Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
7. KOMMUNENE OG NORSK ØKONOMI<br />
Det er imidlertid betydelige variasjoner mellom kommunene. Det har samtidig vært en økning<br />
i voksentetthet (årsverk per barn) på om lag 8,0 pst. i perioden for landet som helhet.<br />
Kommunenes netto driftsutgifter på barnehagesektoren har totalt økt med om lag 1,9 mrd.<br />
kroner etter 2003. KS mener at barnehagereformen er underfinansiert, ved at 1,5 mrd. av<br />
denne økningen skulle vært dekket av staten i følge Stortingets forutsetninger.<br />
Rapporten for grunnskolen viser at det ble færre elever, flere undervisningsårsverk og mer<br />
spesialundervisning siste fem år. Antall barn mellom 6 og 15 år er redusert med om lag 1 pst.<br />
siden 2004, mens antall kommunale skoler er redusert med om lag 5 pst. i samme periode.<br />
Reduksjonen i antall barn i kommunale grunnskoler siste fem år skyldes en kombinasjon av<br />
nedgang i antall barn i aldersgruppen og noen flere barn i private skoler. Andel barn i skolen<br />
som mottar spesialundervisning øker hvert år. I 2008 fikk litt over 2.000 elever på første trinn<br />
vedtak om spesialundervisning, mens tallet var i overkant av 6.000 elever på tiende trinn.<br />
Dette utgjør hhv. 4,0 pst. og 11,0 pst. av totalt antall elever på respektive klassetrinn.<br />
Undervisningsårsverk er delt inn i lærere med og uten godkjent utdanning og<br />
assistentårsverk. Statistikken viser at antall lærere med godkjent utdanning er redusert mens<br />
lærere uten godkjent utdanning og assistentårsverk har økt siste fem år. Utgifter til<br />
grunnskole varierer mellom kr. 61.000,- og kr. 182.000,- per elev i kommunene. Kostnad per<br />
elev varierer med ulikheter i kommunestørrelse, bosettingsmønster i kommunene, forskjeller<br />
i sosioøkonomiske forhold og variasjon i kommunenes frie inntekter, og ser ut til å ha liten<br />
betydning for elevresultatene.<br />
Rapporten for pleie- og omsorgssektoren viser at det har vært en stor vekst i årsverk<br />
innenfor sektoren i perioden 2004-2008. Tall fra KS viser at veksten har vært på 10 600<br />
årsverk. I 2008 brukte kommunene 34,2 pst. av sine totale utgifter på sektoren. Samlet viser<br />
nøkkeltallene som er brukt at andelen innbyggere 80 år og over som enten bor i institusjon,<br />
bolig med heldøgns bemanning eller har hjemmetjeneste i eget hjem er stabile for landet<br />
som helhet for perioden 2004-2008 under ett. Samtidig har det vært en viss økning i andelen<br />
som bor i omsorgsboliger i denne perioden. Det siste tiåret er grensene mellom institusjon og<br />
omsorgsboliger i ferd med å viskes ut. Det sentrale er derfor å se på tilgangen til et tilbud om<br />
heldøgns omsorgstjeneste, ikke boformen. Norge har det høyeste samlede tilbud av<br />
omsorgsboliger og institusjoner i Norden, som gis til 18 pst. av innbyggere over 80 år.<br />
Eldreomsorgen er i stadig utvikling. I Handlingsplanen for eldreomsorgen var det fokus på<br />
enerom til alle. Dette målet er i dag tilnærmet oppnådd, og de nye kvalitetsmål fokuserer nå<br />
på enerom med eget bad og toalett. Det er fortsatt utfordringer innenfor pleie- og<br />
omsorgssektoren. Det er for lav legedekning på sykehjem sammenlignet med kommunenes<br />
behovsanslag, men legedekningen er økende. Samtidig er det fortsatt for høyt sykefravær<br />
blant ansatte i pleie og omsorgstjenestene. Rapporten viser at det er store forskjeller mellom<br />
kommunene. Noe av årsaken kan forklares ved at andelen eldre ikke er likt fordelt, og at<br />
geografi og befolkningstetthet har betydning for hvordan tjenestene utføres.<br />
Vedlikehold på vei<br />
Tilstanden på om lag 30 pst. av landets 43.000 km. kommunale veier er kartlagt i løpet av<br />
sommeren 2009. På bakgrunn av kartleggingen har Multiconsult beregnet<br />
vedlikeholdsetterslepet og oppskalert tallene til nasjonalt nivå. Vedlikeholdsetterslepet er<br />
størst på Østlandet og minst i Nord- og Midt-Norge. I rapporten defineres to ambisjonsnivåer:<br />
• Ambisjonsnivå A legger til grunnen utbedring av alle vegelementer som er vurdert å være<br />
i dårlig teknisk tilstand og beregner etterslepet til mellom 11 og 13 mrd. kroner.<br />
• Ambisjonsnivå B krever i tillegg utbedring av alle vegelementer som er vurdert å være i<br />
utilfredsstillende tilstand. Dette gir beregnet etterslep på om lag 22-26 mrd. kroner.<br />
Estimert samlet investeringsbehov for å dekke vedlikeholdsetterslepet for de 87.000 km. vei<br />
som både kommunene og fylkeskommunene fra og med neste år har ansvar for, ligger på<br />
mellom 36,0 og 55,0 mrd. kroner avhengig av ambisjonsnivå. Legges en 10 års horisont for<br />
reduksjon av etterslepet til grunn, kan en noe forenklet konkludere med et investeringsbehov<br />
på mellom 3,6 og 5 mrd. kroner årlig i 10 år. Dette kommer i tillegg til ordinært vedlikehold,<br />
BUDSJETT <strong>2010</strong> OG ØKONOMIPLAN <strong>2010</strong>-<strong>2013</strong> SIDE 29
Change language