Årsmelding 1987 - LNU

cI,

2 

For Landsrådet for Norske Ung 

domsorganisasjoner (LNU) ble ar 

beidsåret 1987 i stor grad preget av 

økonomisk opprydding. Et stort lik 

viditetsunderskudd ved inngangen 

av arbeidsåret 1987 viste seg etter 

noen måneder å være et reelt regn 

skapsmessig underskudd som var 

opparbeidet over flere år. Ved ut 

gangen av 1987 hadde LNU oppar 

beidet seg et samlet underskudd på 

over 1,4 millioner, noe representant 

skapsmøtet ble orientert om i no 

vember 1987, etter en mer grundig 

orientering til organisasjonene på 

forhånd. Den dominerende ar 

beidsoppgaven for styret i 1987 ble 

derfor å løse denne situasjonen, 

både kortsiktig og ikke minst langs 

iktig. 

Kortsiktig ble situasjonen løst 

med opptak av et Iikviditetslån på kr. 

1.200.000,-. Videre ble det på høs 

ten satt stopp for alle aktiviteter 

som førte til ytterligere tap, og som 

ikke var vedtektsfestet. Det ble 

umiddelbart gjort endringer i admi 

nistrative systemer og rutiner. Styret 

måtte likevel gå til det uheldige skritt 

å deltidspermittere alle ansatte i LNU 

i fem uker på slutten av 1987. 

For å finne en mer langsiktig løs 

ning satte styret igang et omfat 

tende arbeid med nye planleggings 

og budsjettrutiner. Det ble videre 

tatt kontakt med Kultur- og viten 

skapsdepartementet, både med 

tanke på å gi informasjon om den si 

tuasjonen LNU var kommet i, men 

også for å finne forskjellige løsninger 

på situasjonen. Denne kontakten har 

pågått gjennom hele 1987. Selv om 

vi ikke har funnet endelige løsninger, 

har kontakten vært både konstruktiv 

og positiv. 

Med vedtak og prioriteringer som 

ble gjort av LNUs representantskap i 

november 1987, og senere vedtak 

fattet av styret i LNU, ser det ut til at 

situasjonen er under kontroll. Styret 

mener det nå er mulig, med de virke 

midler representantskapet og styret 

har lagt opp til, å styre seg ut av 

uføret. Det er likevel klart at det er 

umulig å komme ut av en slik situa 

sjon uten at det får konsekvenser for 

arbeidet, både på kort og lang sikt. 

Selv om både styret og sekretari 

atet i LNU brukte mye tid på å få 

oversikt over og rydde opp i den 

økonomiske situasjonen, har det 

likevel blitt gjort viktige arbeidsopp 

gaver på alle sektorene i LNU. 

Tidlig på året foretok LNU en ana 

lyse av ungdoms situasjon på boligmarkedet. 

Arbeidet resulterte i en 

større boligpolitisk uttalelse som ble 

overlevert statsminister Gro Harlem 

Brundtiand i februar -87. Uttalelsen 

ble overlevert av LNUs leder, sam 

men med lederne i de fleste partipo 

litiske ungdomsorganisasjonene. 

Med denne boligpolitiske uttalelsen 

var LNU med på å sette ungdoms 

vanskeligheter med inngangsbillet 

ten til boligmarkedet på den politiske 

dagsorden, en debatt som også sto 

helt sentralt i valgkampen senere på 

høsten. Styret i LNU ser dette arbei 

det som et godt eksempel på at or 

ganisasjonene gjennom LNU har en 

viktig oppgave med å sette barne 

og ungdomspolitiske saker på den 

politiske dagsorden. 

LNU har gjennom hele arbeidsåret 

hatt en høy prioritet på øst-Vest 

dialogen i Europa. I 1986 kom det 

såkalte Rammeverket (The Frame 

work for All-European Youth and 

Student Co-operation) igang igjen 

etter at det hadde ligget nede noen 

år på grunn av politisk uenighet. 

Den generelle bedringen av 

øst/vest-samarbeidet har gjort det 

mulig å gjennomføre vellykkede akti-. 

viteter innenfor Rammeverket, og 

ungdomsorganisasjonene i hele Eu 

ropa har på mange områder vist vilje 

til å gå mye lenger enn det etablert~, 

politiske samarbeidet i Europa. LN 

stod i september som arrangør av eh~ 

konferanse som tok opp ungdom 

sutveksling og ungdomsturisme (Y 

outh exchanges and Tourism in the 

service of peace, mutual understan 

ding and trust). Konferansen som 

hadde omlag 80 deltakere, konklu 

derte bl.a. med at ungdomsutveks 

ung og ungdomsturisme er viktige 

element i arbeidet for fred i Europa. 

Konferansen som ble åpnet av uten 

riksminister Thorvald Stoltenberg, 

tok bl.a. til orde for å få til en Inter 

rail-ordning for hele Europa. 

LNU har i arbeidsåret hatt et aktivt 

engasjement på nordisk sektor, både 

i ungdomspolitiske saker i Norden, 

men også med tanke på et samar 

beid for å få til nordisk samordning i 

internasjonale fora. LNU har deltatt 

gjennom ulike kanaler i utformingen 

av Handlingspian for kulturelt sa 

marbeid i Norden, som ble vedtat~ 

på Nordisk råds sesjon i Oslo, 1988. 

LNU har med utgangspunkt i en sa 

marbeidsavtale med Foreningen 

Norden ivaretatt Foreningen Nord 

ens ungdomsarbeid og representert 

Norge i det såkalte FNU-samarbei 

det. LNU har også fram til august 

hatt oppgaven som koordinerende 

sekretariat for FNU-samarbeidet. 

En viktig arbeidsoppgave gjen 

nom hele 1987 har vært oppføl 

gingen av SADCC-samarbeidet (sa 

marbeid mellom ungdoms 

organisasjonene i landene i det sør 

lige Afrika og ungdomsorganisasjo 

nene i de nordiske land). Etter en fel 

les nordisk studietur til SADCC 

landene sommeren 1986, inviterte 

landsrådene i Norden til en oppfø! 

gingskonferanse i Danmark i sep 

tember -87. Denne konferansen re 

sulterte i en kulturell samarbeidsav 

tale mellom ungdomsorganisasjo 

nene i SADCC-landene og Iandsrå 

dene i de nordiske land. På mange

måter ser vi på dette som en histo 

risk begivenhet, som forplikter oss til 

et aktivt og godt oppfølgingsarbeid. 

En viktig oppgave for styret i 1987 

har vært å bedre kontakten med 

medlemsorganisasjonene. Dette har 

resultert i flere kontaktmøter med 

alle medlemsorganisasjonene. En 

bedret kontakt åpner nye muligheter 

både med tanke på arbeidsoppgaver 

og arbeidsmetoder. 

Styret har gjennom hele arbeids 

perioden registrert et sterkt ønske 

fra storparten av medlemsorganisa 

sjonene om et mer aktivt ungdomspolitisk 

engasjement fra LNUs side. 

Styret ser en slik utvikling som na 

turlig og gledelig, men vil peke på at 

det må skje innenfor rammen av 

verdi- og livssynsmangfoldet som er 

representert i LNU. 

1987 har på mange måter vært et 

unntaksår for LNU, hvor arbeidet 

med økonomiske spørsmål i lange 

)erioder har overskygget politiske 

og organisasjonsmessige saker. På 

kort sikt har nok dette ført til en 

svekket innsats fra LNU. Men på 

lang sikt tror styret at LNU er kom 

met styrket ut av 1987, fordi en har 

fått en oppklaring av alle økonomi 

ske forhold og dessuten fått en klart 

uttrykt vilje fra både medlemsorga 

nisasjonene, myndighetene, styret 

og de ansatte til en økt satsing for 

LNU. 

i) 

Is 

Arbeidsramma for nasjonal sektor 

i meldingsåret la opp til arbeid in 

nenfor tre hovedområder. LNU skulle 

være et aktivt organ i forhold som 

går på barn og ungdoms livssitua 

sjon. Videre skulle LNU arbeide for å 

bedre organisasjonenes arbeidsvilkår 

og yte service og utvikle ekspertise 

som organisasjonene kan dra nytte 

av. 

Nasjonal styringsgruppe fungerte 

godt, og erfaringene var at arbeidet i 

ei lita styringsgruppe virket forplik 

tende. Men en så også en del svak 

heter med ordningen. Ved den 

gamle utvalgsordningen ble flere or 

ganisasjoner trukket inn i LNU-arbei 

det slik at en hadde en større kon 

taktflate i organisasjonene. En hadde 

også flere personer å fordele ar 

beids- og representasjonsoppgaver 

pa. På nasjonal sektor ble det nedsatt 

arbeidsgrupper på områdene «like 

stilling» og «status for barne- og 

ungdomsledere». En hadde nok i ut 

gangspunktet ventet at disse grup 

pene skulle tilføre en del arbeidska 

pasitet utover å få samlet ressurs 

personer i en møtesammenheng. 

Det varierte mye i hvilken grad ar 

beidsgruppemedlemmene hadde 

mulighet til å ta på seg arbeidsopp 

gaver mellom møtene, slik at sekre 

tariatet måtte følge opp arbeidet i 

større grad enn en hadde håpet. 

‘1 

3

4 

LIKESTILLING 

LNU skulle også i 1987 føre videre 

arbeidet for likestilling i organsasjo 

nene. Det ble nedsatt ei arbeids 

gruppe som skulle utarbeide et dis 

kusjonsopplegg til bruk i organisa 

sjonene og samle inn tilgjengelig 

materiell. En tok også sikte på å 

gjennomføre et seminar om 

«mannsrolla» høsten -88. Dessverre 

tok det noe tid før arbeidsgruppa 

kom i sving. Arbeidet var derfor 

kommet så kort da en så hvilke res 

sursmessige problem LNU fikk i lø 

pet av året, at disse tiltakene ble 

skrinlagt. 

Medlemmer i nasjonal styrings 

gruppe har møtt på noen møter og 

konferanser arrangert av det offent 

lige oppnevnte Mannsrolleutvalget. I 

disse sammenhengene kom det 

fram lite med direkte relevans for 

barne- og ungdomsorganisasjo 

nene. 

I materialet fra Organisasjonsun 

dersøkelsen er det opplysninger som 

kan brukes som grunnlag for debatt 

om likestilling i organisasjonene. 

MEDBESTEMMELSE 

I VOKSENSTYRTE 

BARNE- OG 

UNGDOMS- 

ORGANISASJONER 

Som et ledd i LNUs arbeid med å 

sette søkelyset på barn og ungdoms 

muligheter for aktiv medbestem 

melse i organisasjonene, arrangerte 

LNU en dagskonferanse med tema 

«Kan barn bestemme?» Målsetting 

for konferansen var å se på hvilke 

muligheter barn i organisasjonene 

har for å påvirke arbeidet i sitt lokallag 

og hvilken opplæring som gis i 

medbestemmelse og deltakelse. Or 

ganisasjoner med hovedtyngden av 

medlemmer i aldersgruppa 7-14 år 

var spesielt invitert, og 11 ulike or 

ganisasjoner var representert. 

Trond Eiliv Hauge fra Grunnskole 

rådet orienterte om hva som skjer i 

skolen og hva den nye Mønsterpla 

nen legger opp til. Unni Fortun fra 

LNU la fram Organisasjonsunder 

søkelsens resultat som gjelder medbestemmelse 

i organisasjonenes lo 

kallag. Representanter fra Framfyl 

kingen, Norges Speiderforbund og 

Norges KFUK-KFUM bidro med er 

faringer og utfordringer i sine orga 

nisasjoner. Barneombudet Målfrid 

Grude Flekkøy avsluttet konferansen 

med å snakke om «Barn som sam 

funnsborgere». 

For å skape debatt i medlemsor 

ganisasjonene om deltakelse og 

demokrati, er det videre planlagt å 

bruke resultat fra Organisasjonsun 

dersøkelsen i et eget debatthefte om 

dette temaet. 

ARBEID FOR Å 

MOTIVRKE 

RASISTISKE 

HOLDNINGER 

LNU sluttet seg i 1987 til hold 

ningskampanjen «Ja til et fargerikt 

fellesskap» og oppfordret medlems 

organisasjonene til å gjøre det 

samme. Etter hvert har 20 av LNUs 

medlemsorganisasjoner sluttet seg 

direkte til kampanjen. LNU har for 

midlet informasjon om kampanjen 

videre til medlemsorganisasjonene, 

og en har deltatt på informasjons 

møter som kampanjen har arrangert. 

Etter høstens kommune- og fyl 

kestingsvalg ble det gjort utspill 

overfor pressa der LNUs leder bl.a. 

tok avstand fra de overtramp som 

var gjort overfor innvandrerungdom. 

Representantskapsmøtet i 1987 

vedtok å gjøre arbeidet for å skape 

positive holdninger til nye lands 

menn og motarbeide rasistiske hold 

ninger til en hovedoppgave for 1988. 

Representantskapsmøtet vedtok 

også en uttalelse der framlegget til 

ny utlendingslov ble kritisert for å 

være alt for restriktivt. 

BOLIGPOL!TIKK 

LNU utarbeidet i 1987 en omfat 

tende boligpolitisk uttalelse: «Ung 

doms muligheter på boligmarkedet». 

Dokumentet inneholder et 20-talls 

forslag til tiltak som kan bedre ung 

doms situasjon på boligmarkedet. 

Bl.a. foreslår uttalelsen en omleg 

ging av boligfinansieringen slik at en 

vesentlig større del av subsidiene til 

faller førstegangsetablerende. 

Denne uttalelsen ble overrakt 

statsminister Gro Harlem Brundt 

land, og den ble fulgt opp med ulike 

andre utspill fra LNU. Boligsituasjo 

nen for ungdom ble, mye på bak 

grunn av LNUs arbeid, et politisk 

tema i valgkampen. 

FRITIDSPOLITIKK 

I meldingsåret startet en også ar 

beidet med en fritidspolitisk platt 

form for LNU. Det ble nedsatt et 

«fritidspolitisk utvalg» som fikk som 

mandat «Å fremme en strategi for 

en fritidspolitikk (barne- og ung 

domspolitikk) mot år 2000». Utval 

gets innstilling ble oversendt styret, 

og et sammendrag av innstillingen 

dannet grunnlag for en debatt om 

fritidspolitikk på høstens represen 

tantskapsmøte. Der ble styret pålagt 

å arbeide videre med utvikling av en 

plattform for fritids- og ungdomspolitikk 

for LNU. Denne skal legges 

fram på representantskapsmøtet 

høsten 1988. 

For å få et bredere grunnlag for en 

slik debatt, har en også sett noe på 

hva som skjer i de andre nordiske 

land. I august gjennomførte LNU et 

fellesseminar med Dansk Ungdoms 

Fællesråd. Tema for seminaret var 

nettopp fritidspolitikk. 

En drøftet nåværende fritidspoli 

tikk, der en fra norsk side trakk fram 

samordning av ungdomspolitikk på 

regionalt plan, med Sogn og Fjor 

dane som eksempel. Fra dansk side 

tok en bI.a. opp fritidslovgivningen. 

De 12 deltakerne fra arbeidsutvalg, 

nasjonal sektor og sekretariat i de to 

landsrådene drøftet videre utvikling 

av fritidspolitikken i åra framover, og 

utvekslet erfaringer med arbeidsfor 

mer, styringsstruktur og arbeids 

oppgaver i de to landene. 

Den planlagte studieturen for å se 

nærmere på svenske myndigheters 

arbeid med barne og ungdomsspørsmål, 

ble avlyst av økonomiske 

årsaker. 

LNU stod for utarbeidelsen av et 

veiledningshefte «Barn og ungdom i 

det kommunale spillet». som ble ut-( 

gitt som et samarbeidstiltak mellom 

LNU og Landsforeningen for fritids 

klubber (LFK). Heftet gir en innføring 

i saksgangen for barne- og ung 

domspolitiske saker i kommuner og 

fylker, og det gir også ideer til hva 

slags saker det kan være aktuelt for 

barne- og ungdomsforeningene å 

engasjere seg i. 

LNU sendte også Kultur- og vi 

tenskapsdepartementet en del syns 

punkt i forbindelse med departe 

mentets arbeid med den årlige 

handlingsplanen for barn og ung 

dom. En tok spesielt opp kontakten 

mellom skole og organisasjonsliv, 

status for barne- og ungdomsle 

dere, barne- og ungdomsråd på fyl 

kesplan og nordisk ungdomsutveks 

ing. 

LNU sendte en uttalelse vedrø 

rende Stortingsmelding nr. 15 (l9B7)~ 

om revisjon av mønsterplanen. Der~ 

pekte en spesielt på at de frivillige 

barne- og ungdomsorganisasjonene 

må være en viktig faktor i det samar 

beidet mellom skole og lokalsam 

funn som framlegget til den nye 

mønsterplanen la vekt på. 

ARBEIDET FOR Å 

BEDRE ORGANI — 

SASJONENES 

ØKONOMISKE KÅR 

Det ble samlet inn opplysninger 

om stønadsordninger til de frivillige 


i fylkene. Dette materialet ble på det 

nærmeste ferdig bearbeidet høsten 

1987, og et hefte ble trykt tidlig i 

1988. 

Det ble videre sendt brev til alle 

kommunene ved formannskapet, 

der en tok opp vilkårene for det fri 

villige barne- og ungdomsarbeidet. 

En tok opp økonomiske forhold, 

permisjonsmuligheter for tillits

valgte, mangel på egnede forenings 

lokaler og behovet for å styrke le 

dertreningstilbudet. 

LNU arbeider aktivt overfor både 

administrativ og politisk ledelse i 

Kultur- og vitenskapsdepartemen 

tet, Kirke- og Undervisningskomi 

teen m.fl i forhold til de framlegg i 

statsbudsjettet som har betydning 

for det frivillige barne- og ungdom 

sarbeidet. 

LOTTERI 

VIRKSOMHET 

Representantskapsmøtet vedtok 

en uttalelse om arbeidsdeling mel 

lom statlige og privat lotteridrift. 

Bakgrunnen var behandlingen av lot 

terispørsmål i forbindelse med 

statsbudsjettet for 1988. Uttalelsene 

konkluderte med at en nå venter en 

dialog med staten om den framti 

ige arbeidsfordelinga på lotterimar 

kedet. 

I desember inviterte LNU så til et 

møte om dette temaet. Represen 

tanter fra 15 organisasjoner med 

landslotterier var til stede, og møtet 

kom fram til et felles grunnlag for vi 

dere initiativ overfor Storting og re 

gjering. Møtet mente også at det 

lotteriutvalget som tidligere har vært 

i arbeid, nå burde komme i gang 

igjen. LNU har oppnevnt et medlem 

til utvalget for å representere de små 

lotteriene i ungdomsorg~pisasjo 

nene. 

INNSTILLINGS 

RÅDET FOR UNG 

DOMSMIDLENE 

Gjennom representasjon i innstil 

ingsrådet for ungdomsmidlene er 

organisasjonene med på fordelingen 

av statstilskuddet til barne- og ung 

domsorganisasjonene. 

Det ble fra 1.10.87 oppnevnt nytt 

lnnstillingsråd. Da ble tallet repre 

sentanter som blir oppnevnt etter 

innstilling fra LNU, utvidet med fra 4 

til 5 representanter. lnnstillingsrådet 

har i alt 8 medlemmer med vara 

medlemmer og blir oppnevnt av Kul 

tur- og vitenskapsdepartementet. 

Funksjonsperioden er to år. 

UTVALGET OM FRI 

VILLIGE ORGANISA 

SJONER 

(Korvaldutvalget) 

LNU har vært representert i det 

offentlige oppnevnte utvalget som 

skal vurdere ulike sider ved de frivil 

lige organissjonenes virksomet, bl.a. 

utviklingstendenser for det frivillige 

organisasjonsarbeidet og sam 

arbeici/arbeidsfordeling mellom fri 

villige organissjoner og offentlige or 

ganer. Undervegs har det vært dis 

kutert i LNUs styrende organer hvor 

dan barne- og ungdomsorganisa 

sjonenes interesser best kan frem 

mes i utvalgsarbeidet. Nærmere 

oppfølging i forhold til medlemsor 

ganisasjonene vil komme etterhvert 

som utvalgets innstilling blir gjort 

kjent i løpet av 1988. 

BARNE- OG 

UNGDOMSRÅD 

PÅ FYLKESPLAN 

(BUR) 

På grunnlag av den kontakten 

LNU har hatt med barne- og 

ungdomsråda de siste åra, mener vi 

det er viktig at organisasjonene dis 

kuterer forholdet til disse råda med 

sine fylkes-/distriktsledd. Rundt om 

i de ulike BUR er det en god del 

usikkerhet når det gjelder hvordan 

organisasjonene ønsker at dette ar 

beidet skal utvikles. 

I løpet av januar ble derfor ca. 35 

av medlemsorganisasjonene invitert 

til samtalemøter hvor organisasjo 

nenes forhold til BUR og deres tilsy 

nelatende manglende politikk på 

dette området ble drøftet. Det 

møtte bare folk fra 7 organisasjoner. 

Den dårlige oppsiutningen ble tolket 

som et tegn på at organisasjonene 

sentralt ikke engasjerer seg særlig i 

forhold til BUR-arbeidet. Organisa 

sjonene sin holdning til barne- og 

ungdomsråd ble også tatt opp på de 

kontaktmøtene som ble gjennom 

ført mellom LNU og medlems 

organisasjonene høsten -87, men 

det ble liten diskusjon. 

Det var svært bra oppslutning om 

LNUs årlige seminar for barne- og 

ungdomsråd, i alt 23 deltakere fra 15 

råd. Følgende tema ble tatt opp: 

Barne- og ungdomsrådet som red 

skap i kulturplanlegginga, fylkeskommunal 

planlegging, erfaringer fra 

arbeidet i barne- og ungdomsråda, 

erfaringer med prosjekt som gjelder 

barn/ungdom i fylkeskommunene, 

offentlig ungdomspolitikk, viktige 

prioriteringer i ungdomspolitikken 

sett fra organisasjonenes side. Det 

var et klart ønske fra BUR-represen 

tantene at dette må være et årlig til 

tak, for en trenger et forum ikke 

minst for å utveksle erfaringer. Det 

kom også opp en diskusjon om 

hvorvidt barne- og ungdomsråda 

trenger en overbygning/et fellesor 

gan og hvor mye LNU kan stille opp i 

forhold til disse råda. Det er viktig at 


følger med og tar del i denne disku 

sjonen. 

LNU har så langt praktisk mulig 

prøvd å stille med folk på barne- og 

ungdomskonferanser/BUR-årsmø 

ter der det har vært ønsket en innle 

der fra LNU. 

Det ble også holdt et uformelt 

møte mellom de 7 BUR-represen 

tantene og LNU-representantene 

som var til stede under Ungdomspolitisk 

konferanse. 

STATUS FOR 

FRIVILLIGE 

BARNE- OG 

UNGDOMSLEDERE 

Som tidligere nevnt, ble det ned 

satt ei særskilt arbeidsgruppe på 

dette arbeidsområdet. 

Overfor Norsk Arbeidsgiverfore 

ning (NAF), Norske Kommuners Sen 

tralforbund (NKS), Forbruker- og ad 

ministrasjonsdepartementet og 

Landsorganisasjonen i Norge (LO), 

har LNU reist spørsmålet om adgang 

til permisjon i forbindelse med tillits 

verv i barne- og ungdomsorganisa 

sjonene. Dette er et langsiktig arbeid 

som en foreløpig ikke har fått gjen 

nomslag for. En har videre arbeidet 

med problemstillinger som elevers 

rett til deltaking i organisasjonsar 

beid i skoletida, organisasjonserfa 

ring som beregning av lønnsansien 

nitet. En har ikke kommet så langt 

som ønsket i dette arbeidet, og ar 

beidet blir ført videre i 1988. Det blir 

viktig framover å arbeide med kort 

siktige tiltak samtidig som en har en 

langsiktig strategi. 

Representantskapsmøtet i 1987 

vedtok en uttalelse om status for fri 

villige barne- og ungdomsledere. 

.5

6 

A 

ORGANISASJONS 

UNDERSØKELSEN 

Arbeidet med å bearbeide materi 

alet fra Organisasjonsundersøkelsen 

fortsatte også i 1987. Fra 1. august 

ble prosjektmedarbeideren ansatt 

som nasjonal konsulent i LNU, og 

sluttføring av prosjektet har derfor 

tatt lenger tid enn tidligere beregnet. 

På et møte for med lemsorganisasjo 

nene 26. januar ble en del foreløpige 

resultat lagt fram, I den forbindelse 

ble det også en del presseoppslag, 

og vi har registrert stor interesse for 

materialet. Resultatet fra undersø 

kelsen er også brukt for å påvise den 

store frivillige lederinnsatsen som 

blir lagt ned i barne- og ungdomsor 

ganisasjonene. Materialet fra under 

søkelsen blir samlet i en hovedrap 

port, og det er som nevnt annet 

sted, planlagt et særskilt debatt 

hefte. 

SKOLERINGS 

TILBUD 

LNU har hatt en diskusjon om 

hvordan en best kan nytte de ressur 

ser organisasjonen setter av til kurstilbud, 

I fjoråret la en derfor om sko 

leringstilbud til klart å rette seg mot 

sentralleddet i organisasjonene. 

LNU prøvde høsten 1987 ut to 

ulike nye former for kurs. Kurs for 

ansatte i organisasjonene ble gjen 

nomført med deltakere fra 10 ulike 

• organisasjoner. Hoveddelen av kur 

set var viet emner som målsetting, 

strategi, planlegging, kommunika 

sjon og personlig utvikling. Dette 

opplegget ble gjennomført ved 

kursledere fra et profesjonelt per 

sonal- og organisasjonsutviklings 

firma. I tillegg tok en fra LNUs side 

opp utvikling av det frivillige barne 

og ungdomsarbeidet, arbeidet i LNU 

og viktige samarbeidspartnere. En 

representant fra STUI orienterte om 

offentlig ungdomspolitikk og om of 

fentlig støtte til det frivillige barne 

og ungdomsarbeidet. 

Topplederkurset, som ble gjen 

nomført ei helg i november med en 

oppfølgingsdag i januar -88, var mer 

enn fulltegnet. 30 deltakere fra 16 

organisasjoner fikk plass. Vi måtte 

dessverre avvise påmeldinger fra 

flere organisasjoner. Kurset var lagt 

opp og ble ledet av Jan H. Heitmann. 

Dette var altså også et profesjonelt 

organisasjonsutviklingskurs spesielt 

tilrettelagt for LNU. Kurset tok opp 

emner som målsetting og målanalyse, 

organisasjonen og omgivel 

sene, rekruttering av medlemmer og 

ledere, lederfostring, kommunika 

sjonsteorier, organisasjonsdiagnose, 

problemløsningsteknikker. Vi nådde 

den ønskede målgruppa, som var 

helt sentrale tillitsvalgte og ansatte i 

organisasjonene. 

Et planlagt temaseminar om «In 

formasjon og bruk av video» 27.-29. 

mars ble avlyst fordi det bare var 

meldt på 8 deltakere. 

KONTAKT MED 

MEDLEMSORGA 

NISASJONENE 

En diskuterte i 1987 hvordan en 

kunne styrke kontakten med 

medlemsorganisasjonene. BI.a. mis 

tet en i løpet av fjoråret flere av de 

kontaktpunktene en hadde hatt til 

medlemsorganisasjonene gjennom 

andre arrangement. Organisasjone 

nes representasjon på Ungdomspo 

litisk konferanse forsvant, og det ble 

arrangert bare en STUI-konferanse. 

Prøveordningen med en arbeidsform 

uten de tidligere store utvalgene, ak 

tualiserte også en slik debatt. En 

kom fram til å ville prøve en ordning 

med kontaktmøter med de ulike 

grupperingene av medlemsorganisa 

sjoner, og det ble gjennomført en 

slik møterunde i tidsrommet okto 

ber/november. Høstens møterunde 

gikk vesentlig med til å orientere om 

den økonomiske situasjonen i LNU. I 

tillegg tok en opp saklista til repre 

sentantskapsmøtet, orienterte om 

sekretariatets oppgaver, diskuterte 

organisasjonenes forventninger til 

LNU, barne- og ungdomsråd på fyl 

kesplan og ungdomspostene på 

statsbudsjettet. Gjennom disse mø 

terundene nådde en direkte 35 orga 

nisasjoner. Reaksjonene på dette 

opplegget var positive, og det vil bli 

en fast ordning med slike møter en 

gang i halvåret. 

UNGDOMS- 

POLITISK KONFE 

RANSE 

Ungdomspolitisk konferanse ble 

dette året gjennomført i ny form. Et 

ter STABURs nedleggelse var det 

Kulturdepartementet, Ungdoms- og 

Idrettsavdelingen (STUI) som var ar 

rangør. En prøvde denne gangen en 

ny sammensetting av konferansen i 

det deltakerne i hovedsak var of 

fentlig ansatte i kommuner og fylker. 

LNU fikk denne gangen bare 4 repre 

sentanter, LFK hadde 5 representan 

ter og 7 av barne- og ungdomsråda i 

fylkene var representanterte. LNU 

deltakerne vurderte konferansen 

som nyttig i det en fikk en god del 4 

informasjon om ulike ungdomspro 

sjekter rundt om i fylker og kom 

muner. På den andre siden mistet en 

Ungdomspolitisk konferanse som et 

kontaktforum med representanter 

fra LNUs medlemsorganisasjoner. 

UNGDOMMENS 

KULTURMØNSTRING 

LNU har i meldingsåret vært enga 

sjert i Ungdommens Kulturmønst 

ring ved å ha en representant i landskomiteen 

for mønstringa. Ungdom 

mens Kulturmønstring er et 3-årig 

prøveprosjekt som Norsk Kulturråd 

står bak. Mønstringa blir arrangert i 

tre trinn: lokale mønstringer, fylkes 

mønstringer og landsmønstring. I 

1987 var temaet musikk. Arbeidet 

med 1988-mønstringa startet opp i 

meldingsåret, og temaet denne 

gangen er scenekunst. LNU har for 

midlet brosjyremateriell til medlem 

sorganisasjonene. Vi har liten over 

sikt over hvordan barne- og ung 

domsorganisasjonene har engasjert 

seg i Ungdommens Kulturmønst 

ring. 

LANDSFORE 

NINGEN MOT AIDS 

(LMA) 

LNU meldte seg i meldingsåret inn 

i Landsforeningen mot AIDS. På års 

møtet i LMA fikk LNU en varaplass til 

styret i foreninga. LNU har viderefor 

midlet informasjon til medlemsorga 

nisasjonene. 

ALKO- KUTT 

LNU har også sluttet seg til den 

nye ALKO-KUTT. Det var ikke så 

mye informasjon å videreformidle i 

1987, men dette er et engasjement 

som blir ført videre i 1988.

UTVALG OG 

ARBEIDSGRUPPER 

Følgende utvalg og arbeidsgrupper 

fungertei 1987. 

Fritidspolitisk utvalg 

Tor Arne Gangsø (LNU) leder, Eli 

Arnstad (SUL), Knut Røed (AUF), 

Kjærsti Evjen Guldvik (NU), Ola Staf 

seng (ungdomsforsker). Sekretær: 

Hilde Barstad. 

Arbeidsgruppe «likestilling» 

Anne Kjersti Hoff (KFUK-S), Heidi 

Borud (UHL), Elisabeth Kilberg 

(NKSF), Levard Olsen Hagen (AUF). 

Arbeidsgruppe «status for 

barne- og ungdomsledere» 

Jens Døvik (NSF), Gry Frogner 

g ,(DNMU), Man Bjørke (Norske 4H), 

Osmund Kaldheim (UHL). 

( 

NASJONAL 

KALENDER 

Stiftelsesmøte for 

Landsforeningen mot AIDS (LMA) 

Oslo 12. januar. Fra LNU: Grete 

Mugaas 

Symposiet «Ungdomsforskning i 

Norden» 

Symposiet ble arrangert av Institutt 

for Sosiologi, Univ. i Oslo, i 

samarbeid med Kultur- og 

vitenskapsdepartementet. Oslo 

12.-14. januar. Fra LNU: Unni Fortun. 

«Finnmark mot år 2000- er det 

muligheter for ungdomsog 

distriktspolitikken? 

Konferanse arrangert av Finnmark 

Fylkeskommune. Oslo 26.03.87. Fra 

LNU: Unni Fortun. 

Norske 4H Landskonferanse 

Dombås3l. mars. Fra LNU: Unni 

Fortun. 

Dagskonferanse LNU: «Kan barn 

bestemme»? 

Oslo 22. april, 23 deltakere. 

Fra LNU: Grete Mugaas, Unni Fortun. 

Ungdomspolitisk konferanse 

Sandefjord 14.-15. mai. 

Fra LNU: Kjell Håkon Andersen, 

Målfrid Fuglås, Kristen Ulstein og 

Unni Fortun. 

«Barn og kultur», konferanse 

arrangert av Norsk Kulturråd 

Haugesund 19.-21. mai. 

Fra LNU: Unni Fortun. 

Representantskapsmøte i 

UNICEF-komiteen 

Fra LNU: Kjell Håkon Andersen 

Nordisk kontaktkonferanse: 

Tema «Fritidsgårder» 

Sverige 20.-22. mai. 

Fra LNU: Grete Mugaas. 

Landsmøte i Forbrukerrådet 

Oslo 10.-12.juni 

Fra LNU: Atle Faye, Grete Mugaas. 

Årsmøte Landsforeningen mot 

AIDS (L.MA) 

Oslo 26. august. Fra LNU: Kjell 

Håkon Andersen og Unni Fortun. 

Fellesseminar mellom LNU og 

Dansk Ungdoms Fællesråd 

Tema: Fritidspolitikk. 

Loen 20.-23. august. 

Fra LNU: Tor Arne Gangsø, Hilde 

Barstad, Atle Faye, Marianne 

Solbakken, Bjarne Christiansen, 

Johan Rasmussen, Dag Endal, Unni 

Fortun. 

Konferanse «AIDS - mobilisering 

til ansvar» 

Oslo 26.-28. august. 

Fra LNU: Kjell Håkon Andersen 

Seminar for barne- og 

ungdomsråd, arrangert av LNU 

LO-skolen, Sørmarka 11 .-13. 

september. 23 deltakere. 

Fra LNU: Atle Faye, Målfrid Fuglås, 

Kjell Håkon Andersen, Unni Fortun. 

Kurs for ansatte i 

organisasjonene, arr. LNU 

LO-skolen, Sørmarka 20.-23. 

september 

14 deltakere. Fra LNU: Unni Fortun. 

Møte mellom det offentlig 

oppnevnte Mannsrolleutvalget 

og en del innbudte organisasjoner 

Oslo 7. oktober. Fra LNU: Atle Faye 

og Kjell Håkon Andersen. 

Konferanse for sentralt 

tillitsvalgte og ansatte i 

organisasjonenene, STUI 

Hadeland, 14.-16. oktober. 

Fra LNU: Tor Arne Gangsø, Dag 

Endal og Unni Fortun. 

Konferanse om 

kjønnsrollesosialisering: «Ta det 

som en mann, gutt!» 

Arrangert av det offentlig 

oppnevnte Mannsrolleutvalget 

Oslo, 24 deltakere. Fra LNU: Kjell 

Håkon Andersen og Atle Faye. 

Konstituerende 

generalforsamling ALKO-KUTT, 

Folkeaksjonen mot fylla 

Oslo, 4. november 


Topplederkurs, arr. LNU 

LO-skolen, Sørmarka 13.-15. 

november. 29 deltakere. Fra LNU: 

Dag Endal, Unni Fortun. 

STUI, arbeidskonferanse om 

HIV/AIDS-informasjon til 

ungdom i kultur og fritid 

Oslo, 9. desember. Fra LNU: Kjell 

Håkon Andersen. 

Kurs og møter i 

barne- og 

u ngdomsråd 

Årsmøte Hedmark Barne- og 

ungdomsråd 

Tynset 10. januar. 

Fra LNU: Unni Fortun 

Ungdomskonferanse, 

Kristiansand Kommune 

24. januar. Fra LNU: Kristen Ulstein 

Ungdomskonferanse, Oppland 

BUR 

6.-7. februar. Fra LNU: Atle Faye. 

Barne- og ungdomskonferanse, 

Sogn og Fjordane - 

stiftelsesmøte for Sogn og 

Fjordane BUR 

Jølster 13.-14. mars 


Kurs Vestfold Barne- og 

ungdomsråd 

4. desember 

Fra LNU: Målfrid Fuglås. 

Kurs og møter i 

organisasjonene: 

NORDGU-konferanse i Ludvika, 

Sverige 

13.-15. november 

Fra LNU: Kristen Ulstein 

7

8 

cI, 

Nordisk utvalg hadde i 1987 

Bjarne Christiansen som leder. På 

grunn av prøveordningen med en ny 

struktur, kom utvalget til å bestå av 

kun to personer til: Hege Berg-Niel 

sen fra styret og Bent Aabei fra For 

eningen Norden. Det ble i tillegg 

opprettet en arbeidsgruppe for nor 

diske saker. Grete Mugaas, nasjonal 

konsulent, var ansvarlig for nordisk 

arbeid i sekretariatet fram til 15. ok 

tober, og etter denne dato har ar 

beidsoppgaver vedrørende LNU’s 

nordiske engasjement vært fordelt 

på tre andre konsulentstillinger. In 

ternasjonal konsulent, Elise Sandnes, 

har vært sekretær for nordisk utvalg. 

Styret vedtok tidlig på året å ansette 

en nordisk konsulent i 1/2 stilling fra 

1. august, men på grunn av LNU’s 

stramme økonomi, ble ikke denne 

stillingen opprettet. 

Aktiviteten på nordisk sektor har 

vært stor også i 1987. LNU har etter 

hvert bygd ut et kontaktnett til en 

rekke nordiske myndigheter, institu 

sjoner og organisasjoner og blir i 

stadig større grad brukt som rådgi 

ver i ungdomsspørsmål. 

FORENINGEN 

NORDENS 

UNGDOMSREPRE 

SENTANTSKAP 

(FNU) 

LNU var ansvarlig for FNU’s koor 

dinerende sekretariat fram til 1. au 

gust 1987, da Finland overtok dette 

arbeidet. Leder i Nordisk utvalg var 

samtidig koordinerende ordfører for 

FNU-samarbeidet. Av praktiske 

grunner fungerte Bjarne Christiansen 

og Hege Berg-Nielsen vekselvis i 

denne rollen våren 87. LNU har hatt 

denne oppgaven i to år, og den har 

medført adskillig merarbeid både for 

tillitsvalgte og ansatte. Men den har 

samtidig tilført LNU mer kunnskap 

og erfaring innen nordisk arbeid og 

aktivitet. Samarbeidet innen FNU blir 

praktisk ordnet ved 2-3 ordfører/Se 

kretærmøte hvert år, der en drøfter 

saker av felles interesse og gjør ved 

tak om tiltak og arrangement kom 

mende år. 

11987 ble det utarbeidet en ny av 

tale for samarbeidet innen FNU. ut 

kastet til avtale ble drøftet på flere 

møter og på ordførersekretærmøtet 

i Husavik, Island. 1juli måned ble av 

talen godkjent. Den nye samarbeids 

avtalen sier bl.a. endel om formålet 

med FNU-samarbeidet, og den gir 

observatørstatus til en representant 

for samisk ungdom og den klargjør 

de økonomiske ansvarsforhold. Ord 

fører/sekretærmøtet drøftet ellers i 

1987 hvilke typer arrangement FNU 

samarbeidet bør sette i gang, den 

økonomiske situasjonen og hvordan 

samarbeidet med de andre nordiske 

ungdomsstrukturer kan forbedres. 

19. februar ble det arrangert et 

fellesmøte med Nordisk Kontakt-4 

møte hvor mulige samarbeidsformer 

ble drøftet. Det var enighet om at de 

to organ i en to-års prøvetid skal avholde 

ett av sine årlige møter på 

samme sted og til samme tid, og at 

det i den forbindelse skal arrangeres 

et fellesmøte. 

Et slikt møte fant sted i Oslo, 28. 

september og flere saker av felles in 

teresse ble drøftet. 

Det ble høsten 1987 søkt om or 

ganisasjonsstøtte fra Nordisk Ung 

domskomite til FNU-samarbeidet. 

Det ble bevilget kr. 20.000 for 1988, 

og beløpet skal primært gå til reisestøtte 

for representantene fra Vest- 

Norden til ordfører/sekretærmøtet. 

UNGDOMMENS 

NORDISKE RÅD 

(UNR) (~) 

UNR-seminaret ble i 1987 arrang 

ert i Sjålvstyrelsesgården i Marie 

hamn, Åland. Som ansvarlig for 

FNU’s koordinerende sekretariat, var

LNU sterkt involvert i arrangementet, 

både i forberedelsen og ved selve 

gjennomføringen. Hege Berg-Niel 

sen var ordfører og ledet forhand 

lingene. UNR-seminaret drøftet 

tema som «Arbeid og utdanning», 

«lnnvandrerpolitik», «Norden i euro 

peisk sammenheng» og «Energi». 

Det ble utarbeidet et sluttkommu 

niké som ble lagt fram for Presidiet i 

Nordisk Råd. 

FORENINGEN 

NORDEN 

LNU har i 1987 hatt jevnlig kontakt 

med Foreningen Norden. Gjensidig 

representasjon i henholdsvis styret 

og Nordisk utvalg har stort sett fun 

gert etter intensjonene, og Bjarne 

Christiansen ble valgt inn i valgkomi 

teen på Foreningen Norden’s års 

møte. 

LNU har sendt ut informasjon om 

Nordjobb til medlemsorganisasjo 

nene og bidratt noe til å få organisert 

sosiale tiltak for nord-jobberne. 

LNU har også i 1987 levert ung 

domsstoff til bladet «Vi i Norden», 

som utgis av Foreningen Nordens 

Forbund. Bladet kommer med 4 

nummer i året. 

KULTUR 

HANDLINGSPLAN 

FOR NORDEN 

Nordisk Ministerråd utarbeidet i 

86/87 et forslag til en kulturhand 

lingsplan for Norden som skal legges 

fram på Nordisk Råd’s 36. sesjon i 

Oslo mars 88. 

Det første utkastet forelå i juni 

1987, og ordfører/sekretærmøtet 

~drøftet innholdet, spesielt det som 

var av interesse for ungdom. Det ble 

sendt til ministerrådssekretariatet en 

omfattende uttalelse hvor FNU, 

sammen med Nordisk Kontaktmøte, 

går sterkt i mot at Nordisk Ung 

domskomité nedlegges og at orga 

nisasjonsstøtten faller bort. Da et 

nytt og revidert utkast forelå i no 

vember måned, var det tatt hensyn 

til en god del av LNU’s innvendinger 

og det blir bl.a. foreslått at ungdom 

skomitéen opprettholdes og gis vik 

tige oppgaver i det nordiske samar 

beidet. 

MØTE MED 

NORDISK 

SAMARBEI DS- 

MINISTER 

Nordisk utvalg hadde i juni et 

møte med Nordisk samarbeidsmi 

nister Bjarne Mørk Eidem. Utvalget la 

fram flere av de saker LNU jobber 

med på nordisk sektor, bl.a. mulig 

heter for billigere reiser for ungdom i 

Norden, kulturhandlingsplanen og 

muligheter for økt bevilgning til Nor 

disk Ungdomsbevilgning. 

NORDISK 

ÜNGDOMSTREFF 

ble arrangert i Finland i begynnelsen 

av august og var lagt parallelt med 

et stort nordisk vennskapstreff i regi 

av Foreningen Norden. 7 norske del 

takere, fra 4 ulike organisasjoner del 

tok på treffet og fikk en fin nordisk 

opplevelse. 

STUDIEBESØK 

FRA FINLAND 

Pohjola Nordens ungdomsfor 

bund (PNU) besøkte LNU i dagene 

3.-6. april med fire representanter fra 

hovedstyret og sekretariatet. Fin 

nene besøkte Foreningen Norden, 

STUI, organisasjonskontoret i Oslo 

kommune, ambassaden og hadde 

samtale med LNU’s ledelse. Struktu 

ren på ungdomsarbeidet i Finland 

skiller seg litt ut fra det som er vanlig 

i de andre land i Norden, og finnene 

opplevde studiebesøket i Norge som 

nyttig og lærerikt. 

MØTE MED ORGA 

NISASJONENE 

Nordisk utvalg inviterte i samar 

beid med internasjonalt utvalg orga 

nisasjonene til et informasjons- og 

drøftingsmøte på Voksenåsen 21. 

september. 

Oppslutningen fra organisasjo 

nene var ikke sæiiig stor og siden 

det var stort forfall, ble det dess 

verre ikke så omfattende drøftinger 

omkring nordiske og internasjonale 

engasjement. 

ARBEIDSGRUPPE 

Det ble i 1987 oppnevnt ei ar 

beidsgruppe for å utrede billige nor 

diske reiser for ungdom og eksa 

mensgyldighet i Norden. På grunn av 

praktiske vansker ble det avholdt 

bare ett møte der en representant 

for gruppa deltok i Nordisk utvalg. 

NORDISK 

KALENDER 

Ungdommens Nordiske Råd i Ma 

riehamn og Nordisk Råds 35. se 

sjon. Helsingfors, 20.-22. februar. 

Hege Berg-Nielsen og Grete Mugaas 

Debattmøte 12. februar i Gøte 

borg om Scan - Link arrangert av 

LSU 

Bjarne Christiansen. 

FNU ordfører/sekretærmøte 

Helsingfors, 25. februar: Hege Berg 

Nielsen og Grete Mugaas. 

Husavik, Island, 3.-4. juli: Bjarne 

Christiansen og Grete Mugaas. 

Oslo, 27.-28. september: Bjarne 

Christiansen, Hege Berg-Nielsen og 

Grete Mugaas. 

Fellesmøte med Nordisk kontaktmøte, 

Stockholm 19. februar og 

Oslo 28. september. Hege Berg-Ni 

elsen og Grete Mugaas. 

Årsmøte i Foreningen Norden 

Arendal 13.-i 4. juni: Bjarne Christi 

ansen. 

Nordisk Ungdomstreff 

Jyväskylä, Finland, 31. juli-6.august: 

7 deltakere fra Norge fra følgende 

organisasjoner: Norsk Frilyndt Ung 

domsforbund, Norske 4-H og Unge 

Høyre. 

Studietur til Svalbard, 

24-31. august, arrangert av LSU: 

Målfrid Fuglås, styret. 

Nordisk kontaktkonferanse, 

Gotland Sverige, 20.-22. mai 

Grete Mugaas. 

Rådet for Nordjobb, København 

Hilde Barstad. 

9

jo 

Q 

z 

I 

LNU har også i 1987 konsentrert 

u-landsinformasjons-arbeidet om 

noen områder for å oppnå best in 

formasjons-, skolerings- og politisk 

effekt. Kravet om en mini-NØV mel 

lom Norden og landene i det sørlige 

Afrika (SADCC-landene), basert på 

kravene fra FN-konferansene om Ny 

økonomisk verdensorden, er drivkraften 

bak det omfattende ung 

domssamarbeidet som er bygd opp 

mellom Norden og SADCC. Arbeidet 

mot apartheidregimet i Sør-Afrika er 

et annet hovedområde for u-lands 

arbeidet i LNU. En styringsgruppe på 

u-Iandssektoren har fulgt opp arbei 

det gjennom hele året. U-landskon 

sulenten har vært engasjert i evalue 

ring av Ungdomskampanjens utvik 

lingsprosjekter i Asia i 3 uker og har 

hatt utvidet farskapspermisjon 1 

1/2 måned før jul. 

INFORMASJONS 

TURNE MED 

UNGDOMSLEDERE 

FRA SADCC 

En omfattende informasjons/ 

skoleringsturne med 8 ungdomsie 

dere fra SADCC-landene preget 

høstens arbeid. Følgende land var 

representert: Botswana, Mosambik, 

Tanzania, Zimbabwe, Zambia, An 

gola, Sør-Afrika ved ANC Youth 

League og Namibia ved SWAPO Yo 

uth League. Programmet for besø 

ket i Norge var forberedt av en egen 

arbeidsgruppe i LNU. 

Delegasjonen hadde først et fel 

lesprogram i Oslo der de bl.a. møtte 

sentrale ungdomsorganisasjoner, 

Departementet for utviklingshjelp, 

og Utenriksdepartementet. Deretter 

var de delt i to grupper, der en reiste 

til Bergen og en annen til Trondheim. 

De reiste med tog og hadde hver et 

besøk i en mindre kommune under 

veis. Følgende medlemsorganisasjo 

ner gjorde en ekstra innsats: Norges 

KFUK-KFUM, Norges Speiderfor 

bund og Noregs Ungdomslag. Pro 

grammet bestod av organisasjons 

besøk, skoletimer og innføring i lo 

kalt nærings- og kulturliv. Gjennom 

møtene/besøkene vektla de å infor 

mere om ungdoms situasjon i det 

sørlige Afrika og forventninger til 

Norden! 

SADCC-samarbeidet. 

Mange hundre ungdommer fikk 

informasjon om SADCC fra ung 

domsrepresentantene. Programmet 

i Norge varte i vel 14 dager og delta 

gerne var svært fornøyd med opp 

legget og de gjorde en god innsats. 

NORDEN/SADCC 

UNGDOMS 

KONFERANSE 

I DANMARK 

Norden/SADCC ungdomskonfe 

ranse i Køge i september drøftet kul 

tursamarbeidet mellom Norden og 

SADCC og oppfølging av Norden! 

SADCC-initiativet når det gjelder in 

dustri-investeringer og mulige fel 

lesprosjekter. Fra Norge deltok 11 

ungdomsledere, og mange av dem 

var med på tilsvarende konferanse i 

Livinstone i Zambia året før. Det var 

et godt utgangspunkt for å få best 

mulig kontakt med de andre på kon 

feransen og delta i drøftingene. 

Konferansen vedtok en ungdom 

mens kulturavtale mellom de nor 

diske landene og SADCC-landene. 

Dokumentet trekker opp hvilke 

områder og saker det videre samar 

beidet bør dekke, bl.a. ledertrening 

utveksling og informasjonskontakt. 

Doku mentet er også en politisk ut 

fordring til arbeidet med kulturavtale 

mellom Norden og SADCC for å 

sikre at dette samarbeidet får et 

ungdomspreg. 

Kulturavtalen har blitt sendt over 

til aktuelle myndigheter og LNU har 

hatt to møter med den politiske le 

delsen i i U-hjelpsdepartementet for 

å presentere avtalen og drøfte planer 

for oppfølging av ungdomsarbeidet 

mellom Norden og SADCC. LNU er 

glad for den positive støtten vi har 

møtt i departementet. 

DAGSKURS 

SAMMEN MED 

FELLESKAMPANJEN 

FOR JORDAS MILJØ 

OG UTVIKLING 

LNU har gjennomført et godt be 

søkt dagskurs om og med Felleskampanjen 

for jordas miljø og utvik 

ling. Oppfølging av Brundtlandkom

( 

misjonens rapport om verdens miljø 

og utvikling, samt spredning av in 

formasjon om denne stod sentralt. 

LNU har fulgt opp organisasjonene 

med informasjon om kampanjen og 

direkte veiledning overfor noen 

medlemsorganisasjoner som har 

satset en del på kampanjen. LNUs 

tverrpolitiske plattform har begren 

set LNUs politiske rolle i kampanjen. 

Som et resultat av kampanjen kom 

mer arbeid med miljø- og utviklings 

spørsmål nå sterkere inn i LNU. Også 

flere medlemsorganisasjoner har økt 

sitt engasjement vesentlig på dette 

området. 

FORBEREDELSE 

AV NORD-SØR- 

KAMPANJEN 

LNU har deltatt i kampanjeutval 

get/AU i både Felleskampanjen for 

~ordas miljø og utvikling og i Nord- 

Sør-kampanjen. En egen arbeids 

gruppe med ansvar for å planlegge 

materiell om nord/sør for ungdom 

og skoleverket har vært lagt til LNU. 

Dette har ført til en del planleggings 

tiltak, bl.a. var materiell under utar 

beiding siste del av 1987. U-lands 

konsulenten har deltatt på en euro 

peisk konferanse i Strasbourg om 

Nord-Sør-kampanjen for å drøfte 

felles NGO-strategier i kampanjen. 

KONTAKTUTVALGET 

FOR FREDSKORPS 

De fleste medlemmene i Kontak 

tutvalget for fredskorps oppnevnes 

av styret i LNU. Utvalget koordinerer 

kontakten mellom ungdomsorgani 

sasjoner, Fredskorpskontoret i NO 

RAD, Informasjonsenheten i 

hjelpsdepartementet og Fredskorps 

sambandet. Siste året har utvalget 

arbeidet med bl.a. spørsmål om 

fredskorps til Mellom-Amerika og 

fredskorpsvirksomheten i Kenya. Ut 

valget har nedlagt mye arbeid i å 

følge opp politiske organ når det 

gjelder fredskorps til Mellom-Ame 

rika. 1987 har absolutt vært et spen 

nende og viktig år i Kontaktutvalgets 

arbeid. 

UNGDOMS- 

KAM PANJ EN 

Den sentrale oppfølgingen av TV 

innsamlingen, Ungdomskampanjen 

85, er lagt til sekretariatet i LNU, og 

u-landskonsulenten er sekretær for 

Kampanjerådet som er ansvarlig for 

oppfølgingen. Siste arbeidsåret del 

tok u-landskonsulenten sammen 

med en dansk u-landsekspert på 

evaluering av Ungdomskampanjens 

utviklingsprosjekter i Bangladesh og 

Nepal. Prosjektene kom godt ut av 

evalueringen. Oppfølgingen av Ung- 

domskampanjen gir LNU god innsikt 

i prosjektadministrasjon og prosjektarbeid, 

som er nyttig for LNUs ser 

vice overfor med lemsorganisasjo 

nene. 

OPPSUMMERING 

Etter to års satsing på å bygge ut 

samarbeidet med ungdomsorgani 

sasjoner i SADCC, er LNU godt for 

nøyd med det vi har oppnådd. En 

god politisk plattform er etablert for 

utvidet informasjonskontakt både 

med ungdomsrådene og direkte 

mellom ungdomsorganiasjoner i de 

to regionene. Samarbeidet har også 

fremmet et nærmere samarbeid 

mellom ungdomsorganisasjonene i 

SADCC. 

U-LANDS 

KALENDER 

Norads Bolkesjoseminar. 

12.-i 5. januar. Marianne Solbakken 

og Reidar Andestad deltok. 

Miljø og utvikling. 

26. mars. Dagskurs om arbeidet 

med miljø og utvikling. Arrangert i 

samarbeid med Felleskampanjen for 

jordas miljø og utvikling. 

SADCC ungdomsturne i Norge. 

21. august -7.september. 

Informasjons-/skoleringstur for 8 

ungdomsledere fra SADCC. 

Nordisk/SADCC 

ungdomskonferanse 

9.-13. september. 

Ungdomskonferanse nr. 2 mellom 

Norden og SADCC ble arrangert i 

Køge i Danmark. Norge deltok med 

11 representanter. 

UNGDOMS- 

KAM PANJ EN 

Fellesmøte mellom IFAD/WIF og 

UK i Roma 

2.-6. mai. ReidarAndestad deltok. 

Evaluering av 

Ungdomskampanjens prosjekter i 

Nepal og Bangladesh. 

19. oktober - 7. november. Reidar 

Andestad og Aage Larsen. 

11

12 

E~ 

z II 

Aktiviteten har vært stor på interna 

sjonal sektor i 1987. Dette gjelder 

både LNUs tosidige samarbeid og 

arbeidet i de internasjonale struktu 

rene der LNU deltar. Internasjonal 

kalender gjenspeiler i så måte det 

høye aktivitetsnivået. 

TOSIDIG 

SAMARBEID 

Gjenoppstartingen av Rammeverket 

for Alleuropeisk Ungdoms- og Stu 

dentsamarbeid sommeren 1986, har 

ført til en oppblomstring i det tosi 

dige samarbeidet mellom LNU og 

land i øst-Europa. LNU vurderer ut 

viklingen siste året som svært posi 

tiv, og imøteser en utvidet og styr 

ket kontakt med ungdomsorganisa 

sjoner i øst-Europa. 

Prioriteringen av øst/vest-samar 

beidet gjenspeiler seg i de delega 

sjonsbesøkene som ble gjennomført 

11987. LNU mottok delegasjoner fra 

nasjonalkomitéene i Polen, Tsjek 

koslovakia og Ungarn og sendte en 

større delegasjon til DDR. Fra Vest- 

Europa mottok LNU en delegasjon 

fra den fransktalende belgiske nasjo 

nalkomitéen. 

I forbindelse med delegasjonsbe 

søket fra Tsjekkoslovakia ble det ar 

rangert et seminar med deltagere fra 

LNUs medlemsorganisasjoner og 

den tsjekkiske delegasjonen. Tema 

for seminaret var øst/vest ung 

domsutveksling, kvinnens situasjon i 

Tsjekkoslovakia og Norge og ung 

domsorganisasjonenes rolle i de to 

landene. 

Et tilsvarende seminar ble arran 

gert i forbindelse med LNUs delega 

sjonsbesøk til DDR, der bl.a. ung 

domsutveksling, nedrustning og 

miljøspørsmål ble drøftet. 

Seminarer av denne typen repre 

senterer noe nytt i LNUs tosidige sa 

marbeid. Flere av LNUs medlems 

organisasjoner får anledning til å 

0 

delta og knytte direkte kontakter 

med ungdomsorganisasjoner i det 

andre landet. Årets erfaringer tilsier 

at denne arbeidsformen bør videreutvikles 

og gjennomføres med flere 

land. Samtidig er dette en langt mer 

kostnadskrevende arbeidsform enn 

utveksling av mindre delegasjoner 

på det sentrale organisasjonspian. 

DET EUROPEISKE 

UNGDOMSRÅDET 

(CENYC) 

LNU legger stor vekt på samarbei 

det i Det Europeiske Ungdomsrådet 

(CENYC). Det er særlig på to områ 

der LNU har nytte av medlemsska 

pet i CENYC: Gjennom CENYC kan 

LNU delta i eller få informasjon om 

de fleste aktiviteter innen det inter 

nasjonale ungdomspolitiske samar 

beidet. Videre får LNUs medlemsor 

ganisasjoner tilbud om deltagelse i4 

internasjonale ungdomsseminarer. 

CENYCs generalforsamling ble 

avholdt i Køge, Danmark, i tidsrom 

met 19.-22. mars. Den nyopprettede 

portugisiske nasjonalkomitéen ble 

der innvilget medlemsskap i organi 

sasjonen. CENYC har, som kjent, 

tradisjonelt stått sterkt i nord- og 

mellom-europeiske land. Det er der 

for særdeles gledelig å konstatere at 

både Spania og Portugal nå er med 

lemmer i organisasjonen. 

Den franske nasjonalkomitéen 

CNAJEP meldte seg ut av CENYC i 

mai 1984, og står fortsatt utenfor 

organisasjonen. 

Av saker som stod sentralt på ge 

neralforsamlingen kan nevnes omz 

leggingen av Europarådets ung 

domsstruktur, forberedelse til Euro 

parådets 2. ungdomsministerkonfe 

ranse, ungdomsutveksling, CENYCs 

serninarvirksomhet og utviklingen i 

Rammeverket for Alleuropeisk Ung 

doms- og Studentsamarbeid. Dette 

er forøvrig saker som har preget ar 

beidet i CENYC gjennom hele 1987. 

Generalforsamlingen valgte føl 

gende byrå: 

— Joan Pluma (CJNC/Spania) — 

president 

— Philippe Renard (CRIJ/Belgia) 

— Michael Whitney (NYCI/Irland) 

— Ann Linde (LSU/Sverige) 

— Harald A. Swik (DNK/Forbunds 

republikken Tyskland 

Det arbeides stadig med å for 

bedre og videreutvikle CENYCs se 

minarvirksomhet. LNU har i året som 

gikk deltatt på alle seminarer og 

konferanser arrangert av CENYC. 

LNUs medlemsorganisasjoner har 

hatt anledning til å nominere delta 

gere til disse seminarene. Deltagerne 

representerer sin egen organisasjon 

på seminaret, og møter således ikke 

med mandat fra LNU. 

Gjennomsnittlig har LNU mottatt 

10-15 nominasjoner til hvert semi 

nar. Uttaket av deltakere har i stor

grad vært basert på skjønn. En har 

lagt vekt på kandidatenes kvalifika 

sjoner og bakgrunn. Dessuten har en 

for perioden sett under ett, søkt å 

oppnå en organisatorisk balanse og 

kjønnsmessig likevekt. Rapporter fra 

CENYCs seminar er tilgjengelig i 

LNUs sekretariat. 

Følgende land er for tiden repre 

sentert i CENYC: 

Belgia, Danmark, Forbundsrepublik 

ken Tyskland, Irland, Island, Italia, 

Luxembourg, Malta, Nederland, 

Norge, Portugal, Spania, Storbritan 

nia, Sveits, Sverige, Østerrike. Ob 

servatør: Hellas. 

EFs UNGDOMS- 

FORUM 

LNU har deltatt som observatør i 

EFs Ungdomsforum. Styret vurderer 

det som viktig å følge med i den ge 

erelle utviklingen innen EF, og ung 

domssektoren spesielt. Deltagelse i 

møtene i EFs Ungdomsforum gir i så 

måte verdifull informasjon og mulig 

het for å tilkjennegi LNUs syn på 

Ungdomsforumets arbeid. Kerstin 

Holst har i hele perioden vært LNUs 

faste representant på møtene i ekse 

kutivkomiteen. 

LNU har spesielt fulgt arbeidet 

med ungdomsutveksling innen EF. 

Vi har i den forbindelse deltatt i 

arbeidsgruppen som behandler ung 

domsutveksling. Det har v~rt av 

holdt ett møte i 1987. 

EUROPARÅDET 

LNU har gjennom en årrekke prio 

ritert Europarådets arbeid, særlig på 

ungdomssektoren. Ungdom og ung 

domsorganisasjoner har i Europarå 

et anledning til å delta i arbeidet 

med ungdomsspørsmål på like fot 

med regjeringene, det såkalte «Co 

management-prinsippet». Dette må 

karakteriseres som en unik ordning, 

som har hatt og har, stor betydning 

for utviklingen av det europeiske 

ungdomsarbeidet. 

H~vedsakene i 1987 har vært ar 

beidet med å forbedre de eksiste 

rende ungdomsstrukturene i Euro 

parådet, samt forberedelsene til den 

2. Ungdomsministerkonferansen i 

Oslo i april 1988. 

Den første Ungdomsminsiterkon 

feransen vedtok i 1985 å nedsette en 

arbeidsgruppe som skulle fremme 

forslag til forbedringer av de eksiste 

rende ungdomsstrukturene i Euro 

parådet. Kjell Pettersen, Kultur- og 

vitenskapsdepartementet, har fun 

gert som formann i arbeidsgruppen. 

Norge har i så måte stått sentralt i 

arbeidet. LNU har nøye fulgt utvik 

lingen i arbeidsgruppen, i nært sa 

marbeid med CENYC og Ungdomsog 

Idrettsavdelingen i Kultur- og Vi 

tenskapsdepartementet. 

Arbeidsgruppen framla sin sluttrapport 

I september. En hovedsak 

for ungdomsorganisasjonene har 

hele tiden vært å opprettholde og 

styrke «co-management-prinsip 

pet». Sluttrapporten ivaretar dette 

anliggende. LNU er generelt sett til 

freds med forslagene i rapporten og 

vil arbeide for at disse blir endelig 

vedtatt i Ministerkomitéen. Det har 

imidlertid oppstått debatt omkring 

rapporten, som har reist tvil om ar 

beidsgruppens forslag vil bli vedtatt. 

Dette gjenstår det enda å se. En en 

delig behandling i Ministerkomitéen 

vil først finne sted i 1988. 

LNU har i 1987 ikke vært repre 

sentert i noen styrende organer i Det 

Europeiske Ungdomssenteret eller 

Ungdomsfondet. LNU har imidlertid 

deltatt som rådgiver for den norske 

regjeringsrepresentanten i styret for 

Ungdomssenteret. 

LNU nominerer gjennom CENYC, 

deltagere til ledertreningskurs, 

språkkurs og andre konferanser i regi 

av Ungdomssenteret. 

ALLEUROPEISK 

UNGDOMS- 

SAMARBEID 

Det har funnet sted en positiv ut 

vikling siste året innen Rammeverket 

for Alleuropeisk Ungdoms- og Stu 

dentsamarbeid. Viljen til samarbeid 

er så absolutt til stede. Det har vært 

mulig å oppnå ~enighet om saker 

som tidligere var kontroversielle, 

bl.a. spørsmål som 11982 var årsa 

ken til at samarbeidet brøt sammen. 

Det konsultative møtet ble av 

holdt i Praha i tidsrommet 20.-22. 

februar. Det ble der vedtatt å gjen 

nomføre fire aktiviteter fram til neste 

konsultative møte. Tre av disse fant 

sted i 1987. Tema for aktivitetene 

var økonomisk samarbeid i Europa, 

ungdomsutveksling/ungdomstu 

risme og nedrustning i Europa. 

LNU var i samarbeid med CENYC, 

vertskap for aktiviteten om ung 

domsutveksling/ungdomsturisme 

som fant sted på LO-skolen, Sørmarka, 

i tidsrommet 4.-6. septem 

ber. Aktiviteten samlet 80 deltagere 

og må karakteriseres som vellykket 

både politisk og arrangements 

messig. Forberedelsene til arrange 

mentet var arbeidskrevende, noe 

som medførte at det i en periode ble 

liten tid til andre politiske oppgaver 

på internasjonal sektor. 

LNU har prioritert det alleuropei 

ske samarbeidet høyt og mener det 

er viktig å gjøre det også i tiden 

framover. Rammeverket er inne i en 

positiv utvikling, som gir ringvirk 

finger også til det tosidige samarbe 

idet mellom land i øst- og vest-Eu 

ropa. LNU vil arbeide for at flere 

unge gjennom Rammeverket kan få 

et tilbud om øst/vest-kontakt. Dette 

arbeidet startet i 1987 og vil bli fulgt 

opp i 1988. Det planlegges bl.a. å ar 

rangere en ungdomsleir i Østerrike 

sommeren -88, med bred deltagelse 

fra hele Europa. 

NORDEN! BALKAN 

SEMINAR 

Det lenge planlagte 

Norden/Balkan seminaret fant sted i 

Sødertålje i tidsrommet 22.-24. mai. 

Tema for seminaret var Norden og 

Balkan som atomvåpenfrie soner. 

Ungdomsorganisasjonene i de 

baltiske statene har vist interesse for 

et utvidet samarbeid med nasjonal 

komitéene i Norden. Det ble på Nor 

disk Kontaktmøte i Oslo i septem 

ber, likevel vedtatt å avgrense sa 

marbeidet til et samarbeid om sik 

kerhetspolitiske spørsmål. Kontaktmøtet 

fant det nødvendig å gjøre en 

slik prioritering, på bakgrunn av be 

grensede ressurser avsatt til interna 

sjonalt samarbeid. 

ØSTERSJØ 

KONFERANSEN 

Forberedelsesmøte til 4. østersjø 

konferansen fant sted i Oslo 8. sep 

tember. På møtet deltok represen 

tanter fra Sovjetunionen, DDR, Po 

len, Forbundsrepublikken Tyskland 

og alle de nordiske landene. 13

14 

østersjøkonferansen finner sted i 

Danmark i tidsrommet 14.-17. april 

1988. 

FNs GENERAL 

FORSAMLING 

LNU hadde også i år anledning til å 

sende to ungdomsobservatører til 

FNs generalforsamling. Marit Arn 

stad (SUL) og Erling Chr. Nøttaasen 

(NMF) deltok i den norske delegasjo 

nen. 

Den årlige forberedelsesseminaret 

fant sted i København i tidsrommet 

21 .-23. august. Ungdomsdelegater 

fra Danmark, Nederland og Norge 

deltok på seminaret. 

LNU har utarbeidet retningslinjer 

for ungdomsobservatører ved FNs 

generalforsamling. 

UNESCO 

LNU er representert i styret for 

Den norske nasjonalkommisjonen 

for UNESCO. Dette har medført et 

sterkere engasjement fra LNUs side 

når det gjelder UNESCOs ungdoms 

program. I januar ble det gjennom 

ført en studietur til UNESCOs sekre 

tariat i Paris for representanter fra de 

nordiske ungdomsrådene. Hensikten 

var å oppnå bedre innsikt i UNESCOs 

arbeid for ungdom. Samarbeidet 

med Den norske nasjonalkommisjo 

nen har videre gitt LNU og LNUs 

medlemsorganisasjoner mulighet for 

å delta i internasjonale konferanser i 

regi av UNESCO. 

UNESCOs 24. generalkonferanse 

fant sted i Paris fra 20. oktober — 

20. november. Internasjonal konsu 

lent Elise Sandnes var med i den 

norske delegasjonen. 

VERDENS- 

UNGDOMS- 

FESTIVALEN 

LNU deltok på et internasjonalt 

forberedelsesmøte for den 13. 

verdensungdomsfestivalen. Møtet 

fant sted i Moskva, 6.-8. februar. 

Det ble der bestemt at neste festival 

skal finne sted i Pyongyang i Folkerepublikken 

Korea, sommeren 1989. 

Flere vestlige organisasjoner var kri 

tiske til valg av sted for festivalen. 

Det forelå imidlertid ikke invitasjon 

om å avholde festivalen andre ste 

der. 

LNU har ikke fattet vedtak om del 

tagelse eller ikke deltagelse på festi 

valen. Dette vil bli gjort i samråd 

med LNUs medlemsorganisasjoner 

etter at det andre internasjonale for 

beredelsesmøtet er avholdt i India, 

våren 1988. 

ARBEIDSGRUPPE 

LNU nedsatte våren 1987 en ar 

beidsgruppe for menneskerettig 

hetsspørsmål. Arbeidsgruppen bes 

tod av Johan øyaas (SUL), Ulf 

Magne Løvdahl (NBUF), Morten 

Nordvang (UHL) og Hilde Barstad 

(LNU). Arbeidsgruppen planla et se 

~minar om menneskerettigheter. 

P.g .a. LNUs økonomiske situasjon 

måtte seminaret avlyses. 

INTERNASJONAL 

KALENDER 

TOSIDIG 

SAMARBEID 

Delegasjonsbesøk fra den polske 

nasjonalkomitéen dc, 

30. mars - 4. april. 

Fra CIC: Merek Ungier, Andrzej 

Ludek, Jarosaw Jaroszek og 

Marzena Ratus. 

Delegasjonsbesøk fra den 

tsjekkiske nasjonalkomitéen 

SSM 

12.-i 7. mai. Fra SSM: Lubomir LedI, 

Jitka Kostkova, Vlasta Studenicova, 

Eva Prochazkova, Lucie Fortova, Oto 

Kunz, Lubomir Barak, Pavel Sehnalik 

og Jiri Hlavacek. 

Fellesseminar SSM/LNU 

i4.-i6. mai på Gulsrud Leirsted ved 

Tyrifjorden. Fra LNU: Frøydis Jahren 

(AFS), Elin Eikeland (KrFU), Olve 

Hølaas (NGU), Margrethe Aanesen 

(DNTU), Tor Jarle Larsen (Norges 

KFUK/KFUM), Ranveig Tveitnes 

(LNUs styre), Bjarne Christiansen 

(LNUs styre), Else Berit Eikeland og 

Elise Sandnes. 

Delegasjonsbesøk til den østtyske 

nasjonalkomitéen FDJ 

i6.-i9.juni i Berlin. Fra LNU: Ole 

Banggren (LFU), Raymond Johansen 

(SU), HildurStraume Pettersen 

(NBU), Ole Raen (NBU), Roger 

Schjerva (NGS), Ane Sofie 

Tømmerås (AUF) og Else Berit 

Eikeland. 


belgiske nasjonalkomitéen CRIJ 

7.-9. september. Fra CRIJ: Philippe 

Renard og Dominique Geeroms. 


ungarske nasjonalkomitéen MIOT 

26.-3i. oktober. Fra MIOT: Pal 

Lehoczsky, Gabor Ferencz og Gabor 

Dinnyes. 

DET EUROPEISKE 

UNGDOMSRÅD 

(CENYC) 

Generalforsamling, 

19.-22. mars i Køge, Danmark. 

Fra LNUs styre deltok Tor Arne 

Gangsø, Hilde Barstad, Kerstin 

Holst, Erling Chr. Nøttåsen, Atle 

Faye, Ranveig Tveitnes, Bjarne 

Christiansen og Morten B. 

Henriksen. Fra sekretariatet deltok 

Erik Anthonisen, Elise Sandnes og 

Kristen Ulstein. 

Eksekutivkomitémøte, 

18. mars i København. 


Barstad, Erik Anthonisen og Elise 

Sandnes. 


6.-8. november i Caseres, Spania. 

Fra LNU: Elise Sandnes. 

CENYC - SEMINAR 

Women in leadership, 

i8.-22. februar i det Europeiske 

Ungdomssenteret i Strasbourg. 

Fra LNU: Anne Beate Tjentland 

(NMS-U), Sølvi Salomonsen (NGU) 

og Gry Aalde (NOBU). 

Transnational pullution, 

6.-i2. april idet Europeiske 


Fra LNU: Jon H. Brennekåsa (SUL), 

Marit Nyborg (Natur og Ungdom) og 

Morten B. Henriksen (LNUs styre). ( 

Participation in democracy, 

18.-23. september i La Coruna, 

Spania. Fra LNU: lldri Eidem Løvaas 

(UHL) og Marit Ribe (NSF). 

CENYC-seminar i San Marino, 

10.-i 3. september, etter invitasjon 

fra San Marino Youth Council. 

Fra LNU: Ranveig Tveitnes (LNUs 

styre). 

Concept of Europe, 

i2.-18. oktober i det Europeiske 


Fra LNU: Jeanne Marie Schmitt 

(UNKF) og Heidi Engeseth (SUL). 

Hilde Barstad deltok i 

styringgruppen som forberedte og 

gjennomførte seminaret. 

Forberedelse til Europarådets 2. 

Ungdomsministerkonferanse, 

23.-25. november i Berlin. 

Fra LNU: Tor Arne Gangsø og Dag 

Endal. 

4) 

)

NORDISK 

KONTAKTMØTE 

17.-19. februar iStockholm. 


Barstad, Erik Anthonisen og Elise 

Sandnes. 

25.-27. september i Oslo. 

Fra LNU: Tor Ame Gangsø, Hilde 

Barstad, Dag Endal og Elise 

Sandnes. 

NORDEN/BALKAN 

SEMINAR 

22.-24. mai i Sørdertålje, Sverige. 

Fra LNU: Marit Amstad (SUL), Randi 

Behn Jenssen (UHL) og Frode 

Forfang (AUF). 

EFs 

~UNGDOMSFORUM 

Generalforsamling, 

29. januar - 1. februar i Brussel, 

Belgia. Fra LNU: Kerstin Holst og 

Elise Sandnes. 


29. januar i Brussel. 

Fra LNU: Kerstin Holst. 


14.-15. mars i Noorwijkerhout, 

Nederland. 



4.-5.juli i Lisboa. 

Fra LNU: Hilde Barstad. 

Eksekutivkomitémøte og 

ekstraordinær generalforsamling, 

~ 28.-29. november i Houtenhalen, 

Belgia. 


Arbeidsgruppe om 

ungdomsutveksling, 

30.-31. mai i Brussel. 

Fra LNU: Else Berit Eikeland. 

EUROPARÅDET 

Møte i CAHJE, 

2.-4. mars i Valletta, Malta. 

Fra LNU deltok Erik Anthonisen som 

rådgiver for Hanne Finstad fra 

Ungdoms- og Idrettsavdelingen 

(KVD). 

Styremøte i Ungdomssenteret, 

4.-5.juni og 7.-8. desember i 

Strasbourg. 

Fra LNU deltok Elise Sandnes som 

rådgiver for Bjørn Jaaberg Hansen 

fra Ungdom- og Idrettsavdelingen 

(KVD). 

Symposium vedr. Europarådets 

ungdomsstrukturer, 

i .-3. juni i det Europeiske 


L.edertreningskurs I, 

28. juni - 9. juli i det Europeiske 


Fra LNU: Ingunn Hoem fra AUF var 

uttatt, men kunne ikke delta. 

Ledertreningskurs Il, 

6.-17. september i det Europeiske 


Fra LNU: Linda Våge (Kontorleder i 

LNU). 

RAMMEVERKET 

FOR ALLEUROPEISK 

UNGDOMS- OG 

STUDENT- 

SAMARBEID 

Aktivitet: Økonomisk samarbeid i 

Europa, 16.-18.januari 

Amsterdam. 


Barstad og Elise Sandnes. 

Konsultativt møte, 

20.-22. februar i Praha. Fra LNU: Tor 

Arne Gangsø, Hilde Barstad og Elise 

Sandnes. 

Aktivitet: Ungdomsutveksling og 

ungdomsturisme, 

4.-6. september i Oslo. Fra LNU: Tor 

Arne Gangsø, Hilde Barstad og Dag 

Endal. 

Consultative Follow-Up Group, 

7. september i Oslo. Fra LNU: Hilde 

Barstad. 

ØSTERSJØ 

KONFERANSE 

Forberedelsesmøte, 8. september i 

Oslo. Fra LNU: Elise Sandnes. 

VERDENS- 

UNGDOMS- 

FESTIVALEN 

Internasjonalt forberedelses 

møte, 6.-8. februar i Moskva. Fra 

LNU: Erik Anthonisen. 

FNs GENERAL 

FORSAMLING 

Fra LNU: Marit Arnstad (SUL) 21. 

september - 17. oktober og Erling 

Chr. Nøttaasen (NMF) 9. oktober - 7. 

november. 

Forberedelsesmøte for ungdoms 

observatørene, 21.-23. august i 

København. 

Fra LNU: Erling Chr. Nøttaasen. 

UNESCO 

Nordisk studietur til UNESCOs 

sekretariat i Paris, 19.-21.januar. 

Fra LNU: Elise Sandnes. 

UNESCO ungdomsuke, 

13.-25. juli i Naturvernsenteret 

Aletschwald, Sveits. Fra LNU: Knut 

Arne Lybæk (Norske 4H). 

Konferanse om ungdomut 

veksling, 22.-26. juni i Roma. Fra 

LNU: Else Berit Eikeland. 

UNESCOs 24. generalkonferanse 

fant sted i Paris fra 20. oktober til 20. 

november. Fra LNU deltok Elise 

Sandnes i tiden 2.-13. november. 

15

16 

z II 

INTERN 

INFORMASJON 

Også for informasjonssektoren 

ble fjoråret et unntaksår. Siste halvår 

ble arbeidet med så å si alle publika 

sjoner stanset på grunn av den øko 

nomiske situasjonen. UNGDOMS- 

NYTT kom dermed ut med bare 2 

nummer og LNU-NYTT med 4. Både 

opplaget og utstyret til disse to 

publikasjonene var på samme nivå 

som tidligere. Særlig UNGOMSNYTT 

krever mye arbeid og penger. 

Det ble sendt ut 10 større utsen 

dinger til medlemsorganisasjonene 

— 7 av dem som LNU-INFORMA 

SJON. Disse utsendingene ser nå ut 

til å ha funnet en tjenlig form. 

PUBLIKASJONER 

Informasjonssektoren har helt 

eller delvis ansvar for det meste av 

LNU’s trykksaker. Dette omfatter alt 

fra brevark, konvolutter o.l. til admi 

nistrasjonen og brosjyrer for arrang 

ement, hefter og bøker. 

I 1987 utga vi for første gang en 

større politisk uttalelse i et eget 

hefte. UNGDOMS MULIGHETER PÅ 

BOLIGMARKEDET ga oss en god del 

oppmerksomhet og var med på å 

prege den offentlige debatten om 

ungdom og bolig. Dette er en ar 

beidsform som vi med fordel kan 

benytte oftere. En godt gjennomar 

beidet uttalelse gir positiv PR for 

LNU og kan være med på å legge 

premisser både for debatten innad 

og ungdomsorganisasjonene og for 

politikemes initiativ og vedtak. 

Et par store prosjekter ble realisert 

i 1987. For det første utkom RYK OG 

REIS — Reisehåndbok for ungdom 

— for første gang. Boka ble gjort 

helt klar til trykking hos oss og gikk i 

et opplag på 4000. RYK OG REIS 

utgis i samarbeid med Grøndahl & 

Søn forlag, og avtalen med forlaget 

innebærer ar LNU får dekket sine ût 

gifter i tillegg til royalty. Salget var så 

godt i 1987 at det ble enighet om å 

satse på en ajourført og utvidet ut 

gave i 1988. Vi håper nå at boka et 

terhvert etablerer seg i markedet slik 

at det kan gjennomføres årlige revi 

sjoner som forutsatt. 

Arbeidet med boka har krevd mye 

av informasjonskonsulentens tid i 

høst-halvåret. Etter at utvekslings 

funksjonene i LNU ble skilt ut som en 

egen stiftelse er det neppe naturlig 

at det er LNU som har avtale med 

Grøndahl i årene fremover. Det er 

derfor nå tatt initiativ til at ansvaret 

for prosjektet overføres til Norsk 

Stiftelse for Ungdomsutveksling fra 

og med 1989-utgaven. RYK OG 

REIS vil da kunne utgjøre en grunn 

stamme i Stiftelsens informasjons 

arbeid. 

På nyåret kom også UNGDOMS- 

ORGANISASJONER I NORGE — ei 

oppslagsbok med presentasjon av~ 

samtlige ungdomsorganisasjoner 

som får statsstøtte. De 76 organisa 

sjonene presenterer seg selv bl.a. når 

det gjelder formål, aktivitetsformer, 

struktur, oppslutning, blad/publika 

sjoner, samarbeidsorganisasjoner og 

internasjonal tilknytning. Boka er 

sendt til skoler, bibliotek, kulturkon 

tor og organisasjoner. Vi tror at boka 

kan være et nyttig oppslagsverk for 

alle som arbeider med og blant barn 

og unge. Opplaget var på 8000 og 

det ligger fortsatt en del bøker på la 

ger. Det vil bli tatt initiativ for å få 

opplaget ut før boka blir uaktuell. 

Produksjonen ble finansiert av Ung 

doms- og Idrettsavdelingen (STUI) i 

Kulturdepartementet. 

LNU’s skriftserie ble utvidet med 

et hefte med tittelen Barn og ung 

dom i DET KOMMUNALE SPILLET. 

Organisasjonsundersøkelsen vi gjen 

nomførte i 1986 viser at lokallagene i 

liten grad engasjerer seg i lokalpoliti 

ske saker — selv om det berører ge 

nerell barne- og ungdomspolitikk, ja, 

til og med lokallagenes egne ar 

beidsvilkår m.h.t. økonomisk støtte, 

lokaler o.l. Dette kan ha sammen 

heng med manglende innsikt i hvor 

dan den politiske prosessen i en 

kommune foregår, når det er aktuelt 

for organisasjonene å komme inn i 

prosessen og hvilke saker det er na 

turlig å engasjere seg i. Heftet er ut 

gitt i samarbeid med Landsfore 

ningen for Fritidsklubber (LFK) og alle 

hefter i skriftserien er gratis. 

Et nytt fellesnordisk magasin på 

engelsk ble også forberedt i 1987. 

Utgangspunktet har vært å forsøke å 

vekke til live OUTLOOK som kom ut 

først på 70-tallet og formidlet infor 

masjon om nordisk ungdomsarbeid 

og ungdoms situasjon i Norden be 

regnet på sentrale tillitsvalgte og 

ansatte i internasjonalt ungdomsar 

beid. Det var opprinnelig planlagt en 

prøveutgave høsten 1987 og en 

våren 1988, men finansieringen svik

tet og det ble vedtatt å sende ut én 

utgave. Den kommer våren 1988 og 

er vinklet på ungdomsarbeidet mel 

lom Norden og SADCC-landene. 

Magasinet har en redaktør fra hvert 

nordisk land og informasjonskonsu 

lenten i LNU har koordinert arbeidet. 

Magasinets framtid er fortsatt uklar 

og avhenger først og fremste av 

mulighetene for finansiering. 

EKSTERN 

INFORMASJON! 

SAMFUNNS 

KONTAKT 

På dette feltet har det vært bety 

delig større aktivitet enn i foregå 

ende år, men her er det også store 

muligheter som vi i dag ikke har ka 

pasitet til å utnytte. Etter alt å 

dømme vil dette bli en viktig debatt i 

rene som kommer: Hva kan LNU 

gjøre for å øke barn og unges 

mediastatus generelt og særlig sikre 

det frivillige barne- og ungdomsar 

beidet større oppmerksomhet? 

1987 kan i tall oppsummeres på 

denne måten: Vi hadde Dagsnytt 

meldinger/innslag på 13 saker, 17 

meldinger/saker gikk ut over NTB. 

RYK OG REIS-lanseringen alene re 

sulterte i nesten 100 notiser og opp 

slag i dags- og ukepresse. 

Overrekkelse av boligpolitisk ut 

talelse til statsministeren og presen 

tasjon av noen resultater fra Organi 

sasjonsundersøkelsen ga mellom 30 

og 40 klipp hver. En pressepakke 

som ble sendt alle landets aviser i 

juni/juli resulterte i ca. 70 oppslag. 

LNU hadde utsp III i 18 saker og pres 

sen ble invitert til 3 pressekonferan 

ser og 2 arrangementer. 

~ Antall presseklipp totalt økte fra 

a. 200 i 1986 til ca. 500 i 1987. Det 

vi ikke har noen måling på, er bl.a. 

antall innslag i NRK’s øvrige pro 

grammer og i nærradio. Vi har imid 

lertid inntrykk av at en telling her ville 

vist samme tendens. 

Alt i alt har LNU fått mer enn dob 

belt så stor oppmerksomhet i media 

i 1987 i forhold til året før. Dette 

skyldes både større aktivitet og, ikke 

minst, flere og mer konkrete utspill 

til politikerne og opinionen. 

Medlemsorganisasjoner og myn 

digheter ble høsten 1987 orientert 

om arbeidet styret hadde satt i gang 

for å skaffe full oversikt over LNUs 

økonomiske situasjon. Det ble i den 

forbindelse opplyst at LNU over de 

3-4 siste årene hadde opparbeidet et 

samlet driftsunderskudd på over 1,4 

millioner kroner. Representantskaps 

møtet i november fikk, som en del 

av dette, forelagt seg et 1986-regn 

skap som viste et årsresultat på kr. 

823.306 i underskudd. 

Mye av arbeidet i 1987, både i sty 

ret og for sekretariatet, har vært 

konsentrert om å skaffe kontroll 

over økonomien. I lange perioder har 

dette lagt beslag på arbeidskraft 

som skulle vært brukt til andre opp 

gaver i LNU. Dessuten måtte mange 

aktiviteter avlyses eller utsettes høs 

ten 1987 på grunn av manglende 

økonomiske ressurser. 

Regnskapet som legges fram for 

årets representantskapsmøte viser 

at LNU ved utgangen av 1987 hadde 

en negativ egenkapital på kr. 

1.449.949. Dette er bl.a. dekket inn 

ved et gjeldsbrevlån på kr. 

1.200.000, som ble tatt opp i Oslo 

Handelsbank i april 1987. Dette lånet 

ble brukt til å innfri et lån som var 

tatt opp i Ungdomskampanjen på 

slutten av 1986. 

LNU var våren 1987 oppe i en 

akutt likviditetskrise, og styret vur 

derte det slik at et kortsiktig lån var 

eneste løsning på situasjonen. Lånet 

skal innløses før 1. januar 1990, slik 

at LNU har en treårsperiode til å op 

parbeide den nødvendige kapitalen. 

Det samlede underskuddet for 

LNU i 1987 ble på kr. 681.524. Det er 

flere forhold som forklarer det dår 

lige resultatet: 

Utvekslingsavdelingen i LNU ble 

skilt ut som en egen uavhengig stif 

telse fra 1.januar 1987.11986 hadde 

LNU samlede provisjoner på over 1,3 

millioner fra denne virksomheten, 

inntekter som bortfalt i 1987, uten at 

utgiftene ble redusert tilsvarende. 

For det andre hadde LNU kr. 151.923 

kroner i finanskostnader i 1987, ut 

gifter som kom på grunn av låne 

opptaket, og som ikke var forutsatt 

da årsbudsjettet ble laget. For det 

tredje ble det nødvendig med eks 

traordinære avskrivninger også i 

1987, som følge av oppryddingsar 

beidet på tidligere års debitorlister. 

Dette tapet beløp seg til kr. 121.979. 

For øvrig har det blitt gjennomført 

en helt konsekvent periodisering av 

utgifter og inntekter mellom 1987 og 

1988, slik det også ble gjort ved for 

rige årsskifte. Dette betyr at 1987regnskapet 

inneholder flere store 

kreditorposter, hvor bevilgninger er 

overført fra 1987 til 1988. 

Samtidig er klart at underskuddet 

for 1987 også skyldes en kombina 

sjon av overforbruk og underbuds 

jettering på enkelte områder av virk 

somheten. Dette skyldes i noen til- 17

18 

feller at styret har fattet budsjettvedtak 

på sviktende premisser. Blant 

annet var det flere av de forutsatte 

inntektspostene som viste seg urea 

listiske da økonomien ble gjennom 

gått på høstparten. 

I tillegg til det offisielle årsregn 

skapet legger styret også fram et 

regnskapsoppsett som viser forde 

ling av utgifter på de ulike sektorene. 

Tallene er videre sammenlignet med 

budsjettet som representantskapet 

har vedtatt for 1987. 

Det tas forbehold om at utgiftene 

i regnskapet ikke nødvendigvis er 

fordelt på samme måte som forut 

satt i budsjettet. Bl.a. skyldes den 

store overskridelsen på informa 

sjonsposten at trykksaker til pro 

sjekter på nasjonal sektor er blitt 

bokført på informasjon. Overskridel 

sene på u-landssektoren og interna 

sjonal sektor skyldes alt vesentlig et 

par store ekstraarrangementer, som 

det også ble gitt spesielle tilleggsbe 

vilgninger til. 

Det bør for øvrig understrekes at 

regnskapsoppsettet for hver av sek 

torene ikke gir et korrekt bilde av de 

relle forbruket på sektorene, f.eks. til 

u-landsaktiviteter. Dette fordi kon 

torhold, lønn og diverse aktivitet 

skostnader er ført på administra 

sjonskontoene og ikke fordelt på 

sektorer og prosjekter. 

I forbindelse med gjennomgangen 

av LNUs økonomi ble det tidlig klart 

at likviditeten ville bli meget an 

strengt på slutten av året. Derfor ble 

det raskt satt i verk en rekke tiltak for 

å få kontroll over situasjonen. 

I første omgang ble det gitt detal 

jert informasjon om stillingen til sa 

marbeidspartnerne hos myndighe 

tene og i medlemsorganisasjonene. I 

neste omgang ble det vedtatt en 

lang rekke avlysninger, nedskjæ 

ringer og innstrammingstiltak, både i 

administrasjonen og blant aktiviteter 

og prosjekter. Kurs, konferanser, 

møter og materiellproduksjoner ble 

avlyst, og delegasjoner og reiser ble 

redusert, avlyst eller utsatt. I praksis 

sto en siste del av året bare igjen 

med vedtektsfestede arrangementer 

og enkelte prosjekter det var gitt 

spesiell støtte til. Men også slike 

prosjekter ble gjennomført med re 

dusert opplegg og kostnader. 

Nedskjæringene kulminerte med 

en svært beklagelig deltidspermitte 

ring av alle ansatte i fem uker i no 

vember-desember. 

I hele denne vanskelige perioden 

for LNU viste de ansatte en meget 

stor vilje til innsats og samarbeid, og 

uten deres velvilje ville det ikke vært 

mulig å finne akseptable løsninger 

på problemene. 

Videre møtte LNU i denne peri 

oden stor velvilje og imøtekommen 

het fra Kulturdepartementet, som på 

slutten av året også fant en mulighet 

for å yte et ekstraordinært tilskudd 

til LNU. 

Forholdene som her er skissert; 

kommer til å prege LNUs arbeid de 

neste årene. Det gjelder for det 

første det store banklånet og for det 

andre lividitetsunderskuddet, som vil 

bli et tilbakevendende problem mot 

slutten av de kommende regnskaps 

årene. Disse forholdene gjør det 

nødvendig med omlegging og ned 

skjæringer også på litt lengre sikt. 

Derfor har styret allerede i 1987 be 

gynt arbeidet med å bedre inntekts 

grunnlaget for 1989 og de påføl 

gende årene. 

c

1987 var et år preget av omorga 

nisering for utvekslingsarbeidet i 

LNU. Fram til utgangen av 1986 var 

dette arbeidet drevet som en underavdeling 

i LNU-sekretariatet. Men i 

juni 1986 nedsatte styret i LNU en 

arbeidsgruppe som skulle vurdere 

hvordan utvekslingsvirksomheten 

hadde fungert og utrede en ny fram 

tidig organisasjonsform. Videre 

skulle en utrede hvilke finansierings 

former som finnes for ungdomsut 

veksling i dag, og hvilke behov som 

vil eksistere i årene framover. Ar 

beidsgruppa fikk følgende sammensetning: 

Erik Anthonisen, Elise Sandnes og 

Else Berit Eikeland fra LNU; Bjørn 

Jaaberg Hansen fra Kultur- og viten 

skapsdepartementet og Charlotte 

Lund Fredriksen fra Utenriksdeparte 

mentet. 

Innstilling fra arbeidsgruppa ble 

~resentert LNU i begynnelsen av 

987, og den konkluderte med å fo 

reslå opprettelse av en egen stif 

telse, med et informasjons- og for 

midlingskontor for ungdomsutveks 

ling. 

Saken ble fulgt opp fra styret i 

LNU sin side ved at det ble fattet 

vedtak om å opprette en slik stif 

telse, og LNU gikk inn med kr. 

50.000 som grunnkapital. 

Utvekslingsavdelingen ble regn 

skapsmessig adskilt fra LNU pr. 1. 

januar 1987, og hele 1987 ble brukt 

til å etablere den nye stiftelsen. Det 

nye styret for stiftelsen kom i arbeid 

fra sommeren 1987, og ved årets utløp 

hadde det følgende sammenset 

ning: 

Wenche Paulsrud, leder; Dag En 

dal, nestleder; Jens Petter Heyer 

dahl, Erik Rudeng (alle disse opp 

nevnt av LNU), Bjøm Jaaberg Hanen 

(Kulturdepartementet), Ragnhild 

artmann (valgt av de ansatte). 

To plasser i styret sto fortsatt 

ubesatt ved årets utløp. 

Ansettelseskontraktene for føl 

gende ansatte i utvekslingsavde 

lingen ble overført til den nye stiftel 

sen pr. 2. juli 1987: 

Ragnhild Hartmann, 

Snefnd Bergum, 

Berit Engh. 

Artbeidet med å skaffe en daglig 

leder for stiftelsen ble påbegynt 

sommeren 1987 og resulterte i at 

Kjell Sandvik, Oslo ble tilsatt fra 1. 

februar 1988. 

LNU fikk av Kultur- og viten 

skapsdepartementet kr. 200.000 for 

å forberede oppstarting av den nye 

stiftelsen. 

Parallelt med omorganiseringen 

som her er beskrevet, har utveks 

lingsvirksomheten vært drevet som 

tidligere år på disse felter: 

* Au-pair formidling 

* Arbeidende gjest-programmet 

* Eurocentres språkkurs 

* Diverse dugnadsleirer, språkkurs 

og gruppereiser. 

AU-PAIR 

Det har i 1987 vært formidlet ca. 

450 Au pair innen Europa. Disse for 

deler seg slik: 

Østerrike 7 % 

Storbritannia 19 % 

Frankrike 40 % 

Vest-Tyskland 33 % 

Nederland i % 

Vi har fast kontakt med egne kon 

tor som tar seg av au-pair-formid 

ling i disse landene. Antall formid 

linger i 1987 lå på samme nivå som i 

1986. 

11987 gikk det i orden med tilla 

telse fra Kommunal- og arbeidsde 

partementet til å drive formidling av 

au pair til Norge. Denne virksomhe 

ten vil imidlertid først starte opp i 

1988. 

1987 ble videre det første året 

med au pair-formidling til USA. Av 

tale er inngått med den eldste ut 

vekslingsorganisasjonen i USA, «Ex 

periment in International Living», 

startet i 1936. Interessen for au pair 

til USA har allerede vært meget stor, 

og det satses på å kunne formidle de 

første hundre fra Norge til USA i 

1988. 

Samarbeidet med Kommunal- og 

arbeidsdepartementet har vært 

svært positivt også i 1987, og de 

partementet ga som tidligere år et 

administrasjonstilskott til au-pair 

virksomheten. 

EUROCENTRES 

SPRÅKKURS 

Eurocentres ble etablert i 1960 

som en non-profit stiftelse. Organi 

sasjonens hovedkontor ligger i Zü 

rich i Sveits. LNU har formidlet 

språkkurs for Eurocentres like lenge 

som organsasjonen har eksistert. 

Eurocentres ideelle formål er å 

fremme forståelse på tvers av nasjo 

ner. 

1987 har Eurocentres 23 skoler i 

8 land som dekker 5 språk. 1juli1987 

ble den siste nybygde skolen åpnet i 

Køln, Vest-Tyskland. 

Fordelingen av norske deltakere 

på de forskjellige land var som føl 

ger: 

England 69 

Frankrike 26 

Sveits, tysk 

Sveits, fransk 26 

Spania 19 

Italia 9 

Tyskland 16 

166 

Tilsammen blir dette ca. 1100 stu 

dentuker. 

Eurocenter-kursene er åpne for 

alle som er fylt 16 år. De fleste skoler 

er åpne hele året rundt med 3 måne 

ders kurs høst vinter og vår, men 

også med korte intensive kurs av 2 

til 4 ukers varighet samt oppfrisk 

ningskurs for lærere. Det er anled 

ning til å ta en rekke kjente eksame 

ner ved de fleste skoler. 

lnnkvarteringen av deltakerne er i 

hovedsak basert på private familier, 

slik at en skal ha anledning til å prak 

tisere språket også på fritiden. Det 

er anledning til å søke stipendier 

gjennom Eurocentres. 

ARBEIDENDE GJEST 

Programmet formidler kontakt 

mellom utenlandske ungdommer fra 

18-30 år og jordbrukere, gartnere og 

andre næringsdrivende her i landet. 

Ungdommene tilbys arbeidsopphold 

på gårder o.l. fra 4 uker til 3 måneder 

i perioden mars - september. 

Interessen for å delta i pro 

grammet har vært raskt økende, 

både fra de norske vertsfamiliene og 

de utenlandske ungdommene. Kon 

toret mottar opptil 400 skriftlige 

19

20 

henvendelser pr. uke, og dette resul 

terte i 746 formidlinger 11987. Disse 

fordelte seg slik: 

Land: 

Algeri 

Australia 

Belgia 

Brasil 

Canada 

Danmark 

England 

Frankrike 

Hellas 

Irland 

Israel 

Italia 

Japan 

Malaysia 

Marokko 

Mexico 

Nederland 

New Zealand 

Polen 

Skottland! 

Orknøyene 

Spania 

Sri Lanka 

Sveits 

Tsjekkoslo 

vakia 

Tunis 

Vest-Tyskl. 

USA 

Østerrike 

Fordeling på regioner: 

Skandinavia 

Vest-Europa 

Øst-Europa 

Midt-Østen 

Afrika 

Asia 

Nord-Amerika 

Sør-Amerika 

Australia! 

New Zealand 

Enkelt 

henv. 

6 

5 

2 

3 

4 

3 

70 

23 

ARBEIDS- OG 

DUGNADSLEIRE 

OG SPRÅKKURS 

Som tidligere år har utvekslings 

avdelingen formidlet skoleungdom 

mer til språkkurs i Vest-Tyskland og 

ungdommer til forskjellige arbeids~ 

og dugnadsleire i Øst- og Vest-Eu 

ropa. I liten målestokk har avde 

lingen også vært engasjert i formid 

lingen av grupper inn til Norge i 

sommersesongen. 

6 

12 

2 

62 

125 

2 

21 

2 

25 

26 

Samarb. 

org. 

2 

16 

i 

38 

262 

4 

3 

418 328 

4 

279 

388 

20 

10 

35 

3 

6 

746 

z 

LLJ 

(1) 

0 

z 

2 w 

LI, 

-J 

LU 

LI) 

c1) 

0 z 

z 

LIJW 

zw 

LUU, 

~uJ. 

0< 

>- 

r~L1J 

xcI, 

0 

9z 

~LIJ 

—LU 

uJ~ 

c~z 

z0 

z 

2 

(I,

(I, 

z 

1. MEDLEMSORGANISASJONER: 

Landsrådet (LNU) hadde i 1987 følgende 55 medlemsorganisasjoner: 

AFS-Norge International Ungdomsutveksling (AFS) 

ANSA-Sambandet for Norske Studenter i utlandet 

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) 

Blå Kors Ungdomsforbund (BKU) 

Den Norske Santalmisjons Barne- og ungdomsavdeling (DNS—BU) 

Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap (DNLI-BU) 

Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NMU-mi) 

Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorganisasjon (NMSU) 

Det Norske Totalavholdsselskap Barneforbund (DNTB) 

Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) 

Det Vestlandske lndremisjonsforbunds Barne- og Ungdomsavdeling (DVI 

BU) 

bistriktshøgskole—Studentenes Landsforbund (DHL) 

Europeisk Ungdom (EU) 

Framfylkingen 

Folkeaksjonen Mot Hasj (FMH) 

Frelsesarmeens Ungdom (FA-U) 

IOGT’s Juniorforbund 

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) 

Landslaget for Norges Lærarstudenter (LNL) 

Liberale Folkepartis Ungdom (LFU) 

Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund (MA-U) 

Natur og Ungdom (N&U) 

Noregs Ungdomslag (NU) 

Norges Barne- og Ungdomskorforbund (NOBU) 

Norges Bygdeungdomslag (NBU) 

Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) 

Norges Gymnasiastsamband (NGS) 

Norges Handikapforbunds Ungdom 

Norges KFUK-speidere 

Norges KFUM-speidere 

Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag (NKSS) 

Norges KFUK-KFUM 

Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) 

Norges Konservative Studenterforbund (NKSF) 

Norges Musikkorps forbund (NMF) 

Norges Sjakkforbunds Ungdom (NSFU) 

Norges Speiderforbund (NSF) 

Norges Unge Venstre (NUV) 

Norsk Frilynt Ungdomsforbund (NFU) 

Norsk Folkehjelp Sanitet- og Ungdomsutvalg (NSFU) 

Norsk Målungdom (NMU-må) 

Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) 

Norsk Studentunion (NSU) 

Norsk Søndagsskoleunion (NSSU) 

Norske Baptisters Ungdomsforbund (NBUF) 

Norske 4H 

Rød Ungdom (RU) 

Senterungdommens Landsforbund (SUL) 

Sosialistisk Ungdom (SU) 

Ungdom Mot Atomvåpen (UMA) 

Unge Høyres Landsforbund (UHL) 

Unge Norske Katolikkers Forbund (UNKF) 

Unge Pionerer (UP) 

Youth for Understanding (YfU) 

Yrkesskoleelevenes og Lærlingenes Interesseorganisasjon (YLI) 

OBSERVATØRER 

Norges Kristelige Studentforbund (NKS) 

Funsjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU) 

LOs Ungdomsutvalg 

Følgende organisasjoner trakk sitt medlemskap i LNU i løpet av 1987: 

Norsk Søndagsskoleforbund (NSSF) 

Landsforeningen for fritidsklubber (LFK) (observatør) 

21

22 

2. STYRINGSSTRUKTUREN 

Etter representantskapsmøtet desember 1986 fikk styret 

og arbeidsutvalget denne sammensetning: 

Styret 

Tor Arne Gangsø, NU, leder 

Hilde Barstad, UHL, nestleder 

Atle Faye, NMU-må 

Marianne Solbakken, NMU-mi 

Bjarne H. Christiansen, AUF 

Kerstin Holst, EU 

Ranveig Tveitnes, DNTU 

Hege Berg-Nielsen, NUV 

Erling Chr. Nøttåsen, NMF 

Johan Rasmussen, NSF 

Morten Henriksen, NKSF 

Målfrid Fuglås, Norske 4H 

Kjell Håkon Andersen, DNLI-BU 

Titti Hartmann, ansattes representant til og med juli -87 

Inger Margrethe Nyen, ansattes representant fra august 

-87 

Arbeidsutvalget 

Tor Arne Gangsø, NU 

Hilde Barstad, UHL 

Atle Faye, NMU-må 

Marianne Solbakken, NMU-mi 

Bjarne H. Christiansen, AUF 

På representantskapsmøtet i desember 1986 fikk sty 

ret fullmakt til et års forsøksvirksomhet med ut 

valgsstrukturen. Som oppfølging av dette vedtok styret å 

oppnevne fire styringsgrupper, en for hver av sektorene. 

Styremedlemmene ble fordelt på de fire gruppene, og ar 

beidsutvalget ble sammensatt av lederne for de fire sty 

ringsgruppene sammen med LNU’s leder. Styringsgrup 

pene fikk denne sammensetning: 

Nasjonal styringsgruppe 

Atle Faye, NMU-må, leder 

Målfrid Fuglås, Norske 4H 

Kjell Håkon Andersen, DNLI-BU 

Johan Rasmussen, NSF 

Internasjonal styringsgruppe: 

Hilde Barstad, UHL, leder 

Kerstin Holst, EU 

Erling Chr. Nøttåsen, NMF 

U-landsstyringsgruppe: 

Marianne Solbakken, NMU-mi, leder 

Morten Henriksen, NKSF 

Ranveig Tveitnes, DNTU 

Nordisk styringsgruppe 

Bjarne H. Christiansen, AUF, leder 

Hege Berg-Nielsen, NUV 

Bent Aabel, representant fra Foreningen Norden 

Andre komiteer og utvalg: 

Fritidspolitisk utvalg: 

Tor Arne Gangsø, NU, leder 

Ola Stafseng, ungdomsforsker 

Eli Arnstad, SUL 

Kersti Evjen Guldvik, NU 

Knut Røed, AUF 

Hilde Barstad fungerte som utvalgets sekretær. 

Arbeidsgruppe for ungdomsut 

veksling 

Bjørn Jaaberg Hansen, Kulturdepartementet 

Charlotte Lund Fredriksen, Utenriksdepartementet 

Erik Anthonisen, gener&sekretær 

Elise Sandnes, leder av internasjonalt utvalg i 1986 

Else Berit Eikeland, organisasjonskonsulent (utvalgets 

sekretær) 

Arbeidsgruppa ble oppnevnt i 1986 og avleverte sin inn 

stilling i mars 1987. 

Desisjonskom itèen 

Elsbeth Tronstad, UHL 

Arne Dale, Kr.FU 

Svein lnge Thorstvedt, DNLI 

LNU’s sekretariat i 1987 

Generalsekretær: Erik Anthonisen (fram til 31. juli) 

Grete Mugaas (konstituert fra 1. august - 15. september 

Dag Endal (halvtid fra 15. august, heltid fra 1. oktober) 

Nasjonal konsulent: Grete Mugaas (til 30. juni) 

Unni Fortun (fra 1. august) 

Internasjonal konsulent: Elise Sandnes 

U-landskonsulent: Reidar Andestad (permisjon 9. no 

vember - 27. desember) 

Nordisk konsulent: Grete Mugaas (1. juli - 31. juli) 

Informasjonskonsulent: Kristen Ulstein 

Økonomikonsulent: Arnt Chr. Aslaksen 

Kontorleder: Linda Våge (fra 4/5 stilling fra 1. mai) 

Kontorfullmektig 1: Berit Olsen (permisjon fra 1. august. 

Kontorfullmektig 2: Inger Margrethe Nyen 

Sivilarbeider: Knut Røed (4 1/2 mnd. først på året) 

Rune bråten (fra 1. juli) 

Engasjert på organisasjonsundersøkelsen: Unni For 

tun (til 31. juli) 

Engasjert sekretær for Fritidspolitisk utvalg: Hilde 

Barstad (sommeren 1987) 

Engasjert på historieprosjektet: Torill Johnsen (til ok 

tober) 

Alle LNU-ansatte var 40% permittert i perioden 9. 

vember - 14. desember 1987 grunnet vanskelig økonomi 

mot slutten av året. 

Utvekslingsavdelingen 

Organisasjonskonsulent: Else Berit Eikeland (fram til 1. 

september) 

Au-pair formidling: Titti Hartmann 

Eurocentres språkkurs: Snefrid Bergum 

Arbeidende gjest: Berit Engh 

Sivilarbeider: Pål Fossum 

Eyvind Sverre Menne (fra 1. juli) 

Etter at Norsk Stiftelse for Ungdomsutveksling ble 

opprettet fra 1. april 1987, ble ansettelsesforholdene for 

de ansatte i utvekslingsavdelingen overført til Stiftelsen 

med virkning fra sommeren 1987. 

Else Berit Eikeland fungerte som daglig leder for Stiftel 

sen fra starten. I styremøte for Stiftelsen den 29.09.87 ble 

Kjell Sandvik ansatt som ny daglig leder med tiltredelse 1. 

februar 1988. I perioden fram til Sandviks tiltredelse fun 

gerte Titti Hartmann som daglig leder. 

Representskapsmotet 1987 

Representantskapsmøtet 1987 ble holdt i Apollonia 

Konferansesenter, Oslo, 28.-29. november med 77 repre 

sentanter fra 43 medlemsorganisasjoner. I tillegg møtte

gjester fra Kultur- og vitenskapsdepartementet, Dansk 

Ungdoms Fellesråd og Sosialdemokratisk Studentfor 

bund. 

Den politiske hovedsaken på møtet var fritidspolitisk 

plattform for LNU. Etter en bred og generell debatt, ble 

styret gitt i oppdrag å utarbeide forslag til en ungdomspolitisk 

plattform til neste møte i representantskapet. 

Styrets forslag til endringer i vedtektene ble vedtatt, 

med ett unntak. Blant annet ble det vedtatt å flytte tids 

punktet for representantskapsmøtene til mars/april. Rep 

resentantskapet vedtok resolusjoner på følgende emner: 

— Forslag til ny utlendingelov 

— Promillegrense på 0,0 i trafikken 

— økt status for frivillige barne- og ungdomsiedere 

— Organisasjonenes plass i lotterimarkedet 

3. REPRESENTASJON 

I RÅD OG UTVALG 

-4nnstillingsrådet for ung 

Jlomsmidlene kulturdepar 

tementet 

Erik Anthonisen, LNU (nestleder) 

v.m. Grete Mugaas, LNU 

Frode Forfang, AUF v.m. Oddgeir 

Sørmoen, NKS 

Jens Døvik, NSF, v.m. Trygve Frø 

vik, Kr.FU 

Brit Tønnesen, NMU vm. Kirsten 

Tegle Bryne, NBU 

Funksjonsperiode mars 1985 - 31. 

september 1987 

Dag Endal, LNU (nestleder) 

v.m. Unni Fortun 

Tor Arne Gangstø, LNU v.m. Mål 

frid Fuglås, 4H 

Elisabeth Aspaker, UHL v.m. 

Andreas Seierstad, KFUK-KFUM 

Jens Døvik, NSF vm. Torleiv Leifsen, 

Kr.FU 

~j~osålia Elisabeth Lukåcovics, 

JJNKF v.m. Bjørg Totland, DNTU 

Funksjonsperiode: 1. oktober 1987 - 

30. september 1989. 

Rådgivende utvalg for teg 

neserier 

Leder av utvalget: Vivi Larsen, NSF 

Norsk stiftelse for Ungdom 

sutvekskling 

Styrerepr. oppnevnt av LNU: 

Wenche Paulsrud, leder, Dag Endal, 

nestleder, Jens Petter Heyerdal, Erik 

Rudeng. 

Sivilforsvarsråcfet (Justis 

departementet) 

Else Berit Eikeland 

v.m. Erik Anthonisen 

Trond Helleland (UHL)v.m. Man 

Bjørke (Norske 4H) 

Frode Forfang, v.m. Randi Behn 

Jensen 

Medlemmer/varamedlemmer er 

oppnevnt av Justisdepartementet 

for perioden 1987 - 90. 

((Ja til Fargerikt fellesskap)> 

- kampanjen 

LNU er tilsluttet kampanjen, men har 

ikke egen representasjon i arbeidsut 

valget for kampanjen. Sverre Valdal 

fra Norges Ungdomsiag er med i ar 

beidsutvalget fra ungdomsorganisa 

sjonenes side. 

Alko- Kutt/ Fol keaksjonen 

mot fylla 

LNU er tilsluttet aksjonen og har rep 

resentasjon på generalforsamlingen. 

Landsforeningen mot AIDS 

Vararepresentant til styret: Kjell Hå 

kon Andersen 

Utvalget om de frivillige or 

ganisasjoner (Korvald-utval 

get) 

Tor Arne Gangsø, v.m. Elise Sand 

nes 

Landsrådet for heimevernet 

(Forsvarsdepartementet) 

Erik Anthonisen, LNU, v.m. Kristen 

Ulstein, LNU 

Else Berit Eikeland, LNU, v.m. Ma 

rianne Solbakken 

Funksjonsperiode 1986 - 1988 

Trygg Trafikk’s Landsmøte 

LNU Har møterett på Landsmøtet i 

Trygg Trafikk. 

Forbrukerrådet 

(under Forbruker- og administra 

sjonsdept.) 

Medlem i rådet for Forbrukerrådet: 

Atle Faye 

LNU har møterett på Forbrukerrå 

dets Landsmøte 

Kontaktuvalget for Innvan 

drere 

(Kommunaldepartementet) 

Anne Marie Borgvad, NUV 

v.m. Margrete Berglyd, Kr.FU 

Statens Edruskapsdirekto 

rat, Representantskapet 

Ved valgene ble Marianne Solbakken, NMU-mi, valgt til 

ny nestleder, og følgende kom inn som nye styremedlem 

mer: Marit Ribe, NSF; Erling Rimestad, AUF; Trygve Røn 

ningen, NMF; Per Morten Kvam, SUL. 

Styret fikk fullmakt til nok et års forsøksvirksomhet 

med utvalgsstukturen. Representantskapet fikk seg 

denne gangen forelagt plandokumenter med en helt ny 

struktur; prinsipp-program, langtidsplan 1988 - 1992 og 

arbeidsramme for 1988. Dette utspillet ble positivt mot 

tatt av representantskapet, og plandokumentet ble ved 

tatt med et antall endringer som kom fram i diskusjonene 

i fire kommisjoner. 

(Sosialdepartementet) 

LNU har fast møterett 

m/stemmerett i representantskapet. 

Trygve Hoff’s minnefond 

Styremedlem: Tove Singsås Volden 

(NU) 

Funksjonsperiode 3 år med start 

februar 1988. 

Frivillige organisasjoners 

lotteriutvalg 

Jan Torkehagen, AUF 

Ungdommens Kulturmønst 

ring 

Landskomité for 1988 oppnevnt av 

Kulturrådet. 

Medlem: Unni Fortun. 

Den Norske 

Unicef-komité 

Observatørplass (overtatt etter STA 

BUR i 1986): 

Anne Kersti Hoff 

vm. Kirsten Tegle Bryne 

Norsk Forum 

Rådsmedlem: Erik Anthonisen 

Rådsmedlemmene er personlige 

medlemmer og møter ikke som rep 

resentanter fra organisasjonen. 

Arbeidsgruppe for 

Ungdomsministerkonfe 

ransen 

(Kulturdepartementet) 

Medlemmer fra LNU: Elise Sandnes, 

Dag Endal 

Ad hoc-utvalg fram til våren 1988. 

NORDISK SEKTOR 

Nordisk Ungdomsbevilg 

ning/Nordisk Ungdoms 

komité 

Tor Arne Gangsø, LNU 

v.m. Grete Mugaas, LNU 

Funksjonsperiode: 1987-89 

23

24 Kampanjeutvalget: 

Rolf Hofmosgt. 18, 0655 OSLO 6 

Telefon: (02) 67 00 43 

Telex- 77 509 ncom n 

Telegramadresse: Cajeuropa Oslo 

Bankgiro: 1609.50.08716 

Postgiro: 509 1897 

ILLUSTRASJONER: 

Roar Horgen 

LAY-OUT/MONTASJE: 

Kristen Ulstein 

TRYKK: 

LOBO-gruppen 

Nordisk kontaktkonferanse 

LNU har møterett med én observatør 

uten stemmerett. 

Rådet for Nord-jobb 

Hilde Barstad 

U-LANDS 

SEKTOREN 

Kontaktutvalget for fred 

skorpset 

Harriet Berg, NUV (leder f.o.m. 1987) 

Torbjørn Bårdsen, 4H 

Johan Hindal, SU 

Vara repr: 

Randi Behn Jensen, UHL 

Per Morten Kvam, SUL 

Berit Aalberg, Kr.FU 

Reidar Andestad møter som obser 

vatØr. - 

Funksjonsperiode; 1988-89 

Rådet for Duh 

Reidar Andestad, varamedlem til juni 

1988. 

Informasjonsutvalget i Duh 

Reidar Andestad 

Funksjonsperiode: 1988-89 

Nord-Sør-kampanjen 

Arbeidsutvalget: Reidar Andestad 

Ungdoms- og skoleutvalget: Reidar 

Andestad, Kristen Ulstein 

Felleskampanjen for miljø 

og utvikling 

Reidar Andestad 

Ungdomskampanjen 1985 

Medlem for LNU: Elise Sandnes 

Fra sekretariatet: Reidar Andestad, 

Kristen Ulstein 

INTERNASJONAL 

SEKTOR 

Det rådgivende utvalg for 

d isposisjonsbevi Ig n ingen 

for Internasjonalt ungdomsarbeid 

(Utenriksdepartementet) 

Medlemmer: 

Toril Johnsen, LNU 

v.m. Erik Anthonisen, LNU 

Arne Dale, KrFU 

v.m. Jarle Skjørestad, SUL 

Asbjørn Bakkevold, NBUF 

v.m. Ragnhild Kjær,4-H 

Bente Amundsen, NSF 

v.m. Ywonne Wade, NSOF 

Funksjonsperiodeer 1986- 1987. 

Utvalget trer ut av funksjon når Dis 

posisjonsbevilgningen nå er overført 

til Kulturdepartementet. 

Rådet for kultursamarbeid 

med utlandet 

(Utenriksdepartementet) 

Medlemmer 

Erik Anthonisen, LNU 

v.m. Elise Sandnes, LNU 

Funksjonsperiode 01.09.85-01.09.88 

Nasjonalkomiteen for 

UNESCO 

Medlemmer: 

Elise Sandnes, LNU (medlem av 

styret) 

v.m. Karl Henrik Laache, NBU 

Funksjonsperiode 1984-1988 

FN-Sambandet 

Medlem i Hovedstyret: Hilde Barstad 

Fransk-norsk kulturkomité 

Medlem: 

Erik Anthonisen, LNU 

G.,

Årsmelding 1987 - LNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?