Skjøtselsplan for Sletten-Bakkan - Andøy Historielag

Bilde 10: Granskogen på Sletten - Bakkan
Vegetasjonsutvikling og gjengroingsstadium
Arnborg (1988) viser til botaniker Lennart Friden som mener at vegetasjonen på fornminnet
også er en del av fornminnets verdi, men at denne har langt mindre beskyttelse i lovverket.
Når skjøtselen opphører og vegetasjonen ikke lenger dokumenterer den historiske bruken av
området endres også fornminnets verdi som historisk dokument, hevder Friden.
Noen kulturminner synker sammen og blir mindre og mindre synlig i overflata, som for
eksempel torvgjerdet. Biomasseproduksjon som produseres hvert år og ikke fjernes, legger
seg over hele området og dekker etter hvert til kulturminnene. Ennå er de synlige i større eller
mindre grad, men beitetrykket er så redusert det siste tiåret at tildekkinga går hurtigere nå. Det
er særskilt graset sølvbunke og bjørkeoppslaget som utgjør trusselen her.
Gran er også planta omkring ei stor gravrøys og skygger delvis for røysa. Denne vegetasjonen
hører ikke naturlig til der. Samtidig skaper granskogen skygge til jordoverflata og forhindrer
derfor tilgroing og en større biomasseproduksjon. Kulturminnene blir derfor mer synlig i en
stående granskog enn i andre vegetasjonssamfunn. Gravrøysa er merka som nr 9 i heftet Den
glemte gården – Veiviser til Jernaldergårdene Sletten – Bakkan (Vesterålen regionråd, 2001).
9