Nr. 2 - 2003 - Sydnæs Bataljon

SYDNÆS BATALJON 9
Minneplaten i Kleiven
Sydnæs Bataljons fl otteste jubileumsgave
Vi sydnæsgutter har alltid likt å sette spor etter
oss. Vi har gjort det før, og vi gjør det igjen. Vi
har lenge vært kjent for stil og moral. Et fl ott
korps med dyktige slagere og ikke mindre enn
tre tamburer som har vunnet den berømmelige
slagerkonkurransen på Buekorpsenes Dag. Nå
har vi satt ytterligere nye spor her i byen, for vi
har faktisk “gått løs på veggene”. Eller nærmere
bestemt veggen på hus nr 18 nede i Sydneskleiven.
Her ble det avduket en minneplate som for
ettertiden bevitner om korpsets tilblivelse. Den
ble høytidlig avduket med med musikkorps, taler
og sang. En stor tilskuermengde dannet en fl ott
ramme da korpset ,anført av over 80 gamlekarer,
marsjerte inn i Kleiven. Etter ønske fra offi serene
fi kk buekorps-journalisten, Lotte Schønfelder, det
ærefulle oppdraget med å avduke selve platen.
De aller fl este korps har en eller annen form for
minneplate, men usikkerhetsmomenter er stikkord
på hvorfor vi ikke har fått tidligere. I vår første
historiebok fra 1938 står det at vi er stiftet nede i
Sydneskleiven, og at møtet vistnok var i Repslager
C. Bruns vognremisse. (et sted man satte fra seg
vogner/hester). Hus nr 18 er bygget i 1850 og C.
Brun kjøpte og fl yttet inn i huset fem år senere. Før
historieboken ble skrevet ble alt muntlig overlevert
mellom generasjonene, og de som var kjuagutter
da Sydnæs ble stiftet var godt over 80 år da de ble
intervjuet av bokkomiteen. I denne perioden har
misforståelser oppstått.
Ved jubileene i 1948 og 1953 ble det hengt krans
og fl agg på Sydneskleiven 18 og musikkorps spilte
ved innmarsj. Den gang trodde mann at vi var
stiftet i selve huset, men siden påstod noen at det
kunne være feil hus, og man begynte å mistenke
nabohuset på vestsiden av gaten, hus nr 17. Der
var det vognremisse på baksiden til langt opp på
1960 tallet. Tradisjonen forsvant, men helt frem
til moderne tid er nr 18 av mange blitt omtalt som
“Stifterhuset”.
I 1988 fi kk vi fl aggstang , norsk fl agg og
sydnæsbanneret som er heiset hver gang korpset
marsjerer . Dette var en stor gave gitt av Karsten
B. Vågenes. Radøystrilen med stor sans for denne
særegne bergenske gutteleken, og i tillegg far
til Tamburen som vant slagerkonkurransen på
Buekorpsenes dag 1990, Kenneth. Murmester
Ullebø stod for nedstøpning og bekostet dette selv.
Vi vil alltid være disse karene evig takknemmelig.
Karsten sa seg også villig til å sponse en minneplate,
men den ble det desverre ikke noe av pga diskusjon
og usikkerhet om bl.a. hvor det var mest riktig at
den skulle plasseres.
For et år siden tok en av våre eldre eminente
fanebærere, Thor Chr. Schmidt opp igjen denne
tanken, og kontaktet først huseier som helt fra første
telefonsamtale har vært svært samarbeidsvillig.
Schmidt kontaktet Vågenes og spurte om
tilbudet fremdeles stod ved lag . Nå tok Kenneth
utfordringen, og det var så velfortjent at han på
jubileet ble belønnet med Erindringsmedalje for
lang og god innsats som gamlekar. I tillegg fi kk
vi en ekstra fl ott sermoni på 140-års jubileet vårt
der nede i Kleiven, og et stilfullt minnesmerke om
Sydnæs’ tilblivelse .
Schmidt, formann i ESF Helge Karlsson og
undertegnede tok turen gjennom byen for å beskue
de andre minneplatene. Vi ville lage vår egen,
og den skulle skille seg ut fra de andre. De to
sistnevnte fi kk det ærefulle oppdrag med å tegne
forskjellige utkast. Det ble laget 6 ulike former på
selve platen, samt en del tekstforslag. Styret i ESF
stemte på demokratisk vis, slik at Minneplaten vår
er laget i den rette buekorpsånd. Gravør Pettersen
i Strandgaten hadde fl ere alternative løsninger, og
med deres hjelp fi kk vi byens stiligste minneplate.
Det ble laget en modell og sendt til Jernstøperiet
I Moss. I 1350 °C ble “Sydnæsmerket” støpt i
fl ytende bronse.
Vi må også få rette en stor takk til Christopher