Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013

7. KOMMUNENE OG NORSK ØKONOMI
Fortsatt høy skattevekst
Skattetall frem til og med august 2009 viser en skatteinngang for kommuner og
fylkeskommuner på 7,3 pst. over samme periode i 2008. I revidert nasjonalbudsjett for 2009
ble det anslått en skattevekst på årsbasis på 4,7 pst. Det er kommunene som viser sterkest
vekst, noe som har sammenheng med at skattøren ble satt opp fra 12,05 øre i 2008 til 12,8
øre i 2009. Dette var nødvendig som følge av fjerningen av selskapsskatten for at en i makro
skulle nå målet om at skattene skal utgjøre 45,0 pst. av kommunenes inntekter.
Kommuneskattene inkludert naturressursskatt har økt med 8,1 pst. Selv om skatteinntektene
så langt viser en høyere vekst enn antatt i de siste prognosene fra Finansdepartementet, er
det fortsatt usikkert hvor høy inngangen kan bli i år. Her vil resultatene av ligning/avregning
for 2008 samt korrigerte fordelingstall bli helt avgjørende. Disse forholdene kommer ikke med
i skattetallene før senere i høst. Allikevel er det grunn til å tro at den positive situasjonen i
norsk økonomi, med utsikt til lavere ledighet enn tidligere forventet, vil kunne bety merskatter
utover anslaget fra RNB2009. Derfor er også anslaget i forslaget til statsbudsjett justert opp
med 950,0 mill. kroner for primærkommunene.
Skyver på pensjonskostnader
Reglene som ble innført i 2002 for føring av pensjonskostnader i kommuneregnskapene, har
etter hvert gitt betydelige premieavvik for både kommuner og fylkeskommuner. Premien som
betales til pensjonsselskapene er gjennomgående høyere enn de regnskapsførte
kostnadene som hvert år beregnes ut fra forutsetninger gitt av KRD. For 2002 ble ikke
premieavviket registrert på egen funksjon, men var på om lag 1,8 – 1,9 mrd. kroner. Med de
føringene som har skjedd i de etterfølgende årene, utgjorde netto akkumulert premieavvik i
balansen ved utgangen av 2008 hele 15 mrd. kroner. Dette skal belastes kommunenes
driftregnskap i løpet av de neste 15 årene (noen kommuner tar alt på 1 år, men de fleste har
en amortiseringstid på15 år). Ordningen med føring av premieavvik har for alle årene unntatt
2005 ført til et bedre netto driftsresultat enn sektoren ellers ville hatt. Kommunesektoren har
ennå ikke belastet regnskapene sine de fulle utgiftene knyttet til pensjoner for årene 2002 til
2008. Populært kan det vel sies at sektoren har ”trukket kredittkortet” for å dekke forskjellen
mellom betalte premier og regnskapsførte pensjonskostnad. I årene fremover må de ta
belastningen av denne ”driftskreditten”. Gitt en belastning på ca. 1 mrd. kroner per år i 15 år
gir det en ”forverring” av netto driftsresultat på om lag 0,3 pst. per år.
Offentlig tjenestepensjon fra 2011
I tariffoppgjøret for 2009 inngikk partene en avtale om tjenestepensjonsordningen og AFP
som omfatter hele offentlig sektor. Dagens regler for offentlig tjenestepensjon
(bruttoordningen) og AFP videreføres. I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjonen
levealdersjusteres og det blir innført et nytt prinsipp for regulering av løpende pensjoner. Det
skal også foretas nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i
folketrygden. Levealdersjusteringen betyr at når levealderen øker, må en jobbe lengre for å
få samme årlige pensjon. Dagens regel, at den som står i jobb til pensjoneringstidspunktet er
sikret 66,0 pst. av sluttlønn etter 30 års tjenestetid, vil ikke gjelde lenger. AFP-ordningene i
privat og offentlig sektor blir ulike. I privat sektor vil AFP bli en livsvarig ytelse, som alle som
har rett til den vil motta. Man kan dessuten arbeide ubegrenset uten at pensjonen blir
avkortet. I offentlig sektor vil AFP fortsatt bare bli utbetalt til de som velger å ta den ut i
alderen 62 til 66 år, og inntekt utover kr. 15.000,- per år vil føre til avkorting i AFP. De
økonomiske konsekvensene for kommunene er vanskelig å anslå presist.
Kommunesektorens lånegjeld vokser raskt
Kommuner og fylkeskommuner finansierer en høy andel av sine investeringer ved låneopptak.
Løpende tall fra Statistisk Sentralbyrås finansstatistikk bekrefter denne utviklingen.
Brutto rentebærende lånegjeld har økt fra 169 mrd. kroner i 2005 til 218 mrd. kroner i 2008.
De kvartalsvise tallene for i år viser en fortsatt vekst til nær 228 mrd. kroner per utgangen av
juni 2009. Andelen av låneporteføljen uten rentebinding har sunket fra 50,0 pst. i 2005 til
41,0 pst. ved utgangen av 2008. Det ser ut til at trenden forsterkes inn i 2009. Det er særlig
BUDSJETT 2010 OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 SIDE 31