Medlemskontakt nr 4 - 2009 - FORSVARETS SENIORFORBUND

Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_01-24 27-10-09 10:38 Side 1 

BILAG TIL F, FORSVARETS FORUM - NR. 11 - 2009 

M E D L E M S B L A D F O R F O R S VA R E T S P E N S J O N I S T F O R B U N D 

MEDLEMSKONTAKT 

FOTO: AK 

FOTO: AK 

Høsten er her 

Horten feirer 

25-årsjubileum 

■ Side 4-7 

Olsen-festivalen 

■ Side 21 

NR. 4 

2009


FORSVARETS PENSJONISTFORBUND 

(FPF) er en landsomfattende organisasjon 

for alle som er fylt 50 år og får 

utbetalt pensjon på bakgrunn av tjeneste 

i Forsvaret samt deres livsledsagere. 

Forbundet ble stiftet i 1983 og har ca. 

10000 medlemmer, fordelt på 44 lokale 

foreninger. 

FORMÅL 

Forsvarets Pensjonistforbund har som 

mål å: 

• ivareta og fremme medlemmenes 

økonomiske, sosiale og velferdsmessige 

interesser. 

• arbeide for saker som har tilknytning 

til pensjonistenes livssituasjon i samarbeid 

med landsomfattende pensjonistsammenslutninger. 

• samarbeide med sentrale militære og 

politiske myndigheter, staber og avdelinger, 

befals- og tjenestemannsorganisasjoner 

og andre organisasjoner for å 

løse problemer av betydning for Forsvarets 

pensjonister. 

• støtte arbeidet med forsvarstanken i 

det norske folk og derved styrke Forsvarets 

stilling i samfunnet. 

■ KONTAKT OSS: 

KONTOR: 

Bygn. 22, Akershus festning, 0015 Oslo 

TELEFONER: 

Leder Arild Kristensen, 

23 09 33 56/928 40 502 

Nestleder Karl O Bogevold 

23 09 32 62/472 88 269 

Org.sekr. Egil Vindorum 

23 09 39 19/412 21 075 

Kasserer Arnulf N Eilertsen 

23 09 32 62/69 26 08 48/922 20 601 

TELEFAKS: 23 09 35 34 Telefonhenvendelse 

man-fre mellom kl 08 – 15 

E – POST ADRESSE: 

post@fpforb.no 

HJEMMESIDE: http://www.fpforb.no 

■ 2 

■ HILSEN FRA LEDER 

Framtiden er vår! 

Da sitter du med et nytt Medlemskontakt og 

som denne gangen har flere sider enn tidligere 

utgaver. Jeg håper vi har klart å fylle sidene 

med stoff som fanger nettopp din oppmerksomhet, 

enten du er tilsatt i forsvaret, eller om du får 

Medlemskontakt som pensjonist. Selv om det bare 

er åtte ekstra sider, så skal også de fylles med stoff. 

Jeg ønsker deg god lesning. 

Arild Kristensen 

Leder 

Arbeidet i Forsvarets Pensjonistforbund er kommet godt i gang etter 

sommerferien, det første Landsstyremøtet etter Landsmøtet i juni er 

gjennomført, og selv om det denne gange ble mye informasjon og 

orienteringer, har de nye tillitsvalgte også fattet sine første vedtak. 

Se egen reportasje fra møtet på Rinnleiret 21. til 23. september. 

Endelig har vi klart å få kontroll på abonnementslisten til de av våre 

medlemmer som ikke har mottatt Medlemskontakt tidligere. Totalt 

dreide det seg om vel 1700 stykker. Disse adressene er nå lagt inn i 

adresseregistret til Forsvarets Forum, og vil fra og med denne utgaven 

motta både f og Medlemskontakt. Det er gledelig å kunne gi ros til forbundets 

kasserer, Arnulf N Eilertsen, som har stått for tilrettelegging og 

etterkontroll. Så er det opp til foreningene å holde oss à jour med tilgang 

og avgang av medlemmer, slik at vårt medlemsblad kommer alle 

våre medlemmer i hende også i fortsettelsen. 

Samarbeidsprosjektet mellom Seniorsaken, Landslaget for offentlige 

pensjonister (LOP) og Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) for å danne 

en organisatorisk overbygning har tatt noe lengre tid å realisere enn 

hva vi først forutså. En egen arbeidsgruppe er nå etablert, og har som 

oppgave å utarbeide forslag til et stiftelsesdokument med tilhørende vedtektsforslag. 

Ny framdriftsplan tar sikte på etablering over nyttår. 

Arbeidstittel på samarbeidsprosjektet er Seniorenes Fellesorganisasjon 

og formål og hensikt er først og fremst å samordne fagkompetanse, 

koordinere utspill og høringsuttalelser, og sist men ikke minst, få delta i 

avtalebaserte samtaler med besluttende myndigheter vedrørende 

statsbudsjettet og trygdereguleringer. Mye arbeid ligger fortsatt foran 

oss, men vi gjør vårt beste. 

Forsvaret har fått ny sjef. Det er med stor glede jeg mottar General 

Harald Sunde sin hilsen til Forsvarets Pensjonister. Det må innrømmes 

at det er en tid siden 7. mai 2008, da vi underskrev nåværende 

samarbeidsavtale. Særlig hyggelig er det derfor at Generalen så tydelig 

legger den til grunn i sin hilsen til oss alle. Jeg gratulere Forsvarsjefen 

med utnevnelsen, og ønsker han en god vakt til beste for land og folk. 

REDAKTØR: ARILD KRISTENSEN 

TELEFON: 23 09 33 56 / 928 40 502 (mobil) 

Redaksjonen avsluttet 14/10 2009. STOFFRIST NR 1/09 er 15/2 2010 

Arild 

MEDLEMSKONTAKT ■ NR. 4 - 2009 

FOTO: FPF


■ FPF-PERSONALIA 

Egil Vindorum ny 

organisasjonssekretær 

Egil Vindorum ble født den 9. desember 1942 i Vang, 

Hedmark, han har en voksen datter og er i dag gift 

med Merete Ones. Egil og Merete er bosatt på 

Holmlia med adresse Lusetjernveien 23, 1253 Oslo. 

Egil har sin grunnutdanning i Forsvaret fra Hærens 

Yrkesskole for Våpenteknisk Befal, 4-årig Bilmekanikerlinje 

(1960 – 1964). Han gjennomgikk Hærens 

forvaltningsskole i 1984, Personellsjefskurs 1988 og 

deretter Forsvarets høgskoles Krisehåndteringskurs 

i 1998. 

Til slutt gjennomgikk han Forsvarets høgskoles 

Informasjonskurs 2000. Egil fikk avskjed i nåde fra 

sitt offisersembete den 31. desember i 2000. 

Men det betydde ikke at Egil ble arbeidsledig av den 

grunn. Som Kansellisjef ved Det Kongelige Slott fra 

1. januar 2001 – 31. desember 2008, var det nok å 

«henge fingrene i». Som kjent hadde vi to spesielle 

bryllup i denne perioden. Først Kronprinsbryllupet i 

Oslo den 25. august 2001 og året etter Prinsessebryllupet 

i Trondheim den 24. mai 2002. Begge to 

arrangementer som krevde full oppmerksomhet 

også fra en kansellisjef. Egil var også innom FN 

Veteranenes Landsforening (FNVLF), senere Norsk 

Veteranforening for Internasjonale Operasjoner 

(NVIO), hvoretter han ble valgt som Organisasjonssekretær 

hos Forsvarets pensjonistforbund mvf 

1. juli 2009. 

Egil er en person med et stort engasjement også 

innenfor frivillig tillitsvalgtarbeid. Det ville føre for 

langt å ramse opp alle de verv og oppgaver som 

Egil har vært involvert i gjennom et langt liv, derfor 

nøyer vi oss med at ta med de posisjoner som han 

innehar per dags dato: 

- Styremedlem i Holmlia Sportsklubb 2008 – d.d. 

- Nestleder i Idrettens samarbeidsutvalg Bydel 

Søndre Nordstrand (ISU BSN) 2007 – d.d. 

- Direksjonsmedlem i Oslo Militære Samfund 

1999 – d.d. 

- Styremedlem i Kronprinsesse Märthas Minnefond 

2009 – d.d. 

Jeg er sikker på at vi har fått en dyktig og engasjert 

organisasjonssekretær i Forsvarets Pensjonistforbund, 

og håper han vil være hos oss i mange år. 


Hilsen til 

Forsvarets 

pensjonister 

Av forsvarssjef General Harald Sunde 

Å henge fra seg «uniformen», den sivile eller 

militære, og gå over i pensjonistenes rekker kan 

være tøft for noen. For andre er det en glede. 

For de fleste vil jeg imidlertid tro at dette tidskillet 

er preget av ulike følelser. 

Slik det ofte er når en epoke i livet er over. 

Felles for alle Forsvarets pensjonister er imidlertid 

at dere alle fremdeles er en del av Forsvarets 

personellgruppe, og derfor også omfattet av 

Forsvarets helhetlige personellpolitikk. 

Jeg ser frem til å ta fatt på de utfordringene og 

det ansvaret som ligger foran meg på min vakt, 

og jeg kommer til å ha fokus på å ivareta 

Forsvarets personell. Alt personell. 

At Forsvarets personell skal føle seg ivaretatt av 

sin arbeidsgiver gjennom sin yrkesaktive karriere, 

er for meg en selvfølge. Like viktig er det at dere 

som har gått av med pensjon føler det samme. 

Rent konkret er det viktig at tilknytningen til 

Forsvaret opprettholdes. Både lokalt og sentralt. 

Samarbeid i faglige spørsmål er også viktig. For 

det er ingen tvil om at Forsvarets pensjonister 

sitter på kunnskap og erfaring som er nyttig for 

Forsvaret. Vi setter derfor stor pris på at vi kan 

benytte oss av faglig rådgivning fra Forsvarets 

pensjonistforbund (FPF) når det er behov for 

det. Dette er synliggjort blant annet gjennom 

Forsvarets samarbeidsavtale med FPF. 

Jeg vil også understreke den betydningen pensjonistene 

har når det gjelder lokal forankring 

av Forsvarets interesser. Dere spiller også en 

viktig rolle når det gjelder å styrke Forsvarets 

stilling i samfunnet. Dere er våre viktigste ambassadører. 

Derfor ønsker jeg meg aktive, skrive- og 

taleføre pensjonister som taler Forsvarets sak. 

Forsvarets pensjonister er også veteraner. 

Som forsvarssjef er jeg spesielt opptatt av at vi 

skal gi våre veteraner den anerkjennelsen de 

har krav på. Det gjelder uansett hvor dere har 

tjenestegjort. Hjemme som ute. 

Jeg ønsker å vise så vel i handling som i ord at 

jeg setter stor pris på den innsatsen dere har 

gjort som ansatte i Forsvaret, og den innsatsen 

dere nå gjør som pensjonister. 

Derfor støtter også Forsvaret FPF i deres viktige 

arbeid. 

■ 3


Rinnleirets Venner 

Av Roald Karlsen 

Rinnleirets venner ble stiftet 

20. april 1994 og er knyttet til 

Rinnleiret militær leir. 

Leiren er beliggende i Levanger 

kommune ved Europavei E6, 

tett inntil kommunegrensa 

mellom Levanger og Verdal, 

ca 6 km nord for kommunesenteret 

Levanger. 

Rinnleirets Venner har i år 

(2009) 145 medlemmer fordelt 

på hele landet, medlemmer 

som har tjenestegjort ved 

Nordenfjeldske Dragonregiment, 

som befal, sivil og menige. 

Det er også anledning for 

personlige medlemmer, organisasjoner, 

firmaer og kommuner 

og støtte medlemsskapet. 

Her kan nevnes at både 

Levanger og Verdal kommune 

er medlemmer og betaler en 

årlig kontingent på kr 500,- 

■ 4 

Årskontingenten for personlig 

medlemsskap er beskjedene 

ett hundre kroner. 

Rinnleirets Venner har som 

formål å ta vare på, og formidle 

historien om den militærhistoriske 

virksomhet som er 

knyttet til Rinnleiret militærleir 

i Levanger kommune ved å: 

Drive innsamling av gjenstander, 

dokumenter og 

annet materiale som belyser 

Rinnleirets historie. 

Bistå ansvarlige myndigheter i 

å ta vare på verneverdige og 

fredete bygninger på Rinnleiret, 

samt formidle Rinnleirets 

historie utad. 

Bebyggelsen på Rinnleiret 

omfatter til sammen 57 bygninger, 

hvorav 28 er vernet og 

av de igjen er 23 fredet. 

Rinnleirets Venner har av 

Levanger kommune tillatelse 

til å leie ut, selskapslokaler, 

konferanserom , lagerplass og 

bygninger som er egnet til 

overnattinger. Inntektene går i 

sin helhet tilbake til leiren og 

brukes til vedlikehold av bygninger 

som både er fredet og 

vernet. Rinnleirets venner har 

også ansvaret for plenklipping 

og stell av leiren for øvrig slik 

at leiren er presentabel for 

besøkende publikum. 

I samarbeide med Sørholt selskapsmat 

som leier og driver 

leirens mannskapsmesse 

arrangeres det større selskaper 

som bryllup, runde dager, konfirmasjoner 

o.s.v. Dette gjør at 

leieren som sådan blir mer og 

mer populær. 

Rinnleirets Venner tar derfor 

med glede i mot pensjonister 

fra Forsvarets pensjonistforeninger 

rundt om i landet, 

til rimelig overnattinger og 

hyggelig prat om gamle dager. 

Klart for årets Olsen-festival 

MEDLEMSKONTAKT ■ NR. 4 - 2009


En presentasjon av Forsvarets 

Pensjonistforening Øvre Romerike 

Hei alle sammen! FPØR er blant de eldste 

pensjonistforeninger tilsluttet Forsvarets 

Pensjonistforbund (FPF). På et vis var vår 

forening dobbelt tilstede på ”Etableringsmøtet” 

av FPF på Lahaugmoen tirsdag 15. 

februar 1983. Både Forsvarets Pensjonistforening 

Trandum og omegn som endret 

navn til FPØR i 2007, og som er vår forening i 

FPØR har Forsvarets kompetansesenter 

for logistikk (FKL) som utpekt og 

ønsket vertsavdeling. Derfor har vi 

eget kontor på Sessvollmoen, hvor vi 

avholder styremøtene våre. Dette 

kontoret deler vi gladelig med andre 

forsvarsrelaterte foreninger på Øvre 

Romerike, og det fungerer godt. 

Medlemsmøtene våre avvikler vi i 

Undervisningsbygget, vegg i vegg 

med et lite kjøkken. Dette passer oss 

utmerket, for komiteen som har 

ansvaret for møtene våre, bruker 

kjøkkenet som anretningsrom hvor 

hjemmebakte kaker serveres sammen 

med kaffe og kaker vi får fra 

vertsavdelingen. 

Selve møterommet er et stort undervisningsrom 

med alt AV-utstyr tilgjengelig. 

Vi romsterer veldig i for og 

etterkant av møtene, bare for å gjøre 

det så koselig som mulig når vi er 

der. Da er det duker på bordene og 

levende lys i stakene. 

Festene våre avvikler vi i Befalsmessen. 

Da spiser vi først en deilig 2-3 

retters middag med godt, passende 

drikke til, før vi inntar festlokalene i 

underetasjen med en kaffe avec og 

levende musikk som holder oss i 

aktivitet som oftest til midnatt. 

Ett arrangement årlig, holder vi utenfor 

leiren. Det er julekaffen. Den har 

vi nå på Dal Grendehus, og vi klarer 

stort sett å fylle opp hele lokalet. Da 

spiser vi gode hjemmelagde smørbrød 

og kaffe og en mengde hjemmelagde 

kaker. Der synger vi julesanger, 

forteller små historier og svinger 

oss litt i dansen. Vi starter tidlig på 

ettermiddagen og avslutter innen 

kl 2100. Der får alle ønsket hverandre 


GOD JUL, og det deles ut klemmer i 

øst og vest. :-) 

FKL inviterer oss med på sin årlige 

Kirkeparade like før jul, med etterfølgende 

julemiddag og et orienteringsmøte 

i etterkant, hvor sjefen 

gir oss en fersk status om dagens 

Forsvar.Tidligere på høsten blir vi 

invitert med på «Åpen Leir». Nå i 

høst innebar det bla en imponerende 

omvisning i «Krigskirurgibygget» 

Der hadde de bla « naturtro 

levende dukker i plast» hvor teknologien 

ga «livredderen» reelle 

tilbakemeldinger og mye mye mer 

spennende å se og høre. På våren er 

det 17. mai at Krigsminnesmerket i 

Trandumskogen bekranses. Der 

møter vi frem, og blir med som Sj 

FKL sine gjester til Sessvollmoen i 

etterkant og spiser en aldeles hærlig 

«17. mai-lunch» Nytt fra neste år er at 

vi er ønsket med på et arrangement 

samme sted i Trandumskogen, også 

den 8. mai. Det ser vi frem til. 

Hva er så vårt særpreg? Tja, si det. Vi 

laget vår egen vervebrosjyre for et 

par år siden, og nå begynner den å 

bære frukter. Bare nå på ettersommeren 

har vi fått 15 nye entustiastiske 

medlemmer som forventer noe av oss 

tilbake. Noen av disse er i full jobb 

enda, og det tror jeg forteller oss at FPF 

sin sentrale vervekampanje i Medlemskontakt 

tidligere i år, har hjulpet. 

Vi har det siste året fokusert mye på 

de sentralt inngåtte reiseavtaler, og 

såvel Anne Aamodt AS (Aaa) som 

Active Travel Norway AS (ATN) har 

vært på våre medlemsmøter og 

presentert sine knallgode og fine 

reisetilbud. Det har bla ført til at 

dag, og daværende Forsvarets Pensjonistforening 

Øvre Romerike (med utspring fra 

Onsrud leir) og som ble avviklet for mange 

år tilbake, var protokollert tilstede på etableringsmøtet. 

Fra 2007 lever i hvertfall navnet 

videre i en vital og aktiv forening. Vi er 

stolte av vår fortid – og arbeider aktivt for 

vår fremtid. Av Tor Ulf Bygmester 

mange av medlemmene våre har 

reist med Hurtigruteskipet Trollfjord 

Fra Bergen til Kirkenes og retur til 

redusert pris nå på senhøsten. Fordi 

vi reiser fler enn 10, gis en gratisbillett. 

Denne har vi fordelt på alle i hver 

10-mannsgruppe, og det blir en 

svært gunstig pris for alle sammen. 

Flere av oss har også latt seg friste 

med på en reise til Berlin like før jul, 

sammen med ATN. Der har vi hørt at 

forsvarspensjonister fra hele landet 

har meldt sin interesse, så det gleder 

vi oss ekstra til. Kanskje treffer vi tidligere 

kolleger, eller får etablert nye 

vennskapsbånd. På nyåret er vi fristet 

fra Activ Travel Norway med en tur til 

Madeira, men der har vi ikke startet 

påmeldingsprosedyren enda. 

Vi gleder oss! 

Det at vi har egen hjemmeside etter 

FPF sin mal, kommer neppe som 

noen stor overraskelse. Det å klare 

og holde den à jour, er for oss, som 

for alle andre, en utfordring. Vi tror 

hele tiden at vi skal bli enda bedre – 

men klarer vi det? 

Avslutningsvis vil jeg si at bor du på 

Øvre Romerike og har fylt 50 år, og 

har rett på pensjon fra Statens 

Pensjonskasse som følge av tjeneste 

i Forsvaret en eller annen gang, ja, 

da må du ikke nøle med å melde 

deg inn. Enklest gjør du det med å 

besøke vår hjemmeside 

www.fpforb.no/øvreromerike og 

sende din innmelding direkte derifra. 

Husk at din ledsager er medlemsberettiget 

og bør innmeldes 

samtidig, uansett alder. 

Velkommen til «dine egne»! 

■ 5


LANDSSTYREMØTE 

Årets femte landsstyremøte ble avviklet 

på Rinnleiret 21.–23. september 2009 

Deltakerliste. 

Leder: Arild Kristensen 

Nestleder: Karl Olav Bogevold 

Kasserer: Arnulf Nicolai Eilertsen 

Org.sekretær: Egil Vindorum 

Region 1: Oddmund Soleng 

m /vara Birger Tokle 

Region 2: Bernt Kristiansen 

m/vara Per Hetty 

Region 3: vara Jan Bye Iversen 

Region 4: vara Kjell Ryan 

Region 5: Ole Sannes 

m/vara Arild Svein Bakken 

Region 6: Tore Bjønnes 

m/vara Gullborg H. Lachmann 

Region 7: Ivar Herre 

m/vara Finn Nordstad 

Forfall: 

Region 3: Odd Køhl 

Region 4: Berit Falkberget Engøy 

Fra lokalforeningene i regionen: 

■ 6 

FP-Levanger/Verdal. Leder: Hans P. 

Hansen, 

FP-Steinkjer, Leder: Alf Berg 

Arild ønsket styremedlemmene og 

varamedlemmene hjertelig velkommen 

til møtet og til aktiv innsats 

for organisasjonen. En kort presentasjonsrunde 

av møtedeltagerne 

fulgte. Fra sakslisten tas med 

følgende hovedtemaer: 

STATUSRAPPORT VED LEDER 

• Årsverksramme med virkning fra 

1. september 2009. Leder kom inn 

på endringene som er gjort i sekretariatets 

bemanning. Endret fra 3,5 

til 3,75 årsverk. 

• Han orienterte om avtalen med 

Hurtigruten, Anne Aamodt og 

Active Travel Norway (ATN). 

• Fra gjennomført dagseminar for 

sekretariatet på Gardermoen 8. 

september 2009. 

• FIS/Basis tilknytning. Vi sliter med å 

komme inn og bli akseptert i systemet 

ved at vi ikke har en organisatorisk 

tilknytning til Forsvaret. 

Vi anser dette for å være et problem 

som følge av manglene direktiv fra 

Forsvarssjefen/ uklarhet om ny 

avtale fra 2008 og ikke minst omorganiseringer 

i Forsvarets øverste 

ledelse. En runde rundt bordet fastslo 

at flere lokalforeninger sliter 

med konsekvensene spesielt ved 

oppnevning av vertsavdelinger for 

hver enkelt lokalforening. 

• Distribusjon av Medlemskontakt nr 

3/2009. Leder berørte samarbeidet 

med Forum, men sliter litt med 

adressering og utsendelse. Arnulf 

ga orientering om samarbeidet 

med Forum. Vi har et lite opplag til 



Landsstyret med vararepresentanter. 

fordeling dersom noen av lokalforeningene 

ønsker det. Meld behov 

til Organisasjonssekretæren. 

• Pensjonsreformen. Karl orienterte 

om FPFs syn på tilpasningen av 

offentlige tjenestepensjoner. Han 

viste plansjer om pensjonsytelser 

fra Folketrygden og bakgrunnen 

for denne, herunder «alleårsopptjening» 

(13–75 år) i stedet for «besteårsopptjening» 

(de beste 20 år), 

levealderjusteringer og indeksering 

(løpende pensjoner tillegges lønnsveksten, 

deretter fratrekkes 0,75%). 

• Tjenestepensjoner fra staten (lovbasert) 

og tjenestepensjon fra 

kommunal/fylkeskommunal sektor 

(avtalebasert). Tariffoppgjøret 2009 

fastsatte nye bestemmelser. 

• FPFs utfordringer blir: 

• Stortingets vedtak - generaliseringen 

• Grunlovsvernet i Gr.l.§§ 97 og 105 

• Regulering av statspensjonene 

• Særaldersgrensene 

• Partenes rolle 

• Høyesteretts avgjørelse i 2008, 

Statoil/Hydro saken. 


• Karl orienterte videre muntlig om 

Trygdeoppgjøret og de gjennomførte 

drøftinger. FPFs syn er tilkjennegjort 

med brev til Stortinget. FPF 

er også i år uenig i underreguleringen. 

• Leder orienterte om ny organisatorisk 

overbygning som er under 

arbeid med Seniorenes Fellesorganisasjon 

(SFO) som arbeidstittel – 

Dette er et samarbeid mellom 

Seniorsaken ved Harry M Svabø 

(23-25000 medlemmer), Landsforeningen 

for Offentlige Pensjonister 

(LOP) ved Eli Vinje (16000 medlemmer) 

og Forsvarets Pensjonistforbund 

(FPF) ved Arild Kristensen 

(9000 medlemmer) hvor FPF er 

lokomotivet i arbeidet. 

• Karl orienterte videre om et møte 

den 15. september 2009 mellom de 

ovennevnte tre organisasjoner. 

Møtet besluttet at disse danner et 

interimsutvalg som skal utarbeide 

et grunnlag for etablering av SFO 

fra januar 2010 som en interesseorganisasjon 

for pensjonister fra 

offentlig, kommunal og privat sektor. 

Hver av organisasjonene behol- 

der sin egen etablerte organisasjon 

og dermed sin egen identitet, Seniorsaken 

med sine lokallag, LOP og 

PFP med sine lokalforeninger. Han 

orienterte videre om pensjonistenes 

organisasjonsforhold generelt, 

interessemotsetninger og 

hvordan SFO kan utnytte dette i 

det videre fremtidige arbeid. Det er 

nedsatt et eget utvalg som skal 

utarbeide fremdriftsplan, dvs organisastoriske 

forhold og tidsplan. 

Det planlegges med en kortere 

interimsperiode. 

• Konsekvensutredning ift navneendring. 

Dette er et omfattende prosjekt. 

Det berører logo, brev, konvolutter, 

foreningsartikler, hjemmeside, 

Medlemskontakt, profileringsmateriell 

osv. 

• INFO-mappen, dette arbeidet er i 

gang i sekretariatet og vil bli revidert. 

Dette vil omfatte hele mappen, 

dens oppbygning og innhold. 

Det er stor enighet om at mappen 

er viktig for forbundets forskjellige 

organisasjonsledd og tillitsvalgte 

på alle nivå. 

■ 7


LANDSSTYREMØTE 

• Leder informerte om utgivelse av 

ny 7.de sans for FPF i lommeformat. 

Produseres i antall som er stort nok 

til å fordele ca 8-10 eks til hver 

forening til fri benyttelse. 

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 

2011 

Leder innledet med spørsmål om 

hvordan FPF kan gi sine innspill til 

budsjettarbeidet for Statsbudsjettet 

2011. De viktigste departementene i 

denne sammenheng er Finansdepartementet 

(FIN) vedrørende skatt 

og avgifter, Arbeids – og inkluderingsdepartementet 

(AID) vedrørende 

organisasjon, avtaler og rettigheter 

og Helse – og omsorgsdepartementet 

(HOD) vedrørende enkeltindividets 

helse og omsorg. 

Vi bør konsentrere oss om et 

begrenset antall punkter som FPF skal 

fokusere på. 

• Reduserte skatter og avgifter for eldre 

• Redusere formuesbeskatningen 

• Fjerne eiendomsbeskatningen 

• Fjerne arveavgiften 

• Mindre skille i minstefradraget mellom 

arbeidstakere og pensjonister 

• Bedre utviklingen av grunnbeløpet 

slik at dette følger lønnsutviklingen 

• Alderspensjonisters adgang til å 

kombinere lønnet arbeid med 

pensjon uten avkorting 

• Tilbud om forebyggende fysisk 

aktivitet tilpasset de eldre 

• Bedre eldres situasjon ved reduserte 

egenandeler ved legebesøk 

og gratis tannhelsetjeneste 

• Honnørbilletter innført fra tidspunkt 

for uttak av alderspensjon 

• Tilbud fra kommunene om støtte 

og hjelp til eldre 

• Gi økonomisk hjelp og støtte til de 

eldres organisasjoner 

• Bedre besøkstjenesten og den 

sosiale aktiviseringen av de eldre 

• Tilrettelegge for flere eldreboliger 

og sosialboliger i kommunene 

VEDTAK: Med bakgrunn i de signaler 

og innspill som er gitt av 

Landsstyret skal sekretariatet sette 

opp og prioritere de saker i begrenset 

antall som ønskes fremmet til 

statsbudsjettet. 

■ 8 

ANTALL UTGAVER AV MEDLEMS- 

KONTAKT OG UTGIVELSESPLAN 

Leder orienterte om utgivelsen av 

Medlemskontakt (MK) som distribueres 

i ca 30 000 eksemplarer, 

VEDTAK: Redaksjonskomité bestående 

av leder, nestleder og organisasjonssekretær 

etableres res fra 

1. oktober 2009. Temaorienteringer 

gjøres av redaksjonskomiteen. Utgivelsesplan 

reduseres fra samme dato 

til fire utgivelser pr år. Med virkning 

fra 1. oktober i år skal foreningene 

rapportere til oss alle endringer 

straks de er registrert, riktig navn 

og adresse samt fødselsdato, som 

e-post til nicoei.online.no eller skriftlig 

til vår postadresse; Bygn 22, 

Akershus festning, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. Lokalforeningene 

ser om de finner en person 

til å ta et redaksjonelt ansvar. 

Bladet skal fokusere likevektig på 

pleie av egne medlemmer som på 

verving av nye medlemmer. 

LEDERKONFERANSEN 2010: 

Det nedsettes en komité bestående 

av Tore Bjønnes, Jan Bye Iversen, Ole 

Sannes og Per Hetty som vurderer 

tid, sted, innhold og program innenfor 

de angitte rammer. Komiteen 

konstituerer seg selv. Kontaktpunkt i 

sekretariatet er organisasjonssekretær. 

NÅVÆRENDE OG ØNSKET FRAM- 

TIDIG IT-LØSNING 

Leder informerte om gjeldende system 

og demonstrerte vår hjemmeside, 

fordeler og svakheter. Han 

fremsatte ønske om innføring av et 

felles system for alle lokalforeningene. 

Kostnadene for dette vil vi komme 

tilbake til og informere om på et 

senere tidspunkt. Dette gir forbundet 

en enklere og mer effektiv IT-løsning. 

Innmelding av nye medlemmer 

kommer også oftere elektronisk nå 

en tidligere. Et rapporteringssystem 

gir oss oversikt over antall besøk påog 

hvorfra og hvor mange som 

søker på våre hjemmeside. 

KURS OG OPPLÆRING 

Leder informerte om kursbehov for 

organisasjonens tillitsvalgte på alle 

plan. Behov for opplegg og 

gjennomføring varierer sterkt fra forening 

til forening. Her bør vi være 

fleksible og gi mulighet for å utnytte 

lokale og regionale ressurser. Generelt 

er det IT- og dataløsninger som 

er det største behovet. Dette tas 

også med i revideringen av INFOmappen. 

Ole Iversen, tidligere tillitsvalgt 

fra Forsvaret, har fremsatt tilbud 

om opplæring og motivering av 

tillitsvalgte. Dette tilbudet kan lett 

kombineres med gjennomføringen 

av Lederkonferansen 2010. 

VERVING 

At vi har en oppegående og aktiv 

hjemmeside er et godt rekrutteringsgrunnlag. 

Vi bør imidlertid også 

utnytte MK i medlemsverving. 

Egentlig har alt vi gjør og alt vi ikke 

gjør konsekvenser for forbundets 

videre utvikling. 

OPPSUMMERING: 

Landsstyret er enig i de fremlagte 

løsninger på IT-siden og samtykker i 

at dette gjennomføres så snart dette 

er praktisk mulig. Det lages samtidig 

en «bruksanvisning» for hvordan 

dette praktisk gjennomføres i den 

enkelte lokalforening. Vervingsarbeidet 

bør prioriteres på alle plan. 

Birger Tokle orienterte om den spesielle 

situasjonen i Tromsø på IT-sektoren. 

Her har Nasjonalt senter for 

samhandling og telemedisin i nært 

samarbeid med Universitetet i Tromsø 

en prosjektløsning for eldre og 

helsevern. Mange spennende løsninger 

med mange muligheter. 

FOTOGRAFERING 

Forbundsstyret ble så enkeltvis og 

samlet fotografert for publisering på 

forbundets internettsider. 

AVSLUTNING: 

Leder takket Hans P Hansen og hans 

arrangementskomité for meget vel 

forberedt og gjennomført administrativt 

opplegg på Rinnleiret. Videre 

takket han landsstyrets medlemmer 

og varamedlemmer for konstruktivt 

møte og ønsket alle vel hjem. Møtet 

avsluttet kl 1130. 

Red 



På siste landsmøte ble et forslag om 

å endre navn på forbundet besluttet 

oversendt forbundsstyret for videre 

vurdering, og fremleggelse av et 

gjennomarbeidet forslag til neste 

landsmøte. 

Å skifte navn på et forbund er en 

stor og viktig sak. Et endringsforslag 

og -vedtak må være basert på en 

grundig gjennomgang med en skikkelig 

konsekvensutredning i ryggen. 

Når et endelig vedtak er fattet, må 

saken legges død for en lengre periode. 

Å endre navn må ikke komme 

opp på hvert eneste landsmøte. 

Derfor må alle mulige navneendringer 

taes med i vurderingen – ikke 

bare det ene som var foreslått på sis- 


te landsmøte. Mulighetene er 

mange – og denne listen kan sikkert 

gjøres lengre: 

• Forsvarets pensjonist- og 

seniorforbund 

• Forsvarets senior- og 

pensjonistforbund 

• Forsvarets seniorforbund 

• Ingen endring (!) 

En viktig grunn for en endring som 

foreslått, var at en da sannsynligvis 

kunne få med seg yngre medlemmer 

– nye pensjonister. Det kan sikkert 

være riktig. Og derfor foreslår jeg at 

forbundsstyret i sitt arbeid med 

saken tilknytter seg noen yngre krefter: 

Foruten medlemmer av forbundet 

bør f.eks en person i 40-50-årsal- 

ÅPENT BREV TIL FORSVARETS PENSJONISTFORBUNDS STYRE 

NYTT NAVN PÅ FORSVARETS PENSJONISTFORBUND 

The Spitfire saga 

Undertegnede, leder i Osloforeningen, 

men også pensjonert offiser fra Luftforsvaret, 

var tirsdag 18. august invitert 

til festarrangement på Colosseum 

kino i Oslo i anledning lansering 

av bokverket «Spitfire Saga» av 

Cato Guhnfeldt. 

Arrangementet var et samarbeid 

mellom Generalinspektøren for Luftforsvaret 

(GIL) og Royal Air Force 

Association Norge (RAFA). 

Programmet var et festarrangement 

og lansering av et praktverk verdig: 

Det var deltagelse av Luftforsvarets 

musikkorps under ledelse av Ole 

Edvard Antonsen, det ble vist stillbilder 

og film fra krigen og fra dagens 

luftforsvar, det ble også lest utdrag 

fra boken – og selvfølgelig var det 

taler, både fra GIL, den britiske militærattachéen, 

forfatteren og ikke 

minst en av flygerveteranene, den 

over 90 år spreke Wilhelm Mohr. Og 

sist, men ikke minst, nåtidens jagerfly 

ble presentert ved en overflyging 

i formasjon av 4 F-16 fra 331 og 332 

skvadron. 

Storsalen på kinoen var nesten fullsatt 

av veteraner, Luftforsvarets 

tidligere og nåværende tjenestegjørende, 

inviterte gjester og presse. 

Forfatteren er den kjente journalist, 

krigshistoriker og forfatter, Cato 

Guhnfeldt. Han har tidligere skrevet 

flere bøker om det norske Flyvåpen 

under krigen og ikke minst biografien 

til flere av veteranene. I dette 

bokverket har han samlet et unikt 

materiale av stoff og bilder, gjennom 

nitidig gransking av arkiver både i 

Norge og Storbrittania, men først og 

fremst ved samtaler og intervjuer 

med veteranene og deres familier. 

Han har fått «fritt leide» til å se 

gjennom private arkiver og dagbøker. 

Dette har gjort bokverket om 

de norske jagerflyskadronene under 

krigen, 331 og 332 skvadron, til et 

unikt bokverk. Forfatteren har lagt 

Det norske flagget 

males på en Spitfire. 

Foto hentet fra bind 1 

av Spitfire saga. 

deren være med – og gjerne også en 

ennå yngre – i 30-årsalderen. Det 

kan være nyttig å høre hva de mener 

om å bli medlem av en pensjonistforening 

kontra f eks en seniorforening. 

Uansett, lykke til med arbeidet! 

Til slutt en annen sak i samme gate: 

Det foreslåtte navn på den nye overbyggingsorganisasjonen: 

Seniorenes 

Fellesorganisasjon. Gir ikke det 

assosiasjoner til en senioravdeling i 

Fellesforbundet (LO) ? 

Med vennlig hilsen 

Ivar Jensen 

vekk på å 

videreformidle 

de 

personlige 

opplevelsene 

og inntrykkene 

slik de er fortalt. Fortellingene 

er ledsaget av et unikt bildemateriale. 

I denne omgang utgis bind 1 og 2 i 

en serie på planlagt 6 bind – av 

«Spitfire Saga» . 

Bøkene kan bestilles direkte fra forlaget 

Wings Forlag a/s. 

Ivar Jensen 

■ 9


Forsvarets Pensjonistforbund i 

uttakt med Stortingets vedtak og 

de yrkesaktives organisasjoner? 

AV: KARL O. BOGEVOLD 

Årets tariffoppgjør i offentlig sektor er gjennomført 

og tjenestepensjonsordningen ble gitt 

stor oppmerksomhet under forhandlingene. 

Forhold knyttet til pensjon fikk dermed en bred 

plass på de yrkesaktives bord. Forsvarets 

Pensjonistforbund stiller seg likevel undrende 

til prosessen som forhandlingene er tuftet på. 

I pensjonsforliket av 26. mai 2005 sluttet et 

flertall på Stortinget seg til at offentlig tjenestepensjon 

etter pensjonsreformen skal tilpasses 

endringene i folketrygdens alderspensjon: 

«Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av 

sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) 

videreføres. 

Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens 

alderspensjon, må de offentlige 

tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye 

folketrygdmodellen, uten at dette svekker de 

offentlige tjenestepensjonene, men slik at de 

også omfattes av delingstall og ny indeksering. 

Den endelige tilpasningen skal skje gjennom 

forhandlinger mellom partene i offentlig 

sektor.» 

Forsvarets Pensjonistforbund tar utgangspunkt 

i følgende: 

Ansatte i offentlig sektor har et tilsettingsforhold 

i Staten eller kommuner/fylkeskommuner, 

derav følger at de har et forhold til respektive 

sektorer hvor disse fremstår som respektive 

arbeidsgivere, mao det er ingen felles arbeidsgiver 

for offentlig sektor. 

Tjenestepensjonsrettighetene i kommunal/fylkekommunal 

sektor er tariffestet. Arbeidsgivers 

forpliktelser etter tariffavtalen ivaretas av 

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller 

andre forsikringsselskaper. 

Tjenestepensjonsrettighetene i statlig sektor er 

ikke tariffestet, men lovfestet i lov om Staten 

pensjonskasse. Arbeidsgivers forpliktelser etter 

■ 10 

loven ivaretas av Statens Pensjonskasse (SPK). 

Som en ser har Stortinget, som lovgiver, en rolle 

i forhold til tjenestepensjon i Staten. 

Stortingets vedtak i pensjonsreformen er ikke 

et lovvedtak, men er gjort ved et plenarvedtak 

(vedtak fattet av Stortinget i plenum, plenarvedtak 

har rang etter lovvedtak). 

Ser vi på lov om Staten pensjonskasse, 

hvor § 43 lyder; 

«Rettigheter og plikter etter denne lov kan 

endres ved senere lov for dem som er blitt 

medlemmer av Statens Pensjonskasse». 

Som vi ser av bestemmelsens ordlyd har 

Stortinget som lovgiver mulighet til å endre 

rettigheter og plikter etter loven. 

Som det fremgår av pensjonsforliket; 

Den endelige tilpasningen skal skje gjennom 

forhandlinger mellom partene i offentlig 

sektor.» 

Forsvarets Pensjonistforbund kan ikke forstå at 

Stortinget gjennom et planarvedtak kan sette 

lovens bestemmelser helt eller delvis til side, 

ved å overføre tilpasningen i statens tjenestepensjoner 

til forhandlinger mellom partene i 

statlig sektor. 

Forsvarets Pensjonistforbund kan ikke tolke 

resultatet av den prosessen annerledes enn at 

forhold som hører inn under Stortingets rolle 

som lovgiver er overført til partene i statlig 

sektor å beslutte. 

Kan vedtaket om at «Den endelige tilpasningen 

skal skje gjennom forhandlinger mellom partene 

i offentlig sektor», være ugyldig for statssektoren, 

så lenge lov om Statens Pensjonskasse 

ikke er endret? 

I vedtaket fra 26. mai 2005. fremgår det; 

«Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens 

alderspensjon, må de offentlige 

tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye 

folketrygdmodellen, uten at dette svekker de 

offentlige tjenestepensjonene, men slik at de 



også omfattes av delingstall og ny indeksering…». 

Regulering (nå kalt indeksering) av statspensjoner 

under utbetalinger er ikke bestemt 

gjennom lov om Lov om Statens Pensjonskasse. 

Regulering av statens tjenestepensjoner ble 

behandlet av Stortinget ved behandling av 

St.meld. nr 29 (1985 – 86), hvor det ble bestemt 

at reguleringen av statspensjonene skal følge 

reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden. 

Forsvarets Pensjonistforbund legger til grunn at 

«partene i offentlig sektor» har forstått Stortingets 

vedtak fra 26.mai 2005 slik at indeksering (regulering) 

av de offentlige tjenestepensjonene skal 

omfattes av forhandlingene. Dette synes å 

bekreftes av «Avtalen om offentlig tjenestepensjon 

og AFP i offentlig sektor», datert 4. juni 

09, hvor det bl a fremgår; «I tråd med Stortingets 

vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjoner 

levealderjusteres og reguleres 

etter nye regler på samme måte og fra samme 

tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden». 

Forsvarets Pensjonistforbund kan ikke forstå at 

dette skal inn i tariffavtale i statlig sektor da 

plikten til å oppta tarifforhandlinger er nedfelt i 

lov om offentlige tjenestetvister. 


I lovens § 1, første ledd fremgår det at loven 

gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. 

I samme paragrafs fjerde ledd fremgår; 

Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver 

arbeidstaker som etter reglene i første og annet 

ledd kommer inn under loven. 

Det kan ikke være tvil om at personer som 

oppebærer alderspensjon ligger utenfor lovens 

bestemmelser da de verken er arbeidstakere 

eller tjenestemenn, mao her kan det være inngått 

avtaler med innhold som ligger utenfor 

det statlige tariffområdet. 

Forsvarets Pensjonistforbund ser med sterk uro 

på at det synes å foreligge en politisk vilje til å 

overføre forhold knyttet plikter og rettigheter 

til tjenestepensjon i staten, til partene i statlig 

sektor. En slik ordning vil medføre at flere forhold 

vedrørende pensjoner vil bestemmes 

innenfor de yrkesaktives interesseområder. Det 

er uheldig at interessene mellom de yrkesaktive 

og pensjonistene kan settes opp mot hverandre. 

Forsvarets Pensjonistforbund er av den oppfatning 

at innenfor rammen av vårt demokratiske 

samfunn, må pensjonistene gjennom sine organisasjoner 

trekkes inn i prosessene hvor pensjons- 

og eldrepolitiske forhold blir behandlet. 

■ 11


Vi forstår at du i dag ikke 

har morgendagens pensjon 

som det mest fremtredende 

i din hverdag, men vet du 

hva levealderjustering og 

indeksering vil bety for 

din pensjon?


FORSVARETS PENSJONISTFORBUND HAR I MER ENN 

25 ÅR STÅTT VAKT OM VÅRE OPPARBEIDEDE RETTIG- 

HETER, OG REALVERDIEN AV VÅRE PENSJONER. 

STØTT VÅRT ARBEID GJENNOM MEDLEMSKAP


Reise med fly og militær overnattingssteder 

Ledige plassreiser for pensjonister fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet 

Pensjonister bestiller reiser av 

den enkelte, ved henvendelse til 

enten flyterminalen på Gardermoen 

eller flyterminalen på 

Bardufoss. 

Bestilling gjøres til Gardermoen 

som også dekker Trondheim og 

Bodø, enten over tlf. 64 80 33 34/ 

64 80 33 37/64 80 33 38 eller over 

telefaks 64 80 33 39. Terminalens 

normale åpningstid er hverdager 

fra kl 07.30 til kl 15.30. 

Eller til Bardufoss på telefon 77 

89 66 02/77 89 66 03/77 89 66 04/ 

77 89 66 11 eller over telefaks 

77 89 66 09. 

Det finnes også en vakttelefon 

64 80 34 30 med åpningstid på 

Priser for overnatting 

FPF har registrert stor interesse for 

opplysninger om hvor i landet det 

er mulig å spise og overnatte i 

Forsvarets etablissementer når man 

er på ferie eller reiser. 

Vi har nå oppdatert listen over tilgjengelige 

steder med kontakttelefon. 

Vi gjør imidlertid oppmerksom 

på at det i sommersesongen og i 

■ 14 

hverdager normalt fra kl 15.30 

til kl 21.00, lørdager er den 

stengt, men åpen søndager 

mellom kl 14.00 og 21.00. 

Ordningen praktiseres slik at det 

foretas trekning en gang pr uke 

om hvem som får reise gratis. 

Din bestilling må være terminalen 

i hende mellom 21 og 28 

dager før reisen skal gjennomføres. 

Bekreftelse får du 14 til 

16 dager før avreise. Det er ikke 

mulig å ha stående inne en konstant 

søknad. Du må søke på nytt 

hver gang du ønsker plass. Du 

kan heller ikke ha inne mer enn 

en reisebestilling pr 7 dager. 

Ubenyttede billetter skal og kan 

perioder med stor militær aktivitet, 

vil det være begrensede muligheter 

enkelte steder. 

For Bardufoss/Sætermoen/Skjold 

området er det de nærmeste årene 

ekstra stor belastning og derfor 

svært vanskelig å få tilgang. 

Alle forlegningskontorene tar nå 

betalt for overnatting, betalingen er 

kun kanselleres av Forsvarets 

terminal. Utgifter den enkelte kan 

bli påført grunnet kanselleringer/ 

forsinkelser etc. er Forsvaret 

uvedkommende. 

Fremmøte ved Forsvarets terminaler 

er normalt 60 minutter før 

avgang. For sent frammøte blir 

avvist. Hos de forskjellige flyselskapene 

varierer fremmøtetiden 

noe, og fullstendig oversikt finnes 

i det sivile heftet «Flyruter i 

Norge». 

Fremmøte for Forsvarets reisende 

varierer noe mellom militær og 

sivil avgangsterminal på flyplassen. 

Forsvarets Pensjonistforbund 

ønsker lykke til og GOG TUR! 

den samme ved alle avdelinger. For 

tiden er prisen 200,- pr natt i enkeltrom, 

to personer som deler rom 

betale 150,- pr seng. 

Det finnes også meget rimelig botilbud 

på Perminalen hotell i Oslo og 

på Rinnleiret ved Levanger. 

Sted Telefon Sted Telefon 

Oslo - Huseby 23099487 Dombås 61217500 

Oslo - Linderud 23099487 Trondheim 73995472 

Oslo - Akersborg 23098868 Værnes 74836550 

Kolsås 67865009 Mosjøen 75112090 

Sessvollmoen 63925283 Bodø 75578646 

Gardermoen 64803199 Harstad 77014707 

Kongsberg 32775102 Ramsund 76918707 

Mågerø 33302289 Sortland 76918707 

Rygge 69237925 Setermoen 97048826 

Kjeller 63899099 Bardufoss 77897084 

Elverum 62408694 Skjold 97048824 

Rena 62402162 Tromsø 77628599 

Lillehammer 99222241 Porsangmoen 78493625 

Kristiansand 38065149 Kirkenes 78994197 

Stavanger 51347615 Rinnleirets venn. rinnleir@online.no 

Bergen 55505902 Perminalen hotell 23093713 

Åndalsnes 71224320 



Lys- og lydkunst på festningene 

I september ble to lyskunstprosjekter åpnet på Akershus festning i Oslo. 

Flere lyd- og lysinstallasjoner kan du oppleve på Oscarsborg festning, 

Fredrikstad festning og Fredriksten festning. 

Nasjonale festningsverk fikk i fjor 

høst tre millioner kroner av 

Sparebankstiftelsen DnB NOR til 

kunstprosjekter som skal formidle 

festningsverkenes betydning og 

deres historie på en ny måte. 

Seks kunstnere ble valgt ut etter 

en juryert konkurranse og denne 

høsten setter de sitt preg på fire 

nasjonale festningsverk. 

ARENAER FOR KULTUR- 

FORMIDLING 

- Vi ønsker at festningene skal 

være aktive arenaer året rundt 

med mye besøk og at de skal 

være levende arenaer for kulturformidling. 

Kunstverkene gir 

besøkende en spennende og 

nyskapende opplevelse av festningene, 

sa direktør for Nasjonale 

festningsverk, Nina Eidem, under 

åpningen på Akershus festning. 

Kunstverkene på Akershus festning 

er: 

"Dagbok - tilfeldighetsarkiv" 

av Tone Myskja 

"Skyggespill" 

av Jannicke Lie. 


- Kunstnerne har latt seg inspirere 

av festningene. Hver av dem har 

knyttet sitt verk til den festningen 

de har besøkt og denne festningens 

historie, sa Eidem. 

Kunstnerne som har laget installasjoner 

er: 

Viel Bjerkeset Andersen, 

Fredriksten festning i Halden. 

Linde Hagerups i Lekeparken, 

Fredrikstad festning.(tre hørespill 

for lyddusj). 

Siri Austeen, Fredrikstad festning. 

Nils Olav Bøe, Oscarsborg 

festning ved Drøbak 

Installasjonen til Tone Myskja er inspirert av historen til krigsfangen Petter Moen 

og hans dagbok. Moen skrev på stivt toalettpapir ved å stikke hull i papiret med 

en tegnestift. Her beundrer Sissel Karlsen, gavesjef i Sparebankstiftelsen DnB NOR, 

luke tre av kunstverket. 

Nina Eidem, direktør for Nasjonale festningsverk (t.v.), gir blomster og gratulasjoner 

til de to kunstnerne som står bak lysprosjektene på Akershus festning: Tone 

Myskja (i midten) og Jannicke Lie (t.h.). 

Michael O’Donnell, Oscarsborg 

festning ved Drøbak 

Lyskunstinstallasjonene på Akershus 

festning er tilgjengelige hele 

året og man må ikke inn i en bygning 

for å se dem. Det er utarbeidet 

lærerveiledninger som kan 

brukes i undervisningsopplegg 

for skoleklasser. 

TIDLIGERE GAVER TIL 

FESTNINGENE 

Akershus Festning har fått tre 

millioner kroner til en utescene 

og 475.000 kroner til stoler til 

bruk ved forestillinger, samt skjermer 

for visning av fotokunst. 

Oscarsborgs festnings Venner fikk 

500.000 kroner til formidling av 

festningens historie høsten 2004. 

Fredriksten festning har fått 

300.000 til gjenopprettelse av 

1905-stillingene Envelope 1 og 2 i 

2004, og har fått midler til en 

klokke til klokketårnet høsten 

2005. 

Nasjonale festningsverk har blitt 

tildelt 1 million kroner til arbeid 

med kulturhåndverk på festningene. 

Se også Nettsidene til Nasjonale 

festningsverk 

www.nasjonalefestningsverk.no 

■ 15


FRA DEN KALDE KRIGEN – DEL 1 (AVSLUTTES I NESTE NUMMER): 

Sovjets «militære» helikopterbase på Svalbard 

Svalbard, med sin spesielle geografiske 

beliggenhet i forhold til Polhavet, 

Barentshavet og Kolahalvøya, var 

gjennom hele den kalde krigen gjenstand 

for stor oppmerksomhet og 

fokus, både fra NATO-land og Sovjetblokken. 

Fra Norges side gjaldt dette 

ikke minst den sovjetiske helikopterbasen 

på Kapp Heer. 

Etter Svalbardtraktaten av 9. februar 

1920 er Norge tilkjent full og uinnskrenket 

suverenitet over Svalbard, 

med de begrensninger som følger av 

traktaten. Ifølge lov av 17. juli 1925 er 

Svalbard en del av Kongeriket Norge. 

I traktatens art.9 fremgår det blant 

annet: «forplikter Norge sig til ikke å 

oprette eller tillate oprettet nogen 

flåtebasis i de egner som er nevnt i 

artikkel 1 eller anlegge nogen 

befestning i de nevnte egner som 

aldri må nyttes i krigsøiemed». 

PRIORITERING AV NORDFLÅTEN 

Sovjetflåtens adgang til de åpne hav 

under den kalde krigen var sterkt 

begrenset. Av landets fire flåter måtte 

Østersjøflåten, Svartehavsflåten og 

Stillehavsflåten passere gjennom 

streder eller trange havområder som 

var kontrollert av stater i allianse 

med USA, og av den grunn spesielt 

sårbare. For Nordflåten var situasjonen 

annerledes. Adgangen til det 

sentrale Polhavet, Norskehavet og 

Atlanterhavet var direkte, og kunne 

foregå i et område som fullt ut ble 

kontrollert av Sovjetunionen. Derfor 

ble denne flåten gitt høyeste prioritet 

med hensyn til ressurstilgang 

og strategisk betydning. 

Nordflåten, med sin hovedbase i 

Murmansk, samt øvrige baser for 

marineinfanteri, overflatefartøy, 

ubåter og krigsfly fordelt på Kola- 

■ 16 

AV ODIN LEIRVÅG OG BERNARD DUNCAN LYNG 

For bedre å anskueliggjøre denne skremmende atomtrusselen, 

kan vi se litt nærmere på den sovjetiske Delta-I 

klasse atomubåt som var i operativ tjeneste i Nordflåten 

fra 1972: Denne 139 meter lange ubåten hadde et mannskap 

på 120 mann. Det 11000 tonns atomdrevne «monsteret» 

var plattform for blant annet 12 stk. SSN-18 

halvøyas kyst og innland, representerte 

på denne tiden en formidabel 

potensiell strategisk angrepsstyrke 

mot NATO-land i form av sjø-, luft- og 

landstridskrefter. Den største trusselen 

mot vesten i denne sammenheng 

var uten tvil de sovjetiske 

strategiske ubåtene, utstyrt med 

blant annet interkontinentale atomraketter. 

På det meste var opptil 

40 strategiske atomubåter samtidig 

mer eller mindre operative under 

Nordflåtens flagg. 

En viktig utfordring for Sovjetmarinen 

var imidlertid at Barentshavet er et 

spesielt grunt hav. Dette forenklet de 

alliertes satellitt- og flyovervåking, 

samt «tracking» av de sovjetiske 

atomubåtene i de isfrie områdene av 

Barentshavet. Under polarisen ble 

imidlertid situasjonen endret. Fordelene 

her bestod i at de allierte hadde 

svært begrenset mulighet til å 

oppdage og følge de strategiske 

ubåtene. Havet ble dypere, og oppsporing 

ved hjelp av lytterutstyr på 

havbunnen ble vanskeligere blant 

annet på grunn av bakgrunnsstøy fra 

isbrytningen. Heller ikke satellitter 

var særlig effektive. Polarmørke om 

vinteren og hyppig tåke om sommeren 

vanskeliggjorde visuell deteksjon 

fra fly. Det var derfor om å gjøre for 

de strategiske atomubåtene å operere 

minst mulig i selve Barentshavets 

grunnbasseng, blant annet 

strekket fra iskanten og inn til ubåtbasene 

på Kola. Det er i lys av disse 

forhold vi bør vurdere påstandene 

om at den sovjetiske helikopterbasen 

på Kapp Heer primært var blitt 

opprettet for «militære» operasjoner. 

HELIKOPTERBASEN PÅ KAPP HEER 

Den sovjetiske helikopterbasen med 

tilhørende radar på Kapp Heer ble 

opprettet og konsolidert under den 

kalde krigen, og ble ofte gjort gjen- 

«Stingray» missiler, hver med opp til 10 atomsprenghoder, 

og med en rekkevidde på 7700km. En Delta-I klasse ubåt 

hadde med sine 120 atomstridshoder et potensial til i en 

gitt situasjon å utslette et stort antall av vestens større 

byer fra skjult posisjon i Polhavet. 



stand for spesiell fokus. Den ble fra 

mange hold omtalt som en etablert 

«militær» base, og dermed oppfattet 

som at vi her hadde et klart brudd 

på Svalbardtraktaten. Den 17. august 

1976 publiserte Klassekampen det 

første bilde i norsk presse av tre 

sovjetiske helikoptre på Kapp Heer. 

Bildet var tatt av den gang journalist 

i Klassekampen, Jon Michelet, og 

tittelen på hans oppslag var: «Sovjetisk 

militærbase på Svalbard?». Innlegget 

resulterte i politiske drøftinger 

på topp planet i Norge. Avisa Nordlys 

fulgte opp året etter med bilde og 

omtale av helikopterbasens radaranlegg. 

TV-DOKUMENTAR 

Forfatteren Birger Amundsen har 

også tidligere brakt fram opplysninger 

fra personell som har vært stasjonert 

på Kapp Heer, om at basen i realiteten 

var en selvstendig militær avdeling, 

som blant annet hadde som oppgave 

å ta kontroll over Svalbard Lufthavn 

i tilfelle av en akutt krise- eller 

krigssituasjon. 

Vi lar Amundsen fortelle: «Jeg møtte 

en tidligere sovjetisk etterretningsoffiser, 

Vitalij L. Khalaman i Kiev, han er 

ukrainer. Etter et kort intervju der 

inviterte jeg han opp til Svalbard og 

laget en TV-dokumentar hvor han 

fortalte om strategien. Planen var å 

bruke gruvearbeidere, som ikke var 

informerte om det, væpne dem med 

håndvåpen og brukte helikoptrene 

til å frakte dem til Longyearbyen og 

ta kontroll over flyplassen. De skulle 

så holde den noen timer bare, inntil 

sovjetiske fly landet med militært 

mannskap». 

Amundsens innhentede opplysninger 

samsvarer med den mest aksepterte 

teorien blant nordmenn flest. Utover 

dette er det ikke lagt frem annen 

viktig kvalitetssikret historisk dokumentasjon 

som kaster et fullstendig 

lys over de bakenforliggende årsakene 

til etableringen av helikopterbasen, 

men det er klart at norske myndigheter 

under hele den kalde krigen 

fulgte nøye med i virksomheten på 

Kapp Heer – så langt dette lot seg 

gjøre. Heldigvis uten store og alvorlige 

krisemaksimerende reaksjoner. 

Men verken basen eller radaren ble 


etablert med godkjennelse fra de 

norske luftfartsmyndigheter. 

Imidlertid kan vi nå, mange år etter 

Sovjetunionens fall, gjøre oss andre 

relevante betraktninger. Det kan 

virke i dag urimelig at en sovjetisk 

infrastruktur på Svalbard under den 

kalde krigen, som stort sett baserte 

seg på en for sovjetstaten «relativt 

ubetydelig» gruvedrift, skulle måtte 

understøttes av flere helikoptre av 

den militære varianten av Mi-8 HIP, 

samt en tilhørende operativ bakkeinstallert 

navigasjonsradar. Eller at helikoptrene 

var et absolutt nødvendig 

verktøy for på kort varsel å sette inn 

mot sivile norske interesser på øya i 

tilfelle krise eller krig. I så måte måtte 

marineinfanteri fra Pechenga, eller 

sovjetiske luftlandestyrker fra Pskov, 

understøttet av marinefartøy fra 

Nordflåten, være mer å stole på. En i 

militær sammenheng ubeskyttet 

Svalbard Lufthavn var godt egnet for 

et eventuelt overraskende mottak av 

sovjetiske luftlandestyrker. Noen få 

operative helikoptre, og eventuelle 

bemannet skjulte våpen, skulle ikke 

være nok til å overta og opprettholde 

full kontroll av Svalbard over tid. 

Tidligere etterretningsoffiser i Luftforsvaret, 

Leif Antonsen, har i senere 

års diskusjoner fremmet en helt 

annen hovedteori. Han støttet seg i 

alt vesentlig grad på vurderingene 

over de sovjetiske atomubåtenes 

spesielle operative sårbarhet under 

transitt mellom iskanten og Kola. 

Han stilte blant annet dette spørsmålet: 

«Hva ville jeg ha prioritert på 

denne tiden, gitt at jeg var sjef for 

Nordflåten? Jeg ville blant annet ha 

Mi-8 HIP 

gjennomført målrettede tiltak for å 

redusere de strategiske atomubåtenes 

operasjonstid i den grunne 

delen av Barentshavet, det vil si 

mellom iskanten og Kola». 

Han fremmet derfor teorien om at 

helikopterbasen på Kapp Heer primært 

var opprettet for å gi logistisk 

støtte til de strategiske ubåtene etter 

behov. Blant annet for å kunne utføre 

«skjult» transport av nøkkelpersonell 

eller særdeles viktig logistikk ut til 

iskanten under for eksempel spesielle 

værforhold, eller i tilfelle andre spesielle 

akutte omstendigheter. I tillegg 

ville helikoptrene også være tilgjengelig 

på kort varsel for redningstjeneste, 

og for oppdrag i tilfelle 

ubåtene måtte søke «hemmelig nødhavn» 

i en av Svalbards mange fjorder. 

Med basis i de strategiske ubåtenes 

rolle og betydning kunne en 

da lett forstå de helt spesielle og 

kostbare sovjetiske disposisjoner 

som resulterte i døgnbasert helikoptertilgjengelighet 

på Kap Heer året 

rundt. Og da ble en avansert navigasjonsradar, 

som muliggjorde operasjoner 

på 24 timers basis under dårlige 

værforhold, en absolutt forutsetning. 

Med sine innvendige ekstra drivstofftanker, 

hadde Mi-8 HIP med moderat 

last en operasjonsradius på godt 

over 400 km. 

At helikoptrene ville komme til 

anvendelse i tilfelle et sovjetisk 

forsøk på overtakelse av Svalbard i 

forbindelse med en særdeles alvorlig 

krise- eller krigssituasjon, ble vurdert 

som en selvfølgelighet. 

■ 17


Forsvarets Pensjonistforening 

i Horten feiret 25 års jubileum 

Lørdag 26. september feiret FP Horten sitt 25 års jubileum i 

Logegården. Tidligere på dagen satte leder og nestleder ned 

blomster på graven til initiativtakeren Nils Owren, som også 

var foreningens første formann. Anne Marie Gjessing kunne 

ønske 76 medlemmer og 20 inviterte gjester hjertelig 

velkommen til en festaften som vi sent vil glemme. 

Av: Gullborg H. Lachmann 

Samlet til festmiddag. 

Alle ble ønsket velkommen til nydelige 

dekkede bord, der Sjef MMU, komkapt 

Oset, utbrakte H. M. Kong Haralds 

skål. Kveldens toastmaster, Ragnar 

Hansson, ledet oss gjennom kvelden 

på et fint og humoristisk vis. 

Etter velkomstsangen ble maten, som 

var levert av Endre Nese, servert på 

en rask og elegant måte. Menyen 

besto av forrett, hovedrett og dessert, 

som smakte vidunderlig. Gjessing 

ønsket i sin tale jubilanten til lykke 

med 25-årsdagen. Foreningen er en 

av de største i Forbundet, og absolutt 

den største i kommunen; «en velorganisert 

og godt drevet forening», som 

hun sa. «Å være leder har gitt meg 

utrolig mange gleder, men også noen 

søvnløse netter. Det ligger mange 

timers arbeid og store utfordringer 

bak hvert arrangement for at dere 

skal få en vellykket tur eller en fest. 

Takk til dere medlemmer, for uten 

dere hadde det ikke vært noen forening. 

Det er dere som er grunnpilaren 

i foreningen». Gjessing rettet også 

en takk til Marinemuseet, som er vår 

vertsavdeling, for godt samarbeid, og 

for disponering av lokaler både til 

kaffe/vaffeltreff og styremøter. Til slutt 

utbrakte hun en skål for FP Horten. 

Jubileumssangen ble sunget, og her 

må det tilføyes at alle sangene er 

diktet av Gjessing. 

■ 18 

Gratulantene var mange – forbundsleder 

Arild Kristensen overrakte en 

crest, – komkapt Oset overrakte et 

timeglass – komkapt Sanaker blomster 

og æresmedlem Erik Engnes 

berømmet foreningen og dens leder. 

På en jubileumskveld som denne ville 

også foreningen hylle noen av sine 

medlemmer. Torstein Arntzen, som 

var med i det første styret, fylte 85 år 

to dager før festen, og hans kone, 

som fylte 85 år tre dager senere, ble 

hyllet med vakre blomster. Deretter 

fikk æresmedlemmene Erik Engnes, 

Anne Marie Gjessing og Kjell Johnsrud, 

tidligere leder Kjell Dokke og 

toastmasteren hver sin blomsterbukett. 

Ordfører Nils Henning Hontvedt takket 

av flere grunner; først foreningen 

og deretter for maten. På vegne av 

Horten Kommune overrakte han en 

gavesjekk. Han takket vertskapet, 

kjøkkenpersonalet og de blide og 

flinke serveringsdamene. Før Gjessing 

hevet taffelet, takket hun styret, arrangements- 

og jubileumskomiteen for 

arbeidet som er nedlagt, og for det 

gode samarbeidet. 

Deretter ble det servert kaffe avec og 

bløtekake. Under middagen hadde 

vi nydelig taffelmusikk fra Ahlins 

orkester. Kvelden ble avsluttet med 

dans og hyggelig samvær. 

Tale av sjefen f 

Først og fremst gratulerer med 25års 

jubileum og tusen takk for invitasjonen. 

Da jeg ble bedt om å skrive 

en liten hilsen i jubileumsnummeret 

drodlet jeg litt rundt dette at de 25 

år som i dag markeres ikke er særlig 

lang tid, sett opp mot Marinens 

historie, nasjonalt fra Grunnloven i 

1814, og lokalt sett fra 1818 og fremover. 

«Var det ikke litt underlig at 

det tross alt gikk mer enn 150 år før 

pensjonistene organiserte seg i 

lokale foreninger, og i et overordnet 

forbund» 

Først og fremst må vi jo da huske på 

at man frem til 1895 slett ikke hadde 

noen aldersgrense for offiserene og 

følgelig heller ingen pensjon. Så 

offiserene ble sittende, og sittende, 

og sittende i sine stillinger. Antall 

stillinger var jo begrenset, og det 

medførte at en mengde nyutdannede 

offiserer ikke fikk tre inn i «ledige 

nummer», men måtte stå i såkalte 

«surnumerære stillinger», dvs de fikk 

ingen egentlig lønn, og de kunne gå 

både fem og 10 år uten at de fikk å 

tre inn i nummer. Og når de først var 

trådd inn var jo opprykk så å si 

umulig, og man måtte gå som 

premier- og sekondløytnant til langt 

opp i 40-årene. 

På Marinemuseet har vi et brev fra 

1892, skrevet i fortrolighet fra Kong 

Oscar II personlig til daværende 

kommandør Herman Rosen Smith, 

som da i sitt 79. år fortsatt var i 

tjeneste, som stasjonssjef og kommandant 

ved Karljohansvern. 

I brevet anmoder Kongen, i vennlige 

formulering, Smith å vurdere om han 

ved sin 80-års dag i mai ikke kunne 

tenke på å ta en hederlig og hedret 

avskjed, slik at yngre krefter kunne 

slippe til. Kommandøren fulgte 

Kongens anmodning og gikk av, 

men ikke før i oktober samme året. 

Han fikk for øvrig nyte denne 

pensjonisttilværelsen i enda åtte år. 

Nå var det jo alt fra 1850-tallet en 

sosialpolitisk bevegelse i Norge, med 

bl.a Marcus Trane, som jobbet for å 

sikre gamle og uføre en viss godtgjøring 

fra det offentlige. Årsaken til 

at man i Forsvaret fikk innført en 



n for Marinemuseet, KK Hans Petter Oset 

pensjonsordning fra 1895 er det 

fortsatt delte meninger om. Det er 

ikke tvil om at det viktigste var å få 

innført loven om aldersgrense for 

offiserer. Og med lovpålagt aldersgrense 

måtte det jo også følge med 

en pensjon som erstattet lønnen, 

men da selvsagt også et pensjonsinnskudd, 

som den gang var hele 

10%. Det man så strides om er om 

denne utskiftingen i Forsvarets 

ledelse som ville følge, og fulgte i 

kjølevannet av den nye aldergrensen, 

egentlig var politisk bestemt. 

Da særlig av venstresiden, som var 

kritiske til de gamle og antatt 

unionsvennlige offiserene – eller om 

den i større grad var betinget av et 

mer generelt ønske om å slippe til 

yngre, mer dynamiske offiserer. 

Men selv om vi altså måtte vente til 

1895/96 med en pensjonsordning, 

gikk det tross alt enda nesten 85 år 

før de første pensjonistforeningene 

ble dannet tidlig på 1980-tallet. 

Ideen spredde seg dog raskt, og tar 

jeg ikke feil var foreningen i Horten 

nr 10 i rekken, da den ble dannet i 

1984, med Nils Owren som sin første 

formann. Og da hadde man allerede 

dannet FP-forbund som en overbygning. 

To sider ved hensikten med etableringen, 

som jeg vil tro fortsatt er 

viktige, er på den ene side å jobbe 

for pensjonistenes økte velferd og 

økonomske rettigheter – og på den 

annen side å være en sosial arena for 

tidligere ansatte og deres ektefeller. 

Men dette skulle man jo egentlig 

tro ville være aktuelt lenge før 1980tallet. 

Det jeg har forstått er at pensjonistene 

på den tiden satt med en 

følelse av at de var blitt utestengt og 

oversett av sin egen etat. 

Selv startet jeg min karriere i Forsvaret 

i 1980, og jeg var nyutnevnt løytnant 

og intendant på KNM Narvik 

det året FP-Horten ble dannet, så jeg 

har ikke den beste forutsetning for å 

kjenne til hvordan pensjonistene ble 

behandlet på den tiden, eller hvordan 

de følte seg behandlet. Jeg er 

imidlertid ikke helt ukjent med den 

«blårussifiseringen» som gradvis 

skjedde fra 1980-tallet. Jeg kan derfor 

ha en viss forståelse for at pensjonistene 

etter hvert følte seg lite 

velkomne tilbake på arbeidsplassen, 

og lite ivaretatt, av sine tidligere 

kollegaer – og mer kollektivt; lite 

ivaretatt av sin egen etat. Når man 

ser utviklingen i ettertid kan man vel 

si at det var to ulike tendenser som 

kolliderte. Forsvarets økte krav til 

effektivitet og kontroll, samtidig som 

de som ble pensjonert fra Forsvaret 

både var sprekere og mer ressurssterke 

enn noen gang før. Det var 

likevel viktige saker man jobbet forog 

fikk gjennomslag for på tvers av 

denne økte effektivitetsbølgen: Som 

bibehold av I-kort – pensjonistkurs – 

kontaktoffiserer/vertsavdelinger – 

rettigheter til flyreiser og rettigheter 

til å benytte befalsforlegning. 

Viktigst etter min mening var vel 

dette med vertsavdelinger og signaleffekten 

om at Forsvarets ansvar for 

sitt personell ikke slutter den dagen 

de går av med pensjon, ja at det 

heller ikke slutter den dagen 

tjenestemannen dør, og det sitter en 

enke tilbake. 

Organiseringen kom i grevens tid for 

den begynnende omstilling og 

«blårussifiseringen man så tidlig på 

80-tallet har jo bare fortsatt, og med 

langt sterkere kraft de seneste 10–15 

årene. Som stadig tjenestegjørende 

håper jeg at forsvarets pensjonister, 

og etterlatte etter forsvarets pensjonister, 

i dag føler seg i rimelig grad 

verdsatt og ivaretatt av sin egen 

etat. Vår nye organisasjon FAKT tok 

jo for ikke lenge siden et initiativ for 

å se på mulige samarbeids- og støttetiltak. 

Selv har jeg hele tiden ment 

at vi ikke skal forvente- eller presse 

medlemmene av FP til å opptre som 

en venneforening for den lokale 

avdeling. For de som er interessert i 

det vil det jo finnes ulike venneforeninger 

med ulike formål knyttet til 

forsvarssaken. Her i Horten har vi 

f.eks Sjømilitære Samfund, Forsvarsforeningen, 

Marinemuseet Matroser, 

Stiftelsen KNM Narvik, Marinemusikkens 

venner med mer. 

Min grunnleggende holdning er derfor 

at vi som er i aktiv tjeneste ikke 

skal forvente annet enn at støtten 

går fra oss til FP. DET HAR DERE 

FORTJENT. Når det er sagt, må jeg jo 

selvsagt legge til at jeg selv, på 

vegne av Marinemuseet, både har er 

godt samarbeid med FP-Horten, til 

gjensidig nytte og glede rundt ulike 

arrangement, og at jeg føler meg 

ganske trygg på at Marinemuseet, 

hvis det kniper vil kunne be om 

ytterligere støtte fra dere i foreningen. 

Så med disse relativt alvorlige ord vil 

jeg av igjen gratulerer med dagen, 

men før jeg slutter helt vil jeg få 

overlevere en liten symbolsk gave 

fra Marinemuseet. Ut fra alvoret i 

min tale skulle man vel forvente at 

gaven var en praktutgave av FSJ 

retningslinjer for ivaretakelse av 

Forsvarets Pensjonister eller noe 

lignende, men da gaven ble bestemt 

var jeg nok i det mer spøkefulle 

hjørnet. For hva kan man egentlig gi 

til en pensjonistforening, og særlig; 

hva kan vi som museum og vertsavdeling 

gi til noen som er så tett integrert 

i vår egen virksomhet? Jeg skal 

ikke avsløre alle ideene. Hva det så 

ble; jo en liten sak, med lange tradisjoner 

og stor historisk og symbolsk 

betydning i Marinen, nemlig TIME- 

GLASSET. Som måler tiden i en halv 

time, tilsvarende ETT GLASS, eller 

8 glass for hver 4. time. Det er 

kanskje farlig å si til dere som er så 

mye på cruse…, men dere vet jo at 

4 timer var en vakt. Hvis noen tror vi 

med denne gaven vil minne dere 

om at pensjonisttilværelsen, som 

den siste sanden i timeglasset, unektelig 

også renner ut – er dette altså 

på ingen måte hensikten. Hvis man 

derimot ønsker å benytte det som et 

mål på tillatt taletid på møter, eller 

tiden for kaffestopp på deres mange 

reiser så er det selvsagt helt i orden. 

Nå har i alle fall tiden rent ut for min 

tid på denne talen og jeg vil derfor 

snarest sørge for å overlevere den til 

deres leder. 

Hans Petter 

MEDLEMSKONTAKT ■ NR. 4 - 2009 ■ 19


Jul på festningen 

Målsetting 

- Forsvarets målsetting er å dele gode, gamle 

juletradisjoner og formidle forsvars- og festningshistorie 

til turister og neste generasjon i 

Oslo-området. Bygge nære relasjoner. 

Fremdrift 

Ønsket etterlatt inntrykk 

- Fredelig og litt høytidelig juleatmosfære på 

vakker forsvarshistorisk grunn. 

Utløse 

- Pirre historieinteresse og nysgjerrighet rundt 

festningen og våre demokratiske verdier. 

Lyst til å komme igjen. 

Tradisjonelt julekonsept 

- Ukearrangement og helgekonsept 

- Åpent slott for alle 

- Skreddersydd tilbud for barn- og barnehager 

- Ekte slottsopplevelse 

-Julepyntet slott med 100 tente stearinlys 

- Juleevangeliet i barneversjon i Slottskirken 

med feltprest 

- Slottsnarr 

- 1. desember: Juletreet på Akershus 

festning tennes. Barn, foreldre, venner 

og naboer inviteres til å gå 

rundt juletreet på festningsplassen. 

Feltprest holder tale. 

Vi drikker julegløgg, synger og 

spiser pepperkaker. 

- Akershus slott åpner 5. desember 

og avslutter med St. Lucia 

13. desember 

- 10. desember: Konsert «Jul til 

ettertanke». Forsvarets stabsmusikk 

arrangerer juleforestilling i 

Ridehuset 

- Julegudstjeneste arrangeres 

hele julen 

- Mulighet for å inngå spesielle 

avtaler før og etter kjernetiden. 

■ 20 

- Musikk og julesanger. Gang rundt juletreet 

- Slottshistorie og eventyrlesning med 

kongekroneprøving 

- Juleverksted med jule-gaver, «ta med hjem». 

- Film og teater: «Reisen til julestjernen» og 

dukketeater 

- Enkel matservering og åpen julebutikk 



TORSDAG 12/11 

MUSIKK OG KRISE Debattforum. Hvordan kan musikk brukes i krise? Norske og internasjonale foredragsholdere. 

KL: 1000 - 1500 / STED: MARMORHALLEN, DNB NOR / BILLETTER: 200,- (MED LUNSJ) / 100,- (KUN ENTRÉ) 

TILBAKEBLIKK – EN ÅPNING Militærmusikk er populærmusikk! Perler fra de siste 150 årene. 

Marius Hesby, trombone / Forsvarets musikkorps Vestlandet / Trond Korsgård, dirigent. 

KL: 1800 / STED: RIDEHUSET, AKERSHUS FESTNING / BILLETTER: 250/200/100,- 

SANSELIG OPPLEVELSE MAT - MUSIKK - VIN En matopplevelse hvor musikk og mennesker møter hverandre 

i ærverdige omgivelser. Tema: “Høstens delikatesser”. 

KL: 1900 / STED: POSTHALLEN RESTAURANT / BORDBESTILLING: TLF. 22411730 / post@posthallenrestaurant.no 

FREDAG 13/11 

MOTHER EARTH- EN GRØNNERE HVERDAG Forsvarets stabsmusikkorps / Ole Kristian Ruud, 

dirigent / Holst “Planetene”/ Villa Lobos “Bachianas brasileiras no. 2” / Maslanka “Mother Earth: A Fanfare” / Hokoyama 

“Spiritual Planet”. 


MUSIKK KRYSSER GRENSER Forsvarets musikk og Norges Musikkorps Forbund i et internasjonalt 

samarbeid. Artister: Hildegunn Øiseth, Christian Holter, Craig Farr og Heartbeat of Afrika. 

KL: 2100 / STED: HØYMAGASINET (AKERSHUS FESTNING) / BILLETTER: 250/200/100,- 

LØRDAG 14/11 

MUSIKKOFFISERER PÅ BYEN! Kammerkonsert. 

KL: 1300 / STED: POSTHALLEN CAFÉ / FRI ENTRÉ 

DER TRIBUN Konsert hvor bl.a. instrumentalteateret “Der Tribun” fremføres for første gang i Norge og urfremføringer 

av Stig Nordhagen og Knut Olaf Sunde / Taler: Lasse Lindtner / Solist: Marius Hesby / Forsvarets musikkorps Vestlandet / 

Trond Korsgård, dirigent. 


DANCE WITH A STRANGER MED VENNER Kongelige norske marines storband / Lars Erik Gudim, 

musikalsk ansvarlig. 

KL: 2100 (DØRENE ÅPNER KL 2000) / STED: HØYMAGASINET (AKERSHUS FESTNING) / BILLETTER: 290,- 

SØNDAG 15/11 

OLSENBANDEN JR. FOR FULL MUSIKK Verdenspremiere! Den kjente musikken og sangene fra 

Olsenbanden jr-filmene bindes sammen i en morsom historie for hele familien. Med bl.a. gjengen fra “Skrimmel 

Skrammel”, Forsvarets stabsmusikkorps, Skøyen skolekor / Tilrettelagt av Arne Lindtner Næss / Kjærand Moe, regi / 

Musikk av Svein Gundersen / Lars Erik Gudim, musikalsk arrangement. 

KL: 1300 OG 1500 / STED: RIDEHUSET, AKERSHUS FESTNING / BILLETTER: 180/100,- 

RECITAL Solokonsert med festivalmusikeren Marius Hesby på trombone / 

Einar Henning Smedbye, piano. 

KL: 1700 / STED: MARMORHALLEN, DNB NOR / BILLETTER: 150,- 

Billettsalg: www.billettservice.no / Tlf: 815 33 133 / Posten / Narvesen eller ved inngangen / www.olsenfestivalen.no


TA DEG TID TIL DEN FERIEN 

du alltid har drømt om 

Oppdag Grønland på første klasse Antarktis er mektig og lokkende 

2010 

NORGE 

GRØNLAND 

SPITSBERGEN 

ANTARKTIS 

Nordkapp, Europas aller nordligste punkt 

NY KATALOG FOR 2010 

30% RABATT 

Bestill reise før 20.12 og få inntil 30% 

rabatt (inntil 20% på Grønland og 

Antarktis) 

www.hurtigruten.no 

Hurtigruten er kjent for sine omfattende og eventyrlige reiser. Med 116 års maritim erfaring og en fl åte 

på tretten komfortable skip tilbyr vi sjøreiser og opplevelser som ofte overgår våre gjesters forventninger. 

Dette er reiser hvor du møter forskjellige lokalsamfunn, dyreliv og mennesker. I god norsk tradisjon vil 

vi også utforske og seile inn i farvann som ligger langt bortenfor vår naturlige horisont – Spitsbergen, 

Grønland og Antarktis. I tillegg har vi fl ere spennende tilbud for deg som vil følge MS Fram på kryssing 

av kloden fra nord til sør eller nordover gjennom Europa. Reiser du med Hurtigruten, blir du en del av 

opplevelsen. Bestill reisen nå! www.hurtigruten.no 

For nærmere informasjon, reisetilbud eller bestilling av ny katalog 

- kontakt nærmeste reisebyrå eller ring 810 30 000

Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_01-24 27-10-09 10:38 Side 23


■BLI MEDLEM I FORSVARETS PENSJONISTFORBUND 

INNMELDINGSBLANKETT: 

Tittel/grad: ........................... Etternavn: .................................................. Fornavn: ......................................................................... 

Født: .......................... Adresse: ................................................................................................................................................................ 

Post nr: ............ Poststed: ................................................................ Land: ........... ......... Tjeneste år: .......... Familie: .............. 

(G = gift. S = samboer. A = alene. E = etterlatt) 

Telefon fast: ........................................ Mobil: ........................................ E-post: .................................................................................. 

Når Pensjonert: ..................................... Siste tjenestested: ............................................................................................................ 

Underskrift: .................................................................................................................... 

Dersom også eventuelt ektefelle/samboer ønsker medlemskap, underskrives neste linje: 

Etternavn: .......................................................................................... Fornavn: ..................................................................................... 

Født: ...................... Underskrift Ektefelle/samboer: .................................................................... 

Opplysningen sendes primært til den lokale foreningen dersom du vet adressen eller til: 

Forsvarets Pensjonistforbund, Bygn. 22, Akershus festning, 0015 Oslo 

(innmeldingsblankett finnes også på FPF´s hjemmeside www.fpforb.no) 

■ F O R S VA R E T S P E N S J O N I S T F O R B U N D , B Y G N I N G 2 2 , A K E R S H U S F E S T N I N G , O S L O 

■ T E L E F O N : 2 3 0 9 3 2 3 3 ■ T E L E FA K S : 2 3 0 9 3 5 3 4 ■ E - P O S T: p o s t @ f p f o r b . n o 

■ R E D A K T Ø R : A R I L D K R I S T E N S E N ■ H J E M M E S I D E : w w w. f p f o r b . n o 

■ D E S I G N : M A G N U S E I K L I ■ T R Y K K : A K T I E T R Y K K E R I E T A . S 

FOTO: AK

Medlemskontakt nr 4 - 2009 - FORSVARETS SENIORFORBUND

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?