2010 - Bergen skog

Tabell 1. Høyde- og diameterutvikling for to sitkagraner ved Hestbergveien,
Fjellsiden, Bergen kommune.
År for måling 1937 1979 1987 2000 2006 2010 (nov).
dbh-1 51,0 cm 101,3 cm 109,8 122,5 (feil- 132,3 cm
(nord) måling)*
Høyde-1 21,0 m 37,5 m 40,3 42,0 44,1 m 45,0 m
(nord) (toppbr)
dbh-2
(sør)
Ikke angitt 86,6 cm 95,2 cm 109,8 cm 116,6 cm 121,1 cm
Høyde-2
(sør)
Ikke angitt 36,6 m 38,8 m 42,4 m 45,5 m 46,1 m
* interpolerer man mellom årene 2000 og 2010 vil man kunne estimere at dbh i 2006 var
på 128,4 cm
Tabell 2. Funksjonsberegnet volum stammeved m 3 over bark. Beregnet ved bruk av 8 ulike
volumfunksjoner spesifikke for sitkagran i Nord-Europa (inkl. tre funksjoner for
store bartrær Vest-Norge).
Trenr. Gjennomsnitt Maks Min
1 (nord) 21,5 24,8 19,6
2 (sør) 19,1 21,8 17,1
Volumfunksjonene har som inngang høyde over stubbe, diameter i brysthøyde
og noen funksjoner inkluderer også diameter ved 6 m høyde. For at
funksjonen skal angi et riktig volum betinger det at trærne har en avsmalning
som følger deres datagrunnlag. de ulike volumfunksjonene spriker derfor
en god del relatert til om grunnlaget er fra tettvokste bestand eller hos solitære
enkelttrær. Ved hjelp av lasermåler fikk vi estimert ved hvilke høyder
diameteren passerer hhv. 1 m og 0,5 m og gjennom å ekstrapolere mellom
målepunktene fikk vi et grunnlag for å estimere hvor mye vedmasse som
faktisk forefinnes i de to gigantene. Ekstrapolerer man diameteren mellom
målepunktene og summerer opp volumet for enkeltseksjonene får man:
tre nr 1 (nord): 24,7 m 3
tre nr 2 (sør): 21,9 m 3
Vi ser at de fleste volumfunksjonene (tab. 2) angir et volum som ligger noe
lavere enn det som er målt. For å fremskaffe mer sikre estimater på volumet
må man ta opp regelmessige diametermål på korte seksjoner oppover stammen.
diametertilvekst det siste tiåret har ligget rundt 1 cm per år, dvs. årringbredder
på om lag 5 millimeter. Årlig høydetilvekst ligger fortsatt i overkant
av 30 cm. tre nr 1 har en kubikkmasse som er like stor som en sitkagran ved
38