Yngstemann i styret Haraldrud gjenbruksstasjon ... - Borettslag.net

Ordet engel stammer fra det
greske begrepet angelos som
betyr sendebud – engelen er
Guds budbringer.
Tekst: Lis Pedersen
Uansett hva vi tror på har englene i
all sin skjønnhet og visdom hatt en
helt spesiell plass i menneskenes
hjerter, som åndelige vesener som
vil oss vel og kan bringe oss håp,
inspirasjon og assistanse.
Tror du på engler?
Da Martha Louise for godt ett år
siden sto frem og sa at hun trodde på
engler, ble hun stygt mobbet. Men
det brakte også frem folk som fortalte
om sine møter med, ja engler.
Englenes opprinnelse skriver seg
som alt det andre skapte, tilbake til
begynnelsen, til lenge før mennesket
ble skapt. Englene er menneskets
åndelige opphav. Og det er flere
engler iblant oss nå enn på noe annet
tidligere tidspunkt i jordens historie.
Det skyldes at planeten har nådd
et kritisk punkt. Vi har utplyndret
planeten og det kan ikke fortsette.
Det positive er at nå er de positive
krefter litt sterkere enn de negative,
for første gang i planetens historie.
Det er flere engler nå rundt oss fordi
jorden er i krise og kanskje derfor er
det ikke så underlig at engletroen har
fått en oppblomstring. Troen på engler
er ikke bare et kristent fenomen.
Englene finnes i de store religioner,
i buddhismen, hinduismen, i jødedommen
og i Islam – og på Jesu tid
var de kjent fra gammel egyptisk
religion.
I det gamle og nye testamente var
englene Guds sendebud og tjenere
ved viktige begivenheter i Jesu liv.
Reformatorene advarte mot bønn til
englene. Englene er delt opp i hierakier
og vi møter som regel englene
og erkeenglene samt skyttsenglene.
Englene er ”fotfolket” og erkeenglene
arkitektene. De har veldig
sterke energier og historien om dem
er tett forbundet med jødedommens
historie. Etter Jesu død ble Kristendommen
utviklet og engler nevnes
flere ganger i de kristne evangeliene.
Erkeengelen Gabriel viser seg
for Maria for å berette at det skal
komme en ny åndelig lære. Paulus
advarer sine tilhengere om å la seg
forføre til å tilbe engler.
Islam som ble grunnlagt på 500tallet
har også tradisjon med engler.
Her nevnes erkeengelen Jibrael eller
Jibril (Gabriel) som brakte Koranen
til profeten Mohammed. Islams
engler har mange likhetstrekk med
englene i den jødiske og kristne
tradisjon. Det var først under påvirkning
av persisk religion, Zarathustras
ære, at engletroen kom til å spille en
viktig rolle i jødedommen.
I den ortodokse kirke finnes det en
viss engledyrkelse. Den romersk-katolske
kirkelære har en systematisk
lære om englene. Den protestantiske
kirken er mer reservert til engletro,
og er mer likegyldig til hva man
mener om dem, bare man ikke tillegger
dem egenskaper som tilkommer
Kristus.
Også innenfor hinduismen finnes
det forestillinger om sendebud fra en
høyere eksistensiell sfære. Devaene
viser seg for menneskene som guddommelige
veiledere. De har ikke
fysisk form, men deres kropper er av
ild eller forfinet energi. Som englene
kan de fremtre i menneskelig form.
Buddha ble gjenfødt som en deva.
Buddhismens devaer trer ikke inn i
menneskenes liv. Det gjør derimot
bodhisattvaene som av og til kalles
buddhistiske engler. Bodhisattvaene
er opplyste mennesker som velger
å veilede de levende fremfor å reise
til Nirvana (sjelens forening med
Brahman (Gud).
I den persiske zoroastriske religionen
tales det om 7 amesha spentaer
(udødelige) som står foran Gud.
Disse er blitt sammenlignet med erkeenglene.
Hver av disse udødelige
representerer et aspekt av Gud. De
er både Guds agenter og moralske
og religiøse prinsipper til etterfølgelse
for de tilbedende. Yazataser er
englelignende vesener som rangerer
under amesha spentaene. Det skal
være 40 av dem og de kan anta forskjellige
former.
I Bibelen trer englene frem som
himmelske sendebud, åpenbaringsformidlere,
personlige skyttsengler
og som oppvartende og lovprisende
tjenere ved Guds trone i forbindelse
med Jesu hjemkomst. Englene benevnes
som gudesønner, sendemenn,
tjenere, voktere, de hellige. De er en
del av et himmelhoff, den himmelske
hær, eller den himmelske skare.
I Jobs bok kalles de morgenstjerner
og i Salmenes bok for Guds vogner.
Englenes verden er oppdelt i hierarkier.
I de forskjellige hierarkier har
englene sin nødvendige oppgave
på hvert sitt plan, i sin dimensjon,
i hvert sitt hierarki, hvor englene i
hver dimensjon utvikler seg til den
neste.
I første rekke/sfære finner vi serafer,
kjeruber og troner. Denne trioen
mottar lys direkte fra Kilden, og de
omdanner lyset for å kunne sende
det på et nivå hvor lavere ordener i
universet kan motta det.
Serafenes kjerne består av ren
kjærlighet og de utgjør den høyeste
orden i hierarkiet. De beskrives som
fire levende vesener som er rundt
Guds trone og ligner på en løve (ild),
en okse (jord), mennesket (vann) og
en ørn (luft). Deres arbeid består
i å gjenopprette orden
i Universet, hvor det er
fare for ubalanse. De
assisterer menneskene
på jorden når det
er fare for utryddelse
av naturen og
miljøet.
Kjerubene, visdommens
engler,
er stjernenes og
de guddommelige
himlers voktere. Det
er vesener med flere
ansikter og øyne, et
symbol på at de ser alt og
vet alt. Herfra kommer alver, feer og
gnomer. Deres kjennetegn er suverenitet
og godhet.
Tronerne passer og vokter planetene
og den engel om er ansvarlig for
jorden, er en trone.
Den andre sfære består av De herskende
herrer, Dydens voktere og
De maktutøvende:
De herskende herrer overvåker de
vesener i englerikene som er på
et lavere nivå enn dem selv. De er
kanaler for energi og hjelper med
til å utjevne overgangen mellom det
spirituelle og det materielle.
Dydens voktere utsender enorme
lysstråler i en form som er tilgjengelig
for mennesket. Det er disse
englene som forårsaker mirakler.
De maktutøvende omfatter død-
sengelen som i glede hjelper oss
etter døden med overgangen fra den
menneskelige kropp til lysets kropp,
fødselsengelen som kjærlig omfavner
oss i fødselsøyeblikket og Karmas
herrer som har det overordnete
ansvar for de karmiske fortegnelser.
De vokter menneskehetens samvittighet.
Karma er et hovedbegrep i indisk
religion og buddhisme hvor mennesket
skaper sin egen skjebne. Karma
binder mennesket til fortsatt gjenfødelse/reinkarnasjon.
Hovedmålet
er å oppnå nirvana, enten via askese
eller selvinnsikt. Læren om karma
inngår også i moderne teosofi.
I tredje sfære finner vi
fyrster, erkeengler og
fotfolket, de vanlige
englene. Det omtales i
neste utgave.
Historisk sett er det
hovedsakelig fra den
kristne kirkekunst vi
kjenner englebilder. Det
er uvanlig med bilder av
engler i jødedommen og i
islam på grunn av tanken
om at det guddommelig
er for stort til å gjenspeiles i
jordisk form, og det er derfor innført
forbud mot bilder.
Kristendommen er også restriktiv i
forhold til avbildning av Gud, men
har ellers en rik bildetradisjon i
skildringen av kristendommens skikkelser
og symboler. Kristne englebilder
er kjent fra 200-tallet og hadde
sin storhetstid som motiv i kunsten
på 1500-tallet.
Ved 1900-tallets nye og rimeligere
masseproduseringsteknikk ble englene
en del av allmuens hjem. Englebildene
blir etter tradisjonen plassert
i barnerommet, til beskyttelse for de
små. Englene er også utformet i mer
folkelige kunstformer som broderier,
treskjæringsarbeider, vever og
glansbilder.
18 LINDA nr 4/2008
LINDA nr 4/2008 19