Foreløpig pdf uten foto er lagt ut nå. - Frogn Historielag
Foreløpig pdf uten foto er lagt ut nå. - Frogn Historielag
Foreløpig pdf uten foto er lagt ut nå. - Frogn Historielag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bjørn har det ikke vært siden 1700-talet, mens ulv kunne en møte helt opp<br />
i 1850-årene. Blant annet fortelles det da om folk som hadde obs<strong>er</strong>v<strong>er</strong>t store<br />
ulveflokk<strong>er</strong> på isen ved Ursvik ('ulvsvik').<br />
Vi kan regne med at villdyra var like mye i nordre <strong>Frogn</strong> som i Nesodden<br />
kommune. Åsen ved hyttefeltet på Aska<strong>ut</strong>rud het<strong>er</strong> Bjønnsk<strong>ut</strong>tåsen. H<strong>er</strong> <strong>er</strong> det<br />
sk<strong>ut</strong>t bjørn for lenge siden. Men <strong>nå</strong> skytes det bare på skytebanen h<strong>er</strong> ved<br />
Størrmyrbråten og i elgjakta.<br />
Uvanlige gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> i alléen til Bjørndal<br />
Vi har som før nevnt fl<strong>er</strong>e Gard<strong>er</strong>gård<strong>er</strong> i bygda. Gard<strong>er</strong> betyr gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> på<br />
gammelnorsk. Trygve Gulbranssen lar det være ganske spesielle gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> på<br />
Bjørndal. Han omtal<strong>er</strong> steingj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> som var <strong>lagt</strong> opp mellom trestamm<strong>er</strong> (bind 1<br />
s.155 i 79-<strong>ut</strong>g). Det <strong>er</strong> major Barre og datt<strong>er</strong>en Adelheid som <strong>er</strong> på vei fra<br />
Borgland til Bjørndal for å finne majorens gamle venn, kaptein Klinge:<br />
Alléen til Bjørndal, den drøye bakken opp, var tung for uvant hest. Det<br />
gikk smått, og de fikk god tid til å se både på de gamle knudrete trærne<br />
og på de mosegrodde steingj<strong>er</strong>dene som var røyset opp fra stamme til<br />
stamme.<br />
Vi tror at Trygve Gulbranssen har hørt om ell<strong>er</strong> <strong>lagt</strong> m<strong>er</strong>ke til slike gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> i<br />
bygda. På Østre Gard<strong>er</strong> kan det ha vært en kirkegård, muligens en såkalt<br />
pestkirkegård, men rest<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> kirke ell<strong>er</strong> kapell har ikke kunnet påvises<br />
(Gårdshist. s.454). Slike gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> har vært i bruk ved fl<strong>er</strong>e kirk<strong>er</strong>. Totenvika kirke<br />
har et slikt gj<strong>er</strong>de, og vi har sett en kirke i Telemark ha det (TV-program ref.<br />
Bjarne Aska<strong>ut</strong>rud). Det <strong>er</strong> funnet gjenstand<strong>er</strong> i åkrene som vis<strong>er</strong> at det kan ha<br />
vært kirke h<strong>er</strong>. På Glenne <strong>er</strong> det funnet vievannskrukk<strong>er</strong> som Oldsakssamlingen<br />
har tatt imot. Kanskje har denne kirken tilhørt Hovedøya klost<strong>er</strong> og står d<strong>er</strong>for<br />
ikke i de vanlige kirkehistoriske annal<strong>er</strong>. I den Røde Bok fra ca 1400 skrevet av<br />
Oslobispen Eystein Aslaksson finn<strong>er</strong> vi opptegnelsene ov<strong>er</strong> kirkegods i landet.<br />
Trestammet eik på tunet på Bjørndal minn<strong>er</strong> om eikene på Sk<strong>ut</strong><strong>er</strong>ud<br />
Trygve Gulbranssen fortell<strong>er</strong> om en trestammet eik som kunne sees fra veien<br />
inn mot tunet på Bjørndal (Bd1 s.155 79-<strong>ut</strong>g). Det har stått ei stor trestammet<br />
eik på Sk<strong>ut</strong><strong>er</strong>ud. Den ble øde<strong>lagt</strong> ved et lynnedslag iflg Karl Gard<strong>er</strong>. Det <strong>er</strong> fl<strong>er</strong>e<br />
store eiketrær h<strong>er</strong> inne på Sk<strong>ut</strong><strong>er</strong>ud som ligg<strong>er</strong> helt på kommunegrensen i nord<br />
isol<strong>er</strong>t med skog på alle kant<strong>er</strong>. Det <strong>er</strong> <strong>ut</strong>kjørsel nordov<strong>er</strong> gjennom Gulstad.<br />
Sk<strong>ut</strong><strong>er</strong>ud <strong>er</strong> nevnt som fullgård fra 1577. Den ligg<strong>er</strong> 100 moh. Eikeskogen på<br />
Nesodden var Europas nordligste. Nå <strong>er</strong> eikene på fremmarsj igjen på halvøya<br />
pga det milde klimaet. Bjarne Aska<strong>ut</strong>rud har <strong>lagt</strong> m<strong>er</strong>ke til det på Hallangen.<br />
Turtumøygard har også med de store eikene på Sk<strong>ut</strong><strong>er</strong>ud s.74 i heftet sitt.<br />
Hamarrbø var den sønste gård i Bjørndals rike<br />
Hamarrbø (bd1 s.13-14 i 79<strong>ut</strong>g.) men<strong>er</strong> vi <strong>er</strong> Sønstedal. Trygve Gulbranssen<br />
har skrevet en novelle Da gamle Dag Bjørndal var blitt veik som ikke ble tatt<br />
med i trilogien. Den står s.308 i Biografiens Appendiks. H<strong>er</strong> <strong>er</strong> beskrivelsen av<br />
Dags rike med Hamarrbø som sønste gård i grenda.<br />
Det var i aaret 1809 dette uhørte hendte.<br />
(Et stort fantefølge hadde slått seg ned på Hamarrbø og t<strong>er</strong>roris<strong>er</strong>te de<br />
folka som var hjemme. En ungg<strong>ut</strong>t hadde unnsloppet og sprengridde til<br />
Bjørndal ett<strong>er</strong> hjelp.)<br />
Nørst i grenda, høit og bredt mot storskogen, laa Bjørndal gaard, og d<strong>er</strong><br />
bodde Gammel-Dag, som eide hele grenda med hytt<strong>er</strong> og gaard<strong>er</strong>,<br />
baade østgrenda og sørgrenda til og med den sønste gaarden,<br />
Trygve Gulbranssen og <strong>Frogn</strong> – side 24