Desember 2009.pdf - Den norske kirke i Haugesund

www.haugesund.kirken.no 

Folk og Kirke 

Sideoversikt: 

Kommentar . . . . . . . . . . . . . . 2 

Portrettet . . . . . . . . . . . . . . .3 

foreningssider . . . . . . . . . . . 4 

Bydelssider . . . . . . . . . . . . . . 6 

Temasider . . . . . . . . . . . . . . . 8 

gudstjenester . . . . . . . . . . . 10 

Livets gang . . . . . . . . . . . . . 11 

nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Annonser . . . . . . . . . . . . . . 13 

informasjon . . . . . . . . . . . . 15 

DEN 

NORSKE 

KIRKE 

N Y T T F R A V Å R F R E L S E R S , R O S S A B Ø O G S K Å R E M E N I G H E T E R 

D E S 2 0 0 9 7. Å R G . N R . 6 

Kristus er 

verdens lys 

”Keiser” Tor Jakob Bjørndal opplevde 

juleevangeliet sammen med barn fra 

Lysskar barnehage før jul. 

under julevandringen i Rossabø kirke 

før jul var det ikke så lett å få øye på 

Jesusbarnet i krybben blant konger, 

gjetere og engler. kristus på alterveggen 

står derimot og lyser hele året. 

Folk og kirke er selvsagt preget av jul. 

overskriften er hentet fra en salme vi 

gjerne synger like etter jul, ”kristus er 

verdens lys – han og ingen annen, født i 

vårt mørke, født som en av våre” 

(nos 98). 

Lys Våken 

Egentlig skulle de overnattet i kirkene 

under Lys Våken-arrangementet som 

gikk av stabelen første helgen i advent. 

Men helsesjefen ba barna gå hjem 

for å legge seg… 

Se side 4 

Bedehusliv 

Enhver skolekrets med respekt for 

seg selv, hadde et bedehus. Så også 

Haugesund, skriver Anne Birgitte B. 

Ruus. Hun har sjekket opp hvordan det 

står til med byens gamle bedehus. 

Se sid 5 

Julekort 

-En lys og velsignet julehøytid, 

sier biskop Erling Pettersen i sin 

julehilsen. Vi har samlet noen julekort 

til oss alle. 

Se side 8-9

Han som bor 

i Bibelen 

Tidlig i advent traff jeg Lydia 

Mirjam på skolegudstjeneste 

i Vår Frelsers kirke. Hun 

er elev på Solvang skole. 

Jeg lurte på om hun visste 

hvem han var den karen 

hun skulle lese om i Bibelen. 

–Jesaja, jo det er han som 

bor i Bibelen, det, sa hun. 

Noen har evnen til å si ting 

slik at det blir litt ekstraordinært. 

Mirjam sa også at hun ikke 

pleide å lese i Bibelen. Men 

det var bra at du stilte opp 

denne dagen! Da klarte du 

å få en gammel traver av 

en bibelleser til nok en gang 

å oppleve at det faktisk er 

levende personer og ikke 

eventyr vi snakker om når 

julefortellingen fra profeter 

og evangelister formidles. 

Jesaja og Jesus ble levende. 

Det er mange som tror at 

julenissen og Jesus bare 

er eventyr. Men det er jo 

ikke det. Jeg tror både på 

julenissen og Jesus, jeg. 

Men må jo innrømme at 

sistnevnte gjør mest inntrykk 

på meg. Julenissen 

maser så mye om at jeg må 

være snill, og er som regel 

laget av plastikk eller har 

løsskjegg, så han tror jeg 

ikke det er så mye liv i som 

Mesteren. Jeg benekter jo 

ikke at nissen finnes, men 

Jesus har mer å by på. Han 

er ekte og levende! Den 

gedigne opplåsbare plastikknissen 

i Karmsundgata 

mister nok piffen etter jul. 

Men Mesteren fortsetter 

hele året! 

Jeg ønsker deg en ekte, 

levende og god jul! 

Tomla 

2 

Kommentar 

Det handler om 

livet – ikke om papp! 

Det var julaften. En menighet hadde satt 

opp en flott julekrybbe ved alteret med hele 

persongalleriet fra Betlehem. Presten skuet 

stolt ut over menigheten. ”Se,” sa han, ”gleden 

og freden som stråler ut fra dem alle..se Maria 

sitt glade ansikt..og Josef sitt..se hyrdene..og se 

dyrene så flott de har det sammen. Hvorfor er alle 

så fredelige, så gode og lykkelige ?” 

Da skar en barnestemme gjennom: ”Fordi de er 

av papp, vel !!” 

Når vi nå skal feire jul, er det som mennesker 

med gode og vonde dager. Vi er mennesker som 

har ulike erfaringer og følelser. Likevel: vi skal få 

feire jul med gleden over at Gud bryr seg om oss 

slik som vi er. Gud gir sin Sønn og ber oss om å 

ta imot gaven. OG: Gud gir oss en oppgave: å ta 

vare på hverandre og på den jord Han har skapt. 

Det har vært menighetsrådsvalg. Noen av oss 

har tatt imot oppgaven med å ta vare på de 

mulighetene menighetene våre har for å møte 

mennesker i glede og sorg. Det handler om livet, 

KirKevergen informerer: 

Ny gravlund i Skåredalen? 

Jeg får stadig bekymrede telefoner fra folk som 

ser at Vår Frelsers gravlund er i ferd med å fylles 

opp. Mange lurer på hvor en tenker at ny gravlund 

skal plasseres og når dette arbeidet skal starte. 

Haugesund kirkelige fellesråd har i høst vedtatt 

”Plan for gravlundene i Haugesund”. 

Ut ifra denne planen ser en at det antakeligvis er 

slutt på nye ledige doble kistegraver rundt 2014. 

Arbeidet med å anlegge ny gravplass bør starte 

så snart som mulig. 

Haugesund bystyre har bevilget midler til 

forprosjekt av ny gravlund allerede i 2010. 

Bystyret følger opp med bevilgninger til bygging 

i 2011 og 2012. 

Det er satt av arealer på Udland som er regulert 

til gravplass. Disse arealene ligger øst for den 

eldste delen av Udland gravlund og vil gi plass til 

ca 2000 graver når alt er utbygd. 

Dette er et spennende område og vi regner med 

at det står en flott gravplass klar til bruk i 2013 

her. 

Info om utgiver 

Folk og Kirke 

-nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. 

Utgis 6 ganger pr.år. 

Redaktør: 

Tom Landås – tom.landas@haugesund.kirken.no 

ikke om papirer 

og ”papp”. 

Vi er avhengige av at mennesker i menighetene 

kommer til oss om de ser ting som kan gjøres. Vårt 

mål er at ”..menighetene skal næres og styrkes..” 

slik det står i Kirkeloven. Vi er avhengige av 

frivillige og ansatte i menighetene for å utføre 

de oppgavene vi er satt til å forvalte. Vi vil gjerne 

ha alle med på laget slik at menighetene kan bli 

viktige og inspirerende, og ha plass for alle slags 

mennesker. 

Jesus, som ble født for ganske lenge siden, har 

lovet å stå sammen med oss midt i livets mange 

gode og vanskelige dager! 

Håper vi snakkes! 

GOD JUL! 

Selv om vi får ny gravplass på Udland, vil Vår 

Frelsers gravlund fortsatt være i aktiv bruk i årtier 

framover. Gamle slettede graver kan brukes på 

ny og urnegraver er det plass til i uoverskuelig 

framtid. 

Haugesund kirkelige fellesråd mener også at det 

vil være behov for en helt ny gravlund som bør 

tas med i kommunens langtidsplaner. Kanskje 

Skåredalen er et naturlig område? Og kanskje 

et interkommunalt samarbeid hadde vært 

spennende her? Dette er tanker vi tar med oss i 

arbeidet framover. 

Hvis noen ønsker å lese ”Plan for gravlundene i 

Haugesund” så er det bare å ta kontakt, så får 

dere den tilsendt. 

Bestilling av annonser: 

52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no 

Adr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 Haugesund 

Samarbeidspartner layout/trykk: 

Karmøy Trykkeri as 

gro Steensnæs Håvåg, 

leder i Skåre menighetsråd 

Kirkeverge merethe endresen

Herlig frelst dame 

med lilla skjerf 

Av Tom Landås 

marit Løvvig trenger frelse hver dag, og ber 

til sin gud, som hun tror kan ha mange navn. 

Hun var den første på Stortinget som hadde 

PC, og reiste hjem til barna i Haugesund for å 

gi dem en klem i stedet for å avgi sin stemme 

i stortingssalen. Hun er ei blå høyredame med 

lilla skjerf og har allerede bodd i Paradis. 

Marit Løvvig bruker noen fl ere betegnelser 

på Gud enn det vi er vant til i kirken, men 

begrunner det godt. 

-Han, Hun, eller Noe større. Kulturen preger 

vår gudsdyrkelse. Vi har fått vår inspirasjon 

fra jødisk, katolsk og luthersk tro plantet inn 

i vår bonde- og industrikultur. Pluss det våre 

nye landsmenn har tatt med seg, sier hun. Jeg 

tror vi ber til samme Gud, sier den nyvalgte 

menighetsrådslederen i Rossabø. 

Hun tenker at dette kanskje provoserer noen. 

Vi lar det ligge, og går videre i praten. 

Paradis 

Hun traff den kommende ektemannen 

allerede da hun var to år. Han var da fi re. Etter 

siste året på lærerskolen ble det alvor, og 

siden har de vært et par. 

-Vi traff hverandre på hytta i Skånevik. Det var 

da vi klipte håret av hverandre, forteller hun. 

Ja, det er mange måter å bli kjent på, tenker 

jeg… 

Marit er oppvokst i Bergen. 

-Jeg kommer fra et sted hvor alle vil til: 

Paradis. -Vi tenkte ikke så mye på at vi bodde 

der, det var bare et postnummer. 

Veien fra Paradis gikk til lærerhøgskolen på 

Stord etter rene Idol-metoden. Men hun ble 

heldigvis ikke slått ut. 

-Jeg tok med meg to kasser med bøker og dro 

til hytta i Skånevik for å lese før jeg gikk til 

ti dagers opptaksprøve, forteller hun. Hun 

klarte seg utmerket, og utdannet seg til lærer. 

Etter lærerhøgskolen startet læreryrket i 

Haugesund. 

Fornyelse 

Hun var stortingsrepresentant i tre 

perioder. Det vil si tolv år. Hun pendlet 

mellom Haugesund og Oslo. Ofte brukte 

hun mandagen i Haugesund til å treffe 

”stemmekveget”. Vi nevner gjerne at Marit 

Løvvig faktisk var den første stortingsrepresentant 

med egen PC på kontoret! 

Men hun hadde ikke tenkt å sitte så lenge på 

tinget. 

-Jeg forsøkte etter 

hver periode å si 

i fra at de måtte 

fi nne noen nye, 

forteller Marit. Men 

det ble ikke hørt før 

etter tre perioder. 

–Det er alltid behov 

for fornyelse og nye 

tanker, sier hun, litt 

utypisk politikere som vi er vante til kjemper 

om posisjoner. 

Men fornyelse er stikkord i hennes liv. 

-Etter tolv år i skolen hadde jeg også behov 

for fornyelse. Da tok jeg spesialpedagogikk, 

forteller hun. Fornyelse tenker hun også i sitt 

menighetsengasjement. 

-Dåpen er fornyelse, sier hun. I den 

sammenheng nevnes dåpssalmen ”Det skjer 

et under…”. 

-En salme som gjør stort inntrykk. Det er fl ott 

med alle som bærer barna til dåp og lar dem 

bli innlemmet i kirken. Det gjør inntrykk, sier 

hun. Som hun selv er innlemmet. 

-Jeg kommer til Gud med livet mitt hver dag. 

Jeg tror som et lite barn. Tar Gud i hånden. 

Det er mange ting i mitt liv som ikke er som 

det skal, derfor trenger jeg frelse. At jeg har 

behov for å komme og legge fra meg alle ting, 

er frelse. 

Er du ”herlig frelst”? 

-Skulle ønske jeg kunne føle det slik, sier en 

tenkende og nøktern Marit Løvvig. –Jeg savner 

å kunne si ”skjønt å være Guds barn!”, men 

føyer raskt til: -Det er like reelt uten følelser! 

-Men uttrykket ”herlig frelst”, skjønner jeg 

godt. Tror det er viktig for mange at de føler 

det slik. 

Valgt inn i menighetsrådet 

Marit Løvvig snakker ofte på en slik måte at 

man tror hun er i opposisjon til det etablerte 

kirkeliv. Og det kan jo hende. Samtidig røper 

hun at hun på mange måter er plassert midt 

i kirkelandskapet med de ønsker og vyer 

hun har. Hun ble også veldig overrasket da 

hun ble innvalgt i menighetsrådet. –Jeg ble 

forskrekket. Og at jeg fi kk fl est stemmer, da, 

sier hun. Overrasket ble hun også da hun 

forstod at det ikke var kamp om å bli valgt 

til leder for rådet. Hun stilte seg derfor til 

rådighet. 

Hun har klare tanker om ting hun ønsker seg. 

-Jeg ønsker å åpne en liten ”sakristidør” som 

Portrettet 

alle kan snike seg inn i, sier hun. Ikke i 

motsetning til den store kirkedøren. For hun 

vil gjerne synge ”Gjør døren høy og porten 

vid”, men hun ønsker at alle skal oppleve at 

de kan fi nne seg en vei inn i kirken. 

Blå dame med lilla skjerf 

Under intervjuet tillater hun at jeg 

kommenterer at jeg synes høyredamen kler 

det lilla skjerfet. Hun har engasjement og 

meninger. Vi snakker om en kvinne med mann 

og barn, som altså dro på hybel til stortinget 

i Oslo. 

-Joda, det er greit at du pirker borte i det, sier 

hun. –Jeg har, som de fl este kvinner, dårlig 

samvittighet, sier hun, og forteller hvordan 

hun forsøkte å ordne både politisk karriere og 

familieliv. 

-Jeg trøster meg med det barna fortalte meg; 

-at de hadde fått større innsikt, lært mye om 

verden rundt seg, og om seg selv ved at jeg 

ikke var der. 

-Dette er sikkert en forsvarstale, innrømmer 

hun. 

-Jeg husker også at jeg noen ganger ba 

innpiskeren på Stortinget ordne det slik 

med Arbeiderpartiet i forbindelse med 

stemmegivning, at jeg kunne dra hjem 

til Haugesund, forteller hun. (Sjekket at 

forholdet mellom ja og nei stemmer ikke ville 

bli endret om hun tok seg fri. Red.adm.) –For 

hjemme var det noen som trengte litt trøst og 

en klem, sier Marit. 

Løser fl oker 

Marit Løvvig har også plass til noen hobbyer. 

Før jeg forlot stua hennes spilte hun litt fl ygel 

for meg. –Jeg er glad i musikk, bøker og dikt. 

I Skånevik driver jeg med fi ske. Og jeg liker å 

løse fl oker, sier hun. Jeg forstår at den var litt 

dypere enn som så. 

-Akkurat som i livet ellers: vi må ta ut krokene 

før vi får løst fl okene, sier hun. Hun viser 

at hun har greie på både fi skesnører og 

menneskelige fl oker. – Jeg liker ikke konfl ikter. 

Men de må løses, sier hun. 

3

Foreningsliv 

Lys våkne barn feiret 

kirkens nyttår 

første adventshelg erobret fjerde-, femte- og sjetteklassinger Udland 

og rossabø kirker. Helsesjefens anbefaling om å ikke sove i kirken på 

grunn av pandemien ble respektert. men gøy ble det likevel! 

-Over førti femte- og sjetteklassinger var 

samlet til Lys Våken i Udland kirke, dagen 

før 1.søndag i advent. Etter å ha lagt fra oss 

alle ”våpen” i våpenhuset, som stygge ord, 

konflikter og bekymringer, lovet alle barn og 

På tross av sovenekt i kirken var det greit å ha 

med dyne… 

voksne at vi skulle 

gjøre vårt beste for at alle skulle ha det bra 

på Lys Våken, forteller Birger N. Torsvik. Han 

var en av lederne for arrangementet i Skåre 

menighet. 

-I Rossabø var det tjuetre Lys Våken deltakere 

som fikk et variert program. De fleste av 

deltakerne var fra klubben 4T6, og hadde 

hadde god kjennskap til kirken og dens mange 

rom. De ble dermed utfordret på hvor godt de 

hadde lagt merke til detaljene i kirken. De fikk 

se fotografier med utsnitt av detaljer i kirken, 

og skulle da finne detaljen. For å gjøre leken 

litt vanskeligere var nesten alle lys i kirken slått 

av og detaljene var markert med reflekser. Da 

var det på med lommelykten og ut for å lete, 

forteller Jon Erik 

Strand fra Rossabø 

menighet. 

Lys Våken er et 

landsomfattende 

arrangement 

som ble arrangert 

for andre året i 


-Øvelse på Lys Våken 

4 


sang og dans var neste 

post på programmet. 

Her ble det god trøkk i 

koret etter hvert som tekst og melodi kom 

på plass. Det var Margrethe Stensland fra 

KM som ledet deltakerne gjennom dette, 

sier Strand. 

Solosang i rossabø kirke 

I formingskroken kunne deltakerne lage 

forskjellig julepynt/gave. Symbolikken i 

pynten/gaven ble først forklart. Det var 

om lys, kjærlighet og Betlehems-stjernen. 

I Udland kirke var Kristuskransen tema. 

-Etter at vi hadde spist oss mette på 

grøt gikk vi på perlejakt. Vi “jaktet” på 

perler som vi skulle ha til å lage vår egen 

Kristuskrans. Vi ble bedre kjent med 

blant annet Gudsperlen, gledesperlen, 

dåpsperlen og kjærlighetsperlene. 

Perlene ble til slutt et armbånd som 

alle deltakerne fikk med seg hjem, sier 

Torsvik. 

Lørdag kveld ble altså en kirkelig variant 

av nyttårsaften. 

-Kirkeåret starter første søndag i advent, 

derfor feiret vi kirkens nyttårsaften med leirbål 

og stjerneskudd, sier Torsvik, som avsluttet 

kvelden med nattkino og kveldssamling i 

kirkerommet, før barna gikk hjem for å sove. 

I Rossabø ble kvelden avrundet i ”Siloen” med 

temaet: ” Bli kjent med Jesus ” . Samlingen 

ble avsluttet med lystenning og sangen 

”Tenn lys”. -Det ble en fin og stemningsfull 

avslutning, forteller Strand. 

-Litt før midnatt kom de foresatte for å ta sine 

håpefulle hjem til en god hvil før de igjen 

skulle tilbake til kirken søndag morgen. 

Anne Lise madsen Berntsen og mathilde Lilleskog 

feiret kirkens nyttår med stjerneskudd 

Etter noen timers søvn for barna 

nord i byen, samlet de seg igjen i Udland kirke 

til frokost med boller og kakao før menigheten 

kom til gudstjeneste. 

-Med Lys Våken koret fikk menigheten lære 

seg sangen ”Jordbarn, Solbarn” og se barna 

danse til Lys Våken-sangen, sier Torsvik. 

Under gudstjenesten i Rossabø søndag 

deltok Lys Våken deltakerne med sang og 

dans, lysprosesjon, tenning av adventslys og 

innsamling av offer. 

Søndag stilte Lys våken- deltakerne opp med stort kor i Udland kirke.

Skarstad skole og bedehus, nå blant annet utstillingslokale Saltveit bedehus, nå et lager. 

Er det noe bedehusliv her? 

Foreningsliv 

enhver skolekrets med respekt for seg selv, hadde et bedehus. Så også Haugesund. Det lå dypt i folkesjela at det skulle være både 

skolehus og bedehus, så der det ikke var noe bedehus, bygget bygdefolket et bedehus selv. Bortsett fra på Skarstad, da. Der lå skolen 

og bedehustomta side om side, men da skolen ble lagt ned i 1946, flyttet bedehusfolket inn i stedet for å bygge sjøl. i ca. 40 år drev 

indremisjonen bedehuset på Skarstad. 

I dag eies den gamle ”bedehusskolen” 

av kommunen, og det er Halseidvegens 

venner som drifter bygget. En av ”vennene” 

er Dagfinn Våge, som også er styreleder. – 

Allerede i 1901 ble det arrangert juletrefester 

her, forteller han. Det er derfor en over hundre 

år gammel tradisjon bygda tar vare på når de 

inviterer til juletrefest i Skarstad bedehus 

for etthundredeogåttende gang. Akkurat 

nå gir bedehuset rom for en utstilling der 

kunsthistoriker Øystein Loge stiller ut egne 

fotomontasjer. –Utstillingen har vært åpen 

hver søndag i november, sier Våge. –Det har 

vært en del folk innom både fra Nordbygda og 

fra byen. 

Det var ikke bare Skarstad bedehus som 

lå nord i Haugesund. Nåværende Saltveit 

skolekrets besto i sin tid av tre skolekretser, 

og hver av dem hadde et bedehus. I tillegg 

til Skarstad, var det bedehus både på 

Saltveit og på Hagland. –Hagland bedehus 

ble revet samtidig som Udland kirke ble 

bygget, fortsetter Dagfinn Våge. –Noen 

kjøpte tømmeret, og brukte det på Bokn. 

Overskuddet av salget gikk til stoler i Udland 

kirke. Skolehuset står fortsatt, og har de siste 

risøy bedehus, nå et aktivitetshus under opppussing 

fem årene blitt brukt som skolebygning igjen, 

i samarbeid med Fagerheim skole. 

Saltveit bedehus ble for få år siden gitt til 

Skåre menighet ved fellesrådet. –Det var 

ingen lokale som kunne følge opp bedehuset 

lenger, forklarer Dagfinn Våge. –De håpet 

at de ved å gi huset til menigheten kunne 

opprettholde aktiviteten i huset og i bygda. 

Bedehuset er i dårlig stand slik det står i 

dag. Det vil koste mye å oppgradere huset til 

dagens nivå. I dag benyttes Saltveit bedehus 

som lagerrom for de tre menighetene i byen. – 

Det er vel bedre enn at det står ubrukt, mener 

Dagfinn Våge. 

I Sundgata på Risøy bygde Risøybuen sitt 

bedehus. I to etasjer, med forsamlingssal og 

galleri, sto det klemt mellom nabohusene 

og tok i mot bedehusfolket. I dag er det et 

aktivitetshus for etterkommerne, pusset 

opp på dugnad, og høytidelig åpnet av 

ordføreren 17. oktober i år. En av ildsjelene 

er Arne Apeland. –Da kvinneforeningen som 

drev bedehuset ikke orket mer, ga de huset 

og pengene de hadde på bok til Normisjon, 

forteller han. Etter noen år ønsket Normisjon 

å selge bedehuset. –Det syntes vi var for 

gale, sier Apeland engasjert. De mobiliserte, 

og det endte med at Risøybuen fikk overta 

huset for en krone. –Hver tirsdag møtes 

fire, fem mann og noen damer, sier han. Da 

er det tid for dugnad. Malinglukta kjennes 

fortsatt i lokalet, men nå har de gått løs på 

andre etasje. I pedellens (vaktmesterens) 

leilighet holder de på å skrelle av mange 

lag med tapet. –Her håper vi å kunne lage 

en liten stue til velforeningsmøter, sier 

Apeland, der han viser meg rundt i huset. – 

En gang i tiden senket de taket ved å bygge 

inn galleriene, viser han. Han har en drøm om 

at de i framtiden skal kunne fjerne det ”nye” 

taket, slik at den originale takhøyden og 

Av Anne Birgitte B.ruus 

et aktivt bedehus man ønsker å ta vare på. 

galleriene kan komme til sin rett igjen. I mens 

blir hovedsalen brukt til selskaper og annen 

aktivitet. Første søndag i advent hentet de 

et stort ”bedehustre” i Tysvær, for å skape 

julestemning for barn og voksne på Risøy. 

Haugesund hadde mange bedehus. I 

Skåredalen, på Sørhaug og på Bakarøynå for 

å nevne noen. Det er ikke mange bedehus som 

drives som bedehus i dag. Rossabø bedehus 

er ett av dem. Fra gammelt av var det de store 

gårdene sør i byen som eide bedehuset. Nå er 

det et engasjert styre som drifter bedehuset. 

–Vi har faste eldretreff, og en barneforening 

som møtes annenhver torsdag, forteller 

Inga Reidun Vikse, som er kasserer i styret 

for Rossabø bedehus. I tillegg leier Håvåsen 

sanitetsforening lokalene til sine møter. –Det 

er også mange foreninger og lag som synes 

det er kjekt å bruke lokalene til juleverksted 

og styremøter, sier Inga Reidun Vikse. 

Om bedehusenes storhetstid er forbi, lever 

fortsatt en arv fra ildsjelene. Juletrefestene 

lokker byens barn og voksne tilbake til 

bedehusene, enten huset er et bedehus i dag 

eller ikke… 

5

6 

Bydelsside 

De tre kongene olav Hagland, Kiana Winsor 

og Kennet Zahirovic startet på en vanskelig 

ferd mot Betlehem. 

Engler på øvelse 

maria (fredrikke) og Josef (Thea) lurte på 

hvor de skulle overnatte… 


Solandsbakkane barnehage var blant mange som fi kk oppleve julebudskapet i et 

julespill hvor de selv var deltakere. 

-Nå har vi startet vandringen, forteller ”keiser” Reinert da han leder barna ned den store 

trappen fra Skåre kirkes galleri. Foran kirkedøren ventet barna spent. 

-Nå skal vi se hva som skjer, sier kateket Reinert Husveg på vei inn i en spennende 

fortelling. Og med ett spretter en engel fram. Kantor Leiv Rossehaug koser seg i rollen 

som erkeengel. 

-Kom, skal vi lage engler av dere, sier han, og tar på engledrakt og øver på sangen. 

Hyrdene på marken får seg også en opplevelse noe senere da englene dukker opp. 

De tre vise menn, tre konger, har det også travelt. De passer godt på gavene de har med. 

Josef og Marie spør pent om de kan få overnatte i en stall som barna i Solandsbakkane 

barnehage mener har plass til både kyr, sauer, katter, høner og alle andre dyr de kommer 

på i farten. 

Der ved krybben synges det julesanger. Fortellingen er komplett. 

Forhandlet om 

dyrebare gaver 

Sånn er det å være engel. Her under kyndig 

veileding av Leiv rossehaug 

Kongene i juledramaet i rossabø kirke forhandlet om bytting av gaver, og 

engelen synes det var litt lite lys i lysestaken sin. 

-Har du lyst til å være konge, spurte ”keiser” Tor Jakob Bjørndal. –Ja, det vil jeg, sa 

Magnus Waage Trulserud kjapt. Han inntok dermed en slags lederrolle blant vise 

menn, som kongene også kalles i juleevangeliet. 

Han gikk foran med septeret i hånden. Litt senere skulle det vise seg 

at vismann og konge Jonas Langesæther hadde planer om å bytte litt på 

rollene. I ly av engler og lystenning tok han opp tråden med kong Magnus. 

–Skal vi bytte, spurte han. Magnus var nølende, og holdt godt på septeret 

sitt. Det var det kong Jonas hadde lyst på. Jonas åpnet diskré skrinet og viste 

frem gullet som skulle til Jesusbarnet. Men til ingen nytte. Kong Magnus var 

ubestikkelig. 

-Skal vi bytte? sa kong Jonas til kong magnus 

-Litt dårlig lys, mente engelen norha elise Jensen 

Mens guttene erobret kongetronene, ble jentene fra Lysskar engler. 

-Det er litt lite lys, sa Norha Elise Jensen til erkeengel og kateket Reidun Flaten 

Qvale. Norha ville gjerne skinne litt mer. 

Fremme ved alterringen i Rossabø kirke knelte de ned og fi kk møte både 

Jesusbarnet i krybben og Kristus på altertavlen. 

Kjetil Tronstad og Elin Qviset Strand hadde rollen som Josef og Maria. Geir Olav 

Tufte Hansen åpnet døren inn til stallen.

Skolebarn fyller 

fortsatt kirkene 

Det er ikke slutt på skolegudstjenester før 

jul om noen skulle ha fått inntrykk av det. 

men de feires gjerne lenge før jul… 

emma Linnea Larsen, Thea Lothe nilsen, Lydia 

mirjam Lie og Åse Bjøntegård oftedal sørget 

for tekstlesning i vår frelsers kirke under 

skolegudstjenesten. 

Som da Solvang og Røvær skoler møttes siste 

dagen i november. Akkurat i det adventstiden 

startet. 

Selv om elevene har valget om å delta på 

kirkegang eller et alternativt opplegg, velger 

de aller fl este fortsatt gudstjenesten. 

-Det store fl ertallet velger å bli med i kirken. Ti 

av trehundredeogfemti valgte et annet 

Et øy(e)blikk fra Utsira 

En fi n, men 

middels fuglehøst 

Fuglehøsten ble fi n i år, tross mye dårlig vær. For 

eksempel er det ringmerket over 1200 

svarttrost (rekord!). Totalt 2850 fugler har fått ring 

rundt foten hos oss. En bleksanger i august (ny art 

for Utsira) er sesongens høydepunkt. Ellers har det 

vært bra med vanlige sjeldenheter. 

Men det er rart med det; når fuglen har vært her før, 

så blir det ikke helt det samme… 

Det var mye dårlig vær i hovedsesongen når 

fuglefolket trakk som mest. Været retta seg når 

”turistene” reiste og spesielt i ringmerkeskogen har 

det vært gode dager. 

Nytt av året er skikkelige fugleturister på chartertur 

med kost og losji! Et 10-talls briter med en 

Utsirakjenning, Eddy Chapman, som behersker både 

engelsk, norsk og Utsira, som guide. 

Det kan i følge den britiske arrangøren bli nytt 

opplegg til neste år dersom minst 10 melder seg på. 

(Klipp fra Siralappen) 

Korrekt 

liturgisk farge 

for å synes i 

trafi kken på vei 

til kirke… 

opplegg på Solvang, 

forteller rektor Ingunn 

Tvedt Færaas. – Dette 

er ikke et vanskelig tema, men 

det er mye diskusjon. Det handler om 

tradisjoner, sier rektor, som heller ikke har 

fått noen innsigelser mot opplegget fra 

Samarbeidsutvalget (SU). 

Emma Linnea Larsen, Thea Lothe Nilsen, 

Lydia Mirjam Lie og Åse Bjøntegård Oftedal 

sørget for tekstlesning i Vår Frelsers kirke 

under skolegudstjenesten. 

-Det er gøy å lese, men litt spesielt, innrømmer 

Åse like før gudstjenesten starter. 

-Vi skal lese om Jesaja, sier jentene. –Det 

er en profet, sier Åse. –Han bor i Bibelen, 

mener Mirjam. Thea og Emma gleder seg til å 

lese. –Jeg liker å lese, sier Emma. –Jeg pleier 

å lese, sier Thea. Hun er en av de elevene 

som kan være kjekke å ha på en slik dag. 

For skolegudstjeneste er også deltakelse fra 

barna. 

-Neste år må vi få med oss skolekoret og 

musikkorpset, sa rektor Tvedt Færaas i sin 

avslutningstale. 

-Vi har kirkens musikkorps, sa prest Geir 

Torgersen, og tenkte på orgelet. 

Livet på Røvær 

Muséumstafett på Røvær 

Bydelsside 

Hiltahuset er Røværs eldste hus og øyas bygdemuséum. Muséet er med i Haugalandmuséene 

AS, og Museums-stafetten er et samarbeid mellom Haugalandsmuséene sentralt og 

avdelingene. I 2009 har det vært arrangement på de ulike avdelingene hver siste søndag i 

måneden i vår- og høstmånedene. 

Fotohistorie var tema for muséumsstafetten på Røvær søndag 25. oktober 

Ved ankomst på Røvær tok Tordis Rasmussen i mot de tilreisende og hadde en times guidet 

tur på øya med besøk i Hiltahuset, hvor det bl.a er en utstilling om Røværulykken, laget av 

elevene ved Røvær skole til 100-årsmarkeringen av ulykken i 1999. 

Etter en rundtur på øya ble det ble servert kaffe og kaker i bedehuskjelleren før Sigurd Thorsen, 

som er født og oppvokst på Røvær, bød på fotohistoriske opplevelser. Sigurd Thorsen har 

interessert seg for fotografi er i mange år og har nå en unik samling. Med fotografi ene som 

kilde fi kk vi innblikk i folkelivet på Røvær fra fotografi ets 

barndom i 1850-årene, med vekt på tidlig 1900-tall. Med 

sine temporære befolkningseksplosjoner i sildetida, 

var Haugesunddistriktet et yndet sted for omreisende 

fotografer. Anders Wallevik (1874-1965), gårdbruker, 

seglskuteskipper og fotograf fra indre Hardanger, var en 

av disse. Med kone fra Røvær var han en hyppig gjest her 

ute, og kameraet var med. 

Været var ikke det beste denne søndagen, så det kom 

ikke så mange besøkende fra byen som året før, men de 

som møtte opp, inkludert røværsbuen selv, satte stor pris 

på billedkåseriet. 

Listerskøyte ved Sjøhuset på Røvær i 1890-årene 

foto: fra Karmsund folkemuséum 

Lydia mirjam er klar for å gå i prosesjon 

frem for å lese teksten. 

Presten klarte også å gjøre det litt pinlig for 

lærerne. Han lurte dem ut på glattisen med 

spørsmål om hva advent betyr. Lærere og 

elever var enige om at det betyr ”å vente”. – 

Det gjør ingenting om dere svarte feil, trøster 

presten, med en dårlig skjult glede over å 

ha fått lærerne på glattisen. –Advent betyr 

”komme”, sa Geir Torgersen. 

Emma Linnea Larsen, tekstleser og med i 

prosesjonen, hadde rimelig klart for seg hva 

advent var for noe. –Det er fi re søndager som 

vi tenner lys, og det er lilla farge, sa hun. Lærer 

Elida Sortland ble heller ikke svar skyldig like 

før de ble sendt av gårde i prosesjon. 

-Det er lilla (fi olett) fordi det er litt bot og 

forberedelse, sa hun, og i tillegg kunne hun 

opplyse om at fargen er litt moderne. 

Av marit færevåg 

7

8 

Temaside 

Bildene på julekortene 

er hentet fra 

julevandring og skolegudstjenester 

i byen kirker. 

Julekort 

til oss 

alle… 

VI TENNER ET HÅPSLYS! 

For ett år siden forberedte jeg julegudstjenestene sammen med en ivrig fl okk sjetteklassinger. 

Tema var LYS og HÅP. Lysgloben i Nordstrand kirke, der jeg arbeidet som prest, var fl ittig i bruk. 

Det var lettere å stå stille foran globen, med et tent lys, enn å skulle forklare altfor mye. Det elevene 

syntes var det fi neste, var å avslutte samtalen i ring rundt lysgloben, og høre bønnen av Eyvind Skeie 

lest: ”Jesus Kristus, du verdens lys / vær nær hos alle barn som lever i redsel og angst. / La ditt 

ansikt 

lyse over alle dem som frykter mørket. / Send hjelpere til dem som lider vondt./ Vis oss hva vi skal 

gjøre for å bringe lys til andre.” 

Jeg Jeg snakket snakket med med elevene elevene om om Kristuslyset Kristuslyset midt midt i i globen, globen, og og etter etter en en fortelling fortelling fra fra en en landsens landsens kirke kirke i i Brasil, Brasil, beg beg 

6.klassingene å kalle det HÅPSLYSET. Fortellingen jeg hadde hørt, er denne: På en kveldsgudstjeneste ble fl ere stear 

båret frem til alteret og tent. En av deltakerne spurte hva lysene skulle symbolisere. ”Glede”, svarte han som hadde ten 

første lyset. Straks svarte en annen at han ikke visste hva glede var, han hadde mistet sine nærmeste og var i dyp sorg 

gikk fram og blåste ut lyset. Et annet lys var tent for tillit, men en kom fram og fortalte om svik og mistillit og blåste ut ly 

Et tredje lys var tent for foreldrekjærlighet, men et foreldreløst gatebarn kom fram og blåste ut lyset. Slik fortsatte det, til 

bare var ett lys igjen, svakt og blafrende. Skulle det også blåses ut, ville det bli helt mørkt i kirken. ”Hvem er du?” ble det ro 

”Håpet!” svarte han som hadde tent det siste lyset. Da ble det helt stille i kirkerommet. Ingen kunne eller ville gjøre ende 

håpet. I stedet ble de andre lysene holdt bort til dette ene brennende. Gjennom HÅPET fi kk de ny fl amme og nytt liv. 

Fortellingens poeng ble umiddelbart grepet av elevene: Vi kan tenne håpslys i vintermørket fordi Jesus Kristus er verdens ly 

”Vi avslutter jo alltid med å be om velsignelsen, og da er det Jesu ansikt som skal lyse over oss”, sa en av elevene. Og m 

ønske for menighetene i Stavanger bispedømme er dette enkle, at vi må gjøre bønnen til vår: ”Jesus Kristus, du verdens ly 

La La ditt ditt ansikt ansikt lyse lyse over over alle alle som som frykter frykter mørket. mørket. Vis Vis oss oss hva hva vi vi skal skal gjøre gjøre for for å å bringe bringe lys lys til til andre.” andre.” Da Da kan kan vi vi se se at at det det er er Håpet Håpet 

ansikt som lyser over oss: Jesu Kristi ansikt. 

en lys og velsignet julehøytid! 

Biskop erling J. Pettersen 

ENGLER DALER NED I SKJUL 

Prinsesse Martha Louise har fått mye oppmerksomhet rundt sin engleskole og 

englebok. Jeg har ikke satt meg inn i hennes prosjekter, men det fl otte er at noen 

våger snakke om engler i det offentlige rom – uten at det er jul! 

Mange av oss er oppvokst med et bilde av en beskyttende engel over barnesenga. 

I språket vårt fi nnes mange uttrykk der ordet engel inngår; ”de hvite englene på 

sykehuset” og ”hun sover som en engel”. Jeg gleder meg til nok en julemåned med 

Julemysteriet av Jostein Gaarder og dermed gjensynet med engleskaren hans; Efi riel, 

Kjerubiel, Serafi el, Evangeliel og den rastløse Umuriel. Det er sannsynligvis fl ere enn 

meg som fryder seg over å ta fram englesamlingen nå i desember. I år skal jeg dra med 

hele englehæren min for å feire jul i Herberg (på Utsira). 

Og Og i Herberg Herberg vil det det i år være være rom rom for for mange; mange; både både de uten uten og de med med vinger!! vinger!! 

velsignet julehøytid til alle sammen! 

Hilsen Hilsen Hilsen Hilsen mary mary mary mary Anne Anne Anne Anne rasmussen rasmussen rasmussen rasmussen vestre, vestre, vestre, vestre, rektor rektor rektor rektor ved ved ved ved Haraldsvang Haraldsvang Haraldsvang Haraldsvang skole skole skole skole 

JULEØNSKE 

JULEØNSKE 

JULEØNSKE 

”Ungdom ”Ungdom i i Haugesund Haugesund velger velger en en positiv positiv livsstil” livsstil” og og ”Barn ”Barn er er bra!”. bra!”. Dette Dette er er to to 

uttrykk uttrykk som som det det siste siste året året har har preget preget mye mye av arbeidshverdagen arbeidshverdagen min. min. SLT- SLTarbeidet 

arbeidet i Haugesund Haugesund har har valgt valgt uttrykket uttrykket ”Ungdom ”Ungdom i Haugesund Haugesund velger velger en 

positiv positiv livsstil” livsstil” som som visjon. visjon. Barn Barn er bra! bra! - festivalen festivalen er en del del av dette dette arbeidet. arbeidet. 

Gode Gode ting ting kan kan ikke ikke sies sies for for ofte, ofte, og sier sier en det det ofte ofte nok nok blir blir det det en sannhet. sannhet. 

Tenk Tenk om om vi voksne voksne i Haugesund Haugesund kunne kunne stadfeste stadfeste dette dette som som en sannhet sannhet for for 

våre våre barn barn og unge. unge. Tenk Tenk om om vi voksne voksne kan kan gå inn inn i julehøytiden julehøytiden med med holdningen holdningen 

at ”Ungdom ”Ungdom i Haugesund Haugesund velger velger en positiv livsstil” og Barn er bra!. Jula 

handler handler handler jo jo om om om troen troen troen på på barnet barnet barnet (uten (uten sammenlikning sammenlikning for for øvrig). øvrig). 

I ei tid der der mange mange har har mer mer enn enn 

nok, nok, eller eller mangel mangel på nok nok er 

kanskje kanskje kanskje dette dette dette det det det beste beste beste vi vi kan kan kan gi gi 

barna: barna: barna: ikke ikke ikke mange mange mange dyre dyre dyre gaver, gaver, gaver, 

men men tid, tid, tillit tillit og tro tro på at de 

er bra. bra. 

Med Med ønske ønske om om ei jul i 

tro tro på barnet, barnet, barna barna og 

ungdommen! 

ungdommen! 

Hilsen Hilsen georg georg C. Breivik, Breivik, 

SLT-koordinator 

SLT-koordinator

ynte 

inlys 

t det 

, og 

set. 

det 

pt. 

på 

s. 

itt 

s: 

s s 

TA TA TA EN EN EN TELEFON! TELEFON! TELEFON! 

For For de de fl fl este este av av oss oss betyr betyr julen julen rolige rolige dager dager med med fri fri fra fra jobben jobben og og bedre bedre tid tid til til samvær samvær 

med med våre våre aller aller nærmeste. nærmeste. Julen Julen gir gir oss oss anledning anledning til å refl refl ektere ektere over over hva hva som som er viktig viktig 

og hva hva som som er mindre mindre viktig viktig i våre våre liv. liv. 

Når vi får tid til refl eksjon, da tenker vi kanskje på ett eller fl ere mennesker vi gjerne 

skulle hatt et bedre forhold til. Julen kan gi oss inspirasjon til å bedre forholdet til 

våre medmennesker. Vi kan ta de tankene med oss videre og ha som forsett å bedre 

forholdet til alle de vi ønsker å komme nærmere. Kanskje vi allerede nå har noen i 

tankene. Ta da en telefon, send en SMS eller send et kort og fortell at du tenker på 

ham eller henne. Stor er sjansen for at du får et hyggelig svar tilbake. 

Han er riktig fi n jul alle sammen! 

varaordfører Sven olsen 

HEIM TIL JUL…? 

VENTER DU PÅ HARDE PAKKER? 

Desember måned er her igjen, og julen nærmer seg. Noen har begynt ventetiden til 

jul veldig tidlig, vi har hørt om julepølser på juletilbud i fl ere uker allerede. Enkelte 

satte på jule-cden i slutten av november for å varme godt opp. Men det er nå i advent 

at ventetiden virkelig begynner. Vi bruker dagene i desember til å vente. Mens noen 

venter på de harde pakkene på julaften, venter andre på juleselskap, julenøtter, 

julesanger og julekaker. 

Men slapp av, den store julegaven trenger du ikke vente på, Jesusbarnet er allerede 

kommet, Han kom for fl ere tusen år siden. Denne julegaven kan du glede deg over 

hver eneste dag hele året igjennom, du trenger ikke vente helt til 24. desember med 

å få pakke opp. 

Men det er lov å vente i spenning og glede seg til julepakker, julesanger, julenøtter 

og julekaker også. 

med ønske om en riktig god ju! 

Birger n. Torsvik, barne- og ungdomsarbeider 

Venter du nokon heim til jul? Eller er det kanskje du som kjem? 

Heim. Smak litt på ordet. Ein stad det er godt å vere, og eg kjenner at eg høyrer til. 

Eit ord som kan ha styrke – men også romme skjulte sorger. 

Har du høyrt på radioen om kvelden litle julafta? Heilt sidan eg var lita har eg høyrt 

Julekveld i skogen. Denne visa om amerika-karen som kjem heim til jul. Han som ingen 

hadde høyrt ifrå på 24 år. Høgdepunktet har alltid vore for meg når han kviskrar:” 

Morr og farr !” med ei stemme som avslørar at han kan ha vore ute opptil fl eire kalde 

vinternetter. Men no er han komen heim! Sikkert ikkje til nyvaska hus, heller ikkje til 

velfylte matskap, men det er ikkje så farlig - han har sorten med seg. Og han blir godt 

motteken av foreldre vi anar hadde mista håpet om at han i heile tatt skulle koma. 

Fornøyeleg! Det ble jul likevel. 

velkommen heim til jul! Heim til det du søkjer. 

Karoline emmerhoff, keramiker 

JESUSGLEDEN 

JESUSGLEDEN 

Temaside 

Julen gir oss alle assosiasjoner og framkaller minner. For meg 

handler den i stor grad om å dele. Dele tid med hverandre, dele 

med dem som har mindre enn meg selv på det materielle plan, 

men framfor alt om å dele det glade budskap om julen med fl est 

mulig mennesker. Min første jul med familien i Kamerun var 

spesiell. Jeg ledet en gudstjeneste i Bankim by med rundt 600- 

700 til stede. Det var en fl ott opplevelse med mye fi n sang og 

god stemning. Da selve gudstjenesten var gjennomført på ca 

45 minutter, begynte menigheten med et program som skulle 

vise seg å vare i tre timer til! Jeg fi kk innta min tilhørerplass 

på første benk og fi kk et program med 44 punkter! Det ble litt 

av en julefest med mye korsang, resitasjoner fra profetiene 

i Det Det gamle gamle testamente testamente og framføring framføring av små små tablåer tablåer med med 

scener scener fra julefortellingen. julefortellingen. Jeg fi kk forkynne forkynne budskapet budskapet om at 

Jesus Jesus var født, født, og det var en god god følelse. følelse. Men Men det 

menigheten menigheten selv selv bidro bidro med med i timene timene utover utover 

julekvelden julekvelden under under palmene palmene i Afrika Afrika i 1980, 1980, 

ble for meg meg en veldig veldig sterk sterk erfaring erfaring av at 

Jesusgleden Jesusgleden virkelig virkelig hadde hadde slått slått rot. De 

delte delte denne denne gleden gleden med med oss misjonærer misjonærer og 

med med hele hele menigheten. menigheten. Denne Denne erfaringen erfaringen vil 

for alltid alltid stå for meg meg som som en understrekning 

understrekning 

av at julefortellingen julefortellingen skaper skaper et dypere dypere 

fellesskap fellesskap enn noe annet annet budskap budskap som møter møter 

oss i vår samtid. samtid. God jul og lykke lykke til med å dele 

dette dette store store med alle du har rundt rundt deg! 

vennlig vennlig hilsen hilsen 

Prost Prost norodd norodd Stavenjord 

Stavenjord 

9

Prekestolen: 

Julen er 

overlevering 

I julen feirer vi at Gud ble menneske. Med et 

fremmedord kaller vi det inkarnasjon. I mange 

kirker er det nattverd 1. juledag, som er selve 

høytidsdagen. Det er naturlig. Slik kommer 

Jesus til oss fremdeles. 

Året vi har bak oss har vært et Calvin-år i 

deler av Europa og USA. Det er 500 år siden 

reformatoren Jean Calvin ble født. Han var 

samtidig med Luther. De ble årsak til at 

reformasjonen ble splittet i to retninger: 

evangelisk-luthersk i Tyskland og Norden og 

reformert i Sveits, Nederland og Skottland. 

Calvin var uenig med Martin Luther om hva 

nattverden er. Calvin mente at brød og vin var 

symboler for Jesu legeme og blod. Nattverden 

ble feiret som et minnemåltid. Til det sa Luther 

at nattverden er mer enn symbolsk å forstå. 

Nattverden betyr ikke bare Jesu legeme og 

blod, den er hans legeme og blod. Jesus 

er virkelig til stede når vi feirer nattverd. 

Jesus hører til vår virkelighet. Inkarnasjonen 

fortsetter. 

Jesus kommer ikke bare til oss gjennom ordene 

vi hører, men gjennom synlige ord, som er brød 

og vin. Vi får ta alle sansene i bruk og vite at 

dette er for oss. Det lar seg ikke forklare. Det er 

innerst inne et mysterium. 

For hundre år siden var det vanlig med 

massealtergang to ganger i året her til lands. 

Men så ble det advart mot det, og nattverden 

ble nesten borte. Det var sørgelig. Men nå har 

det heldigvis snudd. 

Nå samles vi der året rundt. Barna også. Og 

det er lovende. For, som det heter i et fyndord, 

hentet fra arbeidet med trosopplæringen: 

En kirke som vil overleve, må overlevere. 

Julen er en viktig tid for overlevering av gode 

tradisjoner, sanger og fortellinger. 

Velkommen til nattverd i julen - og ellers i året. 

Sokneprest Arnold Skaatan 

10 

oda Pedersen 

tenner adventslys 

i Udland kirke 

Gudstjenesteliv 

Velkommen til fest og glede! 

…eller en stille stund helt for deg selv 

HveR Søndag - åRet Rundt... 

Hver søndag i byens kirker og 

gudstjenestesteder vil du finne tilbud 

om varierte former for 

gudstjenester. Gudstjenesteliturgien 

vil oppleves forholdsvis lik fra kirke til 

kirke. Men lokale forskjeller vil kunne 

merkes. Noen søndager vil forskjellene 

være større fra sted til sted enn andre 

ganger. Gudstjenestene tilpasses 

kirkeårstiden og spesielle anledninger. 

Den norske kirke utvikler stadig nye 

måter og former for å få et bedre 

gudstjenesteliv. Forutsetningen er først 

og fremst at folk møtes, synger, hører 

og deltar. 

våR FReLSeRS MenIgHet: 

Vår Frelsers kirke: 

Hver søndag kl. 11.00. 

JuL og nyttåR I 

våR FReLSeRS kIRke: 

Julaften kl. 15 og 1615. 

Julegudstjeneste. 

Juledag kl. 11.00: 

Høytidsgudstjeneste. 

2.juledag kl. 11.00: Gudstjeneste. 

nyttårsaften kl. 14.00: 

Minnegudstjeneste på kapellet. 

nyttårsaften kl. 23.00: 

Midnattsgudstjeneste. 

nyttårsdag kl. 11.00: Gudstjeneste. 

Søndag 3.januar kl. 11.00: 

Gudstjeneste. Nattverd. 

Flerbrukshallen, Skåredalen skole: 

Julaften, 24.des. kl. 15.00. 

Julegudstjeneste. 

Søndag 3.januar kl. 11.00. 

Gudstjeneste 

Søndag 24.januar kl. 11.00. 

Gudstjeneste. 

Røvær bedehuskapell: 

Julaften kl. 13.00: Julegudstjeneste. 

2.juledag kl. 16.00: Gudstjeneste. 

Julefest etter gudstjenesten. 

Søndag 24.januar kl. 17.30: 

Gudstjeneste. 

Søndag 14.februar kl. 17.30: 

gudstjeneste. 

SkåRe MenIgHet: 

JuL og nyttåR: 

Julaften 

Udland kirke kl. 15.00 og 16.15. 

Familiegudstjeneste 

Skåre kirke kl. 16.00. 

Familiegudstjeneste 

Juledag 

Udland kirke kl. 12.00 

Høytidsgudstjeneste 

2.juledag 

Skåre kirke kl. 10.00 Julegudstjeneste 

nyttårsaften 

Udland kirke kl. 18.00. Kveldsmesse 

for hele familien. 

Udland kirke: 

Hver søndag kl. 1200 

Kulturkirken Skåre: 

3. januar kl.14.00. Dåpsgudstjeneste 

17. januar kl.20.00. Kveldsmesse 

28. januar kl. 18.00. Messe for dem som 

er rammet av rusens skadevirkninger 

RoSSaBø MenIgHet: 

Rossabø kirke: 

Hver søndag kl.11.00 

JuLenS gudStJeneSteR 

I RoSSaBø kIRke 

nB! mrk at alle gudstjenestene i romjula 

starter kl. 12.00 

4. søn. i advent 

Inspirert av den engelske tradisjonen ”9 

Carols and Lessons” synger vi julen inn 

i Rossabø kirke søndag 20. desember 

kl. 11.00. 

Julaften 

kl. 11.00 Julegudstjeneste på Bjørgene 

sykehjem. 

kl. 15.00 og 16.15 Familiegudstjenester i 

Rossabø kirke. 

1. juledag kl. 12.00 

Høytidsgudstjeneste. (NB! Mrk. tiden!) 

Søndag 27. desember (3. juledag) 

kl. 10.30 Gudstjeneste med nattverd på 

Bjørgene sykehjem 

kl. 12.00 Gudstjeneste med dåp i 

Rossabø kirke (NB! Mrk. tiden!) 

nyttårsaften 

Minnegudstjeneste på Vår Frelsers 

gravlund kl.14.00 

Gudstjeneste i Vår Frelsers kirke kl. 

23.00. 

nyttår 

3. januar kl. 11.00 Gudstjeneste med 

dåp og nattverd 

åpen kIRke 

udland kirke 

er åpen alle hverdager mellom klokken 

åtte og to -i tillegg til når det er 

arrangement i kirken. Kirkerommet kan 

brukes til stillhet og bønn. Lysgloben 

kan brukes til tenning av lys. 

MoRgen-, FoRMIddagS- og 

kveLdSBønn 

Morgenbønn hver onsdag kl. 08.15 i Vår 

Frelsers kirke, 08.30 i Udland kirke og 

08.45 i Rossabø kirke. 

Formiddagsbønn hver fredag kl.11.00 i 

Vår Frelsers kirke. 

Deretter “åpent hus” i menighetshuset. 

SøndagSSkoLe 

Hver søndag (utenom 

familiegudstjenester) i Rossabø kirke 

kl.11.00 og Udland kirke kl.12.00 

Søndagsskole samtidig som 

gudstjenesten. For barn fra 0 år. 

“Hellig Uro” for barn fra fjerde klasse i 

Udland kirke. 

utdRag FRa kIRkedagBoken: 

ny liturgi 

Den norske kirke er inne i et stort 

og omfattende reformarbeid 

i kirken. Demokratireform, 

trosopplæringsreform, forlik om 

forholdet mellom staten og kirken 

- og ny bibeloversettelse og liturgi 

kommer. Søndag 17. januar starter 

Skåre menighet opp med deler av den 

nye liturgien. Den endelige liturgien blir 

bestemt og tatt i bruk i løpet av 2011. 

Menigheten starter med åpningen og 

avslutningen av gudstjenesten. I løpet 

av vinteren vil inviteres det også til fem 

undervisningskvelder om gudstjenesten 

kombinert med øvelse. Se side 15. 

6-års bok 

Søndag 7. februar inviteres 

menighetens 6-åringer til Rossabø kirke 

for å få sin egen bok. Det er et stort 

høydepunkt for mange! 6-åringene 

vil bli invitert til to samlinger i kirken 

på forhånd. Da vil de bli bedre kjent 

med kirken sin, og det blir tid til 

formingsaktiviteter og lek. 

Julekonsert med Hanne krogh og 3 

tenorer 

Onsdag 16.desember kl. 1830 og 21 i 

Vår Frelsers kirke. 

Julekonsert med voice of Joy og ole 

edvard antonsen 

Fredag 18.des. og lørdag 19.des. kl. 

19.00 i Vår Frelsers kirke. 

Julegudstjeneste for Haraldsvang 

u-skole. 

Mandag 21.desember kl. 18.00 i Vår 

Frelsers kirke. 

Julegudstjeneste m/tetRe, 

Frelsesarméen og kirkens bymisjon 

Tirsdag 22.desember kl. 11.00 i Vår 

Frelsers kirke 

kirkeskyss 

Ring 52809500 for å få mer informasjon 

om kirkeskyss. Følg ellers med i 

kirkeannonsen i HA lørdager. 

Hva betyr advent, spurte geir 

Torgeresen på skolegudstenesten.

Døpte 

VÅR FRELSERS 

MENIGHET 

våR FReLSeRS kIRke 

8.november: 

Mia Bjerkeli 

Bjørn Theodor Onerheim 

Bjerkenes 

Ingrid Andreea Bocaneala 

Solvor Jansen 

15.november: 

Henrik Bjelland 

«En ting har jeg bedt He ren om, 

at jeg må bo i He rens hus a le mine dager» 

Kewin Johansen 

Linnea Johnsen Kallekodt 

Salmenes bok 27,4 

29.november: 

Sigurd Skjølingstad Grønås 

Ine Håland 

Frida Wathne-Torkildsen 

Marie Waage 

ROSSABØ MENIGHET 

RoSSaBø kIRke 

8.november: 

Jon-Andrè Hernandez 

Holmquist 

Casper Wee 

Juleevangeliet 

En stor glede! 

Av evangelisten Lukas – Luk 2,1-14 

1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling 

fra keiser Augustus om at hele verden skulle 

innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning 

ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 

3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til 

sin by. 

4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til 

Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av 

Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen 

med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og 

mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 

7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte 

ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke 

husrom noe sted. 

15.november: 

Benjamin Halstensen 

Hedda Storstein Helgesen 

29.november: 

Mathilde Werenfels 

Harneshaug 

SKÅRE MENIGHET 

udLand kIRke 

8.november: 

Ingrid Aase 

Gustav Aasland 

Sven Bjerkenes 

Lina Bjørkli Larsen 

Trygve Kallevik Lothe 

Sunniva Torkildsen 

29.november: 

Kasper Elias Eriksen 

Herman Hegrum Kolseth 

Sofi e Van Der Have Myge 

SkåRe kIRke 

15.november: 

Linnea Kristjansson 

Rydningen 

Malin Mæland Udstuen 

8 Det var noen gjetere der i nærheten 

som var ute på markene og holdt 

nattevakt over fl okken sin. 9 Med 

ett sto en Herrens engel foran dem, 

og Herrens herlighet lyste om dem. 

De ble overveldet av redsel. 10 Men 

engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, 

jeg forkynner dere en stor glede, en 

glede for hele folket: 11 I dag er det 

født dere en frelser i Davids by; han er 

Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: 

Dere skal fi nne et barn som er svøpt og ligger i 

en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en 

himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 

Livets gang 

Stedt til hvile 

VÅR FRELSERS MENIGHET: 

Aslaug Johanne Dommersnes f. 1932 

Gjertrud Natvig f. 1916 

Tilly Nesheim f. 1923 

Aasmund Toralv Nordtveit f. 1917 

Jacob K. Helgeland f. 1930 

Therese Leversund f. 1920 

Ottar Karl Bjerkvik f. 1933 

Berit Osland f. 1935 

Arne Eidesen f. 1920 

Arne Eide f. 1918 

Aud Julie Odland f. 1929 

Astrid Osland f. 1935 

Einar Gunnulv Lundervold f. 1948 

Sønnøva Nanna Rudi f. 1926 

Rolf Christiansen f. 1928 

Mildred K. Johannesen f. 1926 

Johannes Brundahl f. 1912 

Carla Johanne Lûtcherath f. 1924 

ROSSABØ MENIGHET 

Ella Marie Vibeke Lindøe f. 1910 

Hans Seglem f. 1919 

Sigfred Olav Wilhelmsen f. 1931 

Lars Brekke f. 1920 

Ole Johan Mølstre f. 1923 

Inger Johanne Olsen f. 1920 

SKÅRE MENIGHET 

Odd Meling f. 1914 

Kristine Pauline Wigene f. 1914 

Steinar Askeland f. 1950 

Signe Haugland Førre f. 1920 

Johanne Kristine Bjordal f. 1920 

Johan Magne Styve f. 1949 

14 «Ære være Gud i det høyeste, 

og fred på jorden 

blant mennesker som Gud har glede i!» 

11

12 

Nytt 

Tor Jakob tar permisjon fra sin gjerning 

som keiser og andre oppdrag i menigheten 

neste år. 

Tor Jakob tar 

permisjon 

Tor Jakob Bjørndal skal ha 60% permisjon 

fra sin stilling som ungdomsdiakon i 

Rossabø menighet i perioden 1. februar 

2010 – 31. januar 2011. Bjørndal vil fortsatt 

ha oppgaver innen konfirmantarbeidet, 

ledertrening og Barn er bra! – festivalen. 

De øvrige arbeidsoppgavene blir ivaretatt 

ved at ansatte med deltidsstillinger øker 

stillingsstørrelsen. 

Takk til 

ungdommen 

Mange av byens ungdommer er engasjert 

i ulike lederoppgaver i barne- og 

ungdomsarbeidet i Den norske kirke i 

Haugesund. Før jul var alle samlet i Udland 

kirke til god mat, takketaler, konkurranser 

og godord. Ungdommene er kreative og 

bidrar på en god måte i menighetenes 

klubber og lag. Takk for flott innsats! 

Ny stake i Rossabø 

1. søndag i advent ble den nye 

adventsstaken i Rossabø kirke innviet. 

Mats, 4T6-medlem og Lys Våken-deltaker, 

fikk det ærefulle oppdraget å tenne det 

første lyset. –Vi ønsket en lysestake som 

var synlig for de aller fleste i kirkerommet, 

forteller initiativtaker Reidun F. Qvale. 

Inspirert av kirkens interiør hadde hun 

en idé til hvordan staken skulle se ut. 

Innsatte ved Haugesund fengsel har laget 

trearbeidet til staken. 

Trenger flere postbud 

–Da vi flyttet til byen fikk vi Folk og Kirke i 

postkassen, men nå får vi det ikke lenger, 

fortalte et ektepar til oss forleden. –Vi vil 

fortsatt gjerne få bladet. 

Redaksjonen er glad for at Folk og 

Kirke er etterspurt, og vi setter pris på 

tilbakemeldinger om at bladet blir lest! 

Alle husstander i Haugesund skal få Folk 

og Kirke i postkassen. At ikke alle får 

bladet, skyldes at vi flere steder mangler 

ombærere. Dersom du kunne tenke deg 

å ta en kveldstur med Folk og Kirke tre 

ganger i semesteret, kan du kontakte oss 

på tlf. 52 80 95 00. 

Bernhard Engedal ny 

leder i Fellesrådet 

Bernhard engedal (t.v), i strategiske 

drøftinger med ansatte og folkevalgte i 

Skåre menighet. 

-Jeg ønsker at vi skal gjøre mer av det 

som fungerer godt, og mindre av det som 

fungerer dårlig, sier Bernhard Engedal, 

som ble valgt til leder for Fellesrådet. 

Han er dermed den demokratisk valgte 

lederen for et råd som forvalter store 

ressurser for byens tre menigheter i Den 

norske kirke. Fellesrådet er ansvarlig for 

gravlunder og kirkebygg, og lønner de 

kirkelige ansatte utenom prestene. 

-Det er en veldreven organisasjon med en 

dyktig leder i kirkevergen, sier Engedal. 

Han røper at det ikke var noen kamp om 

å bli leder for rådet. Samtidig passet det 

godt at han ble valgt. 

-Det var Skåre menighet sin tur nå, sier 

han. Haugesund kirkelige fellesråd er 

satt sammen av medlemmer fra hver av 

de tre menighetene. De siste periodene 

har lederen kommet fra Rossabø og Vår 

Frelsers menigheter. 

Bernhard Engedal har mange års erfaring 

som lokalpolitiker, og drar gjerne nytte av 

det. 

Gamle helter i Udland 

egentlig kjentes det litt uvirkelig ut at 

Barry Mcguire og todd Smallwood gjestet 

Haugesund og udland kirke søndag 

15.november. noe som også de fleste i 

byen gikk glipp av. et møte med to store 

stjerner og en konsert med trøkk og 

lidenskap. 

Men hverken Barry McGuire, Todd 

Smallwodd, eller noen av de andre som 

reiste sammen på turné viste skuffelse over 

at ikke flere enn femti hørte konserten. For 

de var opptatt av noe viktigere enn seg selv. 

Barry mcguire fungerte både som 

møteleder og sanger. 

Initiativtakeren Leon Bø framstod også som 

en habil sanger og skapte engasjement i 

samsang med McGuire. 

Todd Smallwood skapte trøkk så det holdt 

i Udland kirke. med seg hadde han Belva 

Haney som selv fremstod som en stor 

stjerne. en slik stemme hører vi ikke ofte i 


Todd Smallwood (bildet, over) som har 

bakgrunn fra Fleetwood Mac har jobbet 

sammen med mange kjente amerikanske 

artister, blant annet Carlos Santana. 

Barry Mcuire er en legende innen 

gospelmusikken og mest kjent av oss her i 

Norge etter låten, en av protestsangene om 

krig på 60 – tallet, som ble verdenskjent. 

Fikk se lyset 

Søndag kveld 6. desember, omtrent da 

butikkene stengte for juleshopping, åpnet 

Kulturkirken Skåre og Udlandkoret dørene 

for en kantategudstjeneste i adventstiden. 

Der våget man å synge om både mørket og 

lyset. 

Andre søndag 

i advent er en 

alvorlig dag, 

om man følger 

kirkeårets 

tekster. På 

formiddagen 

ble man oppfordret til å “knytte beltet 

om livet”, noe som betyr å være klar til 

kamp. Kvelden i Kulturkirken Skåre med 

Udlandkoret utfordret de som var tilstede 

til å “vente på lys i våre gåters mørke” i 

Svein Ellingsen og Henrik Ødegaards verk 

“Herren er mitt lys og min frelse”.

C O N T A I N E R T R A N S P O R T W E S T E R N / N O R T H E R N N O R W A Y – T H E C O N T I N E N T 

Fleksibilitet og regularitet 

NORTH SEA CONTAINERLINE (NCL) er den ledende transportør av enhetslaster 

mellom Vestlandet/Nord-Norge og kontinentet. 

NCL bidrar til å øke sine kunders konkurranseevne gjennom god regularitet, 

leveringsdyktighet, fl eksible transportørløsninger og kvalitetstonnasje til 

optimale fraktbetingelser 

NORTH SEA CONTAINERLINE AS, Postboks 291, 5501 Haugesund, Norway 

Offi ce address: Møllerveien 22, tel. +47 52 70 01 40, fax +47 52 70 01 49. 

Website: www.ncl.no E-mail: ncl@ncl.no 

Immingham 

Florø 

Rotterdam 

Bergen 

Vit at vi er der 

Ålesund 

Haugesund 

Stavanger 

Trondheim 

Bremerhaven 

Hamburg 

Bodø 

steinariversen.no 



Annonser 

KRYBBESETT 

FRA WILLOW TREE 

698,- 

KRYBBESETT 


698,- 

KRYBBESETT 


698,- 

Deco : Longhammarv. 28 og Haraldsgata 139 - Haugesund 

tel +47 52 71 31 50 - www.idehuset.as 

13

Annonser 

Velkommen til 

en handel med mening! 

Øvregt. 153, Haugesund – 52 72 56 90 

Kirkegt 183, 5525 Haugesund 

Tlf.:/ fax: 52 70 20 00/ 52 70 20 20 

E-mail: hr@sandvold.no – www.sandvold.no 

Firmareiser, Fritidsreiser, 

utenlandsreiser, Skoleturer, 

Idrettsreiser 

14 

I tillegg til transporten 

kan vi også ta oss av, hotell, 

båtreise, utfl ukter osv. 

www.busstur.com 

tlf: 52 83 98 00 

MUSIKK AS 

Postboks 434 – 5501 Haugesund 

Åkra Bil Haugesund - Tlf. 52 70 60 00 

Åkra Bilimport Åkrehamn - Tlf. 52 54 55 00 

Birger Aase Bilrekvisita as 

5500 Haugesund 

Telefon 52 73 70 25 

Strandgt. 192 – Haugesund 

Vi ønsker å hjelpe til med 

en verdig begravelse. 

Telefon hele døgnet: 52 72 33 52 

Salhusveien 148, Tlf. 52 73 73 00 

Avd.Markedet, Tlf. 52 73 73 05 

Karmsundgt. 58 – P.b. 2129, 5504 Haugesund 

Butikk: 52 80 60 70 – Mob. 408 06 070 – Vakttlf. 41 41 22 22 

O. J. Hanssen A/S 

Haraldsgt. 147 – 5527 Haugesund 

telefon 52 72 15 55 

Brandtzæg helsekost 

HAGLAND 

www.hagland.com 

KRISTELIG BOKHANDEL 

Haraldsgt. 119, pb. 182, 5501 Haugesund 

K V A L A 

TOOLS TOOLS BUTIKKEN butikken PÅ på RAGLAMYR 

Raglamyr 

Tlf.52864900 Fax.52717071 

Tlf. 52 86 www.maskinforretningen.no 

49 00 • Fax. 52 71 70 71 

www.maskinforretningen.no 

GARDSENTERET 

Tlf. 52 70 10 80 – Fax 52 70 10 90 

Smedasundet 49 - 5528 Haugesund 

Knutsen OAS 

Shipping 

Tittelsnesveien 6 


Tlf. 52 72 15 17 

Haraldsgt. 120 - 5500 Haugesund - Tlf. 52 72 42 89 

øvregt. 173 – 5525 Haugesund 

tlf. 52 72 95 00 / 48 48 84 48 

Hvordan har du det… 

EGENTLIG? 

Krisetelefon 815 33 300 

SOS-Melding: www.kirkens-sos.no 

EN GOD KONTAKT 

ET MENNESKE Å SNAKKE MED 

NÅR LIVET ER SOM VERST 

Per VELde as 

Haugevn. 70 tlf 52 71 37 44 

Raglamyrsenteret tlf 52 71 78 95 

Kvalasenteret tlf 52 86 60 40 

Haraldsgt. 51 tlf 52 71 65 00 

Solvangen senter tlf 51 29 43 34 

Distriktets største sykkelbutikk og verksted. 

Karmsundgt. 178, Haugesund, tlf 52 70 57 70 

Lokal trygghet siden 1945 

GRAVSTEIN 

Se vår store 

utstilling,eller 

be om katalog 

Skattkjær Skiferindustri as 

Årebrotsv. 21 Kvala 


www.skattkjaer.no 

Telefon 52 70 42 90 

Telefax 52 70 42 91 

E-mail: post@skattkjaer.no 

Jada, din frisør i kvalasenteret 

og i Solvangen nærsenter. 

Langåpent hver dag! 

Kvalasenter, tlf: 52 73 66 00, 

Solvangen, tlf: 52 73 86 00 

”Ønsker ditt fi rma 

støtteannonse i 

Folk og kirke? 

Markedsføring og viktig 

støtte på en gang! 

Tlf: 52 80 95 00” 

Folk og Kirke? 

vi deler den ut gratis med den største 

glede. Samtidig satser vi på at 

fornøyde lesere tilsammen gir 

oss nødvendige gaver vi trenger for å 

lage folk og Kirke. 

3240.07.22101 

mrk: gave til folk og Kirke 

DEN 

NORSKE 

KIRKE

Velkommen til klubb, kor, trim, speidergrupper, møter, arrangement og 

festival i byens menigheter! Sjekk www.haugesund.kirken.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KEYSTONE – BIT FOR BEAT – GJENNOM 40 ÅR 

Keystone Singers feirer 40 år som TenSing-kor i Haugesund! 

Jubileumsforestilling tirsdag 29.desember kl. 19.00 i aulaen på Skeisvang 

videregående skole. 

Bill. kr. 100/50 selges av kormedlemmer, på Musikk-senteret og ved døren. 

Dagens Keystone har invitert med seg tidligere kormedlemmer og tidligere 

kordirigenter og musikere for sammen å lage en forestilling med biter fra et 

tensing-liv i fire tiårsperioder. 

REUNION: Dersom du er en tidligere Keystoner som ikke har fått høre om dette 

før: ta kontakt med Rune Steensnæs Engedal (91834019), eller Inger-Mette 

Brommeland Austeid (93415415)! Merk deg også vår Facebook-gruppe: 

”Keystone – bit for beat – gjennom 40 år” der vi har 

lagt ut noter til felleskoret og program framover mot 

forestillingen. Sett av dagen og spre det videre! 

Påmelding til ”Reunionkveld” på KM-huset 

innen 28.desember på tlf. 934 15415. 

OPPSTART 

av alle aktiviteter for barn og ungdom i Rossabø 

menighet skjer i uke 3. 

ROSSABØDAGENE 

arrangeres uke 6. Også i år blir det både 

karneval, formiddagstreff, Bamsebasar, 

arrangement for voksne, utlodning m.m. Onsdag 

10. februar taler biskop em. O. Hagesæther både 

på formiddagstreffet og på menighetsfesten om 

kvelden. 

LØRDAGSKAFÉENS JULETREFEST 

Lørdag 9.januar kl. 12.00 blir det juletrefest 

i Norheim kirke for mennesker med en 

utviklingshemming. 

MINNEGUDSTJENESTE FOR TRAFIKKOFRE 

Torsdag 7.januar kl. 19.00 arrangeres 

minnegudstjeneste for trafikkofre i Vår Frelsers 

kirke. 

TORSDAGSTREFFEN 

– en tilrettelagt klubb for barn og unge i 

Haugesund med en funksjonshemming 

I Vår Frelsers menighetshus. 

Torsdag 14.januar kl. 17.30-18.30, 11.februar og 

11.mars. 

BIBELTIMER 

Markusevangeliet ved 

Tor Egil Eriksen. 

Samtale. 27. januar, 3, 

17, februar og 10,17,24 

mars kl. 19.00 

JULETREFEST 

i Rossabø kirke 

mandag 4. januar 

kl. 17.30. 

Hele familien er 

velkommen til 

underholdning, 

godteposer og 

juletregang. 

Pris kr. 25,- Familier kr. 75,- 

DEN NORSKE KIRKE I HaugESuND 

www.haugesund.kirken.no post@haugesund.kirken.no Tlf 52 80 95 00 Faks 52 80 95 01 Pb 612, 5501 Haugesund. 

Felles kirkekontor: Skåregt.145. Menighetskontorene finnes i Vår Frelsers menighetshus, Rossabø kirke og Udland kirke. 

kirkens SoS 815 33 350 – www.kirkens-sos.no 

Velkommen til menighetsliv for store og små! 

menighetene i Haugesund inviterer folk i alle aldre til et bredt spekter av aktiviteter, møter og samlinger. 

Her nevner vi noen; for nærmere informasjon om faste møter og samlinger, se: www.haugesund.kirken.no eller ring tlf. 52 80 95 00 

Vi informerer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

15

16 

Til slutt 

Ja det var den gang... 

Da det ikke 

var husrom på 

Hagland… 

Det har vært mange julevandringer i kirkene våre 

før jul. Men julevandringen på Hagland for 10 år 

siden foregikk ute på frossen mark. Det hele var en 

kombinasjon av opplevelse av juleevangeliet og til 

inntekt for Udland kirke som skulle bygges. 

Skårebuen nettavis skrev den gang: 

”Nærmere virkeligheten av juleevangeliet kommer 

man knapt. En kjølig søndagskveld, vindstille og 

stjerneklart. Faklene og bålet skimtes på Bergstølmarkene. 

Alle er ikledd kostymer som ligner på det vi er vant til 

å se når juleevangeliet blir beskrevet for oss. 

Dette var kulissene for de som fi kk delta i «Jul 

på Hagland». Et stille syngende tog vandret fra 

skolehuset på Hagland, via skuret hvor man møtte 

erkeengelen, til «Betlehemsmarkene» hvor de traff 

Keiser Reinert 

takker for seg 

Reinert Husveg har de siste fem år tatt julen på forskudd. Som keiser 

i menighetens julevandring har han gjort det grundig. Men nå takker 

keiseren for seg. Det er ikke alle keisere som går av frivillig, men Reinert 

går fra kateketstillingen til undervisning for Resq. 

Ikke alle er i fyr og fl amme over denne overgangen. Men gode 

medarbeidere er som kjent ettertraktet. 

Skåre menighet regner med å ha på plass en ny keiser i løpet av våren… 

både hyrder og levende sauer. 

I røyklukten ved bålet og med brekende sauer blir den aktuell. At de ikke fi kk komme 

inn i gamlestua på Bergsstøl var akkurat som det skulle. Damen i døren henviste til 

stallen. I stallen gikk de, men måtte dele plass med både en fjording og sauer. 

Maria, som for kvelden var Monica Bjelland, så ut til å være i fi n form der hun stod 

med barnet sitt.”

Desember 2009.pdf - Den norske kirke i Haugesund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?