<br />

til fredager og ca. fem lørdager i hvert<br />

studieår. Etter opptak vil de endelige<br />

datoene bli kunngjort.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Med praktisk-pedagogisk utdanning, i<br />

kombinasjon med nødvendig yrkesfaglig<br />

og yrkesteoretisk utdanning, kan du få<br />

undervisningsstillinger i videregående<br />

<strong>skol</strong>e og fra femte trinn i grunn<strong>skol</strong>en<br />

innenfor ditt fagområde.<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Deltid 50 %<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav:<br />

Fullført treårig profesjonsrettet<br />

universitets- eller høg<strong>skol</strong>e-<br />

utdanning og minimum 2 års yrkes-<br />

praksis. Eller fag/svennebrev eller<br />

annen fullført yrkesutdanning<br />

på videregående nivå, generell<br />

studiekompetanse, yrkesteoretisk<br />

utdanning og minimum 2 års yrkes-<br />

praksis. Lærere ansatt i oppsigelig<br />

stilling vil bli prioritert ved opptak.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

i 2010 var det over 260 000 elever og lærlinger i videregående opplæring i norske <strong>skol</strong>er?<br />

57<br />

96


58<br />

96<br />

Studiet tar for seg dramafaglige aktiviteter<br />

med tanke på formidling til barn og unge.<br />

Du følger et opplegg som favner om<br />

skapende arbeid med drama, teater og<br />

dans. Du blir i stand til å lage drama og<br />

teaterfaglige undervisningsforløp som er<br />

tilpasset ulike målgrupper.<br />

Studiet har fire emner som bl.a. omfatter:<br />

u improvisasjon<br />

u prosessdrama<br />

u metoder og teknikker<br />

u teaterproduksjon<br />

u prosjektarbeid<br />

u dans<br />

u forsknings- og utviklingsarbeid<br />

på fagfeltet<br />

Det inngår også en studietur til utlandet.<br />

Studenter som søker opptak til studiet,<br />

må være innstilte på å delta på denne, og<br />

selv bære kostnadene til reise og opphold.<br />

Drama - årsenhet<br />

Drama er et kunstfag med stor faglig bredde, rettet inn mot<br />

både undervisnings- og kultursektoren. Kombinasjonen av det<br />

kunstneriske og det pedagogiske utgjør kjernen i drama.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har mastergrad i<br />

dramapedagogikk som studietilbud.<br />

Dette studiet kvalifiserer for opptak,<br />

under forutsetning av at du har 30 sp.<br />

pedagogikk fra før. Neste opptak til<br />

mastergraden er høsten 2013.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Sammen med en lærerutdanning blir du<br />

kvalifisert til å undervise i drama, dans<br />

og teater i barnehage, grunn<strong>skol</strong>e og<br />

kultur<strong>skol</strong>e. Studieenheten er attraktiv for<br />

<strong>skol</strong>everket, som i stor grad mangler denne<br />

kompetansen.<br />

Utveksling<br />

Dramaseksjonen har flere utenlandske<br />

samarbeidspartnere. Dersom du har minst<br />

60 studiepoeng fra før, er det mulig å ta<br />

deler av studiet i utlandet.<br />

forskning viser at elever som også lærer drama, gjør det bedre i alle fag på <strong>skol</strong>en – også de klassiske <strong>skol</strong>efagene<br />

som matematikk og norsk.<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis


Du får undervisning i sang,<br />

hovedinstrument, spill og dans. Du lærer<br />

å komponere, arrangere, dirigere, lede og<br />

legge til rette musikalsk stoff for ulike<br />

målgrupper i grunn<strong>skol</strong>en.<br />

For at du skal få best mulig utbytte av<br />

studiet, vil det være en stor fordel å ha et<br />

musikkfaglig grunnlag som å kunne spille<br />

et instrument, og å ha elementær note- og<br />

teorikunnskap før studiestart.<br />

En studieuke med temaet norsk<br />

folkemusikk er lagt til Ole Bull-Akademiet<br />

på Voss. Oppholdet på Voss må du bekoste<br />

selv.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har mastergrad i<br />

musikkpedagogikk som studietilbud.<br />

Dette studiet kvalifiserer for opptak,<br />

under forutsetning av at du har 30 sp.<br />

pedagogikk fra før. Neste opptak til<br />

mastergraden er høsten 2013.<br />

Musikk - årsenhet<br />

Lærerutdanning |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

I musikkstudiet får du arbeide på en allsidig og skapende måte.<br />

Du blir kjent med musikkens historie gjennom selv å utøve<br />

musikk av ulike sjangrer og fra ulike stilepoker.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Studiet er rettet mot grunn<strong>skol</strong>en. Det kan<br />

også gi grunnlag for arbeid i det frivillige<br />

musikklivet og i kulturlivet generelt.<br />

Grunn<strong>skol</strong>en trenger flere lærere med<br />

denne typen utdanning.<br />

Utveksling<br />

Vi har utvekslingsavtaler med<br />

utdanningsinstitusjoner i Danmark,<br />

Portugal, Spania, Island, Sverige, Finland,<br />

England, Tyskland, Østerrike, USA, Sør-<br />

Afrika og Australia. Studenter som tar 60<br />

studiepoeng musikk som sitt tredje år i<br />

allmennlærerutdanningen, kan søke om å<br />

ta fra fire uker til tre måneder av studiet<br />

ved en av disse institusjonene.<br />

i Canada brukes ofte ukulele i stedet for blokkfløyte i musikkopplæringen i <strong>skol</strong>en?<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

59<br />

96


60<br />

96<br />

Studiet forutsetter at studentene har, eller<br />

skal ha, sitt arbeid i grunn<strong>skol</strong>en.<br />

Studiet er inndelt i fire målområder:<br />

u Skole, språk og samfunn<br />

u Læring og oppvekst<br />

u Lærerens arbeid i en flerkulturell <strong>skol</strong>e<br />

u Kulturarv, tradisjoner<br />

og estetiske uttrykk<br />

Studiet er nettbasert med jevnlige<br />

fellessamlinger. Mye av læringen i<br />

studiet utvikles gjennom samhandling<br />

med de andre deltakerne og faglærerne.<br />

Derfor er det viktig med aktiv deltaking i<br />

undervisningen. Loggskriving og aktiv bruk<br />

av nettet er sentrale arbeidsformer.<br />

Pedagogikk 1 for tospråklige lærere<br />

Dette studiet er rettet mot tospråklige studenter som arbeider<br />

som lærere i grunn<strong>skol</strong>en.<br />

Planen bygger på studieplan i pedagogikk<br />

1 fra Høg<strong>skol</strong>en i Hedmark, og er en del<br />

av en bachelor/faglærerutdanning i fag<br />

for tospråklige. Dette emnet kan inngå<br />

i en bacehelorgrad, som tilbys innen<br />

Høg<strong>skol</strong>esamarbeidet i Norge (hino).<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Pedagogikk 1/flerkulturell pedagogikk (30<br />

sp.) er sammen med pedagogikk 2/generell<br />

pedagogikk (30 sp.) obligatorisk del av<br />

en 3-årig bachelor/faglærerutdanning for<br />

tospråklige lærere.<br />

Det er mulig å bygge dette studiet videre<br />

til en mastergrad, hvis en fyller kravene til<br />

en slik utdanning.<br />

det finnes flere flerspråklige mennesker i verden enn enspråklige?<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 30 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis


Småbarnspedagogikk gir, sammen med<br />

30 studiepoeng i “Barnehagepedagogikk”,<br />

denne kompetansen. Studiet er et nett-<br />

og samlingsbasert deltidsstudium på 30<br />

studiepoeng lagt over to semestre.<br />

Studiestart er høsten 2012 og eksamen er<br />

våren 2013.<br />

Småbarnspedagogikk skal gi innsikt<br />

i sentrale sider ved før<strong>skol</strong>elærens<br />

arbeidsområder. Gjennom studiet skal<br />

studentene tilegne seg ny og oppdatert<br />

kunnskap om barn i aldersgruppen 0–3 år.<br />

Studiet fokuserer på relasjonens betydning<br />

for barnets lek, læring og utvikling. Både<br />

betydningen av kvaliteten på de voksnes<br />

samspillevne og betydningen av samspill<br />

mellom barn vil bli vektlagt.<br />

Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Småbarnspedagogikk - påbyggingsstudium<br />

Dette studiet er et tilbud til pedagoger som ikke er<br />

før<strong>skol</strong>elærere, og som ønsker kompetanse for å få tilsetting<br />

som pedagogisk leder i barnehagen.<br />

Målgruppe<br />

Målgruppen er allmennlærere, faglærere<br />

i praktiske og estetiske fag som har<br />

kompetanse fra 1. trinn i grunn<strong>skol</strong>en,<br />

barnevernspedagoger og spesialpedagoger<br />

som vil kvalifisere seg for pedagogisk<br />

lederstilling i barnehagen.<br />

Studiet er også åpent for før<strong>skol</strong>elærere<br />

som ønsker videreutdanning knyttet til de<br />

yngste barna i barnehagen.<br />

i 2010 hadde over 270 000 barn plass i barnehage, en økning fra året før på nærmere 7000 barn. Størst var<br />

økningen i aldersgruppen 1–2 år med 4800 flere barn i barnehage. Samtidig økte tallet på ansatte i barnehagene<br />

med 2500 til totalt 87 400.<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 30 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Deltid<br />

u Opptakskrav:<br />

Før<strong>skol</strong>elærerutdanning.<br />

Allmennlærere, faglærere i<br />

praktiske og estetiske fag som<br />

har kompetanse fra 1. klassetrinn<br />

i grunn<strong>skol</strong>en, barneverns-<br />

pedagoger og spesialpedagoger<br />

kan også bli tatt opp.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Praksis<br />

61<br />

96


62<br />

96


Teknologiske og økonomiske fag 03<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

63<br />

96


64<br />

96<br />

Nesten alt elektronisk utstyr inneholder<br />

mikrokontrollere – alt fra biler til<br />

vaskemaskiner og leker. Til og med klær<br />

kan inneholde små datamaskiner.<br />

En automatiseringsingeniør kan<br />

konstruere, drifte og vedlikeholde<br />

automatiserte systemer. Dette er systemer<br />

som henter data fra sensorer, og som<br />

overvåker, styrer og regulerer prosesser<br />

etter bestemte regler og mål. En ingeniør<br />

med utdanning innen automatisering<br />

er godt rustet til å identifisere<br />

driftsproblemer og finne løsninger.<br />

Laboratorieoppgavene i elektrofagene<br />

kan være målinger på enkeltkomponenter,<br />

praktisk drift av utstyr eller simulering<br />

på datamaskin. Den avsluttende<br />

bacheloroppgaven blir vanligvis utført<br />

i grupper på 2–4 personer. Prosjektet<br />

omfatter en konkret ingeniørmessig<br />

arbeidsoppgave og samarbeidet med<br />

Automatiseringsingeniør - bachelor<br />

Har du lyst på din egen robot? Kanskje har du flere uten<br />

at du vet om det… I dag brukes robotteknologi til alt mulig.<br />

industrien er godt. Mange av studentene<br />

tar den avsluttende bacheloroppgaven i en<br />

bedrift i regionen.<br />

Hvor får du jobb?<br />

En automatiseringsingeniør vil ofte<br />

samarbeide med fagfolk fra mange<br />

ulike fagfelt i større prosjekter, men må<br />

også ha evnen til å arbeide selvstendig.<br />

De viktigste arbeidsområdene for en<br />

automatiseringsingeniør er olje-/<br />

prosessindustri, elektromekanisk og<br />

elektronisk industri. Mange arbeider<br />

også med daglig drift i virksomheter med<br />

automatisert materialbehandling og/eller<br />

driftsanlegg.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen samarbeider med<br />

utdanningsinstitusjoner i Canada,<br />

Storbritannia, Sveits, Spania, USA og<br />

New Zealand. Hvis du ønsker det, kan<br />

det legges til rette for at du kan ta<br />

bacheloroppgaven i utlandet.<br />

det var en tsjekkisk forfatter som først brukte ordet robot i den betydningen vi kjenner i dag? Robot betyr<br />

egentlig arbeid.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak


En byggingeniør driver med fysisk og<br />

teknisk planlegging, samt prosjektering av<br />

nye bygg og anlegg. Videre er forvaltning,<br />

drift og vedlikehold av eldre bygganlegg en<br />

viktig arbeidsoppgave.<br />

Utdanningen består i hovedsak av tekniske<br />

fag, realfag og noe samfunnsfag. I tillegg<br />

til de obligatoriske fagene, kan du velge<br />

mellom ulike valgfag. Mulighetene er<br />

mange. Du kan for eksempel lære om<br />

arkitektur, miljøvennlig utbygging og om<br />

hvordan du leder en byggeplass.<br />

Fra 4. semester kan du velge å spesialisere<br />

deg innen en av tre studieretninger:<br />

• Konstruksjonsteknikk<br />

• Anleggsteknikk<br />

• Teknisk samfunnsplanlegging<br />

Byggingeniør - bachelor<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Byggingeniøren setter spor etter seg, i form av broer og olje-<br />

plattformer, bygninger og byer.<br />

Studenter som velger studieretningen<br />

Anleggsteknikk får 6 uker obligatorisk<br />

praksis i starten av 5. semester.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Byggingeniører arbeider med planlegging<br />

og prosjektering hos rådgivende ingeniører,<br />

i entreprenørfirmaer, hos private<br />

eiendomsfirmaer og -forvaltere, og i<br />

kommunene.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har utveksling til de nordiske<br />

landene, Canada, Østerrike, Spania,<br />

Australia, USA og Belgia. Noen studenter<br />

velger å skrive bacheloroppgaven i<br />

utlandet i 6. semester.<br />

det tok seks år å bygge verdens høyeste bygning, Burj Khalifa i Dubai? Bygningen er 828 meter høy, og kostet<br />

over 20 milliarder.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

65<br />

96


66<br />

96<br />

Hver gang datateknologi skal benyttes i<br />

nye ting, må det lages dataprogrammer.<br />

Med ingeniørutdanning innen datafag, kan<br />

du blant annet utvikle dataprogrammer<br />

eller modernisere eksisterende<br />

programmer.<br />

Dataingeniørstudiet vil gi deg en<br />

grunnleggende og bred utdanning i faget.<br />

Spesielt vil du få god og praktisk kunnskap<br />

i utvikling av moderne programvare. Siden<br />

dette er en ingeniørutdanning, lærer<br />

du realfag som matematikk, statistikk<br />

og fysikk. I tillegg får du noen felles<br />

ingeniørfag.<br />

I siste del av studiet kan du velge å<br />

spesialisere deg innen:<br />

u System- og programutvikling<br />

u Drift av datasystemer<br />

u Web- og mobiltjenester<br />

Dataingeniør - bachelor<br />

Alle bedrifter har et datasystem. Som dataingeniør kan du<br />

jobbe hvor som helst i verden, og i hvilken som helst bransje.<br />

Etter fullført bachelorgrad kan du søke<br />

på masterstudiet i Programutvikling<br />

som høg<strong>skol</strong>en tilbyr i samarbeid med<br />

UiB. Det er også mulig å søke på andre<br />

mastergradsstudier i datafag/informatikk.<br />

Hvor får du jobb?<br />

En dataingeniør har kunnskaper innen<br />

teknologi og realfag, og får gjerne<br />

programmeringsjobber der en slik<br />

bakgrunn er nødvendig for å utvikle et<br />

godt produkt. Dataingeniører arbeider også<br />

med innkjøp, installering, brukerveiledning<br />

og drift av datautstyr og programvare.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har samarbeidsavtaler<br />

med utdanningsinstitusjoner i Norden,<br />

Europa og andre deler av verden, som<br />

New Zealand, Australia, USA og Canada.<br />

Samarbeid med Tyskland og Spania er<br />

særlig vektlagt. Utveksling skjer vanligvis i<br />

siste halvdel av studiet.<br />

verdens første datavirus heter Brain A og ble laget i 1986? To pakistanske brødre laget viruset for å vise<br />

usikkerheten ved datidens operativsystem MS-DOS.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak


En elektronikkingeniør har kunnskaper<br />

om hvordan elektronikken i slike enheter<br />

er bygget opp. Etter endt utdanning kan<br />

du konstruere elektroniske systemer, lage<br />

kretskort, designe audioforsterkere og<br />

programmere mikrokontrollere og FPGA-er.<br />

Elektronikkstudiet gir en solid innføring<br />

i grunnleggende ingeniørfag, med særlig<br />

vekt på analog og digital elektronikk.<br />

Elektronisk overvåking av miljø og teknisk<br />

utstyr er et satsingsområde for denne<br />

ingeniørutdanningen.<br />

Laboratorieoppgavene kan være målinger<br />

på enkeltkomponenter, praktisk drift av<br />

utstyr eller simulering på datamaskin.<br />

Den avsluttende bacheloroppgaven<br />

blir vanligvis utført i grupper på 2–4<br />

personer. Prosjektet omfatter en konkret<br />

ingeniørmessig arbeidsoppgave, ofte i<br />

samarbeid med næringslivet.<br />

Elektronikkingeniør - bachelor<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Hver eneste dag omgir vi oss med elektroniske innretninger<br />

som vi tar som en selvfølge. Vi finner avansert elektronikk i alt<br />

fra biler til leketøy.<br />

Hvor får du jobb?<br />

De viktigste arbeidsområdene er i<br />

virksomheter som utvikler, selger<br />

og/eller vedlikeholder elektroniske<br />

målesystemer, overvåkingssystemer eller<br />

kommunikasjonssystemer.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen samarbeider med<br />

utdanningsinstitusjoner i Danmark,<br />

Storbritannia, Sveits, Spania, USA, Canada<br />

og New Zealand. Hvis du ønsker det,<br />

kan det legges til rette for at du kan ta<br />

bacheloroppgaven i utlandet.<br />

de to første produktene til Sony var en riskoker og et elektrisk varmeteppe? I dag er Sony verdens største<br />

produsent av forbrukerelektronikk.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

67<br />

96


68<br />

96<br />

En utdanning i elkraftteknikk er en<br />

utdanning innenfor fagområder der<br />

Norge har en dominerende posisjon<br />

internasjonalt: vannkraft og utvinning av<br />

olje og gass. Elkraftingeniøren er godkjent<br />

som ansvarlig for prosjektering, drift og<br />

vedlikehold av elektriske anlegg som er<br />

under offentlig kontroll og tilsyn.<br />

Systemer og utstyr for skip og<br />

offshorevirksomhet er et satsningsområde<br />

for utdanningen. Elkraftstudiet gir deg<br />

god kompetanse innenfor prosjektering,<br />

dimensjonering, bygging, og drift og<br />

vedlikehold av elektriske systemer. Du<br />

kan også jobbe med komponenter innen<br />

industri- og el-produksjon, bygg- og<br />

transportsektoren, skip og olje- og<br />

gassproduksjon.<br />

Laboratorieoppgavene kan være målinger<br />

på enkeltkomponenter, praktisk drift av<br />

utstyr eller simulering på datamaskin.<br />

Elkraftingeniør - bachelor<br />

En hverdag uten elektrisitet kan vi vel knapt forestille oss.<br />

Elektrisk strøm er en av bærebjelkene for det moderne<br />

samfunnet.<br />

Den avsluttende bacheloroppgaven<br />

blir vanligvis utført i grupper på 2–4<br />

personer. Prosjektet omfatter en konkret<br />

ingeniørmessig arbeidsoppgave, ofte i<br />

samarbeid med næringslivet.<br />

Hvor får du jobb?<br />

De viktigste arbeidsområdene er<br />

elektroteknisk eller elektronisk industri,<br />

prosessindustri, elektrisitetsforsyning og<br />

installasjonsgjøremål på land og offshore.<br />

Elkraftingeniøren prosjekterer elektriske<br />

og elektroniske systemer, er konsulent og<br />

elektroentreprenør og fører tilsyn med<br />

elektriske anlegg.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen samarbeider med<br />

utdanningsinstitusjoner i Danmark,<br />

Storbritannia, Sveits, Spania, USA, Canada<br />

og New Zealand. Det kan legges spesielt til<br />

rette for å ta bacheloroppgaven i utlandet.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

industrianleggene på Mongstad bruker like mye strøm som alle husstandene i Oslo til sammen?


En energiingeniør arbeider med<br />

produksjon, distribusjon og bruk av<br />

energi i et globalt eller lokalt perspektiv.<br />

En ingeniør innen energiteknologi har<br />

fokus på tekniske løsninger, økonomi,<br />

samfunnsbehov og miljøhensyn.<br />

Utdanningen vil gi deg kunnskaper om<br />

energiproduksjon, energidistribusjon og<br />

energibruk. I studiet blir det lagt stor<br />

vekt på samspillet mellom energi, miljø,<br />

økonomi og samfunn.<br />

Tradisjonelle energikilder, som vannkraft<br />

og fossil energi, inngår i fagkretsen. Det<br />

samme gjør nye, fornybare energikilder,<br />

som bioenergi, vindkraft og solenergi.<br />

Du vil også lære om varmepumper og<br />

miljøvennlig utnytting av naturgass, blant<br />

annet bruk av hydrogen som framtidig<br />

energikilde. Effektiv og fleksibel bruk av<br />

energi i bygninger og industri er et annet<br />

sentralt tema.<br />

Energiingeniør - bachelor<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Hvordan møter vi energibehovet på en bærekraftig måte?<br />

Utfordringer innen energi og klima har skapt et behov<br />

for ingeniører som har et bredt og helhetlig syn på disse<br />

problemstillingene.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Energiingeniøren er en ny type ingeniør,<br />

som i økende grad blir å finne i industrien<br />

og annet næringsliv, hos større byggeiere,<br />

i offentlig forvalting og hos rådgivende<br />

ingeniører. Energiingeniøren kan jobbe<br />

som produktutvikler i industrien, med<br />

salg og megling av energiavtaler, være<br />

saksbehandler i offentlige etater, drifte<br />

store bygningskomplekser eller være<br />

rådgivende ingeniør.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen legger til rette for at du kan<br />

ta et semester ved et universitet eller en<br />

høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du ønsker det.<br />

Du kan blant annet reise på utveksling til<br />

institusjoner i Norden, Spania, Canada og<br />

USA.<br />

en 75-watt lyspære gir mer lys enn tre 25-watt lyspærer? Og at det trengs like mye olje for å lage 14 plastposer<br />

som for å kjøre en bil 1,5 kilometer?<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

69<br />

96


70<br />

96<br />

Kjemi er et grunnleggende fag for å<br />

forstå mekanismene som ligger bak alt fra<br />

oljeutvinning til økosystemer og global<br />

oppvarming. Som kjemiingeniør kan du<br />

være med å finne gode løsninger for en<br />

bærekraftig utvikling.<br />

En stor del av norsk industri er knyttet<br />

til kjemi, ikke minst innen oljerelatert<br />

industri. Kjemiingeniøren har kunnskaper<br />

ikke bare om kjemi, men også om<br />

ingeniørorienterte prosessfag og<br />

datateknologi.<br />

Utdanningen er tilpasset behovet til<br />

næringslivet i regionen, og er utviklet i tett<br />

dialog med relevante aktører innen privat<br />

og offentlig sektor. Du kan velge mellom to<br />

fordypningsretninger:<br />

• Prosessteknologi<br />

• Vann- og miljøteknologi<br />

Kjemiingeniør - bachelor<br />

Landet vårt er rikt på naturressurser. Hvordan kan vi utnytte<br />

ressursene uten å skade naturen? Kjemi lærer deg å forstå<br />

hvordan verden henger sammen, bokstavelig talt!<br />

Hvor får du jobb?<br />

Kjemiingeniøren har en bred og<br />

allsidig utdanning som er etterspurt<br />

og gir spennende arbeid. Denne typen<br />

ingeniører kan arbeide med alt fra drift av<br />

laboratorier og prosessanlegg til utvikling<br />

av nye metoder og anlegg.<br />

Kjemiingeniører finner du i<br />

ingeniørselskaper, oljeselskaper<br />

og annen oljerelatert industri,<br />

næringsmiddelindustri, akvakultur,<br />

vannforsyning, miljøovervåkning, forsking<br />

og utvikling.<br />

Utveksling<br />

Det er lagt til rette for at du kan ta 4.<br />

semesteret av utdanningen ved Cape<br />

Peninsula University of Technology i Cape<br />

Town. Det er ellers spesielt lagt til rette<br />

for studieopphold i utlandet i 6. semester i<br />

forbindelse med bachelorprosjektarbeidet.<br />

u Omfang: 3 år<br />

nylon er fremstilt av olje? Eller at cellofan ikke er laget av plastikk, men av cellulose?<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak


Kommunikasjonsingeniøren mestrer de<br />

teknologiske utfordringene i grenselandet<br />

mellom tradisjonell telekommunikasjon,<br />

nye mobile tjenester og datateknologi.<br />

En kommunikasjonsingeniør planlegger,<br />

konstruerer, drifter og vedlikeholder<br />

kompliserte systemer som støtter<br />

informasjonsutveksling, dataoverføringer<br />

og massekommunikasjon.<br />

Denne utdanningen handler blant annet<br />

om interaktive tjenester og om hvordan<br />

nettverk som internett og telenettverk<br />

henger sammen. Studiet dekker sentrale<br />

områder innen nettverksteknologi,<br />

informasjonssystemer, digital<br />

kommunikasjon og sikker kommunikasjon.<br />

Kommunikasjonsingeniør - bachelor<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Tar du det som en selvfølge at du kan snakke i mobiltelefon på<br />

bussen eller tvitre på hyttetur? Hva er egentlig trådløst nett,<br />

hva er bredbånd og hva er streaming?<br />

Hvor får du jobb?<br />

De fleste bedrifter er avhengig<br />

av et fungerende nettverk. Derfor<br />

er det relevante stillinger hos<br />

bedrifter i alle størrelser, samt<br />

hos de store nettoperatørene.<br />

Kommunikasjonsingeniøren har mange<br />

mulige arbeidsområder!<br />

Utveksling<br />

Utdanningen samarbeider med<br />

utdanningsinstitusjoner i Danmark, Sveits,<br />

Storbritannia, Spania, USA, Canada og New<br />

Zealand. Det kan legges spesielt til rette<br />

for å ta bacheloroppgaven i utlandet.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

Nokia ble etablert i 1865, og drev med papir, gummi og kjemikalier før mobiltelefoner ble hovedbeskjeftigelsen?<br />

71<br />

96


72<br />

96<br />

Som mariningeniør kan du ta del i<br />

utregning, konstruksjon, bygging,<br />

drift og vedlikehold av blant annet<br />

offshoreinstallasjoner, skip og havbruk.<br />

Det stilles strenge krav til beregning<br />

og planlegging, materialer, installasjon<br />

og vedlikehold av marine og maritime<br />

konstruksjoner og teknologi. Dette lærer<br />

du mye om ved ingeniørutdanningen i<br />

marinteknikk. Høg<strong>skol</strong>en har en egen<br />

modell- og sirkulasjonstank som blir brukt<br />

for å synliggjøre teori og til å verifisere<br />

resultater fra beregninger.<br />

Utdanningen har god kontakt med<br />

industrien i regionen, blant annet ved at<br />

studentene gjør oppgaver i samarbeid med<br />

industrien.<br />

Mariningeniør - bachelor<br />

Den lange kysten vår spiller en avgjørende rolle for<br />

verdiskapingen i landet vårt. Hvordan skulle det gå med Norge,<br />

om vi ikke hadde oljeplattformer, skip og oppdrettsanlegg?<br />

Hvor får du jobb?<br />

Offshore-sektoren, rederier,<br />

verftsindustrien, konsulentfirmaer,<br />

klassifikasjonsselskaper og offentlige<br />

etater er noen av bransjene som tilsetter<br />

ingeniører med fagkrets innenfor<br />

marinteknikk.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen legger til rette for at du kan<br />

ta et semester ved et universitet eller en<br />

høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du ønsker det.<br />

Du kan blant annet reise på utveksling til<br />

institusjoner i Danmark og Storbritannia.<br />

det største cruiseskipet i verden, Allure of the Seas, har plass til 6.400 passasjerer?<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak


Mulighetene er mange for den allsidige<br />

maskiningeniøren, som gjerne blir omtalt<br />

som den “klassiske ingeniøren”. Det sies<br />

om ingeniører med maskinteknisk fagkrets<br />

at de er som poteten, de kan brukes til alt.<br />

I studieprogrammet Allmenn<br />

maskinteknikk lærer du om de<br />

grunnleggende maskinfagene, som<br />

mekanikk, maskindeler, teknisk<br />

varmelære, konstruksjonsteknikk,<br />

termisk energiproduksjon (motorer) og<br />

oljehydraulikk.<br />

Utdanningen er bygget opp i nært<br />

samarbeid med industrien i regionen.<br />

Vestlandet er den mest industritunge<br />

regionen i Norge, med et kontinuerlig<br />

behov for dyktige ingeniører.<br />

Maskiningeniør - bachelor<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Tannhjulene i en girkasse og gassturbinen i en jetmotor er bare<br />

to av veldig mange maskiner som bokstavlig talt får samfunnet<br />

til å gå rundt.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Velger du en utdanning som<br />

maskiningeniør, får du en generell<br />

ingeniørutdanning som gjør at du kan få<br />

jobb innenfor en rekke fagfelt. Du kan<br />

arbeide blant annet med konstruksjon,<br />

prosjektering, drift og vedlikehold.<br />

For maskiningeniøren er det gode jobber<br />

blant annet i industrien, oljerelatert<br />

virksomhet, offentlig virksomhet, privat<br />

konsulentvirksomhet og salgsservice.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen legger til rette for at du kan<br />

ta et semester ved et universitet eller en<br />

høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du ønsker det.<br />

Du kan blant annet reise på utveksling<br />

til institusjoner i Danmark, Storbritannia,<br />

Spania, USA og Canada.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

BMW opprinnelig produserte flymotorer? Og at Porsche produserte traktorer frem til 1960-tallet?<br />

73<br />

96


74<br />

96<br />

Produksjonsteknikk gir tverrfaglig<br />

kompetanse innenfor teknologi,<br />

verdiskaping og administrasjon, og vil<br />

gi deg både kommersiell og teknologisk<br />

ballast. Utdanningen legger vekt på<br />

maskintekniske fag, produksjon og<br />

tilvirkning, prosjektledelse, innovasjon<br />

og produktutvikling, industriell og<br />

internasjonal markedsføring, logistikk og<br />

innkjøp, vedlikehold og kvalitetsteknikk.<br />

En ingeniør med denne utdanningen er<br />

skikket til å bidra til å utvikle, tilpasse<br />

og innføre nye teknisk-administrative<br />

løsninger i takt med skiftende forhold i og<br />

utenfor virksomheten.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Utdanningen tar utgangspunkt i<br />

grunnleggende fag innen maskinteknikk,<br />

og kvalifiserer derfor til flere av de<br />

klassiske maskiningeniørstillingene.<br />

Videre gir utdanningen kompetanse som<br />

Produksjonsingeniør - bachelor<br />

Interessert i en ingeniørutdanning som er bransjeuavhengig,<br />

og legger vekt på verdiskaping, økonomi og ledelse?<br />

blir krevd ved daglig drift og ledelse av<br />

bedrifter i de fleste bransjer.<br />

Ingeniører med utdanning innenfor<br />

produksjonsteknikk er kvalifiserte for en<br />

rekke utfordrende oppgaver, nasjonalt og<br />

internasjonalt. Du kan få jobb innenfor<br />

private og offentlige virksomheter,<br />

verkstedsindustri, prosessindustri,<br />

landbasert og offshorerelatert industri,<br />

samt i rådgivende virksomheter.<br />

Vestlandet er den mest industritunge<br />

regionen i Norge, og utdanningen har et<br />

nært samarbeid med industrien i regionen.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen legger til rette for at du<br />

kan ta et semester ved et universitet<br />

eller en høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du<br />

ønsker det. Du kan blant annet reise på<br />

utveksling til institusjoner i Danmark,<br />

Spania, Storbritannia, USA, Canada og New<br />

Zealand.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

ingeniør kommer av det latinske ordet ingenium, som betyr ”begavelse” og ”oppfinningsevne” på latin?


En undervannsingeniør arbeider<br />

med drift og vedlikehold av olje- og<br />

gassinstallasjoner på havbunnen, også kalt<br />

subsea-installasjoner.<br />

Studiet er tverrfaglig og gir<br />

grunnkompetanse innen drifts- og<br />

vedlikeholdsteknikk. Du får også lære mye<br />

om oljevirksomhet, undervannsteknologi<br />

og brønnteknologi. Utdanningen omfatter<br />

mekaniske fag, som hydraulikk, ventiler<br />

og koblinger, og også elektrofag,<br />

som elektronikk, automasjon og<br />

instrumentering. I tillegg får du med deg<br />

tradisjonelle ingeniørfag, som matematikk,<br />

kjemi, mekanikk og ledelsesfag.<br />

<strong>Bergen</strong>sregionen har en betydelig<br />

næringsklynge innen undervannsteknologi.<br />

Utdanningen er nært knyttet opp til denne<br />

næringsklyngen, både faglig og geografisk.<br />

Praksisopphold i næringen inngår som en<br />

obligatorisk del av utdanningen.<br />

Foto: FMC<br />

Undervannsingeniør - bachelor<br />

Teknologiske og økonomiske fag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Nye oljefelt ligger for dypt til at tradisjonelle rigger kan<br />

brukes. Installasjoner under vann er fremtiden for olje- og<br />

gassindustrien.<br />

Hvor får du jobb?<br />

For en undervannsingeniør er det<br />

arbeidsplasser over hele verden.<br />

Den tverrfaglige utdanningen gjør<br />

undervannsingeniøren i stand til å arbeide<br />

på en rekke felter innen olje- og gass-<br />

sektoren, hos leverandørbedrifter og i<br />

rådgivende virksomheter. Du kan også<br />

få jobb i annen industri som trenger<br />

ingeniører med bakgrunn innen mekanikk<br />

og/eller elektronikk.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har et nært samarbeid<br />

med universiteter i Brasil, Australia og<br />

Skottland. Båndene til Brasil er ekstra<br />

sterke, og både norske og brasilianske<br />

studenter reiser på toukers studieturer<br />

til hverandres hjemland. Det kan også<br />

legges til rette for at du kan ta det siste<br />

semesteret hos en av våre utenlandske<br />

samarbeidspartnere.<br />

en vesentlig del av verdens 3000 undervannsbrønner driftes fra <strong>Bergen</strong>?<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk<br />

R1 + R2 og Fysikk 1.<br />

Bestått forkurs oppfyller<br />

kvalifikasjonskravene. Søkere<br />

med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />

se side 5.<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

fakta<br />

75<br />

96


76<br />

96<br />

Andre bachelorgrader<br />

innen teknologiske og økonomiske fag


Den bioteknologiske utviklingen har<br />

vært formidabel de senere årene, og<br />

man forventer å finne kurer for mange<br />

sykdommer i årene som kommer. På<br />

samme måte som forrige århundre stod i<br />

fysikkens tegn, har det blitt spådd at vi i<br />

dette århundret vil se en enorm utvikling<br />

innen biologi.<br />

Bioingeniører analyserer biologisk<br />

materiale, som blodprøver og vevsprøver.<br />

Mange bioingeniører har også direkte<br />

pasientkontakt ved for eksempel<br />

blodprøvetaking. Det er en fordel med<br />

Kjemi 1 fra videregående <strong>skol</strong>e som<br />

grunnlag for opptak til studiet og<br />

gjennomføring av utdanningen.<br />

Bioingeniør - bachelor<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Hvilken virkning har ulike stoffer på kroppen? Som bioingeniør<br />

skal du analysere biologisk materiale og bidra til å stille riktige<br />

diagnoser.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Bioingeniører har ansvar for analysearbeid<br />

i ulike medisinske laboratorier, de fleste i<br />

helsevesenet. Du må derfor like å arbeide<br />

med andre mennesker. Andre bioingeniører<br />

arbeider i forskningslaboratorier, innenfor<br />

veterinærmedisin, næringsmiddelkontroll,<br />

farmasøytisk industri, salg eller med<br />

undervising.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har samarbeidsavtaler med<br />

bioingeniørutdanninger i Sverige, Danmark<br />

og Finland. I tillegg samarbeider vi med<br />

universitetet Eötvös Loránd, Budapest<br />

(Ungarn), Harvard University, Boston (USA),<br />

University of Pennsylvania, Philadelphia<br />

(USA) og Cape Peninsula University of<br />

Technology, Cape Town (Sør-Afrika). Du<br />

kan søke om å utføre bacheloroppgaven<br />

ved disse studiestedene i 6. semester.<br />

alle mennesker er 99,9 prosent identiske genetisk? Og at ett hårstrå er nok for å identifisere en persons kjønn<br />

og alder?<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Heltid<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse. Tilleggskrav:<br />

R1/(S1+S2) og enten FYS1 eller<br />

KJE1 eller BIO1<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis<br />

77<br />

96


78<br />

96<br />

Hver gang informasjonsteknologi<br />

skal benyttes i nye ting, må det lages<br />

dataprogrammer. Med bachelorutdanning i<br />

informasjonsteknologi, kan du blant annet<br />

utvikle dataprogrammer eller modernisere<br />

eksisterende programmer.<br />

Du får praksisperiode i en lokal bedrift<br />

og dermed verdifull og relevant praktisk<br />

erfaring fra arbeidslivet. Når du er<br />

utplassert i bedriften, får du delta aktivt i<br />

bedriftens IKT-relaterte arbeidsoppgaver.<br />

Praksisoppholdet er obligatorisk og er lagt<br />

til utdanningens siste semester.<br />

I siste del av studiet kan du velge å<br />

spesialisere deg innen:<br />

u System- og programutvikling<br />

u Drift av datasystemer<br />

u Web- og mobiltjenester<br />

Informasjonsteknologi - bachelor<br />

Dataprogrammer er en viktig del av hverdagen, og du finner<br />

dem i alt fra mobiltelefonen og minibanken til kortleseren i<br />

butikken og moderne biler.<br />

Studiet kvalifiserer deg til å søke<br />

på masterstudiet i programutvikling<br />

ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> eller andre<br />

mastergradsstudier i datafag/informatikk.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Mange med denne utdanningen<br />

arbeider i konsulentfirmaer som utvikler<br />

dataprogrammer for næringslivet, staten<br />

eller kommuner. Du kan også få arbeid i<br />

en driftsgruppe i IT-avdelingen i større<br />

firmaer, eller få selvstendig ansvar og<br />

oppgaver knyttet til IT i mindre firmaer og<br />

organisasjoner.<br />

Utveksling<br />

Utdanningen har samarbeidsavtaler med<br />

utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa<br />

og andre deler av verden, som Australia,<br />

New Zealand, USA og Canada. Samarbeid<br />

med Tyskland og Spania er særlig vektlagt.<br />

Utveksling skjer vanligvis i siste halvdel av<br />

studiet.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

en Game Boy i 2000 inneholdt mer teknologi enn all datateknologien som skulle til for å sende en mann til<br />

månen i 1969? Eller at Nintendo ble grunnlagt i 1889, og opprinnelig produserte kortspill?<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Tilleggskrav: Matematikk R1<br />

eller Matematikk S1 + S2.<br />

u Samordna opptak<br />

u Praksis


Landmålerens oppgaver omfatter<br />

blant annet oppmåling av grenser,<br />

utforming av eiendommer, forvaltning<br />

av eiendomsinformasjon og avklaring<br />

av rettighetsspørsmål. Landmåling<br />

omfatter også innmåling av broer, veier<br />

og bygg. Landmålingsteknikker har fått<br />

innpass i industrien, for eksempel ved<br />

dimensjonskontroll av oljeinstallasjoner.<br />

Geografiske informasjonssystemer og<br />

avansert måleutstyr er viktige verktøy som<br />

du vil lære å beherske.<br />

Både tekniske og juridiske fag er sterkt<br />

representert i utdanningen. Du lærer blant<br />

annet om moderne landmålingsmetoder<br />

og -teknologi, og om anvendelse av<br />

lovverk i eiendomsfaget. Undervisningen<br />

dekker hele prosessen fra for eksempel<br />

planleggingen av et boligområde og frem<br />

til eiendommen er registrert i offentlige<br />

registre. Du vil også lære om plassering<br />

Foto: iStockphoto<br />

Teknologiske og økonomiske fag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Landmåling og eiendomsdesign - bachelor<br />

Har du noen gang lurt på hvordan en lang tunnel kan møtes<br />

på midten selv om man graver fra hver side? Eller hvordan en<br />

plattform i Nordsjøen får sin nøyaktige posisjon langt ute på<br />

havet?<br />

og innmåling av bygg on- og offshore,<br />

under strenge nøyaktighetskrav. Bruk av<br />

geografiske informasjonssystemer, valg<br />

av målemetoder og utstyr, nøyaktighet<br />

og presisjon står sentralt i arbeidet til en<br />

landmåler.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Bachelorutdanningen gir en<br />

kombinasjon av eiendomsfag og<br />

tekniske landmålingsfag som er svært<br />

etterspurt. De fleste jobbene finner du<br />

i private konsulentfirmaer, kommuner,<br />

jordskifteretten, vegvesenet og kartverket.<br />

Utveksling<br />

Det er lagt til rette for studentutveksling i<br />

siste semester. Du kan reise på utveksling<br />

til institusjoner i Spania og Australia.<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

u Samordna opptak<br />

det er mer enn 2300 år siden Aristoteles beviste at jordkloden var rund? Eller at England og Frankrike på<br />

1700-tallet kranglet på diplomatisk nivå om jordkloden var opphøyet eller flattrykt ved polene?<br />

79<br />

96


80<br />

96<br />

Bachelor i økonomi og administrasjon<br />

er en allsidig utdanning som gir et<br />

godt grunnlag innen bedriftsøkonomi,<br />

regnskap og samfunnsøkonomi, samt<br />

mer ledelsesrettede disipliner som<br />

organisasjon, markedsføring og strategi.<br />

Det tredje året kan du velge fordyping<br />

i administrasjon og ledelse, logistikk,<br />

regnskap, samfunnsøkonomi, eller<br />

markedsføring. Bachelorprogrammet<br />

blir avsluttet med en gruppebasert<br />

bacheloroppgave.<br />

Utdanningen kvalifiserer deg både direkte<br />

til arbeidslivet og til videre studier på<br />

masternivå. Ønsker du å ta en mastergrad,<br />

kan du blant annet velge regnskap<br />

og revisjon, økonomistyring, ledelse,<br />

markedsføring eller logistikk / Supply<br />

Chain Management.<br />

Du bør ha gode forkunnskaper i<br />

matematikk, da matematikkundervisningen<br />

Økonomi og administrasjon - bachelor<br />

Hvordan har finanskrisen påvirket lånemarkedet? Hvordan kan<br />

en bedrift bli mer konkurransedyktig? Hva kan ledelsen gjøre<br />

for å redusere sykefraværet?<br />

i 1. semester bygger på Matematikk S1 +<br />

S2 fra videregående <strong>skol</strong>e.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Med bachelorgrad i økonomi og<br />

administrasjon er du kvalifisert<br />

for en rekke forskjellige jobber i<br />

offentlige og private virksomheter,<br />

interesseorganisasjoner og frivillige<br />

organisasjoner. Arbeidsoppgaver<br />

kan for eksempel omfatte<br />

regnskap, markedsføring, innkjøp,<br />

personalforvaltning eller mer generelle<br />

administrative oppgaver.<br />

Utveksling<br />

Fordypningsretningen i markedsføring er<br />

basert på at studentene tar 5. semester<br />

ved University of Strathclyde i Skottland<br />

eller Augsburg College i Minneapolis, USA.<br />

Studenter som velger andre<br />

fordypningsretninger har også anledning til<br />

å reise på utveksling.<br />

boligprisene falt så kraftig i Kina i 2011 at en utbygger lokket til seg kunder ved å love en gratis BMW til alle<br />

de 150 første som kjøpte leilighet?<br />

u Omfang: 3 år<br />

u 180 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

u Anbefalte forkunnskaper:<br />

Gode forkunnskaper i matematikk,<br />

helst kunnskaper som minst<br />

tilsvarer Matematikk R1 eller<br />

Matematikk S1 + S2.<br />

u Samordna opptak


Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Mastergrader<br />

innen teknologiske og økonomiske fag<br />

81<br />

96


82<br />

96<br />

For deg som er utdannet ingeniør,<br />

gir studiet spesialisering innen<br />

energiteknologi, og i særlig grad termiske<br />

maskiner. Både teoretiske og praktiske<br />

emner inngår i utdanningen.<br />

Masterprogrammet gir kompetanse i<br />

blant annet energiteknologi. Du vil få god<br />

kjennskap til vitenskapelige arbeidsmåter,<br />

og få trening i selvstendig arbeid med<br />

omfattende og krevende faglige oppgaver.<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Behovet for kompetanse innen<br />

energiteknologi er økende, og gjør<br />

kandidater fra programmet ettertraktet i<br />

ulike deler av næringslivet. Etter hvert som<br />

du opparbeider deg arbeidserfaring, vil du<br />

kunne søke deg til lederstillinger.<br />

Energi - master<br />

Hvordan kan vi utnytte våre begrensede energiressurser bedre<br />

og med lavere utslipp? Gassturbinen og Stirling-motoren er<br />

eksempler på termiske maskiner som omgjør termisk energi<br />

til arbeid.<br />

Utdanningen<br />

Masterprogrammet er et samarbeid mellom<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> (HiB) og Universitetet i<br />

<strong>Bergen</strong> (UiB). Emner innen feltet termiske<br />

maskiner vil bli tilbudt ved HiB.<br />

Universitetet er ansvarlig for opptak til<br />

studiet, og tilbyr også flere spesialiseringer<br />

enn termiske maskiner. For mer<br />

informasjon, se www.uib.no/matnat/<br />

utdanning/studieprogram.<br />

Det toårige masterprogrammet er<br />

satt sammen av emner/kurs og en<br />

masteroppgave. Emnedelen består av ulike<br />

emner ved HiB og UiB. To av emnene<br />

(20 sp.) er obligatoriske, og felles for alle<br />

studenter. Universitetet i <strong>Bergen</strong> tildeler<br />

mastergraden.<br />

et moderne COGEN-anlegg kombinerer kraft- og varmeproduksjon, og kan ha en totalvirkningsgrad på over 90<br />

prosent?<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />

naturvitenskap, ingeniørfag,<br />

realfag, eller tilsvarende. Det er<br />

også et krav om emnet MAT111<br />

Grunnkurs i matematikk,<br />

Matematikk 1+2+3 eller<br />

tilsvarende, samt et emne i<br />

termodynamikk. I tillegg til<br />

vil det være ulike krav til<br />

forkunnskaper for de ulike<br />

oppgavene.<br />

u Søk via søknadsweben til UiB<br />

fakta


Dette er en realfaglig master i<br />

teknologiledelse. Programmet gir en<br />

innføring i teknologiledelse, med fokus på<br />

innovasjon og ny virksomhet. Programmet<br />

egner seg særlig godt for deg som har<br />

ingeniørutdanning, men kan også passe<br />

for deg som har annen lignende realfaglig<br />

bakgrunn.<br />

I to perioder vil du bli utplassert i<br />

relevante bedrifter. I 2. semester reiser<br />

du utenlands i tre måneder som en del av<br />

Gründer<strong>skol</strong>en. Destinasjon velges i første<br />

semester, og de tre første kullene har reist<br />

til Houston, USA. Tilsvarende utplassering<br />

i en relevant bedrift i <strong>Bergen</strong>sregionen<br />

finner sted i 3. semester.<br />

I det siste semesteret skriver du<br />

masteroppgaven i tilknytning til en<br />

relevant bedrift, næring eller andre deler<br />

av samfunnslivet.<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Innovasjon og entreprenørskap /<br />

Innovation and Entrepreneurship - master<br />

Hvordan øke verdiskapningen? Én metode kan være å øke<br />

ressursbruken. En annen kan være å bruke ressursene på en<br />

bedre måte.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Utdanningen gir deg en solid plattform<br />

innen innovasjons- og teknologiledelse.<br />

Slik får du et utmerket utgangspunkt for<br />

en karriere innen teknologiledelse eller<br />

prosjektledelse for teknologibedrifter.<br />

Du får et godt grunnlag for å arbeide<br />

med ny teknologi, nye produkter og nye<br />

arbeidsprosesser.<br />

Utdanningen<br />

Masterprogrammet er et samarbeid mellom<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> og Universitetet i Oslo.<br />

Universitetet i Oslo er ansvarlig for opptak<br />

til studiet. Graden tildeles av Universitetet<br />

i Oslo og Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> i fellesskap.<br />

Thomas Alva Edison tok 1093 patenter i USA, og også mange i andre land? Lyspæren var Edisons patent nr. 148<br />

i USA.<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />

ingeniørfag eller realfag, med<br />

minst 80 studiepoeng innen<br />

ingeniør- og realfag.<br />

Karaktersnitt på minimum C. UiO<br />

er ansvarlig for opptak til studiet.<br />

u Søk via søknadsweben til UiO<br />

u Praksis<br />

83<br />

96


84<br />

96<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> kan tilby studieplasser<br />

på masterprogrammet ’Informatics:<br />

Programming and networks’ ved<br />

Universitetet i Oslo. Forelesninger i Oslo<br />

blir videooverført til <strong>Bergen</strong>.<br />

Studiet gir deg spesialisering innenfor<br />

datakommunikasjon. Masterutdanningen<br />

gir en fordypning i avansert nettverks-<br />

teknologi, trådløs kommunikasjon og<br />

datasikkerhet. Masterprogrammet egner<br />

seg godt for deg som har en bachelorgrad i<br />

kommunikasjonssystemer eller informatikk.<br />

Etter endt utdanning vil du ha opparbeidet<br />

deg spisskompetanse innenfor datanett,<br />

internett og mobil kommunikasjon. Du<br />

vil da kunne være med på å utvikle<br />

teknologier og løsninger for framtidens<br />

kommunikasjonsnett.<br />

Kommunikasjonssystemer /<br />

Informatics: Programming and networks - master<br />

Selv om WWW for mange har blitt synonymt med internett, er<br />

dette egentlig bare én av mange internettjenester. Internett<br />

kommer av ”interconnected networks”, og viser til nettverk av<br />

nettverk.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Med mastergrad i kommunikasjons-<br />

systemer kan du arbeide med IKT-<br />

infrastruktur i en rekke større eller mindre<br />

bedrifter, eller du kan arbeide med<br />

forskning og utvikling innen IKT. Når du<br />

i tillegg har fått litt arbeidserfaring, vil<br />

du kunne gå inn som prosjektleder for<br />

større utviklingsprosjekter innen IKT. De<br />

ferdige kandidatene er svært etterspurte i<br />

arbeidsmarkedet.<br />

Utdanningen<br />

Både HiB og UiO er ansvarlig for veiledning<br />

av masteroppgavene og for undervisning i<br />

kurs/emner. Av 120 sp. er 60 sp. teori, og<br />

60 sp. er en skriftlig oppgave.<br />

Masteroppgaven defineres i stor grad i<br />

samarbeid med det regionale næringslivet.<br />

Både teoridel og oppgave kan utføres i<br />

<strong>Bergen</strong>. UiO er faglig ansvarlig for studiet<br />

og tildeler mastergraden.<br />

Norge var det andre landet i verden som koblet seg på internett, bare slått av USA? Eller at 5 prosent av Norges<br />

befolkning brukte internett ukentlig i 1995?<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Bachelorgrad<br />

i ingeniørfag eller realfag,<br />

med minst 80 studiepoeng innen<br />

ingeniør- og realfag. Karaktersnitt<br />

på minimum C. UiO er ansvarlig<br />

for opptak til studiet.<br />

u Søk via søknadsweben til UiO


Studiet gir deg spesialisering innenfor<br />

programvareutvikling. Etter endt utdanning<br />

vil du ha opparbeidet deg spisskompetanse<br />

innenfor avansert datateknologi.<br />

Masterutdanningen gir særlig opplæring<br />

i bruk av moderne system- og<br />

programutviklingsmetoder, samt i ny<br />

programutviklingsteknologi med tilhørende<br />

utviklingsverktøy.<br />

Av 120 sp. er 60 sp. teori, og 60 sp.<br />

er en skriftlig oppgave. Teoridelen<br />

er satt sammen av seks emner, hvert<br />

på ti studiepoeng. Tre av emnene er<br />

obligatoriske: Algoritmer (UiB), Avansert<br />

programvareteknologi (HiB) og Moderne<br />

systemutviklingsmetoder (HiB). Du<br />

velger selv tre emner blant kurs som blir<br />

undervist ved HiB eller UiB. Ved høg<strong>skol</strong>en<br />

blir det for tiden undervist i emnene<br />

Agentteknologi, Modellbasert utvikling og<br />

Grid-teknologier.<br />

Programutvikling /<br />

Software Engineering - master<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Vi har vel alle opplevd at datakrasj skaper store og små<br />

problemer i hverdagen. Hvordan kan dataprogrammer være så<br />

sårbare?<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Med mastergrad i programutvikling kan<br />

du arbeide i reine IT-selskaper som<br />

driver med utvikling og vedlikehold av<br />

programvare.<br />

Du kan også arbeide i IT-avdelinger i<br />

større virksomheter, eller du kan arbeide<br />

med forskning og utvikling innen IKT. Når<br />

du i tillegg har fått litt arbeidserfaring,<br />

vil du kunne gå inn som prosjektleder<br />

for større utviklingsprosjekter innen IKT.<br />

De ferdige kandidatene er etterspurte i<br />

arbeidsmarkedet.<br />

Utdanningen<br />

Masterprogrammet er et samarbeid<br />

mellom Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> og<br />

Universitetet i <strong>Bergen</strong>. Universitetet i<br />

<strong>Bergen</strong> er ansvarlig for opptak til studiet.<br />

Graden tildeles av UiB og HiB i fellesskap.<br />

den norskproduserte nettleseren Opera begynte som et prosjekt i Telenor, som Telenor valgte å skrinlegge? Og at<br />

Opera i dag er verdens femte mest populære nettleser?<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

(for studiestart i august) og<br />

1. november (for studiestart<br />

i januar).<br />

u Opptakskrav: Bachelorgrad med<br />

minst 20 studiepoeng matematikk<br />

og 60 studiepoeng informatikk/<br />

data. Universitetet i <strong>Bergen</strong> er<br />

ansvarlig for opptak til studiet.<br />

u Søk via søknadsweben til UiB<br />

85<br />

96


86<br />

96<br />

Masterprogrammet i undervannsteknologi<br />

er en tverrfaglig sivilingeniørutdanning.<br />

Det egner seg som påbygging blant<br />

annet for deg som er ingeniør med<br />

bachelorgrad innen maskinfag,<br />

marinteknikk, undervannsteknologi, elkraft,<br />

automatisering eller energiteknologi.<br />

Velger du denne utdanningen, vil du blant<br />

annet tilegne deg kunnskaper om olje-<br />

og gassutvinning, marine operasjoner,<br />

materialteknologi og korrosjon, sikkerhet<br />

og pålitelighet.<br />

Masteroppgaven er på 30 studiepoeng<br />

og gjennomføres i siste semester.<br />

Både masteroppgaven og andre<br />

prosjektoppgaver vil som oftest bli<br />

gjennomført i samarbeid med relevante<br />

bedrifter. Utdanningen har tette bånd både<br />

til næringslivet og til ekspertsenteret NCE<br />

Subsea.<br />

Undervannsteknologi /<br />

Subsea Technologies - master<br />

Fremtiden for olje- og gassindustrien er ikke på plattformene<br />

i Nordsjøen. Den er under vann. I fremtiden er det havbunns-<br />

installasjoner som vil gi oss tilgang til reservoarene som<br />

gjemmer seg i dypet.<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Det finnes mange interessante og godt<br />

betalte jobber i olje- og gassnæringen.<br />

Spesielt <strong>Bergen</strong>sregionen har en betydelig<br />

næringsklynge innen undervannsteknologi,<br />

med omtrent 4000 arbeidsplasser direkte<br />

knyttet til denne virksomheten. Fagmiljøet<br />

i og rundt <strong>Bergen</strong> er et av de sterkeste i<br />

verden.<br />

Utdanningen<br />

Mastergradsprogrammet er et samarbeid<br />

mellom NTNU i Trondheim og Høg<strong>skol</strong>en<br />

i <strong>Bergen</strong>. Studentene oppholder seg i<br />

Trondheim det første året, og i <strong>Bergen</strong> det<br />

andre året. NTNU er faglig ansvarlig for<br />

studiet og tildeler mastergraden.<br />

gassledningen Langeled fra Ormen Lange-feltet forsyner England med nærmere 20 prosent av årsforbruket?<br />

Gassledningen er verdens lengste gassrørledning til havs.<br />

u Omfang: 2 år<br />

u 120 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />

ingeniørfag innen maskin,<br />

marinteknikk, undervannsteknologi,<br />

elkraft, automatisering eller<br />

energiteknologi. Det kreves<br />

ekstra matematikkfordypning.<br />

NTNU er ansvarlig for opptak<br />

til studiet.<br />

u Søk via søknadsweben til NTNU


Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Andre studietilbud<br />

innen teknologiske og økonomiske fag<br />

87<br />

96


88<br />

96<br />

Dykkerutdanningen ved Høg<strong>skol</strong>en i<br />

<strong>Bergen</strong>, tidligere Statens dykker<strong>skol</strong>e, er<br />

kjent for å være en av de beste i verden.<br />

Dette er en fag<strong>skol</strong>eutdanning som gir<br />

deg de fleste sertifikatene du trenger som<br />

yrkesdykker (ikke klokkedykking).<br />

I tillegg til opplæring i de fleste former for<br />

yrkesdykking, får du lære om dykkefysikk,<br />

fysiologi, dykkemedisin, førstehjelp,<br />

dekompresjon, utstyrslære, regelverk,<br />

HMS, sjømannskap, søkemetoder og<br />

dykkeledelse.<br />

Du vil også lære om anleggsarbeid,<br />

undervannssprenging, varmearbeid,<br />

berging og legging av rør,<br />

og dessuten allmennfag.<br />

Fag<strong>skol</strong>eutdanning for yrkesdykkere - årsenhet<br />

En yrkesdykker jobber både over og under vann. Mye av<br />

arbeidet foregår på land, men når situasjonen krever det går<br />

dykkeren i vannet!<br />

For å bli tatt opp til studiet, må du bestå<br />

en opptaksprøve som blant annet består av<br />

en fysisk test og en legekontroll. Det er en<br />

fordel å ha relevant fagutdanning og/eller<br />

relevant yrkeserfaring. Erfaring fra dykking<br />

er ikke nødvendig.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Som yrkesdykker er du involvert i for<br />

eksempel anleggs- og inspeksjonsarbeid<br />

av broer, kaier, rørledninger og olje- og<br />

gassinstallasjoner.<br />

Andre arbeidsområder er berging ved<br />

skipsforlis, tilsyn med havbruk og<br />

registrering av marinarkeologiske funn.<br />

Yrkesdykkingen i Norge har to retninger,<br />

innaskjærs dykking og dykking i Nordsjøen.<br />

dykkere brukte trekiler og margarin for å tette skroget på hurtigruteskipet MS Nordlys da det stod i fare for å<br />

synke ved kaien i Ålesund i 2011?<br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse eller fullført<br />

og bestått videregående<br />

opplæring med Vg1 og Vg2<br />

(med relevant fagområde),<br />

eller fullført fagopplæring med<br />

fagbrev/svennebrev, eller<br />

realkompetanse<br />

u Studieavgift<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb


I dagens konkurransesamfunn spiller<br />

logistikk en stadig viktigere rolle. Å få<br />

virksomhetens produkter organisert,<br />

transportert, lagret og gjort tilgjengelig på<br />

effektive og rasjonelle måter er avgjørende<br />

for økonomi og konkurransekraft.<br />

Studiet i logistikk tilbys både som det<br />

tredje året i bachelorstudiet i økonomi og<br />

administrasjon, og som et påbyggingsår for<br />

andre med utdanning på høg<strong>skol</strong>enivå.<br />

Utdanningen<br />

Studiet gir en grundig fordypning innen<br />

fagområdet logistikk. Du får oversikt<br />

over helheten i logistikkjeden, samtidig<br />

som du får innsikt i de ulike funksjonene<br />

i logistikkområdet og Supply Chain<br />

Management. Du får også inngående<br />

kjennskap til aktuelle metoder og<br />

teknikker innen fagområdet.<br />

Logistikk - årsenhet<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

Den moderne forståelsen av logistikk har utspring fra militære<br />

behov under andre verdenskrig.<br />

Hvor får du jobb?<br />

Det er stor mangel på logistikkkompetanse<br />

i næringsliv og offentlig sektor, og<br />

personer med logistikkutdanning er<br />

ettertraktet på arbeidsmarkedet. Med<br />

denne utdanningen vil du kunne få<br />

interessante jobber innenfor innkjøp, lager,<br />

transport, produksjonsplanlegning m.m.<br />

Utveksling<br />

Under forutsetning om tilstrekkelig antall<br />

deltagere, vil det bli arrangert en studietur<br />

til utlandet i september/oktober.<br />

u Omfang: 1 år<br />

u 60 studiepoeng<br />

u Søknadsfrist: 1. mars<br />

u Opptakskrav: Høg<strong>skol</strong>eutdanning<br />

med minimum 120 sp. innenfor<br />

teknologiske/økonomiske/IT-fag.<br />

Her må det inngå minimum<br />

5 sp. matematikk, 5 sp. statistikk,<br />

5 sp. bedriftsøkonomi<br />

og 5 sp. organisasjonsfag.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

varetransport med lasteskip er mer vanlig, og også er mer miljøvennlig, enn transport med bil, tog eller fly?<br />

fakta<br />

89<br />

96


90<br />

96


Forkurs<br />

Det ettårige forkurset for<br />

ingeniørutdanning og maritim<br />

høg<strong>skol</strong>eutdanning er faglig tilrettelagt for<br />

deg som har yrkesutdanning og praksis,<br />

og som ønsker å ta en bachelorgrad i<br />

ingeniørfag. Forkurset gir godt grunnlag<br />

for høyere teknisk utdanning og er en god<br />

plattform for framtidige yrker.<br />

Fagene i kurset er norsk, matematikk,<br />

fysikk, engelsk, teknologi og samfunn. Hvis<br />

du allerede har generell studiekompetanse,<br />

tar du kun matematikk og fysikk. Fagene<br />

er på nivå med videregående <strong>skol</strong>e, men<br />

forkurset gir ikke offentlig eksamen i de<br />

samme fagene som i videregående <strong>skol</strong>e.<br />

Realfagkurs<br />

Vil du bli ingeniør? I teknologiens<br />

tidsalder vil det alltid være etterspørsel<br />

etter dyktige og kreative ingeniører. Men<br />

inngangsbilletten til ingeniørutdanning er<br />

fordypning i matematikk og fysikk.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr derfor i<br />

vårsemesteret et halvårig realfagkurs<br />

(forkurs) for deg som har generell<br />

studiekompetanse eller realkompetanse,<br />

men som mangler realfaglig fordypning.<br />

Fagene i kurset er fysikk og matematikk på<br />

nivå med videregående <strong>skol</strong>e (Fysikk 1, R1,<br />

R2), men du får ikke offentlig eksamen i de<br />

samme fagene som i videregående <strong>skol</strong>e.<br />

Realfagkurset er halvårig, og arrangeres<br />

kun i vårsemesteret.<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Bestått forkurs kvalifiserer for å søke om<br />

opptak til bachelorutdanning i ingeniørfag.<br />

Forkurset kvalifiserer ikke for opptak til<br />

bioingeniørutdanning.<br />

Hvordan lærer du?<br />

Det blir lagt opp til varierte<br />

undervisningsformer som krever aktiv<br />

deltakelse. Undervisningen foregår normalt<br />

på dagtid med timeplanfestet tid for<br />

undervisning og veiledning på inntil<br />

33 timer i uken.<br />

Hva blir du kvalifisert for?<br />

Bestått realfagkurs kvalifiserer for å<br />

søke om opptak til bachelorutdanning<br />

i ingeniørfag ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>.<br />

Dersom du har generell studiekompetanse,<br />

blir du også kvalifisert for å søke om<br />

opptak til bachelorutdanning i ingeniørfag<br />

ved andre høg<strong>skol</strong>er. Kurset kvalifiserer<br />

ikke for opptak til bioingeniørutdanning.<br />

Hvordan lærer du?<br />

Det blir lagt opp til varierte<br />

undervisningsformer som krever<br />

aktiv deltakelse fra hver student.<br />

Undervisningen foregår normalt på dagtid<br />

med timeplanfestet tid for undervisning og<br />

veiledning på inntil 22 timer i uken.<br />

Teknologiske og økonomiske fag |<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

u Søknadsfrist: 15. april<br />

u Opptakskrav:<br />

Generell studiekompetanse.<br />

Evt. fullført og bestått Vg1 og Vg2<br />

fra yrkesfaglige utdannings-<br />

program, eller fag-/ svennebrev.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

u Søknadsfrist: 1. november<br />

u Opptakskrav: Generell<br />

studiekompetanse. Bestått<br />

teknisk fag<strong>skol</strong>e etter lov om<br />

fag<strong>skol</strong>er av 2003.<br />

u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />

91<br />

96


92<br />

96


Ta deler av studiet i utlandet<br />

Du blir kjent med spennende steder og får nye venner, og du kommer hjem med større kulturell<br />

forståelse, internasjonal erfaring og nye faglige synsvinkler.<br />

Som student ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> kan<br />

du ta deler av utdanningen din ved en<br />

samarbeidsinstitusjon i utlandet.<br />

Oppholdet kan vare fra 3–12 måneder, uten<br />

at du taper tid i studiene dine. Oppholdet<br />

skal godkjennes faglig på forhånd og skal<br />

være en integrert del av studiet ditt ved<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>. En hovedregel er at<br />

du må ha studert i minst ett år før du kan<br />

dra på utveksling.<br />

Økonomisk støtte<br />

Det finnes gunstige støtteordninger som<br />

dekker utgifter til reise og opphold:<br />

u Du beholder lån og stipend i Statens<br />

Lånekasse. I tillegg får du reisestøtte.<br />

u Utvekslingsprogrammene Nordp<br />

lus (Norden og Baltikum) og<br />

Erasmus (EU/EØS) gir i tillegg<br />

månedlige stipender i den tiden du<br />

er borte.<br />

u Skal du studere på et annet språk<br />

enn engelsk, kan du få språkstipend<br />

fra Lånekassen til et forberedende<br />

språkkurs i vertslandet.<br />

u Erasmus-programmet kan gi støtte<br />

til forberedende språkkurs i Norge<br />

eller i vertslandet.<br />

u Du kan få <strong>skol</strong>epengestøtte i form<br />

av ekstra stipend og lån fra Statens<br />

Lånekasse, dersom du velger et<br />

universitet som krever <strong>skol</strong>epenger.<br />

Søknadsfrister:<br />

Det er to søknadsfrister i året:<br />

u Utreise høst: 15. november<br />

året før<br />

u Utreise vår: 15. mai året før<br />

Søknadsskjema finner du på nettsidene<br />

våre: www.hib.no/studier/utveksling<br />

Ta kontakt:<br />

For mer informasjon kan du ta kontakt<br />

med Internasjonalt kontor.<br />

E-post: internasjonal@hib.no<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har samarbeids-<br />

avtaler med utdanningsinstitusjoner i:<br />

u Norden<br />

u Europa<br />

u Australia<br />

u New Zealand<br />

u Nord-Amerika<br />

u Sør-Amerika<br />

u Afrika<br />

u Asia<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

93<br />

96


Du skal ha det godt som student i <strong>Bergen</strong>!<br />

Vi vet at studietilværelsen dreier seg om mer enn fag, forelesninger og eksamen. SiB har derfor<br />

en rekke gode tilbud til deg som student ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

- tilbud som enten er rimelige eller helt gratis.<br />

SiB Bolig<br />

SiB tilbyr hybler og leiligheter til over 3350<br />

studenter i <strong>Bergen</strong>, og iløpet av 2012 åpner<br />

også splitter nye Grønneviksøren ved Store<br />

Lungegårdsvann. De fleste studenthyblene<br />

ligger like i nærheten av studiestedene,<br />

og har fri tilgang til internett og kabel-<br />

tv. Oversikt over ledige hybler, pris og<br />

søknadsskjema finner du på www.sib.no/<br />

bolig<br />

Tren for 870,– per semester<br />

SiB driver seks treningssenter i og rundt<br />

<strong>Bergen</strong> sentrum. Treningssentrene tilbyr<br />

vi blant annet moderne styrketrenings-<br />

utstyr og kondisjonsapparater, klatrevegg,<br />

buldrerom, spinning, aerobic og svømme-<br />

basseng. Og har du først kjøpt treningskort<br />

kan du trene og svømme så mye du vil ut<br />

semesteret.<br />

Er du student med barn? SiB driver sju<br />

barnehager med plass til om lag 400<br />

barn av studenter. Her kan du få rimelig<br />

barnehageplass, og trygg pedagogisk<br />

oppfølging.<br />

SiB Helse<br />

SiB tilbyr fastlegetjeneste til studenter på<br />

nyåpnede legesenter Legene på Høyden.<br />

For de som ikke har fastlegen sin i <strong>Bergen</strong><br />

vil legesenteret også tilby «øyeblikkelig<br />

hjelp». Her kan alle studenter henvende seg<br />

og få hjelp samme dag.<br />

SiB refunderer også dine utgifter til lege,<br />

dersom de overstig kr 350,– i løpet av<br />

kalenderåret. Har du større økonomiske<br />

utlegg, til for eksempel kiropraktor, kan<br />

du søke om å få dekket utgiftene gjennom<br />

Helsefondet. I tillegg har SiB en egen<br />

tannhelsetjenste for studenter som ligger<br />

på Årstad.<br />

Noen å snakke med<br />

Studentlivet byr på mange utfordringer.<br />

Er du i en vanskelig livssituasjon, sliter du<br />

med eksamensangst eller bare trenger noen<br />

å snakke med? Da kan du ta kontakt med<br />

Studentrådgivningen eller SiBs psykologer.<br />

SiB har også en helsestasjon særlig rettet<br />

mot seksuell helse for studenter. Tjenestene<br />

er gratis.<br />

Studiehverdagen<br />

Som student ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> kan<br />

du spise godt og rimelig på SiB Kafeene og<br />

handle fagbøker og annet studiemateriell i<br />

fagbokhandelen Studia.<br />

Studentkultur<br />

Gjennom Kulturstyret gir SiB økonomisk<br />

støtte til en rekke kulturformidlere og<br />

studentorganisasjoner ved Høg<strong>skol</strong>en i<br />

<strong>Bergen</strong>. Ønsker du å arrangere noe og<br />

trenger penger for å gjennomføre det? Da<br />

kan du søke om støtte fra Kulturstyret. Les<br />

mer på sib.no/kulturstyret<br />

Livet etter studiene<br />

Karrieresenteret er til for å bedre kontakten<br />

mellom studenter og næringslivet i<br />

<strong>Bergen</strong>sregionen. Her får du jobbsøkerkurs,<br />

intervjutrening og hjelp til å orientere deg på<br />

jobbmarkedet. I tillegg har Karrieresenteret<br />

et eget traineeprogram: Trainee Vest. Mer<br />

informasjon om SiB sine tjenester finner du<br />

på www.sib.no Eller du kan kontakte oss<br />

på e-post:informasjon@sib.no eller på<br />

telefon 55 54 50 00.<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />

95<br />

96


96<br />

96<br />

Fleksible studier for arbeidslivet<br />

Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har etter- og videreutdanninger tilpasset deg som er i jobb. Videreutdannings-<br />

tilbudene er av ulik lengde og omfang for deg som vil ha faglig påfyll innen:<br />

u Helse- og sosialfag<br />

u Lærerutdanning<br />

u Ingeniør- og teknologifag<br />

u Økonomi og administrasjon<br />

u Medie- og kommunikasjonsfag<br />

Fleksibilitet<br />

Høg<strong>skol</strong>ens fleksible studier er samlingsbaserte, i helger eller på<br />

ukedager, eller har undervisning på ettermiddagstid.<br />

Mange studier er nettstøttet, og noen er helt nettbaserte. Dette gir<br />

deg anledning til å ta videreutdanning i tillegg til jobb, eller til å ta<br />

flere studier samtidig. På nettsiden vår finner du mer informasjon<br />

om høg<strong>skol</strong>ens fleksible studier, se: www.hib.no/studier/evu<br />

Skreddersøm for arbeidslivet<br />

Etter- og videreutdanningene er tilbud til enkeltpersoner, men<br />

høg<strong>skol</strong>en driver også videreutdanninger og kurs på oppdrag fra<br />

næringsliv eller offentlig virksomhet. Disse er skreddersydde og<br />

tilpasset det kompetansebehovet oppdragsgiveren har innenfor et<br />

fagfelt.<br />

Har du ønsker innenfor høg<strong>skol</strong>ens fagkompetanse, kan vi tilpasse<br />

studier som passer for din avdeling eller bedrift. Høg<strong>skol</strong>en tar også<br />

på seg forskningsoppdrag innenfor sine fagområder.<br />

På nettsiden vår finner du mer informasjon om høg<strong>skol</strong>ens<br />

fagkompetanse og tidligere oppdrag, se: www.hib.no/oppdrag

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!