Skjøtselsplan for Sletten-Bakkan - Andøy Historielag

Ulike relevante instansers interesser i området
Gårdbrukere. På gården Bø er det tre landbruksbedrifter med dyrehold. Gårdbrukerne er
May og Stig Johannessen, Kato Paulsen og Liss-May og John Are Midtgård. To av dem har
mjølkekyr og en har sau. Det er også lama på ett gårdsbruk.
Marmelkroken som eies av Kåre Myrvang, er en etablert reiselivsbedrift i bygda. Kåre
Myrvang driver transporttjenester og guiding av turister.
Risøyhamn skole har etter initiativ fra spesielt engasjerte lærere bl.a. Birgit Lund hatt praksis
for å bruke området som en del av undervisningen. Elevene får innblikk i området og utfører
noe skjøtsel, og har også gjennomført et historisk skuespill. Se vedlegg 1 arrtikkel fra
Andøyposten.
Andøy kommune ved kulturkontoret har tatt initiativ til møter og oppstart av planarbeidet.
Tromsø museum er eier. Museum Nord er det nærmeste faglige miljøet for kulturminnene
på Sletten - Bakkan.
Beskrivelse av arealet med kulturminner og vegetasjon
Viser til vedlegg 2 -5 med oversikt over registreringer i området.
Sletten - Bakkan ligger på sørsida av fjellene ved Bø og ved foten av Mølnrubbkollen.
Området omkranses av bekkene Springarbekken i øst og Innfjellbekken i vest.
Kvartærgeologisk ligger området på ei tykk morene som avgrenses av skredjord ned
Mølnrubbkollen i nord og marin strandavsetning i sør og vest (NGU, 2009). Oppå den marine
strandavsetninga er det senere etablert myr. Morenejorda varmes lettere opp enn for eksempel
myrjord og er også mer næringsrik. Den sørvendte og litt opphøyde plasseringa, nærhet til
friskt vatn, god jord og rimelig kort avstand til havet gjorde Sletten – Bakkan til en god
boplass.
Området er lett tilgjengelig for besøkende. Det går en grusvei helt inn til området fra vest mot
øst. Veien svinger av og går på sørsida og østover i overgangen mellom morenen og myra,
men det går en sti tvers gjennom gårdene Sletten – Bakkan også fra vest til øst.
Areal: 90 daa
Kulturmarkstyper:
Hagemark. Basefattig fuktig eng
Kultureng, brakk. Basefattig fuktig eng
Lyngmark med lite spor av kulturpåvirkning på vegetasjonen.
Området bærer preg av å være brukt som beitemark, men det kan ha vært begrensa slått på
noe av arealet. I tillegg kan jernaldermenneskene ha dyrka andre vekster i små
steininnhegninger. Vegetasjonen preges av mye sølvbunke på det arealet som tidligere var
beita eller slått og var en del av tunene på gårdene. Det er svært lite storvokste urter, men litt
bregner av arten strutseving på enkelte fuktige lokaliteter. Det er spredt lauvskog på store
deler av arealet med hovedsaklig bjørk og enkelte rognetre og seljer. Bjørka kommer med
oppslag som nå er omtrentlig en meter høgt og området er i sein gjengroingsfase.
5