Foreløpig pdf uten foto er lagt ut nå. - Frogn Historielag
Foreløpig pdf uten foto er lagt ut nå. - Frogn Historielag
Foreløpig pdf uten foto er lagt ut nå. - Frogn Historielag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Først i 1857 ble det satt fart i teknisk riktig veibygging og anlegg av 200 km<br />
j<strong>er</strong>nbane.<br />
Vi har funnet dokumentasjon om den gamle veien som går forbi<br />
"Jomfruhamm<strong>er</strong>en" i Ak<strong>er</strong>shus fylkes veghistorie s.233 og d<strong>er</strong> står som følg<strong>er</strong>:<br />
Før Mosseveien og Nesoddveien ble bygget, var det mellom Årungen og<br />
Bunden en gammel vei "Vint<strong>er</strong>vei" som ble benyttet så lenge<br />
Bunnefjorden var kjørbar. Det var denne "vint<strong>er</strong>vei" som biskop Jens<br />
Nilssøn benyttet da han den 9. juli 1597 dro <strong>ut</strong> fra Bjørvika i Oslo med<br />
robåt<strong>er</strong> gjennom Ormsundet til Bunden inn<strong>er</strong>st i Bunnefjorden. D<strong>er</strong> sto<br />
ridehest<strong>er</strong> f<strong>er</strong>dige til å føre biskopen med følge vid<strong>er</strong>e sydov<strong>er</strong>, om<br />
Fløyspjeld, ov<strong>er</strong> Fossen, Nymølledammen, Møll<strong>er</strong>stua, opp til <strong>Frogn</strong><br />
kirke og d<strong>er</strong>fra sydov<strong>er</strong> gjennom Ås fram til Vestby kirke til et b<strong>er</strong>ammet<br />
visitasmøte.<br />
Trygve Gulbranssen fortell<strong>er</strong> i trilogien at denne veien var <strong>lagt</strong> om ov<strong>er</strong> åsen.<br />
Froen gård lå sentralt i gamle dag<strong>er</strong> før Mosseveien ble <strong>lagt</strong> på vestsiden av<br />
Årungen (1867-69). Da gikk veien mellom Christiania og det vestlige Follo forbi<br />
gården. Hovedveien fra Drøbak kom sørvestfra gjennom <strong>Frogn</strong> ov<strong>er</strong> Huseby og<br />
Bj<strong>er</strong>ke, mens en annen mye brukt vei gikk forbi Furu og Bakk<strong>er</strong> og støtte til<br />
hovedveien ved Froen. Det gikk også en vei fra Øk<strong>er</strong>n til Holt.<br />
Gårdene i Dag Bjørndals rike<br />
Når en les<strong>er</strong> gårdshistorien, blir en slått av hvor inviklet ei<strong>er</strong>forholdene var. Det<br />
fantes ikke bank<strong>er</strong> å sette peng<strong>er</strong> i før 1816 ei hell<strong>er</strong> industri, d<strong>er</strong>for kjøpte en<br />
part<strong>er</strong> i skip og i gård<strong>er</strong>, og det i gård<strong>er</strong> i samme bygd ell<strong>er</strong> bygd<strong>er</strong> langt unna.<br />
Disse partene skiftet ei<strong>er</strong>e ved arv ell<strong>er</strong> ved 'konkurs<strong>er</strong>' ell<strong>er</strong> ren invest<strong>er</strong>ing. En<br />
gård kunne ha mange ei<strong>er</strong>e, men oftest bare en bruk<strong>er</strong>.<br />
Før svartedauen var mye gods blitt don<strong>er</strong>t til kirken, såkalte sjelegav<strong>er</strong>. Und<strong>er</strong><br />
pesten ble mange gård<strong>er</strong> liggende øde. Ett<strong>er</strong> pesten ble det igjen mange gård<strong>er</strong><br />
som ble kirke- og klost<strong>er</strong>gods. Dette gjeld<strong>er</strong> også <strong>Frogn</strong>. Nå blir også mange<br />
ødegård<strong>er</strong> gjenryddet. Staten beslagla kirkegods ett<strong>er</strong> reformasjonen, men<br />
<strong>Frogn</strong> forble et selvstendig bondesamfunn. Krongods betydde bare at det ble<br />
nye jordei<strong>er</strong>e å svare avgift til (Fr. Bygdebokv.bd 1 s.221-222). Det store<br />
krongodssalget var i 1726.<br />
I Skogbygda og Kirkebygden har vi følgende store gård<strong>er</strong> på 1700-tallet:<br />
Dalgårdene og Gard<strong>er</strong> og Froen gård (Froengodset). (<strong>Frogn</strong> gårdshist., 1967)<br />
Gard<strong>er</strong> har en sentral beliggenhet i den nordøstlige del av Skogbygda. Den<br />
gamle f<strong>er</strong>dselsveien mellom <strong>Frogn</strong> kirke og Nesodden gikk gjennom gårdstunet,<br />
105 moh. Jordsmonnet <strong>er</strong> vekslende, men sand- og leirblandet moldjord <strong>er</strong> det<br />
vanligste. Navnet betyr gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> på gammelnorsk og kan hentyde at det var<br />
inngj<strong>er</strong>dede områd<strong>er</strong> av en gård h<strong>er</strong>, men vi vet ikke hvilken var først. Gården<br />
<strong>er</strong> ryddet i tidlig kristen tid. Det <strong>er</strong> gjort fl<strong>er</strong>e forhistoriske funn i jorda h<strong>er</strong> bl.a<br />
spinnehjul i kleb<strong>er</strong>stein. I middelald<strong>er</strong>en var gården delt i tre bruk: hovedbruket,<br />
Søndre Gard<strong>er</strong>, samt Gard<strong>er</strong>hagen. Samlet til ett bruk på 1500-tallet.<br />
Nåværende oppdeling tok til i 1811. Hovedbølet delt i 1833, da Vestre Gard<strong>er</strong>,<br />
Søndre Gard<strong>er</strong> og Sagstua ble frasolgt. I 1837 og 1852 ble de to Nordre<br />
Gard<strong>er</strong>gårdene (henholdsvis ei<strong>er</strong>e Huseby og Bj<strong>er</strong>knes) <strong>ut</strong>skilt.<br />
På Østre Gard<strong>er</strong> sto restene av et våningshus fra 1773 som ble revet da de<br />
satte opp ny bolig. H<strong>er</strong> det mye god skog. Fra begynnelsen av 1600-tallet har<br />
Trygve Gulbranssen og <strong>Frogn</strong> – side 16
Change language