bladet - Poecilia Scandinavia

og fant en elv der, men flotte muligheter for å
ta et bad. Det var helt tydelig en naturlig elv,
som ikke var av den typen som tørket ut slik
disse langs veien er. Puente betyr ”bro”, og i
Mexico betyr dette ofte naturligvis at det går
ei elv der som er grunnen til at broen er satt
opp. Disse er ofte påvirket av sesongen. De
store naturlige elveløpene flommer ofte over
i regntiden og dermed skapes disse ”Puente”elvene.
Disse følger et mønster der de renner
fra den ene store elven til den andre i regntiden
og tørker ut helt eller delvis i tørketiden.
Noen arter som Poecilia mexicana kan
svømme så lang som 5 kilometer ifra deres
originale opphavsted og inn i disse ”Puente”elvene.
Artene som lever her kjent for høy
reproduksjon og mesteparten dør ut årlig i
tørkeperioden, men artene kommer like kraftig
tilbake neste regntid. Denne syklusen har
fortsatt slik i generasjon etter generasjon. Det
er regntiden som er reproduksjonstiden, selv
om jeg fant yngel også nå på denne turen i
eksempelvis Puente Xkuncheil. Dette er så og
si unikt for Mexico, og er ikke like vanlig å se
ellers i Mellom Amerika.
Tilbake til Puente Nuevo Pital hoppet Roy uti
elven og så mye fisk; store tetrar og levendefødere.
Jeg utforsket elven en god del og så selv
en del Poecilia mexicana i elva. Dette var en
stor stamme. God over 10 cm i størrelse. Det
var også noe få yngel av Pseudoxiphophorus
bimaculata som jeg fant i 1000 talls sist i
Puente Francisco Villa.
Men det ble til slutt kun 5 små fattige yngel
dette året av den flotte levendeføderen. Normalt
sett er denne arten en einstøing, men etter
en kraftig tørkeperiode ble store mengder
av dem fanget i Puente Francisco Villa. Når
de lever såpass tett er det rett nødt til å leve
i stimer. De holder også seg i stimer hvis det
er farer i nærheten. Man kan si at de utnytter
hverandre, men normalt sett er de ganske
aggressive og trives best alene. Hannene har
mye bedre temperament enn hunnene.
Roy og meg brukte senenettet og fanget massevis
av flotte Poecilia mexicana i elva. Vi ble
her lenge ettersom vannet var friskt og herlig!
Lokale hjalp også til, spesielt en eldre kar
som hadde god peil på kastenett. Da vi reiste
var alle bager og isoporkasser fulle av fisk.
Vi kjørte og var hjemme i Mérida kl 23:30 på
kvelden. Det var en innholdsrik og flott tur på
4 dager med både opp og nedturer......
19. - 20. April - Frontera/Merida
Ettersom vi mistet en del Poecilia kykesis
ble Roy og jeg enig om å reiser tilbake for
å fange flere i Frontera området, i fylket Tabasco.
Frontera ligger rett ved Highway 186
og er lett å finne når man kjøre. El Bosque er
et sted og en by som er skiltet i samme området.
På turen ned til Frontera stoppet vi igjen i
Puente Xkuncheil. Vi tok tiden og fant ut den
er ca. 1,5 time unna Mérida sentrum. En liten
kjøretur og du finner både Poecilia velifera,
Poecilia mexicana og Phallichthys faiweatheri
samme sted. Det var flere små pytter igjen,
men nå var det fareturende lite vann på begge
sider av broen. Det var tørt uten broen, ettersom
det var nedsynk på hver side av broen.
Dette gjorde sjansen til at fisken overlevde
mindre ettersom de ikke kunne stå i skyggen.
Begge pytten stod i stekende sol hele dagen. Vi
bestemte oss for å hove inn det vi kunne. Det
var ufattelig mye fisk i en liten pytt, og vannet
var fareturende varmt. En fin plass å fange,
og fangsten viste stort sett Poecilia mexicana,
Poecilia velifera og Phallichthys faiweatheri.
Noen ciklider var det igjen, og tilapia som vi
hev inn i skogen. Vi ble en stund før vi vente
snuten mot Frontera. Siden dette var det eneste
stedet det var noe særlig spennende å stoppe
kjørte vi nå direkte ned til Frontera. Vi fant
samme hotell som sist i Frontera og tok vare
på fisken resten av dagen. Vi fylte vann direk-
7 • Poecilia bladet • 4/2009