Yngstemann i styret Haraldrud gjenbruksstasjon ... - Borettslag.net

l Juleverksted 

l Julegrantenning 

LINDA 

Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 4/2008 

l Yngstemann i styret 

l Haraldrud gjenbruksstasjon

Leder .................................................................................................. 2 

Nytt fra styrelederen ........................................................................... 3 

Aktuelle telefonnummer ...................................................................... 3 

Intervju med nytt styremedlem; Morten Karlsen ................................. 4 

Behov for å kjøre bort avfall? – Haraldrud gjenbruksstasjon ................. 6 

Renovasjonslosen - om kildesortering i Oslo ........................................ 7 

Norge søker sykepleiere ...................................................................... 8 

Over en rykende kaffekopp ................................................................ 10 

Treffen på tur til Praha ........................................................................ 12 

Skjærene iblant oss – denne gang i Kina ............................................... 14 

Informasjon fra Miljøutvalget ............................................................. 15 

Natur videregående skole ................................................................... 16 

Tror du på engler? ............................................................................... 18 

Garasjesalg .......................................................................................... 20 

Panteleken .......................................................................................... 21 

Tilbakeblikk; For 10 år siden ................................................................ 22 

Halloweenfest på fritidsklubben .......................................................... 23 

COOP-butikken på Lindeberg er blitt ”ny” .......................................... 24 

Nytt fra bydel Alna ............................................................................. 25 

Nytt korps i bydelen ........................................................................... 25 

Julegrantenning .................................................................................. 26 

Barnesiden .......................................................................................... 27 

Juleverksted ........................................................................................ 28 

TUT & BLÆS - hvem er vi? .................................................................. 30 

Legevakt base Nord ............................................................................. 31 

Løsninger fra Barnesiden ...................................................................... 31 

Utvidet påmeldingsfrist til juletrefest .................................................... 32 

”Dagens sitat 

Innhold 

7 

fra husordensreglene punkt 9, 

BRANNSIKRINGSUTSTYR 

Brannslanger og branntau skal alltid henge på sin bestemte plass. Det må 

ikke brukes til annet formål, og må kontrolleres med jevne mellomrom. 

28 

Den enkelte andelseier er forpliktet til enhver tid å holde brannsikringsutstyret 

i sin leilighet i orden. Det gjelder så som vedlikehold, batteriskifte 

samt viktigheten av jevnlig kontroll av røykvarsler, årlig kontroll og besiktigelse 

foretatt av autorisert forhandler av brannslukkingsapparat. Brannsikringsutstyret 

er borettslagets eiendom og skal følge leiligheten. Skadet 

brannsikringsutstyr skal straks meldes til Styret. 

Leder 

Nå er det årstid for innehygge, noe godt å 

spise og drikke og noe interessant å lese, for 

eksempel Linda. 

Det har vært et travelt år for redaksjonen på 

godt og vondt. Vi vant Gullblokka, for tredje 

gang, og vi synes i all beskjedenhet at vi har 

fortjent den. I redaksjonen har vi hatt noen 

utskiftninger, og det er alltid spennende med 

nye øyne og nye løsninger. 

Vi brukte noen av prispengene til et miniseminar, 

for man skal jo ikke hvile på sine laurbær, 

og kanskje det kan bli flere gullblokker. 

Hvem vet? Vi tok en gjennomgang av prosessene 

i Lindas tilblivelse. Det blir alltid litt 

hektisk når deadline nærmer seg, for vi ønsker 

jo å få ut bladet til fastsatt tid. Men hva skjer 

egentlig etter at vi har levert stoffet, og er det 

måter vi kan jobbe på som gjør jobben lettere 

før vi får Linda i trykk? Hva har vi lyst til å 

skrive om, hva gir seg selv, og hva forventer 

våre lesere? 

Vi hadde en hyggelig helg og fikk svar på 

noen av utfordringene. Vi mener at Linda holder 

magasinkvalitet, og med flere fargefotos, 

og et variert stoff så er vi faktisk ganske stolte 

av vårt produkt. 

Flere utgaver enn 4 i året klarer vi ikke. Vi 

har ikke problemer med å finne stoff, men det 

skal jo også skrives, og det kan av og til godt 

ta noen kvelder. Med fire til å dele på jobben, 

der layout og produksjon gjøres av en, merkes 

det at vi er litt få. Det er ikke lenger mulig å 

be sine kolleger skrive litt ekstra fordi jeg har 

dårlig tid til denne utgaven. 

Desto mer takknemlige er vi for de gode 

bidrag vi får fra dere. De dekker stoff som vi 

ikke får tid til og som vi kanskje ikke vet om. 

Så hjertelig takk. Og hvis noen av dere skulle 

ha skrivekløe, så er det alltid plass til ”en til” 

i redaksjonen. 

Hvis du er usikker, så tar vi gjerne imot en 

gjesteskribent. Da forplikter du deg bare til 

en artikkel av gangen, og du bestemmer selv 

temaet. Så kan vi diskutere hvordan du skal 

vinkle den og hjelpe deg til ferdig produkt. 

Det er ikke så vanskelig. Det viktigste er at du 

liker å skrive. Ung eller gammel, kom frem 

fra buskene! 

Så vil vi ønske alle våre lesere en gledelig jul 

eller høytid og et berikende, nytt år. 

Lis 

Nytt fra styrelederen 

Utskifting av inngangsdører til leilighetene 

Generalforsamlingen har gjort vedtak om utskifting av 

inngangsdører til alle leilighetene. Styret har engasjert 

OBOS Prosjekt (OPAS) som prosjektleder for jobben. 

OPAS har gitt oss en prosjektbeskrivelse som styret skulle 

godkjenne. Etterpå ble 4 - 5 firmaer invitert til å delta 

i anbudsprosessen. Deretter skal styret sammen med 

prosjektlederen plukke ut det firma som skal få jobben. 

Styret håper at vi kan starte opp arbeidet ved påsketider. 

Dette er avhengig av når det firma som tildeles jobben, 

har tid til å begynne. Hvilken dørtype og farge på dørene, 

er ennå ikke bestemt. Imidlertid vil det bli montert dører 

som tilfredsstiller dagens krav når det gjelder beskyttelse 

mot røyk og lyd. Nærmere informasjon vil bli sendt ut 

når flere detaljer foreligger. 

Ny sandsilo 

Som de fleste har observert, er det kommet en sandsilo i 

hjørnet på parkeringsplassen utenfor Lindebergveien 43 

A. Tidligere har vi hatt en sandsilo sammen med Østre 

Lindeberg borettslag. Nå samarbeider vi med Søndre 

Lindeberg borettslag, og da fant vi det nødvendig å kjøpe 

inn en egen sandsilo. Denne har kostet knapt 100.000 

kroner, og vil lette arbeidet for vår vaktmester. 

Uteområdene 

Ballplassen ble ikke helt ferdig før vinteren kom. Det har 

vært problemer med å få leverandøren til å gjøre seg helt 

ferdig. Det mangler en bestemt sort sand som skal legges 

på kunstgressmatten. Dette vil sannsynligvis ikke komme 

på før til våren. Ellers synes det som om ballplassen blir 

brukt av barn og ungdom, i trygge omgivelser. Vi vil 

komme med mer informasjon når alt er klart. 

Aktuelle telefonnummer: 

Ytterdører i oppgangene 

Det kommer stadig klager på at beboere demonterer 

dørpumpene i inngangsdørene. Dette gjentar seg dag etter 

dag. Konsekvensene av dette er at festet til dørpumpene 

blir ødelagt, med de kostnadene dette medfører. Dørene 

skal holdes lukket. Da porttelefonene i sin tid ble montert, 

var det fordi man ønsket at ytterdørene skulle være 

lukket. De beboere som driver og demonterer dørpumpene, 

må slutte med det. Regning for utbedring av oppstått 

skade vil bli sendt den andelseieren som har forvoldt 

skaden. 

Garasjeportene 

Det har vært en del problemer med at garasjeportene går 

i stykker og ikke kan åpnes eller lukkes. Vi har forsøkt 

med flere firmaer for å drive service på portene, men vi 

har ikke vært fornøyde. Styret inngår derfor i disse dager 

serviceavtale med den norske delen av det tyske firma 

Hörmann. Det er Hörmann som har produsert garasjeportene 

våre, men de har hittil ikke levert service. Derfor 

håper og tror styret at vi i fremtiden skal kunne ha langt 

færre tilfeller hvor portene ikke fungerer. 

Parkering på gangveier 

Det er generelt ikke tillatt å parkere på gangveiene. Styret 

har imidlertid bestemt at motorsykler og mopeder som 

parkeres ved sykkelstativene, uten å stå i veien for den 

øvrige ferdsel, inntil videre kan få lov til å stå parkert der. 

Styret arbeider ellers med nærmere parkeringsbestemmelser 

for borettslaget, og vil komme tilbake med mer 

informasjon om dette. 

Rørlegger Rørleggervakten AS 23 12 65 50 

Forsikring OBOS Forsikringsavdeling 22 86 55 00 

Elektriker Datelco AS 22 67 20 62 

VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS 22 06 89 00 

Garasjeportene Feyling Mekaniske Verksted AS 95 72 13 59 

TV, telefoni Get 02123 

Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. 8 - 10, onsdag kl. 15 - 18) 22 32 65 01 

Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) 22 32 65 01 

Leie av fellesrom Ausra Pavoliene (Ikke ring etter kl. 22) 98 49 25 93 

Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl. 7-15 40 22 51 45 

Parkering Parkeringssystemer 22 64 97 10 

Glass Glassmester Svendsen 22 64 00 68 

2 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 3

Yngstemann 

Ung bygningsingeniør med ettertraktet 

fagkunnskap nyvalgt 

i styret som nestleder. 

Tekst: Lis Pedersen 

Foto: Tone Sundsdal Hansen 

i styret 

På generalforsamlingen i år fikk styret 

ett nytt ansikt, og med sine 27 år 

vil Morten sikkert gi nye og kanskje 

annerledes bidrag til diskusjonene på 

styremøtene. Det er godt at generasjoner 

blandes og nye synspunkter 

debatteres. 

Morten Karlsen er oppvokst på 

Furuset og i Groruddalen. Han og 

samboer Carina flyttet fra Haugerud 

Morten med datteren Amalie 

ved huskene i borettslaget. 

til Lindeberg for 1,5 år siden. Og 

selv om han har bodd i området, så 

har han aldri vært i Lindebergskogen 

borettslag før de var på visning her. 

Men de trives godt. Nær byen og 

nær naturen. De møttes på Tusenfryd 

for 10 år siden. Hun jobbet der og 

han kom forbi. 

Morten er utdannet bygningsingeniør 

og arbeider med prosjektledelse 

i entreprenørbransjen. 

En jobb han trives med. 

På fritiden er han meget sportsinteressert. 

Han er med i styrer innen 

idretten, han spiller innebandy og 

han ser så mye sport på TV som han 

får lov til. Og det får han som regel. 

Ellers er det Amalie som tar det 

meste av fritiden. Hun er 2 år og det 

går mye i barnefilmer. Især er Elias 

og Kaptein Sabeltann veldig populære. 

Og dyrene! Morten og Carina 

er mye på Nordre Lindeberg gård, 

nesten hver søndag. Hesten er favoritten. 

Enten vil Amalie ri på hesten 

eller også sitte i vognen som hesten 

trekker. 

Morten ble spurt om han ville gå inn 

i styret, og med sin bakgrunn ville 

han også kunne gi nyttige vurderinger. 

Han sa ja fordi han syntes det 

kunne være interessant. Han hadde 

jo sett borettslaget fra utsiden og 

var begeistret over det han så. Og så 

fikk han muligheten til å se det også 

fra innsiden, det vil si se hvordan et 

styre fungerte og drev et borettslag. 

Og han er imponert. 

Han har bare vært med et snaut 

halvår, men så langt har det vært 

interessant. På nyåret blir det mer 

hektisk for da skal det byttes inngangsdører 

og det vil resultere i mer 

praktisk arbeid med oppfølging. 

Som den yngste i styret er han 

kanskje opptatt av andre ting enn de 

som er meget eldre. Og han er naturlig 

nok veldig opptatt av småbarnfamilier 

og deres behov. Og han synes 

at styrene før har gjort en fin jobb. 

Han bruker en del tid på styrearbeidet. 

Det er ett styremøte i måneden 

og da er det samlet opp saker siden 

sist. Så er det noen befaringer og 

annet arbeid. Alt i alt bruker han nok 

en kveld i uken utover selve styremøtet. 

Men han trives med det. 

Og så er han med i Utekomiteen 

sammen med Jane og Sajjad. Nå er 

det litt rolig, men til våren vil det 

skje en del ting. Det skal plantes 

noe, nye heller skal legges og så skal 

ballplassen gjøres ferdig. Og det skal 

settes opp resultattavler ved petanquebanen 

og settes ut benker. Kunstgresset 

er i utgangspunktet vedlikeholdsfritt, 

men det må sjekkes. 

Carina er oppvokst på Siggerud i 

Ski, har flyttet litt rundt før hun kom 

til Lindeberg. Hun jobber i SFO 

(skolefritidsordningen) på Lindeberg 

skole. Det kan være om morgenen 

fra 07.30 til skolen begynner 08.15, 

Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag 

I redaksjonen: 

Terje Lund, 51C 

' 22 30 03 11 

e-post: terje.lund@nordea.com 

Alf Martin Hanssen, 77H 

' 22 32 29 48 

e-post: amh@statsbygg.no 

Neste utgivelse: 

1. kvartal 2009 

Stoff til neste nummer må være levert senest 15. mars 2009. 

Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B, eller e-post. 

Den lille familien på tre tok turen ut 

en ettermiddag for å bli fotografert. 

Lis Pedersen, 57B 

' 452 99 896 

e-post: lis-2.pedersen@getmail.no 

Tone Sundsdal Hansen, 57B 

' 95 72 31 12 

e-post: lindaavis@gmail.com 

4 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 5 

Juleverksted 

Julegrantenning 

LINDA 

Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 4/2008 

Yngstemann i styret 

Haraldrud gjenbruksstasjon 

eller det kan være på ettermiddagen 

fra 13.00-17.00. Undervisningen 

foregår i paviljongene, men per i dag 

skal skolen være ferdig til sommeren.

Fortsatt behov for å kjøre bort avfall? 

Etter litt diskusjon ble det også 

i høst klart at vi fikk anledning 

til å gjøre oss av med skrot 

som har hopa seg opp siden 

forrige komposteringsbilbesøk. 

Tekst og foto: Terje Lund 

Tekst: Terje Lund 

Den nye gjenbruksstasjonen på Haraldrud har adresse 

Haraldrudveien 18, men innkjøring blir som tidligere 

via Brobekkveien 87. Det nye anlegget vil ha over 30 

containere plassert i U-form. 

Her kan du levere alle avfallstyper som det i dag finnes 

ordninger for. Dermed kan man levere metall, trevirke, 

Det er imponerende hvor mye som 

kastes hver gang, og det betyr vel 

at det er mange av oss som fornyer 

både leilighet og inventar. Tidligere 

har det vært et problem at ting som 

ikke kan kastes i container (hvitevarer 

og spesialavfall) samt en del 

vanlig søppel og papir har blitt satt 

ut. Det skal som kjent kastes andre 

steder som i papirkonteiner eller 

søplesjakt. Denne gangen så det ut 

til at de fleste hadde tatt hensyn til 

dette, og blant de ca 6.500 kiloene 

med skrot var det lite, eller ikke noe, 

som ikke kunne tas med. Som vanlig 

var det noen ildsjeler som sto på for 

å lempe opp i bilen. 

Vi kjente igjen vaktmestrene Stig- 

Lasse og Kåre samt Jørn som alltid 

stiller opp. I tillegg kom det til en 

flittig hjelper til da bilen kom til 

blokkene mot Lindebergveien. 

Vi takker for innsatsen og minner 

igjen om at borettslaget har en 

tilhenger til utlån som kan avtales 

med vaktmesteren. Mottaksstasjonen 

på Brobekk er lagt ned, men en ny er 

åpnet på Haraldrud fra 1. desember. 

Les om dette i egen artikkel. 

Haraldrud gjenbruksstasjon 

1. desember åpnet Haraldrud gjenbruksstasjon. 

REN ønsker sine kunder velkommen til en 

moderne og stor gjenbruksstasjon. Haraldrud 

gjenbruksstasjon erstatter gjenbruksstasjonen 

på Brobekk som stengte tidligere i høst. 

elektriske artikler, gips, papir, og alle andre typer avfall, 

bortsett fra restavfall. 

Haraldrud gjenbruksstasjon får brede gater og anlegget blir 

sikrere, mer oversiktlig og det blir trygt å ferdes der. 

REN ønsker nye og gamle kunder velkommen tilbake, og 

takker for tålmodigheten dere har hatt med oss i tiden fra 

Brobekk gjenbruksstasjon stengte 1. september. 

Ytterligere spørsmål angående Haraldrud gjenbruksstasjon 

besvares av: 

Informasjonsrådgiver Elisabeth Giil, tlf. 951 41 022, 

e-post: elisabeth.giil@ren.oslo.kommune.no 

Renovasjonslosen 

- om kildesortering i Oslo 

I ukene 46, 47 og 48 gjennomførte Renovasjonsetaten (REN) en 

stor informasjonskampanje om kildesortering i Oslo. Kampanjen 

retter seg mot 18-30 åringer, og ”Oslolosen” i Harald Eias skikkelse, 

fra NRK-serien ”Ut i vår hage”, ble brukt som frontfigur. 

Tekst: Klippet fra Oslo kommune - 

Renovasjonsetaten 

Hensikten med kampanjen 

Oslos innbyggere kildesorterer 

mer enn de tror. Det 

viser en ny undersøkelse 

som Respons analyse har 

gjennomført for REN. 

Undersøkelsen viser også 

at kunnskapen om kildesortering 

er liten, særlig 

blant de yngre. Derfor har 

REN engasjert Oslolosen 

til å lære opp Oslos innbyggere 

til å handle mer miljøvennlig. 

Målet er å skape 

oppmerksomhet om kildesortering 

i Oslo og få innbyggerne 

til å bruke tilbudene som allerede er 

på plass. Samtidig ønsker REN at 

kampanjen skal legge grunnlag for 

det arbeidet som fortsetter i 2009 når 

kommunen starter utvidet kildesorteringen 

av plastemballasje og 

matavfall. 

Resultatene fra undersøkelsen viser 

at 8 av 10 ønsker å kildesortere mer, 

men at mange vil vente til tilbudet 

blir bedre. Med reklame både på 

kino og radio samt på buss og trikk 

ønsker REN å skape en mer positiv 

holdning til det tilbudet som allerede 

eksisterer, og som fungerer godt. 

Etter denne kampanjen skal innbyggerne 

vite at når de gjør sin del av 

jobben, så gjør vi vår ved å sørge 

for et enda bedre tilbud framover – 

sammen gjør vi Oslos viktigste jobb! 

Vi ser at folk kan bli enda flinkere til 

å bruke returpunktene våre og derfor 

retter vi fokus mot innsamling av 

glass- og metallemballasje i kampanjen 

som nå starter. 

Målgruppen 

Spørreundersøkelse som REN har 

fått gjennomført viser at 18-30 

åringene opplever seg selv som mer 

miljøbevisste enn flertallet i befolkningen. 

De mener i tillegg at kommunen 

gjør en for dårlig jobb når det 

gjelder kildesortering, og de sier at 

de ville vært flinkere hvis tilbudet 

fra kommunen hadde vært bedre. 

Samtidig viser undersøkelsen at kun 

11 prosent av de spurte i denne mål- 

gruppen kjenner til Oslo kommunes 

planer for utvidet kildesortering 

plastemballasje og matavfall. 

Kampanjen 

For å nå målgruppen har vi 

valgt Oslolosen i Harald Eias 

skikkelse, hentet fra NRKserien 

”Ut i vår hage”. Oslolosen 

elsker Oslo, men hater 

alt annet. Han gir de som 

ikke kjenner byen et innblikk 

i dennes stolte historie – så 

lenge det ikke stilles spørsmål. 

Fortellerformen er preget av mye 

humor og ironi. 

I vår kampanje har Oslolosen byttet 

navn til Renovasjonslosen, og 

han forteller alt han vet om returpunktene 

i Oslo. For å tydeliggjøre 

budskapet avsluttes hvert innslag 

med at det aldri er mer enn 300 meter 

til nærmeste returpunkt. 

Kampanjen består av tre reklamefilmer 

for kino og tre radiospotter. Det 

blir også reklame på buss og trikk, 

samt annonse i avisen Natt & Dag. 

74 prosent av de spurte leverer 

glass- og metallemballasje, men kan 

bli enda flinkere til å bruke returpunktene. 

Derfor retter REN fokus 

mot innsamling av glass- og metallemballasje 

i kampanjen som nå skal 

ut. 

Renovasjonslosen har egen nettside. 

Der finner du reklamefilmene, 

radiospottene og buss- og trikkereklamene. 

I tillegg finner du på disse 

sidene opptak som ikke vises andre 

steder. 

Renovasjonslosens egen nettside: 

www.renovasjonslosen.no 

6 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 7

Norge søker sykepleiere 

Ausra er 28 år, opprinnelig 

fra Litauen og siden generalforsamlingen 

nytt medlem i 

miljøutvalget. 



Utenfor kjøkkendøren duver en 

babygynge sakte i vinden. Og Ausra 

åpner med lille Emilija på 2 mnd på 

armen. Vi skynder oss in i varmen. 

Hun har vært i barnehagen med Paulius 

som er 2 år og 2 mnd gammel. 

Hun er veldig glad for at han går der, 

især fordi de ikke er norske. Da vil 

han lære det norske språket meget 

hurtigere og enklere. Han har hygget 

seg fra første dag. Hjemme snakkes 

det litauisk og hun ser det som en 

stor fordel at barna er tospråklige. 

Hennes norsk er veldig bra så hun 

kan saktens hjelpe barna med lekser 

når de blir større, men det er også 

praktisk at de kan snakke med besteforeldrene 

hjemme i Litauen. 

For 5 år siden var hun student i 

Vilnius, nesten ferdig med studiene 

som sykepleier, men hadde ennå 

ikke sett seg om etter arbeid. Da så 

hun en annonse i avisen om at Norge 

søkte sykepleiere. Man krevde ikke 

erfaring og søkere ville bli intervjuet 

av folk fra Helsedirektoratet og 

Sykepleierforbundet via tolk. Hun 

søkte og la ved sine papirer. Hun 

var blant de 20 som ble valgt ut til 

et intensivt kurs i norsk, det norske 

samfunn og medisinsk terminologi. 

Hver dag undervisning fra 9-17. Hun 

syntes det var vanskelig. Hver måned 

kom norsklærer og testet deres 

språkkunnskaper. Hun var blant de 

17 som bestod. 

Hun hadde ikke fortalt noe hjemme, 

bare at hun var på kurs, Hun var jo 

fri og ledig, og Norge hørtes ganske 

trygt ut. Men hun hadde aldri før 

vært i utlandet. Da hun skulle reise 

begynte mamma å gråte for det var 

jo litt langt borte. 

Kestutis, kjæresten hennes som hun 

har kjent fra de gikk på samme skole 

Ausra med sønnen Paulius på 2 år. 

tenkte at hun kommer jo hjem på 

besøk. Kontrakten var på 2 år, et 

overkommelig tidsrom, men man 

kunne reise hjem etter 6 måneder. 

Så reiste hun og sammen med en 

kollega fra Litauen ble hun ansatt 

som hjelpepleier på Romsås sykehjem. 

Sykehjem var ikke vanlig i 

Vilnius, bare enkelte private og litt 

Ausras samboer Kestutis med 

datteren Emilija på 2 mnd. 

luksuriøse for pensjonister som kom 

hjem fra utlandet. Men man begynner 

å bygge om gamle sykehus til 

aldershjem. 

For å kunne arbeide som sykepleier 

måtte hun ta en tilleggsutdannelse 

Litauen: 

Litauen er det sørligste landet av de Baltiske stater (Estland, 

Latvia og Litauen). I motsetning til de to andre 

er det et land hvor katolisismen står sterkt. Det er et 

landbruksland, men det er også en del industri. Det 

ligger ved Østersjøens sørøstlige hjørne. Hovedstaden 

heter Vilnius og har ca 900.000 innbyggere. 

Det er en gammel stat som ble samlet i midten av det 

13. århundre. Landet hadde omfattende selvstyre og 

nådde sitt høydepunkt under Vytautas den Store (1392- 

1430) hvor grensen gikk helt ved Svartehavet. Store deler 

av dagens Hviterussland, Ukraine og deler av Polen 

og Russland tilhørte Storhertugdømmet Litauen. I 1569 

ble det opprettet en polsk-litauisk union med felles 

konge og parlament. I 1795 kom det meste av landet 

under Russland og litauisk måtte ikke lenger anvendes 

som skriftspråk. 

Den 16. februar (nasjonaldagen) 1918 proklamertes 

Litauens selvstendighet og republikken Litauen ble 

dannet. De neste 3 årene måtte landet kjempe for sin 

uavhengighet mot Polen og Sovjetunionen. I juni 1940 

bla om det norske helsesystem og 

medikamentregning. Etter bestått 

eksamen fikk hun autorisasjon som 

sykepleier. Etter 1 år fikk hun fast 

stilling og nå arbeider hun som assisterende 

avdelingsleder samme 

sted. Og hun trives godt. Det er ca 

10 av de som kom til Norge som 

møtes jevnlig. 

Hun og kjæresten flyttet i rekkehus 

på Lindeberg i 2003. Og her trives 

de godt og har gode naboer. Helt 

perfekt for småbarnsfamilier. Ingen 

biler på området og hyggelige naboer. 

Foreldrene har vært her og sett 

at de har det godt, og hilst på Paulius. 

Emilija må vente med å hilse på 

besteforeldrene til påske, for da skal 

familien hjem og døpe henne. 

Kestutis er snekker, men jobber som 

lastebilsjåfør og monterer kontormøbler. 

Da kan han også bruke sine 

kunnskaper, og hjemme har han bygget 

terrasse og ordner med småting. 

Ausra ble spurt om hun ville være 

med i miljøutvalget og hun syntes 

det kunne være en god måte å bli 

kjent med miljøet her .Hun har vært 

med på noen møter og gått med husleielotteriet 

og vært på garasjesalg. 

Der laget miljøutvalget kaffe og 

stekte vafler til de som kom. 

Det er snart jul og den skal feires 

på litauisk, katolsk vis. Hovedretten 

juleaften er fisk og høydepunktet 

er julemesse i Sankt Olavs kirke. 

Første juledag deles gavene ut. 

Ausra skal nyte den lille frem til 

sommeren. Da begynner hun å jobbe 

og så skal Kestutis ha 6 uker med 

den lille. Det er ikke tradisjon i 

hjemlandet, men han gleder seg. 

ble landet igjen okkupert av Sovjetunionen og landets 

førende ble deporterte. I 1941-44 ble landet okkupert 

av Nazityskland og deretter igjen av Sovjetrussland. 

Revolusjonene i Ungarn og Polen i 1956 vakte sterkt 

røre i Litauen. 

Den 11.mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikk 

som erklærte sin uavhengighet fra unionen. Etter folkeavstemning 

fikk landet et parlamentarisk system hvor 

presidenten har en mer kontrollerende funksjon. 

Litauen er medlem av FN, NATO og EU og deltar i Det 

baltiske råd og i Østersjørådet. 

Litauisk er et indoeuropeisk, baltisk språk som snakkes 

av ca 3,4 millioner. Det har i stor utstrekning bevart 

gamle indoeuropeiske trekk, med hensyn til ordformer 

og musikalsk aksent. Derfor er det interessant innen 

sammenlignende språkforskning over de indoeuropeiske 

språk. 

8 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 9

Det er søndag ettermiddag når 

Tone og jeg blir mottatt hos 

Jenniffer og Hay-Ming. I stua 

står det hyller fulle av gutte- 

leker. Sønnene William på 9 og 

Adrian på 7 ser tegnefilm på 

TV. Vi ønskes velkommen, og 

Tone tar sine bilder til “Linda”. 

Deretter benker vi oss rundt 

stuebordet for en prat, med en 

rykende kopp kaffe for meg og 

en kopp te for Tone. 

Tekst: Alf Martin Hanssen 


Jenniffer Dan Gao og Hay-Ming Tsui 

bodde tidligere på Grünerløkka, men 

flyttet til Lindeberg for åtte år siden, 

i september 2000. - Hvorfor ble det 

Lindeberg? - De hadde nettopp fått 

William. Det var vanskelig med lekemuligheter 

på Grünerløkka. Rolig var 

det heller ikke der, så de var på leting 

etter et sted som var bedre for barn. 

De tok seg først en tur til Ekeberg 

fordi de kjente noen der. Da de kom 

på visning på Lindeberg likte det huset 

med én gang, omgitt som det var av 

trær i flotte høstfarger. Så da ble det 

Lindeberg. 

- Lindeberg har fem – seks barnehager, 

så stedet er fint for småbarnsforeldre, 

fortsetter de. Begge barna gikk i 

Lindebergskogen barnehage, dvs. rett 

Adrian og William er to blide gutter som likte å bli tatt bilde av. 

nede i veien. Barna fikk mange venner 

i barnehagen, og de voksne også. Flere 

ganger har de vært nede og hilst på 

dem som arbeider der og som de har 

lært å sette pris på. Det var i barnehagen 

at Jenniffer og Tone traff hverandre 

første gangen. - På samme måte er 

det kort vei til Lindeberg skole. Også 

på skolen har både barna og de voksne 

fått gode venner. 

Skolen er nå under ombygging. Jeg 

spør om ombyggingsperioden er vanskelig. 

- Elevene har for lengst flyttet 

ut fra gamle lokaler og inn i midlertidige 

lokaler, i såkalte paviljonger bak 

det egentlige skolebygget. Det var litt 

kaos i en overgangsfase, men Jenniffer 

og Hay-Ming forteller at alt fungerer 

bra nå. Den ombygde skolen skulle 

etter planen stått ferdig til høsten 

2009, men siden oppstarten ble noen 

måneder forsinket vet de ikke helt når 

det blir innflytting. 

Jenniffer kommer inn på at man nå er 

inne i en fase hvor mange barnefamilier 

flytter fra Lindeberg. Familier de 

kjenner har flyttet til Rasta, til Fjellhamar 

og til Jessheim. Det er litt dumt, 

for barna mister gode venner. De 

prøver å holde kontakten med venner 

ved å besøke dem og å invitere dem 

på besøk til Lindeberg, men det blir jo 

ikke det samme. 

Hvorfor flytter folk? Det kan være 

forskjellige årsaker, men den viktigste 

er nok ønsket om å få større bolig med 

flere rom. Rekkehuset Jenniffer og 

Hay-Ming nå bor i har tre små soverom. 

Med behov for kontor og gjesterom 

blir det ikke plass til alt og alle. 

Noen av leilighetene på Lindeberg er 

litt større, men de rekkehusene som er 

større er fordelt over tre etasjer. 

Både Jeniffer og Hay-Ming forteller 

at de kan ta T-banen til jobben. Reisen 

til Jernbanetorget tar bare 20 minutter, 

som er helt fint, men de kunne 

tenke seg flere avganger enn i dag. 

Noen ganger er også trafikken stor og 

forsinkelsene lange. - Det er lovet seks 

eller syv avganger i timen fra 2010, så 

bedre blir det nok. Men hvorfor er det 

alltid linje 5 som oppgraderes først? 

Det er det vel ingen på Lindeberg som 

kan svare på. 

Jenniffer forteller at det er veldig bra å 

ha Jerikobakken like i nærheten. Den 

betyr mye for barna om vinteren. 

Naboskapet er trygt og godt for barna. 

Med mellomrom har det vært noen 

perioder hvor de voksne har funnet 

grunn til å passe på litt ekstra og nabo- 

Det stod masse godt på bordet da 

vi var på besøk hos Hay-Ming og 

Jenniffer. De bød på kaffe, 

sjokolade og klementiner. 

ene har snakket litt ekstra sammen. De 

synes at forholdene er veldig bra nå. 

Jenniffer og Hay-Ming ønsker å berømme 

vaktmesteren: han er flink til å 

holde området rent og pent, og han er 

veldig flink til å strø, salt hvis det er 

litt glatt og sand dersom det er veldig 

glatt. Den dagen vi snakket sammen 

hadde det vært en uke med frost, og 

vaktmesteren hadde allerede saltet to 

ganger. Tidligere har det hendt at det 

var så glatt at man ikke klarte å holde 

seg på beina. 

I høst ble det arrangert dansekurs for 

barn og voksne i gymsalen på Jeriko 

skole. Kurset varte i 1 ½ time hver 

onsdag i fem uker og var alle tiders. 

På avslutningsdagen fikk alle diplom. 

Slike ting betyr mye for nærmiljøet. 

Sønnene er med i Lindeberg fotballklubb, 

som driver et verdifullt arbeid 

for barn og unge. I høst var klubben 

så uheldig å få klubbkassen stjålet. 

Foredrene har derfor hatt kronerulling, 

og fotballspillerne har solgt CD med 

Astrid Lindgrens jul for å komme over 

kneika. De to sønnene og en tidligere 

nabogutt har gått rundt og solgt jule- 

CD i sitt nabolag, og Jeniffer berømmer 

naboene for å ha tatt vel imot. 

Vi kommer inn på det evinnelige 

spørsmålet om “Hvor kommer du 

fra”. Jeg husker en gang vi hadde 

avskjedsfest for en kollega på jobben. 

Hun var “ekte Oslo-jente”. Vi hadde 

da opptelling av hvor mange som var 

født og oppvokst i Oslo. Svaret var 

ca. 10%. Hay-Ming er opprinnelig fra 

Hong Kong og Jenniffer fra Shanghai 

i Kina. De forteller begge at de hadde 

slektninger som bodde i Norge, så 

det ble ganske naturlig å slå seg ned 

nettopp her. 

Etter samtalen sitter jeg igjen med 

at Lindeberg er et sted hvor mange 

trives. Godt naboskap er noe som bygges 

opp over tid. Jeg tror det er viktig 

at vi ikke tar det for gitt. 

Postkasse 

Lindebergskogen 

borettslag 

Beskjeder til styret, 

miljøutvalget, 

redaksjonen 

eller vaktmester 

kan legges i 

borettslagets postkasse utenfor 

fellesrommet 

i Lindebergveien 47 b. 

Telefon/e-post 

styret 

Styret kan kontaktes på kontoret 

ved siden av fellesrommet 

Kontoret er 

bemannet tirsdager 

kl. 08.00-10.00 

og onsdager 

kl. 15.00-18.00. 

Telefonnummeret er 

22 32 65 01 

og e-postadressen er 

lindbor@getmail.no 

Hjemmeadresse: 

www.borettslag.net/ 

lindebergskogen 

Telefon 

vaktmester 

Beboerne kan 

ta kontakt med 

vaktmester 

Stig-Lasse Klemetsen 

på mobiltelefon 

40 22 51 45 

mellom 

kl. 07.00 og 15.00 

mandag til fredag 

Telefon 

OBOS Tveita: 

Forvaltning: 

22 98 14 60 

Megleren: 

22 98 14 20 

10 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 11


Foto: Lill Øistad og Terje Lund 

Treffen 

til Praha 

Den skal tidlig opp som skal på 

tur med Treffen til Praha! 

Klokka sneik seg over 04:30, og det 

var på tide å stå opp. En sover sjelden 

godt når klokka skal til å ringe så 

tidlig på morran, men flyet gikk ved 

åttetida med frammøte to timer før 

avgang. Innsjekkinga gikk greit og 

det viste seg at vi hadde godt med 

tid. Czech Airlines tok av i rute, og 

vi fikk servert flymat av den enkle 

sorten. Sandwich og drikke. Om det 

var nedoverbakke eller medvind er 

jeg ikke sikker på, men etter ca 1 time 

og 40 minutter i lufta sto vi der, 16 

håpefulle turister, de fleste for første 

gang i Praha, og venta på den bestilte 

transporten til Central Hotel. Vi fant 

ingen buss, men det gikk greit med 

to maxi taxier, og etter ca 45 minutter 

i trafikken strena vi inn på hotellet. 

Innsjekking var ikke før kl 14:00 så 

da var det tid for den første runden på 

byen. 

Praha er en by med ca 1,25 mill innbyggere, 

men sentrum i gamlebyen, 

Stare Mesto, er svært kompakt så det 

virker ganske oversiktlig etter en liten 

runde. Treffenturistene hadde behov 

for føde, og selvfølgelig skulle det 

smakes på det Tsjekkiske ølet. Noe 

av oss, som var litt kjent, ledet an til 

et lite spisested nær ved gamletorget. 

Her var det lokalmat og Urqell pilsner 

å få. Lokalmat i Tsjekkia er ofte svin 

eller kylling med knedliky (mel eller 

potetball skåret i skiver) og godt med 

saus. Både mat og drikke smakte, og 

det bar ut på en liten runde på byen 

Etter sigthseeing skal det bli godt med litt mat i 

kroppen. Treffen med guiden bak til høyre. 

før vi inntok rommene. Hotellet var 

av enkel og grei standard og lå midt 

i sentrum med gangavstand til det 

meste av det som etter hvert skulle 

besees. 

Middag ble bestilt på en restaurant litt 

lenger syd i byen, og vi fikk anledning 

til å bli litt kjent med byen på 

veien til og fra. Nå var de fleste klare 

for å ta seg fram på egen hand. 

Vi møttes til middag og spaserte bort 

til restauranten som var i tradisjonell 

bøhmisk stil med retter som sto i stil. 

De modigste forsøket seg på grilla 

svineknoke, en spesialitet som en kan 

få på de fleste spisesteder i Praha. 

Ikke noe for vegetarianere, men ”mat 

for Mons”. 

Middagen fikk følge av trekkspillmu- 

sikk som etter hvert ble i meste laget. 

Det hadde vært en lang dag så vi trakk 

tilbake mot hotellet for å slappe av før 

neste dag med guida tur til borgen, 

Hradcany, og Karlsbrua. 

Praha er en gammel by med masser av 

flotte bygninger. I gamlebyen går en 

stort sett i en turiststrøm hele året, men 

pass på å løfte blikket og det er utrolig 

hvor mye fin arkitektur som åpenbarer 

seg. Innimellom all kulturen bør en 

også få med seg at øl er nasjonaldrikk 

i Tsjekkia, og at den første pilsen ble 

laget, ja nettopp i Plzen. Ellers ble 

det selvfølgelig en del avstikkere inn 

i krystallbutikkene som lokker med 

billig bøhmisk krystall. Det var en del 

kolli med hjem som handbagasje som 

inneholdt skjøre varer. 

Første dagen var det guida tur til 

borgen med innlagt trikketur. Det er 

masser av fine bygninger samlet på 

høyden vest i byen, og etter omvisingen 

bar det nedover gata mot Karlsbrua, 

men først var det lunsj. En blir 

sulten av å gå gatelangs. Karlsbrua må 

være noe at det mest besøkte turistobjekt 

i Europa. Det er kø der hver 

dag hele året, og pass på verdisakene 

i slike folkesamlinger. Heldigvis hørte 

vi ikke om noe som var utsatt for å 

miste lommeboka. 

Det ble godt med tid til å rusle rundt 

og oppdage det lokale Praha før neste 

”fellesaktivitet” som var båttur på 

Moldau, eller Vltava som det heter på 

lokalspråket. Vi ble henta i minibuss 

på hotellet og kjørt ned til elva der det 

lå flere turistbåter som tok med seg 

folk ut på middag med svingjazz. Vi 

entra en av dem og fant plass i matsalen. 

Dessverre var det blitt mørkt 

med regnvær og noe begrensa sikt, 

men vi koste oss med mat og drikke 

mens turen gikk oppover elva gjennom 

ei sluse før den om litt snudde 

for å ta samme turen tilbake. Det ble 

oppservert både pingviner, tigere og 

apekatter langs den mørke elva. Det 

hørtes noe spesielt ut, men vi fikk 

flere vitneutsagn fra tilnærma troverdige 

observatører. Etter landkjenning 

bar det tilbake til hotellet med buss, 

og før vi gikk til køys ble det nok en 

gang tid til en liten tur i baren. Der 

stod det forresten en pc med internett 

tilgang som ble flittig benytta av noen 

av reisedeltakerene. Det var tydelig at 

familien ble holdt oppdatert på turens 

hendelser. Tida med prospektkort er 

nok på hell. Nå er det mail som gjelder 

selv fra bestemor. 

Torsdagen rant opp med samme vær 

som de andre dagene, litt regn i lufta, 

men det gikk greit uten paraply. Noen 

av oss hadde planlagt tur til Karlstein, 

en liten landsby med et flott ”eventyrslott” 

oppe på en høyde bak byen. Vi 

fant lokaltoget på jernbanestasjonen, 

og etter 45 minutter var det ut for å 

gå, igjen. Det blir mye slikt når en er 

på tur. Vi runda hjørnet nederst i gata 

opp gjennom den lille byen, og der 

på toppen kom borgen til syne. Den 

var som tatt rett ut av en Disney film. 

Gata var omkransa av turistforretninger 

og restauranter. ”Krystallet var 

mye billigere her enn inne i Praha” 

kom det fra handlerne. Etter å ha 

streva oss opp på toppen, omvising i 

borgen og en matbit på veien ned, var 

det å ta ”lokalen” tilbake. En fin tur. 

Hjemreisa neste dag var ikke før 

klokka 1700 fra hotellet, så det ble 

tid til nye runder med shopping og 

restaurantbesøk. Det er ingen fare for 

å måtte bli gående på de samme spisestedene 

hver gang, for i Praha er det 

mange slike. Selv ute i boligområdene 

risikerer en ikke å gå mange skritt før 

en finner et brukbart ”vannhull”. 

Bussen kom i god tid og vi tråkla oss 

gjennom rushtrafikken mot Ruzyne 

flyplass. Så var det å ta den obligatoriske 

turen innom taxfrien før vi 

satte oss ned for å vente på å bli frakta 

hjem etter en vellykka tur. 

12 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 13

Skjærene i blant oss 

- denne gang i Kina 

I forrige nummer av “Linda” 

ba vi om skjærehistorier fra andre 

land. Denne gang bringer 

vi to fra Kina - én vi har lest 

om og én vi har opplevd selv 


Foto: Cindy Cho og Alf M. Hanssen 

I en engelskspråklig avis i Beijing 

leste vi følgende historie, gjengitt 

fra Guangzhou Daily. Guanzhou er 

bedre kjent som Kanton, altså en 

stor by i det sydlige Kina, ikke langt 

fra Hong Kong. 

En mann hadde reddet en gul-nebbet 

blå skjære. Skjæra visst godt hvem 

som hadde reddet den og viste 

tydelig sin takknemmelighet. Redningsmannen 

heter Xu, han er lege 

ved et sykehus i byen. Han reddet 

fuglen fra grepet til en sulten katt på 

denne tiden i fjor. Skjæra ble raskt 

en viktig del av Xu’s famlie. Nå 

spiser den opp alt som er av mygg i 

den nye heimen. Hver ettermiddag 

venter skjæra på at Xu skal komme 

hjem fra jobb, og da flyr den straks 

opp på skuldra hans. Der sitter den 

til og med når Xu går tur på byen, 

iflg. avisen. Her må det skytes inn at 

å gå i parken med en fugl i bur eller 

på skuldra er atskillig vanligere i 

Inngangen til sommerpalasset i 

Beijing, hvor vi så skjærene. 

kinesiske byer enn i Norge. Det har 

vi selv sett. 

Gul-nebbet blå skjære har mindre 

kropp og lengre hale enn den “vanlige” 

svarte og hvite skjæra. På besøk 

i Beijing nå i høst så vi små skjærer 

som fløy rundt i flokker som om de 

var duer. Det er mange typer skjærer, 

så om disse var gulnebbet eller ikke 

kan jeg ikke svare på, for vi så dem 

bare på avstand og i full fart. 

I den store hagen hvor Sommerpalasset 

ligger så vi imidlertid en del 

helt vanlige skjærer på nært hold. 

En eldre dame fortalte at hun hadde 

matet en bestemt skjære i fem års 

tid. Den var blitt så tam at den kom 

når hun ropte på den. “Pang dom 

dom” kalte hun den, som betyr noe 

sånt som “tjukken” på norsk, noe 

den ikke tok ille opp. Hun fortalte at 

når de var alene i parken kunne hun 

stryke og kjæle den som om den var 

en katt. Fordi vi var der og så på var 

skjæra litt usikker, men kom likevel 

villig når hun ropte for å hente 

store peanøtter som hun la fram for 

den. Den kunne ta med seg opptil 

tre peanøtter av gangen, bestandig 

den største først, som den plasserte 

nederst i kråsen (halsen). Så fløy den 

tilbake til reiret sitt og leverte mat 

før den kom tilbake. For damen var 

dette tydeligvis ett av dagens høydepunkt. 

Gjennom tålmodighet kan dyr 

og mennesker bli riktig gode venner. 

Damen og den nesten tamme skjæra. 

Informasjon fra Miljøutvalget: 


Ansvaret for utleie 

av fellesrommet 

Ausra Pavoliene har nå tatt over 

ansvaret for utleie av fellesrommet. 

Hun har tlf. nr. 98 49 25 

93 og bor i Lindebergveien 71F. 

Vennligst ikke ring etter kl 22.00. 

Juletrefest 

Søndag 4. januar 2009 kl 13.00- 

15.00. i gymsalen på Jeriko 

skole. Det er fortsatt mulighet for 

å melde seg på, men du må være 

rask, fordi det er kun tatt høyde 

for 10-15 etternølere. 

Ta kontakt med Ira Elvebakk på 

tlf. 22 32 37 67 etter kl 18.00. 

Se invitasjonen på siste side. 

Tyveri fra fellesrommet 

Vi er så heldige å ha et rom med tilhørende utstyr og inventar 

som leies ut til beboere for en liten sum. Det er fint at denne 

muligheten benyttes, og at vi alle kan ha glede av det f.eks 

når vi har behov for mer plass til gjester enn vi normalt får til 

hjemme. Like hyggelig er det ikke når en registreres at utstyr/ 

inventar blir borte eller ødelegges. Fellesrommet, og ”innholdet” 

der, eier vi sammen, og vi forventer at det blir vedlikeholdt 

og finnes når vi skal bruke det. ”Noen” er det mange av 

oss som kjenner, og det kommer stadig melding fra de som forvalter 

fellesrommet at ”noen” tar med seg utstyr. Det er blant 

annet meldt om bestikk, og nå sist et par kjeler, som forsvinner 

etter utleie. Mulig at det skjer ved en feiltakelse, men da er 

det lov å ta kontakt med de som leier ut og returnere det som 

”blei med på lasset”. 

Alt dette koster penger, og det er VI som betaler (også du som 

har glemt å levere tilbake). Det er foreslått å ta depositum, og 

eventuelt kontroll etter hver utleie for å løse problemet, men vi 

håper at det skal være tilstrekkelig med denne ”påminnelsen”. 

La det ikke gå så langt at utleie av fellesrommet må stanses. 

Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? 

Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. 

Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. 

Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. 

14 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 15 

& 

Bestillingskupong for navneskilt 

Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. 

Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 

1. __________________________________________________ (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 

2. __________________________________________________ 

Adresse: Lindebergv. nr. ___________ 

Styret

Natur videregående skole ligger ikke 

langt unna Lindeberg 4H gård. 

Natur videregående skole 

er for deg som er lei vanlig klasseromsundervisning eller er opptatt 

av natur, dyr og miljø. 

Hvor skoledagen veksler mellom teori og praktiske øvelser og 

hvor hver enkelt elev etter avtale med skolen disponerer sin egen 

PC. Du kan få støtte fra lånekassen. 

Tekst og foto: Lis Pedersen 

Natur videregående skole startet 

opprinnelig som Vinterlandbruksskolen 

i Kristiania i 1886 og er nå 

en av landets eldste fagskoler med 

plass til 200 elever. Skolen flyttet 

fra Rødtvedt i 2003 til lokalene på 

Lindeberg, nær Nordre Lindeberg 

gård som skolen har en del samarbeid 

med. 

Skolen ligger nær gård og skog og i 

passe avstand fra storbyen. 

Jeg fikk en snakk med Wenche Holst 

som er rådgiver på skolen. Hun 

veileder kommende og nåværende 

elever og er markedsansvarlig. 

Skolen er en friskole/privatskole 

som er likestilt med vanlig videregående 

skole. Skolen er 3-årig. Elever 

bosatt i Oslo betaler skolepenger det 

første året, ca 1250,- kr per måned 

i 10 måneder. Deretter betaler Oslo 

kommune. Elever bosatt utenfor 

kommunen betaler skolepenger alle 

tre år. Noen få blir henvist fra NAV 

som da betaler skolepengene. 

Skolen har undervisning både dag 

og kveld. Det er 160 elever på 

dagen og ca halvparten på kvelden. 

Elevene på dagen er unge som er 

opptatt av grønne verdier samt dyr. 

Kveldselevene er for voksne som 

omskolerer/utdanner seg til gartner 

eller agronom. Vordende agronomer 

skal kanskje overta en gård/ønsker 

å kjøpe gård og trenger kunnskaper 

om drift og bruk. Vordende gartnere 

arbeider kanskje i gartneri eller 

hagebruk og ønsker påfyll. Her 

er elevene mellom 20 og 60 år og 

det er bare teori 1 kveld i uken. Da 

betaler man 1350,-kr i måneden i 10 

Travel diskusjon før skoledagen begynner. Klare til dagens oppgaver. 

måneder. For å få best utbytte må 

elevene ha tilgang til praksis. 

Dagskolen har flere linjer. Det første 

året gir en oversikt som gjør at det 

blir enklere å ta et valg for spesialisering 

det følgende året. Det er også 

2 ukers praksis om høsten og 3 uker 

om våren. Disse gir deg gode muligheter 

for å finne ut om du virkelig 

har valgt rett eller om andrevalget 

kanskje var riktigere for deg. 

Vg1 Naturbruk er navnet på første 

år. Skoledagen her er noe annerledes. 

Du må ha visse fag som på 

vanlig videregående skole, norsk, 

engelsk, matte etc. Men en dag i 

uken har du praktiske øvelser. Det 

kan være å kjøre og vedlikeholde en 

traktor, hvordan melke en ku, lære å 

bruke verktøy som for eksempel en 

motorsag, du lærer å beskjære busker 

og trær, hvordan stelle og fore 

dyr etc. I praksisukene er du på en 

stor gård, i skogbruk, hos en gartner, 

i en hunde- eller hestebedrift. Med 

andre ord en skoledag med praktiske, 

relevante øvelser innen det som 

opptar deg, og teori som dels hører 

til allmenn dannelse og dels utfyller 

de praktiske øvelser. En skoledag 

med mening. 

År 2 har du flere valg. Du kan velge 

VG2 Skogbruk og villmarksliv. Her 

dreier det seg om jakt, fiske, friluftsliv 

og skogbruk. Du lærer å forvalte 

og drifte en skog, om det som vokser 

og lever der. Om utmarksturisme, 

overlevelse ,bruk av redskaper og 

også rafting, rapellering og kiting. 

Teori og praksis også her i en fin 

blanding. 

VG2 Heste og hovslagerfag. Hver 

uke 17 skoletimer relatert til hest 

og du får flere ukers praksis i en 

hestebedrift. -På VG1 kan du velge 

Hest som fordypningsfag.- Dette 

året lærer du om håndtering og bruk 

av hest og det blir turer til Norges 

Veterinærhøyskole, Bjerke travbane, 

stutteri og rideanlegg. 

VG2 Hund er for deg som vil arbeide 

med hund: hundehold og stell, 

adferd, dressurlære, helse og ernæring 

osv. 

VG2 Gartner og hagebruk samt VG3 

bygartner gir deg fagutdanning som 

gartner. Skolen påtar seg oppdrag 

som gjør at elevene kan delta på alle 

nivåer fra plan til virkelighet. Og du 

utplasseres flere uker i bedrift. Du 

kan på VG3 utdanne deg til bygartner. 

Der får du teorien som gir deg 

Rådgiver og markedsansvarlig 

Wenche Holst. Noe lærerikt og pent å hvile øynene på. 

grunnbegreper i bl.a. botanikk og 

plantefysiologi, dyrking av frukt bær 

og grønnsaker og hagedesign og hagekunsthistorie. 

Og du lærer å starte 

for deg selv. 

VG2 Landbruk. Undervisningen er 

også her en kombinasjon av teori 

og praksis, og arbeid på gårdsbruk 

med plante- og husdyrproduksjon. 

Du kan fortsette i VG3 Landbruk og 

husdyrhold. 

Da får du en fagutdanning som 

agronom. Du vil da ha kunnskaper 

som er nyttig ved drift av en gård, 

arbeide som avløser/gårdsarbeider 

eller for arbeid i andre landbruksrelaterte 

yrker. 

Kunnskaper om økonomi, bygningsteknikk, 

viten om maskiner og redskaper 

og deres bruk og vedlikehold 

kommer også godt med. 

Hvis du velger Gartner på VG3 blir 

du ferdig utdannet gartner. Du får 

ikke fagbrev for det er bare anleggsgartnere 

som har et lærlingeløp. 

Velger du agronom 3. året blir du 

også ferdig utdannet. 

Når det gjelder skog og hest kan 

man etter år 2 få et lærlingeforløp på 

en profesjonell heste- eller skogbedrift 

som Opplæringskontoret 

skaffer dem. Det arbeides med å få 

et tilsvarende opplegg for hund. 

For fag som fører til fag-/svennebrev, 

vil hovedmodellen generelt 

være to år i skole (VG1 og VG2). 

Deretter fortsettes resten av opplæringen 

i bedrift. Det avsluttes med 

fag- eller svenneprøve. For fag som 

ikke avsluttes som ovenfor nevnt, er 

forløpet 3 år i videregående skole. 

For de elever som avslutter et forløp 

etter 2 år har de to alternativer siste 

året for å få full studiekompetanse. 

Enten tas Allmennfaglig påbygging 

med norsk, matte, historie og enkelte 

andre fag eller de tar Naturforvaltning 

med studiekompetanse. Det 

kan også tilrettelegges for spesiell 

studiekompetanse, for eksempel i 

matematikk og kjemi som oppfyller 

kravene til Veterinærhøyskolen og 

UMB (Universitetet for miljø- og 

bioteknologi, tidligere Norges Landbrukshøgskole). 

Til høsten 2009 håper skolen å 

utvide med et nytt område: Service 

og samferdsel på VG1 etterfulgt av 

VG2 Transport og logistikk. 

Et spennende alternativ til vanlig 

videregående som gir full studiekompetanse 

for høyere utdannelse 

hvis du vil. 

16 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 17

Ordet engel stammer fra det 

greske begrepet angelos som 

betyr sendebud – engelen er 

Guds budbringer. 


Uansett hva vi tror på har englene i 

all sin skjønnhet og visdom hatt en 

helt spesiell plass i menneskenes 

hjerter, som åndelige vesener som 

vil oss vel og kan bringe oss håp, 

inspirasjon og assistanse. 

Tror du på engler? 

Da Martha Louise for godt ett år 

siden sto frem og sa at hun trodde på 

engler, ble hun stygt mobbet. Men 

det brakte også frem folk som fortalte 

om sine møter med, ja engler. 

Englenes opprinnelse skriver seg 

som alt det andre skapte, tilbake til 

begynnelsen, til lenge før mennesket 

ble skapt. Englene er menneskets 

åndelige opphav. Og det er flere 

engler iblant oss nå enn på noe annet 

tidligere tidspunkt i jordens historie. 

Det skyldes at planeten har nådd 

et kritisk punkt. Vi har utplyndret 

planeten og det kan ikke fortsette. 

Det positive er at nå er de positive 

krefter litt sterkere enn de negative, 

for første gang i planetens historie. 

Det er flere engler nå rundt oss fordi 

jorden er i krise og kanskje derfor er 

det ikke så underlig at engletroen har 

fått en oppblomstring. Troen på engler 

er ikke bare et kristent fenomen. 

Englene finnes i de store religioner, 

i buddhismen, hinduismen, i jødedommen 

og i Islam – og på Jesu tid 

var de kjent fra gammel egyptisk 

religion. 

I det gamle og nye testamente var 

englene Guds sendebud og tjenere 

ved viktige begivenheter i Jesu liv. 

Reformatorene advarte mot bønn til 

englene. Englene er delt opp i hierakier 

og vi møter som regel englene 

og erkeenglene samt skyttsenglene. 

Englene er ”fotfolket” og erkeenglene 

arkitektene. De har veldig 

sterke energier og historien om dem 

er tett forbundet med jødedommens 

historie. Etter Jesu død ble Kristendommen 

utviklet og engler nevnes 

flere ganger i de kristne evangeliene. 

Erkeengelen Gabriel viser seg 

for Maria for å berette at det skal 

komme en ny åndelig lære. Paulus 

advarer sine tilhengere om å la seg 

forføre til å tilbe engler. 

Islam som ble grunnlagt på 500tallet 

har også tradisjon med engler. 

Her nevnes erkeengelen Jibrael eller 

Jibril (Gabriel) som brakte Koranen 

til profeten Mohammed. Islams 

engler har mange likhetstrekk med 

englene i den jødiske og kristne 

tradisjon. Det var først under påvirkning 

av persisk religion, Zarathustras 

ære, at engletroen kom til å spille en 

viktig rolle i jødedommen. 

I den ortodokse kirke finnes det en 

viss engledyrkelse. Den romersk-katolske 

kirkelære har en systematisk 

lære om englene. Den protestantiske 

kirken er mer reservert til engletro, 

og er mer likegyldig til hva man 

mener om dem, bare man ikke tillegger 

dem egenskaper som tilkommer 

Kristus. 

Også innenfor hinduismen finnes 

det forestillinger om sendebud fra en 

høyere eksistensiell sfære. Devaene 

viser seg for menneskene som guddommelige 

veiledere. De har ikke 

fysisk form, men deres kropper er av 

ild eller forfinet energi. Som englene 

kan de fremtre i menneskelig form. 

Buddha ble gjenfødt som en deva. 

Buddhismens devaer trer ikke inn i 

menneskenes liv. Det gjør derimot 

bodhisattvaene som av og til kalles 

buddhistiske engler. Bodhisattvaene 

er opplyste mennesker som velger 

å veilede de levende fremfor å reise 

til Nirvana (sjelens forening med 

Brahman (Gud). 

I den persiske zoroastriske religionen 

tales det om 7 amesha spentaer 

(udødelige) som står foran Gud. 

Disse er blitt sammenlignet med erkeenglene. 

Hver av disse udødelige 

representerer et aspekt av Gud. De 

er både Guds agenter og moralske 

og religiøse prinsipper til etterfølgelse 

for de tilbedende. Yazataser er 

englelignende vesener som rangerer 

under amesha spentaene. Det skal 

være 40 av dem og de kan anta forskjellige 

former. 

I Bibelen trer englene frem som 

himmelske sendebud, åpenbaringsformidlere, 

personlige skyttsengler 

og som oppvartende og lovprisende 

tjenere ved Guds trone i forbindelse 

med Jesu hjemkomst. Englene benevnes 

som gudesønner, sendemenn, 

tjenere, voktere, de hellige. De er en 

del av et himmelhoff, den himmelske 

hær, eller den himmelske skare. 

I Jobs bok kalles de morgenstjerner 

og i Salmenes bok for Guds vogner. 

Englenes verden er oppdelt i hierarkier. 

I de forskjellige hierarkier har 

englene sin nødvendige oppgave 

på hvert sitt plan, i sin dimensjon, 

i hvert sitt hierarki, hvor englene i 

hver dimensjon utvikler seg til den 

neste. 

I første rekke/sfære finner vi serafer, 

kjeruber og troner. Denne trioen 

mottar lys direkte fra Kilden, og de 

omdanner lyset for å kunne sende 

det på et nivå hvor lavere ordener i 

universet kan motta det. 

Serafenes kjerne består av ren 

kjærlighet og de utgjør den høyeste 

orden i hierarkiet. De beskrives som 

fire levende vesener som er rundt 

Guds trone og ligner på en løve (ild), 

en okse (jord), mennesket (vann) og 

en ørn (luft). Deres arbeid består 

i å gjenopprette orden 

i Universet, hvor det er 

fare for ubalanse. De 

assisterer menneskene 

på jorden når det 

er fare for utryddelse 

av naturen og 

miljøet. 

Kjerubene, visdommens 

engler, 

er stjernenes og 

de guddommelige 

himlers voktere. Det 

er vesener med flere 

ansikter og øyne, et 

symbol på at de ser alt og 

vet alt. Herfra kommer alver, feer og 

gnomer. Deres kjennetegn er suverenitet 

og godhet. 

Tronerne passer og vokter planetene 

og den engel om er ansvarlig for 

jorden, er en trone. 

Den andre sfære består av De herskende 

herrer, Dydens voktere og 

De maktutøvende: 

De herskende herrer overvåker de 

vesener i englerikene som er på 

et lavere nivå enn dem selv. De er 

kanaler for energi og hjelper med 

til å utjevne overgangen mellom det 

spirituelle og det materielle. 

Dydens voktere utsender enorme 

lysstråler i en form som er tilgjengelig 

for mennesket. Det er disse 

englene som forårsaker mirakler. 

De maktutøvende omfatter død- 

sengelen som i glede hjelper oss 

etter døden med overgangen fra den 

menneskelige kropp til lysets kropp, 

fødselsengelen som kjærlig omfavner 

oss i fødselsøyeblikket og Karmas 

herrer som har det overordnete 

ansvar for de karmiske fortegnelser. 

De vokter menneskehetens samvittighet. 

Karma er et hovedbegrep i indisk 

religion og buddhisme hvor mennesket 

skaper sin egen skjebne. Karma 

binder mennesket til fortsatt gjenfødelse/reinkarnasjon. 

Hovedmålet 

er å oppnå nirvana, enten via askese 

eller selvinnsikt. Læren om karma 

inngår også i moderne teosofi. 

I tredje sfære finner vi 

fyrster, erkeengler og 

fotfolket, de vanlige 

englene. Det omtales i 

neste utgave. 

Historisk sett er det 

hovedsakelig fra den 

kristne kirkekunst vi 

kjenner englebilder. Det 

er uvanlig med bilder av 

engler i jødedommen og i 

islam på grunn av tanken 

om at det guddommelig 

er for stort til å gjenspeiles i 

jordisk form, og det er derfor innført 

forbud mot bilder. 

Kristendommen er også restriktiv i 

forhold til avbildning av Gud, men 

har ellers en rik bildetradisjon i 

skildringen av kristendommens skikkelser 

og symboler. Kristne englebilder 

er kjent fra 200-tallet og hadde 

sin storhetstid som motiv i kunsten 

på 1500-tallet. 

Ved 1900-tallets nye og rimeligere 

masseproduseringsteknikk ble englene 

en del av allmuens hjem. Englebildene 

blir etter tradisjonen plassert 

i barnerommet, til beskyttelse for de 

små. Englene er også utformet i mer 

folkelige kunstformer som broderier, 

treskjæringsarbeider, vever og 

glansbilder. 

18 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 19

Garasjesalg 

For andre gang ble det avholdt 

garasjesalg i fellesrommet. 

Her kunne hver enkelt beboer 

”leie” bordplass for 50,- kr 

og selge enten selvlagede ting 

eller rett og slett ting de ikke 

lenger ønsket å ha selv. 

Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen 

Her var det alt i fra håndstrikkede 

plagg og hjemmelagde smykker til 

videofilmer, klokker, bøker, krystallglass 

og pent brukte barneklær 

og sko. Det var mange av de samme 

selgerne som sist gang miljøutvalget 

arrangerte garasjesalg og det tydet 

vel på at det var litt ”butikk” i å sitte 

her denne lørdag ettermiddag. Miljøutvalget 

solgte kaffe, saft og nystekte 

vafler. De planlegger allerede 

å holde garasjesalg til våren, men da 

blir det ute og forhåpentligvis kommer 

det litt flere kunder. 

Panteleken 

Jeg kjenner en som er god på tomgods. Riktignok 

har det vært perioder da engasjementet har 

vær større enn i det siste, men om anledningen 

byr seg, er det tydelig at det napper i gamle 

følelser for omsettelige verdisaker. Det ser ikke ut 

til at det er nøktern sparsommelighet som ligger 

bak, men heller noe tiltrekkende ved at der ligger 

det noe en kan få penger for. 

Tekst og foto: Terje Lund 

Nå synes jeg det er fint at noen plukker 

med seg flasker og bokser som 

ligger strødd utover og forsøpler, og 

kan det gi ”samler’n” noen skilling 

på kjøpet, så er det bare fint. Det 

som imidlertid kan bli et problem 

for denna kjenningen er at selve 

lidenskapen ,og spenninga, ved det å 

samle kan bli noe overdrevet. Er en 

først tomgodssamler blir det gjerne 

en omfattende hobby. Panteobjekter 

fra de næreste nabolanda blir heller 

ikke kasta, og jeg registrer at det 

hoper seg opp med plastpåsar med 

tomgods fra flere nordiske land. Det 

hender vi tar en tur sammen over 

grensa for å fylle fryser og barskap, 

og da er alltid tomgodset med på 

turen. Det tar plass i bagasjen. 

Fra tid til annen må jeg gripe inn for 

å prøve å avverge åpenbare kinkige 

situasjoner som er i ferd med 

å oppstå på grunn av overdreven 

samlemani. Jeg har tidligere beskrevet 

situasjonen der vi bare på grunn 

av ren flaks gikk klar av en situasjon 

der soloflaska ble tømt mens eier’n 

var bak hjørnet for å slå lens. Den 

gangen gikk det bra, i alle fall for hu 

som stjal flaska. Ikke like vellykka 

var det ved tomflaskeautomaten på 

Coop i Årjäng. Som sedvanlig var 

det bygd opp et anselig antall med 

svensketomgods i påvente av neste 

”Harrytur”. Målet for reisa var som 

vanlig Systembolaget og Kjøtthallen, 

men tradisjonen tro blei første 

stopp i panteautomaten. Ja, en gang 

i blant er det også service på bilen 

som er påskuddet. Et problem er at 

plastflasker og bokser ser svært like 

ut enten de er gangbare i Sverige 

eller Danmark, så det hender at det 

blir tatt med danskepant på luftetur 

til søta bror. Men så var det seansen 

i Årjäng. 

Flaskepanter’n hadde inntatt yndlingsstillingen 

med poser fulle av 

tomgods foran automaten fra Tomra. 

Det var nesten mulig å se gleden 

som lyste ut etter som flasker blei 

talt opp og bokser ”spist” med knasende 

vellyst. Da var det kjenningen 

fikk øye på påsan som sto ubevokta 

ved siden av vidundermaskinen. Jeg 

prøvde meg med advarsel om at det 

var noen som hadde satt den fra seg 

mens de var inne og handla. Det 

prella av. Jaktinstinktet tok fullstendig 

overhand, og jeg mista kontak- 

”Spillemaskinen” fra Tomra på Kiwi Lindeberg. 

ten. Typen med tomgodset var som i 

transe. Det blei gevinst hver gang. 

Så kom nedturen. Det var en kostelig 

opplevelse å se reaksjonen 

da svensken plutselig sto der med 

rullator’n full av varer og var vitne 

til av tomflaskene hennes var kapra 

av en ”norrbagge”. Jeg trakk meg 

tilbake og så for meg reprise på 

1905. Det blei kontantoppgjør. Svensken 

slo seg til ro, og vi unngikk 

mobilisering. 

Slike hendelser fører gjerne til at lidenskapen 

blir litt laber for ei stønn, 

men instinktet ligger nok i genene, 

for det tar ikke så lenge før slike 

episoder ser ut til å være glemt. 

Jeg har ikke spurt om økonomien i 

aktiviteten, men har fått med meg at 

de som driver det riktig langt, med 

planlagte daglige samleturer, gjør 

det bra. 

20 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 21

Tilbakeblikk: For 10 år siden 

Halloween-fest på fritidsklubben 

31. oktober er allehelgensdag 

og spesielt mange barn og 

unge har adoptert tradisjonen 

med Halloweenfeiring som er 

stor i USA. 

Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen 

FAU (foreldreutvalget) ved Lindeberg 

skole har for tredje året på 

rad arrangert felles Halloweenfest 

for tre klassetrinn. Festen holdes i 

Lindeberg fritidsklubbs lokaler over 

Prix. De fleste barna har kledd seg ut 

litt skummelt og hovedpoenget med 

festen er å samle barn på tvers av 

trinnene for fellesskap, lek og moro. 

Også i år var det mange barn på festen 

og høyt aktivitetsnivå med bl.a. 

danselek i diskorommet, TV-spill, 

biljard og bordtennis. En ting er i 

hvert fall sikkert - djevler og andre 

skumle personer liker også kaker, 

boller og vafler! Popkorn stod også 

høyt i kurs! 

22 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 23

COOP-butikken på Lindeberg 

er blitt ”ny” 

Coop Prix har gateadresse Lindebergåsen 

10. For oss i Lindebergskogen 

borettslag er Coop 

Prix butikken som ligger oppe i 

gangveien i retning Tveita. Prix 

er en dagligvarebutikk som 

profilerer seg på lavpris. 



Butikken sto uforandret lenge. Så 

en dag i september i år, 12. september 

for å være helt nøyaktig, var alt 

plutselig annerledes: hyllene var 

nye, kjølediskene, betalingskassen, 

gulvet, veggene, taket, til og med 

handlekurvene, var blitt nye. Handlekurvene 

hadde forresten fått hjul 

på. 

Linda inviterte seg til en prat med 

butikksjef Turid. Hun forteller at de 

hadde gått og ventet på fornyelsen 

en stund. Butikken var antakelig like 

gammel som blokkene og var etter 

hvert blitt nedslitt. Så kom ombyg- 

gingen. I seks hektiske dager holdt 

de stengt. Alt av hyller og varer 

måtte ut, ombygging foretatt og inn 

med nye hyller og nye varer. Akkurat 

da det sto på ble det lange dager. 

Av det gamle sto bare postskranken 

igjen. I slutten av november ble også 

den skiftet. ”Så nå er alt nytt, bare 

ikke betjeningen”. 

De nye innredningene gjør at det er 

blitt lettere å fylle nye varer inn i 

hyllene. Det er blitt større hylleplass, 

og grønnsakene ligger på kjøl. Butikken 

er blitt større. Eneste minus er 

at lageret er blitt mindre, så alle nye 

varer må bringes rett inn i butikken. 

Mandag og onsdag formiddag er 

derfor veldig travle. Turid forteller 

at vareutvalget er blitt litt større enn 

før. Hun vil gjerne fortelle om lave 

priser. Jeg forstår at det foregår en 

spesiell ”kniving” med Kiwi på frukt 

og grønt. 

Turid forteller at tilbakemeldingene 

fra kundene har vært veldig gode. 

Kundene er flere og kjøper mer hver 

Tre av de du møter om du handler 

på COOP Lindeberg, fra venstre: 

Angelina, Frei og Turid. 

gang. Selv 2 ½ måned etterpå vanker 

det fortsatt ”godord”. Det er veldig 

hyggelig for alle som jobber der. 

Turid forteller at selv har hun 

bestandig jobbet i Coop. I Coop 

Prix på Lindeberg er det nå foruten 

henne, Siri, Frei og Nasreen som 

jobber fast. I tillegg har de mange 

ekstrahjelper. Alle er på fornavn. 

Jeg nevner at i fjor kom det en ny 

sort alkoholfritt øl som var så godt, 

kalt hveteøl, men det er det ingen 

butikker som har lenger. Turid stikker 

ut og undersøker i varelista: 

Alkoholfritt hveteøl har gått ut av 

sortimentet – så det får man ikke tak 

i lenger, dessverre. 

På veggen i pauserommet henger et 

avisutklipp om postranet på Coopbutikken 

i fjor. Turid har ingen problemer 

med å snakke om det: - Det 

var grusomt for den som ble utsatt 

for det, og bare trist for alle andre. 

Den som ble direkte rammet er i 

jobb igjen nå, men et annet sted. Turid 

forteller at sikkerheten nå er blitt 

mye bedre: de har gjort MANGE 

tiltak. Men jeg skriver bare én ting: 

Ikke prøv deg! 

e-post: lindeberg@prix.coop.no 

Butikksjef Turid er veldig stolt av 

hvor fin butikken ble etter fornyelsen. 

Nytt fra bydel Alna 

Havnehagen barnehage rehabiliteres 

Havnehagen barnehage har ikke vært brukt som barnehage 

de senere årene. Adressen er Lindebergveien 59 

ved Lindeberg skole like ovenfor Lindeberg senter. Rehabilitering 

og ombyggingsarbeidet startet i mai 2008. 

Planlagt åpning er februar 2009. 

Barnehagen ble bygd på midten av 1970 tallet av Selvaagbygg 

A/S. Et mindre behov for barnehageplasser 

førte til at barnehagen ble lagt ned høsten 2001. Undervisningsbygg 

overtok eiendommen og bygget har vært 

benyttet av undervisningsetaten/Lindeberg skole. 

Nå igangsettes en omfattende oppgradering av bygget 

og med tilbygg på 100 m2 fordelt på 2 etasjer. Havnehagen 

gjenåpnes som en helt ny og moderne sone- og 

basebarnehage og får et samlet bruttoareal på 541m2. 

ByggAdministrasjon AS og Enerhaugen arkitektkontor 

har bygg- prosjekteringsoppdraget. Barnehagen vil gi 

plass til ca 60 barn. 

Utelekeområdet blir også oppgradert. Tomten er i dag 

nedslitt og eksisterende utelekeapparater utrangert, det 

er derfor utarbeidet ny plan for uteområdet. Den nye 

utelekeplassen vil gi barna et allsidig lekeområde med 

nye utelekeapparater. 

”Nye” Havnehagen barnehage vil bli en moderne 

barnehage både når det gjelder: funksjonskrav, teknisk 

standard, utforming, utlekeområdet og i uttrykk. 

Nytt korps i bydelen 


Lørdag 1. november var Lindebergskolenes 

musikkorps, sammen med 

Bryn skoles musikkorps, invitert til 

konsert i Eventhallen på Bryn. Det 

var Bryn Ungdomskorps som hadde 

invitert de to korpsene. Etter 15 år 

med navnet Bryn Ungdomskorps 

var det nå tid for å ta skrittet mot 

et bydelskorps, og dermed navnet 

Alna Janitsjar. Det ble musikkstyk- 

Rehabiliteringen går framover med stormskritt. Vi kan se 

forandringer nesten fra dag til dag. Endelig dato vil bli 

kunngjort senere. Havnehagen barnehage er den 6. barnehagen 

i Lindeberg området. 

Ansettelse av personalet er i gang. Barnehagen vil ha plasser 

for barn i alderen 1-6 år. De som ønsker plass i Havnehagen 

barnehage kan søke barnehageplass på ordinært 

søknadsskjema. 

Åpningstid: kl 07.00 - 17.00. 

ker med de tre korpsene sammen og 

noe med hver enkelt av dem. Det 

nye bydelskorpset håpet selvfølgelig 

med dette å få samarbeide med skolekorpsene, 

og at de var et naturlig 

sted å søke for musikantene når tida 

i skolekorpset er over. 

De unge så ut til å like både stemningen 

og musikken til Alnakorpset, 

og mente at de kunne tenke seg ei 

framtid som ”bydelsmusikanter”. 

Rekruttering er nok ei utfordring 

både for skolekorps og ungdomskorps, 

så tiltak som dette får vi 

håpe bidrar til tilsiget av medlemmer 

som vil traktere instrumenter og underholde 

oss andre f.eks på 17. mai. 

Dagen ble avslutta med fest for innbudte 

musikanter og gjester. 

24 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 25

Julegrantenninga 

1. søndag i advent 

Sjelden har vel tenningen av 

julegrana i borettslaget vært så 

vellykket som i år! Så mange 

møtte opp, at miljøutvalget en 

stund ble litt usikre på om de 

hadde kjøpt inn for lite gløgg 

og pepperkaker! 

Tekst og foto: 

Erlend og Tone Sundsdal Hansen 

Et lite dryss av snø, kom som 

bestilt og gjorde julestemningen 

komplett. Lindeberg skolekor 

var selve rammen rundt 

kvelden og stilte villige opp 

med julesanger, nisseluer 

og røde klær. De hadde øvd 

i flere måneder og kunne 

det meste på rams. Lysene på 

julegrana ble tent og koret sang 

”Du grønne glitrende tre god dag” 

før alle gikk inn i fellesrommet. Der 

ble det først flere sanger av koret, så 

en appell av Svein Lillejord, prest i 

Furuset menighet, og til slutt allsang 

med koret og alle som var tilstede. 

Dette ble en veldig hyggelig start på 

julemåneden vi nå er inne i. Så håper 

vi at lysene på treet i år får stå i fred 

hele desember. 

Barnesiden v/Terje 

Så var jula her. Igjen er det noen fridager som vi kan kose oss med. Jula er liksom spesiell når 

det gjelder hygge og kos. Mørkt ute og levende lys hjemme. Så da er det vel passende med litt 

hjernetrim i godstolen. 

1. Hvor skal VM i nordiske grener arrangeres 2009? 

2. Hva er verdensrekorden i skihopp (lengde)? 

3. Og hvem har den? 

4. Hvem ble nr. 2 i skøyte VM all round i 2008? 

5. Hvem vant world cup langrenn menn 2008? 

6. Hva er en languster? 

7. Hva er en dingo? 

8. Og hvor lever den? 

9. Hva er ei rødkolle? 

10. Vet du fra hvilket dyr skinnet hermelin kommer fra? 

26 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 27 

Oppgaver 

Vitser og gåter 

Hva med litt vintersport? 

Litt fauna (om dyr): 

11. Vet du hvor i verden det brenner 

mest? 

12. Hva har hals, men ikke hode? 

13. Hvilket ord blir alltid uttalt galt? 

14. Flytt to fyrstikker slik at det blir 

fem like store kvadrater: 

Svarene finner du på side 31 

Ha ha!! 

To kvinner diskuterer hvem som har smartest 

hund... 

– Min hund er så smart at den venter på postmannen 

og når han kommer tar den avisen og bringer 

den til meg.. 

– Jeg vet det, sier den andre kvinnen. 

– Hvordan vet du det, lurer den første. 

– Jo, hunden min fortalte det til meg. 

Johan og hans kone Anna kom ikke overens 

og gikk til presten for å snakke om 

skilsmisse. Under samtalen røk de i tottene 

på hverandre igjen, og Anna utbrøt : 

– Av alle idioter jeg har møtt er du den 

største! 

– Ja, men frue da, sa presten, glem ikke 

at jeg er tilstede! 

Foto: Wikipedia Foto: NRK 

He he!!

Lørdag 6. desember, og det er 

Juleverksted 

juleverksted i fellesrommet. 



Kona har dratt på dukketeater med 

barnebarna for å se Snekker Andersen, 

så det passa fint for meg å ta en 

tur ned for å se på kreativiteten som 

ble vist fram i fellesrommet. Jeg 

kom ca en halv time etter åpning kl. 

12:00, og det var nesten fullt hus. 

Her var det barn og voksne i gang 

med å lage ”julete” pynt og kanskje 

en og annen gave. Miljøutvalget 

hadde kjøpt inn masser av forskjellig 

utstyr og rekvisita som ble bearbeida 

av flittige barn og voksne. Her var 

det garn, doruller, maling, kuler og 

kongler foruten tøyer i mange farger 

og fasonger og sikkert en del jeg 

ikke fikk med meg. 

Jeg rusla rundt og fikk se nisser, troll 

og en og annen engel som dukka 

fram mellom hendene på ivrige 

juleverksteddeltakere. Dette ser ut til 

å være et populært tiltak, og miljøutvalget 

bekrefter at det har vært 

økende interesse de siste åra. Stadig 

kommer det nye barn og voksne til, 

men det ser ut til å være tilstrekkelig 

med utstyr for alle. 

På kjøkkenet har de lenge vært i 

gang med å koke risengrynsgrøt som 

selvfølgelig hørere med på en slik 

dag. Pepperkaker og saft finnes også 

på bordet for de som ønsker. Så er 

det grøt med mandel og marsipangris 

til den heldige finner. Køen blir 

lang, men det er grøt nok slik at også 

jeg får meg en tallerken med smørøye 

og kanel. 

Det er fin julestemning med aktivitet 

inne og hvit snø ute. En fin førjulsopplevelse. 

Neste år må nok farmor 

ta med seg barnebarna hit og heller 

se Snekker Andersen på fjernsynet 

på julaften. 

28 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 29

TUT & BLÆS 

– hvem er vi?? 

Helt siden de dager da Jeriko 

Skolekorps var i vigør, hadde 

foreldre og instruktører samlet 

seg ved spesielle anledninger 

for å forbløffe og more korpsbarna 

og deres foreldre, men 

det ble aldri noen fast gruppe 

av dem. Noe navn hadde 

gruppa slett ikke. 

Tekst og foto: Kjell Smedsrud 

Først under 10-årsjubliumsfesten til 

Lindeberg Skolekorps i 1986 fant 

foreldrene i det daværende foreldrekorpset 

ut at dette var morsomt. 

Dette kunne man jo gjøre ofte! Hver 

uke! Foreldre som aldri før hadde 

laget blåselyder med munnen, ville 

nå være med å spille. Klart de fikk 

bli med! Ivrige aspiranter ble tatt 

inn på både horn, baryton, bass og 

stortromme. Enkelte fikk ikke tid 

til å øve, og falt ut, men andre, som 

heller ikke øver, fant i denne gruppa 

sitt livs bestemmelse. En firedel 

av den opprinnelige gruppa lærte å 

spille her. 

Tut & Blæs på konsert i Finland. 

Nå er vi: Tre barytoner, en c-bass, to 

ess-basser, to wald-horn, fire trompeter, 

en kornett, fem klarinetter, ei 

fløyte, en tenorsaksofon, en altsaksofon, 

en stortromme, cymbaler og 

en skarptromme pluss 0,1 slagverker 

til og fra. 

Vi har to dirigenter, og mange sterke 

meninger om hvordan de bør dirigere. 

Vi har ikke et styre, men har nettopp 

valgt en korpsleder, og i seriøse perioder 

inviteres gjestedirigent. Alle 

har egne instrumenter. Stortromma 

er nok lånt av korpset, men stor- 

Tradisjonell sommeravslutning. 

trommeklubba er privat. Dessuten 

har vi penger i banken. 

Hvorfor vi heter Tut & Blæs, vet vi 

ikke. Før het gruppa foreldrekorpset, 

og det var et navn med grei mening. 

Det er kanskje navnet Tut & Blæs 

også, og var det vel den gangen da 

vi fikk det. Om vi kler navnet eller 

ikke, innser vi at det er vanskelig 

å døpe seg om nå. I Konserthuset 

kommer vi nok til å spille under 

samme navn. 

Repertoaret er stort og variert: Klassisk, 

evergreens, folkejazz, noe nytt, 

julemelodier, og marsjer. Vi liker å 

spille ting vi kan vokse på, men vi 

vokser ikke like fort nå som da vi 

var små. Seminarer er regnet som 

viktige, og vi prøver å ha to i året. 

Da tar vi ut penger av banken, og 

leier dirigent. Da vokser vi. Siden 

faller vi litt sammen igjen, men ikke 

så mye som vi vokste. Dermed har 

vi alltid noe som inspirerer. Vi kjeder 

oss aldri! 

Korpsungene kan misunne oss på 

øvelsene. Vi har mye å prate om, 

og ingen er ansatt for å be oss holde 

kjeft. Men det gryr en mistanke om 

at særlig kornettgruppa prater så 

mye som de gjør for at leppa skal 

holde helt til kl. 22. 

Pause har vi og! Med kaker og godt 

og kaffe. 

Vi har en del spilleoppdrag. Lindebergskolenes 

merkedager prøver vi 

alltid å bli med på. Mange oppdragsgivere 

betaler for å høre oss, eller i 

alle fall for at andre skal høre. Det 

kan være som bakgrunnsmusikk, der 

vi står ganske langt borte i bakgrunnen, 

og som forgrunnsmusikk, som 

hovedartister. 

Årets store høydepunkt er 17. mai. 

Da spiller vi for skolen, Kongen 

og Norge. Og for gjestene som har 

samlet seg på uterestauranten på 

Festningsbrygga etter barnetoget. Og 

ikke minst: For oss sjøl. 

Hvert år arrangeres stevner for 

såkalte veterankorps, som er den 

kategorien musikkens verden påstår 

at vi hører til. Da er vi med og setter 

Lindeberg på kartet! I 2005 skjedde 

dette på Bornholm, i forbindelse 

med nittenårsjubileet. 

I 2006 feiret vi tyveårsjubileum 

og drog til Finland. Da startet vi 

også med kor-sang. Kanskje må vi 

skynde oss å gi oss selv et kor-navn, 

før vi får ”Lindeberg Hyl og Skrik” 

tredd ned over hodet på oss? Siden 

medlemmene etter hvert er blitt godt 

voksne, oppleves hvert år som et 

jubileum for oss, og nå vurderer vi 

en 23-års-jubileumstur til München 

i september 2009. Noen har sagt 

at mye av musikken vi spiller kan 

passe bra på enkelte av arrangementene 

der nede! 

Bli med, du og, aspirant eller veteran! 

Når det siste skolekorpset i 

Norge har gitt opp, spiller fortsatt 

Tut & Blæs. 

Legevakt base Nord 

Vi har vel alle, en eller annen 

gang, hatt behov for legehjelp 

en helgedag eller kveld og har 

måttet sitte i mange og lange 

timer hos Oslo Legevakt i 

Storgata. 

Tekst: Tone Sundsdal Hansen 

Av tidligere erfaringer i møte med 

Legevakta i byen, hadde vi ikke 

særlig lyst til å dra på legevakta en 

lørdag morgen, men et barn med 

øreverk og høy feber kan ikke vente 

til mandag. Nå har det riktignok blitt 

en egen avdeling for barnefamilier i 

Storgata, men ventetiden kan likevel 

bli på flere timer. 

Fristelsen for å velge en privat klinikk 

var stor, men jeg mintes at det 

var noe som het Barnelegevakta som 

lå på Linderud for flere år siden. I 

min leting på nettet var det gledelig 

å oppdage at Legevakta nå har en 

avdeling på Linderud senter, Oslo 

Legevakt base Nord, som i tillegg til 

å ha åpent på ettermiddager/kveld, 

også har åpent i helgene. Avdelingen 

er ikke kun for barn lengre, men for 

barn er legekonsultasjonen gratis 

(i motsetning til alle privatklinikkene 

som tar betaling for alle typer 

konsultasjoner). 

Vi var heldige og hadde knapt kommet 

inn av døra til venterommet 

denne lørdagen før vi ble videresendt 

inn til legen. Måtte spørre 

før vi dro om dette var vanlig, men 

dessverre kunne det også her bli 

venting i flere timer. Svært tilfredse 

med tilbudet og med en resept mot 

ørebetennelsen i hånden, var vi 

hjemme igjen nesten før vi ante det! 

Åpningstidene 

for Legevakt base Nord: 

Hverdager: 

16.00 – 22.30 

Lør/søn og helligdager: 

10.00 – 22.30 

Man kan ikke bestille time, her 

må man møte opp og trekke 

kølapp. 

Løsninger fra Barnesiden: 

Svar Vintersport: 

1. Liberec (Tsjekkia), 

2. 239 m, 

3. Bjørn Einar Romøren, 

4. Håvard Bøkko, 

5. Lucas Bauer. 

Svar Fauna: 

1. Stor kreps som likner 

hummer, 

2. Villhund, 

3. Australia/Indonesia, 

4. Norsk kurase, 

5.Røyskatt. 

Fyrstikkoppgave: 

Gåter: 

1. I Alaska (All aska). 

2. Flaska. 

3. Galt 

30 LINDA nr 4/2008 

LINDA nr 4/2008 31

32 

LINDA nr 4/2008 

Utvidet påmeldingsfrist! 

Ring Ira Elvebakk for påmelding 

tlf. 22 32 37 67 etter kl 18.00.

Yngstemann i styret Haraldrud gjenbruksstasjon ... - Borettslag.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?