Desember 2009.pdf - Den norske kirke i Haugesund

More documents

Recommendations

Info

Han som bor i Bibelen Tidlig i advent traff jeg Lydia Mirjam på skolegudstjeneste i Vår Frelsers kirke. Hun er elev på Solvang skole. Jeg lurte på om hun visste hvem han var den karen hun skulle lese om i Bibelen. –Jesaja, jo det er han som bor i Bibelen, det, sa hun. Noen har evnen til å si ting slik at det blir litt ekstraordinært. Mirjam sa også at hun ikke pleide å lese i Bibelen. Men det var bra at du stilte opp denne dagen! Da klarte du å få en gammel traver av en bibelleser til nok en gang å oppleve at det faktisk er levende personer og ikke eventyr vi snakker om når julefortellingen fra profeter og evangelister formidles. Jesaja og Jesus ble levende. Det er mange som tror at julenissen og Jesus bare er eventyr. Men det er jo ikke det. Jeg tror både på julenissen og Jesus, jeg. Men må jo innrømme at sistnevnte gjør mest inntrykk på meg. Julenissen maser så mye om at jeg må være snill, og er som regel laget av plastikk eller har løsskjegg, så han tror jeg ikke det er så mye liv i som Mesteren. Jeg benekter jo ikke at nissen finnes, men Jesus har mer å by på. Han er ekte og levende! Den gedigne opplåsbare plastikknissen i Karmsundgata mister nok piffen etter jul. Men Mesteren fortsetter hele året! Jeg ønsker deg en ekte, levende og god jul! Tomla 2 Kommentar Det handler om livet – ikke om papp! Det var julaften. En menighet hadde satt opp en flott julekrybbe ved alteret med hele persongalleriet fra Betlehem. Presten skuet stolt ut over menigheten. ”Se,” sa han, ”gleden og freden som stråler ut fra dem alle..se Maria sitt glade ansikt..og Josef sitt..se hyrdene..og se dyrene så flott de har det sammen. Hvorfor er alle så fredelige, så gode og lykkelige ?” Da skar en barnestemme gjennom: ”Fordi de er av papp, vel !!” Når vi nå skal feire jul, er det som mennesker med gode og vonde dager. Vi er mennesker som har ulike erfaringer og følelser. Likevel: vi skal få feire jul med gleden over at Gud bryr seg om oss slik som vi er. Gud gir sin Sønn og ber oss om å ta imot gaven. OG: Gud gir oss en oppgave: å ta vare på hverandre og på den jord Han har skapt. Det har vært menighetsrådsvalg. Noen av oss har tatt imot oppgaven med å ta vare på de mulighetene menighetene våre har for å møte mennesker i glede og sorg. Det handler om livet, KirKevergen informerer: Ny gravlund i Skåredalen? Jeg får stadig bekymrede telefoner fra folk som ser at Vår Frelsers gravlund er i ferd med å fylles opp. Mange lurer på hvor en tenker at ny gravlund skal plasseres og når dette arbeidet skal starte. Haugesund kirkelige fellesråd har i høst vedtatt ”Plan for gravlundene i Haugesund”. Ut ifra denne planen ser en at det antakeligvis er slutt på nye ledige doble kistegraver rundt 2014. Arbeidet med å anlegge ny gravplass bør starte så snart som mulig. Haugesund bystyre har bevilget midler til forprosjekt av ny gravlund allerede i 2010. Bystyret følger opp med bevilgninger til bygging i 2011 og 2012. Det er satt av arealer på Udland som er regulert til gravplass. Disse arealene ligger øst for den eldste delen av Udland gravlund og vil gi plass til ca 2000 graver når alt er utbygd. Dette er et spennende område og vi regner med at det står en flott gravplass klar til bruk i 2013 her. Info om utgiver Folk og Kirke -nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. Utgis 6 ganger pr.år. Redaktør: Tom Landås – tom.landas@haugesund.kirken.no ikke om papirer og ”papp”. Vi er avhengige av at mennesker i menighetene kommer til oss om de ser ting som kan gjøres. Vårt mål er at ”..menighetene skal næres og styrkes..” slik det står i Kirkeloven. Vi er avhengige av frivillige og ansatte i menighetene for å utføre de oppgavene vi er satt til å forvalte. Vi vil gjerne ha alle med på laget slik at menighetene kan bli viktige og inspirerende, og ha plass for alle slags mennesker. Jesus, som ble født for ganske lenge siden, har lovet å stå sammen med oss midt i livets mange gode og vanskelige dager! Håper vi snakkes! GOD JUL! Selv om vi får ny gravplass på Udland, vil Vår Frelsers gravlund fortsatt være i aktiv bruk i årtier framover. Gamle slettede graver kan brukes på ny og urnegraver er det plass til i uoverskuelig framtid. Haugesund kirkelige fellesråd mener også at det vil være behov for en helt ny gravlund som bør tas med i kommunens langtidsplaner. Kanskje Skåredalen er et naturlig område? Og kanskje et interkommunalt samarbeid hadde vært spennende her? Dette er tanker vi tar med oss i arbeidet framover. Hvis noen ønsker å lese ”Plan for gravlundene i Haugesund” så er det bare å ta kontakt, så får dere den tilsendt. Bestilling av annonser: 52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no Adr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 Haugesund Samarbeidspartner layout/trykk: Karmøy Trykkeri as gro Steensnæs Håvåg, leder i Skåre menighetsråd Kirkeverge merethe endresen
Herlig frelst dame med lilla skjerf Av Tom Landås marit Løvvig trenger frelse hver dag, og ber til sin gud, som hun tror kan ha mange navn. Hun var den første på Stortinget som hadde PC, og reiste hjem til barna i Haugesund for å gi dem en klem i stedet for å avgi sin stemme i stortingssalen. Hun er ei blå høyredame med lilla skjerf og har allerede bodd i Paradis. Marit Løvvig bruker noen fl ere betegnelser på Gud enn det vi er vant til i kirken, men begrunner det godt. -Han, Hun, eller Noe større. Kulturen preger vår gudsdyrkelse. Vi har fått vår inspirasjon fra jødisk, katolsk og luthersk tro plantet inn i vår bonde- og industrikultur. Pluss det våre nye landsmenn har tatt med seg, sier hun. Jeg tror vi ber til samme Gud, sier den nyvalgte menighetsrådslederen i Rossabø. Hun tenker at dette kanskje provoserer noen. Vi lar det ligge, og går videre i praten. Paradis Hun traff den kommende ektemannen allerede da hun var to år. Han var da fi re. Etter siste året på lærerskolen ble det alvor, og siden har de vært et par. -Vi traff hverandre på hytta i Skånevik. Det var da vi klipte håret av hverandre, forteller hun. Ja, det er mange måter å bli kjent på, tenker jeg… Marit er oppvokst i Bergen. -Jeg kommer fra et sted hvor alle vil til: Paradis. -Vi tenkte ikke så mye på at vi bodde der, det var bare et postnummer. Veien fra Paradis gikk til lærerhøgskolen på Stord etter rene Idol-metoden. Men hun ble heldigvis ikke slått ut. -Jeg tok med meg to kasser med bøker og dro til hytta i Skånevik for å lese før jeg gikk til ti dagers opptaksprøve, forteller hun. Hun klarte seg utmerket, og utdannet seg til lærer. Etter lærerhøgskolen startet læreryrket i Haugesund. Fornyelse Hun var stortingsrepresentant i tre perioder. Det vil si tolv år. Hun pendlet mellom Haugesund og Oslo. Ofte brukte hun mandagen i Haugesund til å treffe ”stemmekveget”. Vi nevner gjerne at Marit Løvvig faktisk var den første stortingsrepresentant med egen PC på kontoret! Men hun hadde ikke tenkt å sitte så lenge på tinget. -Jeg forsøkte etter hver periode å si i fra at de måtte fi nne noen nye, forteller Marit. Men det ble ikke hørt før etter tre perioder. –Det er alltid behov for fornyelse og nye tanker, sier hun, litt utypisk politikere som vi er vante til kjemper om posisjoner. Men fornyelse er stikkord i hennes liv. -Etter tolv år i skolen hadde jeg også behov for fornyelse. Da tok jeg spesialpedagogikk, forteller hun. Fornyelse tenker hun også i sitt menighetsengasjement. -Dåpen er fornyelse, sier hun. I den sammenheng nevnes dåpssalmen ”Det skjer et under…”. -En salme som gjør stort inntrykk. Det er fl ott med alle som bærer barna til dåp og lar dem bli innlemmet i kirken. Det gjør inntrykk, sier hun. Som hun selv er innlemmet. -Jeg kommer til Gud med livet mitt hver dag. Jeg tror som et lite barn. Tar Gud i hånden. Det er mange ting i mitt liv som ikke er som det skal, derfor trenger jeg frelse. At jeg har behov for å komme og legge fra meg alle ting, er frelse. Er du ”herlig frelst”? -Skulle ønske jeg kunne føle det slik, sier en tenkende og nøktern Marit Løvvig. –Jeg savner å kunne si ”skjønt å være Guds barn!”, men føyer raskt til: -Det er like reelt uten følelser! -Men uttrykket ”herlig frelst”, skjønner jeg godt. Tror det er viktig for mange at de føler det slik. Valgt inn i menighetsrådet Marit Løvvig snakker ofte på en slik måte at man tror hun er i opposisjon til det etablerte kirkeliv. Og det kan jo hende. Samtidig røper hun at hun på mange måter er plassert midt i kirkelandskapet med de ønsker og vyer hun har. Hun ble også veldig overrasket da hun ble innvalgt i menighetsrådet. –Jeg ble forskrekket. Og at jeg fi kk fl est stemmer, da, sier hun. Overrasket ble hun også da hun forstod at det ikke var kamp om å bli valgt til leder for rådet. Hun stilte seg derfor til rådighet. Hun har klare tanker om ting hun ønsker seg. -Jeg ønsker å åpne en liten ”sakristidør” som Portrettet alle kan snike seg inn i, sier hun. Ikke i motsetning til den store kirkedøren. For hun vil gjerne synge ”Gjør døren høy og porten vid”, men hun ønsker at alle skal oppleve at de kan fi nne seg en vei inn i kirken. Blå dame med lilla skjerf Under intervjuet tillater hun at jeg kommenterer at jeg synes høyredamen kler det lilla skjerfet. Hun har engasjement og meninger. Vi snakker om en kvinne med mann og barn, som altså dro på hybel til stortinget i Oslo. -Joda, det er greit at du pirker borte i det, sier hun. –Jeg har, som de fl este kvinner, dårlig samvittighet, sier hun, og forteller hvordan hun forsøkte å ordne både politisk karriere og familieliv. -Jeg trøster meg med det barna fortalte meg; -at de hadde fått større innsikt, lært mye om verden rundt seg, og om seg selv ved at jeg ikke var der. -Dette er sikkert en forsvarstale, innrømmer hun. -Jeg husker også at jeg noen ganger ba innpiskeren på Stortinget ordne det slik med Arbeiderpartiet i forbindelse med stemmegivning, at jeg kunne dra hjem til Haugesund, forteller hun. (Sjekket at forholdet mellom ja og nei stemmer ikke ville bli endret om hun tok seg fri. Red.adm.) –For hjemme var det noen som trengte litt trøst og en klem, sier Marit. Løser fl oker Marit Løvvig har også plass til noen hobbyer. Før jeg forlot stua hennes spilte hun litt fl ygel for meg. –Jeg er glad i musikk, bøker og dikt. I Skånevik driver jeg med fi ske. Og jeg liker å løse fl oker, sier hun. Jeg forstår at den var litt dypere enn som så. -Akkurat som i livet ellers: vi må ta ut krokene før vi får løst fl okene, sier hun. Hun viser at hun har greie på både fi skesnører og menneskelige fl oker. – Jeg liker ikke konfl ikter. Men de må løses, sier hun. 3
Page 1: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 5 and 6: Skarstad skole og bedehus, nå blan
Page 7 and 8: Skolebarn fyller fortsatt kirkene D
Page 9 and 10: ynte inlys t det , og set. det pt.
Page 11 and 12: Døpte VÅR FRELSERS MENIGHET våR
Page 13 and 14: C O N T A I N E R T R A N S P O R T
Page 15 and 16: Velkommen til klubb, kor, trim, spe

Desember 2009.pdf - Den norske kirke i Haugesund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?