H skol - Høgskolen i Bergen
H skol - Høgskolen i Bergen
H skol - Høgskolen i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Studiekatalog 2012–2013
Innhold<br />
01<br />
02<br />
2 | Eit viktig val for framtida<br />
4 | Slik søker du<br />
7 | Nyttig å vite<br />
8 | Det er viktig at små barn opplever mestring<br />
10 | Radiografer ser mer<br />
12 | Sørger for at arbeidet går glatt<br />
Helse- og sosialfag<br />
16 | Bachelorgrader<br />
23 | Mastergrader<br />
27 | Videreutdanninger<br />
Lærerutdanning<br />
42 | Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning<br />
46 | Bachelorgrader<br />
53 | Mastergrader<br />
57 | Andre studier<br />
03<br />
Redaksjon: Seksjon for utdanning Utforming: Mediesenteret Foto: Mauricio Pavez, Nina Samnøy og Siv Systad<br />
Denne studiekatalogen er fremstilt miljøvennlig i Svanemerket trykkeri, Bodoni.<br />
Forsidebildet er fra Bybane-<br />
holdeplassen på Fantoft i<br />
<strong>Bergen</strong>. Veggmaleriet er laget<br />
av kunstneren Maria Sundby.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Teknologiske og økonomiske fag<br />
64 | Bachelor i ingeniørfag<br />
77 | Andre bachelorgrader<br />
82 | Mastergrader<br />
88 | Årsenheter<br />
91 | Forkurs og realfagkurs<br />
93 | Ta deler av studiet i utlandet<br />
95 | Studentsamskipnaden<br />
96 | Fleksible studier for arbeidslivet<br />
97 | Indeks<br />
1<br />
96
2<br />
96<br />
Eit viktig val for framtida<br />
Det vil vere stort behov for ingeniørar, lærarar og helse- og sosialfagarbeidarar i framtida.<br />
Ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> får du ei solid fagleg utdanning, som samfunnet treng.<br />
Høgskulen i <strong>Bergen</strong> utdannar for yrke, og studentane våre er<br />
etterspurde på arbeidsmarknaden. I framtida vil det vere stort<br />
behov for ingeniørar, lærarar, økonomar og helse- og sosialfag-<br />
utdanna. Utdanningane våre kan brukast på mange felt og er i<br />
stand til å møte eit samfunn i endring.<br />
Møter utfordringar i framtida<br />
Utdanningane ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> utviklar seg i tråd med<br />
behova i samfunnet. Vi skal utdanne personell innan helse-<br />
og sosialfag mellom anna for å møte det aukande behovet for<br />
kompetanse innan eldreomsorg. Høgskulen skal også motivere<br />
ungdom til å velje yrke som lærar i barnehage og skule. På<br />
Vestlandet er det mangel på ingeniørar både i industrien og i<br />
offentleg sektor. Og løysingane på dei globale miljøutfordringane<br />
innan klima, energi og matforsyning krev utvikling av ny teknologi.<br />
Samarbeid med samfunns- og næringsliv.<br />
Alle utdanningane ved høgskulen samarbeider med samfunns- og<br />
næringslivet, og mange har praksisperiodar i studiet. Dette er<br />
ein arena der studenten får utøve faget i praksis og i tillegg vert<br />
førebudd på arbeidslivet.<br />
Internasjonalisering<br />
I eit fleirkulturelt samfunn er det stadig fleire som brukar<br />
framandspråk både i daglegtale og på arbeidsplassane. Høgskulen<br />
er oppteken av å legge til rette for internasjonalisering, enten<br />
som studieopphald på ein utanlandsk institusjon eller gjennom<br />
internasjonalisering på campus.<br />
Fleire mastergrader<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr stadig fleire mastergrader som fagleg<br />
sett byggjer på bachelorutdanningane. Døme på nye mastergrader<br />
er Kunnskapsbasert praksis i helsefag, Undervisingsvitskap og<br />
Innovasjon og entreprenørskap. Studentane ved høgskulen har<br />
krav på å få forskingsbasert undervising der innføring i vitskapleg<br />
tenkemåte og deltaking i forskingsarbeid inngår. Kontakt med<br />
utviklings- og forskingsarbeid skal fremje kritisk tenking og<br />
refleksjon over eige yrke.<br />
Nøgde studentar<br />
Som student ved høgskulen møter du dyktige fagfolk som er<br />
opptekne av å fylgje opp og legge til rette for studentane. Og<br />
undersøkingar viser at dei fleste av studentane trivst godt ved<br />
høgskulen. Her lærer du ikkje berre eit fag, du utviklar deg også<br />
som person. Søkjarar til HiB har høgt karaktersnitt, og studie-<br />
progresjonen er godt over landsgjennomsnittet.
Ny campus i 2014<br />
Hausten 2014 flyttar høgskulen til ein ny og moderne campus på Kronstad, ca. 3 km sør for <strong>Bergen</strong> sentrum. Dette er ein viktig milepæl<br />
for både studentar og tilsette, og du som startar på eit bachelorstudium hausten 2012 vil studere minst eit år ved den nye høgskulen.<br />
Velkomen til Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>!<br />
Beste helsing<br />
Ole-Gunnar Søgnen<br />
rektor<br />
Audun Rivedal<br />
høgskuledirektør<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
3<br />
96
4<br />
96<br />
Slik søker du<br />
Bachelorstudier søker du elektronisk gjennom Samordna opptak<br />
www.samordnaopptak.no. Nettsøknaden åpner ca. 1. februar.<br />
På Samordna opptak sine nettsider finner du informasjon om<br />
opptaksprosessen, opptakskrav, regler for poengberegning og om<br />
de ulike studietilbudene over hele landet.<br />
Høg<strong>skol</strong>en tilbyr også mange studier der du må søke direkte til<br />
HiB (lokalt opptak). Disse studiene søker du gjennom høg<strong>skol</strong>ens<br />
søknadsweb som du finner på www.hib.no/studier.<br />
Søknadsfrister<br />
15. april er ordinær søknadsfrist i Samordna opptak.<br />
1. mars er frist for søkere med:<br />
u dokumenterte grunner for tidlig opptak<br />
u dokumenterte grunner for spesiell vurdering<br />
u søkere med IB (International Baccalaureate)<br />
u søkere med videregående utdanning fra land utenfor Norden<br />
u søkere med realkompetanse<br />
Søknadsfrist og opptaksinformasjon for studier i lokalt opptak<br />
finner du under det enkelte studium.<br />
Restplasser<br />
Ledige studieplasser blir lyst ut på Restetorget ca. 20. juli.<br />
Restplass kan søkes av alle som er studiekvalifisert.<br />
Informasjon om ledige studieplasser finner du på www.hib.no<br />
eller www.samordnaopptak.no.<br />
Opptakskrav<br />
Generell studiekompetanse, som kan oppnås ved:<br />
u Vitnemål for fullført og bestått 3-årig videregående<br />
opplæring eller<br />
u Fagopplæring med fagbrev/svennebrev eller<br />
u Yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen. Søkere<br />
som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan få generell<br />
studiekompetanse når de har dekket alle fagkrav og har<br />
minst 5 års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning<br />
+<br />
Obligatoriske fagkrav (fellesfag)<br />
Fra Kunnskapsløftet<br />
gkrav (fellesfag)<br />
u norsk (393 årstimer)<br />
u matematikk (224 årstimer)<br />
u naturfag (140 årstimer)<br />
u engelsk (140 årstimer)<br />
u samfunnsfag (84 årstimer)<br />
u historie (140 årstimer)<br />
Fra Reform 94<br />
u norsk (14 uketimer)<br />
u matematikk (5 uketimer)<br />
u naturfag (5 uketimer)<br />
u engelsk (5 uketimer)<br />
u samfunnslære (2 uketimer)<br />
u nyere historie (4 uketimer)
Til enkelte studier er det spesielle opptakskrav i tillegg til kravet<br />
om generell studiekompetanse. Opptakskravet finner du under<br />
hvert enkelt studietilbud.<br />
Har du bestått 2-årig teknisk fag<strong>skol</strong>e (rammeplan av 1998/99<br />
eller tidligere ordninger) er du kvalifisert for opptak til<br />
ingeniørutdanning uten hensyn til generell studiekompetanse<br />
eller spesielle opptakskrav. Søkere med nyere godkjent teknisk<br />
fag<strong>skol</strong>e (etter lov om fag<strong>skol</strong>eutdanning av 2003), må ta<br />
matematikk R1+R2 og fysikk FYS1 i tillegg.<br />
Studiestart<br />
Offisiell studiestart er 15. august 2012. Enkelte studier avviker fra<br />
dette. Dette vil du få informasjon om i tilbudsbrevet.<br />
Realkompetanse<br />
Personer som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har<br />
generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av<br />
realkompetanse. Realkompetanse vurderes ut fra kravene til hvert<br />
enkelt studium og det kreves at man har realkompetanse for det<br />
studiet man søker opptak til. Til studier med særkrav, er det krav<br />
om at man dokumenterer kompetanse i disse fagene. Det er det<br />
enkelte lærestedet som vurderer om du er kvalifisert for opptak<br />
på grunnlag av realkompetanse.<br />
Høg<strong>skol</strong>ens retningslinjer for opptak på grunnlag av real-<br />
kompetanse finner du på:<br />
www.hib.no/om/sentrale-dokumenter/lover-og-regler/<br />
realkompetanse.htm<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
5<br />
96
6<br />
96
Nyttig å vite<br />
Tidlig opptak<br />
Søkere som dokumenterer at de trenger hurtig tilbakemelding om<br />
opptak, kan få tidlig opptak. For å få tidlig opptak må du ha en<br />
poengsum som er høyere enn gjennomsnittet for de som ble tatt<br />
opp til studiet ved siste ordinære opptak. Tidlig opptak blir ikke<br />
gitt i lokalt opptak.<br />
Reservert studieplass<br />
Tildelt studieplass kan reserveres til året etter dersom det kan<br />
dokumenteres tungtveiende grunner. Slike grunner kan være<br />
militær-/siviltjeneste, svangerskap eller langvarig sykdom.<br />
Utsatt studiestart<br />
Studenter som av tungtveiende grunner ikke kan møte til<br />
studiestart, kan søke om utsatt studiestart. Ferie blir ikke regnet<br />
som tungtveiende grunn. Søkere som ikke møter ved studiestart<br />
mister studieplassen, med mindre høg<strong>skol</strong>en på forhånd har<br />
godkjent fraværet.<br />
Fagplaner<br />
Fagplanene beskriver hvordan studiet er oppbygd, målsettingen<br />
for studiet og vurderingsformer. Fagplanene finnes på høg<strong>skol</strong>ens<br />
nettsider: www.student.hib.no/fagplaner<br />
Funksjonshemming<br />
Studenter som har spesielle behov i studie- og/eller eksamens-<br />
situasjonen, bør ta kontakt med studiestedet så snart som mulig,<br />
slik at forholdene kan legges til rette på best mulig måte.<br />
www.hib.no/om/kontakt<br />
Politiattest<br />
Følgende studenter må levere politiattest: lærerutdanningene<br />
(grunn<strong>skol</strong>elærer, før<strong>skol</strong>elærer, PPU) idrettsfag, døvetolk<br />
og helse- og sosialfagutdanningene (sykepleier, vernepleier,<br />
fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og radiograf). Informasjon<br />
om krav om politiattest finner du i Søkerhandboka og på<br />
høg<strong>skol</strong>ens nettsider.<br />
Vaksinasjon<br />
Dersom du skal studere helsefag, sosialfag eller ta pedagogisk<br />
utdanning gjelder særskilte regler. Har du vært utenlands i minst tre<br />
måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New<br />
Zealand og Japan, må du gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse<br />
tidligst to måneder etter at du er tilbake og før praksisstudium.<br />
Studenter som i løpet av de siste 12 månedene har arbeidet i<br />
helsevesenet eller har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor<br />
Norden, må undersøkes for meticillinresistente gule stafylokokker.<br />
Kravet for testing gjelder også dersom du på andre måter kan være<br />
utsatt for smitte. Studenter som faller inn under disse reglene må<br />
selv ta ansvar for å bli undersøkt.<br />
Forbehold om oppstart<br />
Høg<strong>skol</strong>estyret tar forbehold om at enkelte studier kan bli trukket<br />
fra opptaket.<br />
Lånekassen<br />
Lånekassen informerer deg om ordningene for stipend og lån til<br />
utdanning, og om tilbakebetaling av studielånet. De behandler<br />
søknader om stipend og lån, betalingsutsettelse, rentefritak<br />
og ettergivelse av studielån. Lånekassen betaler ut støtte til<br />
studenter og elever, og krever lånet tilbakebetalt. Nettsøknad<br />
sender du direkte til Lånekassen: www.lanekassen.no.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
7<br />
96
8<br />
96<br />
– Det er viktig at små<br />
barn opplever mestring<br />
– Jeg vil hjelpe barn med lærevansker på et så tidlig tidspunkt som mulig. Veldig mye<br />
kan oppdages allerede i barnehagen, forteller før<strong>skol</strong>elærerstudent Yassin El Hafedi.<br />
Tekst: Ragnhild Osnes Olsen
– Der kommer Yassin! Hei Yassin!<br />
Tre små kjeledresskledde unger ved Furuly barnehage på Askøy<br />
roper fra bak et gjerde. De har oppdaget før<strong>skol</strong>elærerstudent<br />
Yassin El Hafedi som er på vei opp bakken mot porten. Han har<br />
vært i praksis ved barnehagen i litt over seks uker, og er helt<br />
sikker på at han har valgt riktig utdanning.<br />
– En god før<strong>skol</strong>elærer må gi mye av seg selv, men så får man<br />
også så utrolig mye tilbake. Da møter barna deg med kjærlighet,<br />
ærlighet og glede, sier studenten.<br />
Høye krav til kunnskap<br />
Yassins første møte med barnehagen fikk han litt tilfeldig, da han<br />
som 16-åring fikk seg sommerjobb i en barnehage hvor moren<br />
jobbet.<br />
– Jobben var ganske utfordrende. Jeg tror mange ikke er klar<br />
over hvor store krav det faktisk stilles til før<strong>skol</strong>elærere. Men<br />
kollegaene mine så at jeg hadde mange av de kvalitetene som<br />
kreves for å bli en god før<strong>skol</strong>elærer.<br />
Det var for å få mer kunnskap om hvordan barn tenker og lærer at<br />
Yassin valgte før<strong>skol</strong>elærerutdanningen ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>.<br />
Særlig opptatt er han av å kunne hjelpe barn som har behov for<br />
ekstra tett oppfølging.<br />
– Jeg har selv dysleksi som ikke ble oppdaget før jeg gikk i 10.<br />
klasse. Fordi det ble oppdaget så sent, fikk jeg dårlig selvfølelse.<br />
Jeg manglet følelsen av å mestre. For barn betyr det veldig mye å<br />
bli sett og forstått. I barnehagen kan jeg gi barn muligheten til å<br />
oppleve mestring og et godt selvbilde allerede tidlig i livet.<br />
Trenger flere menn i barnehagen<br />
Som mann og som en med flerkulturell bakgrunn er Yassin sjelden<br />
vare i norske barnehager. Regjeringen har som mål at flere menn<br />
skal velge før<strong>skol</strong>elæreryrket, og det mener Yassin er viktig.<br />
– I dag snakker vi om at kvinner og menn er likestilte, men likevel<br />
har kvinner og menn ofte litt ulike måter å tenke på. Jeg mener<br />
at barna trenger begge deler i barnehagen for å ha gode forbilder<br />
fra begge kjønn.<br />
– Hvordan er det å være mann i barnehagen da?<br />
– Jeg tror ikke at det er så veldig annerledes enn å være en<br />
kvinne i barnehagen. Som regel er menn litt mer fysisk aktive i<br />
leken, og barn har behov for ulike typer aktiviteter. Det er derfor<br />
viktig og ha både menn og kvinner i barnehagen.<br />
Bruker naturen som virkemiddel<br />
Yassin har valgt å fordype seg i natur og friluftsliv ved Høg<strong>skol</strong>en<br />
i <strong>Bergen</strong>. Han håper at kunnskapene han tilegner seg ved å<br />
spesialisere vil kunne hjelpe barnehagebarn med flerkulturell<br />
bakgrunn i å bli inkludert i det norske samfunnet.<br />
– Selv flyttet jeg til Norge fra Marokko da jeg var 11 år. Da jeg kom<br />
til Norge var det ikke så lett å passe inn. I Norge er naturen og<br />
friluftsliv en viktig del kulturen, og det kan barn med flerkulturell<br />
bakgrunn få ta del i gjennom barnehagen.<br />
I utefagsundervisningen lærer før<strong>skol</strong>elærerstudentene blant<br />
annet om planter og dyr, hvordan man bygger en trygg leirplass<br />
og om hvordan de kan tilrettelegge for aktiviteter ute i naturen.<br />
– Det er ikke så lett å forstå gleden over en skitur med Kvikk<br />
Lunsj og appelsin om man aldri har fått oppleve det selv. Ved å<br />
inkludere dem i disse opplevelsene, vil det bli enklere for dem å<br />
føle seg integrert.<br />
– Hvilke egenskaper tror du en før<strong>skol</strong>elærer bør ha?<br />
– Det er en viktig forutsetning at man trives sammen med barn.<br />
De aller fleste barn er aktive, og derfor synes jeg at det er viktig<br />
at man er i god fysisk form. Det mest avgjørende er likevel at man<br />
er interessert i å tilrettelegge for gode opplevelser, lek og læring.<br />
Les mer om før<strong>skol</strong>elærerutdanning på side 46.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
9<br />
96
10<br />
96<br />
Radiografer ser mer<br />
– Tenk at vi kan ta bilder av det som er inni menneskekroppen uten å måtte åpne den.<br />
Det er jo egentlig ganske magisk, synes radiografstudent Natalia Soto.<br />
Tekst: Marianne Mathiesen
Natalia går andre året på radiografiutdanningen ved Høg<strong>skol</strong>en i<br />
<strong>Bergen</strong>. Før hun startet studiet, jobbet hun på røntgenekspedisjonen<br />
ved Stord sykehus. Hun visste derfor godt hva hun gikk til.<br />
– Variasjonen i arbeidet tiltrakk meg. Du får jobbe med pasienter i<br />
tillegg til at det er mye data og teknikk involvert. Det passer meg<br />
ypperlig, siden jeg også er glad i å jobbe med teknisk apparatur<br />
og mennesker, forteller Natalia.<br />
Pasientbehandling og bildebehandling<br />
Radiografutdanningen er en treårig bachelorgrad, som leder til<br />
godkjenning som radiograf. Radiografene tar digitale røntgenbilder<br />
av pasienter, og sikrer at bildene holder den kvaliteten som er<br />
nødvendig for å gjøre de medisinske vurderingene.<br />
En av utfordringene er å sette pasienten i den riktige posisjonen<br />
for å få tatt bilde av det legen er på jakt etter. Det er interessant<br />
å se hvordan bildet forandrer seg ut fra vinklingen, synes Natalia.<br />
– Tar du for eksempel bilde av hånden med håndflaten ned, får du<br />
et helt annet bilde enn hvis du vinkler hånden litt på skrå. Plutselig<br />
kan du se mellom leddene i fingrene og hvordan strukturene ser<br />
ut der, forteller Natalia.<br />
Gjennom en arbeidsdag møter radiografen en rekke ulike<br />
pasienter. Alle har ulike behov og grunner for å bli tatt røntgen<br />
av. Pasientbehandling er derfor en viktig del av studiet. Når<br />
studentene skal ut i praksis i starten av det andre året, starter de<br />
derfor med en sykepleiepraksis. Der får de lære om kommunikasjon<br />
med pasienter og se hele pasientforløpet og sykepleietiltakene<br />
som gjøres.<br />
– Vi var først litt skeptisk til det, men vi var veldig fornøyde<br />
etterpå. Det er en god øvelse i å se hele pasienten, ikke bare ha<br />
et snevert fokus på bildetakingen. Du vet mer om hvor de kommer<br />
fra og hvilke bekymringer de kan ha. Det hjelper deg å ta hensyn<br />
til pasientenes begrensninger, mener Natalia.<br />
Strålefysikk på timeplanen<br />
Selv om Natalia visste godt hva hun gikk til, har det også kommet<br />
noen overraskelser og nye oppdagelser i løpet av studiet.<br />
– Noe av det første vi skulle lære om, var strålefysikk. Det hadde<br />
jeg aldri trodd jeg skulle skjønne, og jeg tror det var mange som<br />
fikk seg en brå start. Men det handler mye om egen vilje og<br />
holdninger, og det er dessuten viktig å vite hva vi holder på med.<br />
Radiografer jobber tross alt med avansert teknologi, presiserer<br />
Natalia.<br />
Strålevern er en viktig del av studiet, og studentene øver ikke<br />
på hverandre når de skal ta røntgenbilder. Skolen har en egen<br />
røntgenlab med blant annet dukken Anna, som er utstyrt med<br />
skjelett.<br />
– Det er kjekt at teori og praksis går hånd i hånd. Du får hele<br />
tiden teste ut kunnskapen i praksis, og vi får i tillegg mye<br />
gruppeoppgaver. Det bidrar både til et godt miljø og til at vi<br />
får utvekslet kunnskapen vår, og pusher hverandre videre, sier<br />
Natalia.<br />
En variert hverdag<br />
Teknologien utvikler seg stadig og i dag kan man ta fargebilder<br />
i 3D av kroppens organer. Radiografene kommer over både<br />
skjelettbein som ikke egentlig skal være der, såkalte sesambein,<br />
og ukurante gjenstander i halsen til barn – som forklarer hvorfor<br />
de hadde så vondt i halsen.<br />
– For meg kan det bli litt intenst å jobbe på en institusjon og ha<br />
den tette pasientkontakten. Her får du en ny pasient hele tiden,<br />
som skal ha god behandling og omsorg. Samtidig har du bildene å<br />
jobbe med, og det gir en avveksling. Så lenge du har gjort en god<br />
jobb, går du ikke hjem med en tung bør, sier Natalia.<br />
Les mer om radiografutdanning på side 18.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
11<br />
96
12<br />
96<br />
Sørger for at<br />
arbeidet går glatt<br />
Det er bare litt over at år siden Jørgen Skauge var ferdig med ingeniørutdanningen.<br />
Likevel har han fått en nøkkelrolle som teknisk byggeleder under byggingen av det nye<br />
odontologibygget i <strong>Bergen</strong>.<br />
Tekst: Nina Samnøy
Det er to byggeledere innen varme-, ventilasjons- og sanitær-<br />
teknikk (VVS) på denne byggeplassen, og nyutdannede Jørgen<br />
Skauge (26) er en av dem. For under tre uker siden måtte han<br />
steppe inn i prosjektet på grunn av sykdom, men Jørgen har<br />
allerede god oversikt.<br />
– Her på Odontologen er det ekstra mange rørsystemer å holde<br />
orden på. Ikke bare vann og ventilasjon, men også systemer for<br />
trykkluft og vakuum, som tannlegene trenger i sitt arbeid.<br />
Både på kontoret og byggeplassen<br />
– Som byggeleder har jeg ansvar for å koordinere arbeidet og sørge<br />
for at fremdriften overholdes. Jeg fungerer som et smøremiddel<br />
som bidrar til at arbeidet går glatt, og skal rett og slett se til at de<br />
andre gjør det de skal. Det blir en god del møter og kontorarbeid,<br />
men jeg tilbringer også mye tid ute på byggeplassen, forklarer<br />
han.<br />
Jørgen jobber som ingeniør i avdelingen VVS – Energi – Miljø i<br />
Sweco, et internasjonalt selskap som tilbyr rådgivningstjenester<br />
og leverer løsninger som forener teknikk, estetikk, økonomi og<br />
miljø.<br />
Denne gang er det Statsbygg som er kunden. Tidligere har Jørgen<br />
for det meste jobbet med oppdrag for Statoil. Han har blant<br />
annet vært byggeleder for utskiftingen av gamle kjølemaskiner og<br />
ventilasjonsanlegg for Statoil på Sandsli i <strong>Bergen</strong>.<br />
Brenner for fornybar energi<br />
Jørgen er utdannet ingeniør innen energiteknologi ved Høg<strong>skol</strong>en<br />
i <strong>Bergen</strong>. Han forteller at han valgte allmenne, økonomiske og<br />
administrative fag på videregående. Deretter begynte han på en<br />
elektronikkutdanning ved NTNU, men hoppet av etter et år, og<br />
begynte å jobbe som gasstekniker istedenfor. Etter to år i jobb,<br />
begynte Jørgen på høg<strong>skol</strong>en.<br />
– Jeg ville ha en praktisk utdanning, og valgte energiteknologi<br />
fordi jeg er opptatt av klimaforandringer og hungeren etter<br />
fornybar energi. Det er et valg jeg er godt fornøyd med! Vi hadde<br />
forelesninger om fornybare energikilder som fungerte som rene<br />
vitamininnsprøytninger for hele klassen, sier han entusiastisk.<br />
Tidenes klassemiljø<br />
Klassemiljøet var viktig for Jørgen, og i to år var han leder for<br />
energistudentenes linjeforening.<br />
– Linjeforeninger er tidenes tiltak, og vi hadde tidenes klassemiljø!<br />
Jeg oppfordrer alle studenter til å støtte opp om sin linjeforening,<br />
eller opprette en linjeforening hvis de ikke har en. Det er mest<br />
sosialt, men har også en faglig side. Faktisk var det gjennom<br />
linjeforeningen at jeg kom i kontakt med Sweco. De oppfordret<br />
meg til å søke jobb der, jeg søkte, og fikk jobben.<br />
Jørgen har funnet seg godt til rette i Sweco.<br />
– Det er et veldig bra sted å jobbe, både faglig og sosialt. Da jeg<br />
søkte jobb på VVS-avdelingen hadde jeg inntrykk av at det fantes<br />
mange jobber innen dette området. Likevel har jeg blitt positivt<br />
overrasket over hvor mange fagfelt det faktisk spenner over, og<br />
over hvor dypt man kan spesialisere seg hvis man vil, sier han.<br />
Fremdeles ivrer han for fornybar energi. Han forteller at Sweco<br />
alltid presenterer et bærekraftig og miljøvennlig alternativ i alle<br />
prosjekter. Men det er opp til kunden å velge løsning.<br />
– Løsningen som er best for miljøet er ikke alltid forenelig med<br />
kundens økonomi, men man må huske på at en miljøvennlig løsning<br />
også kan gi bygget økt kvalitet og verdi, påpeker energiingeniør<br />
Jørgen Skauge.<br />
Les mer om energiingeniørutdanning på side 69.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
13<br />
96
14<br />
96
Helse- og sosialfag 01<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
15<br />
96
16<br />
96<br />
Ergoterapeuten bidrar til å løse<br />
aktivitetsutfordringer som kan oppstå ved<br />
sykdom eller skade hos en person.<br />
Ergoterapeuten arbeider også med<br />
helsefremming, forebygging og<br />
rehabilitering.<br />
Ergoterapeutens utgangspunkt ligger i<br />
menneskets behov for å være i aktivitet.<br />
Dette er fagets grunnlag for ulike tiltak<br />
som behandling, opptrening, tilpasning<br />
av omgivelser eller bruk av tekniske<br />
hjelpemidler. Tiltak kan iverksettes i<br />
tilknytning til hjem, arbeid, <strong>skol</strong>e og frtitid,<br />
både for enkeltpersoner og grupper.<br />
En bachelorgrad kvalifiserer til videre<br />
studier eller mastergradsutdanning. Studiet<br />
inneholder både teori og praksis. Det er tre<br />
måneder praksis hvert studieår.<br />
Ergoterapi - bachelor<br />
Ergoterapi handler om å bidra til at mennesker er eller blir i<br />
stand til å klare seg selv og delta i ulike hverdagsaktiviteter.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som ergoterapeut kan du arbeide med<br />
brukere av helse- og sosialtjenesten,<br />
for eksempel i hjemmetjenesten, ved<br />
rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus,<br />
sykehjem, innen psykisk helsevern eller<br />
som miljøterapeut.<br />
Ergoterapeuter kan også arbeide med<br />
helse, miljø og sikkerhet (HMS), som<br />
rådgivere i kommuner eller bedrifter.<br />
Ergoterapeuter arbeider over hele verden.<br />
Utveksling<br />
Utveksling skjer i andre og tredje studieår.<br />
Du kan reise på utveksling til Danmark,<br />
Sverige, Finland, Tanzania, Belgia eller<br />
Litauen.<br />
det er rundt 3500 yrkesaktive ergoterapeuter i Norge? Ergoterapi oppsto i USA rundt 1910 og det norske<br />
helsevesenet fikk sine første ergoterapeuter på slutten av 1940-tallet.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis
Fysioterapeutene samarbeider ofte nært<br />
med andre instanser og yrkesgrupper.<br />
Fysioterapi er et praktisk yrke med krav<br />
til akademisk kompetanse. Utdanningen<br />
kvalifiserer deg for opptak på ulike<br />
videreutdanninger og mastergraderstudier.<br />
Fysioterapeuter jobber med kropp og<br />
bevegelse i et helseperspektiv. Bevegelse<br />
og kroppslig funksjon ses som en<br />
integrert del av menneskelig handling<br />
og samhandling. Fysioterapi er rettet<br />
mot individ, grupper og miljø, og kan<br />
være helsefremmende og forebyggende,<br />
behandlende eller habiliterende/<br />
rehabiliterende.<br />
Du skal kunne legge til rette for tiltak som<br />
stimulerer og utnytter menneskets fysiske<br />
forutsetninger. Målet med fysioterapi er å<br />
utvikle, gjenvinne eller vedlikeholde den<br />
enkeltes funksjonsevne og å skape bedre<br />
forhold for helse og livsutfoldelse.<br />
Fysioterapi - bachelor<br />
Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Fysioterapeuter møter mennesker i alle aldre, med ulike grader av<br />
funksjonsproblemer. Endringer i befolkningssammensetningen,<br />
samfunnsutviklingen og reformer i helsevesenet stiller nye<br />
krav, og gir fysioterapeuter stadig nye utfordringer.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som fysioterapeut kan du arbeide i<br />
kommunal helsetjeneste, på sykehus<br />
og institusjoner, i bedriftshelsetjeneste<br />
eller i private fysikalske institutter, eller<br />
organisasjoner som f.eks. idrettslag.<br />
Fysioterapeuter kan også arbeide i<br />
forvaltningen, for eksempel hos fylkeslege,<br />
helsetilsyn eller i et departement.<br />
Utveksling<br />
Vi har avtaler med institusjoner over<br />
hele verden: Finland, Sverige, Danmark,<br />
Nederland, Spania, Portugal, Litauen,<br />
Storbritannia, Tanzania, USA og Australia.<br />
Du kan reise på utveksling i andre eller<br />
tredje studieår.<br />
den første fysioterapeututdanningen i Norge ble opprettet i 1897 ved Christiania orthopædiske og medico-<br />
mekaniske institutt? I <strong>Bergen</strong> startet utdanningen i 1975.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
17<br />
96
18<br />
96<br />
Radiografene har ansvar for at pasientene<br />
får dekket sitt pleie- og omsorgsbehov<br />
mens de er på radiologisk og stråle-<br />
terapeutisk avdeling.<br />
Studiet består av hovedemnene<br />
radiograffaglig bildeframstilling og<br />
behandling, samt samfunnsvitenskapelige,<br />
naturvitenskapelige og humanistiske<br />
emner.<br />
Strålefysikk er en sentral del av de<br />
naturvitenskapelige emnene og det er en<br />
fordel å ha fordypning i, eller interesse for<br />
matematikk og fysikk.<br />
Radiografi - bachelor<br />
Radiografer arbeider med å framskaffe digitale bilder av<br />
menneskekroppens indre for å oppdage, behandle eller lindre<br />
sykdom og lidelser.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som radiograf kan du arbeide ved<br />
radiologiske og stråleterapeutiske<br />
avdelinger, fortrinnsvis på sykehus. I tett<br />
samarbeid med annet spesialutdannet<br />
helsepersonell vil du bidra til å gjøre en<br />
forskjell for det enkelte menneske. Du<br />
kan også ha stillinger på instutter, innen<br />
undervisning, industriell radiografi eller i<br />
firmaer som produserer radiologisk utstyr,<br />
kontrastmidler og lignende.<br />
Utveksling<br />
I siste semester av utdanningen får du<br />
muligheter til en utvekslingsperiode på<br />
tre måneder. Utdanningen har for tiden<br />
utvekslingsavtale med radiograf-<br />
utdanninger i Storbritannia, Nederland,<br />
Irland, Finland, Portugal, Malta, Hellas,<br />
Belgia, Østerrike, Slovenia, Sverige,<br />
Danmark og Tanzania.<br />
det første røntgenbildet i Norge ble tatt av fysikeren Kristian Birkeland? I mars 1896 publiserte han et bilde i<br />
Teknisk Ukeblad av hånden til en kollega.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis
Sosionomer arbeider med mennesker som<br />
trenger støtte i en vanskelig livssituasjon.<br />
Det kan være mennesker med svært<br />
ulik bakgrunn og med forskjellige typer<br />
problemer.<br />
Studiet gir kunnskap om faktorer i<br />
samfunnet som skaper og opprettholder<br />
sosiale problemer, om folks lovmessige<br />
rett til hjelp, og om ulike arbeidsmåter i<br />
sosialt arbeid på individnivå, gruppenivå og<br />
samfunnsnivå.<br />
For å bli en god sosionom må du ha god<br />
forståelse for andre mennesker, like å ta<br />
ansvar, og være samfunnsengasjert.<br />
Studiet kvalifiserer til videre studier.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr blant annet en<br />
master i samfunnsarbeid.<br />
Sosialt arbeid - bachelor<br />
Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
God evne til kommunikasjon og innlevelse i andres situasjon,<br />
samt kunnskap om hjelpeapparatet og sosiale rettigheter er<br />
sosionomens viktigste verktøy.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Mange sosionomer arbeider<br />
i sosialtjenesten i NAV, i den<br />
kommunale barneverntjenesten og på<br />
barnevernsinstitusjoner. Andre arbeider<br />
i helsevesenet med rusproblematikk,<br />
eller i psykiatrien. Du kan også jobbe<br />
i kriminalomsorgen, <strong>skol</strong>everket eller<br />
i frivillige organisasjoner, eller du kan<br />
jobbe med prosjekter og utvikle din egen<br />
arbeidsplass.<br />
Utveksling<br />
Studiet gir muligheter for internasjonal<br />
fordypning gjennom utenlandsopphold i<br />
form av praksis og teoristudier, men også<br />
gjennom internasjonale nettbaserte kurs.<br />
Vi samarbeider med utdannings-<br />
institusjoner i mange land i Europa, samt<br />
i Tanzania, USA og Australia.<br />
det i Norge er ca. 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, og har<br />
offentlige stønader som viktigste inntekt?<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
19<br />
96
20<br />
96<br />
Helsetjenesten står overfor store<br />
utfordringer og samfunnet har behov for<br />
kvalifiserte sykepleiere. Som sykepleier<br />
jobber du med pleie av mennesker i ulike<br />
situasjoner. Hjørnesteinene i en sykepleiers<br />
kompetanse er forebygging, pleie, omsorg,<br />
behandling og rehabilitering.<br />
Utdanningen gir deg en bred innføring i<br />
praktisk medisinsk arbeid, fysisk stell av<br />
pasienter, og i de psykiske og emosjonelle<br />
aspektene som ofte følger pasienter i<br />
vanskelige situasjoner. Sykepleieren skal<br />
også ha kompetanse om helsefremmende<br />
og forebyggende arbeid, undervisning og<br />
veiledning.<br />
Utdanningen kvalifiserer til mange ulike<br />
videreutdanninger og mastergrader<br />
både ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> og andre<br />
institusjoner. Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har over<br />
ti ulike videreutdanningsmuligheter for<br />
sykepleiere.<br />
Sykepleie - bachelor<br />
Sykepleiestudiet gir en allsidig utdanning, med muligheter for<br />
å jobbe med mennesker over hele verden!<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som sykepleier kan du arbeide i alle<br />
deler av helsetjenesten: Sykehus,<br />
sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende<br />
helsearbeid, i bedriftshelsetjeneste,<br />
offshore, i ambulansetjenesten og i<br />
internasjonale hjelpeorganisasjoner.<br />
Utveksling<br />
Du kan reise på utveksling i andre<br />
og tredje studieår. Vi samarbeider<br />
med sykepleierutdanninger og<br />
helseinstitusjoner i Norden, Europa,<br />
Australia, Canada, Afrika og Cuba, og<br />
utveksler studenter i praksisstudier i<br />
sykehus, kommunale hjemmetjenester og<br />
i psykisk helsearbeid, samt forebyggende<br />
helsearbeid (gjelder Canada).<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
sykepleiere tilhører den helsefaggruppen som har flest tilbud om videreutdanning og master?
Vernepleie er en yrkesrettet utdanning<br />
med fokus på helse- og sosialfag.<br />
Vi arbeider med mennesker med<br />
forskjellige funksjonsnedsettelser i<br />
ulike livssituasjoner. Det kan være<br />
barn, unge, voksne og eldre med<br />
funksjonsnedsettelser, pleiebehov eller<br />
spesielle utfordringer.<br />
Noen personer med funksjonsnedsettelse<br />
kan ha vansker med å ivareta egne<br />
rettigheter og behov. Derfor er en annen<br />
viktig oppgave for vernepleieren å bedre<br />
rammevilkårene deres og forebygge<br />
funksjonsvansker.<br />
Studiet kvalifiserer deg for opptak på ulike<br />
videreutdanninger og mastergradsstudier.<br />
Det er praksis i alle studieårene, til<br />
sammen 31 uker. De fleste praksisplassene<br />
er lokalisert i <strong>Bergen</strong> og kommunene rundt<br />
<strong>Bergen</strong>.<br />
Vernepleie - bachelor<br />
Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Som vernepleier kan du bidra til at mennesker med ulike<br />
utfordringer får et bedre liv.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som vernepleier kan du arbeide i den<br />
kommunale helse- og sosialtjenesten, for<br />
eksempel i hjemmet/boliger til personer<br />
med utviklingshemming, i tjenester for<br />
eldre og personer med aldersdemens og<br />
innenfor rus- og psykiatrifeltet.<br />
Utveksling<br />
Du kan reise på utveksling i andre og<br />
tredje studieår. Vi har blant annet avtaler<br />
med institusjoner i Danmark, USA og<br />
Australia, der du kan ta fjerde eller femte<br />
semester. I sjette semester kan du reise på<br />
utveksling til institusjoner i Europa eller<br />
Tanzania i praksisperioden.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
vernepleierens kompetanse er unik i og med den har fokus både på helsefag, pedagogikk og sosialfag? Dette<br />
tverrfaglige perspektivet er med på å gjøre vernepleiere attraktive på arbeidsmarkedet.<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
21<br />
96
22<br />
96<br />
Mastergrader<br />
innen helse- og sosialfag
Det er viktig at fysioterapeuter kvalifiserer<br />
seg i tråd med utviklingen i samfunnet<br />
og skaffer seg spesialisert kunnskap<br />
tilpasset sykdomsbildet i befolkningen.<br />
Kompleksiteten i helsetjenesten krever at<br />
det utdannes flere fysioterapeuter med<br />
høyere grads utdanning. Fysioterapeuter<br />
har spesiell kompetanse når det gjelder<br />
funksjonsvurderinger.<br />
Mastergradsstudiet i klinisk fysioterapi<br />
kvalifiserer deg til ledende stillinger<br />
og til å kunne gi spesialiserte og<br />
kunnskapsbaserte fysioterapitilbud.<br />
Du kan velge mellom å fordype deg i<br />
fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser<br />
eller ved revmatiske og ortopediske<br />
lidelser. Målgruppen for utdanningen er<br />
autoriserte fysioterapeuter som ønsker<br />
mastergradskompetanse.<br />
Klinisk fysioterapi - master<br />
Helse- og sosialfag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Sykdommer knyttet til hjerte og lunger, og til muskel- og<br />
skjelettsystemet øker som følge av økt levealder og endringer<br />
i samfunnsstruktur og livsstil.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Etter endt mastergradsutdanning skal<br />
du kunne arbeide som fysioterapeut i<br />
spesialist- og kommunehelsetjenesten,<br />
med ansvar for både undersøkelse,<br />
forebygging, behandling, habilitering,<br />
rehabilitering og koordinering av<br />
forsknings- og utviklingsarbeid.<br />
Du skal også kunne arbeide i<br />
utdanningsinstitusjoner. Studiet kvalifiserer<br />
til opptak på doktorgradsprogram innen<br />
fysioterapi og andre helsefag.<br />
Utveksling<br />
For studenter på mastergradstudiet i<br />
klinisk fysioterapi kan det legges til rette<br />
for studentutveksling i studietiden.<br />
fysioterapi i noen tilfeller kan være et godt alternativ til operasjon, og at det i mange tilfeller kan ha bedre<br />
smertedempende effekt enn medisiner?<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />
fysioterapi eller tilsvarende.<br />
1 års fulltidspraksis.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
23<br />
96
24<br />
96<br />
Målgruppen for studiet er sykepleiere som<br />
allerede har en spesialkompetanse innen<br />
en av spesialiseringene diabetessykepleie,<br />
kardiologisk sykepleie eller helsesøster.<br />
Har du slik videreutdanning og ønsker<br />
å gå videre til del 2 på Master i klinisk<br />
sykepleie, kan du få godkjent denne som<br />
del av graden.<br />
Forskning er en av helsetjenestens fire<br />
oppgaver, og det er nødvendig at også<br />
sykepleiere tar aktivt del i dette arbeidet.<br />
Mastergrad er et nødvendig skritt på veien<br />
til utvikling av forsknings-kompetanse.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Mastergrad i klinisk sykepleie gjør deg<br />
spesielt godt kvalifisert for kombinerte<br />
stillinger som omfatter både klinisk arbeid<br />
og forsknings- og utviklingsarbeid. Du får<br />
en dobbelkompetanse som innebærer at<br />
du er spesialist i ditt fag samtidig som<br />
du har kompetanse til mer systematisk<br />
Klinisk sykepleie (Del 2) - master<br />
Mastergraden i klinisk sykepleie skal imøtekomme de endrede<br />
kompetansebehov i helsetjenesten, og bidra til at sykepleiere<br />
med spesialkompetanse møter utfordringer i helsetjenesten<br />
med en reflektert og kunnskapsbasert tilnærming.<br />
å dokumentere den sykepleiefaglige<br />
aktiviteten gjennom forskning og<br />
fagutvikling.<br />
Du blir kvalifisert til å ha ledende stillinger<br />
i kommune- og spesialisthelsetjenesten,<br />
og du vil kunne arbeide som helsesøster<br />
eller spesialsykepleier med særskilt<br />
fagansvar. Du blir også bedre kvalifisert<br />
til å veilede og undervise helsepersonell,<br />
og du får kompetanse til å være en<br />
pådriver for kunnskapsbasert fagutvikling.<br />
Studiet kvalifiserer til opptak på doktor-<br />
gradsprogram.<br />
Utveksling<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har internasjonalt<br />
forskningssamarbeid innen flere av<br />
fagspesialitetene som inngår i masteren.<br />
Noe av undervisningen vil bli gitt av<br />
internasjonale kapasiteter, og vil være på<br />
engelsk. Studenter kan gis mulighet til å ta<br />
deler av studiet i andre land.<br />
sykepleieforskningen har en kort tradisjon i Norge. Det var først på slutten av 1980-tallet at forskningen i<br />
fagmiljøene begynte å løfte seg.<br />
u Omfang: 1,5 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Deltid 67 %<br />
u Søknadsfrist: 1. september<br />
u Opptakskrav:<br />
Snittkarakteren fra de aktuelle<br />
grunnutdanningene må<br />
være C eller bedre<br />
u Oppstart: januar 2013<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb
Helse- og sosialfag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Vi tilbyr også to andre mastergrader innenfor helse- og sosialfag. Disse har vanligvis opptak<br />
annethvert år, og neste gang du kan søke blir først våren 2013.<br />
Kunnskapsbasert<br />
praksis i helsefag - master<br />
u Opptakskrav: Bachelor eller tilsvarende<br />
innen helsefag<br />
Samfunnsarbeid/<br />
Community work - master<br />
u Opptakskrav: Masterstudiet bygger på 3-årig<br />
høyere utdanning (bachelorgrad eller tilsvarende) innen<br />
helse-, sosial, politi- eller pedagogiske fag. Søkere<br />
uten profesjonsutdanning må ha bachelorgrad eller<br />
tilsvarende, og minimum 80 sp. samfunnsfaglige emner.<br />
25<br />
96
26<br />
96<br />
Videreutdanninger<br />
innen helse- og sosialfag
Studiet skal utdanne jordmødre som kan<br />
møte utfordringer i jordmortjenesten<br />
med en reflektert og kunnskapsbasert<br />
tilnærming, og som kan initiere og<br />
medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid,<br />
samt har ferdigheter og kompetanse<br />
til å kommunisere i det internasjonale<br />
fagfellesskap.<br />
Jordmorutdanningen vil også medvirke til<br />
å fremme kvinners, familiers og nyfødte<br />
barns helse ved å utdanne jordmødre med<br />
høy klinisk kompetanse som utfordrer<br />
og utvikler kunnskap og forståelse om<br />
kvinners reproduktive helse.<br />
Studiet forbereder til selvstendige<br />
oppgaver i veiledning, undervisning og<br />
helserådgiving. Utdanningen gir deg<br />
kompetanse om kvinnehelse og rett til å<br />
foreskrive prevensjonsmidler.<br />
Jordmor - videreutdanning<br />
Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Jordmorens fagområde er først og fremst knyttet til svangerskap,<br />
fødsel og barseltid.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som utdannet jordmor kan du<br />
utføre jordmoroppgaver på ulike<br />
nivå i helsetjenesten innenfor<br />
kommunehelsetjenesten og<br />
spesialisthelsetjenesten.<br />
Høg<strong>skol</strong>en holder på å utvikle mastergrad<br />
i jordmorfag. Dersom studiet blir<br />
godkjent i løpet av 2012, kan høg<strong>skol</strong>en<br />
tilrettelegge mastergradsstudiet for de<br />
jordmorstudentene som blir tatt opp<br />
høsten 2012 og som ønsker en mastergrad.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen er med i internasjonale<br />
nettverk som muliggjør utveksling<br />
til institusjoner i nordiske land.<br />
Utvekslingsopphold er også under<br />
planlegging i samarbeid med andre<br />
nettverk. Utveksling skjer i andre studieår,<br />
og varer fra fire til seks uker.<br />
det ble født 61400 barn i Norge 2010? Det var 980 tvillingfødsler og 22 trillingfødsler. Gjennomsnittsalderen på<br />
fødekvinner ved første fødsel er i dag ca. 28 år.<br />
Foto: iStockphoto<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />
som sykepleier og 1 års<br />
sykepleiefaglig praksis<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
27<br />
96
28<br />
96<br />
Studiet skal utdanne helsesøstre som kan<br />
arbeide reflektert og kunnskapsbasert.<br />
Helsesøster er en sentral aktør i<br />
folkehelsearbeidet, og skal bidra til<br />
kommunens oversikt over barn og unges<br />
helsetilstand og de faktorer som kan virke<br />
inn på helsen. Helsesøster skal være en<br />
talsperson for barn og unge og deres<br />
familier.<br />
Helsesøster skal være i kontinuerlig<br />
utvikling i forhold til et samfunn i endring,<br />
og utdanningen skal bidra til at helsesøstre<br />
kan ta initiativ til og medvirke i forsknings-<br />
og utviklingsarbeid.<br />
Utdanningen gir rett til å foreskrive<br />
prevensjonsmidler.<br />
Fullført helsesøsterutdanning utgjør<br />
del 1 av Master i klinisk sykepleie. For<br />
opptakskrav til mastergraden, se om<br />
Master i klinisk sykepleie - del 2.<br />
Helsesøsterutdanning - videreutdanning<br />
Helsesøsters fagområde er først og fremst knyttet til<br />
helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn,<br />
unge og deres familier.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Etter endt utdanning blir du kvalifisert<br />
til å jobbe i helsestasjons- og<br />
<strong>skol</strong>ehelsetjenesten i en kommune.<br />
Helsesøsters oppgaver er i vesentlig grad<br />
knyttet til helsestasjon for barn i alderen<br />
0 til 5 år, <strong>skol</strong>ehelsetjeneste i grunn<strong>skol</strong>er<br />
og videregående <strong>skol</strong>er og helsestasjon for<br />
ungdom.<br />
Som helsesøster kan du også arbeide<br />
innen helsetjenester for innvandrere og<br />
flyktninger, miljørettet helsevern og med<br />
smittevernarbeid.<br />
Utveksling<br />
Helsesøsterutdanningen er for tiden ikke<br />
tilknyttet noe nettverk, men studenter kan<br />
gis mulighet til å ta deler av praksisstudiet<br />
i andre land.<br />
det var ca 1,2 millioner barn og unge i alderen 0–20 år i Norge per 1. november 2011, og at nesten samtlige<br />
følges opp av helsesøster i helsestasjons- og <strong>skol</strong>ehelsetjenesten?<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />
som sykepleier og 1 års<br />
sykepleiefaglig praksis<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
29<br />
96
30<br />
96<br />
Som anestesisykepleier får du ansvar for<br />
sykepleien til pasienter i forbindelse med<br />
anestesi, operasjon, skader, ulykker eller<br />
svikt i livsviktige funksjoner. Du ivaretar<br />
pasienten i et høyteknologisk miljø og gir<br />
avansert sykepleie og behandling i ulike<br />
situasjoner.<br />
Etter endt studium skal du kunne ivareta<br />
akutt og kritisk syke pasienter i en<br />
kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende<br />
hverdag.<br />
Anestesisykepleiere jobber daglig<br />
i team med anestesilege, kirurg og<br />
operasjonssykepleier. Anestesisykepleieren<br />
gir anestesi selvstendig til funksjonsfriske<br />
pasienter, og i samarbeid med anestesilege<br />
til pasienter med mer komplekse<br />
sykdomstilstander.<br />
Foto: iStockphoto<br />
Anestesisykepleier - videreutdanning<br />
Anestesisykepleieren er ”alltid tilstede” - den første som møter<br />
pasienten på operasjonsavdelingen, og den siste som forlater<br />
pasienten ved overføring til oppvåkningsavdelingen.<br />
Hvor får du jobb?<br />
De aller fleste anestesisykepleiere arbeider<br />
på anestesi- og operasjonsavdelinger<br />
på sykehusene. Noen arbeider også ved<br />
oppvåknings- og intensivavdelinger,<br />
akuttmottak, dagkirurgiske enheter,<br />
legevakt og private klinikker. De kan også<br />
arbeide i ambulansetjeneste, offshore, i<br />
krigs- og katastrofeområder, eller med<br />
utdanning og undervisning.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har utvekslingsavtale<br />
gjennom programmet Nordplus -<br />
Nordannet. Du kan da søke om å<br />
gjennomføre deler av praksistiden din på<br />
andre sykehus i Norden. Vi har også avtale<br />
om studentutveksling med sykehuset<br />
Yekatit 12 i Addis Abeba i Etiopia.<br />
u Omfang: 1,5 år<br />
u 90 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. september<br />
u Opptakskrav: Norsk<br />
autorisasjon som sykepleier og<br />
2 års sykepleiefaglig praksis.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
den første vellykkede eter-narkosen ble gjennomført under en halsoperasjon i 1846? Da operasjonen var over og<br />
pasienten våknet uten å ha kjent smerte, utbrøt kirurgen: ”Mine herrer, dette er ikke humbug”.
Studiet i barnesykepleie handler om å<br />
tilegne seg kunnskap om sykepleie til<br />
akutt, kritisk eller kronisk syke barn.<br />
Viktige oppgaver er å ivareta familie og<br />
foreldre, og å ha innsikt i sammenhengen<br />
mellom helse, aldersperspektivet og<br />
sykdom.<br />
Barnesykepleier - videreutdanning<br />
Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Hvordan kan du ivareta akutt og/eller kritisk syke barn best<br />
mulig i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag?<br />
Hvor får du jobb?<br />
Barnesykepleieren arbeider på<br />
barneavdelinger, voksenavdelinger<br />
med barneenhet, avdeling for nyfødte,<br />
poliklinikker og med undervisning og<br />
ledelse.<br />
Utveksling<br />
Videreutdanning i barnesykepleie har ingen<br />
formaliserte avtaler om studentutveksling<br />
med institusjoner i utlandet. Studenter<br />
som ønsker det, kan søke høg<strong>skol</strong>en om<br />
1–2 ukers hospitering i andre eller tredje<br />
semester.<br />
u Omfang: 1,5 år<br />
u 90 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. september<br />
u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />
som sykepleier og 2 års<br />
sykepleiefaglig praksis.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
det er flest småbarn som ligger på sykehus i Norge, og 60 prosent av dem er yngre enn 4 år? Barn er ikke små<br />
voksne. De preges av umodenhet, rask vekst og det kreves spesialkunnskap for å ivareta denne pasientgruppen.<br />
31<br />
96
32<br />
96<br />
Gjennom studiet i intensivsykepleie<br />
skal du tilegne deg kunnskap og utvikle<br />
kompetanse for å kunne ta ansvar for de<br />
akutt og kritisk syke pasientene.<br />
Dette er mennesker i alle aldre som<br />
trenger kontinuerlig overvåking for å<br />
opprettholde livsviktige funksjoner, blant<br />
annet ved hjelp av avansert medisinsk<br />
teknisk utstyr. Intensivsykepleierens<br />
kompetanse innbærer også omsorg for<br />
pasientens pårørende som befinner seg i<br />
en ny og sårbar livssituasjon.<br />
Intensivsykepleier - videreutdanning<br />
Når en pasient blir akutt og kritisk syk, trenger han<br />
intensivsykepleie hele døgnet.<br />
Hvor får du jobb?<br />
På intensiv-, postoperativ-, nyfødt eller<br />
brannskadeavdelinger. Du kan også arbeide<br />
i akuttmottak, på ulike poliklinikker, innen<br />
offshore, ambulansetjeneste, undervisning<br />
og ledelse.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har utvekslingsavtale<br />
gjennom programmet Nordplus -<br />
Nordinnett. Du kan reise på utveksling<br />
til Stockholm, Lund, København, Århus,<br />
Reykjavik, Helsinki, eller Kaunas. I tillegg<br />
kan du være på utveksling i Addis Abeba,<br />
Etiopia. Utveksling kan skje i 2. eller 3.<br />
semester etter individuell vurdering.<br />
det er mangel på intensivsykepleiere innen spesialisthelsetjenesten i dag? Dette behovet vil øke i årene som<br />
kommer.<br />
Foto: iStockphoto<br />
u Omfang: 1,5 år<br />
u 90 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. september<br />
u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />
som sykepleier og 2 års<br />
sykepleiefaglig praksis.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis
En operasjonssykepleier skal identifisere<br />
pasienters individuelle behov og yte<br />
selvstendig helsehjelp til pasienter i<br />
forbindelse med planlagte eller akutte<br />
kirurgiske inngrep, behandling eller<br />
undersøkelse.<br />
Som operasjonssykepleier har du<br />
spesielt ansvar for sykepleien til<br />
pasienten, og spesifikt ansvar for<br />
hygiene, infeksjonsforebygging, leiring<br />
av operasjonspasienten, forebygging<br />
av hypotermi, i tillegg til klargjøring og<br />
ivaretakelse av instrumenter og annet<br />
utstyr. Du skal bistå og samhandle med<br />
kirurg og andre profesjoner i det kirurgiske<br />
teamet.<br />
En annen oppgave er å ivareta pasientens<br />
juridiske rett til medvirkning og<br />
dokumentere operasjonssykepleien.<br />
Foto: Grethe Dåvøy<br />
Operasjonssykepleier - videreutdanning<br />
Helse- og sosialfag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Operasjonssykepleie er like gammel som moderne sykepleie,<br />
men selve organiseringen av utdanningen startet rundt 1880.<br />
Operasjonssykepleieren er alltid til stede når pasienter opereres.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som operasjonssykepleier kan du arbeide i<br />
spesialisttjenesten: i operasjonsavdelinger,<br />
på kirurgiske og gynekologiske<br />
behandlingsenheter, på dagkirurgiske<br />
enheter og poliklinikker, på akuttmottak<br />
og skadestuer og i sterilsentraler og<br />
hygieneavdelinger.<br />
Andre arenaer er katastrofe- og<br />
beredskapsteam, offshore, internasjonalt<br />
arbeid, private klinikker og legesentre,<br />
legevakt og på universiteter, høg<strong>skol</strong>er og<br />
videregående <strong>skol</strong>er.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har utvekslingsavtale med<br />
Addis Abeba, Etiopia og Brussel, Belgia.<br />
Vi planlegger utveksling med de nordiske<br />
landene.<br />
u Omfang: 1,5 år<br />
u 90 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. september<br />
u Opptakskrav: Norsk<br />
autorisasjon som sykepleier<br />
og 2 års sykepleiefaglig praksis.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
Haukeland universitetssykehus utfører nærmere 23 000 større og mindre kirurgiske inngrep per år?<br />
33<br />
96
34<br />
96
Målgruppen for studiet er sykepleiere<br />
som jobber i sykehus, på legekontor,<br />
i hjemmesykepleien, i sykehjem<br />
eller innenfor andre relevante<br />
helsetjenestetilbud i Norge og Norden.<br />
Hovedmålet med videreutdanning i<br />
diabetessykepleie er å utdanne sykepleiere<br />
som har spesialkompetanse til å informere,<br />
veilede, behandle og følge opp mennesker<br />
som har diabetes.<br />
Hvordan lærer du?<br />
Arbeidsformene veksler mellom<br />
undervisning, seminarer, gruppearbeid på<br />
samlinger og via internett og veiledning av<br />
skriftlig arbeid. Vi bruker It’s learning som<br />
studiestøttesystem.<br />
Diabetessykepleie - videreutdanning<br />
Helse- og sosialfag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Videreutdanning i diabetessykepleie skal gi spesialkompetanse<br />
til å arbeide innen diabetesomsorgen i alle deler av helse-<br />
tjenesten. Studiet kan og tas som del 1 av master i klinisk<br />
sykepleie.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> samarbeider<br />
internasjonalt. Noe av undervisningen vil<br />
bli gitt av internasjonale kapasiteter på<br />
området, og vil derfor være på engelsk.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Videreutdanning i diabetessykepleie<br />
kvalifiserer til å arbeide innen<br />
diabetesomsorgen i alle deler av<br />
helsetjenesten.<br />
Fullført diabetessykepleie utgjør del 1 av<br />
Master i klinisk sykepleie. For opptakskrav<br />
til mastegraden, se om Master i klinisk<br />
sykepleie – del 2.<br />
av de som har type 2-diabetes, er det omtrent halvparten som vet de har sykdommen, mens de resterende ikke<br />
har fått stilt diagnosen.<br />
u Omfang: 1,5 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Deltid 67 %<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: Norsk autorisasjon<br />
som sykepleier og 1 års relevant<br />
sykepleiefaglig praksis<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
35<br />
96
36<br />
96<br />
I løpet av studietiden skal du opparbeide<br />
deg den faglige og personlige<br />
kompetansen som kreves for å oppnå god<br />
profesjonell samhandling med brukere<br />
og pårørende. Du vil få kompetanse og<br />
inspirasjon til økt tverrfaglig samordning<br />
og samarbeid.<br />
Utdanningen gir innsikt i hvordan<br />
ulik helse- og sykdomsforståelse får<br />
konsekvenser for holdninger og handlinger<br />
i møte med brukere og pasienter, og<br />
for organiseringen av det offentlige<br />
tjenestetilbudet. I tillegg skal du<br />
opparbeide forståelse for individ-, livsløps-<br />
og samfunnsperspektiv knyttet til sentrale<br />
helsepolitiske føringer.<br />
I vårsemesteret er det ni uker pasient/<br />
brukerrettet praksis og 3 uker<br />
prosjektpraksis.<br />
Psykisk helsearbeid - videreutdanning<br />
Psykisk helsearbeid har fokus på mennesker som har psykiske<br />
vansker og lidelser.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Når du har gjennomført videreutdanningen<br />
blir du kvalifisert til å arbeide<br />
med mennesker som har psykiske<br />
problemer, både i den kommunale<br />
helse- og sosialtjenesten og innenfor<br />
spesialisthelsetjenesten.<br />
Utveksling<br />
Det er lagt til rette for at studenter som<br />
ønsker det, kan søke utveksling i en<br />
periode på tre uker i prosjektpraksis.<br />
Utvekslingen må være i samsvar med<br />
målsettingen for praksisstudiet.<br />
i løpet av ett år sliter en av tre voksne i Norge med psykiske vansker?<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: 3-årig helse- eller<br />
sosialfaglig profesjonsutdanning<br />
på bachelornivå. Søkere med<br />
annen treårig profesjonsutdanning<br />
på bachelornivå kan etter særskilt<br />
vurdering tas opp. Minst ett års<br />
relevant fulltids yrkespraksis etter<br />
fullført utdanning.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis
Studiet vektlegger god faglig samhandling<br />
med brukere og pårørende. Tverrfaglig<br />
samordning og samarbeid er også sentralt.<br />
Målgruppen er fagpersoner innenfor<br />
spesialisthelsetjenesten, den kommunale<br />
sosial- og helsetjeneste og andre som<br />
arbeider med mennesker med psykiske<br />
lidelser og rusproblematikk, og med deres<br />
pårørende.<br />
I vårsemesteret er det ni uker pasient/<br />
brukerrettet praksis og 3 uker<br />
prosjektpraksis.<br />
Rusproblematikk og psykisk helse<br />
- videreutdanning<br />
Helse- og sosialfag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Mange mennesker sliter med både psykisk lidelse og<br />
rusproblemer. Denne videreutdanningen skal gi deg økt<br />
kunnskap, toleranse og forståelse for hva slags problemer<br />
mennesker med slike lidelser har.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Studiet kvalifiserer for arbeid med<br />
mennesker som sliter med sammensatte<br />
problemer, psykisk lidelse og<br />
rusproblematikk. Du kan få jobb i<br />
kommunal sosial- og helsetjeneste,<br />
spesialisthelsetjenesten og i andre<br />
sammenhenger der dette er aktuelt.<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: 3-årig helse- eller<br />
sosialfaglig profesjonsutdanning<br />
på bachelornivå. Søkere med<br />
annen treårig profesjonsutdanning<br />
på bachelornivå kan etter særskilt<br />
vurdering tas opp. Minst ett års<br />
relevant fulltids yrkespraksis etter<br />
fullført utdanning.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
god samhandling mellom behandlingspersonell og pasient er vesentlig for resultatet av behandlingen?<br />
37<br />
96
38<br />
96<br />
Utdanningen er tverrfaglig og satt<br />
sammen av veiledet praksis, kombinert<br />
med teoretisk innføring i veiledningsteori,<br />
prinsipper og metoder.<br />
Målgruppen for studiet er høg<strong>skol</strong>ens<br />
praksisveiledere, men andre kan også<br />
søke opptak.<br />
Du får innsikt i de ulike veilednings-<br />
oppgavene i praksisstudiene i helse- og<br />
sosialfagutdanningene. Dette innebærer<br />
forståelse for og innsikt i pedagogikk,<br />
undervisning og veiledning innen<br />
fagområdet, og i bruk av slik kompetanse<br />
i yrkessammenheng.<br />
Studiet er kvalifiserende for yrkesutøvere<br />
som definerer veiledning som en del av<br />
yrkesfunksjonen sin.<br />
Veiledningspedagogikk - videreutdanning<br />
Veiledningspedagogikk gir deg kunnskap og erfaring i veiledning<br />
innenfor praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene.<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Er du helse- og sosialarbeider, pedagog<br />
eller liknende fra før, blir du kvalifisert<br />
som praksisveileder og faglig veileder for<br />
kollegaer, pårørende og studenter.<br />
Studiet gir deg veiledningskompetanse<br />
overfor studenter, klienter, pasienter,<br />
kollegaer og pårørende. Studiet kan<br />
gi 30 studiepoeng i en høg<strong>skol</strong>e-/<br />
universitetsgrad.<br />
Gjennomført studium fyller deler av kravet<br />
for å bli godkjent som faglig veileder hos<br />
noen yrkesorganisasjoner.<br />
det finnes mange teorier, metoder og teknikker innen veiledning?<br />
Foto: iStockphoto<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 30 studiepoeng<br />
u Deltid 50 %<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: 3-årig helse-,<br />
sosialfaglig eller pedagogisk<br />
utdanning på høyere nivå.<br />
Og ett års fulltids yrkespraksis<br />
etter fullført utdanning. Andre<br />
med relevant høg<strong>skol</strong>e-<br />
eller universitetsutdanning kan<br />
også søke opptak.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb
Mammografi - videreutdanning<br />
Hensikten med studiet er å fremme<br />
fagutvikling innen mammografi, og<br />
bidra til at du kan planlegge dine egne<br />
utviklingsprosjekter.<br />
Du vil få en innføring i kunnskapsbasert<br />
radiografi, og få erfaring med å bruke det i<br />
mammografifaget.<br />
Studiet er organisert som et deltidsstudium<br />
over ett år, og gir 15 studiepoeng.<br />
Undervisningen er delvis nettbasert med<br />
tre samlinger på 3–4 dager i løpet av<br />
<strong>skol</strong>eåret.<br />
Samlingene vil finne sted i uke 39 i 2012<br />
og i ukene 4 og 17 i 2013. Det vil bli gitt<br />
oppgaver via studiestøttesystemet It’s<br />
learning mellom samlingene.<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Studiet vil bidra til økt kunnskap om<br />
mammografifaget og hvordan det kan<br />
videreutvikles.<br />
Etter avsluttet utdanning vil du kunne<br />
bidra til fagutvikling innen mammografi.<br />
Pediatrisk radiografi - videreutdanning<br />
Hensikten med studiet er å fremme<br />
fagutvikling innen pediatrisk radiografi,<br />
og bidra til at du kan planlegge dine egne<br />
utviklingsprosjekter.<br />
Du vil få en innføring i kunnskapsbasert<br />
radiografi, og få erfaring med å bruke det i<br />
pediatrisk radiografi.<br />
Studiet er organisert som et deltidsstudium<br />
over ett år, og gir 15 studiepoeng.<br />
Undervisningen er delvis nettbasert med<br />
tre samlinger på 3–4 dager i løpet av året.<br />
Samlingene vil finne sted i uke 39 i 2012<br />
og i ukene 4 og 17 i 2013. Det vil bli gitt<br />
oppgaver via studiestøttesystemet It’s<br />
learning mellom samlingene.<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Studiet vil bidra til økt kunnskap om faget<br />
pediatrisk radiografi, og hvordan faget kan<br />
videreutvikles.<br />
Etter avsluttet utdanning vil du kunne<br />
bidra til fagutvikling innen pediatrisk<br />
radiografi.<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 15 studiepoeng<br />
u Deltid 25 %<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
Helse- og sosialfag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
u Opptakskrav: Radiograf eller<br />
tilsvarende utdanning.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 15 studiepoeng<br />
u Deltid 25 %<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: Radiograf eller<br />
tilsvarende utdanning.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
39<br />
96
40<br />
96
Lærerutdanning 02<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
41<br />
96
42<br />
96<br />
Lærere har en avgjørende betydning for<br />
elevenes læring i <strong>skol</strong>en. Som lærer skal<br />
du dessuten kommunisere med elevenes<br />
hjem, PPU-tjenesten og andre kolleger.<br />
Studiet er yrkes- og praksisorientert og gir<br />
deg en god innsikt i de enkelte fagene, slik<br />
at du vet hvordan du skal formidle faget<br />
for å vekke interesse og utvikle den faglige<br />
forståelsen hos elevene.<br />
Du søker enten på grunn<strong>skol</strong>e-<br />
lærerutdanning for 1.–7. eller 5.–10.<br />
trinn. Begge utdanningene er fireårige.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr i tillegg<br />
grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med fordypning<br />
i musikk.<br />
Pedagogikk og elevkunnskap er<br />
obligatorisk i begge utdanningene og går<br />
over de tre første årene. Utdanningene har<br />
totalt 100 dager praksis, fordelt på alle fire<br />
årene.<br />
Grunn<strong>skol</strong>elærer<br />
Alle har en lærer de husker spesielt godt. Å være en god lærer<br />
handler om å tenne en gnist i elevene – få dem til å skjønne at<br />
de har evner og muligheter.<br />
Begge utdanningene har undervisningsfag<br />
som du selv må velge.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning for 1.–7. trinn<br />
kvalifiserer for arbeid med elever på 1.–7.<br />
trinn, og åpner for å undervise i alle fag på<br />
disse trinnene.<br />
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning for 5.–10. trinn<br />
kvalifiserer for arbeid med elever på 5.–10.<br />
trinn. På 5.–7. trinn kan du undervise i<br />
norsk dersom du har minst 30 sp., og i alle<br />
andre fag. I ungdoms<strong>skol</strong>en (8.–10. trinn)<br />
må du ha minst 60 sp. i engelsk, norsk og<br />
matematikk for å undervise i disse fagene,<br />
og 30 sp. i andre undervisningsfag.<br />
Du finner også lærere i mange andre<br />
yrker, som for eksempel voksenopplæring,<br />
<strong>skol</strong>eadministrasjon, frivillige<br />
organisasjoner, informasjonsarbeid eller<br />
fagpolitisk arbeid.<br />
Med spesialisering i musikk kan du også få<br />
jobb i musikk<strong>skol</strong>er, på folkehøg<strong>skol</strong>er og<br />
innenfor det frivillige musikkliv.<br />
u Omfang: 4 år<br />
u 240 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Minimum<br />
35 <strong>skol</strong>epoeng og et<br />
karaktergjennomsnitt på minst<br />
3.0 i norsk og 3.0 i matematikk.<br />
På musikklinjene kommer<br />
også tilleggskrav i musikk<br />
(se nettsidene)<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
fagene norsk og matematikk har til sammen 38 prosent av alle undervisningstimer i grunn<strong>skol</strong>en?
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 1.–7. trinn<br />
Utdanningen for dette trinnet legger vekt på faglig bredde,<br />
grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring.<br />
Pedagogikk og elevkunnskap (60 sp.), matematikk (30 sp.) og<br />
norsk (30 sp.) er obligatoriske fag i dette studiet. Når du søker<br />
opptak, søker du også om et undervisningsfag på 30 sp. som du<br />
velger selv. Du kan søke på:<br />
u engelsk<br />
u samfunnsfag<br />
u mat og helse<br />
u RLE (religion, livssyn og etikk)<br />
u kroppsøving<br />
u naturfag<br />
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 5.–10. trinn<br />
På denne utdanningen er det ingen obligatoriske fag bortsett fra<br />
pedagogikk og elevkunnskap, 60 sp., som går over de tre første<br />
årene. Studiet gir en sterkere faglig fordypning i de fagene du<br />
velger, og du må ha 60 sp. i begge valgfagene.<br />
Du velger ett valgfag (valgfag 1) når du søker opptak til studiet,<br />
mens du må velge det andre (valgfag 2) i løpet av sommeren.<br />
Valgfag 1 får du som 15 studiepoengsfag det første året, mens<br />
valgfag 2 blir gitt som 30 sp.<br />
Det er viktig at du går inn og velger valgfag 2, hvis ikke må<br />
høg<strong>skol</strong>en velge for deg. Du vil finne mer informasjon om dette på<br />
nettsidene. Etter at du er tatt opp, kan du ikke velge nytt fag før<br />
til 4. studieår. Du kan søke på:<br />
Valgfag 1:<br />
u matematikk<br />
u samfunnsfag<br />
u mat og helse<br />
u norsk<br />
Valgfag 2:<br />
u engelsk<br />
u forming, kunst og håndverk<br />
u naturfag<br />
u norsk<br />
u RLE (religion, livssyn og etikk)<br />
Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk 1.–7. trinn<br />
Denne utdanningen gir deg allsidig kompetanse innen pedagogikk,<br />
didaktikk og som utøver i et skapende miljø. Musikk, pedagogikk<br />
og elevkunnskap, norsk og matematikk er obligatoriske fag.<br />
Musikkfaget er sentralt i utdanningen, med 60 studiepoeng fordelt<br />
over de tre første årene.<br />
I løpet av studiet får du blant annet delta i et <strong>skol</strong>ekonsertprosjekt<br />
og du får en ukes opphold på Ole Bull Akademiet på Voss.<br />
Studentene setter også opp en musikal/opera/korverk i løpet av<br />
utdanningen.<br />
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk 5.–10. trinn<br />
På denne utdanningen er musikk og pedagogikk og elevkunnskap<br />
de eneste obligatoriske fagene. På dette studiet får du en sterkere<br />
faglig fordypning i de fagene du velger, og du lærer hvordan du<br />
skal bruke denne kunnskapen for å fremme elevenes læring.<br />
I løpet av studiet får du blant annet delta i et <strong>skol</strong>ekonsertprosjekt<br />
og du får en ukes opphold på Ole Bull Akademiet på Voss.<br />
Studentene setter også opp en musikal/opera/korverk i løpet av<br />
utdanningen.<br />
Samtidig som du søker opptak til studiet, søker du også på et<br />
valgfag på 60 studiepoeng som går over to år. Du kan søke på:<br />
u engelsk<br />
u forming, kunst og håndverk<br />
u naturfag<br />
u norsk<br />
u RLE (religion, livssyn og etikk)<br />
43<br />
96
44<br />
96<br />
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 1.–7. trinn<br />
I denne utdanningen er 30 studiepoeng (sp.) matematikk og norsk obligatorisk. Minst ett undervisningsfag skal være på 60 sp. Fjerde<br />
studieår kan være første år i toårig mastergrad.<br />
Studiet er registrert i Samordna opptak (SO) med seks valgretninger (valgfag 1). Dette betyr at du velger fag samtidig som du søker.<br />
Dette valgfaget, som er på 30 sp., skal du ha gjennom de to første årene av studiet.<br />
Valgfag 1, som inngår i søknaden til SO:<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med engelsk<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med kroppsøving<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med mat og helse<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med musikk<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med naturfag<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med religion, livssyn og etikk (RLE)<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 1.–7. trinn med samfunnsfag<br />
4. studieår<br />
3. studieår<br />
2. studieår<br />
1. studieår<br />
Enten ett valgfag på 60 sp. eller to valgfag hvert på 30 sp. eller første studieår i mastergrad.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr et bredt utvalg av lærerutdanningsfag. Hvilke fag som tilbys, kan variere fra år til år.<br />
Fagtilbudet blir kunngjort for studentene i god tid før fagvalget.<br />
Pedagogikk og elevkunnskap<br />
med bacheloroppgave 30 sp.<br />
Pedagogikk<br />
og elevkunnskap 15 sp.<br />
Pedagogikk<br />
og elevkunnskap 15 sp.<br />
Påbygging av obligatoriske fag 30 sp. eller nytt valgfag 30 sp. Norsk og<br />
matematikk og noen flere av fagene fra første og andre år blir tilbudt som<br />
påbygging til 60 sp. Kunst og håndverk og flere andre fag blir tilbudt som<br />
nytt valgfag 30 sp.<br />
Matematikk 30 sp.<br />
(obligatorisk)<br />
Norsk 30 sp.<br />
(obligatorisk)<br />
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 1.–7. trinn med musikk<br />
For grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk er dessuten musikk<br />
obligatorisk fag i alle tre studieårene med 15 pluss 15 pluss 30 sp.<br />
Du kan først velge nytt fag til 4. studieår.<br />
Videreføring av valgfag 1, 15 sp.<br />
Valgfag 1, 15 sp.:<br />
engelsk, naturfag, mat og helse, religion,<br />
livssyn og etikk (RLE), kroppsøving,<br />
musikk og samfunnsfag
Grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning 5.–10. trinn<br />
I denne utdanningen har du normalt tre undervisningsfag, hvert<br />
på 60 studiepoeng. Fjerde studieår kan være første studieår i<br />
toårig mastergrad.<br />
Studiet er registrert i Samordna opptak (SO) med fem<br />
valgretninger (valgfag 1). Dette betyr at du foretar det første<br />
valget av fag samtidig med at du søker. Dette valgfaget, som er<br />
på 60 sp., har du gjennom de tre første studieårene. I de første to<br />
årene gis det 15 sp. undervisning per år i dette faget, og i det 3.<br />
året gis det 30 studiepoeng.<br />
Velger du grunn<strong>skol</strong>elærerutdanning med musikk får du<br />
automatisk musikk som valgfag 1.<br />
4. studieår<br />
3. studieår<br />
2. studieår<br />
1. studieår<br />
Enten ett valgfag på 60 sp. eller to valgfag hvert på 30 sp. eller første studieår i mastergrad.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr et bredt utvalg av lærerutdanningsfag. Hvilke fag som tilbys, kan variere fra år til år.<br />
Fagtilbudet blir kunngjort for studentene i god tid før fagvalget.<br />
Pedagogikk og elevkunnskap<br />
med bacheloroppgave 30 sp.<br />
Pedagogikk<br />
og elevkunnskap 15 sp.<br />
Pedagogikk<br />
og elevkunnskap 15 sp.<br />
Videreføring av valgfag 1. 30 sp.<br />
Videreføring av valgfag 2,<br />
30 sp.<br />
Valgfag 2, 30 sp.<br />
Velges før studiestart:<br />
Norsk (kan ikke kombineres med<br />
15 sp. norsk), naturfag, engelsk,<br />
religion, livssyn og etikk (RLE)<br />
og kunst og håndverk<br />
Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Det andre valgfaget (valgfag 2) velger du etter du har takket ja til<br />
studieplassen. Dette valgfaget er også på 60 sp., og går over de<br />
to første studieårene med 30 pluss 30 sp. per år. Du må selv gå<br />
inn på høg<strong>skol</strong>ens nettsider og velge faget. Dersom du ikke velger<br />
selv, må høg<strong>skol</strong>en plassere deg på et fag. Du kan ikke regne med<br />
å få bytte fag etter oppstart.<br />
I 4. studieår kan du også velge fag ved andre høg<strong>skol</strong>er.<br />
Valgfag 1, som inngår i søknaden til SO:<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med matematikk<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med mat og helse<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med musikk<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med samfunnsfag<br />
u Grunn<strong>skol</strong>elærer 5.–10. trinn med norsk<br />
Videreføring av valgfag 1, 15 sp.<br />
Valgfag 1, 15 sp.:<br />
Norsk (kan ikke kombineres med 30<br />
sp. norsk), matematikk, samfunnsfag,<br />
mat og helse, musikk<br />
45<br />
96
46<br />
96<br />
Som før<strong>skol</strong>elærer vil du arbeide i en<br />
organisasjon som er i kontinuerlig<br />
utvikling, og der hver enkelt medarbeider<br />
bidrar aktivt til at egen kompetanse og<br />
erfaring kommer alle til gode.<br />
Arbeidet innebærer samarbeid med<br />
kolleger, andre fagpersoner og barnas<br />
foreldre. Det er lagt opp til 20 uker praksis,<br />
fordelt over alle årene.<br />
Hvor får du jobb?<br />
De fleste før<strong>skol</strong>elærere arbeider<br />
i barnehager. I barnehagene har<br />
før<strong>skol</strong>elæreren ofte en lederfunksjon,<br />
enten for en personalgruppe, eller som<br />
styrer for hele barnehagen. Andre aktuelle<br />
arbeidsplasser er døgninstitusjoner for<br />
barn, <strong>skol</strong>efritidsordningen eller kommunal<br />
administrasjon.<br />
Før<strong>skol</strong>elærer - bachelor<br />
En før<strong>skol</strong>elærer arbeider med og for barn. Basert på pedagogisk<br />
kunnskap og kompetanse skal før<strong>skol</strong>elæreren legge til rette<br />
for barns utvikling gjennom lek, læring og omsorg.<br />
Utveksling<br />
Breddemodellen<br />
Ønsker du å ta en del av utdanningen din<br />
i utlandet, kan du gjøre dette ved å ta<br />
fordypningen i tredje studieår i utlandet.<br />
Hvor du kan reise, kommer an på hvilke<br />
institusjoner de ulike fagseksjonene har<br />
samarbeidsavtaler med. Det er også mulig<br />
å søke om å få praksisplass utenlands.<br />
Linjemodellene<br />
Ønsker du å ta en del av utdanningen<br />
din i utlandet, kan du gjøre dette i andre<br />
studieår. Vanligvis varer oppholdet i<br />
inntil tre måneder. Hvor du kan reise,<br />
kommer an på hvilke institusjoner de<br />
ulike fagseksjonene har samarbeidsavtaler<br />
med. Det er også mulig å søke om å få<br />
praksisplass utenlands.<br />
nesten 80 prosent av alle ett-toåringer og mer enn 96 prosent av alle tre–femåringer i Norge går i barnehage?<br />
Og at 10 prosent av alle barna i norske barnehager har minoritetsbakgrunn?<br />
u Omfang: 3 år / 4 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Heltid eller deltid<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
u Samordna opptak<br />
(Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
for deltidsutdanningen)<br />
u Praksis
Før<strong>skol</strong>elærer – breddemodellen<br />
Denne utdanningen gir deg et grunnlag for å møte barnehagens<br />
utfordringer med en bred faglig og pedagogisk kompetanse.<br />
Studiet er satt sammen av disse fagemnene:<br />
u Pedagogikk, 45 sp.<br />
u Norsk, 15 sp.<br />
u Naturfag med miljølære, 13 sp.<br />
u Samfunnsfag, 13 sp.<br />
u Fysisk fostring, 12 sp.<br />
u Religion, livssyn og etikk (RLE), 12 sp.<br />
u Drama, 10 sp.<br />
u Forming, 10 sp.<br />
u Matematikk, 10 sp.<br />
u Musikk, 10 sp.<br />
I tredje studieår kan du velge et fordypningsfag på 30<br />
studiepoeng.<br />
Før<strong>skol</strong>elærerutdanning med vekt på naturfag<br />
Denne utdanningen legger stor vekt på natur og friluftsliv,<br />
som utgjør femti prosent av studiet. Natur og friluftsliv er en<br />
obligatorisk del av utdanningen gjennom alle tre årene, og det<br />
blir lagt vekt på praktisk erfaring i bruk av kroppen og utforskning<br />
av ulike naturmiljø i alle årstider. Dyrking og sanking av mat<br />
fra naturen, tillaging av mat, sunt kosthold og helse blir også<br />
vektlagt.<br />
Disse emnene inngår i studiet:<br />
u Pedagogikk, 45 sp.<br />
u Mennesket i naturen, 30 sp.<br />
u Kropp, mat og helse, 22 sp.<br />
u Natur og identitet, 23 sp.<br />
u Barnas landskap, 15 sp.<br />
u Norsk, 15 sp.<br />
u Religion, livssyn og etikk (RLE), 10 sp.<br />
u Matematikk, 10 sp.<br />
u Samfunnsfag, 5 sp.<br />
Før<strong>skol</strong>elærer med vekt på kunstfag<br />
Lærerutdanning |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Denne utdanningen legger vekt på kunstfagene drama, musikk og<br />
forming. De tre kunstfagene utgjør femti prosent av studiet og er<br />
en obligatorisk del av utdanningen gjennom alle tre årene.<br />
I tillegg til drama, musikk og forming, er obligatoriske emner:<br />
u Pedagogikk, 45 sp.<br />
u Norsk, 15 sp.<br />
u Matematikk, 10 sp.<br />
u Religion, livssyn og etikk (RLE), 10 sp.<br />
u Samfunnsfag, 5 sp.<br />
Før<strong>skol</strong>elærer – deltid<br />
Deltidsutdanningen er særlig tilrettelagt for deg som allerede<br />
jobber i en barnehage, og ønsker formell utdanning. Du<br />
gjennomfører utdanningen på fire år i stedet for tre.<br />
Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse på<br />
tilsvarende nivå. Søkere som har praksis fra barnehage vil bli<br />
prioritert.<br />
Studiet er satt sammen av disse fagemnene:<br />
u Pedagogikk, 45 sp.<br />
u Norsk, 15 sp.<br />
u Naturfag med miljølære, 13 sp.<br />
u Samfunnsfag, 13 sp.<br />
u Fysisk fostring, 12 sp.<br />
u Religion, livssyn og etikk (RLE), 12 sp.<br />
u Drama, 10 sp.<br />
u Forming, 10 sp.<br />
u Matematikk, 10 sp.<br />
u Musikk, 10 sp.<br />
I fjerde studieår kan du velge et fordypningsfag på 30<br />
studiepoeng.<br />
47<br />
96
48<br />
96
Med en bachelorgrad i folkehelsearbeid<br />
blir du kvalifisert til å arbeide for å<br />
drive helsefremmende arbeid gjennom<br />
vektlegging av kosthold og fysisk<br />
aktivitet for ulike grupper i befolkningen.<br />
Folkehelsearbeidet har som mål å arbeide<br />
med å fremme god helse i befolkningen.<br />
Bachelorstudiet i folkehelsearbeid er en<br />
tverrfaglig utdanning. Gjennom fysisk<br />
aktivitet får studentene kjennskap til<br />
en rekke aktivitetsformer knyttet til<br />
folkehelsearbeid. Videre vektlegges<br />
praktisk kunnskap og ferdigheter innen<br />
helsefremmende kosthold. I tillegg<br />
inngår organisasjons- og samfunnsfaglige<br />
perspektiv på folkehelsearbeidet.<br />
Undervisningen er knyttet til sentralt<br />
teoretisk lærestoff. Forflyttet undervisning,<br />
ekskursjoner og praksis inngår i studiet.<br />
Folkehelsearbeid med vekt på<br />
fysisk aktivitet og kosthold - bachelor<br />
Lærerutdanning |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Sentrale utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge er økt<br />
grad av fysisk inaktivitet, overvekt og fedme, samt økende<br />
sosioøkonomiske helseforskjeller.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Utdanningen gir kompetanse til å arbeide<br />
med helsefremmende og forebyggende<br />
tiltak på gruppenivå, befolkningsnivå eller<br />
på samfunnsnivå.<br />
Studiet fyller kravene til opptak til<br />
mastergradsstudium innenfor fagområdene<br />
helsefremmende arbeid, mat og helse og<br />
idrett og folkehelse.<br />
Utveksling<br />
Studentene har ett semesters opphold på<br />
en utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet<br />
av studiet. Det er muligheter for utveksling<br />
til Australia, New Zealand og flere<br />
europeiske land. Dette er en obligatorisk<br />
del av studieløpet.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
de store folkehelseutfordringene på 1800- og 1900-tallet var infeksjonssykdommer, mens i dag er utfordringene<br />
knyttet til livsstilssykdommer som i stor grad skyldes for lite mosjon og et usunt kosthold?<br />
Generell studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Ett semester i utlandet<br />
49<br />
96
50<br />
96<br />
Idrettsfagets kjerne er studiet av<br />
menneskets kroppslige utvikling og<br />
bevegelseslæring forankret i en praktisk<br />
og erfaringsbasert kunnskaps- og<br />
ferdighetstradisjon.<br />
Studentene skal utvikle kunnskap knyttet<br />
til menneskekroppen i bevegelse, utvikle<br />
egen idrettslig mestring, og tilegne seg<br />
kunnskap om hvordan legge til rette for<br />
læring og utvikling i fysisk aktivitet.<br />
Utdanningen henter kunnskap fra<br />
naturvitenskap, samfunnsvitenskap og<br />
humaniora, og fra idrettsvitenskap og<br />
forskning om ulike idrettsaktiviteter.<br />
Innholdselementer er anatomi,<br />
fysiologi, treningslære, bevegelseslære,<br />
idrettspsykologi, pedagogikk og<br />
fagdidaktikk.<br />
I løpet av studiet skal en rekke<br />
aktiviteter gjennomføres, blant annet<br />
åtte dagers skikurs i Hemsedal og tre<br />
Faglærer i idrett - bachelor<br />
Synet på idrett og fysisk aktivitet har variert gjennom tidene. I<br />
vår tid er betydningen av idrettslig aktivitet i et helseperspektiv<br />
allment akseptert. Men idretten har også en egenverdi der<br />
utviklingen av hele mennesket står sentralt.<br />
dagers fjellskikurs (1. år), treningsleir på<br />
Lanzarote (2. år), tre dagers padlekurs<br />
i Nærøyfjorden, Personlig trener-kurs<br />
(PT) (3. år), samt en rekke andre kurs i<br />
tradisjonelle idretter.<br />
Studiet er utviklet i samarbeid mellom<br />
høg<strong>skol</strong>en og Norges idrettsforbund og<br />
olympiske og paralympiske komité.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Studiet gir kompetanse som faglærer i<br />
kroppsøving i grunn<strong>skol</strong>e og videregående<br />
<strong>skol</strong>e, og kvalifiserer for arbeid som trener,<br />
leder og veileder i den frivillige idrett,<br />
samt treningssenterbransjen. Det åpner<br />
også for arbeid i offentlig sektor og i<br />
turistnæringen.<br />
Utveksling<br />
Studentene har mulighet for utveksling<br />
ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i<br />
høstsemesteret av tredje studieår.<br />
tautrekking var en olympisk øvelse tidlig på 1900-tallet?<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
Suppleringsopptak<br />
Har du allerede 60 studiepoeng i<br />
idrett eller lignende, kan du søke<br />
å bli tatt opp for de to siste årene.<br />
Søknadsfrist er da 1. mars og du<br />
finner søknadsskjema på høg<strong>skol</strong>ens<br />
nettsider.
Med denne utdanningen blir du godkjent<br />
tolk for døve, døvblinde og døvblitte.<br />
Tolken er en språklig formidler. Tolkeyrket<br />
passer for deg som liker å arbeide med<br />
mennesker og som synes at språk er<br />
spennende.<br />
I løpet av studiet skal du tilegne deg<br />
kunnskaper, ferdigheter og holdninger<br />
som er nødvendige for å opptre som<br />
profesjonell tolk. Utdanningen omfatter:<br />
u Norsk tegnspråk og norsk<br />
u Tolketeori og tolkemetodikk<br />
u Etikk, yrkesrolle og historikk<br />
u Bruker- og samfunnskunnskap<br />
u Tekniske hjelpemidler<br />
u Veiledet praksis<br />
Tegnspråk og tolking - bachelor<br />
Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Tolkens overordnede ansvar er å medvirke til at møter mellom<br />
hørende og hørselshemmede, to parter som kan ha ulik språklig<br />
og kulturell identitet, skal bli likeverdige.<br />
Studentene har praksis i yrkes-<br />
feltet sammen med profesjonelle<br />
praksisveiledere. Praksisopplæringen<br />
omfatter en observasjonsdel og en<br />
treningsdel og er en svært viktig del av<br />
studiet.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Du kan bli ansatt som tolk ved<br />
tolketjenestene på hjelpemiddelsentralene,<br />
ved arbeidsplasser der det arbeider døve, i<br />
<strong>skol</strong>er og høyere utdanning eller ved ulike<br />
institusjoner og organisasjoner. Du kan<br />
også velge å jobbe som frilanstolk.<br />
Utveksling<br />
Studenter som ønsker å ta en del av<br />
utdanningen sin i utlandet, kan innvilges<br />
slikt opphold i 2. eller 3. studieår.<br />
tegnspråk har dialekter, at det ikke er internasjonalt, og at for eksempel norsk og svensk tegnspråk er helt<br />
forskjellig?<br />
Foto: Synne Trældal Rystad<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Søkere må ha normalt syn<br />
og hørsel og være førlige.<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
Suppleringsopptak<br />
Har du allerede 60 studiepoeng<br />
i tegnspråk eller dokumentert<br />
realkompetanse, kan du søke å bli tatt<br />
opp for de to siste årene. Søknadsfrist<br />
er da 1. mars og du finner søknads-<br />
skjema på høg<strong>skol</strong>ens nettsider.<br />
51<br />
96
52<br />
96<br />
Mastergrader<br />
innen lærerutdanning
Hva slags globale utfordringer står<br />
samfunnsfagundervisningen overfor?<br />
Hvordan har fortiden blitt brukt og<br />
misbrukt for å legitimere bestemte<br />
oppfatninger? Hva bør undervisningen i<br />
samfunnsfag inneholde?<br />
Dette er bare noen av problemstillingen<br />
dette studiet omfatter. I andre semester vil<br />
du få mulighet til å spesialisere deg i enten<br />
historie eller globale studier.<br />
Master i samfunnsfagdidaktikk bygger på<br />
fullført lærer- eller bachelorutdanning,<br />
og kan gå inn som fjerde og femte år i en<br />
femårig lærerutdanning.<br />
Samfunnsfagdidaktikk - master<br />
Lærerutdanning |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Dette mastergradsstudiet handler om å studere forholdet<br />
mellom samfunnsutvikling og læring.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Studiet kvalifiserer for undervisningsarbeid<br />
på ulike nivå i utdanningssystemet,<br />
offentlig forvaltning og innen kultur-<br />
sektoren. Det kan gi opptak til videre<br />
forskerutdanning.<br />
Utveksling<br />
Det er mulig med internasjonal utveksling i<br />
tredje semester.<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Enten fullført lærerutdanning<br />
eller de tre første år av lærer-<br />
utdanningen med minst 60 sp.<br />
samfunnsfag, eller fullført<br />
bachelorutdanning med minst<br />
80 sp. samfunnsvitenskaplige fag.<br />
Samlet karakter i fordypningen må<br />
være minst C.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
nesten 28 prosent av Norges befolkning har høyere utdanning, og at 60 prosent av studentene er kvinner?<br />
53<br />
96
54<br />
96<br />
Master i undervisningsvitenskap bygger på<br />
fullført lærer- eller før<strong>skol</strong>elærerutdanning,<br />
og kan gå inn som fjerde og femte år i en<br />
femårig lærerutdanning.<br />
Du velger selv fordypning i enten engelsk,<br />
norsk, matematikk eller pedagogikk, og du<br />
studerer sammen med studenter som har<br />
andre fordypningsfag. Det forutsettes at<br />
du har minst 60 studiepoeng som grunnlag<br />
i fordypningsfaget du velger. Dette<br />
gjelder ikke for før<strong>skol</strong>elærere som velger<br />
pedagogikk.<br />
Du kan også velge å ta Master i<br />
undervisningsvitenskap som deltidsstudium<br />
over fire år.<br />
Undervisningsvitenskap - master<br />
Dette mastergradsstudiet handler om å studere undervisnings-<br />
praksis, om å utforske vilkår for læring og danning med fokus<br />
på matematikk, norsk, engelsk eller pedagogikk.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Studiet kvalifiserer for undervisningsarbeid<br />
i barnehage, grunn<strong>skol</strong>e og på ulike<br />
nivå i utdanningssystemet for øvrig,<br />
og i offentlig forvaltning innenfor<br />
utdanningssektoren. Det kan gi opptak til<br />
videre forskerutdanning.<br />
Utveksling<br />
Det er mulig med internasjonal utveksling<br />
i forbindelse med de fagdidaktiske<br />
fordypningene i emne 4.<br />
studenter som tar master som del av sin lærerutdanning, og som velger fordypning i matematikk eller engelsk,<br />
kan få slettet inntil 50 000 kroner av gjelden i Lånekassen?<br />
u Omfang: 2 år / 4 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Heltid eller deltid<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Fullført lærerutdanning eller<br />
de tre første år av lærer-<br />
utdanningen, eller fullført<br />
før<strong>skol</strong>elærerutdanning.<br />
Samlet karakter i fordypningen<br />
må være minst C.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis
Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Vi tilbyr også tre andre mastergrader innenfor lærerutdanning. Disse har vanligvis opptak annet<br />
hvert år, og neste gang du kan søke blir først våren 2013.<br />
Barne- og ungdomslitteratur - master<br />
u Opptakskrav:<br />
- Fullført lærerutdanning eller de tre første år av lærer-<br />
utdanningen, eller fullført før<strong>skol</strong>elærerutdanning, og minst<br />
60 studiepoeng fordypning i norsk eller engelsk.<br />
- Bachelorgrad fra universitet eller høg<strong>skol</strong>e fortrinnsvis<br />
innenfor humanistiske fag, for eksempel i nordisk,<br />
litteraturvitenskap, engelsk eller lesevitenskap,<br />
og med minst 60 studiepoeng innenfor fagene<br />
norsk, nordisk, engelsk eller litteraturvitenskap.<br />
- Bibliotekarutdanning med 60 studiepoeng tilleggsutdanning<br />
i norsk, nordisk, engelsk eller litteraturvitenskap.<br />
- Samlet karakter for 60-studiepoengsfordypning eller<br />
tilsvarende, må være C, 2.7, tilfredsstillende eller bedre for<br />
å kvalifisere til opptak.<br />
Dramapedagogikk - master<br />
u Opptakskrav:<br />
- Fullført lærerutdanning eller de tre første år av lærer-<br />
utdanningen, eller fullført før<strong>skol</strong>elærerutdanning,<br />
og minst 60 studiepoeng fordypning i drama.<br />
- Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i<br />
drama.<br />
- Søkere med minst 80 studiepoeng i drama/teater blir<br />
rangert først ved opptak<br />
Musikkpedagogikk - master<br />
u Opptakskrav:<br />
- Fullført lærerutdanning eller de tre første år av lærer-<br />
utdanningen, eller fullført før<strong>skol</strong>elærerutdanning,<br />
og minst 60 studiepoeng fordypning i musikk.<br />
- Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning<br />
i musikk.<br />
- Søkere med 80 studiepoeng musikk/musikkpedagogikk<br />
rangeres først ved opptak.<br />
55<br />
96
56<br />
96<br />
Andre studietilbud<br />
innen lærerutdanning
Vi tilbyr PPU for følgende fagfelt: teknikk<br />
og industriell produksjon, elektrofag,<br />
bygg- og anleggsteknikk, restaurant- og<br />
matfag, helse- og sosialfag, design- og<br />
håndverksfag, medier og kommunikasjon,<br />
service og samferdsel, naturbruk,<br />
og drama.<br />
Praksis er en viktig del av utdanningen,<br />
som er organisert i to emner:<br />
u Emne 1: Læreren og eleven, 30<br />
studiepoeng (15 sp. pedagogikk<br />
og 15 sp. yrkesdidaktikk)<br />
u Emne 2: Læreren, <strong>skol</strong>en og samfunnet,<br />
30 studiepoeng (15 sp. pedagogikk og<br />
15 sp. yrkesdidaktikk)<br />
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)<br />
Lærerutdanning |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Har du allerede fullført en profesjonsutdanning eller<br />
yrkesutdanning, etterfulgt av 2 års relevant yrkespraksis, kan<br />
du bli lærer innenfor ditt fagfelt. Det du trenger, er en praktisk-<br />
pedagogisk utdanning.<br />
Det første året starter utdanningen med<br />
et innføringsseminar tidlig i august før<br />
<strong>skol</strong>estart. Seminaret er obligatorisk.<br />
Undervisningen er ellers i hovedsak lagt<br />
til fredager og ca. fem lørdager i hvert<br />
studieår. Etter opptak vil de endelige<br />
datoene bli kunngjort.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Med praktisk-pedagogisk utdanning, i<br />
kombinasjon med nødvendig yrkesfaglig<br />
og yrkesteoretisk utdanning, kan du få<br />
undervisningsstillinger i videregående<br />
<strong>skol</strong>e og fra femte trinn i grunn<strong>skol</strong>en<br />
innenfor ditt fagområde.<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Deltid 50 %<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav:<br />
Fullført treårig profesjonsrettet<br />
universitets- eller høg<strong>skol</strong>e-<br />
utdanning og minimum 2 års yrkes-<br />
praksis. Eller fag/svennebrev eller<br />
annen fullført yrkesutdanning<br />
på videregående nivå, generell<br />
studiekompetanse, yrkesteoretisk<br />
utdanning og minimum 2 års yrkes-<br />
praksis. Lærere ansatt i oppsigelig<br />
stilling vil bli prioritert ved opptak.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
i 2010 var det over 260 000 elever og lærlinger i videregående opplæring i norske <strong>skol</strong>er?<br />
57<br />
96
58<br />
96<br />
Studiet tar for seg dramafaglige aktiviteter<br />
med tanke på formidling til barn og unge.<br />
Du følger et opplegg som favner om<br />
skapende arbeid med drama, teater og<br />
dans. Du blir i stand til å lage drama og<br />
teaterfaglige undervisningsforløp som er<br />
tilpasset ulike målgrupper.<br />
Studiet har fire emner som bl.a. omfatter:<br />
u improvisasjon<br />
u prosessdrama<br />
u metoder og teknikker<br />
u teaterproduksjon<br />
u prosjektarbeid<br />
u dans<br />
u forsknings- og utviklingsarbeid<br />
på fagfeltet<br />
Det inngår også en studietur til utlandet.<br />
Studenter som søker opptak til studiet,<br />
må være innstilte på å delta på denne, og<br />
selv bære kostnadene til reise og opphold.<br />
Drama - årsenhet<br />
Drama er et kunstfag med stor faglig bredde, rettet inn mot<br />
både undervisnings- og kultursektoren. Kombinasjonen av det<br />
kunstneriske og det pedagogiske utgjør kjernen i drama.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har mastergrad i<br />
dramapedagogikk som studietilbud.<br />
Dette studiet kvalifiserer for opptak,<br />
under forutsetning av at du har 30 sp.<br />
pedagogikk fra før. Neste opptak til<br />
mastergraden er høsten 2013.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Sammen med en lærerutdanning blir du<br />
kvalifisert til å undervise i drama, dans<br />
og teater i barnehage, grunn<strong>skol</strong>e og<br />
kultur<strong>skol</strong>e. Studieenheten er attraktiv for<br />
<strong>skol</strong>everket, som i stor grad mangler denne<br />
kompetansen.<br />
Utveksling<br />
Dramaseksjonen har flere utenlandske<br />
samarbeidspartnere. Dersom du har minst<br />
60 studiepoeng fra før, er det mulig å ta<br />
deler av studiet i utlandet.<br />
forskning viser at elever som også lærer drama, gjør det bedre i alle fag på <strong>skol</strong>en – også de klassiske <strong>skol</strong>efagene<br />
som matematikk og norsk.<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis
Du får undervisning i sang,<br />
hovedinstrument, spill og dans. Du lærer<br />
å komponere, arrangere, dirigere, lede og<br />
legge til rette musikalsk stoff for ulike<br />
målgrupper i grunn<strong>skol</strong>en.<br />
For at du skal få best mulig utbytte av<br />
studiet, vil det være en stor fordel å ha et<br />
musikkfaglig grunnlag som å kunne spille<br />
et instrument, og å ha elementær note- og<br />
teorikunnskap før studiestart.<br />
En studieuke med temaet norsk<br />
folkemusikk er lagt til Ole Bull-Akademiet<br />
på Voss. Oppholdet på Voss må du bekoste<br />
selv.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har mastergrad i<br />
musikkpedagogikk som studietilbud.<br />
Dette studiet kvalifiserer for opptak,<br />
under forutsetning av at du har 30 sp.<br />
pedagogikk fra før. Neste opptak til<br />
mastergraden er høsten 2013.<br />
Musikk - årsenhet<br />
Lærerutdanning |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
I musikkstudiet får du arbeide på en allsidig og skapende måte.<br />
Du blir kjent med musikkens historie gjennom selv å utøve<br />
musikk av ulike sjangrer og fra ulike stilepoker.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Studiet er rettet mot grunn<strong>skol</strong>en. Det kan<br />
også gi grunnlag for arbeid i det frivillige<br />
musikklivet og i kulturlivet generelt.<br />
Grunn<strong>skol</strong>en trenger flere lærere med<br />
denne typen utdanning.<br />
Utveksling<br />
Vi har utvekslingsavtaler med<br />
utdanningsinstitusjoner i Danmark,<br />
Portugal, Spania, Island, Sverige, Finland,<br />
England, Tyskland, Østerrike, USA, Sør-<br />
Afrika og Australia. Studenter som tar 60<br />
studiepoeng musikk som sitt tredje år i<br />
allmennlærerutdanningen, kan søke om å<br />
ta fra fire uker til tre måneder av studiet<br />
ved en av disse institusjonene.<br />
i Canada brukes ofte ukulele i stedet for blokkfløyte i musikkopplæringen i <strong>skol</strong>en?<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
59<br />
96
60<br />
96<br />
Studiet forutsetter at studentene har, eller<br />
skal ha, sitt arbeid i grunn<strong>skol</strong>en.<br />
Studiet er inndelt i fire målområder:<br />
u Skole, språk og samfunn<br />
u Læring og oppvekst<br />
u Lærerens arbeid i en flerkulturell <strong>skol</strong>e<br />
u Kulturarv, tradisjoner<br />
og estetiske uttrykk<br />
Studiet er nettbasert med jevnlige<br />
fellessamlinger. Mye av læringen i<br />
studiet utvikles gjennom samhandling<br />
med de andre deltakerne og faglærerne.<br />
Derfor er det viktig med aktiv deltaking i<br />
undervisningen. Loggskriving og aktiv bruk<br />
av nettet er sentrale arbeidsformer.<br />
Pedagogikk 1 for tospråklige lærere<br />
Dette studiet er rettet mot tospråklige studenter som arbeider<br />
som lærere i grunn<strong>skol</strong>en.<br />
Planen bygger på studieplan i pedagogikk<br />
1 fra Høg<strong>skol</strong>en i Hedmark, og er en del<br />
av en bachelor/faglærerutdanning i fag<br />
for tospråklige. Dette emnet kan inngå<br />
i en bacehelorgrad, som tilbys innen<br />
Høg<strong>skol</strong>esamarbeidet i Norge (hino).<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Pedagogikk 1/flerkulturell pedagogikk (30<br />
sp.) er sammen med pedagogikk 2/generell<br />
pedagogikk (30 sp.) obligatorisk del av<br />
en 3-årig bachelor/faglærerutdanning for<br />
tospråklige lærere.<br />
Det er mulig å bygge dette studiet videre<br />
til en mastergrad, hvis en fyller kravene til<br />
en slik utdanning.<br />
det finnes flere flerspråklige mennesker i verden enn enspråklige?<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 30 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis
Småbarnspedagogikk gir, sammen med<br />
30 studiepoeng i “Barnehagepedagogikk”,<br />
denne kompetansen. Studiet er et nett-<br />
og samlingsbasert deltidsstudium på 30<br />
studiepoeng lagt over to semestre.<br />
Studiestart er høsten 2012 og eksamen er<br />
våren 2013.<br />
Småbarnspedagogikk skal gi innsikt<br />
i sentrale sider ved før<strong>skol</strong>elærens<br />
arbeidsområder. Gjennom studiet skal<br />
studentene tilegne seg ny og oppdatert<br />
kunnskap om barn i aldersgruppen 0–3 år.<br />
Studiet fokuserer på relasjonens betydning<br />
for barnets lek, læring og utvikling. Både<br />
betydningen av kvaliteten på de voksnes<br />
samspillevne og betydningen av samspill<br />
mellom barn vil bli vektlagt.<br />
Lærerutdanning | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Småbarnspedagogikk - påbyggingsstudium<br />
Dette studiet er et tilbud til pedagoger som ikke er<br />
før<strong>skol</strong>elærere, og som ønsker kompetanse for å få tilsetting<br />
som pedagogisk leder i barnehagen.<br />
Målgruppe<br />
Målgruppen er allmennlærere, faglærere<br />
i praktiske og estetiske fag som har<br />
kompetanse fra 1. trinn i grunn<strong>skol</strong>en,<br />
barnevernspedagoger og spesialpedagoger<br />
som vil kvalifisere seg for pedagogisk<br />
lederstilling i barnehagen.<br />
Studiet er også åpent for før<strong>skol</strong>elærere<br />
som ønsker videreutdanning knyttet til de<br />
yngste barna i barnehagen.<br />
i 2010 hadde over 270 000 barn plass i barnehage, en økning fra året før på nærmere 7000 barn. Størst var<br />
økningen i aldersgruppen 1–2 år med 4800 flere barn i barnehage. Samtidig økte tallet på ansatte i barnehagene<br />
med 2500 til totalt 87 400.<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 30 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Deltid<br />
u Opptakskrav:<br />
Før<strong>skol</strong>elærerutdanning.<br />
Allmennlærere, faglærere i<br />
praktiske og estetiske fag som<br />
har kompetanse fra 1. klassetrinn<br />
i grunn<strong>skol</strong>en, barneverns-<br />
pedagoger og spesialpedagoger<br />
kan også bli tatt opp.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Praksis<br />
61<br />
96
62<br />
96
Teknologiske og økonomiske fag 03<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
63<br />
96
64<br />
96<br />
Nesten alt elektronisk utstyr inneholder<br />
mikrokontrollere – alt fra biler til<br />
vaskemaskiner og leker. Til og med klær<br />
kan inneholde små datamaskiner.<br />
En automatiseringsingeniør kan<br />
konstruere, drifte og vedlikeholde<br />
automatiserte systemer. Dette er systemer<br />
som henter data fra sensorer, og som<br />
overvåker, styrer og regulerer prosesser<br />
etter bestemte regler og mål. En ingeniør<br />
med utdanning innen automatisering<br />
er godt rustet til å identifisere<br />
driftsproblemer og finne løsninger.<br />
Laboratorieoppgavene i elektrofagene<br />
kan være målinger på enkeltkomponenter,<br />
praktisk drift av utstyr eller simulering<br />
på datamaskin. Den avsluttende<br />
bacheloroppgaven blir vanligvis utført<br />
i grupper på 2–4 personer. Prosjektet<br />
omfatter en konkret ingeniørmessig<br />
arbeidsoppgave og samarbeidet med<br />
Automatiseringsingeniør - bachelor<br />
Har du lyst på din egen robot? Kanskje har du flere uten<br />
at du vet om det… I dag brukes robotteknologi til alt mulig.<br />
industrien er godt. Mange av studentene<br />
tar den avsluttende bacheloroppgaven i en<br />
bedrift i regionen.<br />
Hvor får du jobb?<br />
En automatiseringsingeniør vil ofte<br />
samarbeide med fagfolk fra mange<br />
ulike fagfelt i større prosjekter, men må<br />
også ha evnen til å arbeide selvstendig.<br />
De viktigste arbeidsområdene for en<br />
automatiseringsingeniør er olje-/<br />
prosessindustri, elektromekanisk og<br />
elektronisk industri. Mange arbeider<br />
også med daglig drift i virksomheter med<br />
automatisert materialbehandling og/eller<br />
driftsanlegg.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen samarbeider med<br />
utdanningsinstitusjoner i Canada,<br />
Storbritannia, Sveits, Spania, USA og<br />
New Zealand. Hvis du ønsker det, kan<br />
det legges til rette for at du kan ta<br />
bacheloroppgaven i utlandet.<br />
det var en tsjekkisk forfatter som først brukte ordet robot i den betydningen vi kjenner i dag? Robot betyr<br />
egentlig arbeid.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak
En byggingeniør driver med fysisk og<br />
teknisk planlegging, samt prosjektering av<br />
nye bygg og anlegg. Videre er forvaltning,<br />
drift og vedlikehold av eldre bygganlegg en<br />
viktig arbeidsoppgave.<br />
Utdanningen består i hovedsak av tekniske<br />
fag, realfag og noe samfunnsfag. I tillegg<br />
til de obligatoriske fagene, kan du velge<br />
mellom ulike valgfag. Mulighetene er<br />
mange. Du kan for eksempel lære om<br />
arkitektur, miljøvennlig utbygging og om<br />
hvordan du leder en byggeplass.<br />
Fra 4. semester kan du velge å spesialisere<br />
deg innen en av tre studieretninger:<br />
• Konstruksjonsteknikk<br />
• Anleggsteknikk<br />
• Teknisk samfunnsplanlegging<br />
Byggingeniør - bachelor<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Byggingeniøren setter spor etter seg, i form av broer og olje-<br />
plattformer, bygninger og byer.<br />
Studenter som velger studieretningen<br />
Anleggsteknikk får 6 uker obligatorisk<br />
praksis i starten av 5. semester.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Byggingeniører arbeider med planlegging<br />
og prosjektering hos rådgivende ingeniører,<br />
i entreprenørfirmaer, hos private<br />
eiendomsfirmaer og -forvaltere, og i<br />
kommunene.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har utveksling til de nordiske<br />
landene, Canada, Østerrike, Spania,<br />
Australia, USA og Belgia. Noen studenter<br />
velger å skrive bacheloroppgaven i<br />
utlandet i 6. semester.<br />
det tok seks år å bygge verdens høyeste bygning, Burj Khalifa i Dubai? Bygningen er 828 meter høy, og kostet<br />
over 20 milliarder.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
65<br />
96
66<br />
96<br />
Hver gang datateknologi skal benyttes i<br />
nye ting, må det lages dataprogrammer.<br />
Med ingeniørutdanning innen datafag, kan<br />
du blant annet utvikle dataprogrammer<br />
eller modernisere eksisterende<br />
programmer.<br />
Dataingeniørstudiet vil gi deg en<br />
grunnleggende og bred utdanning i faget.<br />
Spesielt vil du få god og praktisk kunnskap<br />
i utvikling av moderne programvare. Siden<br />
dette er en ingeniørutdanning, lærer<br />
du realfag som matematikk, statistikk<br />
og fysikk. I tillegg får du noen felles<br />
ingeniørfag.<br />
I siste del av studiet kan du velge å<br />
spesialisere deg innen:<br />
u System- og programutvikling<br />
u Drift av datasystemer<br />
u Web- og mobiltjenester<br />
Dataingeniør - bachelor<br />
Alle bedrifter har et datasystem. Som dataingeniør kan du<br />
jobbe hvor som helst i verden, og i hvilken som helst bransje.<br />
Etter fullført bachelorgrad kan du søke<br />
på masterstudiet i Programutvikling<br />
som høg<strong>skol</strong>en tilbyr i samarbeid med<br />
UiB. Det er også mulig å søke på andre<br />
mastergradsstudier i datafag/informatikk.<br />
Hvor får du jobb?<br />
En dataingeniør har kunnskaper innen<br />
teknologi og realfag, og får gjerne<br />
programmeringsjobber der en slik<br />
bakgrunn er nødvendig for å utvikle et<br />
godt produkt. Dataingeniører arbeider også<br />
med innkjøp, installering, brukerveiledning<br />
og drift av datautstyr og programvare.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har samarbeidsavtaler<br />
med utdanningsinstitusjoner i Norden,<br />
Europa og andre deler av verden, som<br />
New Zealand, Australia, USA og Canada.<br />
Samarbeid med Tyskland og Spania er<br />
særlig vektlagt. Utveksling skjer vanligvis i<br />
siste halvdel av studiet.<br />
verdens første datavirus heter Brain A og ble laget i 1986? To pakistanske brødre laget viruset for å vise<br />
usikkerheten ved datidens operativsystem MS-DOS.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak
En elektronikkingeniør har kunnskaper<br />
om hvordan elektronikken i slike enheter<br />
er bygget opp. Etter endt utdanning kan<br />
du konstruere elektroniske systemer, lage<br />
kretskort, designe audioforsterkere og<br />
programmere mikrokontrollere og FPGA-er.<br />
Elektronikkstudiet gir en solid innføring<br />
i grunnleggende ingeniørfag, med særlig<br />
vekt på analog og digital elektronikk.<br />
Elektronisk overvåking av miljø og teknisk<br />
utstyr er et satsingsområde for denne<br />
ingeniørutdanningen.<br />
Laboratorieoppgavene kan være målinger<br />
på enkeltkomponenter, praktisk drift av<br />
utstyr eller simulering på datamaskin.<br />
Den avsluttende bacheloroppgaven<br />
blir vanligvis utført i grupper på 2–4<br />
personer. Prosjektet omfatter en konkret<br />
ingeniørmessig arbeidsoppgave, ofte i<br />
samarbeid med næringslivet.<br />
Elektronikkingeniør - bachelor<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Hver eneste dag omgir vi oss med elektroniske innretninger<br />
som vi tar som en selvfølge. Vi finner avansert elektronikk i alt<br />
fra biler til leketøy.<br />
Hvor får du jobb?<br />
De viktigste arbeidsområdene er i<br />
virksomheter som utvikler, selger<br />
og/eller vedlikeholder elektroniske<br />
målesystemer, overvåkingssystemer eller<br />
kommunikasjonssystemer.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen samarbeider med<br />
utdanningsinstitusjoner i Danmark,<br />
Storbritannia, Sveits, Spania, USA, Canada<br />
og New Zealand. Hvis du ønsker det,<br />
kan det legges til rette for at du kan ta<br />
bacheloroppgaven i utlandet.<br />
de to første produktene til Sony var en riskoker og et elektrisk varmeteppe? I dag er Sony verdens største<br />
produsent av forbrukerelektronikk.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
67<br />
96
68<br />
96<br />
En utdanning i elkraftteknikk er en<br />
utdanning innenfor fagområder der<br />
Norge har en dominerende posisjon<br />
internasjonalt: vannkraft og utvinning av<br />
olje og gass. Elkraftingeniøren er godkjent<br />
som ansvarlig for prosjektering, drift og<br />
vedlikehold av elektriske anlegg som er<br />
under offentlig kontroll og tilsyn.<br />
Systemer og utstyr for skip og<br />
offshorevirksomhet er et satsningsområde<br />
for utdanningen. Elkraftstudiet gir deg<br />
god kompetanse innenfor prosjektering,<br />
dimensjonering, bygging, og drift og<br />
vedlikehold av elektriske systemer. Du<br />
kan også jobbe med komponenter innen<br />
industri- og el-produksjon, bygg- og<br />
transportsektoren, skip og olje- og<br />
gassproduksjon.<br />
Laboratorieoppgavene kan være målinger<br />
på enkeltkomponenter, praktisk drift av<br />
utstyr eller simulering på datamaskin.<br />
Elkraftingeniør - bachelor<br />
En hverdag uten elektrisitet kan vi vel knapt forestille oss.<br />
Elektrisk strøm er en av bærebjelkene for det moderne<br />
samfunnet.<br />
Den avsluttende bacheloroppgaven<br />
blir vanligvis utført i grupper på 2–4<br />
personer. Prosjektet omfatter en konkret<br />
ingeniørmessig arbeidsoppgave, ofte i<br />
samarbeid med næringslivet.<br />
Hvor får du jobb?<br />
De viktigste arbeidsområdene er<br />
elektroteknisk eller elektronisk industri,<br />
prosessindustri, elektrisitetsforsyning og<br />
installasjonsgjøremål på land og offshore.<br />
Elkraftingeniøren prosjekterer elektriske<br />
og elektroniske systemer, er konsulent og<br />
elektroentreprenør og fører tilsyn med<br />
elektriske anlegg.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen samarbeider med<br />
utdanningsinstitusjoner i Danmark,<br />
Storbritannia, Sveits, Spania, USA, Canada<br />
og New Zealand. Det kan legges spesielt til<br />
rette for å ta bacheloroppgaven i utlandet.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
industrianleggene på Mongstad bruker like mye strøm som alle husstandene i Oslo til sammen?
En energiingeniør arbeider med<br />
produksjon, distribusjon og bruk av<br />
energi i et globalt eller lokalt perspektiv.<br />
En ingeniør innen energiteknologi har<br />
fokus på tekniske løsninger, økonomi,<br />
samfunnsbehov og miljøhensyn.<br />
Utdanningen vil gi deg kunnskaper om<br />
energiproduksjon, energidistribusjon og<br />
energibruk. I studiet blir det lagt stor<br />
vekt på samspillet mellom energi, miljø,<br />
økonomi og samfunn.<br />
Tradisjonelle energikilder, som vannkraft<br />
og fossil energi, inngår i fagkretsen. Det<br />
samme gjør nye, fornybare energikilder,<br />
som bioenergi, vindkraft og solenergi.<br />
Du vil også lære om varmepumper og<br />
miljøvennlig utnytting av naturgass, blant<br />
annet bruk av hydrogen som framtidig<br />
energikilde. Effektiv og fleksibel bruk av<br />
energi i bygninger og industri er et annet<br />
sentralt tema.<br />
Energiingeniør - bachelor<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Hvordan møter vi energibehovet på en bærekraftig måte?<br />
Utfordringer innen energi og klima har skapt et behov<br />
for ingeniører som har et bredt og helhetlig syn på disse<br />
problemstillingene.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Energiingeniøren er en ny type ingeniør,<br />
som i økende grad blir å finne i industrien<br />
og annet næringsliv, hos større byggeiere,<br />
i offentlig forvalting og hos rådgivende<br />
ingeniører. Energiingeniøren kan jobbe<br />
som produktutvikler i industrien, med<br />
salg og megling av energiavtaler, være<br />
saksbehandler i offentlige etater, drifte<br />
store bygningskomplekser eller være<br />
rådgivende ingeniør.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen legger til rette for at du kan<br />
ta et semester ved et universitet eller en<br />
høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du ønsker det.<br />
Du kan blant annet reise på utveksling til<br />
institusjoner i Norden, Spania, Canada og<br />
USA.<br />
en 75-watt lyspære gir mer lys enn tre 25-watt lyspærer? Og at det trengs like mye olje for å lage 14 plastposer<br />
som for å kjøre en bil 1,5 kilometer?<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
69<br />
96
70<br />
96<br />
Kjemi er et grunnleggende fag for å<br />
forstå mekanismene som ligger bak alt fra<br />
oljeutvinning til økosystemer og global<br />
oppvarming. Som kjemiingeniør kan du<br />
være med å finne gode løsninger for en<br />
bærekraftig utvikling.<br />
En stor del av norsk industri er knyttet<br />
til kjemi, ikke minst innen oljerelatert<br />
industri. Kjemiingeniøren har kunnskaper<br />
ikke bare om kjemi, men også om<br />
ingeniørorienterte prosessfag og<br />
datateknologi.<br />
Utdanningen er tilpasset behovet til<br />
næringslivet i regionen, og er utviklet i tett<br />
dialog med relevante aktører innen privat<br />
og offentlig sektor. Du kan velge mellom to<br />
fordypningsretninger:<br />
• Prosessteknologi<br />
• Vann- og miljøteknologi<br />
Kjemiingeniør - bachelor<br />
Landet vårt er rikt på naturressurser. Hvordan kan vi utnytte<br />
ressursene uten å skade naturen? Kjemi lærer deg å forstå<br />
hvordan verden henger sammen, bokstavelig talt!<br />
Hvor får du jobb?<br />
Kjemiingeniøren har en bred og<br />
allsidig utdanning som er etterspurt<br />
og gir spennende arbeid. Denne typen<br />
ingeniører kan arbeide med alt fra drift av<br />
laboratorier og prosessanlegg til utvikling<br />
av nye metoder og anlegg.<br />
Kjemiingeniører finner du i<br />
ingeniørselskaper, oljeselskaper<br />
og annen oljerelatert industri,<br />
næringsmiddelindustri, akvakultur,<br />
vannforsyning, miljøovervåkning, forsking<br />
og utvikling.<br />
Utveksling<br />
Det er lagt til rette for at du kan ta 4.<br />
semesteret av utdanningen ved Cape<br />
Peninsula University of Technology i Cape<br />
Town. Det er ellers spesielt lagt til rette<br />
for studieopphold i utlandet i 6. semester i<br />
forbindelse med bachelorprosjektarbeidet.<br />
u Omfang: 3 år<br />
nylon er fremstilt av olje? Eller at cellofan ikke er laget av plastikk, men av cellulose?<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak
Kommunikasjonsingeniøren mestrer de<br />
teknologiske utfordringene i grenselandet<br />
mellom tradisjonell telekommunikasjon,<br />
nye mobile tjenester og datateknologi.<br />
En kommunikasjonsingeniør planlegger,<br />
konstruerer, drifter og vedlikeholder<br />
kompliserte systemer som støtter<br />
informasjonsutveksling, dataoverføringer<br />
og massekommunikasjon.<br />
Denne utdanningen handler blant annet<br />
om interaktive tjenester og om hvordan<br />
nettverk som internett og telenettverk<br />
henger sammen. Studiet dekker sentrale<br />
områder innen nettverksteknologi,<br />
informasjonssystemer, digital<br />
kommunikasjon og sikker kommunikasjon.<br />
Kommunikasjonsingeniør - bachelor<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Tar du det som en selvfølge at du kan snakke i mobiltelefon på<br />
bussen eller tvitre på hyttetur? Hva er egentlig trådløst nett,<br />
hva er bredbånd og hva er streaming?<br />
Hvor får du jobb?<br />
De fleste bedrifter er avhengig<br />
av et fungerende nettverk. Derfor<br />
er det relevante stillinger hos<br />
bedrifter i alle størrelser, samt<br />
hos de store nettoperatørene.<br />
Kommunikasjonsingeniøren har mange<br />
mulige arbeidsområder!<br />
Utveksling<br />
Utdanningen samarbeider med<br />
utdanningsinstitusjoner i Danmark, Sveits,<br />
Storbritannia, Spania, USA, Canada og New<br />
Zealand. Det kan legges spesielt til rette<br />
for å ta bacheloroppgaven i utlandet.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
Nokia ble etablert i 1865, og drev med papir, gummi og kjemikalier før mobiltelefoner ble hovedbeskjeftigelsen?<br />
71<br />
96
72<br />
96<br />
Som mariningeniør kan du ta del i<br />
utregning, konstruksjon, bygging,<br />
drift og vedlikehold av blant annet<br />
offshoreinstallasjoner, skip og havbruk.<br />
Det stilles strenge krav til beregning<br />
og planlegging, materialer, installasjon<br />
og vedlikehold av marine og maritime<br />
konstruksjoner og teknologi. Dette lærer<br />
du mye om ved ingeniørutdanningen i<br />
marinteknikk. Høg<strong>skol</strong>en har en egen<br />
modell- og sirkulasjonstank som blir brukt<br />
for å synliggjøre teori og til å verifisere<br />
resultater fra beregninger.<br />
Utdanningen har god kontakt med<br />
industrien i regionen, blant annet ved at<br />
studentene gjør oppgaver i samarbeid med<br />
industrien.<br />
Mariningeniør - bachelor<br />
Den lange kysten vår spiller en avgjørende rolle for<br />
verdiskapingen i landet vårt. Hvordan skulle det gå med Norge,<br />
om vi ikke hadde oljeplattformer, skip og oppdrettsanlegg?<br />
Hvor får du jobb?<br />
Offshore-sektoren, rederier,<br />
verftsindustrien, konsulentfirmaer,<br />
klassifikasjonsselskaper og offentlige<br />
etater er noen av bransjene som tilsetter<br />
ingeniører med fagkrets innenfor<br />
marinteknikk.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen legger til rette for at du kan<br />
ta et semester ved et universitet eller en<br />
høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du ønsker det.<br />
Du kan blant annet reise på utveksling til<br />
institusjoner i Danmark og Storbritannia.<br />
det største cruiseskipet i verden, Allure of the Seas, har plass til 6.400 passasjerer?<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak
Mulighetene er mange for den allsidige<br />
maskiningeniøren, som gjerne blir omtalt<br />
som den “klassiske ingeniøren”. Det sies<br />
om ingeniører med maskinteknisk fagkrets<br />
at de er som poteten, de kan brukes til alt.<br />
I studieprogrammet Allmenn<br />
maskinteknikk lærer du om de<br />
grunnleggende maskinfagene, som<br />
mekanikk, maskindeler, teknisk<br />
varmelære, konstruksjonsteknikk,<br />
termisk energiproduksjon (motorer) og<br />
oljehydraulikk.<br />
Utdanningen er bygget opp i nært<br />
samarbeid med industrien i regionen.<br />
Vestlandet er den mest industritunge<br />
regionen i Norge, med et kontinuerlig<br />
behov for dyktige ingeniører.<br />
Maskiningeniør - bachelor<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Tannhjulene i en girkasse og gassturbinen i en jetmotor er bare<br />
to av veldig mange maskiner som bokstavlig talt får samfunnet<br />
til å gå rundt.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Velger du en utdanning som<br />
maskiningeniør, får du en generell<br />
ingeniørutdanning som gjør at du kan få<br />
jobb innenfor en rekke fagfelt. Du kan<br />
arbeide blant annet med konstruksjon,<br />
prosjektering, drift og vedlikehold.<br />
For maskiningeniøren er det gode jobber<br />
blant annet i industrien, oljerelatert<br />
virksomhet, offentlig virksomhet, privat<br />
konsulentvirksomhet og salgsservice.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen legger til rette for at du kan<br />
ta et semester ved et universitet eller en<br />
høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du ønsker det.<br />
Du kan blant annet reise på utveksling<br />
til institusjoner i Danmark, Storbritannia,<br />
Spania, USA og Canada.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
BMW opprinnelig produserte flymotorer? Og at Porsche produserte traktorer frem til 1960-tallet?<br />
73<br />
96
74<br />
96<br />
Produksjonsteknikk gir tverrfaglig<br />
kompetanse innenfor teknologi,<br />
verdiskaping og administrasjon, og vil<br />
gi deg både kommersiell og teknologisk<br />
ballast. Utdanningen legger vekt på<br />
maskintekniske fag, produksjon og<br />
tilvirkning, prosjektledelse, innovasjon<br />
og produktutvikling, industriell og<br />
internasjonal markedsføring, logistikk og<br />
innkjøp, vedlikehold og kvalitetsteknikk.<br />
En ingeniør med denne utdanningen er<br />
skikket til å bidra til å utvikle, tilpasse<br />
og innføre nye teknisk-administrative<br />
løsninger i takt med skiftende forhold i og<br />
utenfor virksomheten.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Utdanningen tar utgangspunkt i<br />
grunnleggende fag innen maskinteknikk,<br />
og kvalifiserer derfor til flere av de<br />
klassiske maskiningeniørstillingene.<br />
Videre gir utdanningen kompetanse som<br />
Produksjonsingeniør - bachelor<br />
Interessert i en ingeniørutdanning som er bransjeuavhengig,<br />
og legger vekt på verdiskaping, økonomi og ledelse?<br />
blir krevd ved daglig drift og ledelse av<br />
bedrifter i de fleste bransjer.<br />
Ingeniører med utdanning innenfor<br />
produksjonsteknikk er kvalifiserte for en<br />
rekke utfordrende oppgaver, nasjonalt og<br />
internasjonalt. Du kan få jobb innenfor<br />
private og offentlige virksomheter,<br />
verkstedsindustri, prosessindustri,<br />
landbasert og offshorerelatert industri,<br />
samt i rådgivende virksomheter.<br />
Vestlandet er den mest industritunge<br />
regionen i Norge, og utdanningen har et<br />
nært samarbeid med industrien i regionen.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen legger til rette for at du<br />
kan ta et semester ved et universitet<br />
eller en høg<strong>skol</strong>e i utlandet, dersom du<br />
ønsker det. Du kan blant annet reise på<br />
utveksling til institusjoner i Danmark,<br />
Spania, Storbritannia, USA, Canada og New<br />
Zealand.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
ingeniør kommer av det latinske ordet ingenium, som betyr ”begavelse” og ”oppfinningsevne” på latin?
En undervannsingeniør arbeider<br />
med drift og vedlikehold av olje- og<br />
gassinstallasjoner på havbunnen, også kalt<br />
subsea-installasjoner.<br />
Studiet er tverrfaglig og gir<br />
grunnkompetanse innen drifts- og<br />
vedlikeholdsteknikk. Du får også lære mye<br />
om oljevirksomhet, undervannsteknologi<br />
og brønnteknologi. Utdanningen omfatter<br />
mekaniske fag, som hydraulikk, ventiler<br />
og koblinger, og også elektrofag,<br />
som elektronikk, automasjon og<br />
instrumentering. I tillegg får du med deg<br />
tradisjonelle ingeniørfag, som matematikk,<br />
kjemi, mekanikk og ledelsesfag.<br />
<strong>Bergen</strong>sregionen har en betydelig<br />
næringsklynge innen undervannsteknologi.<br />
Utdanningen er nært knyttet opp til denne<br />
næringsklyngen, både faglig og geografisk.<br />
Praksisopphold i næringen inngår som en<br />
obligatorisk del av utdanningen.<br />
Foto: FMC<br />
Undervannsingeniør - bachelor<br />
Teknologiske og økonomiske fag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Nye oljefelt ligger for dypt til at tradisjonelle rigger kan<br />
brukes. Installasjoner under vann er fremtiden for olje- og<br />
gassindustrien.<br />
Hvor får du jobb?<br />
For en undervannsingeniør er det<br />
arbeidsplasser over hele verden.<br />
Den tverrfaglige utdanningen gjør<br />
undervannsingeniøren i stand til å arbeide<br />
på en rekke felter innen olje- og gass-<br />
sektoren, hos leverandørbedrifter og i<br />
rådgivende virksomheter. Du kan også<br />
få jobb i annen industri som trenger<br />
ingeniører med bakgrunn innen mekanikk<br />
og/eller elektronikk.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har et nært samarbeid<br />
med universiteter i Brasil, Australia og<br />
Skottland. Båndene til Brasil er ekstra<br />
sterke, og både norske og brasilianske<br />
studenter reiser på toukers studieturer<br />
til hverandres hjemland. Det kan også<br />
legges til rette for at du kan ta det siste<br />
semesteret hos en av våre utenlandske<br />
samarbeidspartnere.<br />
en vesentlig del av verdens 3000 undervannsbrønner driftes fra <strong>Bergen</strong>?<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk<br />
R1 + R2 og Fysikk 1.<br />
Bestått forkurs oppfyller<br />
kvalifikasjonskravene. Søkere<br />
med toårig teknisk fag<strong>skol</strong>e,<br />
se side 5.<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
fakta<br />
75<br />
96
76<br />
96<br />
Andre bachelorgrader<br />
innen teknologiske og økonomiske fag
Den bioteknologiske utviklingen har<br />
vært formidabel de senere årene, og<br />
man forventer å finne kurer for mange<br />
sykdommer i årene som kommer. På<br />
samme måte som forrige århundre stod i<br />
fysikkens tegn, har det blitt spådd at vi i<br />
dette århundret vil se en enorm utvikling<br />
innen biologi.<br />
Bioingeniører analyserer biologisk<br />
materiale, som blodprøver og vevsprøver.<br />
Mange bioingeniører har også direkte<br />
pasientkontakt ved for eksempel<br />
blodprøvetaking. Det er en fordel med<br />
Kjemi 1 fra videregående <strong>skol</strong>e som<br />
grunnlag for opptak til studiet og<br />
gjennomføring av utdanningen.<br />
Bioingeniør - bachelor<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Hvilken virkning har ulike stoffer på kroppen? Som bioingeniør<br />
skal du analysere biologisk materiale og bidra til å stille riktige<br />
diagnoser.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Bioingeniører har ansvar for analysearbeid<br />
i ulike medisinske laboratorier, de fleste i<br />
helsevesenet. Du må derfor like å arbeide<br />
med andre mennesker. Andre bioingeniører<br />
arbeider i forskningslaboratorier, innenfor<br />
veterinærmedisin, næringsmiddelkontroll,<br />
farmasøytisk industri, salg eller med<br />
undervising.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har samarbeidsavtaler med<br />
bioingeniørutdanninger i Sverige, Danmark<br />
og Finland. I tillegg samarbeider vi med<br />
universitetet Eötvös Loránd, Budapest<br />
(Ungarn), Harvard University, Boston (USA),<br />
University of Pennsylvania, Philadelphia<br />
(USA) og Cape Peninsula University of<br />
Technology, Cape Town (Sør-Afrika). Du<br />
kan søke om å utføre bacheloroppgaven<br />
ved disse studiestedene i 6. semester.<br />
alle mennesker er 99,9 prosent identiske genetisk? Og at ett hårstrå er nok for å identifisere en persons kjønn<br />
og alder?<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Heltid<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse. Tilleggskrav:<br />
R1/(S1+S2) og enten FYS1 eller<br />
KJE1 eller BIO1<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis<br />
77<br />
96
78<br />
96<br />
Hver gang informasjonsteknologi<br />
skal benyttes i nye ting, må det lages<br />
dataprogrammer. Med bachelorutdanning i<br />
informasjonsteknologi, kan du blant annet<br />
utvikle dataprogrammer eller modernisere<br />
eksisterende programmer.<br />
Du får praksisperiode i en lokal bedrift<br />
og dermed verdifull og relevant praktisk<br />
erfaring fra arbeidslivet. Når du er<br />
utplassert i bedriften, får du delta aktivt i<br />
bedriftens IKT-relaterte arbeidsoppgaver.<br />
Praksisoppholdet er obligatorisk og er lagt<br />
til utdanningens siste semester.<br />
I siste del av studiet kan du velge å<br />
spesialisere deg innen:<br />
u System- og programutvikling<br />
u Drift av datasystemer<br />
u Web- og mobiltjenester<br />
Informasjonsteknologi - bachelor<br />
Dataprogrammer er en viktig del av hverdagen, og du finner<br />
dem i alt fra mobiltelefonen og minibanken til kortleseren i<br />
butikken og moderne biler.<br />
Studiet kvalifiserer deg til å søke<br />
på masterstudiet i programutvikling<br />
ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> eller andre<br />
mastergradsstudier i datafag/informatikk.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Mange med denne utdanningen<br />
arbeider i konsulentfirmaer som utvikler<br />
dataprogrammer for næringslivet, staten<br />
eller kommuner. Du kan også få arbeid i<br />
en driftsgruppe i IT-avdelingen i større<br />
firmaer, eller få selvstendig ansvar og<br />
oppgaver knyttet til IT i mindre firmaer og<br />
organisasjoner.<br />
Utveksling<br />
Utdanningen har samarbeidsavtaler med<br />
utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa<br />
og andre deler av verden, som Australia,<br />
New Zealand, USA og Canada. Samarbeid<br />
med Tyskland og Spania er særlig vektlagt.<br />
Utveksling skjer vanligvis i siste halvdel av<br />
studiet.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
en Game Boy i 2000 inneholdt mer teknologi enn all datateknologien som skulle til for å sende en mann til<br />
månen i 1969? Eller at Nintendo ble grunnlagt i 1889, og opprinnelig produserte kortspill?<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Tilleggskrav: Matematikk R1<br />
eller Matematikk S1 + S2.<br />
u Samordna opptak<br />
u Praksis
Landmålerens oppgaver omfatter<br />
blant annet oppmåling av grenser,<br />
utforming av eiendommer, forvaltning<br />
av eiendomsinformasjon og avklaring<br />
av rettighetsspørsmål. Landmåling<br />
omfatter også innmåling av broer, veier<br />
og bygg. Landmålingsteknikker har fått<br />
innpass i industrien, for eksempel ved<br />
dimensjonskontroll av oljeinstallasjoner.<br />
Geografiske informasjonssystemer og<br />
avansert måleutstyr er viktige verktøy som<br />
du vil lære å beherske.<br />
Både tekniske og juridiske fag er sterkt<br />
representert i utdanningen. Du lærer blant<br />
annet om moderne landmålingsmetoder<br />
og -teknologi, og om anvendelse av<br />
lovverk i eiendomsfaget. Undervisningen<br />
dekker hele prosessen fra for eksempel<br />
planleggingen av et boligområde og frem<br />
til eiendommen er registrert i offentlige<br />
registre. Du vil også lære om plassering<br />
Foto: iStockphoto<br />
Teknologiske og økonomiske fag | Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Landmåling og eiendomsdesign - bachelor<br />
Har du noen gang lurt på hvordan en lang tunnel kan møtes<br />
på midten selv om man graver fra hver side? Eller hvordan en<br />
plattform i Nordsjøen får sin nøyaktige posisjon langt ute på<br />
havet?<br />
og innmåling av bygg on- og offshore,<br />
under strenge nøyaktighetskrav. Bruk av<br />
geografiske informasjonssystemer, valg<br />
av målemetoder og utstyr, nøyaktighet<br />
og presisjon står sentralt i arbeidet til en<br />
landmåler.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Bachelorutdanningen gir en<br />
kombinasjon av eiendomsfag og<br />
tekniske landmålingsfag som er svært<br />
etterspurt. De fleste jobbene finner du<br />
i private konsulentfirmaer, kommuner,<br />
jordskifteretten, vegvesenet og kartverket.<br />
Utveksling<br />
Det er lagt til rette for studentutveksling i<br />
siste semester. Du kan reise på utveksling<br />
til institusjoner i Spania og Australia.<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
u Samordna opptak<br />
det er mer enn 2300 år siden Aristoteles beviste at jordkloden var rund? Eller at England og Frankrike på<br />
1700-tallet kranglet på diplomatisk nivå om jordkloden var opphøyet eller flattrykt ved polene?<br />
79<br />
96
80<br />
96<br />
Bachelor i økonomi og administrasjon<br />
er en allsidig utdanning som gir et<br />
godt grunnlag innen bedriftsøkonomi,<br />
regnskap og samfunnsøkonomi, samt<br />
mer ledelsesrettede disipliner som<br />
organisasjon, markedsføring og strategi.<br />
Det tredje året kan du velge fordyping<br />
i administrasjon og ledelse, logistikk,<br />
regnskap, samfunnsøkonomi, eller<br />
markedsføring. Bachelorprogrammet<br />
blir avsluttet med en gruppebasert<br />
bacheloroppgave.<br />
Utdanningen kvalifiserer deg både direkte<br />
til arbeidslivet og til videre studier på<br />
masternivå. Ønsker du å ta en mastergrad,<br />
kan du blant annet velge regnskap<br />
og revisjon, økonomistyring, ledelse,<br />
markedsføring eller logistikk / Supply<br />
Chain Management.<br />
Du bør ha gode forkunnskaper i<br />
matematikk, da matematikkundervisningen<br />
Økonomi og administrasjon - bachelor<br />
Hvordan har finanskrisen påvirket lånemarkedet? Hvordan kan<br />
en bedrift bli mer konkurransedyktig? Hva kan ledelsen gjøre<br />
for å redusere sykefraværet?<br />
i 1. semester bygger på Matematikk S1 +<br />
S2 fra videregående <strong>skol</strong>e.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Med bachelorgrad i økonomi og<br />
administrasjon er du kvalifisert<br />
for en rekke forskjellige jobber i<br />
offentlige og private virksomheter,<br />
interesseorganisasjoner og frivillige<br />
organisasjoner. Arbeidsoppgaver<br />
kan for eksempel omfatte<br />
regnskap, markedsføring, innkjøp,<br />
personalforvaltning eller mer generelle<br />
administrative oppgaver.<br />
Utveksling<br />
Fordypningsretningen i markedsføring er<br />
basert på at studentene tar 5. semester<br />
ved University of Strathclyde i Skottland<br />
eller Augsburg College i Minneapolis, USA.<br />
Studenter som velger andre<br />
fordypningsretninger har også anledning til<br />
å reise på utveksling.<br />
boligprisene falt så kraftig i Kina i 2011 at en utbygger lokket til seg kunder ved å love en gratis BMW til alle<br />
de 150 første som kjøpte leilighet?<br />
u Omfang: 3 år<br />
u 180 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
u Anbefalte forkunnskaper:<br />
Gode forkunnskaper i matematikk,<br />
helst kunnskaper som minst<br />
tilsvarer Matematikk R1 eller<br />
Matematikk S1 + S2.<br />
u Samordna opptak
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Mastergrader<br />
innen teknologiske og økonomiske fag<br />
81<br />
96
82<br />
96<br />
For deg som er utdannet ingeniør,<br />
gir studiet spesialisering innen<br />
energiteknologi, og i særlig grad termiske<br />
maskiner. Både teoretiske og praktiske<br />
emner inngår i utdanningen.<br />
Masterprogrammet gir kompetanse i<br />
blant annet energiteknologi. Du vil få god<br />
kjennskap til vitenskapelige arbeidsmåter,<br />
og få trening i selvstendig arbeid med<br />
omfattende og krevende faglige oppgaver.<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Behovet for kompetanse innen<br />
energiteknologi er økende, og gjør<br />
kandidater fra programmet ettertraktet i<br />
ulike deler av næringslivet. Etter hvert som<br />
du opparbeider deg arbeidserfaring, vil du<br />
kunne søke deg til lederstillinger.<br />
Energi - master<br />
Hvordan kan vi utnytte våre begrensede energiressurser bedre<br />
og med lavere utslipp? Gassturbinen og Stirling-motoren er<br />
eksempler på termiske maskiner som omgjør termisk energi<br />
til arbeid.<br />
Utdanningen<br />
Masterprogrammet er et samarbeid mellom<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> (HiB) og Universitetet i<br />
<strong>Bergen</strong> (UiB). Emner innen feltet termiske<br />
maskiner vil bli tilbudt ved HiB.<br />
Universitetet er ansvarlig for opptak til<br />
studiet, og tilbyr også flere spesialiseringer<br />
enn termiske maskiner. For mer<br />
informasjon, se www.uib.no/matnat/<br />
utdanning/studieprogram.<br />
Det toårige masterprogrammet er<br />
satt sammen av emner/kurs og en<br />
masteroppgave. Emnedelen består av ulike<br />
emner ved HiB og UiB. To av emnene<br />
(20 sp.) er obligatoriske, og felles for alle<br />
studenter. Universitetet i <strong>Bergen</strong> tildeler<br />
mastergraden.<br />
et moderne COGEN-anlegg kombinerer kraft- og varmeproduksjon, og kan ha en totalvirkningsgrad på over 90<br />
prosent?<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />
naturvitenskap, ingeniørfag,<br />
realfag, eller tilsvarende. Det er<br />
også et krav om emnet MAT111<br />
Grunnkurs i matematikk,<br />
Matematikk 1+2+3 eller<br />
tilsvarende, samt et emne i<br />
termodynamikk. I tillegg til<br />
vil det være ulike krav til<br />
forkunnskaper for de ulike<br />
oppgavene.<br />
u Søk via søknadsweben til UiB<br />
fakta
Dette er en realfaglig master i<br />
teknologiledelse. Programmet gir en<br />
innføring i teknologiledelse, med fokus på<br />
innovasjon og ny virksomhet. Programmet<br />
egner seg særlig godt for deg som har<br />
ingeniørutdanning, men kan også passe<br />
for deg som har annen lignende realfaglig<br />
bakgrunn.<br />
I to perioder vil du bli utplassert i<br />
relevante bedrifter. I 2. semester reiser<br />
du utenlands i tre måneder som en del av<br />
Gründer<strong>skol</strong>en. Destinasjon velges i første<br />
semester, og de tre første kullene har reist<br />
til Houston, USA. Tilsvarende utplassering<br />
i en relevant bedrift i <strong>Bergen</strong>sregionen<br />
finner sted i 3. semester.<br />
I det siste semesteret skriver du<br />
masteroppgaven i tilknytning til en<br />
relevant bedrift, næring eller andre deler<br />
av samfunnslivet.<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Innovasjon og entreprenørskap /<br />
Innovation and Entrepreneurship - master<br />
Hvordan øke verdiskapningen? Én metode kan være å øke<br />
ressursbruken. En annen kan være å bruke ressursene på en<br />
bedre måte.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Utdanningen gir deg en solid plattform<br />
innen innovasjons- og teknologiledelse.<br />
Slik får du et utmerket utgangspunkt for<br />
en karriere innen teknologiledelse eller<br />
prosjektledelse for teknologibedrifter.<br />
Du får et godt grunnlag for å arbeide<br />
med ny teknologi, nye produkter og nye<br />
arbeidsprosesser.<br />
Utdanningen<br />
Masterprogrammet er et samarbeid mellom<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> og Universitetet i Oslo.<br />
Universitetet i Oslo er ansvarlig for opptak<br />
til studiet. Graden tildeles av Universitetet<br />
i Oslo og Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> i fellesskap.<br />
Thomas Alva Edison tok 1093 patenter i USA, og også mange i andre land? Lyspæren var Edisons patent nr. 148<br />
i USA.<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />
ingeniørfag eller realfag, med<br />
minst 80 studiepoeng innen<br />
ingeniør- og realfag.<br />
Karaktersnitt på minimum C. UiO<br />
er ansvarlig for opptak til studiet.<br />
u Søk via søknadsweben til UiO<br />
u Praksis<br />
83<br />
96
84<br />
96<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> kan tilby studieplasser<br />
på masterprogrammet ’Informatics:<br />
Programming and networks’ ved<br />
Universitetet i Oslo. Forelesninger i Oslo<br />
blir videooverført til <strong>Bergen</strong>.<br />
Studiet gir deg spesialisering innenfor<br />
datakommunikasjon. Masterutdanningen<br />
gir en fordypning i avansert nettverks-<br />
teknologi, trådløs kommunikasjon og<br />
datasikkerhet. Masterprogrammet egner<br />
seg godt for deg som har en bachelorgrad i<br />
kommunikasjonssystemer eller informatikk.<br />
Etter endt utdanning vil du ha opparbeidet<br />
deg spisskompetanse innenfor datanett,<br />
internett og mobil kommunikasjon. Du<br />
vil da kunne være med på å utvikle<br />
teknologier og løsninger for framtidens<br />
kommunikasjonsnett.<br />
Kommunikasjonssystemer /<br />
Informatics: Programming and networks - master<br />
Selv om WWW for mange har blitt synonymt med internett, er<br />
dette egentlig bare én av mange internettjenester. Internett<br />
kommer av ”interconnected networks”, og viser til nettverk av<br />
nettverk.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Med mastergrad i kommunikasjons-<br />
systemer kan du arbeide med IKT-<br />
infrastruktur i en rekke større eller mindre<br />
bedrifter, eller du kan arbeide med<br />
forskning og utvikling innen IKT. Når du<br />
i tillegg har fått litt arbeidserfaring, vil<br />
du kunne gå inn som prosjektleder for<br />
større utviklingsprosjekter innen IKT. De<br />
ferdige kandidatene er svært etterspurte i<br />
arbeidsmarkedet.<br />
Utdanningen<br />
Både HiB og UiO er ansvarlig for veiledning<br />
av masteroppgavene og for undervisning i<br />
kurs/emner. Av 120 sp. er 60 sp. teori, og<br />
60 sp. er en skriftlig oppgave.<br />
Masteroppgaven defineres i stor grad i<br />
samarbeid med det regionale næringslivet.<br />
Både teoridel og oppgave kan utføres i<br />
<strong>Bergen</strong>. UiO er faglig ansvarlig for studiet<br />
og tildeler mastergraden.<br />
Norge var det andre landet i verden som koblet seg på internett, bare slått av USA? Eller at 5 prosent av Norges<br />
befolkning brukte internett ukentlig i 1995?<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Bachelorgrad<br />
i ingeniørfag eller realfag,<br />
med minst 80 studiepoeng innen<br />
ingeniør- og realfag. Karaktersnitt<br />
på minimum C. UiO er ansvarlig<br />
for opptak til studiet.<br />
u Søk via søknadsweben til UiO
Studiet gir deg spesialisering innenfor<br />
programvareutvikling. Etter endt utdanning<br />
vil du ha opparbeidet deg spisskompetanse<br />
innenfor avansert datateknologi.<br />
Masterutdanningen gir særlig opplæring<br />
i bruk av moderne system- og<br />
programutviklingsmetoder, samt i ny<br />
programutviklingsteknologi med tilhørende<br />
utviklingsverktøy.<br />
Av 120 sp. er 60 sp. teori, og 60 sp.<br />
er en skriftlig oppgave. Teoridelen<br />
er satt sammen av seks emner, hvert<br />
på ti studiepoeng. Tre av emnene er<br />
obligatoriske: Algoritmer (UiB), Avansert<br />
programvareteknologi (HiB) og Moderne<br />
systemutviklingsmetoder (HiB). Du<br />
velger selv tre emner blant kurs som blir<br />
undervist ved HiB eller UiB. Ved høg<strong>skol</strong>en<br />
blir det for tiden undervist i emnene<br />
Agentteknologi, Modellbasert utvikling og<br />
Grid-teknologier.<br />
Programutvikling /<br />
Software Engineering - master<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Vi har vel alle opplevd at datakrasj skaper store og små<br />
problemer i hverdagen. Hvordan kan dataprogrammer være så<br />
sårbare?<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Med mastergrad i programutvikling kan<br />
du arbeide i reine IT-selskaper som<br />
driver med utvikling og vedlikehold av<br />
programvare.<br />
Du kan også arbeide i IT-avdelinger i<br />
større virksomheter, eller du kan arbeide<br />
med forskning og utvikling innen IKT. Når<br />
du i tillegg har fått litt arbeidserfaring,<br />
vil du kunne gå inn som prosjektleder<br />
for større utviklingsprosjekter innen IKT.<br />
De ferdige kandidatene er etterspurte i<br />
arbeidsmarkedet.<br />
Utdanningen<br />
Masterprogrammet er et samarbeid<br />
mellom Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> og<br />
Universitetet i <strong>Bergen</strong>. Universitetet i<br />
<strong>Bergen</strong> er ansvarlig for opptak til studiet.<br />
Graden tildeles av UiB og HiB i fellesskap.<br />
den norskproduserte nettleseren Opera begynte som et prosjekt i Telenor, som Telenor valgte å skrinlegge? Og at<br />
Opera i dag er verdens femte mest populære nettleser?<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
(for studiestart i august) og<br />
1. november (for studiestart<br />
i januar).<br />
u Opptakskrav: Bachelorgrad med<br />
minst 20 studiepoeng matematikk<br />
og 60 studiepoeng informatikk/<br />
data. Universitetet i <strong>Bergen</strong> er<br />
ansvarlig for opptak til studiet.<br />
u Søk via søknadsweben til UiB<br />
85<br />
96
86<br />
96<br />
Masterprogrammet i undervannsteknologi<br />
er en tverrfaglig sivilingeniørutdanning.<br />
Det egner seg som påbygging blant<br />
annet for deg som er ingeniør med<br />
bachelorgrad innen maskinfag,<br />
marinteknikk, undervannsteknologi, elkraft,<br />
automatisering eller energiteknologi.<br />
Velger du denne utdanningen, vil du blant<br />
annet tilegne deg kunnskaper om olje-<br />
og gassutvinning, marine operasjoner,<br />
materialteknologi og korrosjon, sikkerhet<br />
og pålitelighet.<br />
Masteroppgaven er på 30 studiepoeng<br />
og gjennomføres i siste semester.<br />
Både masteroppgaven og andre<br />
prosjektoppgaver vil som oftest bli<br />
gjennomført i samarbeid med relevante<br />
bedrifter. Utdanningen har tette bånd både<br />
til næringslivet og til ekspertsenteret NCE<br />
Subsea.<br />
Undervannsteknologi /<br />
Subsea Technologies - master<br />
Fremtiden for olje- og gassindustrien er ikke på plattformene<br />
i Nordsjøen. Den er under vann. I fremtiden er det havbunns-<br />
installasjoner som vil gi oss tilgang til reservoarene som<br />
gjemmer seg i dypet.<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Det finnes mange interessante og godt<br />
betalte jobber i olje- og gassnæringen.<br />
Spesielt <strong>Bergen</strong>sregionen har en betydelig<br />
næringsklynge innen undervannsteknologi,<br />
med omtrent 4000 arbeidsplasser direkte<br />
knyttet til denne virksomheten. Fagmiljøet<br />
i og rundt <strong>Bergen</strong> er et av de sterkeste i<br />
verden.<br />
Utdanningen<br />
Mastergradsprogrammet er et samarbeid<br />
mellom NTNU i Trondheim og Høg<strong>skol</strong>en<br />
i <strong>Bergen</strong>. Studentene oppholder seg i<br />
Trondheim det første året, og i <strong>Bergen</strong> det<br />
andre året. NTNU er faglig ansvarlig for<br />
studiet og tildeler mastergraden.<br />
gassledningen Langeled fra Ormen Lange-feltet forsyner England med nærmere 20 prosent av årsforbruket?<br />
Gassledningen er verdens lengste gassrørledning til havs.<br />
u Omfang: 2 år<br />
u 120 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Bachelorgrad i<br />
ingeniørfag innen maskin,<br />
marinteknikk, undervannsteknologi,<br />
elkraft, automatisering eller<br />
energiteknologi. Det kreves<br />
ekstra matematikkfordypning.<br />
NTNU er ansvarlig for opptak<br />
til studiet.<br />
u Søk via søknadsweben til NTNU
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Andre studietilbud<br />
innen teknologiske og økonomiske fag<br />
87<br />
96
88<br />
96<br />
Dykkerutdanningen ved Høg<strong>skol</strong>en i<br />
<strong>Bergen</strong>, tidligere Statens dykker<strong>skol</strong>e, er<br />
kjent for å være en av de beste i verden.<br />
Dette er en fag<strong>skol</strong>eutdanning som gir<br />
deg de fleste sertifikatene du trenger som<br />
yrkesdykker (ikke klokkedykking).<br />
I tillegg til opplæring i de fleste former for<br />
yrkesdykking, får du lære om dykkefysikk,<br />
fysiologi, dykkemedisin, førstehjelp,<br />
dekompresjon, utstyrslære, regelverk,<br />
HMS, sjømannskap, søkemetoder og<br />
dykkeledelse.<br />
Du vil også lære om anleggsarbeid,<br />
undervannssprenging, varmearbeid,<br />
berging og legging av rør,<br />
og dessuten allmennfag.<br />
Fag<strong>skol</strong>eutdanning for yrkesdykkere - årsenhet<br />
En yrkesdykker jobber både over og under vann. Mye av<br />
arbeidet foregår på land, men når situasjonen krever det går<br />
dykkeren i vannet!<br />
For å bli tatt opp til studiet, må du bestå<br />
en opptaksprøve som blant annet består av<br />
en fysisk test og en legekontroll. Det er en<br />
fordel å ha relevant fagutdanning og/eller<br />
relevant yrkeserfaring. Erfaring fra dykking<br />
er ikke nødvendig.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Som yrkesdykker er du involvert i for<br />
eksempel anleggs- og inspeksjonsarbeid<br />
av broer, kaier, rørledninger og olje- og<br />
gassinstallasjoner.<br />
Andre arbeidsområder er berging ved<br />
skipsforlis, tilsyn med havbruk og<br />
registrering av marinarkeologiske funn.<br />
Yrkesdykkingen i Norge har to retninger,<br />
innaskjærs dykking og dykking i Nordsjøen.<br />
dykkere brukte trekiler og margarin for å tette skroget på hurtigruteskipet MS Nordlys da det stod i fare for å<br />
synke ved kaien i Ålesund i 2011?<br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse eller fullført<br />
og bestått videregående<br />
opplæring med Vg1 og Vg2<br />
(med relevant fagområde),<br />
eller fullført fagopplæring med<br />
fagbrev/svennebrev, eller<br />
realkompetanse<br />
u Studieavgift<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb
I dagens konkurransesamfunn spiller<br />
logistikk en stadig viktigere rolle. Å få<br />
virksomhetens produkter organisert,<br />
transportert, lagret og gjort tilgjengelig på<br />
effektive og rasjonelle måter er avgjørende<br />
for økonomi og konkurransekraft.<br />
Studiet i logistikk tilbys både som det<br />
tredje året i bachelorstudiet i økonomi og<br />
administrasjon, og som et påbyggingsår for<br />
andre med utdanning på høg<strong>skol</strong>enivå.<br />
Utdanningen<br />
Studiet gir en grundig fordypning innen<br />
fagområdet logistikk. Du får oversikt<br />
over helheten i logistikkjeden, samtidig<br />
som du får innsikt i de ulike funksjonene<br />
i logistikkområdet og Supply Chain<br />
Management. Du får også inngående<br />
kjennskap til aktuelle metoder og<br />
teknikker innen fagområdet.<br />
Logistikk - årsenhet<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
Den moderne forståelsen av logistikk har utspring fra militære<br />
behov under andre verdenskrig.<br />
Hvor får du jobb?<br />
Det er stor mangel på logistikkkompetanse<br />
i næringsliv og offentlig sektor, og<br />
personer med logistikkutdanning er<br />
ettertraktet på arbeidsmarkedet. Med<br />
denne utdanningen vil du kunne få<br />
interessante jobber innenfor innkjøp, lager,<br />
transport, produksjonsplanlegning m.m.<br />
Utveksling<br />
Under forutsetning om tilstrekkelig antall<br />
deltagere, vil det bli arrangert en studietur<br />
til utlandet i september/oktober.<br />
u Omfang: 1 år<br />
u 60 studiepoeng<br />
u Søknadsfrist: 1. mars<br />
u Opptakskrav: Høg<strong>skol</strong>eutdanning<br />
med minimum 120 sp. innenfor<br />
teknologiske/økonomiske/IT-fag.<br />
Her må det inngå minimum<br />
5 sp. matematikk, 5 sp. statistikk,<br />
5 sp. bedriftsøkonomi<br />
og 5 sp. organisasjonsfag.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
varetransport med lasteskip er mer vanlig, og også er mer miljøvennlig, enn transport med bil, tog eller fly?<br />
fakta<br />
89<br />
96
90<br />
96
Forkurs<br />
Det ettårige forkurset for<br />
ingeniørutdanning og maritim<br />
høg<strong>skol</strong>eutdanning er faglig tilrettelagt for<br />
deg som har yrkesutdanning og praksis,<br />
og som ønsker å ta en bachelorgrad i<br />
ingeniørfag. Forkurset gir godt grunnlag<br />
for høyere teknisk utdanning og er en god<br />
plattform for framtidige yrker.<br />
Fagene i kurset er norsk, matematikk,<br />
fysikk, engelsk, teknologi og samfunn. Hvis<br />
du allerede har generell studiekompetanse,<br />
tar du kun matematikk og fysikk. Fagene<br />
er på nivå med videregående <strong>skol</strong>e, men<br />
forkurset gir ikke offentlig eksamen i de<br />
samme fagene som i videregående <strong>skol</strong>e.<br />
Realfagkurs<br />
Vil du bli ingeniør? I teknologiens<br />
tidsalder vil det alltid være etterspørsel<br />
etter dyktige og kreative ingeniører. Men<br />
inngangsbilletten til ingeniørutdanning er<br />
fordypning i matematikk og fysikk.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> tilbyr derfor i<br />
vårsemesteret et halvårig realfagkurs<br />
(forkurs) for deg som har generell<br />
studiekompetanse eller realkompetanse,<br />
men som mangler realfaglig fordypning.<br />
Fagene i kurset er fysikk og matematikk på<br />
nivå med videregående <strong>skol</strong>e (Fysikk 1, R1,<br />
R2), men du får ikke offentlig eksamen i de<br />
samme fagene som i videregående <strong>skol</strong>e.<br />
Realfagkurset er halvårig, og arrangeres<br />
kun i vårsemesteret.<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Bestått forkurs kvalifiserer for å søke om<br />
opptak til bachelorutdanning i ingeniørfag.<br />
Forkurset kvalifiserer ikke for opptak til<br />
bioingeniørutdanning.<br />
Hvordan lærer du?<br />
Det blir lagt opp til varierte<br />
undervisningsformer som krever aktiv<br />
deltakelse. Undervisningen foregår normalt<br />
på dagtid med timeplanfestet tid for<br />
undervisning og veiledning på inntil<br />
33 timer i uken.<br />
Hva blir du kvalifisert for?<br />
Bestått realfagkurs kvalifiserer for å<br />
søke om opptak til bachelorutdanning<br />
i ingeniørfag ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>.<br />
Dersom du har generell studiekompetanse,<br />
blir du også kvalifisert for å søke om<br />
opptak til bachelorutdanning i ingeniørfag<br />
ved andre høg<strong>skol</strong>er. Kurset kvalifiserer<br />
ikke for opptak til bioingeniørutdanning.<br />
Hvordan lærer du?<br />
Det blir lagt opp til varierte<br />
undervisningsformer som krever<br />
aktiv deltakelse fra hver student.<br />
Undervisningen foregår normalt på dagtid<br />
med timeplanfestet tid for undervisning og<br />
veiledning på inntil 22 timer i uken.<br />
Teknologiske og økonomiske fag |<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
u Søknadsfrist: 15. april<br />
u Opptakskrav:<br />
Generell studiekompetanse.<br />
Evt. fullført og bestått Vg1 og Vg2<br />
fra yrkesfaglige utdannings-<br />
program, eller fag-/ svennebrev.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
u Søknadsfrist: 1. november<br />
u Opptakskrav: Generell<br />
studiekompetanse. Bestått<br />
teknisk fag<strong>skol</strong>e etter lov om<br />
fag<strong>skol</strong>er av 2003.<br />
u Høg<strong>skol</strong>ens søknadsweb<br />
91<br />
96
92<br />
96
Ta deler av studiet i utlandet<br />
Du blir kjent med spennende steder og får nye venner, og du kommer hjem med større kulturell<br />
forståelse, internasjonal erfaring og nye faglige synsvinkler.<br />
Som student ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> kan<br />
du ta deler av utdanningen din ved en<br />
samarbeidsinstitusjon i utlandet.<br />
Oppholdet kan vare fra 3–12 måneder, uten<br />
at du taper tid i studiene dine. Oppholdet<br />
skal godkjennes faglig på forhånd og skal<br />
være en integrert del av studiet ditt ved<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong>. En hovedregel er at<br />
du må ha studert i minst ett år før du kan<br />
dra på utveksling.<br />
Økonomisk støtte<br />
Det finnes gunstige støtteordninger som<br />
dekker utgifter til reise og opphold:<br />
u Du beholder lån og stipend i Statens<br />
Lånekasse. I tillegg får du reisestøtte.<br />
u Utvekslingsprogrammene Nordp<br />
lus (Norden og Baltikum) og<br />
Erasmus (EU/EØS) gir i tillegg<br />
månedlige stipender i den tiden du<br />
er borte.<br />
u Skal du studere på et annet språk<br />
enn engelsk, kan du få språkstipend<br />
fra Lånekassen til et forberedende<br />
språkkurs i vertslandet.<br />
u Erasmus-programmet kan gi støtte<br />
til forberedende språkkurs i Norge<br />
eller i vertslandet.<br />
u Du kan få <strong>skol</strong>epengestøtte i form<br />
av ekstra stipend og lån fra Statens<br />
Lånekasse, dersom du velger et<br />
universitet som krever <strong>skol</strong>epenger.<br />
Søknadsfrister:<br />
Det er to søknadsfrister i året:<br />
u Utreise høst: 15. november<br />
året før<br />
u Utreise vår: 15. mai året før<br />
Søknadsskjema finner du på nettsidene<br />
våre: www.hib.no/studier/utveksling<br />
Ta kontakt:<br />
For mer informasjon kan du ta kontakt<br />
med Internasjonalt kontor.<br />
E-post: internasjonal@hib.no<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har samarbeids-<br />
avtaler med utdanningsinstitusjoner i:<br />
u Norden<br />
u Europa<br />
u Australia<br />
u New Zealand<br />
u Nord-Amerika<br />
u Sør-Amerika<br />
u Afrika<br />
u Asia<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
93<br />
96
Du skal ha det godt som student i <strong>Bergen</strong>!<br />
Vi vet at studietilværelsen dreier seg om mer enn fag, forelesninger og eksamen. SiB har derfor<br />
en rekke gode tilbud til deg som student ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
- tilbud som enten er rimelige eller helt gratis.<br />
SiB Bolig<br />
SiB tilbyr hybler og leiligheter til over 3350<br />
studenter i <strong>Bergen</strong>, og iløpet av 2012 åpner<br />
også splitter nye Grønneviksøren ved Store<br />
Lungegårdsvann. De fleste studenthyblene<br />
ligger like i nærheten av studiestedene,<br />
og har fri tilgang til internett og kabel-<br />
tv. Oversikt over ledige hybler, pris og<br />
søknadsskjema finner du på www.sib.no/<br />
bolig<br />
Tren for 870,– per semester<br />
SiB driver seks treningssenter i og rundt<br />
<strong>Bergen</strong> sentrum. Treningssentrene tilbyr<br />
vi blant annet moderne styrketrenings-<br />
utstyr og kondisjonsapparater, klatrevegg,<br />
buldrerom, spinning, aerobic og svømme-<br />
basseng. Og har du først kjøpt treningskort<br />
kan du trene og svømme så mye du vil ut<br />
semesteret.<br />
Er du student med barn? SiB driver sju<br />
barnehager med plass til om lag 400<br />
barn av studenter. Her kan du få rimelig<br />
barnehageplass, og trygg pedagogisk<br />
oppfølging.<br />
SiB Helse<br />
SiB tilbyr fastlegetjeneste til studenter på<br />
nyåpnede legesenter Legene på Høyden.<br />
For de som ikke har fastlegen sin i <strong>Bergen</strong><br />
vil legesenteret også tilby «øyeblikkelig<br />
hjelp». Her kan alle studenter henvende seg<br />
og få hjelp samme dag.<br />
SiB refunderer også dine utgifter til lege,<br />
dersom de overstig kr 350,– i løpet av<br />
kalenderåret. Har du større økonomiske<br />
utlegg, til for eksempel kiropraktor, kan<br />
du søke om å få dekket utgiftene gjennom<br />
Helsefondet. I tillegg har SiB en egen<br />
tannhelsetjenste for studenter som ligger<br />
på Årstad.<br />
Noen å snakke med<br />
Studentlivet byr på mange utfordringer.<br />
Er du i en vanskelig livssituasjon, sliter du<br />
med eksamensangst eller bare trenger noen<br />
å snakke med? Da kan du ta kontakt med<br />
Studentrådgivningen eller SiBs psykologer.<br />
SiB har også en helsestasjon særlig rettet<br />
mot seksuell helse for studenter. Tjenestene<br />
er gratis.<br />
Studiehverdagen<br />
Som student ved Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> kan<br />
du spise godt og rimelig på SiB Kafeene og<br />
handle fagbøker og annet studiemateriell i<br />
fagbokhandelen Studia.<br />
Studentkultur<br />
Gjennom Kulturstyret gir SiB økonomisk<br />
støtte til en rekke kulturformidlere og<br />
studentorganisasjoner ved Høg<strong>skol</strong>en i<br />
<strong>Bergen</strong>. Ønsker du å arrangere noe og<br />
trenger penger for å gjennomføre det? Da<br />
kan du søke om støtte fra Kulturstyret. Les<br />
mer på sib.no/kulturstyret<br />
Livet etter studiene<br />
Karrieresenteret er til for å bedre kontakten<br />
mellom studenter og næringslivet i<br />
<strong>Bergen</strong>sregionen. Her får du jobbsøkerkurs,<br />
intervjutrening og hjelp til å orientere deg på<br />
jobbmarkedet. I tillegg har Karrieresenteret<br />
et eget traineeprogram: Trainee Vest. Mer<br />
informasjon om SiB sine tjenester finner du<br />
på www.sib.no Eller du kan kontakte oss<br />
på e-post:informasjon@sib.no eller på<br />
telefon 55 54 50 00.<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong><br />
95<br />
96
96<br />
96<br />
Fleksible studier for arbeidslivet<br />
Høg<strong>skol</strong>en i <strong>Bergen</strong> har etter- og videreutdanninger tilpasset deg som er i jobb. Videreutdannings-<br />
tilbudene er av ulik lengde og omfang for deg som vil ha faglig påfyll innen:<br />
u Helse- og sosialfag<br />
u Lærerutdanning<br />
u Ingeniør- og teknologifag<br />
u Økonomi og administrasjon<br />
u Medie- og kommunikasjonsfag<br />
Fleksibilitet<br />
Høg<strong>skol</strong>ens fleksible studier er samlingsbaserte, i helger eller på<br />
ukedager, eller har undervisning på ettermiddagstid.<br />
Mange studier er nettstøttet, og noen er helt nettbaserte. Dette gir<br />
deg anledning til å ta videreutdanning i tillegg til jobb, eller til å ta<br />
flere studier samtidig. På nettsiden vår finner du mer informasjon<br />
om høg<strong>skol</strong>ens fleksible studier, se: www.hib.no/studier/evu<br />
Skreddersøm for arbeidslivet<br />
Etter- og videreutdanningene er tilbud til enkeltpersoner, men<br />
høg<strong>skol</strong>en driver også videreutdanninger og kurs på oppdrag fra<br />
næringsliv eller offentlig virksomhet. Disse er skreddersydde og<br />
tilpasset det kompetansebehovet oppdragsgiveren har innenfor et<br />
fagfelt.<br />
Har du ønsker innenfor høg<strong>skol</strong>ens fagkompetanse, kan vi tilpasse<br />
studier som passer for din avdeling eller bedrift. Høg<strong>skol</strong>en tar også<br />
på seg forskningsoppdrag innenfor sine fagområder.<br />
På nettsiden vår finner du mer informasjon om høg<strong>skol</strong>ens<br />
fagkompetanse og tidligere oppdrag, se: www.hib.no/oppdrag