2010 - Bergen skog
2010 - Bergen skog
2010 - Bergen skog
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Bergen</strong>s Skog- og Træplantningsselskap<br />
Beretning om virksomheten i <strong>2010</strong> – Selskapets 142. år
<strong>Bergen</strong>s Skog- og<br />
træplantningsselskap<br />
<strong>2010</strong><br />
Side 4-5<br />
Styrets beretning<br />
•<br />
Side 15<br />
Styreleders «leder»<br />
•<br />
Sidene 16–28<br />
Om virksomheten i <strong>2010</strong><br />
•<br />
Side 29<br />
Byen mellom de syv fjell<br />
•<br />
Sidene 30-31<br />
Nye tider på Øvre Bleken<br />
•<br />
Side 33<br />
Velkommen til www.byfjell<strong>skog</strong>ene.no<br />
•<br />
Sidene 34-35<br />
Refleksjoner om hogst og planting<br />
i naturparken<br />
•<br />
Sidene 37-42<br />
Erratum – Om de store sitkagranene<br />
i Hestbergveien, Fjellsiden<br />
•<br />
Sidene 45-48<br />
Gjensyn med grønn barndomsdal<br />
•<br />
Side 50-51<br />
Varierte Åsane-fjell<br />
•<br />
Sidene 53-56<br />
Planer om Granbakken i «en ulvetid»<br />
•<br />
Sidene 60-61<br />
Kuriositeter fra<br />
årsberetningsbladene<br />
Grafisk tilrettelegging: JO GJERStad<br />
Produksjon: BOdONI<br />
2<br />
Beretning om virksomheten<br />
Selskapets 142. år<br />
SaGEN<br />
ØVRE BlEKEN GÅRd<br />
tlf. 55 31 49 90<br />
•<br />
Postadresse:<br />
POStBOKS 3139, ÅRStad<br />
5829 BERGEN<br />
•<br />
Skogmester:<br />
JØRGEN FRØNSdal<br />
•<br />
Redaksjon:<br />
JO GJERStad<br />
JØRGEN FRØNSdal<br />
ØIVINd ØVREBOttEN<br />
GUNNaR J. alSaKER<br />
•<br />
Opplag: 2.600<br />
•<br />
Fotografer:<br />
ØØ: Øivind Øvrebotten<br />
Kl: Kjell lund<br />
EI: Erik Ingvaldsen<br />
dS: dag Sletten<br />
BHØ: Bernt-Håvard Øyen<br />
JB: Jan Beyer<br />
Forsidefoto: den nye <strong>skog</strong>sveien på tarlebø.<br />
Foto: ØØ<br />
Skolen i Våkendalen<br />
er siste nr. i <strong>Bergen</strong> Skolemuseums skriftserie.<br />
Heftet er en utvidet utgave av Dag Slettens kapittel om<br />
skoleforholdene i Våkendalen fra «Bak Blåmannen».<br />
Til salgs i <strong>Bergen</strong> Skolemuseum, Lille Øvregate 38,<br />
Postboks 4052 Dreggen, 5835 <strong>Bergen</strong><br />
skolemuseet@bymuseet.no
SELSKAPETS ÅRSMØTE<br />
holdes torsdag 28. april 2011 kl. 19.00<br />
PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT<br />
Gratis Fløibane klokken 18.30 og 18.45 fra Nedre stasjon<br />
mot fremvisning av årsberetning i billettluken og utdeling av billett.<br />
Dagsorden:<br />
1.<br />
Valg av møtedirigent og referent, samt to stk. til å signere protokollen<br />
2.<br />
Styrets årsberetning for <strong>2010</strong><br />
3.<br />
Årsregnskap for <strong>2010</strong><br />
4.<br />
Fastsettelse av kontingent<br />
5.<br />
Innkomne saker<br />
6.<br />
Valg av styremedlemmer<br />
På valg er:<br />
Styreleder Gunnar J. alsaker<br />
Styremedlemmene anne Siri lingaas, tore tollefsen og<br />
styremedlem torild Hage som har trådd ut av styret i <strong>2010</strong>.<br />
det kan velges 2 – 4 styremedlemmer i 2011.<br />
7.<br />
Valg av valgkomité<br />
8.<br />
Valg av revisor<br />
I tilknytting til årsmøtet vil Erik Ingvaldsen<br />
vise en kavalkade i bilder og toner over tema:<br />
«Naturparken på Fløien<br />
gjennom fire årstider»<br />
3
STYRETS ÅRSBERETNING FOR <strong>2010</strong><br />
1. Virksomhetens art og lokalisering<br />
tiftelSen <strong>Bergen</strong>s Skog og træplantningsselskaps formål er å sikre og for-<br />
S valte de områder som Stiftelsen disponerer til beste for <strong>Bergen</strong> by. dette<br />
reguleres i egen avtale med <strong>Bergen</strong> kommune. Stiftelsen er etablert i 1868 og<br />
har sin virksomhet på Øvre Bleken Gård. det er avholdt åtte styremøter og en<br />
befaring med styret. I tillegg har styrets medlemmer avholdt diverse møter i<br />
komiteer og utvalg knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver.<br />
2. Fortsatt drift<br />
I samsvar med regnskapsloven bekreftes det at forutsetningen om fortsatt<br />
drift av Stiftelsen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Styret<br />
anser at det ikke er finansielle risiki som er av betydning i forbindelse med<br />
bedømmelsen om selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.<br />
Stiftelsen har ikke stillet sikkerhet for tillitsvalgte. Styret mottar ikke honorarer<br />
for sitt arbeid. Årsregnskapet for <strong>2010</strong> er satt opp under denne forutsetning.<br />
3. Arbeidsmiljø<br />
Ved beretningsårets slutt hadde Stiftelsen fem ansatte, og har ikke vært<br />
rammet av arbeidsuhell verken med personskade eller materielle skader.<br />
arbeidsmiljøet er tilfredsstillende men vil forbedres betydelig når det nye<br />
driftsbygget taes i bruk.<br />
det er ingen kvinner ansatt i stiftelsen. Ved ansettelse av flere arbeidstakere<br />
vil Stiftelsen praktisere likestilling mellom kjønnene. av styrets seks<br />
medlemmer er to kvinner.<br />
4. Ytre miljø<br />
Stiftelsens virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. arbeider i nedslagsfeltet<br />
for drikkevannsforsyningen til <strong>Bergen</strong> kommune gjennomføres i<br />
samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter.<br />
4
5. Stilling og resultat<br />
Styret mener årets resultat ikke gjenspeiler driften for Stiftelsen. I regnskapet<br />
for <strong>2010</strong> er det gjennomført enkelte prinsippendringer iht god regnskapsskikk<br />
for ideelle organisasjoner. Ekstraordinære tilskudd til bygg og maskiner er<br />
inntektsført i sin helhet men brukt til betydelige investeringer i bygg og maskiner,<br />
mens utgiftene til investeringene aktiveres i balansen og avskrives over<br />
levetiden. av samme grunn må arbeidsinnsatsen for dugnad taes ut av regnskapet<br />
men er ført i egen note. Ser en på driften generelt er salgsinntektene<br />
redusert idet det har vært utført ekstra mye arbeid både i <strong>skog</strong>en, på veiene<br />
og på Øvre Bleken gård. Regnskapet gir derfor en rettvisende oversikt over<br />
Stiftelsens reelle økonomiske situasjon pr. 31.12. <strong>2010</strong>. Styret mener derfor at<br />
forutsetningen for videre drift er til stede. det foreslåes derfor at årets resultat<br />
kr. 2 299 098.- tilføres annen egenkapital (uten fradrag skatt).<br />
6. Vurdering av den fremtidige situasjon<br />
Styret forventer en opprettholdelse av den økonomiske situasjon i 2011 eller<br />
forbedring, hvilket utviklingen hittil har gitt grunnlag for.<br />
<strong>Bergen</strong>, 15. februar 2011<br />
Gunnar J. alsaker<br />
styreleder<br />
Erling Birkeland Martin Smith-Sivertsen tore tollefsen<br />
nestleder<br />
anne Siri lingaas Berit Hegdal<br />
Jørgen Frønsdal<br />
<strong>skog</strong>mester<br />
5
Resultatregnskap pr. 31. desember <strong>2010</strong> 2009<br />
dRIFtSINNtEKtER OG dRIFtSKOStNadER<br />
Inntekter<br />
Salgsinntekter .................................................................... 1 117 423 1 518 759<br />
andre inntekter ......................................................note 4 5 026 981 4 865 326<br />
Sum driftsinntekter ........................................................... 6 144 404 6 384 085<br />
Kostnader<br />
lønnskostnader m.m. ........................................... note 3 2 639 793 2 626 897<br />
avskrivning på driftsmidler .................................note 1 205 000 38 300<br />
andre driftskostnader ....................................... note 3, 4 1 129 590 1 340 005<br />
Sum driftskostnader .......................................................... 3 974 383 4 005 202<br />
driftsresultat ...................................................................... 2 170 022 2 378 882<br />
Finansinntekter og finanskostnader<br />
annen renteinntekt........................................................... 129 555 167 262<br />
annen finansinntekt ......................................................... 26 74<br />
annen rentekostnad .......................................................... 505 1 230<br />
Resultat av finansposter ................................................... 129 076 166 106<br />
Resultat ............................................................................... 2 299 098 2 544 989<br />
Ordinært resultat ............................................................... 2 299 098 2 544 989<br />
Årsoverskudd ..................................................................... 2 299 098 2 544 989<br />
Overføringer<br />
avsatt til annen egenkapital ............................................ 2 299 098 2 544 989<br />
Sum overføringer ............................................................... 2 299 098 2 544 989<br />
6
Balanse pr. 31. desember<br />
EIENdElER<br />
Varige driftsmidler<br />
<strong>2010</strong> 2009<br />
tomter, bygninger o. a. fast eiendom .............................. 4 592 777 2 620 768<br />
Maskiner og anlegg .................................................note 1 849 057 146 057<br />
Sum varige driftsmidler .................................................... 5 441 834 2 766 825<br />
Finansielle anleggsmidler<br />
Investeringer i datterselskap .................................note 2 120 000 120 000<br />
Investeringer i aksjer og andeler ...........................note 2 2 085 2 085<br />
Sum finansielle anleggsmidler ......................................... 122 085 122 085<br />
Sum anleggsmidler ............................................................ 5 563 919 2 888 910<br />
Omløpsmidler<br />
Kundefordringer ................................................................ 194 513 48 103<br />
andre fordringer ................................................................. 304 235 319 547<br />
Sum fordringer. .................................................................. 498 747 367 650<br />
Bankinnskudd, kontanter o.l. ...............................note 5 4 956 937 5 961 887<br />
Sum omløpsmidler ............................................................ 5 455 684 6 329 537<br />
Sum eiendeler .................................................................... 11 019 603 9 218 447<br />
EGENKaPItal OG GJEld<br />
Egenkapital<br />
Grunnkapital ...................................................................... 1 859 000 1 859 000<br />
annen egenkapital ............................................................ 8 292 882 5 993 785<br />
Sum egenkapital .....................................................note 7 10 151 882 7 852 785<br />
Kortsiktig gjeld<br />
leverandørgjeld .................................................................. 369 319 191 323<br />
Skyldig offentlige avgifter ................................................. 225 091 209 770<br />
annen kortsiktig gjeld ...................................................... 273 310 964 569<br />
Sum kortsiktig gjeld .......................................................... 867 720 1 365 662<br />
Sum gjeld ............................................................................ 867 720 1 365 662<br />
Sum egenkapital og gjeld .................................................. 11 019 603 9 218 447<br />
<strong>Bergen</strong>, 15. mars 2011<br />
Gunnar J. alsaker, leder<br />
Erling Birkeland, nestleder anne Siri lingaas tore tollefsen<br />
Berit Hegdal Martin Smith-Sivertsen<br />
Jørgen Frønsdal<br />
Berit Hegdal Martin Smith-Sivertsen daglig leder
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven.<br />
det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder<br />
og god regnskapsskikk for ideelle<br />
organisasjoner<br />
Prinsippendring/omarbeidelse<br />
av sammenligningstall<br />
det har i <strong>2010</strong> vært gjennomført enkelte prinsippendringer,<br />
slik at selskapets regnskap er<br />
ihht. god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.<br />
arbeidsinnsats ved dugnad vil følgelig<br />
ikke fremkomme av resultatregnskapet, men<br />
vil fremgå av noter og i årsberetningen. Videre<br />
har tilskudd til investeringer vært ført netto<br />
tidligere år. det vil si at tilskudd har kommet<br />
til reduksjon av kostpris på investeringer. Etter<br />
standarden skal dette føres brutto. dette medfører<br />
at tilskudd skal inntektsføres i sin helhet,<br />
mens utgiftene til investeringene aktiveres i<br />
balansen og avskrives over levetiden. dette vil<br />
kunne gi utslag i store overskudd enkelte år,<br />
mens kostnadene blir fordelt over antatt levetid.<br />
Standardens krav medfører at også sammenligningstallene<br />
skal omarbeides. tallene for<br />
2009 i årsregnskapet for <strong>2010</strong> viser hvordan årsregnskapet<br />
for 2009 ville sett ut ved benyttelse<br />
av dagens prinsipper. For 2009 medfører dette<br />
at inntektsposten på kr. 1 041 450 tilknyttet<br />
arbeidsinnsats ved dugnad og tilhørende motpost<br />
arbeidsinnsats ved dugnad under kostnader<br />
er fjernet i sin helhet. Videre medfører prinsippendringen<br />
at den andel av tilskudd fra <strong>Bergen</strong><br />
Kommune som er benyttet til oppføring av nytt<br />
bygg inntektsføres, samtidig som bygget aktiveres<br />
med tilsvarende beløp på kr. 2 620 768 i<br />
balansen. dette medfører at overskuddet i 2009<br />
og dermed egenkapitalen øker med kr. 2 620<br />
768, da det foreløpig ikke foreligger noen regnskapsmessig<br />
kostnad tilknyttet investeringen i<br />
bygget.<br />
Hovedregel for vurdering og klassifisering<br />
av eiendeler og gjeld<br />
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert<br />
som anleggsmidler. andre eiendeler er<br />
klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som<br />
skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert<br />
som omløpsmidler. Ved klassifisering av<br />
kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier<br />
lagt til grunn.<br />
anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost,<br />
men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet<br />
forventes ikke å være forbigående. anleggsmidler<br />
med begrenset økonomisk levetid avskrives<br />
planmessig. langsiktig gjeld balanseføres til<br />
nominelt mottatt beløp på etableringstidspunk-<br />
8<br />
REGNSKAPSPRINSIPPER<br />
tet. langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig<br />
verdi som følge av renteendring.<br />
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost<br />
og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld<br />
balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.<br />
Kortsiktig gjeld oppskrives<br />
til virkelig verdi som følge av renteendring.<br />
Enkelte poster er vurdert etter andre regler<br />
og redegjøres for nedenfor.<br />
Varige driftsmidler<br />
Varige driftsmidler med anskaffelseskost over<br />
kr 15.000, avskrives over forventet økonomisk<br />
levetid.<br />
Aksjer og andeler i datterselskap<br />
Investeringer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden.<br />
det benyttes prinsippet om laveste<br />
verdi av historisk kost og virkelig verdi.<br />
Fordringer<br />
Kundefordringer og andre fordringer oppføres til<br />
pålydende etter fradrag for avsetning til forventet<br />
tap. avsetning til tap gjøres på grunnlag av<br />
en individuell vurdering av de enkelte fordringene.<br />
Pensjon<br />
Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger<br />
er ikke balanseført. Pensjonspremien anses<br />
i disse tilfeller som pensjonskostnad og klassifiseres<br />
sammen med lønnskostnader.<br />
Inntektsføring og kostnadsføring<br />
Inntekter regnes som opptjent når betingelsene<br />
for å motta inntektene er oppfylt og det er rimelig<br />
sikkerhet for at man vil motta inntektene.<br />
Gaver inntektsføres i sin helhet når de mottas,<br />
tilsvarende for tilskudd såfremt det ikke foreligger<br />
betingelser tilknyttet disse. I så fall bokføres<br />
mottatte tilskudd som tilskuddsgjeld inntil<br />
betingelsene for å motta inntektene er oppfylt.<br />
Kostnader regnskapsføres når kostnaden er<br />
påløpt, uavhengig av om det er mottatt faktura<br />
for kostnaden og uavhengig om kostnaden faktisk<br />
er betalt.<br />
Dugnadsinnsats<br />
det utføres en ikke ubetydelig dugnadsinnsats<br />
av stiftelsens dugnadsgjeng. dette resultatføres<br />
ikke, da dette ikke er i henhold til God Regnskapsskikk<br />
for ideelle organisasjoner. den estimerte<br />
verdien av dugnadsinnsatsen vises derimot<br />
i noteopplysningene, da stiftelsen ønsker å<br />
synliggjøre verdien av dette arbeidet.
Noter til regnskapet 31. 12. <strong>2010</strong>.<br />
1. Anleggsmidler Maskiner<br />
og anlegg<br />
Sum<br />
anskaffelseskost. pr. 1.1 <strong>2010</strong> 219 007 219 007<br />
+ tilgang kjøpte anleggsmidler 908 000 908 000<br />
= anskaffelseskost. 31.12 <strong>2010</strong> 1 127 007 1 127 007<br />
akkumulerte avskrivninger 31.12 2009 72 950 72 950<br />
= av- og nedskrivninger pr. 31.12 <strong>2010</strong> 277 950 277 950<br />
Bokført verdi 31.12 <strong>2010</strong> 849 057 849 057<br />
Årets ordinære avskrivninger 205 000 205 000<br />
Økonomisk levetid ca 5 år<br />
avskrivningsplan lineært 20%<br />
Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «de blå hestene» som er plassert på Fløyen.<br />
I tillegg til bokførte anleggsmidler innehar stiftelsen eiendomsrett til tomter og bygninger<br />
som ikke er balanseført. Nytt bygg under oppføring ikke ferdigstillet.<br />
2. Aksjetabell Eierandel anskaffelse Balanseført<br />
i % kost verdi<br />
Byfjell<strong>skog</strong>ene* 100 120 000 120 000<br />
Fløibanen aS – 1 aksje 100<br />
Storebrand aSa ord 397 aksjer 1 985<br />
* Byfjell<strong>skog</strong>ene har forretningskontor i <strong>Bergen</strong>. Stemmeandel er 100%.<br />
* Egenkapital pr. 31.12.<strong>2010</strong> er 80 831, resultat for <strong>2010</strong> er -12 472.<br />
3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m. m.<br />
lønnskostnader <strong>2010</strong> 2009<br />
lønninger 2 049 377 1 926 129<br />
arbeidsgiveravgift 315 318 334 210<br />
Pensjonskostnader 149 276 310 888<br />
andre ytelser 125 822 55 670<br />
Sum 2 639 793 2 626 897<br />
Gjennomsnittlig antall årsverk: 4,8 årsverk.<br />
Ytelser til ledende personer daglig leder Styre Bedriftsforsamling<br />
lønn<br />
andre godtgjørelser<br />
521 310<br />
(telefon) 6 000<br />
Foretakspensjon (innskuddsbasert) er etablert etter gjeldende lov. Kostnadene følger<br />
kalenderåret (periodiseres). arbeidsgiveravgift betales utifra hva som er innbetalt hvert år.<br />
det er ikke gitt lån eller stillet sikkerhet til ledende personer.<br />
Revisor<br />
Kostnadsført revisjonshonorar for <strong>2010</strong> utgjør kr. 62 339,–<br />
Honorar andre tjenester kr. 0,–<br />
9
4. Andre inntekter <strong>2010</strong> 2009<br />
Rammeavtale <strong>Bergen</strong> kommune 1 630 500 1 118 000<br />
Medlemskontingent 361 500 265 100<br />
andre inntekter 256 327 0<br />
Inntekter eiendommene 270 572 204 642<br />
GC Rieber Fondene benker 0 126 400<br />
Bokprosjekt salg 0 131 837<br />
andre gaver 328 850 398 579<br />
Investeringstilskudd 2 179 232 2 620 768<br />
totalt 5 026 981 4 865 326<br />
Stiftelsen er muligens skattepliktig for leieinntekter, fratrukket direkte kostnader knyttet<br />
til leieinntektene. Evt. skatteplikt søkes avklart med ligningsmyndighetene i nærmeste<br />
framtid. dersom skatteplikt er aktuelt, vil stiftelsen svare 28% skatt av overskudd knyttet<br />
til leieinntekter. For <strong>2010</strong> er det antatt at skatten i så fall ville utgjort mindre enn kr<br />
50 000.<br />
Etter God Regnskapsskikk for ideelle organisasjoner skal alle gaver og tilskudd inntektsføres<br />
når de mottas, så fremt det ikke foreligger betingelser tilknyttet disse som ikke<br />
er oppfylt. dette medfører at stiftelsen vil kunne vise ekstra store overskudd enkelte år,<br />
selv om pengene er benyttet i investeringsformål. Effektene av inntektsføringen av investeringstilskudd<br />
vises for regnskapsårene 2009 og <strong>2010</strong> under. Se forøvrig prinsippendring<br />
under regnskapsprinsipper.<br />
For <strong>2010</strong> gir det følgende effekter: <strong>2010</strong><br />
tilskudd til kjøp av maskiner med mer 1 500 000<br />
Inntektsføring resterende tilskudd til bygg fra 2009 679 232<br />
Sum økte inntekter<br />
Kostnader:<br />
2 179 232<br />
Årets avskrivning maskiner tilknyttet investering 161 200<br />
Økt overskudd i året grunnet tilskudd 2 018 032<br />
Resultat etter gammelt prinsipp 281 066<br />
Økt overskudd grunnet tilskudd 2 018 032<br />
Årsresultat i årsregnskapet 2 299 098<br />
For 2009 er effektene følgende: 2009<br />
tilskudd til bygg fra kommunen 3 300 000<br />
Benyttet andel av tilskudd i året 2 620 768<br />
Ubenyttet andel av tilskudd 679 232<br />
Økte inntekter i regnskapet 2 620 768<br />
Økte kostnader 0<br />
Økt overskudd i året grunnet tilskudd 2 620 768<br />
Årsresultat opprinnelig årsregnskap 2009 -75 779<br />
Økt overskudd grunnet inntektsført tilskudd 2 620 768<br />
Nytt årsresultat i sammenligningstallene (2009) 2 544 989<br />
10
Ubenyttet andel av tilskudd på kr 679 232 er sammenligningstallene for 2009 ført som<br />
tilskuddsgjeld under regnskapsposten «annen kortsiktig gjeld» da inntektene ikke anses<br />
som opptjent før tilskuddet er benyttet til det formål som det er gitt tilskudd til.<br />
5. Likvider<br />
av innestående bankinnskudd er det bundne midler (skattetrekkskonto) på kr 212 614.<br />
dette dekker skyldig skattetrekk.<br />
6. Dugnad<br />
Beregnet og vist verdi medlemmers dugnadsinnsats er for <strong>2010</strong> kr 1 257 550<br />
og for 2009 kr 1 041 250<br />
7. Egenkapital Grunn- annen Sum<br />
kapital egenkapital egenkapital<br />
Opprinnelig IB. 1.1.<strong>2010</strong> 1 859 000 3 373 017 5 232 017<br />
Prinsippendringer som påvirker<br />
inngående balanse (ref. note 4) 2 620 767 2 620 767<br />
Ny korrigert IB 1 859 000 5 993 784 7 852 784<br />
Årets resultat 2 299 098 2 299 098<br />
Kapital pr. 31.12.<strong>2010</strong> 1 859 000 8 292 882 10 151 882<br />
Grunnkapitalen på kr. 1 859 000 består av testamentariske fond gitt til stiftelsen frem til<br />
overgang til næringsdrivende stiftelse i 2008.<br />
det foreligger ingen restriksjoner på avgitte gaver og fond, utover at de skal gå til stiftelsens<br />
formål.<br />
11
Idyll Foto: ØØ<br />
Mindre enn en times gange fra byens sentrum finnes naturidyller som denne –<br />
stadig like forbausende for gjester fra inn- og utland. Her er det Skomakerdiket,<br />
dette lille tjernet som gjennom generasjoner ga vann til de bergenske garveres<br />
barkemølle på Kalfaret.<br />
Vårt bysbarn Welhaven har mange vakre naturskildringer. Her er en av dem:<br />
Vil du skue disse Bredder nøie,<br />
vil du kalde dem af Skyggen frem?<br />
Speil dog heller, et sjelfult Øye.<br />
Glansen af det Dybe og det Høie,<br />
mens din Verden blunder mellem dem!<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
14
DUGNAD<br />
(FRA NORRØNT DUGNAÐR=hjELP)<br />
av Gunnar J. alsaker, styreleder<br />
åren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. dugnads-<br />
V begrepet er utpreget norsk og defineres i dag som ulønnet og frivillig<br />
arbeid av betydning for fellesskapet i et lokalsamfunn.<br />
dugnadsfolk nevner glede og tilfredsstillelse av å kunne bidra med sine<br />
resurser som motivasjon, i stedet for betaling. I tillegg vil det sosiale fellesskapet<br />
og fysiske aktiviteten være sterkt motiverende idet det også er helsebringende<br />
for pensjonister å få litt mosjon…<br />
I mer enn 14 år har Skogselskapets dugnadsgjeng utført samfunnsnyttig<br />
arbeid av høyeste kvalitet. I Naturparken på Fløyen ryddes det i <strong>skog</strong>en, stier<br />
utbedres, nye stier og klopper anlegges, grøfter ryddes, boss blir fjernet, kulturminner<br />
blir vedlikeholdt, og mye annet forefallende arbeid. Innsatsen til disse<br />
karene har også fått stor presse og tV-oppmerksomhet idet turglade mennesker,<br />
som vandrer på Byfjellene og ser de glade pensjonister i arbeid, gir høylytt<br />
utrykk for hvor velstelt det er i <strong>skog</strong>en og langs stier og veier. tusenvis av<br />
mennesker, enten de trener, går på tur, går på ski eller vandrer tur med barn<br />
har glede av deres innsats.<br />
Og <strong>Bergen</strong> kommune er spart for store utgifter<br />
Foruten Fløyen-gjengen er det Smørås-gjengen som driver velorganisert og<br />
systematisk dugnadsarbeid og som også er ledet av dyktige og ekstra motiverte<br />
ledere. Kommunen og Grønn Etat har endelig erkjent betydningen av<br />
arbeidet disse dugnadsgjengene utfører og vil nå prøve å etablere dugnadsgjenger<br />
i andre bydeler og som da vil ta seg av «sitt fjell» eller sitt nære turområde.<br />
Med den erfaringen Skogselskapet og <strong>skog</strong>mesteren har med dugnadsarbeidet<br />
vil vi bli gitt ansvaret for opplæringen av dugnadsgruppene som etablerer<br />
seg. alt arbeid som da utføres skjer under faglig kontroll og etter Byfjellsplaner<br />
og standarder for utførelsen, og som tidligere er vedtatt av <strong>Bergen</strong> bystyre.<br />
dugnadsånden og frivilligheten finnes nok i alle bydeler, men la oss håpe<br />
det også finnes sterke ledere som har tid og kraft til å påta seg ansvaret med<br />
organiseringen av arbeidet. lykkes vi med dette vil våre flotte turområder i<br />
<strong>Bergen</strong> utvikles raskere enn om alt skulle overlates til det offentliges ansvar<br />
og forvaltning.<br />
Nødvendig utstyr og materialer til nye dugnadsgrupper lar seg ordne.<br />
15
16<br />
OM vIRKSOMhETEN I <strong>2010</strong><br />
rSmøtet ble holdt 29. april på Fløirestauranten. Styrets leder Gunnar<br />
å J.alsaker ønsket de 50 frammøte velkommen, og takket redaksjonskomiteen<br />
og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid.<br />
det ble også gitt takk til Fløibanen og Fløirestauranten for gode bidrag til<br />
årsmøtet.<br />
Børre liland ble valgt til ordstyrer og Jørgen Frønsdal til referent. til å<br />
underskrive møteprotokollen ble tor tyse og dag Sletten valgt.<br />
Styrets medlemmer ble presentert for forsamlingen og svarte sammen med<br />
<strong>skog</strong>mesteren på spørsmål angående virksomheten for 2009. det ble reist<br />
mange interessante og varierte spørsmål, bl. a. kan nevnes mobildekning på<br />
Fløyen,bevaring og stell av hestekummen i Blåmansveien, samt økonomisk<br />
støttebeløp fra livsvarige medlemmer.<br />
Styrets leder gikk gjennom regnskap, styrets årsberetning og revisjonsberetning<br />
for 2009.<br />
Balanseføring/inngangsverdi på aksjepost i Byfjell<strong>skog</strong>ene a/S ble kommentert.<br />
det ble også spurt om hvorfor «nytt bygg» ikke var tatt med i balansen.<br />
Regnskapsprinsippene for disse postene er gjort i tråd med revisors anbefalinger.<br />
Både årsmelding og årsregnskap ble etter dette enstemmig godkjent.<br />
Kontingenten for <strong>2010</strong> ble fastsatt til 250 kr.<br />
Fra styret side var det satt fram forslag til endringer av selskapets lover §5.<br />
Forslaget var slik (endringer i kursiv):<br />
§ 5 Styret<br />
Styret består av styreleder, nestleder og 3 – 5 styremedlemmer. Ett styremedlem med<br />
personlig varamedlem utnevnes av <strong>Bergen</strong> Kommune, de øvrige velges av årsmøtet.<br />
Styreleder velges for 1 år ved særskilt valg. de øvrige årsmøtevalgte styremedlemmer<br />
velges for 2 år. Styret velger selv nestleder. Lengste funksjonstid som leder er 8 år, i<br />
tillegg til eventuell forutgående tjenestetid som styremedlem og/eller nestleder,som<br />
også er maksimalt 8 år.<br />
Styret leder Stiftelsens arbeid innen de rammer som begrenses av Stiftelsens vedtekter<br />
og tilgjengelige ressurser. Styret ansetter <strong>skog</strong>mester.<br />
Styret er vedtaksført når minst halvparten av styrets faste medlemmer er tilstede.<br />
Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme.<br />
Forslaget ble enstemmig vedtatt.<br />
det var ikke andre innkomne saker til behandling på årsmøtet.
leder av valgkomiteen Erling Birkeland ledet valget. Styreleder Gunnar J.<br />
alsaker ble gjenvalgt. Styremedlemmene Martin Smith-Sivertsen og Berit<br />
Hegdal ble gjenvalgt.<br />
Som nytt styremedlem ble torild Hage valgt.<br />
Etter dette består styret i selskapet av: Gunnar J. alsaker, styreleder, styre-<br />
medlemmene Martin Smith-Sivertsen, anne Siri lingaas, tore tollefsen,<br />
Berit Hegdal, torild Hage og Erling Birkeland med personlig varamedlem<br />
anne Veim (repr. for <strong>Bergen</strong> kommune).<br />
Som ny valgkomite ble Åse Vaag (etter innstilling fra valgkomiteen), Einar<br />
Johan Grieg (etter innstilling fra styret) enstemmig valgt. Styret oppnevner<br />
siste medlem av valgkomiteen.<br />
KPMG ble valgt til revisor.<br />
Etter årsmøte holdt prof. dr. med. Gunnar telnes foredraget «Hva betyr<br />
natur- og kulturopplevelser for helse, miljø og livskvalitet?».<br />
Planting/rydding<br />
I <strong>2010</strong> ble det plantet 500 svartor (alnus glatinosa), 750 europeisk lerk (larix<br />
decidua), 100 gran (picea abies), 200 fjelledelgran (abies lasiocarpa) og 750<br />
furu (pinus silvestris). tilsammen 2200 planter. av svartoren ble 300 stk. satt<br />
ut langs bekkedraget ned mot Krutthuset i Isdalen. de resterende 200 stk. i<br />
Ryddeaktivitet ved Skomakerdiket Foto: EI
Munkebotsdalen. Her ble også lerken og furuen plantet ut. I slutten av mai<br />
hadde Christi Krybbe skoler sin årlige plante- og ryddedag. 100 stk. gran ble<br />
satt ut mellom Blåmansveien og Blåmansvannet, der den gamle gran<strong>skog</strong>en<br />
ble hugget ut for noen år siden.<br />
Fjelledelgranene ble plantet under kraftlinjen ved Skomakerdiket og skal<br />
om noen år høstes som juletrær.<br />
Ung<strong>skog</strong>pleie er viktig for å få fram kvalitets<strong>skog</strong>. I hovedsak er det i lauvog<br />
furu<strong>skog</strong> det er nødvendig. I <strong>2010</strong> ble det avstandsregulert om lag 30 daa i<br />
Isdalen mellom Rådmann Mohns vei og Svartediket. Her får vi fram en flott<br />
blandings<strong>skog</strong> av lauv i første rekke bjørk. Vi finner og kirsebær, eik og bøk<br />
i feltet.<br />
Hogst<br />
lite vindfall og vesentlig mindre nedbør enn normalt har ført til et godt<br />
driftsår i Selskapets <strong>skog</strong>er.<br />
I <strong>2010</strong> er det avvirket 1329 m3 gran for salg. Selv om driftsprisen er høyere<br />
en normalt p.g.a. de ulike hensyn vi må ta i en bynær rekreasjons<strong>skog</strong>, har vi<br />
et ikke ubetydelig overskudd av driftene.<br />
I tillegg er det drevet fram 40 m3 tømmer til egne sagbruk, og om lag 80 m3 til produksjon av 1 500 sekker ved. totalt 1 449 m3 . Storparten av virke til<br />
egne sagbruk blir brukt til stimatriell.<br />
Hovedparten (1 200 m3 ) ble hugget i Isdalen og Montana-området i juli/<br />
august.<br />
Entreprenørene Svein arild Valaker og arne Johan lid stod for arbeidet.<br />
Som vanlig ble arbeidet utført på en profesjonell måte. Spesielt driften ved<br />
Montana med mange nysgjerrige naboer og turfolk er krevende og utfordrene.<br />
For mange er dette første gang de ser moderne <strong>skog</strong>sutstyr på nært hold.<br />
all gran<strong>skog</strong>en på nedsiden av Skiveien ble kjørt fram til den nye veien/<br />
opplagsplassen, som ble bygget våren <strong>2010</strong>. Med jevne mellomrom har vi<br />
fått sterke ønsker fra beboere i lægdesvingen og Sollien å hugge denne gran<strong>skog</strong>en<br />
for å bedre lys/solfoholdene. Vi regner med at de nå er fornøyde, selv<br />
om ikke har registrert noen kommentarer etter at arbeidet er gjort.<br />
Med Selskapets egne ansatte ble et større område mellom Gunnildbrekken<br />
og Skytterveien avvirket. likeledes en granklynge langs Muleelven på<br />
oppsiden av Fjellveien. Spesielt driften langs Muleelven var krevende med<br />
trang tilkomst, biltrafikk og tidvis mange folk i Fjellveien. Men med dyktige<br />
medarbeidere ble dette utført på profesjonelt vis.<br />
Hogst av busk/bergfuru har høy prioritet, men med lite lønnsomhet. Kalfar-<br />
18
På vei til Fjellhytten. Foto: EI<br />
kollektivet har i mange år været en god hjelp i dette arbeidet med sitt ved-<br />
prosjekt på Fløyen.<br />
På tampen av året ble det stabile gode driftsforhold med knallfrost. lysløypen<br />
i Øvre Stemmedalen var derfor perfekt som driftsvei, og et område<br />
med buskfuru/gran ble høstet av selskapets ansatte.<br />
Flere utsiktspunkt langs spaserveiene på Fløyen ble ryddet og tynnet i<br />
løpet av året. Her har også i år dugnadsgjengen gjort en stor innsats.<br />
Veier og stier<br />
Regnet har også i <strong>2010</strong> gjort noen skader på Selskapets mange veier, selv om<br />
dugnadsgjengen, selskapets ansatte og andre kontinuerlig jobber med å holde<br />
grøfter og stikkrenner åpne og rene for lauv, greiner, steiner, jord og grus.<br />
likevel må vi registrere at det vaskes bort veigrus for store beløp under de<br />
verste regnskyllene.<br />
Med støtte fra Visjon Vest – Sparebanken Vest sitt almennyttige fond – ble<br />
veien mellom Nedrediket og Storediket rustet opp iløpet av året. det er laget<br />
gode grøfter, nye stikkrenner og flotte gråsteinsmurer mot terrenget, før veien<br />
ble planert og gruset. arbeidet er tidkrevende, ettersom det går en jevn strøm<br />
19
Nydelig murarbeid på veien mellom Nedrediket og Storediket. Foto: EI<br />
med turfolk forbi stedet som en må at hensyn til. Nå er veien framkommelig<br />
for alle brukergrupper, og er blitt riktig flott.<br />
Med støtte fra Fløibanen ble deler av veien på framsiden av Fløirestauranten<br />
oppgradert,med grøfter, nye stikkrenner og nygruset.<br />
Også partier av Søndre Kamvei og Fløysvingene er nygruset i løpet av meldingsåret.<br />
Store deler av gjerdene i Fløyveien, Blåmansveien og Hestebergveien ble<br />
skiftet ut/reparert i <strong>2010</strong>. det er et kontinuerlig og omfattende arbeid å holde<br />
disse i tilfredsstillende stand.<br />
For å få levert tømmer ble 300 m. av Skiveien under Ulikren oppgradert<br />
våren <strong>2010</strong>. dessuten er det laget en snuplass for tømmerbilene. løsmasser<br />
fra snuplassen ble brukt til å gruse ytterligere 200 m av Skiveien. dette har<br />
gjort veien mer funksjonell også for turfolket.<br />
total kostnad for veiarbeidet ble 200 000 kr. Fra statlige <strong>skog</strong>sveimidler<br />
fikk vi dekket 50 % av kostnaden.<br />
20
Litt om selskapets eiendommer:<br />
• Øvre Bleken gård.<br />
I <strong>2010</strong> ble det gjort noe forefallende arbeid på husene. det bestod av maling og<br />
skifting av kledningsbord på løen og våningshuset.<br />
arbeidet med nytt kontor/ garderobe og garasjebygg holdt fram i løpet av<br />
året, og forventes å være ferdig i 2011.<br />
løen er fortsatt populært for utleie, spesielt på vårparten. Verkstedet i kjelleren<br />
er mye brukt til skiltproduksjon og ulikt snekkerarbeid.<br />
• Fjellveien 34/36<br />
Begge husene er nymalt. I Fjellveien nr. 34 ble det installert varmepumpe.<br />
Etter nødvendig oppgradering er nå dette huset utleid.<br />
• Solheimslien/Løvstakken.<br />
Selskapet eier om lag 200 haa – hovedsakelig <strong>skog</strong> og utmarksareal på løvstakken.<br />
I løpet av meldingsåret er grunnervervet for den framtidige løvstien sluttført<br />
til 7 kr./m 2 . Kjøper var <strong>Bergen</strong> kommune.<br />
Selskapet har også fire festeavtaler på eiendommen. disse gir årlig en pen<br />
inntekt til drift av Selskapet.<br />
Styrets arbeid<br />
det har iløpet av året vært avholdt åtte styremøter og en befaring. Årets<br />
befaring var lagt til løvstakken, og i et flott sommervær tirsdag 1. juni fikk<br />
styret orientering om Selskapets eiendom. Framtidig bruk og tilrettelegging<br />
av området ble diskutert av et svært engasjert styre.<br />
Mye av styrets arbeid ble utført i komiteene, og verdifullt dugnadsarbeid er<br />
utført gjennom deres virke.<br />
Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret:<br />
Medlem- og informasjonskomite:<br />
Mandat:<br />
arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, guidete turer og internettsider.<br />
medlemmer:<br />
Erling Birkeland (leder), Berit Hegdal, Tore Tollefsen, Arne Strøm.<br />
21
Mandat:<br />
tilrettelegging av dugnadsarbeid.<br />
22<br />
Dugnadskomite:<br />
medlemmer:<br />
Børre Liland (leder), Erik Ingvaldsen, Tore Tollefsen, Hans Jakob Engeberg.<br />
Skogkomite:<br />
Mandat:<br />
a) Komiteen skal være styrets rådgiver i <strong>skog</strong>faglige spørsmål.<br />
b) Sammen med <strong>skog</strong>mester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte<br />
standarder for et bærekraftig <strong>skog</strong>bruk, slik det framgår av levende Skog-<br />
samarbeidet.<br />
c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets<br />
overordnede strategier og <strong>skog</strong>bruksplan.<br />
medlemmer:<br />
Bernt-Håvard Øyen (leder), Martin Smith-Sivertsen, Axel Ingvaldsen, Tormod<br />
Jacobsen<br />
Kulturminnekomite:<br />
Mandat:<br />
arbeide med registrering ,vern og restaurering av kulturminner i Selskapets<br />
forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger og andre<br />
spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering<br />
og framdrift for de enkelte prosjekter.<br />
medlemmer:<br />
Anne-Siri Lingaas (leder) Erling Birkeland, Dag Sletten.<br />
Friluftskomite:<br />
Mandat:<br />
arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter.For<br />
barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på<br />
ski og med akebrett.
«Vinter ved Bjørnebu». Foto: EI<br />
medlemmer:<br />
Berit Hegdal (leder), Martin Smith-Sivertsen, Tor Fossen.<br />
Øvre Bleken komite:<br />
Mandat:<br />
Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier.<br />
Hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe), <strong>skog</strong>mesterbolig i Fjellveien,<br />
Fjellveien 34 samt bygninger på Fløyen. Foreslå bruk av bygningene som er<br />
i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og<br />
forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter.<br />
medlemmer:<br />
Tore Tollefsen (leder), Arne Sælen, Jo Gjerstad, Børre Liland,<br />
Axel Ingvaldsen.<br />
Årsmeldingskomiteen:<br />
Mandat:<br />
Hente inn rapporter fra komiteene samt regnskap og årsmelding fra styre.<br />
Sørge for at medlemmene får årsmeldingen i god tid før årsmøte og så langt<br />
23
som mulig krydre årsmeldingen med artikler fra Byfjellene og skaffe støtte-<br />
annonser til trykksaken.<br />
medlemer:<br />
Jo Gjerstad (leder), Jørgen Frønsdal, Gunnar J. Alsaker, Øivind Øvrebotten<br />
24<br />
Strategikomiteen:<br />
Mandat:<br />
lage ny strategiplan for Selskapet- med overordnet målsetting, organisering,<br />
arbeidsoppgaver og rammer for driften.<br />
medlemmer:<br />
Gunnar J. Alsaker (leder), Martin Smith-Sivertsen, Arne Sælen, Jørgen Frønsdal<br />
Dugnadsgjengen<br />
dugnadsgjengen i Selskapet har i <strong>2010</strong> hatt et meget aktivt år, og satt ny<br />
rekord i antall dugnadstimer. ledet av alltid inspirerende og motiverende<br />
dugnadsgjengen i arbeid i Fløisvingene. den nye beltegående traktoren, «lynet», i bakgrunnen.<br />
den har gjort arbeidet lettere. Foto: EI
Børre liland har det ifølge statistikken vært 60 økter og utført 4 661 arbeidstimer<br />
i løpet av året. dette utgjør vel 2.5 årsverk- og verdsettes i regnskapet<br />
til en verdi av kr 1 257 550<br />
Rydding av <strong>skog</strong> og kratt er de mest synlige spor i gjengens arbeid. dette er<br />
noe alle legger merke til, og setter stor pris på.<br />
Hovedprosjektet i vårsesongen var ferdiggjøring av stien fra Blåsesvingen<br />
mot Fjellhytten. Gamle stimaterialer er fjernet, nye klopper lagt og med <strong>skog</strong>rydding<br />
i tillegg er stien blitt riktig så flott.<br />
Høstsesongen store oppgave var rydding i området omkring Skomaker-<br />
diket. I Granbakken der det siste svevet ble utført for mange ti-år siden, er<br />
<strong>skog</strong> og trær ryddet, slik at det er blitt et flott område for skilek og aking. I<br />
området fra toppen av bakken og sydover er masse vindfall og kratt<strong>skog</strong> fjernet.<br />
det er blitt et flott utsiktspunkt.<br />
av andre oppgaver som er utført kan nevnes veivedlikehold, maling av<br />
gjerder, søppelplukking, rensing av fuglekasser samt snekring og maling i<br />
første rekke av husene på Øvre Bleken gård. de har også bidratt med god innsats<br />
på nybygget, i første rekke snekkerarbeid og beising av huset.<br />
dugnadsgjengen påtok seg som vanlig arbeidet med utsendelse av Skog-<br />
selskapets årsmelding.<br />
I sum en imponerende innsats – ingen oppgave for stor, ingen for liten –<br />
synes mottoet å være på denne glade guttegjengen.<br />
I tillegg har enkeltpersoner iløpet av meldingsåret gjort en stor innsats for<br />
Selskapet og Naturparken. Her nevnes spesielt Hanne liland som har fortsatt<br />
sitt viktige arbeid med ajourhold av Selskapets medlemsarkiv.<br />
Mannskapssituasjonen<br />
det har i <strong>2010</strong> vært noen endringer av mannskapet i løpet av året. Ola tormod<br />
Presttun gikk fra 60 % stilling til 100 % stilling fra 1. januar. torbjørn Skjold<br />
sin stilling ble samtidig redusert til 30 %. den faste staben består nå av foruten<br />
<strong>skog</strong>mester, Jan Eirik Nyborg, Yngve Nymark, Sigurd Birkeland, torbjørn<br />
Skjold, Ola tormod Presttun og Øivind Olsen.<br />
Helse Miljø- og Sikkerhet<br />
det ble i meldingsåret ikke registrert noen brudd på HMS forskriftene/planen.<br />
I <strong>2010</strong> er det anskaffet en hjertestarter, som er plassert på Øvre Bleken gård.<br />
Både representanter fra dugnadsgjengen og de ansatte har fått en grundig innføring<br />
i bruken av starteren. Vi håper det blir lite bruk for utstyret.<br />
25
det er ryddet på Fløyfjellet. Foto: EI<br />
26<br />
Samarbeid med andre<br />
I <strong>2010</strong> har vi fortsatt vårt gode samarbeid med Fløibanen a/S. de har i sitt<br />
budsjett satt av betydelige midler til arbeid i Naturparken, som er utført av<br />
Selskapet. arbeidet består hovedsakelig av rydding av utsiktspunkt, vedlikehold<br />
av bord/benker og rastehyttene. I <strong>2010</strong> fikk vi grøftet og lagt ny grus på<br />
flere veier i området med støtte fra Fløibanen.<br />
Også Fløirestauranten har vi tett og god kontakt med. På vegne av dem<br />
er den gamle «Smien» som stod bak Fløirestauranten gjenreist. I hele mellomkrigstiden<br />
ble det kanalisert betydelige arbeidsledighetsmidler gjennom<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap som ga rom for veibygging i Fløyenområdet.<br />
I den forbindelse ble det oppført en kombinert smie og redskapsbu<br />
som på folkemunne ble kalt «Smien».<br />
Samarbeidet med de nevnte bedrifter gir en typisk vinn-vinn-effekt for<br />
utvikling og bevaring av Fløyen-området.<br />
Vår nærmeste samarbeidspartner er <strong>Bergen</strong> kommune – Grønn etat, og<br />
spesielt byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal.<br />
Kontakten og samarbeidet med kriminalomsorg i frihet under ledelse av<br />
torbjørn Skjold holder fram. Med base på Stallen-Fløien har disse frammøte
en dag i uken. Foruten produksjon av bord og benker, hjelper de Selskapet<br />
med oppsetting og vedlikehold av ulike bygninger. Vårt lange samarbeid med<br />
pleie- og omsorgsgruppen fra Årstad bydel under ledelse av Eirik Eide fortsatte<br />
og i <strong>2010</strong> .<br />
Medlemstallet<br />
Selskapet har i <strong>2010</strong> fått 50 nye medlemmer. alle de nye er årsbetalende.<br />
avgangen har vært på 249 medlemmer, fordelt på 218 årsbetalende og 31 livsvarige.<br />
Vårt nye medlemstall er etter dette 2046 fordelt på 1251 årsbetalende og<br />
795 livsvarige.<br />
En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om<br />
adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid vil det alltid være noen som<br />
det ikke er mulig å oppspore, og som derved må fjernes fra listen.<br />
Selskapets administrasjon oppmoder medlemmer om å være flinke til å gi<br />
beskjed ved slike endringer.<br />
Kommunens bidrag og mottatte gaver<br />
Kommunens bidrag for <strong>2010</strong> var på kr. 1 630 500 kr, en økning på 512 000 kr<br />
fra året før. I tillegg fikk vi kr 1 500 000 øremerket kjøp av utstyr.<br />
det ryddes i Granbakken. Foto: EI<br />
27
Med disse midlene er maskinparken utvidet og modernisert. For midlene<br />
er det bl. a. kjøpt inn ny traktor, ny gravemaskin og diverse andre nyttige<br />
redskaper.<br />
Gode og tidsriktige redskap er helt sentralt for å gjøre en effektiv jobb. Vi<br />
står nå bedre rustet enn noen gang til alle de viktige oppgaver vi er satt til å<br />
forvalte i Naturparken.<br />
G.C. Rieberfondene og Grieg Foundation har gitt Selskapet kjærkommen<br />
økonomisk støtte til vårt arbeid. likeså har vi fått støtte fra Visjon Vest (Spare-<br />
banken Vest), og Familien loofts gave.<br />
Jevnlig får Selskapet små økonomiske bidrag fra gode venner av Natur-<br />
parken.<br />
Midlene er svært kjærkomne, og hver krone blir brukt til pleie og drift av<br />
områdene. av disse giverene er ingen nevnt og ingen glemt.<br />
Styret takker<br />
Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer<br />
av dugnadsgjengen, gode hjelpere i vedprosjektet, Friomsorgen og<br />
andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. andre samarbeidspartnere<br />
i <strong>Bergen</strong> kommune, <strong>Bergen</strong> turlag, Fløibanen og Fløirestauranten<br />
takkes for god hjelp og godt samarbeid.<br />
For tilskudd og gaver takker vi spesielt <strong>Bergen</strong> Kommune, Grieg Foundation,<br />
GC Rieber Fondene og Visjon Vest.<br />
den nye gravemaskinen på veien til Storediket. Foto: EI<br />
28
BYEN MELLOM DE SYv FjELL<br />
av Monica Mæland, byrådsleder i <strong>Bergen</strong><br />
h<br />
elt Siden barndommens ferier i Sandviken har jeg hatt et helt spesielt<br />
forhold til Byfjellene. da hadde vi faste søndags- og høytidsturer opp på<br />
Sandviksfjellet. Min glød for Byfjellene er nedarvet fra mine foreldre. Min far<br />
kan levende fortelle sine historier fra Byfjellene: Om anstrengelsene han og<br />
hans medsoldater i buekorpset måtte gjennomgå da de hadde i oppgave å bære<br />
brus frem til Brushytten. Han kom også med innrømmelser om at det sjelden<br />
var like mye brus som kom helt frem til bestemmelsesstedet som kjua-<br />
guttene hadde med seg da de startet.<br />
Min fars innsats i sin ungdomstid er et lite av utall små og store bidrag som<br />
bergenserne har gitt for å gjøre Byfjellene våre tilgjengelige. Noen yter også<br />
veldig store bidrag, som <strong>Bergen</strong> Skog- og træplantingsselskap. I over 140 år<br />
har selskapet forvaltet <strong>skog</strong>en, vedlikeholdt og anlagt veier, stier og benker.<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantingsselskap har også et nært samarbeid med <strong>Bergen</strong><br />
kommune, og forvalter store kommunale arealer på Byfjellene. Selskapets<br />
utrettelige innsats har bidratt til at Byfjellene er velholdte, tilgjengelige og<br />
byens mest populære tur- og rekreasjonsområde.<br />
den innsatsen som legges ned for å ivareta Byfjellene våre er ikke tilfeldig.<br />
I en by breddfull av patriotisme og engasjement er våre syv fjell noe av det vi<br />
brenner aller mest for. Når <strong>Bergen</strong>s identitet og omdømme befinner seg under<br />
lupen og debatten går høyt i lokalpressen, er det godt å ha i hvert fall ett evig,<br />
udiskutabelt symbol på byen vår. de syv fjell er symbolet på <strong>Bergen</strong>, som vi<br />
er like kjent for i Norge som i resten av verden.<br />
tre tiår etter at mine foreldre tok med min søster og meg opp Sandviks-<br />
fjellet, er det nå min tur å dele Byfjellenes gleder med mine barn. Som beboer<br />
ved Ulrikens fot er det det største av Byfjellene som nå har blitt stedet hvor<br />
vi legger våre søndagsturer. Fløyen er også attraktiv – særlig når det er snø om<br />
vinteren og ski og aking innbyr til flotte opplevelser for store og små.<br />
Nær enhver bergenser har et eget forhold til Byfjellene og egne minner og<br />
opplevelser som har formet livene deres. På samme måte som i det mælandske<br />
hjem, så tror jeg lidenskapen til Byfjellene går i arv fra generasjon til generasjon.<br />
det ser vi når vi besøker de syv fjell er det gledelig å se den glede som<br />
også de minste barn viser når de går i fjellet. God tur!<br />
29
30<br />
NYE TIDER PÅ ØvRE BLEKEN<br />
av <strong>skog</strong>mester Jørgen Frønsdal<br />
den Senere tid har det vært stor byggeaktivitet på Øvre Bleken der et nytt<br />
i garasje-, garderobe- og kontorbygg har kommet opp.<br />
Bygget er i litt annen stil og form i forhold til de første bygningene på gården<br />
som ble satt opp på slutten av 1700 tallet. da ble nemlig både våningshus og<br />
løen bygget.<br />
I 1901 skjenket <strong>Bergen</strong> kommune Øvre Bleken til Skogselskapet, som<br />
siden har vært basen for driften vår.<br />
I 1931 ble Sagbruket oppført. det er det siste store byggeprosjekt på gården,<br />
selv om det i senere år også er satt opp toalettbygg og et lite redskapshus.<br />
Etter at våningshuset ble totalt renovert på 1980-tallet har det vært brukt<br />
som kontor, garderober og oppholdsrom. Huset har imidlertid ikke tilfredsstilt<br />
dagens krav til garderobefasiliteter.<br />
Styrets beslutning om et nytt bygg var derfor helt nødvendig for en fortsatt<br />
forsvarlig drift med utgangspunkt fra Øvre Bleken.<br />
Når bygget står ferdig i løpet av høsten, blir det å se på som en ny tidsregning<br />
for Selskapet. Ikke minst får de ansatte gode og trivelige garderobe- og<br />
arbeidsforhold. Maskiner og redskaper kommer under tak, noe som forlenger<br />
brukstiden betraktelig.<br />
Bygget som har en grunnflate på 200 m 2 , inneholder garasjer og lager for maskiner<br />
og utstyr i 1. etasje. 2. etasje er disponert til garderober, toaletter, møterom<br />
og kontorer.<br />
arkitekt for bygget har vært Cubus v/Elin Strandenes, grunn- og betongarbeidet<br />
har vært utført av Fana Entreprenørforretning, tømrerarbeidet av<br />
byggmester Kjell Håkon Garvik, det elektriske av Sperrevik elektro og VVSarbeidet<br />
av lSS rør.<br />
I tillegg har det vært gjort en betydelig innsats fra Selskapets ansatte, og<br />
ikke minst fra vår imponerende dugnadsgjeng.<br />
I hele bygget er det lagt inn vannbåren varme med ved som energikilde.<br />
Med god støtte fra Innovasjon Norge blir dette en spennende energiløsning<br />
både økonomisk og forhåpentligvis driftsmessig. Vi har jo nok ved å ta av!<br />
det har vært noen krevende operasjoner i byggeprosessen. Ikke minst med<br />
massetransport av stein i forbindelse med planering av tomten. Nordre Skan-
det nye bygget er moderne og rasjonelt oppført. Foto: EI<br />
semyrvei er ikke akkurat konstruert for større kjøretøy. Men med smidige<br />
og flinke sjåfører ble 1500 lm 3 kjørt til dokken, og brukt til nytt kaianlegg.<br />
det har vært en lang og utfordrene prosess – fra de første skissene ble presentert<br />
og fram til at bygget står ferdig i løpet av høsten. Men med gode økonomiske<br />
bidrag ikke minst fra <strong>Bergen</strong> kommune er vi snart i mål.<br />
tverrpolitisk har det vært enighet og stor forståelse for Selskapets behov<br />
for bedre fasiliteter. dette inspirerer og motiverer Selskapet til å ta vare på og<br />
utvikle Naturparken til glede for alle bergensere, turister fra inn- og utland og<br />
ikke minst for de framtidige generasjoner. Området er byens desidert største<br />
idretts- og mosjonsarena. Hva dette betyr i helsemessig velvære er umulig å<br />
tallfeste, men det er betydelig.<br />
Nå har vi fått en base og arbeidsplass som er moderne og rasjonell. Vi er<br />
klar til å gå løs på alle våre viktige arbeidsoppgaver med optimisme og glød.<br />
31
Skredderdalen Foto: ØØ<br />
Gammel vandringsvei til fjells går gjennom Skredderdalen, langs deler av Mul-<br />
elvens – eller kanskje opprinnelig Mylnaelvens – løp. Fra Fjellveien på 100 meter<br />
til Nedrediket på 326 meter går stien langs elven. den er bratt og spennende.<br />
Navnet har muligens forbindelse med Schneiderstein, Skreddersteinen, en stor<br />
steinblokk som ennå er å se sør for elveløpet. den er nevnt alt tidlig på 1600-tallet,<br />
men man er ikke blitt enig om opprinnelsen. den gamle folkelige forklaringen, at<br />
navnet er avledet av Skred-dalen, synes nå å være forkastet. Bratt er den i alle fall,<br />
og dikterord faller i pennen:<br />
Nu er jeg staalsatt, jeg følger det bud<br />
der byder i Høiden at vandre!<br />
Mitt Lavlandsliv har jeg levet du;<br />
heropp paa Vidden er Frihed og Gud,<br />
derned famler de andre.<br />
Jo, det er Henrik Ibsen fra sitt <strong>Bergen</strong>sopphold på 1850-tallet.<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
32
velkommen til www. byfjell<strong>skog</strong>ene.no<br />
Skogselskapets nettside<br />
www.byfjell<strong>skog</strong>ene.no<br />
inneholder mye interessant<br />
stoff for den glade<br />
turgåer.<br />
Hjemmesiden består<br />
av fem avdelinger som<br />
gir god og relevant<br />
informasjon om hva som<br />
skjer i Skogselskapets<br />
forvaltningsområde:<br />
<strong>Bergen</strong> Naturpark<br />
I denne avdelingen<br />
finnes faglige og historiske<br />
artikler relatert<br />
til naturparken. En<br />
rekke bilder er også<br />
lagt ut her.<br />
Skogselskapet<br />
Her finnes artikler og opplysninger<br />
konkret knyttet til Skogselskapets<br />
drift. Spesiell er den interessante historien<br />
om Øvre Bleken gård. adresse<br />
til Skogselskapet, telefonnummer og<br />
e-post ligger også her.<br />
Tur- og fritidsinformasjon<br />
Kart over Byfjellene og web-kamera fra<br />
Fløyen og Ulriken ligger her. I tillegg<br />
finnes opplysninger over en rekke aktiviteter<br />
som skigåing, turorientering,<br />
skøytegåing, terrengsykling, fiske og<br />
kanopadling.<br />
Kulturminner<br />
Naturparken er full av kulturminner<br />
som forteller oss om virksomhet i<br />
tidligere tider. Opplysninger om disse<br />
ligger her.<br />
Medlemsorganisasjon<br />
Vil du bli medlem i Skogselskapet?<br />
Innmeldingsskjema finnes her. I tillegg<br />
er her også mye annen relevant informasjon<br />
og fotos fra forskjellige aktiviteter.<br />
Velkommen til<br />
www.byfjell<strong>skog</strong>ene.no<br />
33
REFLEKSjONER<br />
OM hOGST OG PLANTING I NATURPARKEN<br />
34<br />
av <strong>skog</strong>mester Jørgen Frønsdal<br />
i kan knapt foreStille oSS hvordan <strong>skog</strong>en i ytre og midtre strøk av<br />
V Hordaland så ut for 200 år siden.En dekkende beskrivelse sett fra byen<br />
kan være<br />
… <strong>Bergen</strong>s Syv fjelde lå i ualminnelige tider grå og nakne – og den eneste form for vegetasjon<br />
var den som geit og smaler gnaget av etter hvert…<br />
det er i lyset av mangel på <strong>skog</strong> at <strong>skog</strong>plantesaken vokser fram – hvor målet<br />
var at de nakne fjell og heier skulle bekles med veksterlig <strong>skog</strong>. <strong>Bergen</strong>s Skog<br />
og træplantningsselskap – stiftet 1868 – var således pionerer i <strong>skog</strong>plante-<br />
saken. Selskapet fikk egen <strong>skog</strong>planteskole, og tilplanting av de nakne fjellene<br />
rundt byen gikk hurtig for seg. Rundt år 1900 ble det satt ut ca 1,5 millioner<br />
planter i marken, og resultatene fra disse viste seg raskt. de første plantingene<br />
var på Fløyen og løvstakken, men etter hvert kom Våkendalen og liene opp<br />
mot Ulriken inn under Selskapets forvaltning. Her ble det etter hvert satt ut<br />
millioner av planter – og de fleste til berikelse for landskapet og til glede for<br />
de som deltok. de årlige <strong>skog</strong>plantedagene var vårens høydepunkt for byens<br />
skoler. Med musikk og faner i spissen ble det marsjert fra skolen fram til<br />
plantefeltene. Bare avbrutt av en kort matpause ble det av ivrige ungdommer<br />
tilplantet store områder.<br />
I 2003 ble det av Selskapet trukket opp «Mål og retningslinjer for <strong>skog</strong>-<br />
skjøtselen i Naturparken».<br />
Her kommer det bl. a. frem:<br />
• Skogbehandlingen skal ha som hovedmål å bevare og utvikle rekreasjonsverdiene.<br />
• Omløpstiden for trærene i naturparken skal være om lag 25 % høyere enn forstlig anbefalt.<br />
• For å ivareta rekreasjonsverdiene med utgangspunkt i dagens tilstand bør det langsiktige<br />
hogstkvantumet i naturparken ligge på om lag 1 100 m 3 /år<br />
• det bør fortrinnsvis benyttes norske treslag ved utplanting , men det tillates en restriktiv<br />
bruk av eksotiske treslag<br />
• Naturlig foryngelse skal være viktigste foryngelsesmetode, men <strong>skog</strong>kultur(planting)<br />
bør benyttes der foryngelsesforholdene er vanskelig.<br />
• Pleietiltak i <strong>skog</strong>behandlingen skal ha som hovedformål å utvikle parkens skjønnhet og<br />
egenart.
det har nå vært plantet i snart 150 år på Selskapets områder – og mye av<br />
<strong>skog</strong>en begynner å få dimensjoner som gjør at den må høstes. I en årekke<br />
har vi høstet små områder og enkelttrær – men nå er tiden kommet for å<br />
høste større områder. det er spesielt gran<strong>skog</strong>en i Isdalen/Våkendalen dette<br />
er aktuelt. Omfanget av dette arbeidet er såpass omfattende at vi må hyre inn<br />
entreprenører for å gjøre jobben på en rasjonell måte.<br />
Planen er at vi årlig skal høste 1500 m 3 i området, tilsvarende transport<br />
med 60 tømmervogntog. det er således betydelige volum, som av ulike år-<br />
saker er vurdert høyere enn de mål som ble satt i 2003. Blant annet kjennetegnes<br />
flere av de hogstmodne granbestandene ved at det er en betydelig andel<br />
grove trær som hogstmaskinene ikke makter å håndtere. trærene må derfor<br />
felles og kvistes manuelt. det gir betydelig merarbeid og kostnad, og understreker<br />
behovet for forsering av hogsten i de eldste grankulturene.<br />
Etter hogst må arealene kultiveres , enten ved planting eller naturlig for-<br />
yngelse. På de fleste arealene finner vi foryngelsesforholdene av en slik karakter<br />
at vi velger å plante. Unntaket er selvfølgelig langs bekkedrag , stier og<br />
andre ferdselsårer. alternativet med naturlig foryngelse vil lett gi en tett<br />
kratt<strong>skog</strong>, som vil føre til en mindre attraktiv rekreasjons<strong>skog</strong>.<br />
Et annet moment som er sentralt ved vurdering av foryngelsesmetode og<br />
valg av treslag – er <strong>skog</strong>ens betydning for karbonlagringen. Skogene i Norge<br />
er beregnet til å ta opp CO2 på om lag halvparten av de norske utslippene av<br />
klimagasser. det er en kjent sak at produktive bar<strong>skog</strong>felter binder mer CO2<br />
enn et <strong>skog</strong>bestand med furu, bjørk eller eik. Undersøkelser har vist at bar<strong>skog</strong>en<br />
binder årlig mellom 1,5 og 3,5 tonn CO2 pr. daa og omløp. Mens den<br />
tilsvarende bindingen for furu, bjørk eller eik er på 0,2- 0,5 tonn CO2 pr. daa.<br />
Skogene på Selskapets arealer binder faktisk årlig opp CO2 tilsvarende<br />
utslippene fra 3500 gjennomsnittsbergensere.<br />
Vi har på områdene langs Svartediket mot Krutthuset, som har vært høstet<br />
de siste årene plantet furu, gran, lerk, douglas, eik, bøk, kirsebær og svartor.<br />
I tillegg forynges flatene naturlig med bjørk. Mellom veien og vannet har vi<br />
regulert og kvistet et betydelig område med ung lauv<strong>skog</strong>. Om noen år vil<br />
dette bli et flott velstelt lauv<strong>skog</strong>felt.<br />
Målet er å lage et mer variert <strong>skog</strong>bilde enn hva vi i dag finner, der monokulturer<br />
av gran har preget landskapet. I framtiden vil det på høstparten bli et<br />
flott fargespill som speiler seg i Svartediket.<br />
35
Mot Ulriken Foto: ØØ<br />
Jo, det kan så menn hende at diktene til våren er i absolutt flertall i norsk lyrikkverden.<br />
Men så er da denne forårsdiktingen også så uendelig variert. Forsøk å peile<br />
deg inn på temaet fra Petter dass, via Welhaven og Wergeland til Øverland og<br />
Inger Hagerup. du vil støte på tallrike perler i denne tidsbolken og videre frem til<br />
dagens fakkelbærere, og alle har de personlige buskap til deg, med utgangspunkt<br />
i naturgjenfødelsens under.<br />
Ved dette bildet fra Storevannet høres lyriske strofer fra andré Bjerke:<br />
Jeg sitter her litt frossenblå,<br />
men varm i sinn og nynner på<br />
en stubb av Gud vet hvem:<br />
Velsignet være du, o vår,<br />
ti alle graver brast i går<br />
og livet myldret frem!<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
36
ERRATUM – OM DE STORE SITKAGRANENE<br />
I hESTBERGvEIEN, FjELLSIDEN<br />
Bernt-Håvard Øyen<br />
Seksjonsleder, forsker<br />
Norsk institutt for <strong>skog</strong> og landskap<br />
I tidligere årsberetninger har de store sitkagranene rett på nedsiden av Hestbergveien, Fjellsiden,<br />
blitt omtalt.<br />
Gjennom <strong>skog</strong>mesteren og et avisoppslag i Bt sommeren <strong>2010</strong> ble vi gjort oppmerksom<br />
på at en av de siste målingene etter alle solemerker var beheftet med feil. Skog og landskap,<br />
gjennomførte derfor nye «offisielle» målinger i november <strong>2010</strong>. Nye måletall er angitt og<br />
karbonbinding i disse store trærne er kommentert.<br />
Nye målinger gjennomført<br />
Ved en inkurie var diameter i brysthøyde på et av stortrærne i Hestbergveien,<br />
lengst mot nord, høsten 2006, avlest feilaktig. Senhøstes <strong>2010</strong> tok vi nye mål<br />
på begge de store granene samt flere andre store trær i Fjellsiden og på Fløyen.<br />
Foruten såkalt pi-band (omkretsmåleband) ble det benyttet en Vertex høydemåler<br />
(ultralyd avstandsmåler + vinkelmåleapparat) samt høydelasermåler av<br />
type laserace. Å fremskaffe korrekte mål på store trær er ikke helt liketil.<br />
diameter i brysthøyde eller omkretsmål skal etter internasjonale konvensjoner<br />
opptas horisontalt på stammen og 1,3 m over midlere bakkenivå. dette<br />
kan synes greit, men i bratt terreng vil det gjerne kunne bygges opp strø- og<br />
jordmasser på oppsiden av et stort tre. da vil målepunktet 1,3 m over tid<br />
kunne flyttes oppover. For å sikre seg et konsistent målepunkt definerer man<br />
gjerne et klavemerke (maling) som bør danne utgangspunkt for de påfølgende<br />
målinger. dette er dessverre ikke gjort på trærne i Hestbergveien, slik at vi her<br />
må utøve «forstlig skjønn» for å fiksere et riktig målenivå. Målebandet skal<br />
ligge stramt rundt hele stammen, noe som kan være en utfordring dersom<br />
det forekommer kvist og løse barkskjell. Høydemåling av store trær er heller<br />
ikke uproblematisk. For det første kan det være vanskelig rent optisk å fiksere<br />
toppen av store trær med tett krone. For det andre vil store trær kunne være<br />
ute av lodd, og man bør derfor ta opp målinger fra flere himmelretninger og<br />
deretter beregne gjennomsnitt av samtlige målinger. terrenget ved granene i<br />
Hestbergveien gjør det vanskelig å få tatt høydemålinger på andre måter enn<br />
parallelt med høydekotene.<br />
37
Tabell 1. Høyde- og diameterutvikling for to sitkagraner ved Hestbergveien,<br />
Fjellsiden, <strong>Bergen</strong> kommune.<br />
År for måling 1937 1979 1987 2000 2006 <strong>2010</strong> (nov).<br />
dbh-1 51,0 cm 101,3 cm 109,8 122,5 (feil- 132,3 cm<br />
(nord) måling)*<br />
Høyde-1 21,0 m 37,5 m 40,3 42,0 44,1 m 45,0 m<br />
(nord) (toppbr)<br />
dbh-2<br />
(sør)<br />
Ikke angitt 86,6 cm 95,2 cm 109,8 cm 116,6 cm 121,1 cm<br />
Høyde-2<br />
(sør)<br />
Ikke angitt 36,6 m 38,8 m 42,4 m 45,5 m 46,1 m<br />
* interpolerer man mellom årene 2000 og <strong>2010</strong> vil man kunne estimere at dbh i 2006 var<br />
på 128,4 cm<br />
Tabell 2. Funksjonsberegnet volum stammeved m 3 over bark. Beregnet ved bruk av 8 ulike<br />
volumfunksjoner spesifikke for sitkagran i Nord-Europa (inkl. tre funksjoner for<br />
store bartrær Vest-Norge).<br />
Trenr. Gjennomsnitt Maks Min<br />
1 (nord) 21,5 24,8 19,6<br />
2 (sør) 19,1 21,8 17,1<br />
Volumfunksjonene har som inngang høyde over stubbe, diameter i brysthøyde<br />
og noen funksjoner inkluderer også diameter ved 6 m høyde. For at<br />
funksjonen skal angi et riktig volum betinger det at trærne har en avsmalning<br />
som følger deres datagrunnlag. de ulike volumfunksjonene spriker derfor<br />
en god del relatert til om grunnlaget er fra tettvokste bestand eller hos solitære<br />
enkelttrær. Ved hjelp av lasermåler fikk vi estimert ved hvilke høyder<br />
diameteren passerer hhv. 1 m og 0,5 m og gjennom å ekstrapolere mellom<br />
målepunktene fikk vi et grunnlag for å estimere hvor mye vedmasse som<br />
faktisk forefinnes i de to gigantene. Ekstrapolerer man diameteren mellom<br />
målepunktene og summerer opp volumet for enkeltseksjonene får man:<br />
tre nr 1 (nord): 24,7 m 3<br />
tre nr 2 (sør): 21,9 m 3<br />
Vi ser at de fleste volumfunksjonene (tab. 2) angir et volum som ligger noe<br />
lavere enn det som er målt. For å fremskaffe mer sikre estimater på volumet<br />
må man ta opp regelmessige diametermål på korte seksjoner oppover stammen.<br />
diametertilvekst det siste tiåret har ligget rundt 1 cm per år, dvs. årringbredder<br />
på om lag 5 millimeter. Årlig høydetilvekst ligger fortsatt i overkant<br />
av 30 cm. tre nr 1 har en kubikkmasse som er like stor som en sitkagran ved<br />
38
Harald Fagerbakke tar mål av kjempen i<br />
1937.<br />
Sitkagranen i 1938 slik den ble fremstilt i<br />
tidsskriftet «Skogbruk».<br />
Hans E. Mo måler samme tre i 1968. I 1993 var det axel Ingvaldsens tur.<br />
39
Skogmester Jørgen Frønsdal måler kjempen i 2006. Foto: BHØ<br />
lerkehaugen i Molde og som i 2007 holdt om lag 25 m 3 . denne hadde ved<br />
måletidspunkt dbh=153, høyden var 32,3 m og treet hadde en imponerende<br />
diameter på 95 cm ved 22,3 m høyde. Flere mammuttrær (Seqouoidendron<br />
giganteum) på Sør- og Vestlandet har kubikkmasser som raskt nærmere seg<br />
samme nivå. Mammuttrærne på Utåker, Fevik, leikanger hadde alle ved siste<br />
måling (2002) volumer på mellom 20 og 24 m 3 .<br />
På nedsiden av Hestebergveien ble det i 1896 plantet en del sitkagran som har utviklet seg<br />
til å bli de reneste kjemper.<br />
Sitkagranen hører hjemme langs Stillehavskysten fra California til alaska og den liker<br />
næringsrik og fuktig jord. Under gunstige omstendigheter kan sitkagran i hjemlandet blir<br />
opptil 70 meter høy med en diameter på 4 til 5 meter.<br />
Så store er ikke Hestebergets kjemper, men likevel, Byfjellenes største trær har gigantiske<br />
dimensjoner. Harald Fagerbakke målte den største i 1937. da var høyden 21 meter, diameter<br />
i brysthøyde 51 cm, ca. 2 m 3 . I 1964 var det Hans E. Mo’s tur. da var treet 30 meter høyt,<br />
diameter i brysthøyde 87 cm, ca 4,5 m 3 . axel Ingvaldsen målte kjempen våren 1993. da var<br />
treet vokst til 40 meters høyde, diameter i brysthøyde 1,10 meter, ca. 15 m 3 .<br />
I 2006 var kjempen blitt enda større.<br />
40
Jørgen Frønsdal, arild tronstad, Øyvind Villanger og Helge Rasmussen måler kjempen i mars<br />
2011. Foto: EI<br />
41
Konklusjonen er at sitkagranene i Hestbergveien fortsatt ligger blant topp 5<br />
av Norges høyeste trær, for tiden bare slått av kjempeedelgraner i Kaupanger i<br />
Sogn. Volumene er også imponerende og ligger helt i tetskiktet av gigantiske<br />
norske trær. Sammenlignet med trær på vestkysten av Nord-amerika er det<br />
imidlertid fortsatt et godt stykke opp. «General Sherman« (Sequia national<br />
park) er beregnet til å holde et volum på 1487 m 3 .<br />
Karbonlagring i store trær<br />
Ut fra størrelse, form og struktur kan man også beregne tørrstoff i ulike fraksjoner<br />
av trærne. En slik kalkyle er satt opp for tre nr 1 i Hestbergveien<br />
(tab. 3).<br />
Tabell 3. Fordeling av tørrstoff i ulike komponenter. tre nr. 1, Hestbergveien. Sitkagran.<br />
Fraksjon Prosentandel Tonn tørrstoff<br />
Stammeved 59 9,63<br />
levende+døde greiner 14 2,29<br />
Nåler 2 0,38<br />
Bark 3 0,51<br />
Stubbe+grovrøtter+finrøtter 21 3,46<br />
Sum, alle fraksjoner 100 16, 27<br />
Hos trekomponenter regnes C-innholdet å være på ca. 50% av tørrstoffet. tre<br />
nr. 1 i Hestbergveien har altså bundet opp 8,1 tonn C i løpet av sine leveår<br />
tilsvarende 29,83 tonn CO2. Man vet at trærne ble plantet i 1896, og at mest<br />
sannsynlig fødselsår da er 1892, dvs. 118 leveår. til sammenligning er de<br />
årlige per capita utslippene i Norge i overkant av 10 tonn CO2. Forenklet kan<br />
man derfor si at om hver nordmann plantet en sitkagran hvert tredje år på en<br />
lokalitet tilsvarende Fjellsiden og lot trærne få stå like lenge ville det kunne<br />
kompensert hele det norske utslippet av CO2. I tillegg ville man fra tømmeret<br />
kunne lage langvarige treprodukter og høstet tre- og energiressurser som<br />
kunne substituert fossile brennstoff, stål og betong.<br />
Norge velger isteden å satse årlig titalls av milliarder på renseteknologi og<br />
teknisk lagring som man fortsatt ikke vet om vil virke.<br />
Forstå det den som kan!<br />
42
Grå vårdag ved Revurstjernet Foto: EI<br />
Jovist har <strong>Bergen</strong> vær, ingen skal vel tvile på det. Så var det jo også i dette værlige<br />
miljø at meteorologene utviklet et værvarslingsmønster som vant verdensomspennende<br />
oppmerksomhet. Og vi skal også bringe i erindring at besøkende<br />
fra mange kanter av verden har funnet «den bergenske gråværspoesien» «meget<br />
interessant», ut fra forskjellige motiv og forutsetninger.<br />
Et stykke gråværspoesi rommer dette bildet fra det lille Revurstjernet. Stemningen<br />
er nesten trolsk. Fotograf Ingvaldsen har nok en gang skutt et lyrisk motiv<br />
gjennom linsen. lyrikeren Ivar Orgland sa det slik:<br />
Einsame fure på neset, Saknad står dirrande skive Eingong gav stormande villa<br />
stormskadd å sjå, i kvar ein grein. meg frygd og gru…<br />
i dine drag har eg lese Eingong har stormande livet No ber eg saknad i stilla,<br />
saknad og trå. gjeve deg mein einsam som du<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
www.bakerbrun.no<br />
43
tåke i Blåmansveien Foto: ØØ<br />
Sånn kan været være på Blåmanen en dag i november. Slike høstlige opplevelser<br />
venter deg mange steder, høyt og lavt. Hvem sier at ikke de bergenske byfjell<br />
har sine motiv. Som friluftsmennesker vet vi å verdsette naturbildenes hastige<br />
vekslende skjønnhet. Året rundt kan vi glede oss over variasjonene. dag og natt,<br />
morgen og kveld har skiftende innhold med lys og mørke, arbeid, tanke og drøm.<br />
Naturen, årstidende og menneskets sinn gir form til dette innholdet og tar farge<br />
av det. Vi gir nok en gang ordet til Henrik Ibsen:<br />
Vinterliv paa vilde Vidder<br />
setter staal i veke Tanker<br />
intet sagn om Fuglekvidder<br />
sygt i gjennem aaren banker…<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
44<br />
MalERFIRMa EGIl KNUdSEN a/S
GjENSYN MED GRØNN BARNDOMSDAL<br />
av dag Sletten<br />
årSberetningen for 2008 ble det fortalt om Wenche Inger Marie Wiik og<br />
i familien hennes på Kobbeltveit. Wenche hadde sine fire første leveår fra<br />
1934 på bruk 4 like ved tarlebøbroen. Nå bor hun på Ygre ved Voss. Hun var<br />
i <strong>Bergen</strong> i april 2009 og fortalte mer om livet her oppe, og hun fikk seg òg en<br />
tur opp i dalen.<br />
Hennes morfar Johan ludvik Solem (1877–1938) kom fra Sande i Sunnfjord.<br />
(Barna hans skrev seg Solheim). Johan ludviks kone (Wenches mormor) var<br />
augusta Jørgensen fra Kolstølen i Årstad. Ekteparet bodde først i trangesmuget<br />
ved Verftet i <strong>Bergen</strong>. I 1904 ble Wenches mor, Mathilde Solheim, født<br />
her. Etter at augusta døde sammen med sitt nyfødte barn agnes i 1906, flyttet<br />
Johan til Kobbeltveit med sine øvrige barn. disse var Konrad Bernhard,<br />
Johanna augusta og Wilhelm Johan. Sammen med dem kom også augustas<br />
søster Bertha. Hun bodde på Kobbeltveit til hun døde i 1923. Johan Solem<br />
leide bruk 4 hos <strong>Bergen</strong> kommune, som hadde fått hånd om alle gårdene i<br />
Våkendalen i 1898 og 1903. Både Johan ludvik og Wenches far Olav Wiik<br />
drev gårdsbruket med de restriksjonene som <strong>Bergen</strong> kommune satte for dette<br />
(Se i boken «Bak Blåmannen» s. 225-230).<br />
Wenche ble født på Kobbeltveit i 1934 og bodde her til 1938. Hun hadde<br />
fire søsken da familien bodde i Våkendalen. dette var Olav Martin (f. 1928),<br />
Wenche Solheim Wiik ca tre år gammel,<br />
fotografert på markeveien like overfor tunet<br />
på Kobbeltveits bruk 4. Markene omkring<br />
er i dag bevokst av høy gran<strong>skog</strong>. I bakgrunnen<br />
sees Brakhaugen i lien oppunder<br />
Rundemannen.<br />
Wenche fotografert i 2009 på samme stedet<br />
som barndomsbildet til venstre.<br />
Foto: dS<br />
45
Wenches onkel Wilhelm Solheim var<br />
<strong>skog</strong>vokter i Våkendalen. Her er han<br />
fotografert like nord for tunet på bruk<br />
4 ca 1935. På fanget har han sønnen<br />
Willy Johan. Ovenfor barnevognen ser<br />
vi innmarken til bruk 1 Nordrevoll,<br />
og den kvite trekanten bakenfor er<br />
tarlebøstemmen.<br />
På nabobesøk ca 1936 på<br />
tarlebøs bruk 3. Fra venstre<br />
Willy på armen til anna<br />
(datter av «sjølfolket» på<br />
bruket anders og Suzanne, i<br />
forgrunnen Evy Synnøve og<br />
Wenche.<br />
46
Sigmund terje (f. 1930), Evy Synnøve (f. 1931) og Johanne Mathilde (f. 1937).<br />
Selv om hun var nokså liten da, husker Wenche svært mye fra tiden på Kobbel-<br />
tveit. tunet på bruk 4 besto av en flor og et våningshus. Boligen var liten, men<br />
i første etasje bodde likevel en familie i tillegg til Wenches. dette var hennes<br />
onkel Wilhelm Johan Solheim og hans kone Solvei Kroff Johansen. de hadde<br />
en sønn som het Willy Johan. denne familien flyttet seinere til Solheimslien.<br />
På loftet hadde Wenches morfar et værelse og et lite kammers. Sønnen<br />
hans, Konrad, var matros, og når han var i land, bodde også han her. de tre<br />
familiene hadde felles kjøkken. Vann fikk de fra to brønner nedenfor huset.<br />
like ved huset lå Skittenvannsbrønnen. drikkevannsbrønnen lå lenger nede<br />
mot hovedveien.<br />
På gårdene i Våkendalen var det flere familier som var leietakere hos <strong>Bergen</strong><br />
kommune etter at de fleste bøndene som hadde eid de eksproprierte brukene,<br />
var flyttet. de nye bøndene hadde nær kontakt med hverandre, og det var<br />
Wenche Wiik kom i april 2009 tilbake til det som var tunet på bruk 4 av Kobbeltveit. Bolighuset<br />
lå like utenfor høyre bildekant. Foto: dS<br />
47
Wenche husker godt hvordan floren var innredet. Nede til venstre hadde familien vedlager<br />
og matkjeller. det store rommet var fjøs og møkkjeller. Foto: dS<br />
mange barn på brukene. Men i 1938 ble det slutt på gårdsdriften for Wenches<br />
far, og familien hennes flyttet da til Ekrengaten i Sandviken. I Skogselskapets<br />
beretning for året 2008 står litt om andre familier som var leietakere på nabobrukene.<br />
da Wenche Wiik var i <strong>Bergen</strong> våren 2009, hadde hun med seg fotografier fra<br />
barndomstiden i Våkendalen. En fin aprildag kjørte hun og jeg en tur opp<br />
til Kobbeltveit. det var da lenge siden Wenche hadde vært her. Å se restene<br />
etter tunet og gjenoppleve noe av barndommen sin, opplevde hun som sterkt<br />
og spennende. Plante<strong>skog</strong>en gjorde det litt vanskelig å kjenne seg igjen. Hun<br />
syntes dessuten at alt virket så smått, og at bakkene så brattere ut i dag enn<br />
da hun var barn. de fine grunnmurene etter floren gav mange minner om<br />
fjøsstellet, og hun husker godt hva de ulike rommene i kjelleren ble brukt<br />
til. Bortsett fra uthuset på bruk 3, er disse murene det som er best bevart av<br />
bygninger på Kobbeltveit. de raser mer og mer ut og bør sikres.<br />
48
tåke over den gamle by Foto: ØØ<br />
at vi har vær her på Vestlandet, vil ingen bestride. Som friluftsmennesker vet<br />
vi også å verdsette naturbildenes hastig vekslende skjønnhet. Vi som har adgang<br />
til <strong>Bergen</strong>s rike naturområder vil året rundt kunne glede oss over variasjonene.<br />
dette vinterlige motivet, med løvstakksidens bebyggelse i bakgrunnen, gir oss<br />
inspirasjon til å gå til bokhyllens lyrikkavdeling. I tarjei Vesaas sitt mangfoldige<br />
forfatterskap finnes nesten alltid et svar:<br />
Frå første stund<br />
er det vårt.<br />
Før nokon har fortalt det,<br />
at det er snø og gran<strong>skog</strong><br />
har det plass i oss –<br />
og sidan er det der<br />
heile heile tida.<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
49
vARIERTE ÅSANE-FjELL<br />
av Knut langeland, journalist Bt<br />
et ligg i namnet. Åsane. Bølgjande landskap. Haug heller enn tind, ås<br />
d heller enn nut, milde ryggar heller enn svimlande stup og kvasse juv.<br />
Men Åsane-fjella er meir varierte enn dei kan sjå ut på avstand. Veten ligg<br />
no der med sin runde topp, og lever pynteleg opp til det generelle inntrykket.<br />
det høgaste fjellet i Åsane med sine 486 meter over havet. Men turen opp kan<br />
sanneleg vera bratt og slitsam nok. tek du vegen opp frå den trondhjemske<br />
postvei gjennom Rimmaskaret, vil du snart nok få sviande lår å stri med.<br />
Frå aust stig det rolegare mot varden og toppunktet, og slik vil ruta du vel<br />
vera med på å bestemma kor lang eller tung eller krevjande turen blir.<br />
Mitt favorittfjell i dette området ligg på sørsida av Rimmaskaret. Høgstefjellet<br />
stirer liksom Veten trassig i kvitauget, utan å nå heilt opp når det gjeld<br />
høgd over havet. 464 meter strekkjer Høgstefjellet seg til, men det det manglar<br />
i meter, tek det att i makt.<br />
Høgstefjellet er det mektigaste fjellet i Åsane. Bratt og svart og firskore og<br />
langt meir trugande enn storebroren i nord. Frå vest og sør er Høgstefjellet så<br />
godt som utilgjengeleg om du er heilt alminneleg fotturist. Særleg stupet mot<br />
vest er imponerande. Frå nedsida ved Baugtveitstemma, men særleg for den<br />
som vågar seg fram på kanten og tek sjansen på å stira ned i avgrunnen.<br />
På fjellhyllene her har talrike ørnepar hekka opp gjennom generasjonane, i<br />
tryggleik om at dei knappast får besøk.<br />
Høgstefjellet ber sitt namn med rak rygg og bratt nakke. Som om det synest<br />
det hadde fortent å vera høgst. Frå bøane på Baugtveit reiser det seg majestetisk<br />
i nordaust og sperrar symbolsk nok for utsikta nordover mot Veten.<br />
langs vestsida av Baugtveitstemma går ein av stigane som tek deg til<br />
toppen, ein annan kjem skrått i sørvestleg retning opp frå Rimmaskaret. Også<br />
frå BIR sitt anlegg på Salhusvegen går det ei rute opp. På ryggen frå angeltveit<br />
like ved Åsane gamle kyrkje går det også stig.<br />
Høgstefjellet er det mest alpine fjellet i Åsane. Skarpt i kanten på tre av<br />
fire sider, men etter måten mjukt og avrunda mot nord. Her har eg på gode<br />
snøvintrar hatt flotte renn nedover på ski.<br />
Fjella i Åsane er tilgjengelege frå alle kantar. Brattast i vest, men nokre av<br />
stigningane slepp du unna om du køyrer Falkangervegen til endes. På toppen,<br />
før du kjem inn på grusvegen fram mot Sætregården, er det tilrettelagt parkeringsplass.<br />
det same er det på Baugtveit og Mellingen.<br />
Vest for Høgstefjellet ligg tellevikafjellet (391 moh.), mjukt og avrunda og i<br />
50
samsvar med bydelens namn. tilliks med Høgstefjellet og Veten er tellevikafjellet<br />
eit naturleg turmål, eller det kan vera berre ein stopp på vegen. Utsikta<br />
er vid og staseleg. like til plattformane i Nordsjøen kan du sjå på klåre dagar.<br />
I sørvest ligg Nordgardsfjellet med utsyn over Herdlefjorden i vest og toppe<br />
og Slettestølen i sør. Her har bjørk og furu for lenge sidan gjort krav på meir<br />
og meir av arealet i dei lågareliggjande områda. langs kanten i vest og sør er<br />
det enno bart og avblåst.<br />
denne delen av Åsane-fjella byd også på kulturminne i form av fine stemmer.<br />
litle- og Store Jørgenstemma og Milastemma vart bygd i første halvdel<br />
av det førre hundreåret. dei forsynte fabrikkane og boligane i Salhus med vatn<br />
den gongen tekstilindustrien i bygda var på sitt livlegaste.<br />
No har industrien stilna, og stemmene har utspelt si rolle som ein del av<br />
den lokale infrastrukturen. Men fjellet tener framleis som kjelde. Kjelde til<br />
naturopplevingar, sjelebot, trim, trening og tidsfordriv. Her møter vi storfugl<br />
og småkryp, hjort og hare, naboar og slekt. Og her har vi sjansen til å finna<br />
vår eigen sjelefred.<br />
«det var en gang». Flyfoto frå hausten 1969 som viser korleis det såg ut på Ulset før den store<br />
utbygginga tok til. Høgstefjellet og Veten i bakgrunnen.<br />
51
Fløisvingene Foto: ØØ<br />
Byfjellene er en enestående ressurs for bergenserne. det er et rekreasjonsområde<br />
av svære dimensjoner innenfor rekkevidde for de fleste. det er noe for en hver<br />
smak, så å si, for barn og voksne, for spreke og for dem som har mindre aksjonsradius<br />
på grunn av alder, sykdom eller skader. de som gikk i spissen for arbeidet<br />
med å skape naturparken, hadde nettopp i tankene å åpne opp arealene, gjøre dem<br />
mer tiltrekkende. Og tradisjonen har vært holdt i hevd.<br />
disse tankene gjør en seg når en høstdag vandrer oppover den <strong>skog</strong>kledde veien<br />
opp Fløisvingene på nysnø. I seks generasjoner, siden 1889, har bergenserne vand-<br />
ret her.<br />
Var jeg et tre, – jeg kunde stå ved en vei:<br />
Hadde jeg stille gleder. trette menneskebarn skulde trygge<br />
De ville komme til mig fra fjerne steder, søke min skygge;<br />
Bare jeg lot det skje. alt vilde komme til mig.<br />
Fuglene bodde hos mig og bygget reder,<br />
dette sa vårt bysbarn arnulf Øverland.<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
52<br />
KPMG as
PLANER OM GRANBAKKEN I «EN ULvETID»<br />
av Jo Gjerstad<br />
Skihopperne i <strong>Bergen</strong>sområdet hadde alltid savnet en 50-meters bakke i<br />
Byfjellene. Soriabakken på Ulriken, anlagt i 1920-årene var mislykket,<br />
og <strong>Bergen</strong>sbakken i Hyttelien ble heller ikke brukbar. Dette mente hopp-<br />
interesserte bergensere man måtte gjøre noe med. Initiativ har aldri vært<br />
mangelvare i den gamle hansastad.<br />
En interessant brevveksling er nå kommet for dagen. Fred B. Falkenberg,<br />
innsatt i <strong>Bergen</strong>s Kretsfengsel for illegal virksomhet, korresponderte i 1941<br />
med Reidar Strøm om å anlegge en ny hoppbakke ved Skomakerdiket.<br />
20. mars 1941 sendte Falkenberg følgende brev til Strøm:<br />
B.K. 20-3-41.<br />
Herr ingeniør Reidar Strøm. <strong>Bergen</strong>s Kretsfengsel<br />
Granbakken<br />
Det glær mig Se at de har været sammen med Per Kolderup i Granbakken.<br />
P. K. er absolut førstemann her i byen når det gjelder hoppbakker. Jeg vilde<br />
jo hatt ham med på befaringen av samtlige bakker. Men dels skulde han til hytten<br />
sin og dels kom der andre ting i veien. Jeg tror sikkert dere i fellesskap har funnet<br />
den beste og billigste løsning for forbedringer av bakken. dog vil jeg gjerne nevne<br />
litt fra den befaring som Solberg Johannessen, lorentz Olsen, Joh. Blytt og undertegnede<br />
foretok i november da der var bar bakke.<br />
Vi var enige om å flytte hoppet lenger opp og gjøre det høiere. desuten kom<br />
vi til at hoppet vilde ligge bedre til for unnarennet hvis det ble flyttet noen meter<br />
mot nord. Men da måtte den granen som har gitt bakken dens navn flyttes. «det<br />
får ikke hjelpe», sa Blytt, «der er flere smågraner oppe i bakken.» treet er pent<br />
og gir bakken karakter. Men resonnementet er utvilsomt riktig; står det i veien<br />
for utviklingen, så vekk med det. Stokken kan brukes i tårnbakken. – Ovenfra<br />
hoppet er der en kul som må vekk hvis der skal taes fart fra toppen. Her er fjell<br />
så der må en del salver til. Men dette gir antagelig nok masser til oppfylling for<br />
hoppet og utfylling av grupen. de utgravde masser i unnarennet må lempes ut til<br />
begge sider. – Omkostningene anslåes til kr 800 à kr 1.000,–.<br />
53
54<br />
Utsyn over Skomakerdiket 1950.<br />
Granbakken i venstre billedkant.<br />
Kåre Håland og sønnen Morten i full vigør<br />
med reparasjonsarbeider på ovarennet.<br />
Granbakken slik den så ut i 1976.<br />
Fotos via ØØ
Fire dager senere fulgte neste brev:<br />
B.K. 24-3-41.<br />
Herr ingeniør Reidar Strøm. <strong>Bergen</strong>s Kretsfengsel<br />
Granbakken<br />
min SiSte SkriVelSe om denne bakke foreslog jeg at kulen i overrendet burde<br />
I sprenges bort og massene brukes til hoppet og planering ovenfor og nedenfor<br />
kulen. Jeg er ikke sikker på at dette er den bedste løsning og heller ikke den billigste.<br />
Hvis vi kan få tømmer gratis så bør kanske svanken over og under kulen bygges<br />
opp av tre. den største høide blir vel ikke mere enn 1 à 2 m. da kan alle skråstrenere<br />
sløifes. Med 3 m. bredde på tverråkene og 3 m. avstand mellem disse skulde<br />
det ikke gå så meget eller grovt trevirke med. alt av rundstokk. likeså tverrliggere<br />
og langstokksvillene av hvad som finnes; rundstokk, eller grove grener av<br />
krypfuruen som <strong>skog</strong>selskapet tynner ut. På de laveste høider kunde der fylles i<br />
stein og lyng.<br />
Snakk med de skriftkloge om dette og hils samtlige.<br />
Hilsen<br />
Fred. B. Falkenberg.<br />
Dagen etter hadde Falkenberg fått svar. Noe som resulterte i dette brevet:<br />
B.K. 25-3-41.<br />
Granbakken<br />
Det er kjekt å høre at de er helt enig i det arbeidet som er utført med denne<br />
bakke i samarbeid med Per Kolderup. Han var, veldig interessant og forklarte<br />
tydelig hvordan han mente den burde være. Jeg nevnte for S-J, en gang jeg<br />
traff ham, P. K.’s forslag om arbeidstilsyn med bakkene og S-J mente at det var en<br />
god ide. På det grunnlag kommer jeg da å snakke med P. K. og få hans «bekreftelse»<br />
på forslaget, og derefter med S-J eller l. O. eller med begge to, som de<br />
nevner i deres brev.<br />
Jeg tror det er meget godt håp om å kunne få et egnende beløp til denne bakken<br />
også, men hvis det ikke blir tilfelle får man vel jenke på omkostningene slik at<br />
man får utført mest mulig i begge bakker, henimot det som var tilsiktet. Eller,<br />
kanske det er riktigst å gjøre en bakke helt ferdig. det arbeide som de nevner<br />
må gjøres med bakken faller sammen med det som P. K. og jeg blev enige om. da<br />
mente vi, hvis mynten ikke strakk til, at det ikke bør gjøres noget med overrennet<br />
bortsett fra å bygge nytt hopp. Men vi så bakken med sne på og det forandret<br />
saken.<br />
deres bekymringer m. h. t. grantreet som har gitt bakken navn, er det ingen<br />
som har tatt hensyn til. treet er ikke lenger. det er brutalt hugget ned av vold-<br />
55
Granbakken anno <strong>2010</strong>. Foto: Kl<br />
somme hender. Utviklingen har fått sitt offer, og skispor krysser roten nu. Sie<br />
trancit o.s.v.<br />
den skisse de sendte er forbausende god, den stemte i hvert fall helt med<br />
den oppfatning jeg har av bakken. Jeg trodde med det samme jeg så den at de<br />
hadde min tegning men det har de jo ikke. Jer sender dem min tegning så kan de<br />
komme med deres bemerkinger hvis de ikke er enig.<br />
30. mars er datoen på siste brev i korrespondansen:<br />
56<br />
B.K. 30-3-41.<br />
Granbakken<br />
Jeg er enig med dem i at også denne bakke bør bygges best mulig. For ellers<br />
vil det bli kritikk efterpå. av a vil vi få kr 3.000,–.<br />
* * *<br />
Falkenberg og Strøms arbeid bar frukter. Granbakken ble bygget i 1947/48<br />
og fikk flomlys i 1950. I den kunne man hoppe opp mot 40-meters grensen.<br />
Trestillaset til bakken ble revet i 1991. Skogselskapet har i den senere tid<br />
tilrettelagt den gamle hoppbakkens unnarenn til akebakke.
På gamle stier Foto: ØØ<br />
Vi er i gammelt jordbruksmiljø i Våkendalen der veien fører mellom tufter etter<br />
bygningene på de nedlagte gårdsbrukene under Hardbakka og tarlebø, navn som<br />
har rot tilbake i middelalderen. det var hensynet til byens drikkevannsforsyning<br />
fra Svartediket og Isdalsvannet som for 100 år siden førte til gradvis avvikling av<br />
all gårdsdrift omkring disse vannene. Så kom <strong>skog</strong>plantningen… Resultatet ser<br />
vi i dag.<br />
Bildet får noen linjer av den finske dikteren Zackarias topelius til å falle i<br />
pennen:<br />
Kom, du min vän i <strong>skog</strong>en, Livet forgår som kvällans fläkt,<br />
Kom, ved min sida sjung! Evig er vårens andedräkt.<br />
Skogen är evig trogen, Kom du min vän i <strong>skog</strong>en<br />
Våren är evig ung… Vid min sida sjung!<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
57
Fjellhytten torodd på innvielsesdagen 24. oktober 1909 Ukjent fotograf<br />
Sportsklubben Ørnulf ble stiftet på Skutevikstorget 21. oktober 1900. Etter noen<br />
år søkte klubben medlemskap i Norges Idrettsforbund. da viste det seg at det<br />
allerede fantes en idrettsforening i Norge med samme navn. Skuteviksklubben<br />
skiftet da navn til torodd.<br />
I 1902 tok noen av klubbens medlemmer initiativ til å få reist en fjellhytte på<br />
Ravnehaugen på Sandviksfjellet. Beliggenheten der var ideell, utsikten fantastisk<br />
Som sagt, så gjort. Skuteviksguttene kastet seg over arbeidet. Store karavaner<br />
trasket år etter år opp Skredderdalen med bord og planker, sand og sement. Under<br />
arbeidet ble det også arrangert fjelløp fra Skutevikstorget til hytten. de sprekeste<br />
tok dette som en utfordring. Vel fremme var det skytekonkurranser med salongrifle,<br />
kast med spyd og diskos, kulestøt og samling rundt kaffekjelen.<br />
I 1909 var hytten ferdig. legg merke til deltakerne; tre damer, resten menn.<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
58
Breidablikk Foto: ØØ<br />
du kan ikke unngå å se Breidablikk. Er du på vei opp Rundemansveien ser du den<br />
som en hvit og fin engel på toppen av Ravnehaugen. Hytten har en lang historie<br />
bak seg. Opprinnelig hadde den en forgjenger, oppført i 1905. den ble snart for<br />
liten, og i 1920 startet arbeidet med å oppføre dagens hytte. Seks år tok arbeidet, i<br />
1926 sto hytten ferdig. da var den omgitt av mange andre hytter. I dag er den siste<br />
mann på skansen. det er trivelig og pent rundt den hvitkalkede hytten der den<br />
ligger lett synlig, ofte med flagget vaiende på stangen utenfor.<br />
Jo visst. da kan det være tid for, reflekterende, å slå seg ned på utsiktsknausen<br />
og stirre vestover mot havet, slik hun gjorde, lyrikeren fra lindås. I beretningsåret<br />
var det 100 år siden aslaug låstad lygre ble født.<br />
Kvila vil eg på berget<br />
på stupet i solnedgangen.<br />
Kvila før eg går lenger.<br />
Fuglane søkjer mot landet<br />
- fuglar på breie venger…<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
a.S J. lUdWIG MOWINCKElS REdERI<br />
59
60<br />
KURIOSITETER FRA<br />
ÅRSBERETNINGSBLADENE<br />
av Gunnar Opheim<br />
I beretningsbladet for 2009 tok vi for oss kuriositeter fra beretningsbladene<br />
fra trettiårene. I år tar vi for oss førti- og femtiårenes beretningsblader. Da 6<br />
av 20 blader ikke forefinnes slås de to dekadene sammen. Det har vært en<br />
liten økning i sidetall siden trettiårene. Nå varierer sidetallet mellom 16 og<br />
20 og det øker på med sort/hvitt-bilder.<br />
De store hendelsene i denne perioden var bruken av <strong>skog</strong>en som brenselsressurs<br />
for befolkningen i krigstiden med stor mannskapsinnsats og orkanen<br />
fra nordvest som kastet overende store flater med fin <strong>skog</strong>.<br />
Selskapets første motorsag kjøpes inn og får stor oppmerksomhet i regnskapet.<br />
1940 Halfdan Grieg (døde i 1940) – formann fra 1928. Styret besluttet at veien til<br />
Nedrediket skal bære hans navn. Grovarbeidet er kommet fram til Nedrediket.<br />
Vedhogst til kriseforsyning. Opp til 148 mann arbeidet med hogst. Veden<br />
ble gitt vederlagsfritt til kommunen. Beskatningen av <strong>skog</strong>en ble hardere enn<br />
forstmessig ønskelig.<br />
1941 2 siders artikkel om 4-skillingsklubben fra 1860-årene.<br />
1942 Fløibanen bevilger penger til uthugging av skiløyper.<br />
1943 75-årsjubileum. Noen nøkterne tall belyser de resultater som er oppnådd gjennom<br />
75 år.<br />
Fullstendig oversikt over anlagte veier finnes i denne beretningen. 2.371.975<br />
trær er plantet siden starten (det er ført statistikk over utplantede trær gjennom<br />
75 år og denne føringen fortsetter). På grunn av de ekstraordinære forhold<br />
ble 75-årsdagen forbigått i stillhet.<br />
1946 Benker er reparert og det er oppsatt en del nye. Halfdan Griegs vei er nesten<br />
fullført ovenfor (østenfor) Nedrediket.<br />
1947 Benker er reparert og malt. Ny Fløistang ble oppsatt den 17. mai. «tyskerne<br />
fjernet den gamle Fløistangen og ødela den så at man i 1945 ikke fant noe igjen<br />
av den». Selskapet ble også i år tildelt ekstraordinært 30 – 40 mann eller 3.800<br />
dagsverk til forskjellige arbeider.<br />
1948 En del benker er reparert og malt. 1. oktober ble Hans E. Mo ansatt som <strong>skog</strong>assistent.<br />
lien 80Y på 39,3 mål ble ervervet ved makeskifte. «Styret fant å burde gå til<br />
anskaffelse av en motorsag». Pris 1.314 kroner.<br />
1949 Storstormen i oktober 1948 og orkanen i januar 1949 forårsaket store ødeleggelser<br />
på <strong>skog</strong>en. dette vil prege arbeidet til selskapet i mange år fremover. (Se<br />
1955).
1950 den 19. september ble det holdt fest på Fløirestaurantene for 4 medarbeidere<br />
som fikk det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for mer enn 30 års<br />
tjeneste. Festen kostet kr 966,07.<br />
«Innkassering av medlemskontingent har fra gammel tid foregått ved bud.<br />
da selskapet mistet sin inkassator, har det vært vanskelig å gjennomføre i det<br />
forløpne år, og man har derfor utestående en del kontingent.» Innkommet årskontingent<br />
i 1950 er kr 2.105 fra 996 medlemmer. (Snitt ca 2,- kr).<br />
1951 «Ved bidrag fra det Nyttige Selskap er vi begynt istandsettelse av gamle og<br />
anskaffelse og oppsetting av nye benker». Ny demning framfor den gamle i<br />
Svartediket tas i bruk. det har vært foretatt flatehogst i flere år under det nye<br />
vannspeilet.<br />
1953 «Benker er reparert og malt og en del nye er oppsatt ve hjelp av bidrag fra det<br />
Nyttige Selskap».<br />
Hans E. Mo er ansatt som <strong>skog</strong>mester fra 1. januar 1954. Årsberetningen de<br />
siste ti-årene har alltid inneholdt medlemsliste. denne ble trykket siste gang<br />
i 1952. arbeiderne skal delvis ha gratis arbeidsklær som Selskapet må betale.<br />
tellingen av utplantede trær er kommet opp i 2.866.517 trær. Motorsagen<br />
har siden den ble innkjøpt hatt en egen post i regnskapet med en årsutgift på<br />
kr 141,18 siste år.<br />
1954 Årsberetningen begynner å inneholde annonser. Skogbruksvinsj anskaffet –<br />
kr 7.300,-. «den får frem tømmeret atskillig billigere enn å bruke hest og<br />
mannskap». arbeidsstyrken er redusert fra 12 til 8 mann på et år.<br />
1955 Først nå i 1955 avsluttes hogsten av rotvelter og stormsvake felter etter orkanen<br />
i 1949. traktor med tilhenger ble innkjøpt. Fjellveien a i meget dårlig<br />
forfatning. Renoveres for kr 30.000 når Fagerbakke flytter ut og Mo inn. 15,5<br />
mål av Selskapets eiendom gnr 5 bnr 4 Viken solgt til kommunen for kr 10,pr<br />
m2 .<br />
dessverre mangler de 4 siste årsberetningene på 1950-tallet.<br />
DAG SLETTEN, jO GjERSTAD (RED)<br />
Bak Blåmannen<br />
Våkendalen – et samfunn som forsvant<br />
Støtt Skogselskapets arbeid ved å kjøpe boken<br />
Til salgs på Sagen, i <strong>Bergen</strong> Turlag<br />
og i bokhandelen<br />
Pris kr. 399,–<br />
61
62<br />
MILJØMERKET<br />
241 Trykkeri 788<br />
<strong>Bergen</strong>s Tidende<br />
– miljøvennlig trykkeritjeneste<br />
<strong>Bergen</strong>s Tidendes trykkeri<br />
i Drotningsvik er Svanemerket<br />
fra januar <strong>2010</strong>.<br />
Svanemerket betyr at vårt trykkeri<br />
har en produksjon som møter<br />
kravene til en miljøvennlig<br />
produksjon i alle ledd.<br />
Vårt trykkeri innfrir miljøkravene<br />
som er satt for produksjonen i hele<br />
trykkeprosessen, bruken av<br />
kjemikalier, utslipp fra<br />
trykkeriet, sortering og<br />
håndtering av avfall.<br />
Dette betyr at våre kunder<br />
kan merke sine<br />
trykksaker fra vårt<br />
trykkeri med Svanen<br />
- en garanti for at<br />
trykkeriet er miljøvennlig.
vI STØTTER SELSKAPETS ARBEID<br />
Maskinentreprenør<br />
telefon 950 46 043<br />
63<br />
Vinter. Foto: ØØ
Fra Ulrikseggen Foto: JB<br />
Kan du se Havet derfra hvor du sidder,<br />
– Striben derude bag Solflimrets Slør?<br />
Daaden og Drømmernes blaanede Vidder,<br />
bølgende Tæppe for Kjøbmandens dør.<br />
Havet, hvortil hver en smaagut maa stunde,<br />
Havet, med Saltet til Aand og til Munde;<br />
Havet, som Byen gav Lune og Latter<br />
Kjælende kaldte sin kjæreste Datter.<br />
Henrik Jansen var <strong>Bergen</strong>s ubestridte «bypoet» gjennom et kvart århundre til sin<br />
død i 1923, bare 46 år gammel. Mest kjent er hans «Udsigt fra Fløien», som fremdeles<br />
lever i alle sangglade bergenseres sinn. Men han skrev også en lang rekke<br />
andre hyllingskvad til fødebyen, et uttall stemningsdikt i tidens stil, og var en<br />
utrettelig leilighetsdikter. Etter en kort sjømannskarriere var havet, og dets mystikk,<br />
et av hans yndlingstema.<br />
<strong>Bergen</strong>s Skog- og træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne<br />
annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til<br />
WEStFal-laRSEN MaNaGEMENt aS
Change language