Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

. 

La I, 

rJD 

i: 

i: 

La 

1q 

I: 

H

i 

0 

z 

0 

IH 

b 

I—I 

z 

0 

H

REDAKTØR: THV. KIF.RULF 

INNHOLD 

Artikler. 

Sitte 

Oslo-Marka. ?‘hv. Kiernif 3 

Fredning av gamle veistykker i Baruni. Asbjøru Omherg 1)) 

Naturvern og vannforskning. Kjell Baa/sruå 13 

Den Økende forurensning av våre vassdrag. Kåre Eigmork 16 

Problemer omkring vann forurensningen. Arnold /lbro I 8 

Dyreliv og dyrebeskvttelse på Svalbard. J. 25 

116

Der har i Oslo-avisene i de senere år vært 

mange innlegg om «Oslo—Marka», dette store 

skogområde som man kan si strekker sig 

helt fra Krokskogen mot Tyrifjorden i vest — 

gjennom den egentlige Nordmarken og Øst 

over helt til Enebakk. De stØrste arealene 

eies av Lvenskiold-Væker og Oslo Kom 

mune. Kommunens skogareal er ca. I 10 000 

dekar, det strekker sig fra Bogstad—marken 

vest 

Ski. 

for Srkedalen Østover til Syverud i 

Mange naturelskere, fiskere og fotturister 

beklager sterkt at disse store skogområder 

blir behandlet efter moderne, rasjonelle skog— 

bruksmetoder, ja — tildels uttrykkes det så 

sterkt, at disse herlige villmarkene blir skam— 

fert, vandalisert. «Nordmarka» — det er 

Oslo—folkets friluftsterrcng, det må forbli ube— 

rØrt, ingen snauflater, ingen skogsbilveier! 

Villmarksnaturen må få råde! 

Dette er ønsketenkning av naturentusi— 

aster. Men dette syn er ensidig, man kan ikke 

like innpå stuedren av Oslo ha liggende et 

område på 1000 km2 villmark. Tidligere tek 

nisk rådmann i Oslo, ingeniør Halvor Eika 

skrev i Aftenposten i mars i år to udmerkede 

OSLO-MARKA 

Skogreservate: i Maridalen 

3 

artikler: « Oslomarka, byen og friluftslivet» 

hvori han på en klar og objektiv måte gjør 

rede for hele det kompleks av interesser som 

knytter seg til disse store skogområdene: 

Først og fremst som utfartsterreng og som 

vannkilde til Oslos ca. 400 000 innbyggere — 

og til alle byens mange forskjellige bedrifter. 

Oslos forbruk av vann fordelt på innbygger— 

antallet er beregnet til ikke mindre enn 

530 liter pr. individ pr. døgn. 

Både Lvenskiold-Væker og Oslos skogvesen 

er av mange kritisert sterkt for at de 

bygger for mange skogsbilveier og at de 

bruker flatehugster. Gå tilbake til plukk 

hugsten! sies det, da får vi skogene slik vi vil 

ha dem. Bygg ikke bilvefer, bruk hester! — 

De er drØmmere, som bare Ønsker å komme 

tilbake til forholdene på Asbjørnsens tid. — 

Selv en fotturist, en Nordmarks—vandrer inå 

se at en frodig, frisk grønn skog er et mere 

tiltalende syn enn en sturende, lavhengt, hen— 

tørrende granskog, selv om dimensjonene i en 

henimot urØrt skog nok kan være større, mere 

imponerende. 

På snauflatene kommer snart ungskogen 

og avlser de gamle utlevde trærne. Og hvilke

Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K. 

fine utforløyper byr ikke både snauflatene og 

(le ofte åfne uogskogpartiene på — i mot 

setning til den eldre tçlmmertette skogen, 

selv om den er uensaldret, plukkhugget. På 

flatene kommer dessuten bærene, — ikke inne 

i mørk skog. — For Nordmarkas mange 

slags vilt er vekslingen mellom tette skog— 

bolt, ungskoggrupper og åpne flater, hvor 

lçivkrattet gror opp, 

som kan tenkes. 

den beste villmarkstype 

Oslo kommunes skogsjef Arne Vaa bar 

nylig gitt sitt syn på kommuneskogens be 

handling i et stensilert skrift: «Om ret 

ningslinjene for forvaltning av Oslo bys sko 

ger.>) Han skriver her bl. a.: «Enhver som er 

betrodd skog, enten som eier eller som skjøt— 

4 

ter, har en umiddelbar plikt til å sørge for at 

skogen blir drevet og stelt på en faglig for 

svarlig måte. Denne plikt har en overfor sam 

funnet i sin alminnelighet og overfor de lover 

som er gitt for skoghruksnæringen. Men når 

det gjelder en hyskog er det mange hensyn å 

ta. . .». Og skogforvalter Bj. Mjaaland, Vaas 

nestkommanderende, sier i et lite skrift om 

«Driften av et byskogsområde» hl. a.: «Ved en 

variert skogbehandling og stadig h ensyntagen 

til det estetiske, kan det også ved snauhugster 

skapes variasjon i skogene med vakre utsikts— 

punkter fra toppene og vakre pletter med 

lys og sol ved småtjern og vann. Sparing av 

en vakker gran, furu eller hjørk inntil stien 

ved de store foryngelsesfeltene bryter også 

) 

I

Utsikt fra ,Ça , d,-cïs,’,, mot Lt’st. FOTO T. l 

den e sf rmighct som en stundom kan finne 

i det moderne skogbruk. » 

Jeg tror alle Som bruker øynene og sin sunne 

og nØkterne fornuft og ikke lar seg rive med 

av romantiske drømmcrier sum ikke kan gjen— 

nomfres, de må være enige i det som Van og 

Ps./Ijaaland skriver. Vandrer man så rundt i 

«Marka» — enten det ei- om sommeren eller 

en vinterdag, ser sig om med uhildete Øine — 

jeg ti-ur ni le vil måtte innrømme at byens 

skog er vakker, tiltalencle og avvekslende. Og 

jeg tror jeg kan forsikre: enda penere blir den 

efter hvert. 

Særlig langs alle veier, de mest heferdete 

stier og skiløyper er det estetiske viet stor 

oppmerksomhet. Store vakre trær fryder Øiet, 

5 

(let være seg furu, gran eller hjerk, uestetiske 

og forstlig sett mindreverdige trær er fjernet 

til fordel for det som er frodig og vakkert. 

i\4en gamle innhule osper ser man nok stå 

igjen her og tier. Det er nødvendige botrær 

for ugler, hakkespetter og andre hulehoende 

fugler og for mår. 

På snaufiatene plantes det straks tØmmeret 

er kjørt bort, og om få år skyter ungskogen 

opp. Tørrkvisten på flatene må man forsone 

sig mcd noen år, det ‘ai-er ikke så lenge, så er 

den råtnet bort. 

Men ikke alle områder behandles efter de 

rasjonelle forstlige prinsipper. Van skriver 

hl.a.: «I skogene rundt Oslo har det etter 

hvert skilt seg ut nokså typiske sentrer for

—- 

Furu frotrestilliug i Skjeruendsen. FO ro: T. 0. 

tur— og utfartslivet. Dette skyldes i første 

rekke komrnunikasj onslinj ene, som fører mot 

skogområdet, men tildels er årsaken også 

terrengforhold og de naturlige muligheter 

som foreligger for utfartslivet på de forskjel— 

lige steder. Dette forhold har ført til at en til 

en viss grad kan skille regionalt mellem pro 

duksjonsområder og friarealer eller parkom— 

råder Friarealene blir gjenstand for en 

mere parkbetonet behandling . . . . Slike fri— 

arealer er det rundt Tryvandsåsene, ved 

Frognerseteren, Frøensvollen og Sognsvand 

og i sydhellingene av Vettakollen og Grefsen— 

åsen m. v.» 

Ved en for et par år siden avsluttet takser— 

ing av kommunens skoger er de arealer som 

skal behandles slik skilt ut for sig selv og 

tegnet inn på kartene. Produksjonsområdene 

i 

6 

forutsettes 

sipper. 

behandlet efter forstlige prin 

Noe av det taksasjonen viste — og som 

skogvesenet nok var forberedt på, var at ad 

skillig over halvparten av skogarealet er bevokset 

med hugstmoden og glissen, utilfreds— 

stillende bestokket skog. Skal også kommende 

generasjoner i Oslo kunne glede sig over en 

skogrik Oslo-mark, må der arbeides plan 

messig for å få gjennomført en normalere 

tilstand i skogene. Vaa skriver: «Som et 

nødvendig ledd i dette må en nytte flatehog— 

ster med snarest mulig etterfølgende skog— 

skogkultur. Dette har da vært den dominer 

ende oppgave i vårt arbeide med skogen i de 

siste 10 år sammen med pleie av gjenvekst og 

ungskog, alt sammen i den hensikt å få opp 

ny skog på kortest mulig tid. Vi er i virkelig— 

I

heten i tidsnød når det gjelder denne oppgave. 

Det er en plikt som ligger tungt på den som 

har ansvaret for skogen å sørge for at de nær 

mest etterfølgende generasjoner også har 

skog å ferdes i og glede seg over. Det er nok 

mange som synes at snauflatene etterhvert 

blir for fremtredende i skoghildet, og en kan 

nok være enig i at dette blir tilfelle i noen år 

fremover. Hadde vi stått fritt, kunne vi nok 

ha ç4nsket å gå litt langsommere tilverks. Men 

slik som situasjonen engang er, har vi neppe 

noe valg.» 

En annen tom i Øyet på naturentusiastene 

er skogsbilveiene. Det kan forståes, men — 

Som Vaa skriver: «Veiene har en meget all 

sidig nyttevirkning. Først og fremst må en 

vel nevne deres nødvendighet for transport av 

skogsvirke, deres betydning som adkomst— 

veier for fastboende og for arbeidere og tje 

nestemenn som er knyttet til skogsyrket, for 

driften av de mange serveringssteder og ikke 

minst i skogbranntilfeller. Men de er også til 

den stØrste nytte for turpublikum. . . Fra kom— 

munikasjonslinjenes endepunkter må det være 

veier av stor kapasitet innover i skogen. Det 

tar sin tid fr turfolket fordeler seg i de 

mmdre l4yper og stier, og inntil dette skjer er 

det stor trafikktetthet i veiene. Dette kan en 

ikke se bort fra. Veiene er alle stengt for 

alminnelig biltrafikk.» (Dessverre fllå det fins 

enkelte smnutthuller, for det er ikke helt sjel 

den en ser parkerte biler og utferdsfolk leiret 

i nærheten.) 

Om skoghehandling sier Vaa forøvrig: 

«Landskapspleie og naturvern går som nevnt 

inn som et naturlig ledd i stellet av en by— 

skog . . . . Under det en kaller landskapspleie 

kan nevnes at en tilstreber en treslagsblan 

ding, særlig innslag av lØvtrær både inne i 

selve skogen og spesielt i randområdene mot 

veier og bebyggelse, dyrket mark o.l. Mot 

vann og utsiktspunkter vil en også gjerne ha 

løvskoginnslag samtidig som det søkes å holde 

hevoksningen åpen, slik at disse populære og 

7 

sterkt besøkte steder kan komme til sin rett., 

* 

Skogvesenets administrasjon har de siste 

årene hatt planer om å utskille et ikke for 

lite parti av konlmuneskogene som «skogre 

servat». Under den nevnte taksasjon var man 

oppmerksom på dette, og et område nord for 

Vaggestcin i Maridalen ble valgt som mest 

passende. Dette område, som har fått be— 

tegnelsen «Vaggesteinkollen Naturreservat», 

om fatte r Hansakollen, Vittenbergkollen og 

Gaupekollen, det ligger i nordvest for Movatn 

og sydøst for Tømte. Noen tømrnerhugst har 

ikke vært drevet der på lange tider, så selv 

om man vel ikke kan si at urskogpreget er 

så iøynefallende nu, vil det for hvert år som 

går få mere og mere preg av urØrt skog. Re 

servatet er målt til å være 725 dekar. De van 

lige stier og skiløyper fører utenom, det beror 

nok på at både vest- og Østsiden og sydhel 

lingen er meget bratte og vanskelig tilgjen 

gelige. Området har så å si fredet seg selv. 

Lettest er adkomsten antagelig fra nord. 

Tar man seg først frem og inn på eller mel 

lom de kollene, da er man alene. Da kan man 

drmme seg tilbake til Asbjørnsens dager. 

Her får haren gå i fred, til og med måren fin— 

ner der et så fredlig sted som den kan ønske. 

I haklia (mot øst) er det tildels svær gran- 

skog innunder de bratte skrentene, men på 

platået er det så som så med skogbestandene, 

en og annen li kanske med litt bedre skog, 

ellers er det mest hardlende med kortvokst 

gran, furu og hjerk. Innimellom ligger små 

myrer og myrputter. 

I de bratte syd- og vestskråninger er både 

skogveksten og bundfloraen mere variert. 

Bortsett fra bøk og eik som ikke fins vokser 

her omtrent alle norske treslag, og i de varme

- 

I. I 

v 

I’ 

j: 

r :1 

.- . 

. fJ 

‘1 

rasene finner man en boreal flora, som en 

kanske ikke hadde ventet der. I dalbunnen ved 

I)1ebråtebekken, i løvkrattet og ungskogen 

nord for Stormyren liker rådyret seg ekstra 

godt. 

På Stormyren, like syd for Hansakollen, er 

det en skytehane, så man må være på vakt om 

det skulle pågå skarpskyting. Skogvesenet 

håper imidlertid at banen kan bli nedlagt. 

Skogvesenets forslag om at det nevnte om 

råde br fredes som naturreservat ble vedtatt 

av kommunens skogutvalg i møte i. februar 

1961. Den tekniske rådmanns forslag gikk ut 

på administrativ fredning etter de samme ret 

ningslinjer som vanligvis gjelder for fredete 

m råder. 

Etter anmodning av skogsjef Vaa, sendte 

naturvernforeningen et utkast til frecinings— 

bestemmelser, og i møte 28. april s.å. har 

skogutvalget vedtatt følgende 

Frednngsbestem ene/ser for « Vaggest ein— 

kollen I\raturrcservat» 

i. Alt dyreliv skal være fredet for jakt og 

fangst. Det er forbudt å ferdes i området 

med skytevåpen. 

2. All vegetasjon både trær og husker og 

urteartede planter skal være totalfredet. 

Hogst av trær også døde og tørre — 

og innsamling av planter må ikke finne 

sted uten til videnskaplig formål og even 

tuelt først etter at tillatelse er gitt av 

skogsjefen. 

Bærplukking er fri etter den lov som 

rje1der til enhver tid. 

Hansako//en sett fra Stormyr. Litt av skyte- 

banen til ‘venstre. oro T. 

Harespor i Gaupeko//en. ,ro T. 1C. 

E’ventyrsternning i bak/ja pa Hansako/len, 

,na:ren sover sin ‘vintersovn under I en sne. 

FOTO:T. K. 

.

3. 

Det må ikke bygges veier, bortsett fra 

mindre gangstier og skiløyper, hekker og 

tjern må ikke reguleres, demmes opp eller 

tappes ut, myrer må ikke grøftes, heller 

ikke må såing eller planting finne sted. 

Det må i det hele tatt ikke foretas noe som 

kan påvirke naturens egen utvikling. 

4. Det må ikke bygges hytter eller koicr eller 

andre hus. 

5. Grensene for reservatet skal avmerkes 

dels ved ringmaling pa trær langs ytter— 

grensene, dels ved oppsetting av steinrØy— 

ser hvor trær ikke finnes. 

6. Som styre for «Vaggesteinkollen Naturre— 

servat» fungerer til enhver tid Oslo Kom 

munes skoghruksutvalg. 

I Oslo—marka har ‘i et utfartsområde så 

herlig som vel ingen større byer har make 

til. Og vi må være takknemmelige for at 

hyen har et skogvesen og et bystyre som for 

står dette og erkjender sine plikter og Sitt 

ansvar overfor folket. 7. K. 

TIL EFTERTANKE FOR NOEN HVER! 

I sin bok «I de blå bergen» (1945) — den 

er en varm hyldest til naturen — forteller jåg— 

mhstare Nils Eckerbom i avsnittet «Vid Svart— 

ulven» en liten historie, som mangen arkitekt, 

hyplanlegger eller veihygger og hvorfor ikke 

vassdragsingenir hør lære av. 

Under en tur i Bergslagen dels tilfots, dels 

på hesteryggen kommer Eckerhom en aften 

til en gammel skogvokter. De sitter og pra— 

ter i bøstkvelden, mest om Ørret— og laks— 

fiske. 

«Niir vi talat slut om hrlaksen,» skriver 

Eckerhnm, «visade mig hruksskogvaktaren på 

ett stort tråd, vars avlåvade krona syntes som 

ett miirkt spetsmånster, vaekert vågigt som 

en svart klosterspets från Vadstena, mot 

den gule nattbimlen. Och så herhttade han 

dess historia 

Det var så att det stod en gamrnal årevhr— 

dig ldnn mitt får fasaden till en av jårnhruks— 

fårmånnens bostad. Den hade stått diir i denne 

hrukspatronens tid och i hans fåretrådares tid 

ochså. Med åren hade den lç4nnen blivit mye— 

ket stor och bredde sig nu miiktig hver den lilla 

fiirmanshostaden. Den stångde ute både sol 

och ljus, sornmar som vinter. Fiirmannen kla— 

9 

gade giing på gång hos brukspatronen hver 

(len liinnen triidet måsta bort. — Brukspatro— 

nen sade liinge varken ja eller nej. Och triiclet 

stod dår alltjhmt. 

Så en vårdag når binnen stod i full blom och 

stiingde ute solen får fiirmannens barn, kom 

denne med sin klagan igen, och brukspatronen 

fhljde till sist med til hostaden får att med 

egna ogon få se att ingen sol kom in i 

ens nu, fastän låven ej voro utvecklade. 

kiiket 

De stannade på den lilla gårdsplanen under 

det våldiga triidet: den unga bleke fårmannen 

och den gamla histre vitskåggiga brukspatro 

nen. Solen Ing från vårblå himmel. Bin 

och humlor surrade som tokiga bland lönnens 

honungstunga gula blomklasar, och luften var 

tung av deras söta doft. Men icke en enda 

solstråle kom in i fårmannens kåk till hans 

bleka hustru och ungar. 

Då suckade den gamle, hederlige bruks 

patronen Ja, ja, jag ser att ni icke får någon 

sol. — Det blir vål ingen annan råd då. — Vi 

måste vål flytta stugan. 

Varpå stugan blev flyttad. — Men den 

store lånnen står dår iin. — Och iindock var 

det usla jiirntider, de siimsta i mannaminne.»

FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER 

Rett ned for Haslum kirke i Bærum er det 

en liten, gammel stembro over Øverlands— 

bekken. Det fører ingen veier frem til den, og 

den lille rnosegrodde broen mccl det primitive, 

men fint buede hvelvet ligger (ler som en for— 

glemt rest fra fortiden. Terrenget bç5lger seg 

mykt nedover mellom hakkene, og en ser mccl 

en gang at akkurat her må trafikken ha gått 

i tider da ingeniørkunsten ikke var så kompli 

sert som nå og veibevilgningcne var mere 

sparsomine. Det er en bro og en vei som ikke 

er tenkt ut på noe reguleringskart, men er 

blitt til av seg selv på samme måten som an 

tagelig alle de første trafikkårene grodde 

frem på egen hånd: en sti, et tråkk for fot— 

gjengere og hester, etter hvert utbedret til 

kjørevei som fulgte terrenget hvor det var let 

test å komme frem. 

Den gamle broen ligger bare et kort stykke 

nedenfor den store Øverlands—broen, hvor 

/ 

jr 

I BÆRUM 

10 

trafikken suser raskt avsted, og den er et ledd 

i den aller eldste veiforbindelsen mellom Oslo 

og Ringerike og landet nordenfor og vestenfor. 

En kan ikke snakke om de gamle veiene 

vest for Oslo uten å komme innom Jens Nils— 

sønn, den 56 år gamle Oslo—hispen som i 1594 

red til Hole på Ringerike og som har gitt en 

detaljert og stort sett ganske nøyaktig be 

skrivelse av ruten. Fra sitt ladested Viden, 

der hvor Vålerengen kirke nå ligger, red han 

Frysja bro eller 

over Akers bro — 

tidligere 

Mçllerbroen, nå GrLinerhroen — 

opp Telthus— 

bakken, forbi den forfalne Gamle Akers kirke 

og videre forbi Frognergårdene, Hoff og Bes— 

tumi til den gamle Fåbro over Lysakerelven, 

litt ovenfor den nåværende Lysakerhroen. Så 

dro han over de gamle Bærumsgårdene Vold 

og Grav og Hosle til Haslum gård og kirke, 

og herfra er det bare en liten stubb ned til 

den gamle steinbrocn over Ø verlanclshekken. 

Den amie stenbroen 

over Overlandselven. 

FOTO 5 K. 

)

Et stykke av den 

a,n/e veien, som er 

fo res/Jr i frdcr. 

Den gamle Hoslegata er fremdeles synlig 

(ler den kroker seg Østover jordene mot Has 

lum kirke, bakkete, trangt og kronglete mel— 

mm stakitter, og tilgrodd med hassel p 

begge sider så den går som i et frodig bekke 

far. I) r. HO. Ch ristophe rsen, som har fortalt 

så utmerket om gamle stier og veier og 

gårder i Oslo—traktene, skriver i en av bØkene 

«Vei og varde», at det er ikke utenkelig 

sine at Hnsle—gutua er en hit av den aller eldste 

Ringeriksveien gjennom Østre I3ærurn. I så 

fall kan den være en tusenår gammel ferd— 

seisvei. Vi er iallfall her ganske sikkert på 

eidgamle veitufter. En tidlig vårdag eller en 

scpternherdag som den hispen får her, er det 

stemningsfullt å ferdes ettei denne sagnom— 

SuSte veistumpen. Svunne århundrer reiser 

seg mot OSS og taler sitt sterke sprog, sier han. 

Hosle—gutua burde absolutt fredes — ikke 

bare fordi den er en idyllisk, fredelig spaser— 

vei med duften av historie og veitradisjoner 

over seg, men også fordi man da ville få sam 

let et helt kompleks av gamle veistumper, 

li 

som til sammen gir et godt og ganske full— 

stenclig bilde av veier og ferdsel mangfoldige 

hundreår bakover i tiden i disse traktene. 

Den gamle steinbroen over Øverlandsbekken 

er allerede fredet, og i 20 årene ble et stykke 

av Hoslemarka freclet ved kgl. resolusjon etter 

forslag av den daværende eieren av Haug 

gård på den andre siden av Griniveien, oberst 

Egeherg Ottesen. 

Langt i vest er Krokkleiva fredet Som slut 

ten på den gamle Ringeriksveien, og nå har 

13arum kommune foreslått å frede et stykke 

av selve Ankerveien ved Øverland gård. Hosle— 

gutua hører med i dette komplekset av vei— 

stumper som burde bevares for ettertiden. Den 

vilile også gjøre sitt til å myke opp fremti— 

dens stivt regul erte landskap. Tetthebvggel— 

sen nærmer seg raskt. 

Det var sommeren I 961 at Bærum kom 

munestyre etter forslag av byråsjef Bjarne 

Skau enstemmig vedtok å henstille til kirke 

departementet å frede ca. I 000 meter av An— 

kerveien mellom Stein gård og Østover til

veiskillet mellom Øverlandsveien og Anker— 

veien, og kommunen erklærte seg villig til 

helt eller delvis å dekke utgiftene. Fred— 

ningen er foreslått gjennomført etter loven 

om fornminne, som tar sikte på særlig merke 

lige ferdselsveier, broer, veimerker og andre 

tekniske kulturminner uten hensyn til selve 

kulturminnets alder i og for seg. Men både 

teknisk rådmann og finansrådmannen i Bæ 

rum erklærer at man her står overfor et tek 

nisk kulturminne som br bevares og det 

er riktig nok, for det er nettopp i østenden 

av denne veistrekningen en kan se de store, 

solide gråsteinsmurene, som bærer veien, dels 

fordi den går skrått oppover en bratt li og 

dels fordi den skulle tåle transport av jern— 

malm og ferdige jernvarer. 

Den gamle trafikken gikk altså på Jens 

Nilssnns tid og lenge etterpå over den lille 

Ø verlandsbroen og opp mot Øverland, hvorfra 

den må ha fulgt det som senere ble Ankerveien 

frem til Stein. Herfra kan den ha 

svingt nordover gjennom skogen og ned ved 

12 

Den ga?n/e dnkervri 

me//oni Over/an å O 

Stri,, çett mot NO. 

VOTO: T. K. 

Enga i Lominedalen, eller forbi det kjente 

«Skrivarherget» lenger nord, og ned i Lom— 

medalen ved Kleiva. Sannsynligere er det 

kanskje — og det hevder også dr. Cbristopher— 

sen — at trafikken har fortsatt rett frem 

gjennom Steinskaret og svingt ned i Lomme— 

dalen gjennom den lille klften like vestenfor 

F’ranzefoss Bruks nye kalkbrudcl. Opp langs 

Østsiden av Lommedalen har veien gått videre 

forbi Grorud, Sleaskjulet og Hellerud, over et 

brosted ved Kirkeby og frem til det gamle 

gj estgiverstedet og skyss—skiftet Jonsrud, og 

videre over Krokskogen og ned Krokkleiva til 

Sundvollen. 

Da gene ralkrigskornmissær og gene ralveiin— 

ten dant, senere Riksforsarnlingens første pre 

sident på Eidsvoll i i Si , landets største gods— 

eier, statsminister i Stockholm Peder Anker 

til Bogstad, kjøpte Bærums verk i 1791 for 

167 000 riksdaler og bygget Ankerveien — 

mer og mindre på egen bekostning — var det 

for å få skikkelig kjøreforbindelse mellom 

sine mange store eiendommer og virksomhe— 

) 

)

ter: fra Hammcren i IVlaridalen over Bogstad 

og Fossum ved Lysakerelven, og videre forbi 

Østern til Bærum Verk. Deler av Ankerveicn 

ble kort etter ledd i konge— og postveien fra 

Lysaker over Voll, Haslum, Øverland og Stein 

til Bærums Verk, og herfra fortsatte den et 

stykke oppe i åsen på vestsiden av Lomme— 

dalen oi opp til jonsrud. Bortsett fra enda en 

orniegning på strekningen nordover gjennom 

Lommedalen, er dette i store trekk den nå 

værende Gamle Ringeriksveien. 

I)a Bærum kommunestyre i 1960 første 

gang behandlet spørsmålet om fredning av An— 

kerveien, hadde park— og friluftsrådet fore 

slått fredet hele strekningen fra Stein gård 

forbi Øverland og videre Østover til den møter 

veien til Ilehu ved Nordby gård — 

3,8 km. Begrunnelsen var ikke bare de kul— 

ialt 

ca. 

turhistoriske interessene den har, men også at 

den er en populær tur— og spaservei, som be 

tyr mye for friluftslivet. Rcguleringssjcfen i 

Bærum g]r imidle rticl oppmerksom på at 

strekningen fra Øverland til veien som tar 

av til Muren, er vedtatt utbedret og utvidet. 

Om fortsettelsen av Ankerveien videre Øst 

over til Nordby sier han at den går gjennom 

strøk hvor en nok kan vente bebyggelse i en 

forholdsvis fjern fremtid, men da det ikke 

er noen umiddelbar fare for nye reguleringer, 

skulle det ikke være noen skade skjedd om 

man lar spørsmålet om fredning her bero 

forelohig. Ilsbjørn Ombcrg 

NATURVERN OG VANNFORSKNING 

I alle land hvor det foregår en teknisk ut 

vikling oppstår det problemer som følge av 

vannforurensninger. I et moderne industri— 

samfunn med hy teknisk og hygienisk leve 

standard kan man ikke unngå betydelige ut 

slipp av forurensninger. Blant (le avfalls— 

stoffer vi helaster våre omgivelser med, fVlr— 

er de som når vannmassene til særlig alvorlige 

komplikasjoner. Man kan beklage dette fak 

tum, men man må ikke lukke Øynene for det. 

Vi lever i en omveitningstid og må vel 

ærlig innrømme at vi ikke vet hvorledes det 

fremtidige samfunn kommer til å se ut, selv 

om så kort tid som 50 eller 100 år. Det vi 

vet er at menneskene stadig får bedre hjel 

pemidler til å påvirke og forandre forholdene 

i naturen. Vi høyer oss ikke lenger i ydmyk— 

het og hjelpeløshet overfor naturkreftene, 

vi utnytter dem og trosser dem i stadig stØrre 

utstrekning. 

4v znstrtuttsjef Kjell Baiv/srud. 

13 

Norge er et land hvor forurensningsproble— 

mer har meldt seg for alvor først i den senere 

tid. Landet vårt er stort, det har en spredt 

befolkning, og vi har relativt rikelig med 

nedbØr og sterkt fall i landskapet, slik at 

vannet renner hurtig mot havet. Endelig er 

en stor del av vår befolkning og vår industri 

plasert ganske nær kysten, slik at påvirk— 

ningen av vassdragene har vært liten. 

At Norge tross disse gunstige forhold nå 

i høy grad har fått merke problemene med 

vannforurensninger, fremgår bl. a. av den 

interesse for å forstå disse forhold som mer 

kes en rekke steder. Det foregår idag en be 

tydelig aktivitet innen statlige, kommunale, 

industrielle og andre organer, for å bli klar 

over hva forurensningssituasjonen innebærer 

og hvorledes ulempene kan bekjempes. 

\Tannforurensningene fører til mange al 

vorlige ulemper. Det oppstår vanskeligh eter

for vannforsyningen til boliger og industri, 

for yrkes— og sportfiskere og for bade— og re— 

kreasjonslivet. De generelle estetiske forhold 

langs våre vassdrag og fjorder blir også be 

rØrt. 

Vannforurensningene rammer samfunnet 

Økonomisk ved skadevirkninger som lar seg 

heregne i kroner og Ører. Men det rammer og 

så verdier som ikke lar seg måle med en øko 

nomisk målestokk og som allikevel hører til 

de ting vi spesielt setter pris på i landet vårt. 

Det sies undertiden at vi har så mye å ta 

av her i landet at det gjør vel ikke så meget 

om det oppstår litt forurensninger her og 

der. Dette er en uansvarlig og lettvint be— 

traktningsmåte som ikke er holdbar. For det 

fØrste har forurensningene påvirket så mange 

av våre vannforekomster og så store områder 

at det i høy grad teller i bildet. 

For det annet vil forurensningene gitire seg 

mest gjeldende nettopp der hvor det bor man 

ge mennesker. Der hvor vi bor, tilbringer vi 

den overveiende del av vår tid, også vår fri 

tid; det er derfor naturlig at det i stigende 

grad reageres mot disse kulturpåvirkninger i 

våre bosetningsområder. 

Hvis vi vil prøve å danne oss et bilde av 

hvorledes forholdene kan komme til å utvikle 

seg, bør vi se på andre industriland som ligger 

foran oss i utviklingen. 

Det er et skremmende bilde vi får se mange 

steder, og vår reaksjon blir at noe må gjøres 

før ulempene blir så tydelige hos oss. Det 

har vist seg i typiske industriland at vann— 

forurensningen har en sentral betydning for 

den økonomiske utvikling; det er derfor ikke 

uten grunn at de store internasjonale organer 

i’ ar lagt stor vekt på å koordinere arbeid mot 

vann forurensninger. 

Selvsagt står vi ikke hjelpeløse overfor 

disse problemene, men løsningen av dem kan 

bare grunnes på solide erfaringer og moder 

14 

ne ingeniØrkunst. Det er nødvendig med en 

intens forskningsvirksomhet for å finne frem 

til naturen av de skadevirkninger som ab— 

serveres og for å utarbeide de tekniske tiltak 

Som kan motarbeide skadevirkningene. 

Det er derfor ganske naturlig at vann— 

forskning er et av de viktige forskningsom— 

råder i de t moderne industrisam funn. 

Vannforurensninger oppstår på en rekke 

måter. De som er best kjent, oppstår i de 

enkelte leiligheters sanitærinnretninger. Vi 

bruker vann til all slags vask og personlig 

hygiene, og det skitne vannet leder vi i rør 

bort fra husene. I industribedriftene inngår 

vann ofte i prosessene, og det oppstår foru— 

rensninger som må ledes bort om fabrikken 

skal kunne arbeide. Også jordbruket med sin 

moderne utformning bruker vann for mange 

formål og med utslipp av forurensninger som 

følge. Det forurensede vann som ledes bort, 

må fr eller senere havne i en naturlig vann— 

masse. Det kan være grunnvann, en elv, en 

innsjø eller en fjord .Vi kaller denne naturlige 

vannmasse for resipienten, og det er for 

urensningens virkninger i resipieten som er de 

egentlige problemer. 

I det våte element foregår det en rekke 

fysiske, kjemiske og biologiske prosesser. 

Disse må man kjenne meget godt for å kunne 

hearheide vannforurensningsproblemene. 

Behandlingen av disse problemer i Norge 

startet i en rekke forskjellige etater som egent 

lig hadde andre oppgaver. I i5 ble initia 

tivet tatt til å få en større bredde i arbeidet 

og dette førte til at Norsk institutt for vann— 

forskning (NIVA) kunne opprettes i 1958. 

Instituttet er tilknyttet Norges Teknisk—Na— 

turvitenskaplige Forskningsråd. Det er ellers 

frittstående for så vidt som det ikke har 

noen tilknytning til stadige eller private til 

tak, og har sitt eget styre. Ved dette insti 

tuttet behandles alle problemer vedrørende

utnyttelsen av vann hvor vannkvaliteten spil— 

ler noen rolle. Det gjelder vannforsyningsfor— 

mål for befolkning og industri, rensing av 

avløpsvann fra boliger og industri, og i det 

hele forurensning av våre elver, innsjøer og 

fjorder. For å behandle disse problemene må 

instituttet benytte seg av fagområdene kje— 

mi, bakteriologi, hiologi og ingeniørfag. 

NIVA er ment å bli et sentralt institutt for 

all virksomhet av forskningsmessig art på 

dette området. Dette er bl. a. kommet til ut 

trykk ved at det er lagt stor vekt på et om 

fattende bibliotek med alle viktige tidsskrif 

ter på området. Videre mottas besçikende fra 

alle kategorier av vanninteresserte, både innen 

lands og utenlands. 

Instituttet er ennå nytt og under rask ut 

vikling. Det har rukket å skaffe seg en betyde 

lig mengde observasjonsmateriale og et visst 

erfaringsgrunnlag, slik at den forskningsmes— 

sige virksomhet nå kan sies å være i god gang. 

Bak tanken om instituttets opprettelse har 

det ligget et Ønske om at vårt land måtte 

kunne tillate en omfattende teknisk utvikling 

uten å få de sørgelige konsekvenser som vi 

observerer ved reiser i andre industriland. 

Man har antatt at dette skulle være mulig, 

hvis problemene blir vurdert på et tilstrek 

kelig tidlig tidspunkt. Forholdene i Norge lig 

ger stort sett godt tilrette for å kombinere 

høy levestandard og sterk industrialisering 

med rimelig påvirkning av våre naturlige 

van ii forekomster. 

Ved instituttet kombineres forskningsvirk— 

somheten med en praktisk rådgivende virk 

somhet som arheider med nytteforskning. 

Gjennom de problemer som blir forelagt in 

stituttet, får man det beste inntrykk av hvil 

ke områder som det er særlig viktig å bear 

beide. De råd instituttet kan gi danner i rege 

len utgangspunktet for tekniske utformninger 

av vannforsynings- og avløpsanordninger. In- 

15 

stituttet kan derfor trekke opp de store ret 

ningslinjer, fØr de tekniske konsulenter be— 

arheider oppgavene. 

De problemer som bearbeides ved instituttet, 

må ofte være til behandling i lengere tid, bI. a. 

vil variasjoner med årstidene og nedbØrfor— 

holdene gjøre seg gjeldende, slik at observa 

sjoner gjennom et år må foretas. Det ene år 

er dessuten ikke alltid likt det annet, og når 

det er særlig alvorlige problemer, må obser— 

vasj oner foretas gjennom årrekker. 

Både den arbeidsmåte instituttet har og 

den anvendelse som resultatene kan få, med— 

fØrer at problemene så tidlig som mulig må 

tas opp til behandling. Det har derfor vært en 

naturlig utvikling at instituttet i stigende 

grad interesserer seg for planlegging, både 

for industri— og boligbygging. Regionplan— 

legging er etterhånden blitt et anerkjent fag— 

område, og det godtas nå mer og mer at de 

rcsipientforhold som eksisterer, må være et 

av de viktigste utgangspunkter for planleg 

gingen. 

Når det gjelder vannforurensninger opp 

står det som regel motsetningsforhold, som i 

noen tilfeller kan gi seg sterke uttrykk. Det 

er ikke instituttets oppgave å ta stilling i et 

slikt motsetningsforhold, men å bringe frem 

opplysiinger som kan få behandlingen til å 

hvile på så faktisk grunnlag som mulig. Skal 

fagbehandlingen bli så god som Ønskelig, er 

det viktig at begge parter ved et slikt mot— 

setningsforhold har godt kjennskap til det de 

arbeicier med. Det letter derfor instituttets 

arbeid når både de som er med å forårsake 

forurensningene og de som motarbeider dem, 

har et best mulig faglig grunnlag for å for 

stå det som foregår. 

Hittil kan man vel trygt si at de vannfor— 

urensende krefter har hatt utspillet, mens det 

har vært vanskelig å organisere de interesser

som arbeider for å beholde naturherlighetene 

mest mulig uberç4rt. Instituttet imøteser der 

for med glede en utvikling av naturverninsti— 

tusjoner som kan ivareta og gi uttrykk for sine 

interesser, og håper at det legges vekt på at 

kravene fremmes på det hest mulig grunnlag. 

Ved en så sterk utvikling som vi opplever 

for tiden i Norge, må det nødvendigvis bli nwe 

friksjon. Instituttet anser det som sin oppgave 

å virke som et smremiddel under prosessen. 

Selv om instituttet selvfølgelig vil legge 

stor vekt på at mange naturherligheter be 

vares helt uherrt, er det dets hovedoppgave 

å hjelpe til at samfunnsutviklingen kan fort 

sette, men med en minimal påvirkning av våre 

vannmasser. 

DEN ØKENDE FORURENSNING 

AV VÅRE VASSDRAG 

I løpet av høsten og vmteren 1960—61 

opptrådte blågrønnalgen Oscillatoria rubi’— 

scens for første gang her i landet, nemlig i 

Steinsfjorden på Ringerike. 

Den er et hiologisk tegn på tiltakende or 

ganisk vann forurensning, og godt kjent fra 

Mellom— og Sør—Europa, hvor forurensnings— 

problemene er langt alvorligere enn de fore 

løbig er hos oss. Med litt fremsyn og plan 

legging skulle det imidlertid være mulig å 

hevare våre vann og vassdrag fra den skrem 

mende utvikling som har foregått i andre 

land. 

Nordmenn er vant til å hade i alle vann 

og innsjøer. Det er fisk i alle elver, og i de 

fleste bekker er det friskt og klart vann. Slik 

har det vært over hele landet, mens man i 

mange andre land i Europa lenge har hatt 

mange slags forurensningsprohlemer å stri 

med. Dette skyldes landskapmessige særdrag 

som flatere lende, stØrre befolkningstetthet 

og et mer industrialisert samfunn. 

Først i den senere tid har vi også her i 

landet begynt å merke at det er noe som heter 

forurensninger i ferskvann. Da dette problem 

ilv år. philos. Kåre E/gmork 

16 

er nokså nytt i vårt land, er det viktig at også 

almenheten og de lokale myndigheter rundt 

omkring får forståelse av de skadevirkninger 

som kan oppstå. Det må være en naturvern— 

oppgave av større rekkevidde å forsøke å bevare 

våre elver og innsjøer fra de skadevirk 

ninger man har hatt i andre land på grunn av 

forurensriinger. Våre vann og vassdrag repre 

senterer store verdier både økonomisk, re— 

kreasjonsmessig og estetisk. De er nervene i 

vårt vakre landskap. 

I det følgende skal særlig omtales virknin 

gene av den økende tilførsel av organiske 

forurensninger til våre vassdrag. Disse kom 

mer særlig fra næringsmiddelindustrien og 

i stigende grad fra det tiltakende antall bo 

liger med forbedrede sanitære innretninger 

i form av vannklosetter, bad, utslagsvasker 

etc. 

Når organiske stoffer kommer i ferskvann 

vil en biologisk nedbrytning av de organiske 

forbindelser straks ta fatt, og etter en tid vil 

det organiske stoff være fullstendig minerali— 

sert. Dette er det vi forstår ved vannets selv— 

rerisende evne. Denne prosessen krever oksy

gen (surstoff) og fører derfor til oksygen— 

svinn i vannlagene, hvor den foregår både i 

rinnende og stillestående vann. Resultatet av 

dette er en gjennomgripende forandring av 

både flora og fauna i vassdraget, og etter 

prosessens inten sitet får man karakteristiske 

plante— og dyresam funn. Ved siden av kje 

miske metoder er en analyse av livssamfun— 

nene et viktig middel til å fastslå forurens— 

ningens grad. 

Idéen bak de vanlige kloakkrenseanlegg er 

å fremskynde en rask, kontrollert dekomposi— 

sjon på et begrenset område, før forurens— 

ningene når vassdraget. Man unngår derved 

en rekke av de mer alvorlige skadevirkninger. 

Men det er viktig å være klar over at selv om 

rensningen har ført til en nesten fullstendig 

mineralisering av det organiske materiale, er 

virkningen på innsjØene som mottar det ren— 

sede vannet ikke opphevet av den grunn. Det 

te er tilfelle enten rensningen har foregått 

naturlig i et vassdrag eller kunstig i et rense— 

anlegg. 

Sluttproduktenc i nedhrytningskjeden be 

står blandt annet av nitrogen— og fosforfor— 

bindelser, som er viktige gj ødselstoffer for 

planteproduksjonen i vannet. Våre innsjøer 

virker som en felle som holder på slike stof 

fer, og i tidens løp vil næringsstoffmengden 

og dermed produktiviteten i innsjøen øke. Til 

å begynne med vil dette ofte være gunstig og 

kan gi f. eks, Øket fiskeavkastning. En videre 

økning over en viss grense vil derimot ha 

unskede og skadelige følger fra menneskets 

synspunkt. Næringsstofftiigangen fører til 

økning i antall av de mikroskopiske, svevende 

planter i vannlagene som igjen er nærings— 

grunnlaget for en rekke små planktondyr. 

Når alle disse organismene dør, synker de til 

bunns som et stille regn, og dekomposisjonen 

vil fpre til oksygensvmn i de dypere vannlag. 

Går prosessen langt nok kan det bli total 

Natur’ern 

17 

mangel på oksygen (surstoff) i bunnlagene, 

og det dannes giftige avfallsprodukter. Det 

skjer forandringer i bunnfaunaen, og de dy 

pere delene av sjøen blir uhehoelig for alt 

dyreliv. Dette influerer også på fiskefaunaen, 

og det skjer en langsom forandring i dens 

•sarnmensetning slik at (le mest verdifulle 

arter forsvinner. 

Et ubehagelig fenomen som opptrer når 

produktiviteten har nådd et visst stadium, er 

masseopptreden av in ikroskopiske plankton— 

alger, flere milioner pr. liter. Dette fenomen 

opptrer ved tiket næringsstofftilgang, og i 

mange tilfeller kan man tidfeste på året den 

første masseforekomst av en bestemt alge. 

Den store mengde alger har ofte meget uhel— 

dige virkninger. Vannet lukter ubehagelig 

og virker skittent og uegnet til bading og 

som drikkevann. Noen alger er også direkte 

giftige for folk og fe. 

Et eksempel på en plutselig masseopptre— 

den av en planktonalge i en innsjç har vi fra 

vårt land i Steinsfjorden (en arm av Tyri— 

fjorden) på Ringerike. I løpet av høsten og 

vinteren I 960—6 I opptrådte her for første 

gang i landet blågrønn algen Osci//atorui rube— 

sceus Som er godt kjent fra Mellom— og Sør— 

Europa som indikator for organisk foruren 

set vann. Den fins således i store mengder 

f. eks, i Ziirichsee i Sveits, hvor invasjonen 

fant sted alt i 1896 samtidig med at forhold 

ene i denne sjøen b]e fundarnentalt forverret 

på grunn av kioakktilfrsel. Også i Steins 

fjorden har det i de senere år funnet sted 

en økende tilfrsel av næringstoffer fra be— 

hyggelsen, og det er naturlig å se invasjonen 

av denne algen som en biologisk indikasjon 

på at forurensningen i denne sjøen er til— 

takende. 

Det kjedelige ved masseforekomster av al 

ger et at de opptrer på et visst tidspunkt 

selv om vanlig kloakkrenseanlegg har vært

i bruk. Disse slipper som nevnt det meste av 

næringssaltene igjennom, og selv det rensede 

vannet representerer derfor en fare for inn— 

sjøen. Man kan derfor ikke på lang sikt slå 

seg til ro med utviklingen selv om rensean— 

legg mer og mer kommer i bruk. 

Man er lier for tiden oppe i et dilemma, og 

det ser ut til at man må gå mer radikalt til 

verks og forsØke å nyttiggjøre seg de store 

mengder gjødselstoffer som årlig tilføres våre 

vassdrag, før de når ut i havet. Dette er en 

teknisk utfordring som det for tiden arbeides 

med og som må løses dersom våre innsjøer 

skal fortsette å være hva de er i vårt land 

skap. 

Kloakkvann inneholder et vekslende an 

tall sykdomsbringende bakterier,, virus og 

egg av innvollsormer. Antallet av disse vil 

stige ettersom antall vannklosetter Øker og 

den moderne hygiene stiger. Man står her 

overfor det forhold at samtidig med at de sani 

tære forhold for det enkelte individ blir for— 

bedret, Øker antall sykdomsbringende spirer 

i våre vassdrag. Dersom renseanlegg er i bruk, 

vil dette betydelig redusere antallet av syk 

domsspirer som når ut i vassdraget, men man 

skal være oppmerksom på at endel går gjenn 

om renseanlegget, særlig gjelder dette virus. 

Her er nå nevnt flere mangler ved rense— 

anleggene, og man kan kanskje spørre om de 

har noen særlig verdi i det hele tatt. Til det 

kan svares at selv om de ikke er fullkomne, 

har de likevel sin store misjon, og uten slike 

anlegg ville forholdene vært langt alvorligere 

enn de er. Men det er nyttig å være klar 

over deres begrensning, slik at man ikke tror 

at alle skadevirkninger er opphevet straks et 

renseanlegg er anlagt. 

Sammenligner vi forholdene i Norge og 

andre land i Europa, skulle vi ligge godt an når 

det gjelder forurensninger i ferskvann. Først 

nå er vi kommet til et punkt i utviklingen som 

andre steder ble nådd i forrige århundre. Tak 

ket være de erfaringer man har gjort i andre 

land, kjenner vi så noenlunde til hva som vil 

skje med våre elver og innsjøer ettersom for 

urensningen stiger, og vi kan ta våre for 

holdsregler i tide. Med litt fremsyn og 

planlegging skulle det kunne være mulig å 

bevare våre vann og vassdrag fra den skrem 

mende utvikling som har foregått i andre 

land. 

PROBLEMER OMKRING VANN- 

FORURENSNINGEN 

De siste års hygieniske fremskritt har ført 

til forhøyet renslighetsstandard innendørs og 

synkende renslighet utendørs. Det moderne 

hjem med rustfri eleganse i kjøkkenet, med 

vannklosett og bad, står i skarp kontrast til 

den økende utendørs forurensning. Moderne 

Av magister Arnold Abro 

18 

bekvemmeligheter uten effektive renseanlegg 

har forvandlet mange innsjøer og vass 

drag til kloakkrenner. Denne tilstand er en 

følge av utbredt uvitenhet om ferskvannets 

biologi hos det praktiske livs menn. Når para 

tyfusepidemier opptrer, skremmes folk til

Fra det idj’lliske Arkavatn ved Haugesund, en liten grunn sjø omgitt av nd/etreplant_ 

ninger. Sjøen var inntil farfem år siden næringsfattig med klart vann. I dag er strendene 

tett tilvokst av vassgro (Alisma plantago—aquatica), og vannet er uk/art og grumset. P,i 

varme sommerdager stiger vond /ukt opp fra den blågronne vannfiaten, og død orret 

driver i land. Alt sammen folger av kloakktilsig fra den tiltagende villabebyggelse. 

Til venstre sett fra stranden på vestsiden. Mot øst fjellkjeden Ørkjå som er skogkledd. 

Til /,oire utsikt nordo’ver fra stranden i syd. 

ettertanke. Ftirst da har det vært mulig å 

finne gehør for de sakkyndiges advarsler. Vi 

har vennet OSS til å tro at vårt land har ube— 

grensede mengder vann til rådighet — derfor 

ut i første beste clv eller innsjø med avfallet 

Gjennom årtusener hadde menneskenes 

virksomhet ingen nevneverdig innflytelse på 

innsjøer og vassdrag de kom i berøring med. 

Forandringene i dem berodde på helt natur 

lige prosesser i løpet av lange tidsrom. Gamle 

dagers latriner ble utnyttet i land— og hage— 

bruk. Den nyere tids industrialisering har 

øket menneskenes behov for å utnytte natur— 

tilgangene og samtidig skapt nye muligheter 

til forandring av den omgivende natur. Tettbebyggelse 

og industri behØver på den ene 

side store mengder rent vann, men på den an 

nen side bringer de stoffomsetningen i sjØer 

og vassdrag ut av balanse ved tilfrsel av klo 

akk og avfall. I vår tid volder de forurensede 

«syke innsjøer tiltagende hekymringer så 

vel helsernessig som estetisk. Disse spørsmål 

må sees mot en almenrnenneskelig bakgrunn. 

19 

FOTOGRAFERT JULI 1961 AV A. ÅURO 

Nutidsmennesket blir med eller mot sin vilje 

engasjert i teknikkens fremskritt, ikke bare 

rent materielt, men også følelsesmessig. 

Målt med geologens målestokk blir innsjøer 

ikke gamle. I tidens løp vil dc alle fylles opp 

og forsvinne. Enhver partikkel som føres til 

dem, vil bunnfelles, og plantene vil 

dør hjelpe til å fylle bassengene. 

når de 

Innsjøer oppstår ved geologiske tilfeldigheter 

— en forsenkning i et fjellmassiv, en 

oppdemning av et dalfØre. Er sjøens ned— 

slagsområde ufruktbart, mottar den bare uhe 

tydlige mengder næringssalter. Vannet blir 

ufruktbart og produktiviteten lav. Er derimot 

omgivelsene fruktbare, vil store mengder næ— 

ringsstoff samles i sjøen, som blir overmåte 

produktiv. Den uproduktive og den prociuk 

tive sjø utgjør ytterligheter som betegnes 

henholdsvis oligotrofi og eutrofi. (Det skal 

bemerkes at det konvensjonelle inndelings— 

skjema med eutrofe, oligotrofe og dystrofe 

sjøer er basert på mellomeuropiske forhold 

og kan ikke uten videre overføres til våre

norske sjøer. Dystrofe betegnes sterkt hu— 

musholdige sjøer med surt vann.) 

Innsjøer forandres med alderen. En oligo— 

trof sjø kan med tiden bli eutrof. Tilførte næ— 

rmgsstoffer hindes i sj øens plante— og dyreor— 

ganisrner. Når disse dør, vil det under ned— 

brytningen igj en frigjøres næringsstoffe r. 

Sjøens produktsjonsevne Øker i tidens løp, 

den blir mer eutrof. Tilsvarende vil en sjØ som 

allerede er ganske rik på næring, med tiden 

bli mere næringsrik. Dette medfører en Stig 

ning av den totale mengde levende suhstans 

i sjøen. Endringen fra oligotrofi til eutrofi led— 

sages av en betydlig Økning av plankton— 

mengden Planktonet på sin side nedsetter an— 

vencleligheten av vannet som drikkevann og 

industrielt kjølevann. 

Vårt land er rikt på innsjøer av meget 

vekslende karakterer. I trakter med mager jord 

finner vi de såkalte Lobelia—sjøer, som nær 

mest er clystrofe. De har sitt navn etter noen 

blåhvite blomster som man særlig utpå sen— 

sommeren finner langsmed strendene, hvor de 

stikker opp over vannfiaten. Slike sjøer får 

Sitt vann først og fremst fra regnvannet og fra 

det vann som siver inn gjennom de magre 

jordlag. Vannet i disse innsjØer er som oftest 

meget klart, men er likevel ikke helt uten 

innhold av oppløste stoffer som plantene kan 

nyttiggjøre. Det gjennomsiktige vann har et 

lavt innhold av planteplankton. Karakte ris— 

tisk for disse innsjøer er bevoksninger på 

grundt vann av stedsegrnne, lyskrevende 

planter som hotnegras (Lobelia dortmanna), 

tjønngras (Littorelin unifiora) og brasmegras 

(Isott’s). På stØrre dyp vokser moser tilhø 

rende slektene Splzagnum og Fontinalis. 

I næringsrike eller eutrofe sjøer er vannets 

gj ennornsiktighet vanligvis langt ringere enn 

i Lobelia—sjøene. Den nedsatte gj ennomsiktig— 

het er betinget av en betydelig rikere fore— 

komst av plante- og dyrepiankton. Eutrofe 

20 

sjiers frie vannlag har tidvis en sterk opp— 

blomstring av alger, f. eks, av diatomeer. Også 

dyreplanktonet har sesongbetingete maksima. 

Næringsrike sjøer er ofte omgitt av frukt— 

har og dyrket jord og får rikelig vanntilførsel. 

Sjøene mottar næringsstoffer som danner 

grunnlag for en høy planteproduksj on. Sterk 

vind fører til at næringsrikt vann virvies opp 

fra dypet til overflaten og forsyner over— 

flatelagenes plankton med næringssalter. En 

forbigående temperaturforhøyelse kan Øke 

planktonproduksjonen så sterkt at det opp— 

ti-er «vannblomst>. 

De eutrofe sjøer har en rik flora av høyere 

planter. Langs strendene vokser tette belter 

av takrøyr (Pjiragmitcs), sjøsivaks (Scirpus 

/acustrzs), elvesnelle (Equisctuin fluviatile) og 

utenfor takr1yrbevoksningen følger en brem 

med nøkkeroser (Nuphar og Nypliaca) og 

tj ønnaks (Potani ogeton). Mellom flytebiads— 

plantene og lengre utover finnes undersjiiske 

enger med tusenbiaci (2Wyriopliyllum) og 

mange tjønnaksarter (Potamogi-ton) . I strand 

sonens vegetasjonsbelte lever en mangfoldig— 

het av insektlarver, krepsdyr, mark, snegler og 

muslinger, som utgjØr næringsgrunnlag for 

den betydelige fiskefauna i disse sjøer. 

Med nedhren vaskes næringssalter ut av 

omegnens jordbunn og tilfØres sjøen. Fosfat— 

ene utgjør den viktigste faktor for utviklingen 

av planteplankton. I innsjøenes stoffomset— 

ning regnes fosfat til de såkalte minimum— 

stoffer. Det er nødvendig for sjØens produk 

sjon og vil virke som produksjonshegrensende 

faktor ved lave konsentrasj oner. Mesteparten 

av det fosfor som tar (lei sjøens nærings— 

kretsløp, finnes som regel ikke i den frie 

vannmasse og dens organismer, men i bunn— 

slaminet. TilfØrsel av fosfater fra omkring— 

liggende dyrket mark er nok en sterkt med 

virkende årsak til innsjøers eutrofiering 

Moderne fosfatboldige vaskemidler har bi—

Sore Skeisn,at,i ved 

J-Iauesund, tidliçrere 

et fugleparadis som 

frya’e t store og små, i 

dag en overgrodd 

50 som folçre av 

forui-ensn ing. Bildet 

Som ert7ttn.’L’dnOrd— 

enden a’V’Vannpt,V:isrr 

j’ppig vegetasjon av 

1u ise— 

elvesne/le (Ec 

tuln fluviatUe) o 

P0 t 0 ru og c t ofl. 

For. JULI 1961 AV o. 

dratt vesentlig til økningen av fosfatinnhol— 

det i spilivann fra husholdningen. 

Utenfor strandregionens vegetasjonsbclter 

er det på dypt vann mudderbunn som mottar 

et uopphøi-Iig regn av organiske rester fra 

planktonet i de frie vaimmasser samt rester 

av strandens dçide lanter og dyr. Det organ— 

iske materiale på bunnen ncdbrytesav bak— 

terier under forbruk av det sorstoff Som er 

oppløst i de overliggende vannlag. 

Et hvilket Som helst vassdrag kan foru— 

renses om det mottar spilivann som inneholder 

kalium, fosfot- og kvelstoff. Forurensning 

innebærer altså en kvalitativ endring i van 

net. Som følge av stofftilførselen skjer det en 

opphlomstring av planktonalger. Disse kan gi 

vannet ubehagelig smak og lukt. Kloakkvann 

inneholder organiske og anorganiske forbin 

delser som planktonorganismene opptar. De 

sanirnensatte organiske forbindelser som cr til 

stede i kloakk, gjennomgår den samme dekom— 

posisjonsprosess som det døde organiske mate 

riale i naturen ellers. Enhver behandling av 

kloakkvann er derfor intet annet enn en mc— 

tode til å fremskynde denne omclannelse. Også 

spillvann fra meierier og næringsmiddelindustri 

øker stoffomsetningen. 

21 

De organiske stoffer brytes først ned til 

aminosyrer, monosakkarider og andre forbin 

delser av tilsvarende sammensetning, hvoret— 

ter de oksydercs til kullsyre, vann, nitrat, fos— 

fat osv. Bakterier er de virksomme omformere 

ved denne spalting og mineralisering. Anac— 

rohe bakterietyper spalter og oppllser en rekke 

to ngtlØseligc organiske stoffer under gassdan— 

nelse. Oksydasjon besçsrges av aerobe bakterier. 

Vanligvis blir kloakkvann underkastet for— 

tynning ved simpelthen å slippes ut i et vass— 

drag. Når tilstrekkelig lang tid forløper, er 

ikke annet tilbake i vannet enn en øket reserve 

av mineralstoffer som fosfat, nitrat og sul— 

fat. Disse tjener i sin tur som nærmgstoff 

for planteplanktonet. Når denne omdannelse 

finner sted i strçrnmende vann, taler vi om 

elvenes selvrensing. På grunn av det strøm 

men (le vaons gode su rstoff—forsyn ing gjennom 

overflaten og den sterke omrøring, forløper 

rensingen forholdsvis hurtig. Det er viktig 

at utspedningen er stor nok og at tilstrekke 

lig lang tid går med, så fullstendig nedbryt— 

oing og oksydasjon kan foregå. Tilfprsel av 

organisk stoff til en clv eller innsjø er ikke 

ensbetydende med forurensning. Vi taler om

forurensning først når selvrensningsevnen hos 

vassdraget begynn er å svikte. 

Når vassclrag overbelastes med avfallspro— 

d ukter, blir den naturlige likevekt forstyrret. 

Det ytrer seg i form av surstoffmangel i van 

net. Det er i første rekke surstoffet som har 

betydning for den naturlige rensing. Når klo— 

akktilfrselen øker, bindes så meget av sur— 

stoffet ved oksydasj onsprosessene, at vannet 

ikke formår å erstatte tapet ved opptak fra 

luften. Forstyrrelser i vannets surstoffbalanse 

utrydder fiskebestanden. Når jord forurenses 

med kloakk, er seivrensingen fullstendig. 

Næringsrike innsjØer befinner seg i en 

overordentlig labil tilstand som følge av den 

allerede oppnådde modning. Kulturpåvirkning 

av en sådan sjø vil forstyrre likevekten ved at 

stoffomsetningen stiger. TilfØrsel av kloakk— 

og spilivann vil forhøyc sjØens produktivitet. 

Man kan fristes til å tro at i hvert fall 

stØrre innsjøer har evne til selvrensing gjen 

nom fullstendig nedbrytning av de tilførte 

stoffer. I større sjøer vil riktignok det tilførte 

organiske materiale gjennomgå fullstendig 

mineralisering uten at sjøen kommer til å lide 

av surstoffmangel. Men hermed er vi ikke 

kvitt skadevirkningene. Gjødslingen gir for- 

bedret næringsgrunnlag for planteplanktonet, 

som ved sin død synker til bunns der det ned— 

brytes av bakterier under surstoff—forbruk. I de 

dypere vannlag vil det således oppstå et be 

tydelig surstoffsvinn. Det skjer en opphop— 

ning av organisk materiale i bunnslammet 

ledsaget av svovelvannstoffutvikling — 

altså 

fenomener tilsvarende dem som følger av 

direkte forurensning. Under forutsetning av 

rikelig surstofftilgang, kan en innsjø «for— 

døye» store mengder kloakkvann. Den hør 

helst være grunn og ha kraftig vannom— 

røring og i hvert fall ikke ha sprangsjikt med 

stillestående vann under. 

22 

Når kloakkvann renner ut i en liten innsji, 

som har mindre evne til seivrensing, blir på— 

virkningen så sterk at sjøens egenskaper 

endres i løpet av relativt kort tid, og den be 

gynner å få et unormalt preg. Det tilførte 

stoff avsettes som bunnslarn. Resultatet blir 

en overernært og «syk» innsjø. Slike sterkt 

kulturpåvirkede sjøer forekommer særlig ved 

byer og tettbebyggelse. På varme stille som— 

merdager farves vannet grønt eller blågrønt 

på grunn av den sterke oppblomstringen, som 

hovedsakelig består av såkalte blågrønnalger 

(cyanophycecr). Den store planktonrikdorn 

gjør vannet så uklart og grumset at det 

unclersjøiske dekke av høyere planter forsvin 

ner. Det blir simpelthen for lite 1ys til at de 

kan vokse på bunnen. Bare planter som rager 

over vannflaten vil klare seg. Når undervanns 

plantene blir borte, har de ingen mulighet for 

å forsyne vannet med surstoff. Vannet er da 

henvist til å få sitt surstoff fra planteplank— 

tonet og ved opptagelse direkte fra luften. 

Den veldige produksjon av planteplankton 

har til følge at døde alger synker til bunnen 

hvor (le danner en bløt, råtnende og illelukt— 

ende masse. På grunn av det lave surstoff— 

innhold i de dypere vannlag blir det organiske 

materiale ikke ordentlig oksydert. Ettersom 

tiden går opphopes i en slik sjø stigende 

mengder organisk stoff. Alger og sopp danner 

et grågrønt overtrekk på stein og strå. Sjøen 

utvikler seg mere og mere i retning av sump. 

I det organiske materiale på bunnen skjer 

det kjemiske og bakterielle omsetninger. 

Sumpgasser stiger opp til overflaten og løfter 

med seg slamkaker. Bunnprøvcr fra slike 

sjØer viser et svart mudder som lukter av— 

skyelig svovelvannstoff. Den bunn fauna be 

stående av brsteormer, muslinger, mygg— 

larver etc, som normalt forekommer i eutro— 

fe sjøer, forsvinner etter som forurensningen 

skrider frem og bunnplantene blir borte.

Under normale forhold vil bunnfaunaen gjen 

nom sin fødeopptagelse medvirke i sjøens 

stoffomsetning. I sterkt forurcnsede sj 0cr fin 

ner en sådan bearbeidelse av bunnmatcrialet 

ikke sted. 

Når bunnfaunaen forsvinner, innskrenkes 

også næringsgrunnlaget for sjØens fiskebe— 

stand, som mere og mere tvinges til å søke 

føde i strandregionen. Forurenset vann kan 

stundom bli surstoff—fattig inntil det kata— 

strofale, f. eks. når vannet har ligget isdekket 

gjennom en lengre periode, og den lave sur— 

stoffreserve er oppbrukt. På varme sommer- 

dager, når surstoff—forbruket har vært særlig 

stort, kan man se dende fisk spke opp til 

ovei-flaten for å snappe luft. De etterfølgende 

dager kan en mengde kvalt fisk bli skyllet 

opp langs stranden. Ved oppvarming av van 

net Øker bakterievirksomheten og surstoffbeho— 

vet hos dyrene, samtidig som surstoffets opplø— 

selighet i vann avtar med stigende temperatur. 

Under nedbrytningen av svovelholdige or— 

ganiske forbindelser akkumuleres svovelvann 

stoff i bunnmudderet. Dette inneholder sul— 

fatreduserende bakterietyper som bidrar til 

opphopning av svovelvannstoff. En frisk inn- 

sjø kan i løpet av kort tid forvandles til en 

svovelvanristoffstinkendc sump med bunnen 

dekket av en svart gytje uten tegn til liv. 

Men i denne illehiktende gjørme finnes også 

bakterier som kan oksydere svovelvannstoff 

til sulfat. Gjennom denne prosess sørger svo— 

velbakteriene for at vannmassene ikke blir 

helt forgiftet. Bakterienes oksydasjonskapa 

sitet er likevel ikke uten grenser. Når resipi— 

enten mottar organiske stoffer utover en viss 

mengde, oppstår det så meget svovelvanstoff, 

at svovelbakterienes virksomhet ikke strekker 

til for å hindre en fullstendig forgiftning av 

vannet. 

Vannforurensningen reiser en rekke spørs 

mål av økonomisk og estetisk karakter. Ingen 

industri eller sanitæranlegg kan funksjonere 

uten vannavløp, som må renne noensteds hen. 

Små innsjøer gror igjen på grunn av altfor 

rik næringstilførsel. Kan syke sjøer bringes 

tilbake til en noenlunde normal tilstand I 

23 

enkelte tilfeller kan de det, dersom ikke eu— 

trofieringen er for langt fremskredet. Da må 

selvsagt forurensningen opphøre og rikelig 

med friskt vann må tilføres. Vårens snesmelt— 

ning kan gi den rengjøring som er nødvendig 

for å få gjennomskyllet og renset sjØen for 

overskytende stoff. I den senere tid har det 

med godt resultat vært forsøkt kunstig gjen 

nomluftning av de dypeste vannlag, men slike 

opprenskinger er tidskrevende og kostbare. 

Ytterst få kloakkavløp kan betraktes som 

helt uskadelige. Renseanlegg er kostbare, 

og det har hittil vært små muligheter for 

bygging av slike. Kloakkvann og den direkte 

forgiftning ved utslipp av avfall fra indu 

strianlegg ødelegger dyreliv og fiske. Uttøm 

ning av farvede stoffer fra industrianlegg vil, 

selv om de er uskadelige for dyr og planter, 

gi et heslig resultat. Forurenset vann kan 

føre til forgiftning av folk og fe. Smittestof 

fer spres med vannet og kan nØdvendiggjøre 

forbud mot friluftsbad. Det blir ikke lenger 

mulig å vaske klær eller vanne kuer i elvene. 

Liksom det meste avfall idag, kommer i 

fremtiden radioaktivt avfall til å slippes ut i 

elver og vann. I atomalderen kan den radio- 

aktive kontaminering av vannet få alvorlige 

konsekvenser som langt overstiger den van 

lige tilsmussing. For den radioaktive konta 

minering er det ikke spørsmål om rensepro— 

sesser ved nedbrytning eller fortynning, men 

om en anrikning i levende organismer. De 

radioaktive stoffer vil opptas av plankton 

alger og gjennom næringskjede transporteres 

til fisk og høyere dyr. Ingen lukt, smak eller 

farve rØper nærvær av radioisotoper. Økende 

radioaktiv kontaminering volder bekymring

ved at vannet reagerer som biologisk system 

og ikke bare fungerer som medium for opp— 

løste stoffer. 

Forurensningen kan ikke stoppes. Men den 

kan begrenses med tanke på de ødeleggede 

konsekvenser. Det må taes hensyn til at hver 

znnsyø og hvert vassdrag er et levende system, 

Som også ved forurensning reagerer som et 

sådant. Ny industri og bebyggelse vil by på 

fortsatte problemer. I arbeidet for en ren na 

tur vil vi bestandig måtte kjempe mot like 

gyldighet, uvitenhet og fordommer. 

FRÅ ØVERLANDSEIKA TIL KROSSMYRFURO 

I årtusen har diktaren songe treets pris, 

rnanande og stemningshore. Særleg har 

malrnfuro på fjellet virka inspirerande, men 

bjørka og eika er og med, ja, jamvel lyng 

og rape, og «brisken den beiske og fine og 

stride», som Olav Aukrust nemner han i 

diktet «Fjell-Noreg». 

Men vi har og ei gruppe andre tre som har 

spela ei stor rolle i bygdelivet, tre som på 

eit vis greip meir beinvegjest inn i kvardags— 

livet. Det er tuntre og minnetre. Desse vart 

rekna for å vera heilage, og måtte ikkje hog 

gast ned. Han som var så formasteleg, løyste 

ulykka over seg, og fekk lide for det all sin 

dag. 

På Seljordshei har vi mange av desse trca. 

Nærpå landskjend er eika på Øverland. Kor 

mange hundreår ho har trassa storm og over 

veit berre gardtussen, som bor under rtcne 

hennar, men kanskje ho var kime i ei nøtt den 

sommaren svartedauden la bygdelaga her 

øyde 

Når ein, ein stille somarkveld vandrar over 

desse gamle tufter, kan ein tenke så mangt. 

Eika manar til det, der ho mektig og bru 

sande lyfter dei knudrutte greinene mot 

himmelen. Ho er mange meter i rundmål, og 

hol som ei sløkjepipe, med rom til fire fem 

mann i bulen. 

Tenk kor mange skåler med sterkt maltøl 

Øverlandsb 

nar attende i tidene, men no er det ingen som 

hugsar henne meir med ein gudedrykk. 

1’indene har slått over røtene hen— 

24 

Minnetrea var meir å sjå som ein hauta, of— 

tast minnesmerke over menneskje som fall 

på sin kvardagspost. Dci gamle hadde stor 

LIBANON-SEDER I STAVANGER 

Under «Gjennomførte fredninger 1960» står i 

Arsskriftet for 1960, side 38 bi. a. nevnt at en seder 

(Cedrus flban2) i Olavskleven i Stavanger er fredet. 

Dette foto er fra Olavskieven (like ved hotel Atlan 

dc). Den store secieren sees til høire. Diaineteren ca. 

1,3 iss over marken er litt over 60 cm, hØiden er ca. 

15 iii.

ærefrykt for livet, og dci som misste livet ved 

ei ulykke fekk alltid Sitt minne oppreist i 

stein og tre. Kor mange krossar i stein er det 

ikkje rundt i heiane? No gløymdc og vekk— 

løynde av lyng og moe, men likevel tause 

vitne om ein tragisk utgang på livsstridcn. 

Rei- på ytre hef, ein halv mils veg frå Øver— 

land finn vi Krossmyrfuro. Ikkje så garnal, 

men likevel på veg inn i gløymsla. Ja, ukjendt 

for dci fleste. 

Her var det J4rn Olavsson Bekkhus misste 

livet i 1841. Han kom her ein tidleg haustmor— 

gon for å hogge tØmmer, nærmast ein unggut 

herre, etter som dci gamle fortel. 

På eit eller anna vis kom han til å felle 

treet han hogg på over seg, og då folk fann 

han, var han longe død. 

Furo han hadde hogge vart liggjande i 

myra, og er den dag i dag synleg som ein 

lang rygg under moseteppet, og ved sida står 

så Krossmyrfuro med namnetrekket hans 

hogge inn i ei tyriflese på stomnen: 

X 1841 J. 0. S. B. 

Kven han var som hogg inn namnetrekket 

veit ingen. I)et stod der herre ein morgon folk 

for framom, og furo har vokse munaleg på 

desse hundreåra, så denne underlege minne— 

plata ligg sine tjue sentimeter inn i veden, 

men er godt synberr. 

På denne tid var det vanleg at folk gjekk 

pit bastetresko, det var ein tjukk tresole som 

vart snØrt fast på foten med almehast, og 

bastetreskorne etter Jørn Olavsson Bekkhus 

vart sett att på stuen, da han vart horen heim, 

og tier stod de i hundre år, til dci smuldrast 

bort, slik pietetskjensle hadde dci gamle over 

for liv og død. Og (lei gjekk aldri framom 

Krossmyr utan å lyfte på hovudplagget. 

Efter At’B-posten ( 

Halvor I. Sandsdalcn. 

Aall-Ulefos Brug’) 

DYRELIV OG DYREBESKYTTELSE PÅ SVALBARD 

I en innledning til ctterflgende rap-. 

port. som hØsten 1961 ble sendt til direk 

tør dr.philos. Tore Gjelsvik og professor 

Fridtjov Isachsen skriver forfatteren: 

«Da vi mØttes i vår, lovet jeg å sende 

I)em noen iakttagelser fra våre ekspe 

disjoner i 1959 og 1960 til Syd—ost Spits— 

bergen. Her mØtes vi i ønsket om at 

Svalharcls vidunderlige nuværende dyre— 

liv såvidt mulig må bli beskyttet. 

Grnlandsbvalen og h valrossen er alt 

utryddet, og andre dyrearter trues av en 

lignende skjebne. Det må imidlertid er— 

indres at følgende uttalelser kun er re 

sultatet av en dyrevens, ikke en fagzoo— 

logs iakttagelse.» 

Åv professor dr. 7. Bilde! 

25 

I. Isbjøruen er sterkt truet på Spitsbergen. 

Sommeren 1960 skal ikke mindre enn 70 være 

skutt. Skibsmannskapet på «Norsel» har som— 

meren 1959 og 1960 til min store beklagelse— 

jeg kunne desverre ikke hindre det — 

skutt 

7 eller 8. Også fra dc små selfangstfartøyer 

blir det hver sommer skutt flere isbjçrner til— 

tross for at skinnet da er nesten verdilpst. 

Utenom de dyr som ble skutt av skibsmann— 

skapet i sjøområdene ved Fremanssundet og 

Storfjorden, bar vi på Barentsøya bare sett 

bjrn ganger og på Edgeya 2 ganger, men 

flere ganger har vi sett deres spor. Derimot 

mØtte vi i den isfattige sommer 1960 ishjørn 

minst 40 ganger på Svenskçsya (Kong Karls 

Land; det kan imidlertid ofte ha vært de

samme dyrene). iVIen engang så vi allikevel 

over et område på noen kvadrat-kni. 6 bjørn 

samtidig. På en enkelt dag så vi 4 dyr på 

Abeløya (Kong Karls Land) og i løpet av et 

snaut 4 timers opphold på André—neset (et is— 

fritt lite nes på Kvitøya) så vi 5 samtidig. 

På Kong Karis Land holder de norske sel 

fangere seg strengt etter jaktforbudet på 

isbjørn. Det ville være ønskelig, og det vil 

ikke være til tap for noen, om det absolutte 

forbud ihvertfall mot isbjørnjakt ble utvidet 

fra Kong Karls Land til også å omfatte Ed 

geøya, Hinlopenstredet med dets øyer, Ba 

rentsøya, Nordost-landet og Kvitøya. Ved vårt 

besøk på Kvitøya unnlot vårt skipsmannskap 

å skyte isbjørn. 

I varme somre, som i ig6o, kan ishjørnen 

ikke på sin vante måte jage sel på havisen 

ved å lure seg inn på den. — I sultetiden, som 

den tilbringer på øyene, synes den å mangle 

nesten enhver jaktmulighet. All lort etter is— 

hjørn som vi fant meget av på Svenskøya, 

inneho]dt bare niose og lav. Vi tror ikke at 

det da er mulig for isbjørnen å få tak i noe 

videre egg eller ungfugl heller. 

Om våren, når ærfuglen ruger, er den sann 

synligvis ennu ikke noe videre sulten. Vi så 

den aldri søke etter de tallrike ærfugireder, 

som finnes på småøyene ved Barents- og Ed 

geøya. Vi har heller aldri sett isbjørnen har 

slått en ren. Vi fant en drept ungren på nord 

østsiden av Egdeøya, men der var ingen 

bjørnespor i nærheten. Vi antar at det var et 

sykt dyr som hadde vært angrepet av rever. 

Alle isbjørner som vi traff på på Kong Karis 

Land og Kvitøya kjente ikke mennesket hver 

ken som fiende eller som «bytte. Vi nærmet 

oss dem ofte inntil 100 ni. I alle tilfeller, på n 

gang nær, dro de seg langsomt tilbake. Unn 

takstilfellet var en hjørn på Svenskøya, som 

lå og solte seg på en snefiekk og som jeg — 

uten å legge merke til det korn så nær 

som 6o rn. Det var den eneste som angrep 

oss, men den ble da fordrevet ved larmen fra 

helikopteret, som tilfeldigvis nærmet seg. 

Ellers bekymret isbjørnene seg ikke om oss, 

selv om de sikkert var sultne. Aldri møtte vi 

dem i nærheten av renfiokker. 

2. Ren. Spitsbergen—renen er, såvidt vi vet, 

fredet året rundt over hele Svalbard; både 

vårt skipsmannskap og — etter hva vi så — 

også de mange små selfangere overholdt 

strengt denne bestemmelse. Vi anslår antal 

let av ren på Barentsøya til 300—400 dyr, på 

Edgeøya til 900—1000, og altså på hele Syd 

øst-Spitsbergen til mellom 1000 og 1500. På 

Kong Karis Land og Kvitøya så vi ingen, bare 

sporene av dem. Ved vår ankomst, i slutten 

av juni og midt i juli, gresset renen meget 

tallrik på det friske grønne lavlandet langs 

kysten. På nordstsiden av Edgeya så jeg 

26 

engang en flokk på 24 dyr. Flokker på 15—20 

dyr var det ikke sjelden å se på denne tiden 

av året, både på Talavera-furlandet (SW 

siden av Barentsøya) og i de indre daler ved 

Blåfjorden (Tiroler-forland, NO-siden av Ed 

geøya). På hysommeren drog renen Øyensyn 

lig til de indre daler, men der så man dem 

ikke i så store flokker. De syntes nesten å 

være forsvunnet. På sensommeren (midt i au 

gust) var de igjen oftere å se på forlands-stri— 

pene, men aldri så store flokker som om 

våren. Om vinteren er de antagelig igjen i 

daldrogene. 

For friske rensdyr syntes hverken isbjørnen 

eller polarreven å være farlige. Derimot 

fant vii Rosenberg-dalen 5 nylig døde dyr like 

ved hverandre, de var øyensynlig omkommet 

under et sneskred. De var delvis oppspist, 

sannsynligvis av rev. 

Etter vårt korte og derfor ganske overfla 

diske besØk, har vi det inntrykk, at bestanden 

holder seg eller i det minste ikke avtar, selv 

a

om vi aldri så simler fulgt av mere enn 

kniv. 

Dyrene er ikke sky fot- mennesker. Når 

man kommer dem nærmere enn 100 m fore 

tar de som alle drøvtyggere, en omgående 

bevegelse for a kunne nærme seg den nye 

gjenstanden mot vinden. De gikk da nesten 

altid frem mot oss til det var bare lo—I 5 rn 

igjen, en gang bare 3,5 m. Vanligvis var de 

unge bukkene de mest nysgjerrige. Når vi ved 

målearbeide hadde lengere opphold, la de seg 

ofte ned 10—20 m fra oss for å jorte. De 

vennet seg også til larmen fra helikopteret. 

Enhver må Ønske at forbudet mot jakt på 

ren, som bar vært så resultatrikt, må bli opp 

rettholdt for hele Svalbard—arkipelet. 

3. 

Hvitfisk. Vi har begge somre iakttatt 

hvitfisk i Fremans—sundet, og i Kap Lee’s 

omgivelser, sannsynligvis var det altid det 

samme stim. I det vestlige Frenians—sund 

talte vi engang fra helikopteret 14 hvitfisk 

på en gang. Såvidt vi så ble hvitfisken ikke 

forfulgt. Med sine elegante bevegelser er dc 

en vidunderlig pryd for disse farvann.* 

4. Se/en er stadig gjenstand for en sterk 

forfølgelse. De små selfangstskuter, som ennu 

i vår tid i Stort antall stevner ut særlig fra 

Tromsø med 4—6 manns besetning og som 

hvert år også i dag, jager sel i farvannet ved 

Svalbard, er en Økonomisk—historisk relikt. Et 

utbytte på 50—100 sel i en sommer pluss ver 

diløse isbjørn—skinn står etter vår mening 

* Leserne av denne beretningen, sola er interes 

sert i å sette seg nærmere inn i hvitfiskens opp 

treden ved Spitsbergen og fangsten av den, kan 

henvises til Norsk Hvalfangsttidende no. 7, 1961 

hvori er inntatt en artikkel av Per Øynes og Odcl 

LønØ: «Hvithvalfangsten ved Spitsbergen». Artik 

kelen er illustrert med I 0 fotografier, et par tabel 

ler og et kart som viser fangstplasser i årene 1945 

—1960. Red. 

ikke i noe rimelig forhold til den uerstattelige 

skade som fangsten tilføier dyrelivet ved SO— 

Spitsbergen. I forhold til tidligere beskrivel 

ser var ved våre undersøkelser antallet av 

nesten alle selarter overordentlig lite. Vi vil 

inntrengende henstille at der også for sel blir 

opprettet endel beskyttelsesområder i Sval— 

bards sjøområde. — 

27 

Når 

man betenker, at en 

eneste stor selfanger ved Labrador og New 

foundland i løpet av en sommer kan få 20— 

30 000 sel, blir det lille utbyttet som i ting 

oppnås ved Svalbard helt forsvindende. 

5. Ærfugien er heldigvis ennu meget al 

minnelig ved SO—Spitsbergen. Om våren fin 

ner man hundrevis av reder på øyene vest for 

remansundet og nord for Kvalpynten, og i 

det minste bryr isbjørnen seg på denne tid av 

året hverken om ærfuglen selv eller dens egg. 

Derimot blir eggene samlet i bØttevis av be— 

setningene på de små selfangerne. Her vil 

kanske et forbud være på sin plass for å be 

skytte denne verdifulle og vakre fugleart. 

De øvrige sjøfugl som måkearter, alke og 

lorn er Øyensynlig temmelig godt beskyttet på 

sine rugeplasser i fjellet, og det er ikke ennu 

noen fare fot- deres eksistens. 

6. Poiar-revcn er meget sjelden på SO 

Spitsbergens Øyer. Vi så hver sommer bare 

en rev (en av dem var meget syk), også spor 

i nysne var sjeldne. Revene syntes å være 

sterkt desimert av de tidligere revefangere. 

Ved forfalne jakthytter fant vi mange feller. 

Øyensynlig er revene på Barents- og Edgeøya 

og Kong Karls Land så desimert at jakten 

ikke mer er lønnsom. Hvorvidt antallet rever 

i disse strøk nå er Stor nok til at bestanden 

kan ta seg opp igjen, kan vi ikke bedømme. 

I tilslutning til professor BOdels foranstående rap 

port inntas her de for tiden gjeldende «Bestemmelser 

om jakt og fangst og om fredning på Svalbard».

DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. 

BESTEMMELSER OM JAKT, FANGST OG 

FREDNING PÅ SVALBARD 

Fastsatt ved Kro i;prusi’egeutens resolusjon 

av 26. august 1955. 

§ I. Svalbard om fatter i disse bestemmelser ogs:ï 

det tilhørende territorialfarvann. 

Mccl fredning menes at det er forbudt å jage, 

fange, drepe eller skade vilt som omfattes av fred— 

fingeR. 

§ 2. Rein, !,are, saoskusfe og !ivalross er fredet. 

Isbiørs, er fredet på Kong Karls Land med til 

hørende territorial farvann.* 

§ 3. Rev er fredet fra og mcd IS. mars til og 

med 15. oktober. 

§ 4. Jakt og fangst og innsamling av egg og dun 

utenfor fredningstiden av de under § 5, 2. ledd og 

§ 6, 2. punktum nevnte fuglearter er forbudt uten 

til forbruk på Svalbard og i Svalbardfarvannene. 

§ 5. Følgende fuglearter er fredet hele året 

Ringgås eller gaul (Branta hernirla), hvitkinnet 

gås eller grønlandsgås (Branla leuc-opsis), rkonge 

eller praktærfugl (Son,ateria speetabilis), sabine— 

måke (Tema sabini), polarsvømmesneppe (Phala— 

ropus fulicarius), svØlu mesneppe (Phalaropus loba— 

tus), stenvencler (d re/sann interpres), polarløper 

(Crocet/iia alba), islandsneppe ( Calidris rana/us), 

myrsnipe (Calidris alpina), sandlo eller prestekrave 

(C/saradrius Isiaticula). 

* I 1962 vil vedkommende (lepartemnent fastsette 

ne, skj erpede fredningsbestemmnelser. 

AFRIKA - 

NATURVÅRDENS 

Fpgende fuglearter er fredet fra og med 10. juni 

til og med 20. august: 

Kortnebbgås eller spitshergcngås (A mer brarlit’— 

r/nnc/sius), havelle eller isancl (Ciangula hy emalis), 

svartand (Ivlelanitta nina), ærfugl (Somateria ,nol— 

lissima), lomvie eller spissnebhet alke ( Uria lomvia 

og Us-la aalge), samt lundefugl ( Frateriula arc/ica). 

§ 6. På BjØrnØya er rvpe fredet hele året. På det 

Øvrige Svalbard er rvpe freclet fra og med 1. mai til 

og med 20. august. 

§ 7. Egg eller dun av fredet fugl må ikke tas bort 

fra reclene i fredningstiden. 

§ 8. Disse fangstmåter eller fangstreclskaper er 

forbudt: Gift eller fotsaks (tramnpsaks) for alt vilt, 

garn og limpinner til fangst av fugl. De som legger 

ut selvskucld for isbj Ørn, nmå avmerke stedet, slik at 

det er tydelig for folk. Innen fangstfeitet forlates 

må alle utlagte selvskudd fjernes. 

§ 9. Det er forbudt i tiden fra og med 10. juni til 

og med 20. august å lØsne skudd i fuglefjell eller 

innen en avstand av inntil i nautisk mil fra samme. 

Likeledes er fløyting med skipsfløyter innen en av— 

stand av 5 nautiske mii fra fuglefj cii forbudt i 

samme tidsrom, når ikke hensynet til skipets eller 

passasjerers sikkerhet gjør dette nødvendig. 

§ 10. Når særlige grunner foreligger, kan cleparte— 

mentet gjØre unntak fra bestemmelsene. 

§ li. Det er straffbart å overtre disse bestemmelser. 

§ 12. Disse bestemmelser trer i kraft I. november 

1955. Fra samme (lag oppheves forskriftene om fred 

ning og om jakt og fangst av landpattedyr og fugl 

på Svalbard fastsatt ved kongelige resolusjoner av 

27. mai 1938 og 24-. februar 1939. 

«PROBLEM AREA> 

I anledning av skiftställare Bengt Sjögrens 

artikkel med ovenstisende titel, inntatt i års— 

skriftet 1960, har redaktøren av årsskriftet fra 

intendent Kai Curry-Lindahi mottatt et brev 

hvori han bi. a. skriver: 

Det år inte riktigt att Parc National Albert invade 

rades av infOdda stammar under våren 196(1, och så 

ledes år det Sven fel att belgiska myndigheter «av 

politiska skål föredragit att icke inskrida>. Först efter 

sjålvståncligheten den 1. juli 1960 uppshkte watutsi 

från Ruanda med sina boskapshjordar bergsgoril 

28 

lornas domåner i nationalparken. De drevs emeller— 

tid dårifrån av de kongolesiska nationalparksvakter 

na. Parc National Albert år ånnu i dag helt intakt, 

fOr vilket vi under 18 niånader arbetat mycket hårt 

och fOr vars skull jag nyligen vant i Kongo för fOr 

hancllingar med dess regering. Parken respekteras, 

men det kostar att hålla den, når all turism ligger 

nere. Problemet år alltså uteslutande finansielit. 

Antalet bergsgorillor kan inte heråknas annat ån 

på ett ungefår, men de i artikkeln låmnade siffror— 

na år klart i underkant. Det råtta antalet ligger nå 

gonstans mnellan 3 000 och 15 000 individer. 

I,

Utglandsgorillan har under hela den belgiske ti 

den vant totalfredad i Kongo och hr så hnnu. Dår 

emot dccimeras den i (franska) Kongo. 

Flodhhstarna i Queen Elizabeth Park är inte ett 

lyckat exempei på vacl fiirfattarcn viii visa. Jag har 

vant «inbiandad» också i denna fråga och ansåg 

redan från bOrjan (ihtrvckt i ett Memorandum tili 

JUCN 1957) att konkiusioner och bcslut om åt— 

gårder dårsthdes vilar på felaktiga förutsåttningar 

Denna syn har nujuera bo••rj at att vinna alitmer ter— 

rång. 

Onte heller den i artikkein besknivna situationdn 

i Natal motsvarar de verkliga fiirhållandena. Jag 

kommer nåra nog (oktober) just dhnifrån. Vegeta— 

tionen visar inte några skador dli följ il av Overbet— 

ning, och några vita noshOrningar har inte skj utits. 

Dhremot har några exemplar infångats och åter 

inplanterats i Kruger National Park.» 

Intendent Curry—Lindahi har dessuten gitt 

redaktøren anledning til å innta efterfølgende 

artikkel fra Svenska Dagbladet for 20. desem 

ber 1961. 

Ny gv får Iropiska A’Jrika. 

I biirjan av innevarande sekel beråknades Afrika 

hysa 120 miljoner mhnniskor. I dag anses siffran 

vara 24-0 milj onen. Om 35 år torde detta antal ha 

fördubblats. FOrdelad per kvkm blir den afnikanska 

befolkningsmångden inte shrskilt stor j åmnförd med 

t. cx. suropeiska fiirhållanden. Afrika upptas emel 

lertid till stora clelar av ökenoniråden, vilka mnån 

genstådes hr obeboeliga för mhnniskor, varfOr in 

vånarantalet per kvkm i realiteten blir betydligt hOg— 

re. Samtidigt som miinniskorna i aceelererande takt 

ökar i antal, fOr0dcr de med hjålp av sin boskap 

den miljO av vilken de i det långa loppet hr helt 

beroende. Produktiva, fiirr blomstrande områden för 

vandlas genom tamboskapens betning och nedtramnp 

ning på kort tid till sterila Oknar och halvOknar, dår 

varken månniskor eller djur kan livnhra sig. Mycket 

snabbt har denna fdrödande utveckling gått i tro 

piska Afrika, sårskilt i dess Ostra delar, dår man nu 

står på katastrofens brant, i synnerhet som lånderna 

diir knappast producerar annat hn vad som kan ba 

seras på den naturliga vegetationen. Det gåller 

In. a. o. att restaurera denna Over viclstråckta arealer 

och att utnvttja den på ett fOr all framtid rationelit 

sått. Detta kan aldrig ske utan samarbete med na 

turen, ett samarbete som måste grundas på ekologiska 

principcr. 

Det hr nhn,nast ofatibart att curopeerna i Öst 

afrika under c :a 100 års kolonialvhlde vant bhinda 

för dcii ohåmmade naturfOrstOning som genom afni— 

kanernas boskap medfört att den produktiva marken 

trots enorma in vesteningar med förfårande snabbhet 

krvmper i areal. Så vitt jag fOrstår hr anledningen 

tvåfaldig. Dels har man slentriarimåssigt och ensi— 

digt baserat det huvudsakliga mnarkutnyttjandct i 

Afrika på eu ropeiska pninciper med taniboskap som 

den allena saliggOrancle kOttproducenten, en åskåd 

29 

ning accentucrad av att veteninårer och agronomer 

i Afrika utbildats fOr europeiska fOrhållanden och 

dessutom av att den sammanfOll med afnikanernas 

traditionsbundna boskapsskOtsel dels har man utgått 

ifrån att markförsthrningcn i Afrika berott enbart 

på klimatfaktorer. Man har ej insett att tropiska 

Afrika utgOr ett klimaxområde, dhr vbxter och djur 

lever i svmbios i ett invecklat biosystem, skapat av 

miljoner års oavbrutcn evolution. Rubbas en eller 

flera beståndsclelar av denna hOgt specialiserade och 

produktiva bioeoenos i balans, brytes konstruktionen 

snabbt ned. Visserligen genomngår Afrika just nu en 

tonrperiod, men i3knarnas landvinning beror uppen— 

banligen frhmst på rnånskligt markmnissbruk såvål 

i subtropiska som tropiska områden, under de senaste 

500—600 åren. 

Detta visas klart av förhhhlandena i nationalpar— 

ker och reservat, dhr vcgctationens och faunans nhra 

nog ohåimnade virilitet och avkastning kontrasterar 

på ett påfallande sått mot den landskapliga min 

som utgOr följ den av tamhoskapens markutnyttj ande, 

trots att de scnare områdena hade bhttre grundfiir 

utsåttningar On reservaten, som ofta avsatts på ur 

prochuktionssynpunkt mindre gvnnsamma marker. 

Når den som skriver dessa raden fOrsta gången 

(1951—1952) konfnonterades med situationen i 

Kongo, var det slående att jånifOra nationalparkernas 

enorma faunamyller i oförstOrd vegetationsmilj ö med 

intilliggande markers fattigdom, där en utarmad 

marken knappast skylande vegetation och halvsväi 

tande boskapshjonclar utgjorde anklagande utnops 

tecken. Det framstod som uppenbart att de fOrra mar 

kerna var hOgproduktiva också ur månskiig syn 

punkt, medan de senare utgjorde ett skniande bevis 

fOr att tamnboskapen On missanpassad i tropiska Afri 

ka; den tål inte miljOn lika litet som miljOn tål bo 

skapen. Det kan omöjhigen vara ekonomiskt att 

undan fOr undan utrota vilda hovdjur fOr att ersåtta

dem med tamboskap, som ger mindre avkastning och 

dårtill fdröder den miljO van den placerats och var— 

av den år beroende. 

Når dessa kåtterska tankar framfördes i Europa, 

fåste man till en börj an intet avseende dårvid. Ej ens 

inomn styrelsen för International Union for Conserva 

tion of Nature and Natural Resources (TUCN) iveka 

des jag vinna gehör. Men vid en biologisk konferens 

i Paris med hovdjursspecialistcr lvstrade man. Når 

varande var bi. a. fransmannen professor François 

Bourlière samt engelsmånnen dr Frank Frascr Dar 

ung och dr E. B. Worthington, som senare blev 

verkningsfulla fOrkåmpar för de nye ideerna. Dar 

ung reste 1956—1957 till Rhodesia och Bourlière 

1957 till Kongo för att sj ålva studera förhåliandena. 

Båda återkom Overtygade om att de vilda hovdjuren 

i tropiska Afrika kunde bli markens och månniskor 

nas råddare. 1958—1959 arbetade Bourlière och jag 

tillsammans med belgiern dr Jaques Verschuren åter i 

Kongo, som i Parc National Albert äger tropiska 

Afrikas tätaste stammar av vilda djur i en ståndigt 

högproduktiv vegetationszniljO och dårför utgör ett 

biologiskt nyckelområde av principiell betydelse. Vi 

iterkomn med ett material, som tilllåt vittgående slut— 

satser, alla pekande i samma riktning. Samtidigt bOr 

jade ett antal skickliga amerikanska zoologer att med 

Fulbrightstipendier arbeta i Uganda, Kenya, Tanga 

nvika och Rhodesia, dår de alla fann att situationen 

på ett ån mer Overtygande sått ån i det ännu inte så 

förstörda Kongo entydigt pekar på nOdvåndigheten 

av att omedelbart inom huvuddelen av s.k. marginal 

lands radikalt iligga om markutnyttjandet genom att 

satsa på vilda hovdjur i stället för på tamboskap. 

Dårmed var isen bruten. IUCN:s styrelse accep 

terade principens riktighet, den diskuterades allmånt 

vid ett symposium i Warszawa 1960, godkåndes av 

FN, FAO och Unesco som clirektiv till skrivaren av 

dessa rader fOr ett expertuppdrag i Kongo 1961 och 

framnlades hösten sammna år vid en konferens på hog 

sta politiska nivå med de afrikanska staterna söder 

om Sahara. Denna konferens (Symposium on the 

Conservation of Nature and Natural Resources in 

Modern African States>) avhölls i Arusha i Tangan 

yika 5—19 september, organiserades av IUCN, 

CCTA (Commission for Technical Co-operation in 

Africa South of the Sahara), FAO och Unesco samt 

stod under vårdskap av Tanganyikas regering. 

\Tid sidan av de officiella regeringsdelegationerna 

från flertalet av Afrikas stater hade som sårskilt in 

bjudna diskussionsledare och föredragshållare mobili 

30 

serats det sti5rsta antalet experter på tropiska Afrikas 

fauna ocls flora, som någonsin samlats i eller utanför 

Afrika. Dårtill hacle ett antal resestipendier fOr afri— 

kanska biologer och naturvårdare stållts til förfog 

ancle av olika FN-organ, stater och enskilda organi 

sationer. Sverige bidrog med u-landsmedel till att 

fyra afnikaner kunde nårvara vid konferansen och 

dess exkursioner dels genomn att direkt bekosta deras 

deltagande, dels genomn att Overta arrangörernas 

cxpenser fOr den som skriver dessa rader, dårmed fri 

gOrande mnedel fOr ytterligare två afrikaner. Denna 

Sveriges ideella insats i Afrika våkte stor uppmerksam 

het bland den imponerande skaran av vid konferensen 

nårvarande internationella TV-, radio- och pressmån. 

Man kan med fog såga att naturvårdskonfcrensen 

i Arusha markerar en våndpunkt för utvecklingen i 

tropiska Afrika. Ett Overväldigande material från 

skilda Hinder i Östafrika samt från Kongo lades frasn 

i klara Oversikter, ventilerades grundligt och accep 

terades i regel. Dock ej utan motstånd, sårskilt från 

veterinårer av den gamla skolan, vilka tycktes ofOr 

mogna at immse den uppenbara och irreparabla mark 

fOrstOring tamboskapen kontinuerligt åstadkomnser. 

Det var symptomatiskt och verkningsfullt att dessa 

veterinårer bland sina egna gång på gång vedenlades 

av yrkesbrOder, som sårskilt ågnat sig åt fysiologiska 

och ekologiska problem fOrknippade med tamboska 

pen. Deras synpunkter anslOt enhålligt till de åsikter 

som framniades av botanister och zoologer. 

Tanganyikas regening med premierminister Julius 

Nyerere i spetsen gjorde vid konferensen ett klart 

stållningstagande fOr de nya, på många sått revolu 

tionerande ideer naturvården framlade. I ett av Nye 

rere, Fundikira (Minister for Legal Affairs) och 

Tewa (Minister for Lands and Surveys) underteck 

nat manifest tillkånnagavs att Tanganyikas regering 

till fullo insåg betydelsen av den vilda djurvårlden 

och dess miljO som en fOr landets naturtillgångar 

integrerande del, av vilken landets framtid och vål 

stånd är beroende. HOgtidligt fOrklarades att rege 

ringen åmnade gOra allt vad som står i dess makt 

fOr att bevara och utveckla dessa levande tillgångar 

samt at han hoppas på att samma grundsyn skall om 

fatta jåmvål andra lånder i Afrika. Som ett bevis på 

vilken vikt Tangarmyikas regering tillmnåter dessa 

frågor, tillkånnagav Nyerere infOr konferensen, att 

hans regering beslutat hOja budgeten fOr Game De 

partmment med 40 proc., att ge nationalparkerna en 

tryggare legislativ bakgrund, att samma dag avsåtta 

ytterligare en nationalpark (Ngurdoto National

Park), och att iLndra naninet på ministeriet för 

«Lands and Surveys» till «Lands, Forest and Wild 

life». 

Detta manifest gjorde ett djupt intryek på nårva— 

rande afrikaner och fOlj des av ytterst positiva och 

uppmuntrande uttalanden av rcgeringsledam0tcr och 

officiella delegater från många länder, sOrskilt Sudan 

Uganda, Kongo (Lopo1dvi1le), Togo, Tchad, Da 

homcy, Senegal, Gbana och Nigeria. 

Ett uppscenclevåckancle undantag från denna posi 

tiva inställning utgjorde Kenya. Dess officiella tyst— 

nad vid konferensen och de.ss åtgård att 1961 skåra 

ned anslagen för natur- och viltvård samt national- 

parker motiverade en av cless delegater med att infOr 

en håpen och mållös forsamling Oppet anklaga sin 

egen regering för var.skötsel av Kenyas naturtiligån 

gar och total oformåga att bedOma och bemåstra den 

katastrofala situation so,n sedan långe förOder lan 

dets viktigaste resurser. 

Att flertalet av regeringarna i tropiska Afrika in 

ser vikten av ett sarnarbete med naturen i stället fOr 

att motarbeta den inger framtidshopp, men som flera 

ministrar i Ugancla, Tanganyika, Kongo och Daho 

mey framhOll vid direkta fiirhandlingar, som under— 

teeknad på uppdrag förde i resp. hinder efter Arusha 

konferensen, gåller det nu för dessa regeringar att 

praktiskt applieera de mc teserna, att få också fol 

ken att aceeptera dem och riitta sig dårefter. Viljan 

dårtill finns på styrande håll, men regeringarna ur 

givetvis kSnsliga fOr hur våljarunderlaget reagerar 

för den revolutionerande nya given, som kulikastar 

hundraåriga traditioner. Härvidlag uiåste man hand 

la forsiktigt och på ett psykologiskt riktigt slitt sam 

tidigt som flera rent tekniska frågor måtte ldsas, ty 

det råder ett stort svårOverbryggat gap mellan rege 

ringarnas upplysthet å ena sidan och folkets djupt 

rotade traditionalism å den andra. En sådan omdan 

ingsprocess tar tid. Samtidigt fortsåtter markförstO 

relsen oavbrutet. IUCN och FAO gOr nu allt som 

står i deras makt för att i samråd med resp. regerin 

gar i tropiska Afrika omsktta rönen från Arushakon 

ferensen i praktiska åtgårder, vilka om de utföres 

med slikerhet kommer att betycla en ny era fOr Afri 

kas livsmedelsfOrsOrjning. 

KONFERANSE OM UNDERVISNING I 

NATURVERNSPØRSMÅL I LONDON APRIL 1961 

Siden midten av 1950-tallet har IUCN (Internatio 

nal Union for Conservation of Nature and Natural 

Resources) hatt en særskilt Committee for Educa 

tion, hvor Norden har vært representert av lektor 

Frede Lauritzen, København. 

I komiteen ble det diskutert å dele den opp i un 

deravdelinger for Vest-Europa, Øst-Europa, Nord- 

Amerika osv. Som et første skritt tok lektor Laurit 

zen initiativet til å få dannet en nordvesteuropeisk 

gruppe og han arrangerte et mØte i København i 

april 1960. På dette mØtet var Danmark, Finniand, 

Hollancl, Norge, Storbritannia og Sverige represen 

tert, med Thv. Kierulf som norsk deltager. Da IUCN 

i juni samme år Isadde generalforsamling i Wars 

zawa, godkjente man oppdelingen, men uttrykte 

samtidig Ønsket om at man etterhvert skulle nå 

frem til å få opprettet en spesiell komité for hele 

Åv Ove Årbo Høeg 

31 

Vest-Europa. I ‘Warszawa ble intendent Lars-Erik 

Esping, Stockholm, valgt til sekretær for den nord— 

vesteuropeiske underkomité. 

Under møtet i København nevnte de britiske repre 

sentanter at de gjerne ville arrangere det neste 

mØte, og overensstemmende hermed utgikk det i ja 

nuar 1961 innbydelse fra The Nature Conservancy 

til en konferanse i London i dagene 6.—7. april med 

etterfølgende to dagers ekskursjoner. 

Deltagerne var Fra Danmark R. Spårek og F. 

Lauritzen, fra Holland J. Goudswaard, D. Ruting og 

H. Wals, fra Norge 0. A. HØeg, fra Sverige L.-E. 

Esping. Den finske representant N. Söyrinki, var blitt 

forhindret. Fra Belgia møtte E. J. J. Kesteloot som 

observatør. G. Treiehel var tilstede som representant 

for IUCN’s hovedsete, som nå er i Morges i Sveits 

(Vaud).

Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’ DerÅ ing, Smmrrcy. 

MØtene ble ledet av professor 7V. H. Pearsall og 

som generalsekretær funge rte lvi r. E MX i,hoisun. 

De ble holdt i The Nato re Conservaney’s hus ied 

llelgrave Square. Ved et av mtotene var også flere 

til stede, bI. a. Sir Julian Hoxley som ubservatr 

for Uneseo, og Lord Horeomob, president i Field Sto— 

dies Counsil og Couosil for Nature Alt var gli’n— 

rende tilreteelagt og var preget av effektivitet, 

men samtidig av en usedvanlig hyggelig personlig 

tone. 

Ved mØtene ble det gitt rapporter fra rle forskj ci 

ii ge la,sd om Isva som blir gjort i retning av utdan 

nelse og undervisning i natu rvernspgrsmål, både 

solss ledd i regulær lsgvskoleonelervisning (University 

College, London, lsar i —ars Postgraduate Coorse i 

Conservation) og i skoler og almimsnelig folkeopp— 

lysning. Det var ikke 1sek lett å gi en realietisk rap 

port fra Norge uten at inntrykket av underotviklet 

land skulle bli for sterkt. 

MØtene varte fra 5. til 7. april. En ettermiddag 

ble vi tatt med til 13. B. C.s nye televisj oossenter, 

hvor det blir gjort et betydelig arbeid i forbindelse 

med programmer innen for biologi og naturvern. Der 

var også en ekskursjoo til en feltstasjon, Juniper 

Hall Field Centre (Dorking, Surrey), somo ble åpnet 

i 1948. Likesom flere andre feltstasjoner administreres 

(len av Time Field Studies Couneil. Skjønt den ligger 

bare 20 miles, ca. 32 km, i rett linje fra Lonelons sent 

rum, er onsgivelsene helt uten noen slags forstadsbe— 

byggelse. Stedet virker overraskende uberØrt, mord en 

rik flora og fauna i et landskap osed variert geolu 

gisk oppbygning. Hit kommer 15-i 60t) unge mennes 

32 

ker Isvert år, (le fleste mellom 16 og I 85’ år; (ler 

kommer også noen eldre, deriblant folk soot skal til 

Wii versitetet cli er hpvekole, mens andre er studenter 

sum kumsuner fra universitetet for å utfØre et spesial— 

arbeid. Fra mars til og mmmcd oktober er eIer kurser, 

(le fleste på I uke, men noen få er ieisgere. De fleste 

er i biolugi, men noen omfatter geolugi, geografi 

o. a. Foruten sove— og upplsoldsruns fins det bibliu— 

tek og lal,oraturiu,ms med tilstrekkelig utstyr for 

vanlig arbeid i forbindelse ned feltku rser. 

Den 8. og 9. april ble brukt til en eksku rsj on til 

Norfolk. Transporten, som vesentlig foregikk i pri— 

vatbiler, ble betalt av TIme Nature Conservanry, mens 

eleltakerne selv betalte nsåltider og nattelosji. 

På veien besøkte vi Munks’ Wood, et skogonsråde 

1’ vel 500 dekar (sumss er gjennomsnittet for Nature 

Conservaney’s skogreservater, — 

mssindre 

i Wales, 

stØrre i Skottland). Her er vesentlig eik og ask, tre— 

slmmg somu må ha vært domsunerenele over store deler 

av England den gang landet var skogkledt. Nå er 

det mest unge trær, men man foreker å utvikle 

stØrre bestand i en del av området, usens en annen 

del vd bli brukt til å vise elen traeiisj onelle utnyttelse 

form av smaskug, eoppiee, av hassel (som ble upp— 

gitt å være den vegetasjon sons per arealenhet gir 

et mssaksimuns av materiale, til brensel, trekull, gj er— 

de’. irke ol.). En del av arealet vil også bli avsatt for 

eksperinsenter, ikke minst i forbindelse med Økulo— 

giske undersØkelser over den ismeget rike insektfauna. 

Like utenfor skogonirådet vil det nå bli bygd en 

fursknimsgsinstitusjon til £ 220 000 for første bygge— 

trinn; den er planlagt for en stab på i alt 60, men 

vil beg> noe med 30—40. The Nature Conservaney 

vil bruke dets til forskning, eksperimenter og kurser, 

særlig for yiderekornne studenter og for natur— 

vernfunksjonærer, og dessuten vil den bli benyttet 

av University College, Loneloms. 

Neste stopp var ved Woodwalton, et freelet myr— 

område ( fenland) som nå Isoldt på å bli oyervnkset 

av ur, vier og småbjørk. Dette var en følge av dre 

nering og endrede bruksmåter. Der hadde vært en 

meget rik flora, sum nå ltolelt på å bli helt furtrengt. 

Det hadde imidlertid vist seg at når trærne ble ryd— 

det unna, fikk man tilbake plantearter som man 

visste hadde vært tIer fØr, msmen sum nå tilsynela 

tende Isatlde vært forsvumsnet. Her så vi The Conser— 

vation Curps i virksomhet. Dette er en organisasjon 

fortjener litt nærmere omtale. 

I 1958 ble det i Storbritannia stiftet et forbunel av 

alle foreninger og selskaper som har til formål å

(.‘snservat lov Co rps s[ 

t/ieCsueci/forNature 

i arbeide på 1! ssd 

‘watt sa F,’a v at arrr— 

sCrQ’at, Huntin g/onski 

re. 

studere og bevare landets flora og fauna (i alt mer 

enn 260 foreninger ni ed ca. 90 0 0)) medlemmer) . Det 

felles styre, The Uouncil for Natore, realiserte 

straks en plan om å danne TIse Coisservation Corps, 

en organisasj on av unge frivillige, soiss vil bsoke sin 

fritid til legeissl ig arbeid som kan tjene nato rve ris— 

form ål i videste men iii g. På denne nåten kan de 

støtte mange foretagender som ellers måtte forsøin— 

ines av mangel på penger og arbeidslsjelp, og dess 

uten vil disse unge, sons praktisk talt alle er fra by 

ene, selv få et kjennskap til naturen som (le umulig 

kunne få pt noe annet vis. Tbe Carnegie linited 

Kingdoni Trust ga finansiell stØtte for de første år, 

brigadegeiseral E. F. E. Arinstrong ble otpekt til å 

organisere det bele, frivillige meldte seg i stort an 

tall, og i febroar 1959 begynte virksotnlseten. Dels 

har man arbeidet på steder somsm ikke ligger lengere 

fra byene enn at man kan bruke weekendene mler, og 

dels bar man partier ote på fj ernereliggende steder 

for en oke eller mer. Her får (le kost og los] i gratis, 

men Isver deltaker nå nå betale 30 5. i oken enmn hi— 

drag til å dekke utgiftene. Iallfall e,s del av reiseut— 

giftese blir betalt. Gjennnmnsnittsalderen er litt onder 

I 8, minimum 16, ar. 

For en nordmann vil det arbeidet som blir gjort, 

stundons se destroktivt ut. Det foregår ofte på ste— 

(ler Isvor det er nødvendig å rydde bort småskog og 

kratt soiss kveler den opprinnelige vegetasj on på 

myrer, kritt—skrenter og lignende som bar Isuret en 

eiendommelig vegetasjon og et rikt insektliv. Ar 

beidet går derfor ut på å bringe tilbake en mer opp 

rinnelig tilstand. 

Ved Wuodwalton var det en del unge gutter og 

piker eons slet somms Is] ørner med å rydde bort små— 

Nst ,,rs ermm 33 

skogen. For en erfaring det må ba vært for denne by 

ungdommen å komme så nær jord og røtter under 

hardt arbeid i frisk luft! Somss overalt hvor Conser— 

vation Corps er i virksomlset, ble det også sørget for 

at deltakerne så vidt mulig fikk se sitt arbeid i 

større perspektiv, som ledd i en plan; i (let hele blir 

det lagt stor vekt på dems oppd ragen (le virkning av 

opplsoldet. Dette stiller store krav til ledertse. 

For ris n mmrdma in, si,nm fra sims Isj cml ige fl ora 

kjenner stor—ak, C/a,/ium mariseus, sons en av (le 

store sjel denbete r, var det av interesse å se at den 

ogsa her ble spart ford i (len utgjorde et ledd i en 

tidligere vegetasj onstype. Kjemnpebøvmol, Rumex 

/ivåra/apat/ioo, var også av (le piantene som fikk 

stå. Hvert eksemplar — det skulle sære ca. 1050 av 

dem — var merket og nu,nnmerert av lsensyn til en 

sommnerfogl, som noen entomnologer lager popula— 

sjonsundersøkelser på. Deisne sommerfuglsn er en 

innført, opprinnelig kontinetstal underart (Lvcaena 

åisJ’ar ba/avos) av en 

for ca. 100 år siden. 

art som døde ut i England 

Fra Woodwalt,,n hilte vi videre til Blakeney på 

oordkvstems av Norfolk. 

Blakeney Point er en stor groshanke, en norsk 

mil lang, med en gruisn hukt på innsiden og sand— 

banker utenfor (med en stor flokk seler). Selve 

lllakeney Point bar partier med flyvesaod, lier er 

sanddytser mcd mssarelsalm, sandstarr og andre plan 

ter, lser er saltenger og soismper, og i det hele tatt en 

eiendommelig vegetasj on, dessuten et meget rikt 

fogleliv. Det hele er nå fredet og eies av The 

National Trost. I over femti år har studenter fra Lon 

(100 University (.‘ollege besøkt Blaksney, og en ukes

feltarbeid her utgjør ni. et regulært ledd i studiet 

for botanikere. De bor i telt, men spiser i hus. Et 

gammelt livbåthus er blitt innredet som laborato 

rium. Feriefolk besøker nå stedet i stadig Økende 

antall, så det vil antakelig bli nØdvendig å innføre 

noen flere restriksjoner for publikums bevegelses 

frihet enn hittil. 

Vi fortsatte til Hickling, nordvest for Great Yar— 

mnouth. Hickling Broad er en stor bukt, mcd omtrent 

2 800 dekar åpent vann og like stort areal av sumnp 

vegetasjon omkring. I de åpne deler drives adskillig 

seilsport, og der er en viss skipstrafikk, men i de 

ner bortgjemte bukter er det et overdådig rikt fug 

leliv, som er fredet (bi. a. over 4-00 svaner). Fra ob 

servasjonshytter som man kan komme inn i usett 

av fuglene, i ly av et gjorde, kan man studere fug 

lenes liv på nærmeste hold. Også flora og insektliv 

byr på mange arter av interesse. Beklageligvis har 

man fått atskillig av beverrotte lier, en svær syd— 

amerikansk gnager (Myocastor coypns), som har 

spredt seg i England siden den i 1932 begynte å unn 

slippe fra pclsclyrfarmer og senere har formert seg 

sterkt, særlig i East Anglia (hvor det anslåes å være 

200 000 av dem). Den viste seg første gang i 1950 i 

Hickling hvor den gjør en stor del skade på vege— 

tasj onen. 

Vår siste stans var i Flatford Mill Field Centre 

(hvor Constable levet og malte) - 

Også 

(lette stedet 

blir drevet av The Field Studies Council. Fra begyn 

nelsen av mars til ut i novenber er det her et stadig 

innrykk av nye kull til 1—ukers kurser, mest i bio— 

logi, særlig økologi, moen også geografi og annet. De 

fleste kurser er elementære og beregnet på skole- 

ungdom over 18 år, samt studenter og lærere, men 

stedet er også åpent for spesialister. Her er bra ut— 

styrte laboratorier, usedvanlig vakre oppholdsrum 

og omgivelser. En ukes kursus koster £ 8 for kost 

og losji og veiledning. 

Skulle jeg sammenfatte resultater og utbytte fra 

et mØte som dette, kan jeg si at det offisielle resultat 

kommer til syne i de resolusjoner som ble vedtatt. 

Bi. a. ble det rettet en henstilling til Unesco om å 

gjennomføre en undersøkelse av den rolle som na 

turvern spiller og kan spille i undervisning på alle 

nivåer, fra snsåskolen og oppover, med særlig vekt 

på forholdet mellom undervisning og de praktiske 

naturvernproblemer. I diskusjonene var det fra flere 

hold blitt lagt vekt på betydningen av å legge til- 

rette naturstudier i marken innenfor ungdomsor 

ganisasjoner, og det ble vedtatt å understreke over- 

for IUCN det trengende behov for en fast funk 

sjonær ved IUCN’s hovedkvarter til å ta seg av 

arbeid på (lette felt. 

Men viktigere enn resolusjoner er den personlige 

kontakt over landegrensene og det kjennskap den 

gir til andre lands problemer og arbeidsmåter. Spe 

sielt har Storbritannia meget å lære oss, selv om for 

holdene der, som i andre tettbefolkede land, er sterkt 

forskjellige fra dem i Norge. 

Uberørt natur kan en neppe finne en eneste flekk 

av i Storbritannia, men det er imponerende hva som 

blir gjort for å ta vare på det som fremdeles fins av 

den rike flora og fauna og av landskaper som ikke 

enda er blitt omformet av industri og tettbebyg 

gelse, selv ommi de gamle driftsmåter har satt sitt preg 

på dem. 

Som i så mange britiske forhold kan en si at dette 

arbeidet støter på ytterligheter av forskjellig art: 

På den ene siden finner det stØtte i et stort antall 

entusiastiske amatører, som interesserer seg for en 

eller flere sider av naturstudiet og i folk som er glad 

i friluftsliv, hagestell og annen virksomhet som brin 

ger dciii i kontakt med naturen. På (len andre siden 

har arbeidet å kjempe mot en annen, og langt større, 

34 

del av befolkningen som oppfører seg som griser 

når de våger seg fra sine byer ut på landet, — 

riktig 

nok, og for så vidt heldigvis, helst til steder hvor det 

allerede på forhånd fins flest mulig av likesinnede. 

Overfor disse befolkningslag er en aksjon for fri 

luftskultur og naturvett kanskje enda mer på plass 

enn hos oss. Den er (la også blitt startet for lenge 

siden, og det med midler som må kunne gi ideer 

også til oss her i Norge. Denne slitasjen på naturen 

fra en stor bybefolkning, sammen med trykket fra 

voksende byer, industri og annen praktisk utnyt 

telse av landet, gjør oppgavene kjempestore. Men 

arbeidet får god støtte, også fra parlaments— og re 

gjeringshold. 

Time Nature Conservancy, somn er det offentlige 

organ i alt som angår naturvernspørsmål, ble opp 

rettet i 194-9 «for å gi vitenskapelige råd med hen 

syn til bevarelsc av og kontroll med den naturlige 

flora og fauna i Storbritannia, for å opprette, ved 

likeholde og styre naturreservater i Storbritannia, 

og vedlikeholde naturforekomster av vitenskapelig 

interesse, og å organisere og utvikle forskning og 

annen virksomhet som har mcd disse formål å 

gjøre». Budsjettet for denne statsinstitusjon balan 

serte i 96 i med 9 300 000 kroner. Bortsett fra ad 

ministrasjon var utgiftene dels forbuudet med ema— 

g

turreservatene, som ved utløpet av 1961 hadde et 

areal på 700 000 dekar, og dels med forskningspro— 

jekter som Nature Conservancy stØtter. 

0 kologi (som kan defineres som vitenskapen om 

det gjensidige forhold mellom levende vesener og 

deres omgk’elser) er et ord som stadig kommer 

igjen i den vitenskaplige virksomhet i forbindelse 

med naturvernet i Storhritannia. Det slår en nord 

mann at mens økologiske studier hos oss har vært 

konsentrert om områder sum er så lite påvirket av 

mennesket som min li g, har en (lei (men også bare en 

(lei) av det Økologiske arbeid i Storbritannia nettopp 

tatt mennesket med i betraktning som (len viktige 

Økologiske faktor det er i et tettbefolket land. 

En annen sak som slår en, er at naturvernarbeidet 

regner med en sosial side av sin virksomhet og der 

Ved griper noe lenger inn 1) området for det som 

vi her i landet ville svns ligger under friloftsorga— 

nisasjonene. Dette ei igjen noe som vi finner i flere 

tetthefolkede land, ikke minst i Danmark. I Stor— 

britannia er det (la også et naturlig samarbeid med 

The National Trust, samt med skogforvaltning o. a. 

Karakteristisk later det også til å være at opp 

lysningsvirksornhet på naturvernområdet i sterk 

grad er knyttet sammen med generell trening i 

zoologi og botanikk. Blant de institusjoner og 

organisasjoner som Nature Conservaney føler seg 

beslektet med og samarbeider med, er The Coonsil 

for Nature, som ble nevnt ovenfor. Et til 

svarende trekk har man i Holland og ikke minst i 

Sverige, hvor SFU (Sveriges Fåltbiologiska Ung 

domsfi3rening) med sine 2300 medlemmer ved års 

skiftet 1960—61 er en sterkt voksende og aktiv or 

ganisasjon i nærmeste samarbeid med naturvern— 

foreningen. 

Vi har meget å lære her hos oss, og vi har behov 

for en ubegrenset mengde av arbeidskraft og ar 

beiclsvilje, skal vi få tatt igjen noe av det for— 

sØnmte. Vi ligger langt tilbake i forhold til de land 

som det er rimeligst å sammenligne oss med. 

SVENSKA NATURSKYDDSFÖRENINGENS 

ÅRSMØTE I GÖTEBORG 

Efter annmoclning av Landsforbundets formann 

deltok jeg efter innbydelse som vårt Forbunds re 

resentant i årsmøtet i Goteborg den 27. mai. 

i, 

Møtet ble ledet av SN’s formann, Justitierådet 

Walin mccl intendent Esping som arrangør. Som 

representant fra Danmark møtte lektor Lauritzen. 

Av formnannens innleclningstale kan nevnes, at SN 

har ca. 20 000 medlemmer, dessuten har (iet en 

ungdomsorganisasjon. SN har tillitsmenn i hvert 

län og det knytter videre til seg interesserte og 

spesialister i et «Forbundsråcl» (representanter for 

nærstående organisasjoner) og «adj ungerte styre— 

redlemnmner» (individuelle fagmenn) sonm kan til— 

kalles i særskilte slørsmå1. 

SN’s mnecllenmskontingent innhringer 250 000 kr. 

årlig. .rsregiskapet viste et underskudd på 27 000 

kr., hvorav 12 000 kroner var anvendt til innkjøp 

av et område i Kåvsj6 i Småland. Walin håbet at 

«underskuddet skulle bli dekket efterhvert, men 

foreløbig er dette bare en forhåbning». SN’s natur 

vernfond er på 1(1000 kr., det bør Økes». 

Forhandlingene var forøvrig spesielt viet «Stran— 

35 

den och Markexploateringen» mccl foredrag av låns 

arkitekt F. LindstrOm og lantmåtare Claes Mattsson. 

Særlig Mattssons foredrag ein oversiktligc gene— 

ralpianer for kystområder, var av meget stor inter 

esse, ikke minst for oss her i Norge hvor vi har 

grunn til å være bekymret over den holdning fri 

lu ftsrådene ibiandt inntar til naturvern—opgavenc. 

jeg antar at en planmessig fremgangsmåte basert på 

hensyntagen til de forskjellige interesser som gjør 

seg gjeldende, må være egnet til også hos oss å 

niurme sVnsmåtene til hverandre. 

Under mØtet ble det overfor meg gitt uttrykk for 

(len forferdelse og forbauselse man føler i Sverige 

over den norske politikk i rovdyrspørsmålet, med 

den stadig pågående utryddelss mmmccl stØtte i blant 

annet kommunale skuclclpremnier. 

Til en rekke fortjente menn i naturvernet ute i 

distriktene ble ved festen på Långedrag utdelt 

SN’s plakett, og formannen j ustitierådet Walin ut 

talte: «Forståelsen for naturvernet begynner så 

smått å gjennemsyre vårt offentlige liv.» 

Friåtjov Isachsen.

NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM 

Til Svenska Naturskvddsföreningens årlige konfe 

innse blev også i år nabolandenes naturvernorganisa— 

sj oner innbudt. Konferansen var den 8 i rekken, den 

ble holdt 24. og 25. november. Det var som tidligere 

ar satt 01)1) et udmerket program, h vo run der for den 

svenske natur meget viktige spørsmål ble diskutert. 

Møtene, der som tidligere blev holdt i Vitterhets— 

akaclemins hOrsal, blev ledet av Svenska Natur— 

skycldsföreningens formann, j ustitierådet Ghsta Walin. 

Salen var fullsatt av en interessert forsamling på 

over 200 Personer, da formannen Ønsket velkommen 

og åpnet møtet. Fra Danmark, Finland og Norge 

mØtte i alt 5 mann. De mØtende representerte dels 

offentlige myndigheter, dels var det utsendinger fra 

lånenes naturvårdsnenmnder og fra private forenin 

ger, og også private interesserte. For at man skal få 

et inntrykk av hvor stor betydning man i Sverige til 

legger disse konferansene kan nevnes at det blanclt 

de over 200 deltagere ‘ar 12 professorer, 25 liins 

arkitekter, 21 lånsjågmnåstare og överjågmåstare og 

7 general- eller iiverdirektdrer ved forskjellige offent— 

lige institusjoner. 

Efter at NaturskyddsfOreningens intendent Lars— 

Erik Esping hadde gitt en oversikt over viktigere 

hendelser i 1961 med hensyn til «naturvården» — 

den inneholdt så nseget, at en nordmann måtte bli 

imponert , holdt lånsarkitekt Sverker Erichs foredrag 

om «Planlegning og gjennemføring av planmessig 

utnyttelse av grustak». — 

De 

mellem- og syclsvenske 

grusåser er meget fremtredende og vakre dannelser 

i landskapet, og man arbeider meget for at eIe ikke 

skal bli Ødelagt ved det kolossale og stadig Økende 

forbruk av grus. Der er ingen lovregler ved hvilke 

man kan begrense rovdriften på grusåsene. Man har 

fått reddet endel ved fredning, men faren for mere 

Ødeleggelser er der til stadighet. 

I Norge er ikke slike grusåser så fremtredende, 

men som oftest fremnbyr heller ikke hos oss grustakene 

noe skjønt bilde. Verst er det når sten- og grustak 

ligger lett synlige fra alfarvei. Heller ikke vi har 

passet på å få lovregler som kan hjelpe oss mot slike 

sår i naturen. Ste,sbruddene langs Nesodcl-landet 

f. eks, er så altfor synlige fra turistbåtene som stev 

ner inn eller ut fjorden, bruddene som sees langs 

riksvei 40 gjennom Vestfold er heller ingen pryd, 

for ikke å snakke om Frantsefoss Bruks 2 kolossale 

stenbrudd i Bært,m. 

J ustitierådet Walin redegj orde for den overens 

komst som er kommet istand angående Vaunkraft— 

utbyggingem,. Den har foreløbig bragt litt ro i sin 

nene, mmien så helt sikre på å få beholde imlsonerende 

36 

fosser og vakre vassdrag kan vel svenskene neppe 

være. 

Et emne som ikke var isnndre interessant for oss 

norske var det foredrag on, natu rvårdens organisa— 

sj on som hlev holdt av generaldirektør i Rikets all— 

mnånmia kartverk, Børje Lundgren. I-Inn har deltatt i 

utarbeidelsen av « 1960-års naturvårdsutredning». 

Denne meget viktige sak blev utdypet ved innlegg av 

landshØvding Gösta Elfving, generaldirektør i Skogs 

styrelsen Erik Höyer og professor Cari Malmströmn. 

Foredragsholderen poengterte at en ideell organisa 

sjon bedre enn en statlig kan drive opplysning og 

propaganda. Men eIe’n må ha offentlig stØtte. Han 

fremholdt også at vil man ha en effektiv «natur— 

vård» kreves det store beløp, det vil også kreve mnid 

ler til skjøtsel og undersøkelse av nasjonalparkene. 

Han antydet følgende organisasjon i 3 trinn I Ko,,i— 

munene ,sså gjøres aktive i naturvernet, 2. Låns— 

stvrelsemses befatning med m,aturvernet br utvikles 

mere bl. a. ved å få flere folk til å ta seg av saken 

både på det biologiske og det juridiske område. 3. Så 

må det være et administrativt sentralorgan som skal 

ha den samlende oversikt og som får å forhandle med 

staten. Generaldirektør HOyer var bi. a. enig i at det 

bØr være et statlig sentralorgan med representan 

ter for skogbruk, jordbruk, jegere og fiskere, fri 

ticlsfolket, viltforskningen og naturvidenskapene. 

Dette viste sig å være et brennaktuelt onsråde, der 

var mange interessante innlegg i debatten, det blev 

bi. a. også fremholdt at det må bli naturvernkonsu— 

lenter i hvert lån, og disse må holde kontakt med 

skolene, så der kan bli undervisning også om natur 

vern. 

For en norsk naturverner var diskusj onen av aller 

største interesse. Men når en tenker på hvor kort vi 

er kommet på dette området i Norge var det lite 

hyggelig å trekke sammenl igninger. 

Fru Anne von Hofsten fra Sveriges Få]tbiologiska 

[ngdlomsf0rening foreslo i et kortere innlegg at eIer 

burde innfØres en «naturvårdens clag over hele len 

det. Hun redegjorde for hvordan hun mente et slikt 

arrangement burde ordnes for at nytten skulde bli 

størst mulig. 

G

Dagen ble’ avsluttet med 

(lag. 

en hyggelig fellesmid— 

FØrste innlegg neste dag var av intendenteo L.—E. 

Esping, sons stillet spørsmålet: Utnytj as de tilgång— 

liga anslagen för naturvårdsåtgårder? Den i 1953 

vedtatte nye naturskvddslag forutsetter at sIer ydes 

erstatninger når grunneieren lider tap ved en fred— 

ning. I løpet av 7 år blev slet av statsmidler bevilget 

ialt 690 000 kroner til dekning av slike mulig op— 

stående erstatningskrav. De største beløpene av dette 

er gitt som erstatning for fredning av 4 grusåser. 

Der gis imidlertid også bidrag til undersøkelse av 

områder soiti det er tale om å. frede eller sum er fre— 

slet. Av andre tilveiebragte midler har man for ca. 

195 000 kroner kuniset sikre deler av Kåvsjå mosse i 

Jönkdpings lån, Hurns udde på Ölancl, en lynghede 

og et kulturlandskapsoniråde i Kristianstads lån. 

For å kunne nytte Strandlovens bestemmelser blev 

slet sle fØrste årene bevilget 800 000 kroner årlig, i 

de siste årene er beløpet redusert til 25 000 kroner 

året. Med hensyn til Strandlovens bestemoselser be— 

klages tlet at sIer gis så altfor mange dispensasjoner 

fra besteisinielsene om hyttebebyggelse o. 1. — til 

tross for at der altså foreligger midler til bruk som 

erstatning, 

nektet, 

når andragender om dispensasj on blir 

De to siste foredragene var viet utferslsfulkets 

interesser sig rettigheter i skog sig mark. General— 

direktør Høyer redegjorde for hvorledes og i lsvil— 

ken utstrekning kronoparkene stilles til fritidsfolks 

bruk. Der opparbeisles stier, parkerings- og camping 

plasser, veileslensle skilter settes opp u. s. v. Ved hjelp 

av karter viste han Isvorlesles slette gjøres — og hvor 

slet er gjort, og slet var sannelig ikke lite. Dette kos 

ter selvsagt endel. Der er ialt anvendt ca. 500 000 

kroner til slike arbeider. Man fikk i det hele for 

ståelse av mesi hvilken interesse generalslirektøren 

går inn båsle for ssnatorvårsl>s og for å gjøre statens 

skoger til vndete og velskikkede si t ferdsstcsler for 

å imøtekoionse den stadig økeosle utferd fra byene og 

« tå t-o rtenea, 

Siste innlegg var ved Justitieråsl Walin, soos i ord 

og vakre lysbilder viste gode og mindre gode sider 

ved den Økende bilisme og det statlig mere omfat 

tende friluftsliv. 

Efter et par dager tett besatt issed foredrag og dis— 

kusj oner om tle mangesidige natu rveroprssblemer i et 

land, som mao vet — og meget sterkt føler ligger 

foran oss på denne siden av Kjølen på dette område, 

er man i grsinoeis ikke så svært liØi i hatten. Man 

ønsker at det stod til råsliglset en stab av interesserte 

metlhjelpere som kunne settes i sving — og midler 

så de gode isleer kunde realiseres. Her er så uende 

lig langt igjen. Efter snart 50 års arbeide, har man 

nesten følelsen av å stå vesl begynnelsen. 

T. K. 

VII. KONFERANSE AV CIPO 

(Conseil International pour la Fi-esei-vation des Oiseaux) 

Efter in ohysl el se fra fo mi annen i sleo nu rske sek— 

sjon, sir. Vngvar Hagen, hulsltes i dagene 19.— 24. 

juni 1961 en konferanse i 

seksjon. 

Stavanger i slen europeiske 

Der isitttte representanter fra de nasjonale seksjo— 

ner i Belgien, Danoiark, Englansl, Frankrike, Norge, 

Sveits, Sverige, Tysklansl sig Østerrike — slessuten 

niçttte representanter fra International Wildfowl Re— 

eearvls Bureau (IWRB I, Conseil International de la 

Chasse, Union losernatiooale des Seienees Biologiques, 

Union International posir la Conservatiun de la Na— 

tu re et sle ses Resoss rse ( [ICN I. En titsensling fra 

Der Luxeoihurger Lanslesverhansl fOr Fugelkunde og 

furmanneo i Lanilsforbsinslet for Natsirvern var til 

37 

stede suni observatører, slen sistnevnte også som fore— 

slragshulder. 

Møtene blev holdt i Hotel Atlantie, hvor også 

saoitlige var inokvartert. 

Formannen i slen norske seksjon, dr. Hageis åpnet 

forhantlliogene i en hilsningstale og ønsket alle vel— 

ksmioomen til Nsirge og til issØtet. Forøvrig var alt 

til rettelsgt på en usloserket måte av slirektçtr Hulger 

Ilolgersen. 

Da presislenten for tlen europeiske eeksjun, Dr. 

Buje Beosun skriftlig lsadsle meeldelt, at han Ønsket 

å bli avløst fra sitt verv, blev til ny president valgt 

professor Dr. Sven HOrstadius, Sverige. Han overtok 

så ledelsen av forhandlingene; til vieepresident blev

valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerrike. Som sekretæ 

rer fungerte Miss Ph. Barclay Smak, England og 

intendent Kai Curry-Lindahl, Sverige. 

Det var et imponerende program sons var satt opp 

for den uken konferansen skulde vare. 

Forhandlingene foregikk vesentlig på engelsk, del 

vis også på fransk og tysk. — 

Her 

av de for oss norske viktigste saker: 

skal nevnes noe 

Der blev gitt meddelelse om i Isvilken utstrek 

ning Fuglefredningskonventionen vedtatt i Paris i 

1950 var ratifisert 

5 av diskusjunsemner bør nevnes 

Oljeskadene, Vassdragenes forurensning, Fuglearter 

som er en trusel for andre fuglearter, f. eks. sæingen 

(Larue argentalns), Beretning fra det internasjonale 

Wild Fowl Researeh Bureau bi. a. ons den overhånd 

tagende furmnering i Østerrike og Øst-Tyskland av 

knoppsvanen (Cygssms eier), den gjør stor skade i 

kornakrene, videre Vårjakten og den omfattende jakt 

langs Atlanterlsavskystene under trekktiden av sjø- og 

kystfugl, Pestisidenes virkning på fuglene, Beskyttelse 

av sjeldne rovfugl, Metoder for bedre å lære jegerne 

å kjenne forskjellen på de enkelte rovfuglarter, 

Fangst av småfugl i Belgien og Isandelen med euro 

peiske småfugl til burfugler, Skolene og vern oni 

fuglene, Beretning aug. europeisk samarbeide for 

naturvern — 

i 

alt inneholdt programmet 22 punkter. 

Som konklusjoner av debattene om de enkelte sa 

ker blev der vedtatt en rekke resolusjoner og forslag. 

Med Isensyn til rovfuglene, hvorav mange har vist 

en betenkelig tilbakegang i antall i Europa, blev det 

henstillet at der settes i gang øket oplysning om deres 

utseende og levesett, og at den feilaktige opfatning 

søkes gjendrevet, at de gjør så stor skade. Ellers kan 

nevnes resolusjon angående samarbeide mellem UICN 

og CIPO og Europarådet, resolusjon om forholdene 

i Kongos nasjonalparker (se artikkelen side 28), om 

tørrlegging av de store sumpstrekninger Marismas 

ved Guadalquivir, hvorav endel bør bevares som 

fuglereservat på grunn av deres store betydning for 

tusenvis av svØmme- og vadefugler, området ansees 

for å være Vest-Europas rikeste, videre om at den 

planlagte tørrlegging og opdyrkning ved Baie de 

l’Aiguillen i Vendée må bli endret, så i det minste 

områdets største del kan bli liggende i sin nuvæ 

rende tilstand, da det er et usedvanlig gunstig og 

sterkt benyttet l,vileområde for en lang rekke trekk— 

fugler, vesentlig vade— og svønsnsefugler, fra Nord 

vest-Europa. Man besluttet videre å sende en inn 

trengende Isenstilling til den belgiske regjering om å 

ta slike forholdsregler, at den sterkt utbredte og for— 

kastelige fangst på trekk av sissåfugl, somss i Isjem— 

landene er fredet, må bli forbudt, og til den svenske 

38 

regjering blev det besluttet å sende en henstilling om 

å sørge for at det verdifulle Svaipaomnråde i Lapp— 

land, sunn er truet av vassdragsreguleringer, ikke blir 

Ødelagt, det ansees å være det viktigste tilhuldssted 

for Nordvest-Europas arktiske og subarktiske fugle— 

arter. 

Kon feransen besluttet også å gi sin støtte til den 

resol usj oms 5005 IWRB vedtok i Paris i april 19613 

den gikk ut på å fremnlsolde for nasjonale og inter 

nasjonale ss:ilitære og sivilforvaltninger faren for 

fuglelivet at flymaskiner flyver for lavt over ruge— 

og hvileområder for trekk— og stamsdfugler. Der må 

vedtas en almindelig overenskumssst mellem alle euro 

peiske land Isvori det forhys overflvvning av slike 

o,nråder: 1. I det Isele tatt ikke av helikopter, 2. ikke 

lavere enn 500 ns for propellfly og 3. ikke lavere 

enn 1000 sss for jet—fly, og i intet tilfelle må lyd— 

muren passeres over slike steder. 

Til avveksling fra (le daglige innendørs furlsand— 

linger ble’ det en dag gjort en utflukt — 

regn og nesten storm — 

på 

dessverre 

i 

en fiskeskøite ut til Rott, 

hvor man fikk se endel av sjøfuglene der. Det ble’ 

en frisk tur, men den endte gemyttlig ved en Isygge— 

lig lunsj på restaurant Hummeren i Tananger. St. 

Hans-aften var det arrangert en fjurdtur, som nok 

falt mere i manges sss>ak, i stille vær ombord på 

en av fjordbussene. Og en eftermiddag samledes man 

ute på Ledaal, hvor dr. Holgersen viste en vakker 

farvefilm av fuglelivet nordpå, og formannen i Na 

turveroforbundet kåserte ons «Naturvern i Norge» 

illustrert med farvelysbilder, Isvurefter Rogaland Na 

turvern innbØd til forfriskninger i de vakre værelser 

fra Kiellaod-familiens tid. 

Arrangementet sluttet med en 2 dagers utferd inn 

til Ryfylke, gjenneos Røldal, Hardanger til Dyra 

nut på Hardangervidda, Isvor konferansen blev av 

sluttet. T. K. 

ti

NATURVERNRÅDET I 1961 

Ved kg!. resolusjon av 13. oktober 1961 blev 

følgende oppnevnt som medlemmer av Natur 

vernrådet for tiden inntil 30. juni 1964 (vara— 

mennene er føyet til i parantes) Professor 

ved Norges Lærerhøyskole dr. Olav Gjære 

voll, formann (professor ved Universitetet i 

Bergen, dr. Knut Fægri) , jaktkonsulent, le 

der av Statens Viltunderskelser, dr. Yngvar 

Hagen, Vollebekk, (fiskerikonsulent Sven 

SØnirne, Molde), rektor ved Eikeli Kommu 

nale høyere a]menskole i Bærum, Sven Føyn 

(generalsekretær i Den norske Turistforen 

ing Toralf Lyng), sekretær hos holigrådman 

i Oslo, John Johansen (formann i Norsk 

Skog- og Landarheiderforhund Klaus Kjelds 

rucl), skogdirektør dr. Alf Langsæter, Oslo, 

(Statsskogsjef Eyvind Wisth) og fylkesland— 

hrukssjef Kr. S. Aasmundstad, Gjøvik (land 

brukskonsulent i «Norsk Hydro» R. I). Tøn— 

nesson) . — Da fiskerikonsulent Sømme av— 

gikk ved døden 2. desember 1961, blev ved 

kgl. res, av 26. januar 1962 forsiks1eder ved 

Statens Viltunderskelser Hjalmar Munthe— 

Kaas Lund, Vollehekk oppnevnt som ny 

varamann. Som Rådets sekretær har fungert 

naturverninspektør Kristen Krogh. 

Som følge av oppnådd aldersgrense ble 

rådets tidligere formann forstkandidat Thv. 

Kierulf fritatt for vervet som medlem og for 

mann av rådet fra nyoppnevnelsen 13oktober. 

Naturvernrådet har til Kirkedepartementet 

innsendt følgende rapport, som Lanclsforbun— 

det har fått departementets samtykke til å ta 

inn i årsskriftet, 

Rådet har hatt 3 mØter: 13. februar, 18. september 

og 21. november, det siste etterat nvoppnevning av 

ridet var foretatt. 

Rådet har hatt en befaring til PrestrØdkilen ved 

Tønsberg og til Øvre Rød og Dirhue på TjØrne 15. 

39 

mai. I denne deltok Kierulf, Gjærevoll og Isachsen 

samt naturverninspektøren. Formannen Kierulf og 

flatu rverninspektøren hadde dessuten en befaring til 

Helgeroa m. fl. steder i Brunlanes den I 3.—14-. mai. 

De stØrre saker rådet har behandlet, er følgende: 

NaturverninspektØrens forslag om opprette/se av 

ila/ur- og nasjoizalparker i Norge og alminnelige be 

stemmelser for (1cm. Rådet er stort sett enig i for 

slaget, som skal bearbeides og legges frem igjen 

senere. 

Fokstuni yrfredningen. Forslag til nye bestemmel 

ser og mulig utvidelse av området er drøftet. Etter 

det som fremnkom under en befaring som naturvern— 

inspektøren deltok i, fant en ikke å ville anbefale noen 

utvidelse. Endelig forslag til ny kgl. resolusjon ble så 

vedtatt i mØtet 21. november og sendt departementet. 

Fredning av orskog iHove skog,Lis/e/ierad. Rådet 

vedtok å få grensene for feltet oppgått, det ble gjort 

i juli av naturverninspektØren sammen med eieren. 

Senere har en fått skogen på feltet taksert av auto 

risert skogtaksator, og en venter nå på resultatet av 

denne for å kunne ta opp videre forhandlinger med 

eieren, 

Børgefje//. Revidert forslag til frednin gsbestein 

melser ble vedtatt i møtet 18. september. Etterat for 

mannen (Gjærevoll) og naturverninspektØren hadde 

drøftet spørsmålet om administrasj on i et møte med 

representanter for Kirkedepartementet og Direkto 

ratet for statens skoger den 20. november, ble endelig 

forslag til opprettelse av naturpark i Børgefjell ut 

formet og sendt departementet. 

Rondane. Etterat endel uoverensstemmelser var 

klarlagt på et mØte naturverninspektØren hadde med 

fjelistyrene i oktober, ble endelig forslag til oppret 

telse av nasjonalpark i Rondane vedtatt på møtet 21. 

november og deretter sendt departementet. 

Av andre fredningssaker har rådet behandlet Dir 

hue på Tjøme, Presterødkilen ved Tønsberg og Øvre 

Pasvik, men endelig forslag er ikke drøftet. Fredning 

av Østensjøvannet i Oslo er også drøftet, og rådet 

mener at fredning etter naturvernioven er tvilsom i 

et slikt tilfelle, og at administrativ fredning må være 

tilstrekkelig. 

Rådet har videre behandlet saken om fredning av 

områder på statens grunn mot flyttebygging. En me 

ner at hyttebygging må konsentreres i enkelte om 

råder, og at større områder på statens grunn bør være

fri for hyttebvggi ng. i-I en vendeise om dette er gjort 

til Direktoratet for statens skoger. 

Etter anin o d ni og av Ki rkedepartemetstet iss r ridet 

uttalt seg om frei,un,çr av Ørn. En nsener at spØrsmå 

let om fredning av knngeØrn og havrn bør stilles i 

bero til det foreligger et bedre faglig grunnlag for 

saken, mens en derimot anbefaler at total fredning av 

fiskern gjennom fØres straks. 

Forslag om fredning av vassdrag er ikke belsandlet 

ila en mener at den offentlige «Underskelseskoin i— 

teen vedr. frcdnitsg mot vassdragsutbvgging» først 

må komme mmmcd sin innstilling. 

En rekke saker nnm vassdragsreguleringer er mot 

tatt til uttalelse. De fleste bar vært mindre viktige 

saker, som en ikke har fu o iset å ville bemnerke noe til 

Nå r det gjelder overføring av GI on nia til Renclalen, 

har rådet påpekt at den ikke ot berØre selve Jutul— 

li ugget, soi o er fredet. 

En (lei fl i nd re saker om reki an, eskil ter, fred n ing 

mmv trær n. i. er besvart av formannen. 

DEN GAMLE FURUA PÅ I3ROKEFJELL 

Etter forslag av Olav 0. Nnrdh d. e. fra 

Kilen i Vesttelemark og med samtykke av 

Brukseier Niels F’rederik Aall, Ulefoss, som 

grunneier, ble en gammel furu på BrokefjeU 

i Kviteseid fredet ved Kirkedepartementets be 

stemmelse. Nordhçt skriver at furua, som står 

på Østsiden av Brokefjell nesten oppe i skog— 

grensen, er 7 j4 rn høy, har en diameter i 

br 5rsthøyde p 38 

300 år. 

cm og antas å være ca. 

Det som gjçir at denne furua er noe uten 

om det vanlige er det mannsansikt som er 

skåret ut i stammen. Om dette skriver Nord— 

40 

«Den Som har skore ut ansiktet er an 

tagelig Sterke—Nils. Det er innskore et tall i 

pmi på biletet: I X 77, men dette er sann 

synlig skore seinare. Sterke—Nils ( Nils Olsen) 

skal ph sin tid ha vart landets sterkeste 

mann, «det er skrivi ei bok om han og kreftine 

hans . . . . Det er mange kjempetak etter han. 

Et karstykke må nemnast: Ein gnng han var 

i skogen, råka han på en bjørn, den jek på 

han. Da slos han mccl bjørnen og drap (len. 

Det var nok i narleiken til denne furua, og 

vonleg var det (la han skar ut ansiktet. 

Nils var flink til å bruke både ks og kniv.»

LANDSFORBUNDET 

FOR NATURVERN I NORGE 

Stv re t bar i I 96 I bestått av professorene Ove 

A rho Htteg og Frtdtj o v Tsas’ltsen og fo rstkandiclat 

Tbv. Kierulf. Det bar i nØter og dels skriftlig, dels 

pr. telefon be ha 0(1 et en rekke saker og også liol d 

fel lesoi çtte med siv ret i Çlstlan dske Nato r ve ro for— 

en ing Av viktigere saker som er beltanell et ne voes 

Besloto ing om å la utarbeide ro fullstendig for— 

tegnelse over fredete områder og eokel t forekomster 

over hele landet. Den vil bli ordnet fylkesvis og 

sa vidt ns ol i g k ro ti o logisk etter slet år fredo ingen 

ble beslottet. Fortegnelsen vil bli tatt ititi i års— 

skriftrt for 1962. Tidligere har en slik fortegnelse 

i rei iotttatt i arsskriftet for 1935. 

I anledning av at det not få år il i ære St) ar 

siden Latislsforhotidet ble sti ftet, bar styret benvendt 

seg til Poststvret og foreslått at det det år otgis en 

serie frimerker med motiver fra norsk natur, for— 

trio nsvts av form al som er el ler br li i fredet. Post— 

styret har velvillig meddelt, at det er interessert 

saken, og ba r bedt ottt forslag til in oti cc r. 

I årsskriftet for 19 6tt er (side 26—36) inntatt cii 

artikkel av nag. siient. ()ttar jØssatig eN; e for— 

il ag om ti ato r fredtt i ti gett i Pasvika, li ni ri fo resl års 

fretlet e ti in rå ile på i d t 134 ktis 

P/aasjeJ Strsm 

(i iys jakke) ret/egj 

fs r Os/ett sjoplo itetm 

videre mot !toyre: 

Gentzde og Espiag. 

Kieru/f 00. .2 [ro 

vet/st re. FO,-s (lM5i I) G 

Beretning for 1961 

2. Dette forslag li ar 

41 

styret oversendt Naturvernråclet nsed sin beste an 

befaling. — 

I 

det område sons tidligere er foreslått 

fredet, bar Statens skogvesen gitt ordre om at der 

ikke skal foretas ttoen slags skogsdrift. Planen otii 

en ttiellotnriksyei fra Finland Østover nordenuni 

Ellenvand frem til veien langs Pasvikelven kart 

ioi id le rti cl kom ute til å in flue re på en frcdn in g 

ber. Fredningen av dette otttråde er derfor ennu 

usikker. Det er bI .a. (lette forhold som bar med 

virket til at styret stØtter herr JØssangs forslag. 

Styret har påny diskutert spø rstnålet om utgivelse 

a v et ntedlemsblad, idet man er av dets mening, at et 

tmtedlemsblad både er Ønskelig og tiØdveitdig. Der er 

iotitllertisl ikke truffet noen endelig beslutning, ve— 

sentlig fordi spørsmålet om Landsforbunclets om— 

organisering og opprettelse av et eventuelt kontor 

fl) r il ette, bØr være ordnet fØr iii ed I etnsbl aslet settes 

ut i livet. 

Styret bar videre belsamidlet en rekke fredmngs— 

forslag sig gitt uttalelse ons ettdel platilagte vass— 

dra gs regol e ringer. 

Det har vært i stadig kontakt med kretsforeoin— 

gemte, uttalt sig om spØrsntål de bar forelagt slet og 

har p forskjellig ttiåte søkt å stimulere deres

-—‘v 

virksomhet. Bl. a. er sniåskri ftet «Orintjernkampen 

Villinarka sendt til kretsforeningene med forslag om 

å sende den til ned I cm 0 ene. 

Beklageligvis har hverken Agder eller Troms 

Naturvern foreninger vært i funksjon. Ved forbun 

dets planlagte ootorganisering håper vi 

bli rettet På (lette. 

at det kan 

Landsmøte ble holdt i Gol o 6. oktober. Fra k rets— 

foreningene mØtte: Fra Østlandske Naturvernfor 

ening f rstebihliotekar P. Kleppa og jon maI ist A. 

Ornberg, fra Rogaland Planteskoleoier Arne Bryne 

og disponent Jolon Andreassen, fra Vestlandske 

dosent Ulf Hafsten og konservator J. F. Willgohs, 

fra TrØndelag kontorsjef Einar MØller, konservator 

Svein Haftorn og naturve rninspektør Kristen Krogls 

og fra SØr—Varanger Naturvern lærer Trygve Lau— 

dal. Landsforbundets styre mØtte fulltallig. — 

Etter innbydelse deltok dessuten fra Danmark 

ekspedisjonssjef Knud GetsizØe og fra Sverige in 

tendent Lars—Erik Esping. — Møtet ble ledet av for— 

tssannen Thv. Kierolf. 

MØtets viktigste diskusjonsemnne var et forslag til 

omorganisering av Landsforbundet fremsisatt av to 

koissiteer, som var oppnevnt på årsissØtet 20 mai i 

Østlandske Naturvernforening (dette spørsmål inn— 

gikk imidlertid ikke i koissiteens osandater). Lovfor 

slaget var på forlsånd sendt alle kretsforeninger. Som 

ventet ble det en livlig diskusjon — med det resul 

tat at det ble nedsatt et lovutvalg til å arbeide videre 

med lovforslaget på grunnlag av de uttalelser sant 

a 

42 

Ved Ulsrudvannet. 

Skogehef Vaa (til 

r0 e n st re for fri ru en) 

redegjor for skog 

vesenets skogbehand 

ling,fer dets 

,raturvernarheide og 

for dets arbeide til 

friluftfolkets trivsel. 

7 K. 7. 10. 1062 

var fremkommet. Følgende ble valgt: Onmberg fra 

Østlandske, And reassems fra Rogaland, professor 

Gjærevoll og naturvemninspektør Krogls fra Trønde 

lag, generalsekretær Lyng og oberstlØitnant Jørgen— 

sen som representanter fra fnrslagstillerne og Kier— 

ull for Landsfurbundet. Utvalget bar Isoldt en rekke 

mØter. I sitt siste tssØte 21. november ble man enige 

,mos et forslag til nye lover for en landsforening (et 

landsforbund I. Dette forslag skal — etter å være 

behandlet av Laodsforbundets styre, sendes til krets— 

foreningene for så å forelegges et ekstranrdinært 

landsmøte hØsten t 962. 

I forbindelse med forslaget nitt en ny urganisa— 

sj onsformn ble det på landsmøtet gitt opplysning oiss 

propaganda-aksjonen «Bruk Naturvett» mot papir 

sØlet i naturen som en rekke naturinteresserte or 

ganisasjoner ned Den norske Turistforening i spis— 

sems hadde planlagt. — Under denne aksjon var 

det tenkt iverksatt en «kronerulling» dels for å Øke 

interessen for vern om naturen, dels for å skaffe 

flere medlemmer til landsforeningen, men også for 

å skaffe midler til aksj onens virksomsshet. T.edelsen 

av aksjonen bar fått tildels betydelige bidrag fra 

organisasjoner, institnej aner, firmaer og fra Oslo 

kommune. Det kontor sant aksjonen lsar opprettet 

vil — når aksjonen er slutt, bli tilbudt Naturvern— 

forbundet. 

Laudsforhundets styremedlemmer, som har fun 

gert siden forrige landsmØte i 1956 ble gjenvalgt og 

til revisor ble gjenvalgt frøken Sigrid SkjØnsberg. 

I

Tilslutt ga de to representanter fra sØsterorgani 

sasjonene i Danmark og Sverige korte rapporter om 

naturvernets stilling i de to land, og naturvernin 

spektØr Krogh ga Co oversikt over sitt arbeide med 

opprettelse av en landsplan for nasjonal— og natur— 

parker. — 

Møtet 

ble deretter hevet. 

Dagen ble avsluttet med en fellesmiddag pâ ho 

tell Con tine ntal , ltvo rt il som gjester var i is nbuclt 

skogsjef Arne Vaa og skogforvalter Bj. Mjaaland 

i Oslo Skogvesen, og fra Kirke- og Undervisnings 

departementet sekretær Lundsehien. 

Neste dag, I Ørdag 7. oktober, dro lanclsinøtets del 

tagere p utfercl — 

først 

til Østensjøvannct, hvor 

plansjef StrØm i Oslo kommune redegjorde for den 

plan som er utarbeidet for dette interessante om— 

In n t ekte r: 

rädc med friarealer, plante- og fuglereservater m. v. 

Derfra kjørtes om Ulsrudvannet rundt NØklevannet 

til kommunens bevertningssted Rustadsaga, hvor 

vi var Kommunens gjester til en lett luneh. Si. fort— 

sattes over Abilclsø til Maridalen med en kort be 

faring av det sydligste av skogvesenets skogreser 

‘at \Taggestein_kollen. 

Etter innbydelse av kommunens skogutvalg 

kjørtes tilslutt opp til Frognerseteren, hvor Skog— 

utvalget ga en utmerket middag som avslutning 

p (le to dagers mØter, diskusj oner og utferder. 

Styret vil uttale sin hj ertelige takk for de mnottatte 

bidrag, ikke minst for Saugbrugsforeningens i form 

av gratis papir og kartong til årsskriftet. 

REGNSKAPSEKSTRAKT FOR 1961 

VINNINGS- OG TAPSKONTO 1961. 

Statsbidrag 1961 5 000,00 

Andre bidrag: 

Norsk Hydro 2 500,00 

Utenriksdepartementet 

Annonser i årsskriftet 

Medlemskontingenter: 

I 600,00 

Sor-Varanger 1959 108,00 

Rogaland 1960 226,00 

Nordland 

42,00 

Trøndelag 1959 og 1960 339,00 

Vestlandske 1960 142,00 

Østlandske 1961 846,00 

Salg av årsskrift, brosjyre m. v 

Renter: 

Credithanken 

Kreditkassen 

Bergens Privatbank 

138,59 

2,25 

372,23 

4 100,00 

3 600,00 

1 703,00 

I 384,70 

513,07 

Utbytte og renter av Albert Grovs fond (se eget regnskap) 2 044,64 

Utgifter: 

Kontingent 1961 International Council for Bird Preservation - 

Trykningsutgifter 

Honorar for artikler 

Reiseutgifter 

Rekvisita, porto m. v 

Utgifter vedrørende landsmøte 

Revisjonshonorar 

Forvaltningsgebyr, Grovs fond 

Overskudd 1961 

43 

I. 

C. B. P 

42,95 

8 145,00 

380,00 

2 692,19 

641,65 

I 022,55 

50,00 

42,00 

5 329,07 

18 345,41 18 345,41

Aksjer: 

ALBERT GRØVS FONI) 

J3eholdning pr. 31/12 61. 

Nomine/ ‘zc,dz Ku,s f’e,-’/ jo. 31/12 --61 

106 Borregaard I pål. 100,00 10 600,00 267,50 28 355,00 

60 Creditbanken i » 100,00 6 000,00 215,00 12 900,00 

26 Elektrokemisk » 50,00 I 300,00 335,00 8 710,00 

Obligasjoner: 

Premieobligasjoner 1955 II 3 50,00 150,00 51,25 153,75 

5 34 % Akers mek. Verksted 4 000,00 pari 4 000,00 

5 3/4 % Norsk Skibshypotekhank 2 000,00 98 3/4 I 975,00 

6 % Esso-Raffineriet I 000,00 103 3/4 % I 037,50 

Bankinnskudd I 264,00 I 264,00 

26 314,00 58 395,25 

Avkastning i 1961: 

10 % utbytte 1960 106 aksjer Borregaard i 060,00 

7 °,, » » 40 » Creditbanken 280,00 

3 1/2 % » 20 » Credithaoken 70,00 350,00 

15 % » » 26 Elektrokentisk 195,00 

5 3/4 % Akers mek. Verksted 230,00 

5 3/4 Norsk Skibshvpotekbank 143,75 

6 % Esso-Raffineriet 60,00 

Renter av hankinnskudd 5,89 

AKTIV A 

STAT i S pr. 31. desember 1961. 

Ba n k i ri ns k ti dcl: 

Creditbanken nr. 45 272 7 509,28 

Kreditkassen nr. 90 513 92,48 

Bergens Privatbank: 

Fru Maren Stamso Knutsens gave konto nr. 90 047 12 780,01 

Kassabeholdning 70,00 

Alhert Grovs fond, nominel verdi 2( 314,00 

Etter kurs pr. 31/12--61 utgjor fondets kapital kr. 58395,25 

PASS IVA 

Egenkapital pr. 1/1 -61 41 436,70 

-f overskudd i 1961 5 329,07 

2 044,64 

46 765,77 

46 765,77 46 765,77 

Revidert 31. desember 1961 

SIGRID SKJØNSBERG Oslo den 

statssut. revisor 15. februar 1962 

THV.KIER[LF OVEARI3O HÖEG FRIDTJOV ISACIISEN 

44

ØSTLANDSKE NATURVERNFORENING 

Styret har i 1961 bestått av forstkandidat Bj Ørn 

BjØrnsrud i Norske 4 1-1 (ny, valgt på årsmøtet i 

1961), pro fessor 0 ve Arbo HØeg, forstkandiclat Th v. 

Kicrulf, førstebibliotekar Peter Kleppa og journalist 

Asbj ørn Oinberg. Suppleanter har vært lektor Erik 

Nybø, gårdbruker Arne Fjeld og direktØr Odd 

Narud. Kierul f har vært formann, l—lØeg nestformann 

og BjØrnsrud sekretær. 

Styret har holdt 4 mØter og dessuten behandlet en 

rekke mindre saker pr. telefon. 

Årsmøtet, som blev ledet av formannen, blev holdt 

20. mars i «Hånclverkeren». MØtesalen var fullt be 

satt, vel 60 medlemmer var til stede, I tilknytning til 

årsberetningen, som var utsendt til medlemmene på 

forhånd, gav formannen endel tilleggsoplysninger. 

Beretningen gav forøvrig foranledning til en livlig 

cliskusj on, vesentlig fra endel nye medlemmer, som 

hl. a. Ønsket mere publisitet om foreningen og dens 

virksomhet, mere propaganda for vern om naturen 

og en mere aktiv medlemsverving. Resultatet blev at 

det blev oppnevnt en vervings— og en propaganda— 

komité. 

Til medlemmer av den første blev valgt general 

sekretær Toral f Lyng, direktØr Odd Narud og redak 

tøs’ Erling Welle-Strand, til medlemmer av den annen 

oberstlØitnant 0. M. Jørgensen og direktrene Svein 

Winge Simonsen og Arne Johnsen. 

Efter at (le to komiteer hadde hatt særmØter og 

derefter et fellesmtte, blev det meddelt styret, «at 

man ikke hadde grunnlag for å tette i gang en 

effektiv propaganda- og verve-virksomhet før man 

hadde kommet frem til en organisasjonsform som 

/frsbcrcininp for i 96 i 

kunde understØtte dette arbeide best mulig». 

Det hele kom dermed inn i et nytt spor, idet ko 

miteene fremla som diskusj onsgrunnlag forslag til 

ny lov for en landsforening. Dette var i virkelig 

heten forslag til en helt ny organisasjonsform, en 

landsforening med både direkte og indirekte med 

leminer. 

Denne organisasj onssaken blev hovedemne ved 

det landsmøte som holdtes 6. november. Et nytt 

lovutvalg blev der nedsatt med disse nsecllemmer: 

Jørgensen og Lyng fra (le oprindelige 2 kointteer, 

Kierulf og Oinberg fra Østlandske, Andreassen fra 

Rogaland og Gjærevoll og Krogh fra TrØnde 

lagen Naturvern foreninger. Dette utvalg har se 

nere i flere mØter diskutert lovforslaget og er 

kommet til enighet om et forslag til nye vedtektee 

Dette vil bli sendt til alle kretsforeninger til utta 

lelse og derefter fremlagt for et ekstraordinært 

I andsmte til høsten. 

Årsberetningen ble vedtatt og for regnskapet gitt 

(led’hargc. 

Også valgene ble gjenstand for adskillig diskusjon. 

Dr. Fl. L. LØvenskiold, som hadde sittet som medlem 

av styret i 30 år, uttalte et bestemt Ønske om nu å få 

avløsning, I hans sted bles’ valgt forstkandidat Bjørn 

BjØrnsrud; Kierulf blev gjenvalgt — 

45 

også 

som for 

mann. Til suppleanter blev valgt Nybø (gjenvalg), 

gårdbruker Arne Fjelcl og direktør OcId Narud. 

Efter en episepause kåserte dIr. LØvenskiold om «Is 

hjørn og andre polardyr på Kong Karis land» og 

viste en vakker farvefilm av blomster og dyreliv på 

Svalbard; særlig vakte hans bilder av isbjørnen be-— 

u n dii ng. 

Formannen takket LØvenskiold hjertelig for fore 

clraget og filmen, og takket ham desuten for den 

store interesse han har vist og det betydningsfulle ar 

beicle han gjennem de 30 årene lsar nedlagt som 

styremedlem i foreningen. Med takken blev overrakt 

ham en blomsterbukett, 

11. juni arrangertes en utferd til l-Ivaler. Den blev 

meget vellykket både på grunn av det strålende vær 

og ikke minst takket være de lokale medhj elperes, 

fylkesskogchef I-I. Dalenes og arkeolog Erling Johan 

sens bistand. Under befaringene rundt om på Kirke- 

Øen biclrog professor HØeg og dr. Løvenskiold sons 

på tidligere utferder til at turen blev sneget givende 

både i botanisk og ornitologisk henseende. Den meget 

er fre 

sjeldne eseltistel på Hvaler prestegård — 

det siden I 914 — 

blev 

den 

viet spesiell opmerksomhet. — 

Ialt deltok ca. 90 personer. (Se beretning s. 48). 

En eller flere av styrets medlemmer har deltatt i 

disse mØter og utferder: Den nystiftede Langesnncls 

fjorclens Naturvernforenings møte på Blindern 21. 

mars og en utferd fra Helgeroa i eie nærmeste deler 

av Langesundsfjorden 13. og 14. mai, et mØte på 

Østensjø gård 13. september holdt av aksjonskomi 

teen for Østensj Øplanen, Naturvernforbundets lands 

mØte i Oslo 6. oktober nsed utferd til Østensjø in. v.

og Maridalen 7. oktober — 

og 

mØte på Klekken 17. november. 

Styret har besluttet å fortsette å utgi — 

sende leilighet — 

småskrifter 

om naturvernspprsmål. — 

i et større Vassfar 

ved 

pas 

om fredete områder og 

hefte om «Ormtjern— 

Et 

kampen Villmark> blcv ferdig på nyåret 1962; det 

er sendt til alle medlemnser. 

Disse fredninger er gjennomført i året: Fredning 

av fuglelivet ved Gullverket og langs Jøndalsåen 

med noen nærliggende vann og tjern i Eidsvoll, en 

gammel furu på Brokefj cli i Kviteseid, en stor eik på 

Ski kommunes eiendom i Ski og en vakker bjerk i 

«Bjerkeparken» i Skoger. 

Ved årets utgang hadde foreningen 247 (241) 

livsvarige og 351 (315) årlig betalende medlensmer 

og 46 (31) konununer, ialt 598 medlemmer og 46 

Beholdning pr. 31. desember 1960 

Inntekter: 

Kontingenter: 

Bidrag 

kommuner. Tallene i parentes gjelder foregående år. 

Æresmedletnmer er h.r.adv. Anton Heyerdahl, Oslo, 

og forfatteren Alf Larsen, Tjøme. 

Foreningen har i året mottatt disse bidrag: 

Bæruns Kommune kr. 200,00 

Lier Kommune 200,00 

Oslo Kommune a 900,00 

Inspektør Chr. Delphin » 20,00 

Frøken Gerda Tanberg » 30,00 

Ingeniør Fr. WislØff » 25,00 

En anonym giver ss 2 500,00 

I alt kr. 3875,00 

Styret ber samtlige givere også på denne måte 

motta vår beste takk. 

ÅRS REGNSKAP FOR 1960 

Livsvarige: 12 å 100,00 i 200,00 

Årsbetalende, 1957—63: 331 å 20,00 3 310,00 

Kommuner, bedrifter mm. 1959—61: 57 å 50,00 2 850,00 

Salg av sNorsk natur — 

Renter: 

vår 

arvs 

Av verdipapirer og bankinnskudd tilhorende Lmvsvarige niedlemmers fond 

Andre renter: 

Utgifter: 

5 4 % obl. Trondheim & Strinda 110,00 

Oslo Sparebank, Driften 200,73 

Oslo Sparebank, Vassfaret 5,34 

Kreditkassen, Sophus Aars’ gave 61,59 

Årsmøte og årsberetning 

Avisutklipp 

Kontorrekvisita, porto, telefon rn.m 

Karter, film, fotos m.m 

Trykning og mangfoldiggjorelse 

Adress-plater 

Reiser, møter, representasjon 

Fotografi-apparat 

Honorar, manus. til «Ormtjernkampen» 

Kontingent til Landsforbundet: 

12 livsvarige å 5,00 60,00 

395 årsbetalende å 2,00 786,00 

Innsatt kontingenter Livsvarige medlemmers fond 

Balanse 

46 

600,10 

141,60 

2 394,58 

308,70 

253,50 

335,86 

346,71 

600,00 

300,00 

846,00 

i 200,00 

16 956,36 

il 272,42 

7 360,00 

3 885,00 

30,00 

1 358,33 

377,66 

24 283,41 24 283,41

Beholdning pr. 31. desember 1961: 

5¼ % 

obi. Trondheim & Strinda 4 000,00 

Bankinnskodd: 

Oslo Sparebank, Driften 10 396,86 

Oslo Sparebank, Vassfaret 183,75 

Kreditkassen, Snphos Aars’ gave 2 115,26 

Postgirn-knntn 16,40 

Kasse-beholdning 244,09 

Livsvarige medlemmers fond: 

Beholdning 1. janoar 1961 31 022,20 

Tilvekst i 1961: 

12 nye medlemmer å 100,00 1 200,00 

som er anbragt således: 

Creditbanken 6 m. opps 2 722,20 

3 % 

4 % 

5 % 

6 % 

Stat 1946 500,00 

Stat 1955 12000,00 

Hypotekforeningen for 2. prioritets pantelån 8 000,00 

Esso-Raftlneriet I 000,00 

53/, % Greaker Cellolosefabrikk 4 000,00 

531% Saogbrogsforeningen 1961 I 000,00 

5 36 % 

Vrangfoss I 000,00 

511 31 Kraftlaget Oplandskraft I 000,00 

5¼ % 

Revidert: 

Mosjoen Allominiom 1960 1 000,00 

SIGRID SKJØNSBERG 

statsaot. revisor 

THV. KIERULF 

OVE ARBO 1-IØEG 

16 956,36 

32 222,20 

32 222,20 

PETER KLEPPA ASBJØRN OMBERG BJORN BJØRNSRUD 

NYE LIVS VARIGE MEDLEMMER I 1961 

Professor Olav Aspesæter, Å5, Forstkandidat Bernt Poolsson, Oslo, 

Disponent 0. 3. 

BjØrge, Skien, Fondsmegler Per Skavang, Lilleaker, 

Direktør Sverre Diesen, Oslo, Frøken Marta Tjensvoll, Oslo, 

DirektØr Kr. Gleditseh, SnarØya, Ingeniør F r. Wislff, Kongsberg, 

3 

ordskifsedoonner Tollef Lona:ss, Mosjøeo, Forstkandidat Hans Witls, Nittedal. 

Direktør E. Lykke-Seest, Oslo, 

47

Som tidligere i, r ar range rtes på fo 15? ?n mc ren 

utferd, den gikk (lette år til Hvaler søndag li. juni, 

Tilslutningen var gledelig stor, en opptelling under 

lonsjen på Skjærhallen hotel viste ca. 90 deltagere. 

Fellesreise Fra Oslo med tog til Fredrikstad, derfra 

i ned n lot?) rhå ten « Skj ærlallen », an ko , st til 5k] æ r— 

hallen ved 12—tiden. Fylkesskogsjef Il. Dalene ha,lde 

som en gang før vært så elskverdig a planlegge tore,? 

og ordne med båt og I onsj 

Selve båtturen ble desverre ikke så vellykket soi,, 

m?an hadde tenkt seg, idet (let ikke lot seg gjøre å 

ordne med høytaler ombord, derved kunne ikke (leI— 

tagerne bli orientert som de burde under båtturen om 

det man så underveis. Men heldigvis var været det 

beste. 

UTFERD TIL HVALER 

48 

Deltagerne på ‘V?’! 

v,’ste’ver fra Stor,’- 

fl 71(1,’??. 

Med l)ale,e i spisse?? gikk tore?? fØrst til preste— 

gå rdsskoge, li vo r lan på sin friske og in ntagede 

måte fortalte on skogen og dens livsmoligheter så 

nær sj Øen. Ved sa å fortsette fra (le?) fine foroskogen 

rett sydver og ut ,i,,,t sjøe?? til Storesanden, fikk vi 

et inntrykk av hvorledes (le?) ytterste værslitte skog— 

kappe gir I for skgei innen for. 

‘lure,? langs stranden var interessant både for de 

zool ogisk og (le ho tar? isk in teresse rte, men behagl ig 

var (len kanskje ikke for (le litt eldre ,,g særlig for (le 

tynt heskodde av da,,,ene, storstenet sol?? strande 

var. På odden vest for Storesandeo var (lot herlig og 

friskt n?ed utsyn sydover ,,?ot Øygruppen Tisler, No,’— 

ges sydl igste bebodde l,er i sydØst. 

Under vandringen ??ordover mo,,t A rekilen ga arke— 

fin/ni ,‘nrt ûç ese/tiste/ 

‘e’ed Hva/er preete 

I

Arekz/eo pa Kirke - 

Din, J1v i le i•. 

ologen Erling Johansen mange interessante opplys— 

niger om forholdene her i fØrh sto risk tid, og rede 

gjorde for enkelte lokalbistoriske tradisj oner. Dette 

b i iho på en mo rsoin iii åte til å ke det k ul to iii isto r— 

iske utbytte av turen. 

F reist mc ved A rek ilen , dette ti o isolerte tj e en, for 

talte de. LØvenskiold om områdets interessante fugle— 

liv. Tjernst er oinkranset av frodig sivvegeta— 

sjon, hvor en mengde svçtnimefogler og også endel 

sangere trives ekstra godt. Arekilen er derfor et 

meget interessant sted for ornitologer, så det er å 

håpe, at (lette området kan bli brvart i fremtiden som 

et reservat. 

Vandringen gikk derfra tilbake, fremim til perste— 

gården, hvor vi fant den sjeldne esteltistelen (Oito— 

p ordsisse aeaor/uom) frodig og fin godt selskap oted 

bolmeorten (Ht’oscjvmmsse oige,-). Pro fessor Htteg 

fortalte om disse plantene og mmiii tistelens pussige 

historie på stedet. Den ble fredet i 1914 og gjerdet 

inn, men ittngj erdingen tålte (len ikke, andre vekster 

truet mcii helt å kvele den. Gjrrdet omåtte tas bort 

igjen, og iso ser det ut til at dcii trives rigtig godt. 

Under veilednitig av Erlittg Johansen og Andr. 

lVladsen besØktes den vakre gaittle Hvaler kirke. De 

fortalte interessant om kirkens historie og ont de 

utgravn inge e soits var foretatt i fo rbin delse issed 

kirkens restaureriog. 

Deritsed var befaringene gjrntioitm ført 

1 der fortsat— 

ses til hotellet hvor vi fikk lomssi . — Tilbakrtiiren til 

Oslo gikk på saouise vis sunt fernitu men. 

DOM OM FALLRETTIGHETER I VASSFARET 

En dom som bls avsagt 22. januar 1962 av berreds— 

resten i Valdres under ledelse av sorenskriver Ola Ha 

gen, vil antagelig konoite til å spille en stor rolle for 

kraftverksplanene i søndre delen av Vassfaret. Sa 

ken gjaldt fallrestiglsetene i Aordla, sunt kommer 

fra Aurdalsfjnrden, og i Urola sunt kommer ned fra 

Vidalen. Den strekningen av elven som tvisten gjaldt 

var på ca. 3,5 km., og saken var reist av Petra 

Gravlies arvinger, som har sine eiendontmrmer på syd— 

siden av elven, og Sigord Landsend på nnrdsiden, med 

advokat Arne Vislie og n.r.sakfØrer Ingolf Vislie snitt 

prosessfullmektiger. Søksmålet var rettet mot en ko— 

mitå, sum på vegne av 60—70 bØnder i Hedalen har 

hevdet at fallrsttigbetene fra gamnmelt av går inn 

Naturveris— 4 49 

under hvgdesaineirt. Kmsmiteens representanter var 

bI. a. Ole SØrlie, Herinan Nordhy, Tryggve Aspholt 

og Einar f’dgaard, sted advokat Genrg Lous som 

prosessful I niektig. 

Fra sakskernes side ble det lagt freiss dstkumnenter 

så langt tilbake sunt fra 16(11)—årene. Ved enstemmig 

dom ble Petra Gravlies arvinger og Sigurd Lanclsend 

tilkjent fallrettighsetenr. De ble dessuten tilkjent 

8 000 kr. i saksomkostninger. 

Fallrettiglsetene var allerede sumrmnieren 1958 solgt 

til Dramssmen Elektrisitetsverk og Hønefoss og 

Nnrderlsnv kraftverk. En utbyggning beregnes å 

kunne gi ialt 76 000 HK. 

Å. 0.

VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN 

Efter innbydelse fra Oppland og Buskerud Skog— 

selskaper boldtes det mØte på Klekken i Haugs 

bygden ved FlØnefoss 17. november 1961. 

Formannen i Buskerud Skogselskap, godseier 

Pierre Matisiesen åpnet møtet og Ønsket velkoin 

men. — Til mØtet var innbudt først og fremst skog 

eiere i Vassfaret, dernest jeger- og frilnftsorganisa 

sjoner i de to fylker, de interesserte kommuners 

ordfØrere, skogoppsynet og landbrukets funksjonæ 

rer, «Vassfarets Venner», dessuten Østlandske Na 

turvernforening. Disse to siste har i mange år ar 

beidet med Vassfarfredningen, og Naturvern foren 

ingen lsar søkt å komme frem til en lØsning, som 

både skogeierne og naturvennene kan være tjent 

med. 

mØtet. 

Dette sistnevnte var forøvrig Isensikten med 

Naturverninspektøren var tilstede, idet han ved 

en tidligere anledning hadde antydet Ønekeliglseten 

av at der ble Isoldt et slikt nsØte. — Ialt var der 

tilstede 60—70 personer. 

MØtet ble ledet av formannen i 

skap, gårdbruker Sigm. Veggum. 

Opland Skogsel— 

Efter foredrag av naturverniisspektØren om na 

turvern i sin alminnelighet og ons sitt arbeide nsed 

en landsplan for natur- og nasjonalparker, orien 

terte formannen i Østlandske Naturvernforezsing oiss 

hvorledes spørsmålet om vernetiltak for naturen i 

Vassfaret var oppstått sssed Mikkjel FØnlsus’ arbeide 

for å frede bjørnen alt omkring 1920—årene, og videre 

freissover til Vassfarets Venner i 1952 begynte sitt 

arbeide for å frede dalen. «V. V.» fremsatte sitt for 

slag til fredningsbestemmelser i 1953, et forslag 

som ble bearbeidet av styret i Østlandeke Natur— 

vernforeningen og samme år, i 1956, av Natur 

vernrådet. Dette oversendte deretter et forslag til 

vernende bestemoselser til Kirkedepartementet. Se 

nere bar styret i Naturvernforeningen ved flere an 

ledninger vært i forbindelse med representanter for 

skogeierne, mssems dessverre uten at man er konunet 

noe lenger med spørsmålet. 

Kierulf understreket at stort sett er Natorvernfor— 

eningen og skogeierne enige on> hvorledes Vaesfa 

ret bØr vernes, og eåvidt han hadde forstått har 

skogeierne intet å bemnerke til hovedpunktene i det 

forslag til vernende beetemnselser som Naturvernrådet 

var blitt stående ved, nemlig: 

17. NOVEMBER 1961 

50 

1. At der ikke selges eller leies bort tomter til hytte— 

og hotellbygg, 

2. At skogeierne ikke bygger hytter eller andre Isus 

enn hva der trenges for skogsdriften, 

3. At innfartevemene bare må benyttes til bilkjØring 

av folk som på en eller annen nsåte er engasjert 

i skogsdri ften og at veiene stenges med effektive 

bomu mer, 

4-. At der ikke bygges gjemsnousfartsveier — og 

5. At det ikke tillates å forfØlge og/eller skyte 

bj 0 ris. 

\Tanekligheten ligger imidlertid i at selvom ekog— 

eierise er enige i disse punktene, vil de ikke binde 

seg og sine etterkomssmoere ved noen skriftlig over 

enskoisset, tingleete klausuler eller annen bindende 

ordning. Seg inselloiss er de enige ons dette med 

veier og Isytter, og ingen har solgt tomot eller bygget 

hytte til utleie. 

Dessverre er det dukket opp enda en vansklighet, 

mseisslig spØrsusålet Om utssyttelse av vannkraften 

ved regulering av StrØen. 

Den ivrigste talsioaoo for denne regulering, Si 

gurd Landeend redegjorde for eIe forskjellige alter— 

nativer og nevnte særlig hvilke etter hans nsening 

store verdier reguleringen vil kunne gi. StrØen vil 

eventuelt bli Isovedmagasinet, hvorfra vannet 

skulle ledes i tunnel Østover og utnyttes i kraft— 

stasjon i Bagn. Landsend mente at reguleringen prak 

tisk talt ikke vil berøre selve Vassfaret. Det er det 

imidlertid delte meninger om. Ingeniør Petersen i 

Dramismene E.—Verk redegjorde mssere detaljert for de 

forekj ellige alternativer. 

Der var etterlsvert is>nlegg av IsI. a. ssaturvern— 

inspektøren, journalist Omberg, idrettekonsulent, 

medlem av fylkesfriluftsnevnden i Opland, Kve— 

berg, fra Nils Ringen i Vassfarets xrenner, Leif 

Andersen fra Drammens og Oplands Turistforening, 

fonssanneu i Buskerud Jeger- og Fiekerforeoing 

u>. fl. På vegne av SØr-Aurdal konsmune fremholdt 

gårdbruker og skogeier Storruste at i Vasefaret er 

det ca. 60 000 osål produktiv skog, som f. t. antas å 

gi 10—12 000 m3 i tilvekst, snen sosu vil kunne Økes

etraktelig. Dette er så store verdier, at noen re 

striksjoner i skogdriften otå det ikke bli. 

Skogeier, forstkandidat Erik Holte fremholdt klart, 

at skogeierne er ikke interessert i å selge tomter, 

bygge hytter, slippe uvedko,nntende bilister inn i 

Vassfaret — 

eller 

bygge gjenooiogaogsvei — 

nett— 

up det som er det viktigste i det forslag til fred— 

ningsbestemmelsen som er fastsatt — 

og 

hvor det er 

en selvsagt og unclerforstått mening, at all skogtra— 

fikk skal kunne foregå i rasjonelle former. 

Flere skogeiere uttalte seg i samme retning, bl. a. 

Nils Viker og Harald Holte jr. Erik Holte nevnte 

som en mulighet, at det kanskje kan bringe fred— 

oingssaken litt fremover, at staten kunne opptre 

som kjøper, hvis der skulle bli noe tilsalgs, skogtei— 

ger eller tomter. Det ble også foreslått fra flere hold, 

at man burde forsøke å få utvidet det fredete ca. 

1.5 (tO mål store urskogområdet i Buvasslia til det 

flerdobbelte. Kan man få det til, vil iallfall noe være 

vunnet. 

Der ble ikke fattet noen beslutning, og da møtet 

ble hevet var man i grunnen ikke kommet lenger 

enn før. De møtende hadde insidlertid fått luftet sine 

meninger og gitt uttrykk for sine standpunkter. Så 

får man da se, om det kan lykkes ved eventuelle 

senere forhandlinger å komme sakens løsning nær 

mere. 

Vassfaret — 

denne 

fine skogsdalen — 

må 

ikke bli 

skjemmet av hyttebygging so,tt ved Ustaoset eller 

Sjusjøen ovenfor Mesoalieo, og den må ikke bli fri- 

gitt for alminnelig biltrafikk. 

Ved en slik utvikling vil sikkert den vesle faste 

bj ørnstammen, som vi heldigvis ennu har i disse 

fjelltraktene, bli jaget bort; — 

ROGALAND NATURVERN 

Styret har i det forløpne år hatt denne sammenset— 

ning: 

Planteskoleeier Arne Bryne, formann, mnuseumns— 

direktør Hol ger l-Iolgersen, visefor,stann, frisørmes— 

ter Erliog Torgersen, kasserer, disponent Johan An 

dreassen, sekretær, lærerinne Karoline Rullestad og 

redaktør Per VahØ, styre,nedle,ttnter. 

Varantenn: Lektor Mat-tin T. Anfinnsen, snekker 

,nester Rasntus Bjorlseim og kasserer Kornelius Mæ— 

land. 

Revisorer: Agent Lars Bj ørheim og bankfollmek— 

tig Jostein Alvang. 

I det forløpne arbeidsår er avholdt ett ,nedlems— 

møte sa,n,ssen mccl Stavanger og Rogaland Jeger- og 

Fiskerforeniog og Stavanger Toristforeniog med na— 

turverninspektør Kristen Krogh som foredragshol der. 

Sammen ned Stavanger sa,sst Rogaland Politi— 

kamre har medlemmer av styret deltatt i 16 jaktin— 

speksjoner. Dette har, ifølge brev som er innkommet 

til sekretæren, hatt en meget heldig innvirkning på 

fauoaen. Fredete vattn på Jæren som ble helt «av- 

folket» p. g. a. tankeløs jakt, ble etter ganske kort 

tid atter tilført meget fugl. I ett av disse vann slo 

tyve grågjess seg ned. 

Nstsmvmrs — 

4 

.4°rsberetning 1961 

mm 51 

men 

hvorhen? 

T. K. 

Det er satt meget inn på å få fredet fuglelivet i 

Hafrsfjord i året 1962. Siden den siste underskrifts 

kampanje er mange av brukene kotss,smet på nye hen 

der. Det er sendt ut ca. 200 brev for undertegning og 

til cl. cl. er det innkommnet ca. 120 underskrifter. Hafrs— 

fjord er ett av de stedene i Rogaland hvor den ulov 

lige jakten er mest heosynsløs. Om økonomien tilla 

ter det, må det foretas effektive kontrolitiltak i kom 

mende sesong. 

I anledningen av Egersund Elektrisitetsverk’s 

konsesjonsansøkning for oppdemniog av Urdals 

vannet i Heskestad fikk Rogaland Naturvern i opp 

drag fra forbundet å se på denne sak. Den 30. mars 

1961 reiste et par av styremedlemnmene på åstedsbe— 

faring sammen mccl grunneierne samt driftsbesty 

reren for Egersund Elektrisitetsverk. — 

Saken 

ble 

behandlet av styret, og man fant å kunne anbefale 

ansøkningen, da utførelsen av de påpekte arbeider 

samt økningen i vannstanden ikke ville bli til gene 

for naturen. 

Konsesjonsansøkningen fra Norsk Hydro om regu 

lering av Suldal-Røldal-vassdraget er behandlet. 

Et enstensntig styre besluttet at det skulle prote—

steres kraftig mot at Brattlandsdalselven mister hele 

sin vannfring. 

Efter en forespørsel om mulig fredning av plante— 

livet på SØnssholmene i Hafrsfj ord har formannen 

sammen med lektor Peter Skjæveland og konservator 

A. Bernhoft-Osa foretatt en befaring her. 

I forbindelsen med den internasjonale C. I. P. 0. 

fuglefredningskongress i Stavanger ga Rogaland Na 

turvern den 24. juni en enkel mottagelse for del 

takerne. 

Fra en av byens bortvanclrede borgere, Chr. Si 

monsen, har vår forening mottatt en testamentarisk 

gave, 125 kr. 

Inntekter: 

Kontingent: 

120 medlemmer is 5,00 

Bidrag: 

Stavanger komm 750,00 

Hetland kommune 100,00 

Diverse private 640,00 

1 490,00 

Bankrenter 56,48 

Totale inntekter 2 146,48 

Kontanter og bankinnskudd 

pr: 1/1.61 2 649,69 

±Do. pr. 31/12.61 2309,42 

Balanse Underskudd 340,27 340,27 

Mcdl cmi er av styret har Isatt natu rvernm Øter med 

foredrag og film ved 2 jærskolers foreldrelag. Flere 

av møtedeltakerne har meldt seg som medlemmer av 

foreningen. 

Rogaland Naturvern har sammen med Jæren Jaktog 

Fiskelag gjort en stor innsats for å avhjelpe 

sultenden blandt reinsdvrene i Sirdalslseiene. 

I det forløpne år er avholdt 6 styreinØter. 

4 mc Bryne, p. i. formann. 

Jo/in 4,z1reassen, p. t. sekretær. 

Avgift til Landsforbundet: 

60000 120 medlemmer is 2,00 

Diverse reiseutgifter i forbindelse med 

Landsforbundet 

Utgifter i forbindelse med besøk av 

narurverninspektoren 

2 486,75 

Utgifter ved nspeksjonsreiser 

Inkassoprovisjon 

Porto, telegrammer og kontorrekvisita 

FOND. Bankinnskuddpd 6 mdneders oppsiing 

Beholdning pr. 1/1 1961 11 829,14 

Opptjente renter i 1961 354,87 Beholdning pr. 31/12 1961 

ERLING TORGERSEN 

kasserer 

UTDRAG AV REGNSKAP 1961 

12 184,01 

Utgifter: 

240,00 

i 055,66 

141,49 

459,70 

120,00 

469,90 

Totale utgifter 2 486,75 

2 486,75 

12 184,01 

12 184,01 

Stavanger, 23. mars 1962 

LARS BJORHEIM JOSTEIN ALVANG 

revissrer 

52

VESTLANDSKE NATURVERN FORENING 

Stm-ets sammensetning: Styret har i melclingsåret 

bestått av konservatorene A. Danielsen, P. Valeur og 

J. F. Willguhs, herredsskogmester G. Jebsen (kas— 

serer) og dosent 11. Hafsten (formann). Varamenn til 

styret har vært lektor A. Aksnes, h.r.adv. R. Langlo 

og driftsstyrer E. F. Langmyhr. Som revisor har 

fungert konservator J. Kjeonerud. 

Foreningen hadde ved ineldingsårets utlt4p 108 

medlem mer. 

IvJeilemsniter: 21. fehr. Generalforsaoiling og års 

møte (se omtale i årsmeldingen for 1960). 

22. febr. FellesoiØte mellom Vestlandske Natur— 

vernforeniog og Selskapet til vitenskapens frem 

me. Naturverninspektør Kristen Krogh holdt fore 

drag om «Aktuelle naturvernproblemer og natur— 

verninspektøreos oppgaver». Etter møtet var det sel— 

skaplig samvær med en enkel servering. 

25. april. FellesioØte mellom Vestlandske Natur 

vernforeoing, Foreningen til dyrenes beskyttelse i 

Bergen og Selskapet til vitenskapenes fremme. Dr. 

H. L. LØvenskiold viste film og kåserte om «Isbj Ørn 

og andre polardyr på Kong Karls land». Foredrags— 

salen i Bergens offentlige hibliotek var fyllt til siste 

plass, og såvel den enestående filmen som det glios— 

rende kåseriet ble gjenstand for voldsom begeistring 

blandt tilhØrerne. 

Sttremøter: 25. oiai. Ekstraordinært styremØts for 

behandling av følgende saker: I. Forslag fra MØre 

og Roossdal turistforening om gjenopptagelse av fred— 

oiogssaken vedrørende Mardalsfossen, 2. Forslag fra 

Willgohs om kontroll med filming og merking i eie 

fredede fugleherg i hekketideo og 3. Ekskursjons 

planer. 

Styret vedtok eosstemmig å utforme et brev til 

Indostrideparteioentets fredningskomite med anosod— 

ning om at fredning av Mardalsfossen tas OPP til 

grundig overveielse. Styret fant at (le argumenter 

mot en fredning soos er kommet frem i den lokale 

debatt om saken, ikke var særlig tungtveiende. Videre 

ga styret Willguhs i oppdrag å utforme en kunngjør 

ing til oppslag i de distriktene hvor det er fredete 

fugleforekomster, hvor det pålegges alle som Ønsker 

å filioe eller merke fugl i hekketiden å innhente 

skriftlig tillatelse fra Vestlandske Naturvernforeo— 

ing. Det forutsettes at Naturverninspektørens råd og 

4rsmeiding 1961 

53 

samykke innheotes fØr kunngjøringeo sendes ut til 

distriktene. 

25. sept. Ekstraordioert styremøte for behandling 

av Toral f Lyngs forslag om omorganisering av natur 

verosorganisasjonene og utkast til nye lover. Styret 

fant at det tilsendte forslag var langt fra tilstrek 

kelig utredet og henstilte til formannen å utarbeide 

en koioioeotar til til saken, hvor styrets holdning til 

forslaget koososer klart frent 

Befaring og deltagelse i andre møter: 

1. febr. Formannen deltok i Hordaland fylkesfri— 

luftsoevnds møte på Fylkesosannens kontor for å 

vise fargelyshilder og orientere om Bergen turlags 

fredningsforslag for et område av StØlsheimen. 

23. sept. Willgohs deltok i en befaring ved Ham 

lagrøvatoet sammen ioed representanter for Norges 

vassdrags— og elektrisitetsvesen. 

26-27. sept. Jebsen deltok i befaring i StØlsheimen 

saisooen med representanter for BergenshalvØsns 

kommunale kraftselskap, Bergen turlag og Horda 

land fylkesfrilu ftsnevnd. 

6.—7. okt. Willgohs og foro,annen deltok i Na 

turvernfurhundets årsmØte i Oslo. Under behandling 

en av Lyngs forslag ble styrets kommentar til saken 

opplest og diskutert. 

Formannen er blitt innvalgt i Bergen turlags na 

turvernutvalg og har deltatt i en rekke møter i dette 

utvalg. 

Andre saker:. Foruten (le saker som er blitt nevnt 

ovenfor, har styret bl.a. hatt til behandling følgende: 

I. Søknad fra Bergens skog- og treplantningssel 

skap 010 tillatelse til kontrollert jakt i fredede om 

råder av Bergen naturpark (Byfjellene). Styret fant 

på det nåværende tidspunkt ikke å kunne anbefale 

søknaden. 

2. Søknad fra L.A. Kjær om fredning av lindeallé 

bestående av 20 trær, samt 7 aloiinnelige bØketrær, 2 

blodbØker og I blodlØnn, på eiendommen Sole i Fana. 

Styret anbefalte søknaden mccl den begrunnelse at de 

trær det søkes om å få fredet inngår som et naturlig 

ledd i hele anlegget. Selve huset, «Stanserhuset», er 

allerede fredet. Kirke— og undervisningsdepartementet 

innvilget søknaden 19. desember og erklærte at fred 

oiog skulle finne sted i henhold til lov om naturvern 

av 1954, § 1,2. ledd.

Den frea’ett’ linc/e—allé, spp til Stamer/juset, 

‘ved Storetveit. 

3. FØlgende kunngjøring er blitt utferdiget og 

oversendt en rekke kontaktinenn i kystdistriktene til 

oppslag 

Innestående i B.P. pr. 15/2-61, 

6 mndr. OppS 

Innestlende i B.P. pr. 15/2-61, sparevilkar 

Bankrenter for 1961, 6 mndr 

Bankrenter for 1961, sparevilkår 

Legatporsjon for 1961, Fam. Loofts gave 

Inngått medlemskontingcnt i 1961: 

a) kontant 20 stk. (derav 1 for 1962). 

b) postgmro 69 stk. (derav 8 for 1962) 

I livsvarig 

Innestående på postgiro pr 15/2—61 

Revidert 23/2-1962: 

JOHANNE KJENNERUD 

KUNNGJØRING 

Det henstil] ss til alle som ferdes på 

å vise mest mulig hensyn til de fredede fuglefore— 

komster, 

Tillatelse til ringmerking og fotografiske næropp 

tak (hl. a. fotografering eller filming fra kaimifla— 

sje) må innhentes skriftlig ved Vestlandske Natur— 

vernforening, adr. Botanisk museum, Universitetet i 

Bergen. 

Bergen, den 5. juni I 961. 

Vestlandske Naturvern forening. 

Publikasjoner og offentlige foredrag: Sammen med 

journalist Kj el I Pedersen li aclde forman sen 1 5 . 

deseni — 

ber et program i Norsk Rikskringkastning med tit 

telen «Bare industri eller bare natur)). Det var sarlig 

røykplagen som følger med industrianleggene i Har 

danger— og Sognefjorden, samt de uheldige følger av 

den forserte kraftutbyggingrn, soiss ble belyst. 

Formannen har forfattet og sendt ut til medlem— 

mene følgende publikasjoner: 

1. «Nordisk samarbeid om natur— og kulturvern. 

Sartrykk av Naturen 1960. 

SAMMENDRAG AV REGNSKAP 

15/2-61 --20/2-62 

11117,22 

2. — «Fra naturvern—fronten. i fare— 

soneis.» Særtrykk av Bergen turlags årbok 1961. 

3. «Sir transit gloria mundi.» Særtrvkk av Naturen 

1961. 

In n t ekte r: Utgifter: 

5 734,51 

1 022,57 

172,02 

64,14 

3 469,43 

100,00 

345,00 

50,00 

159,55 

Porto 

Frakt 

Konvolutter 

Reiser, befaringer 

Foredrag 

Særtrykk 

Mmdc 21/2-62 

54 

StØlsbeinsen 

Kontingent til Landsforb. for 1961 

Blanketter, postgiro 

Innest. i B.P. 6 mndr. opps. 20/2-62 . 

Innest. i B.P. sparevilkår 20/2-62 

Innest. på postgiro pr. 20/2-62 

U/f Hafsten. 

222,25 

12,80 

28,20 

517,20 

184,70 

64,50 

194,00 

33,15 

5 906,53 

3 676,49 

277,40 

11117,22 

G. JEBSEN

NORDLAND NATURVERN FORENING 

Samniensetningen av det fungerende styre er sons 

forrige år: FIn. fylkesskogmester J Ad. Helgesen 

(fgr. formann), overlege Anton Jobnson, typograf 

Ragnar Kristensen (kasserer), fvlkesskognsester TIs. 

Sundby. Varamenn: Ingeniør Sverre Solberg og bil— 

mekaniker Jens Selj esetb. Ved årets utgang var med— 

lenssantallet 26. 

Man bar i året søkt å skaffe rede ps om fredete om 

råder og enkelt forekom ster h olsles i Isevd som forut 

satt ved fred ni n gen . Etter sle kon tak ser in a ss har hatt 

synes det at freslningen er i orden. Ellers er onder— 

søkt ni nI igb etc se for opptaki ng av ti sli ige re fred— 

ningsplaner som måtte stilles i bero under okkopa— 

sjonen, nsen som slet nå kan være av s:erlig interesse 

å gjenoppta. 

Ved den fredete «Kistrandfuruass er i året oppsatt 

fredningsskilt på en impregnert stolpe, velvilligst be— 

sørget av telegrafverket, Selv ooi furua står kloss 

s’ecl riksveien, bar slet vært vanskelig å se den onder 

forbifarten. Etter oppsettingen av skiltet og utrensk 

av oppvokset hj Ørkekratt i veikanten skulle den nå 

kom isse bed re til sin rett. — Fred niss gssk il t er like— 

ledes skaffet til en fredet gammel hjørk på gården 

Nystad i Beiarn. På forespørsel til eieren oos fred— 

ningen er effektiv, konne han fortelle at bj rka er 

idag 50555 (la llaaknn Evj entb var der i 195 tt og fikk 

den fredet. 

Under formannens reise på V:erøy siste høst, viste 

det seg at den kjente steinstranden «Steinsnollen> på 

prestegårdens grunn på Nordlandet står i fare for å 

bli ødelagt. 2—3 mann holdt på å fylle en lastebil 

issed grus og rundslipt stein for bssrtkj ttring til koR. 

\ei bar skre vet til ordføreren i \e:erøv sig bedt hs ni i 

vfrsberetning 196 1 

sann rheide mesl sognepresten å få stoppet bnrtta— 

ging av stein og gros fra slenne enestående severdig— 

het. Vi går ot fra st denne steinstransless fremdeles 

tillitt rer prestegården, sig når ord førerens svar mot— 

tas vil saken bli behandlet av vårt styre. 

Styret behandlet i møte 19. september Landsfor— 

bondets brev av 2. s. m. angående sleltagelse i lands 

møtet og mesl forslag til sinsorganisering av Lansls— 

forbonslet. På slaværensle tisl så ingen av styret seg 

ist an si til å rep resen te re foreningen på la is dsni øtet. 

Angående oinorganiseringen ble styret ening om i 

hvert tilfelle å avgi uttalelse om forslaget. Sådan ut 

talelse veshlagt en skriftlig såslan av 20. september 

fra et styrensedlesn, som ikke konne være tilstesle på 

ssstttet, ble avgitt 23. s. os. Mcii en kort begrunnelse 

fsnt styret å ville gi forslaget sin slotning. 

Bebsildning pr. 1/1—1961 

Kontingent 

3 ekspl. Natorvern 

Naturvern i Norge 

Psirtsi 

Balanse 

REGNSKAP FOR 1961 

.J. jul. Jfr? çe.ons. 

318,05 138,05 

1-iankhehsildning: 

A/S Nsirdlandshanken 326,76 

Bods, Sparebank 73,89 

Bodo, 22/3-1962 

RAGNAR KRISTENSEN 

kasserer 

TRØNDELAG NATURVERN 

Styret besto i 1960 av: Direktør Reidar Brekke 

(formann), ingeniør Gunnar Hofstasl, kontorsjef Ei— 

nar MØller, professor Erling Sivertsen og professor 

Olav Gj ærevoll. Sum sekretær fungerte konservator 

Svein Haftorn. 

På årsnsØtet 3tt. januar 1961 frasa slirektør Brekke 

og ingeniør Hofstad seg gjenvalg. Brekke har 

zlrsmelding for 1960 og 1961 

55 

36,55 

80,00 

1,50 

75,00 

3,10 

39,95 

400,65 

sert fornssnn sisless 1936. Styret bar siste år bestått 

av: 

Kssn to rsj e f E in ar 161Ø1 ler ( fs, ris sa is n j , prsi fessss r Er— 

ling Sivertsen (viseforissanss I, professssr Olav Gjære— 

voll, kssnservatssr Svein Haftssrn (kasserer) sig natur— 

verninspektør Kristen Krogls (sekretær). 

Sts ret har I 96 I hssslslt 5 ni øte r.

8. februar 1961 ble det sammen med Trøndelagsav— 

delingen av Norsk Ornitologisk Forening holdt et 

åpent mØte hvor Herman L. Løvenskiold viste sin 

vakre dyrefilm fra Spitsbergen. Filmen omfattet sær 

lig isbjØrnene på Kong Karis land. Lvenskio1d kå 

serte til filmen og sluttet med en varm appell om å 

stØtte naturvernsaken. Møtet var godt besøkt og i 

alle deler vellykket. 

Til fôring av stokkenclcne i Niclelven har forenin 

gen mottatt av Trondheim Bymark til sammen 350 

kr. i de to årene. Fôringen ble i 1960—61 utført av 

student Tore Øverland og i 1961—62 av Hans 

Olav Loraas. 

Fra Østlanclske Naturvern forening ble innkj øpt 

300 «Norsk natur — vår arv» av Ove Arbo HØeg. 

Medlemmene fikk dette hefte sammen med års— 

skriftet for 1959. Likeså er fra Landsforbundet inn 

kjøpt 100 eksemplarer av propagandaheftet «Natur 

vern i Norge» til utdeling. 

Alle fredlysninger av områder og enkeltforekom— 

ster i Trøndelag er så vidt mulig sjekket opp. Den 

aj ourfØrte fortegnelsen vil bli sendt Landbruksfor— 

bundet til bruk i den nye oversikt over naturfrednin 

ger i Norge. 

Foreningen har ikke arbeidet med spesielle fred— 

ningssaker, idet sakene om Børgefjell, Kongsvoll og 

Inntekter: 

Kassabeholdning pr. 1. januar 1960 

Kontingenter 1960 

Kontingenter 1961 

Uttatt av bank 

Trondheim Bymark 

Inntekt av foredrag 

Nedalsmyrene er overtatt av statens naturvernin— 

spektør. 

Foreningen har anskaffet 37 fuglekasser av for 

skjellige typer (type lvmeis, kjØttmeis, stær, rød— 

stj ert, grå fluesnapper, trekryper, kvinand). Kassene 

er alle satt opp i skog ved Målsjøen i Klæbu, ved dr. 

Svein Haftorns bolig. På stedet fantes tidligere ikke 

hekkemuligheter for hulerugende arter. Meningen er 

å se hvilken innflytelse et slikt tiltak bar på fugle— 

faunaen på stedet. Allerede første år (1961) hekket 

7 par svart—hvit fluesnapper, I par kjøttmeis, I par 

lØvrneis, I par svartmeis samt I par kvinand. Det er 

også cl revet systematisk vinterföring av småfugler 

på samme sted. 

Styret tok i begynnelsen av 1961 opp arbeidet med 

å revidere foreningens lover mccl tanke på å øke virk 

somheten og i det hele blåse mer liv i foreningen 

igjen. Men arbeidet ble senere utsatt i påvente av 

Landsforbunclets nye lover ug omnorganisering. 

Sons utsendinger til lanclsmtet i Oslo i oktober 

1961 deltok Møller, Haftorn og Krogh. 

Foreningen har ved utgangen av 1961 59 årlig 

betalencle imsecilemmer og Il livsvarigc. Hertil 5 fir 

maer og 4 foreninger. Dette er de som har betalt 

kontingent, moen vi håper å få inn kontigent for noen 

fle re av dem som har vært medlemmer hittil. 

E. MØ//er, formann. 

SAMMENDRAG AV REGNSKAP FOR 1960—1961 

7 071,86 

Beholdning pr. 31/12-1961 250,85 

Innestående i bank pr. 31/12-1961 15 505,48 

Revidert 3/3-62 

TORDIS JOHNSON 

46,36 

1 858,00 

1 339,00 

3 150,00 

350,00 

328,50 

56 

Utgifter: 

Innskudd i bank 

Kontingent Landsforbundet 

Landsmøte i Oslo 

Propagandahefter 

Fuglekasser 

Fôring av ender 

Fåring av småfugler 

Utgifter i forbindelse med foredrag 

Kontorhold 

Diverse 

Balanse 

2 937,00 

339,00 

600,00 

300,00 

634,45 

250,00 

214,56 

947,50 

335,50 

263,00 

250,85 

7 071,86 

SVEIN HAFTORN 

kasserer

g 

. 

SØR-VARANGER NATURVERN 

Siden sist innsendte årsberetning, sendt «Landsfor— 

bundet» den 25. februar 1961, bar styret avholdt 5 

mØte r. On ren i is gen bar nu 4-8 med lenun ei. 

I perioden er forsåvidt lite gjort, men en gledelig 

ting er hendt, nemlig at fredningen av Kirkeneshalv— 

Øya for jakt ng fangst er blitt en realitet. Dette 

skjedde ved Kongelig resolusjon av 20. oktober 

1961. 

Den 5. og 6. oktober 1961 var Sør-Varanger Natur 

seris representert ved landsmØtet i Oslo. Vår repre 

sentant var varaformann Trvgve Lauelal, som da opp— 

Isoldt seg på SØrlandet og derfor hadde anledning til 

å mØte. IfØlge meldinger til styret og ifølge det som 

kom frem på landsmØtet er det gode chanser til at 

Nasjnnalparken i Øvre Pass ik kan bli en realitet. 

Naturverninspektøren har tatt dette issed på sin 

landsplan, ban har dessuten både muntlig til Laudal 

og skriftlig til styret meddelt, at han vil besøke Sør 

Varanger somnnieren 1962. Vi imØteser dette med 

glede og spenning, og vi håper at vi i forbindelse 

med hans besøk kan få til et eller annet arrange 

ment her i Sør-Varanger. 

Varaformann Laudal har sendt ut endel likelydende 

skrivelser til folk i Finnmark, som man håpet kunne 

bli kontakter for oss. Det er nenslig nsenigen så langt 

Beholdning pr. 31/7-61 

Inntekter: 

Innk. kontingent for 1960 141,00 

Innk. kontingent for 1961 

EIVIND FJELD 

kasserer 

zlrsberetning 1961—62 

138,00 

133,27 

279,00 

som mulig — 

å 

få organisasjonen utvidet til å gjelde 

hele fylket. Navnet vil da bli: «Finnmnark Naturvern». 

Dette er i overensstemnmsselse med den nye lov for 

Landsforbundet, som er på trappene. 

Styret vil be årsmØtets deltagere å støtte opp om 

aksjonen «Bruk Naturvett». 

Styret i de år sons er gått har bestått av: formann, 

oberst Audun Magnus, varaformnann Trygve Laudal, 

styremedlem og fg. kasserer Eivind Fjeld, varamann 

til styret 1-1. Tunstad samt sekretæren Nenne Isaehsen. 

\Taramenn forøvrig: Herreclsagronomss Bugge og 

skoleinspektør Rotnes. Revisor fru Nan Seiness. 

Regnskapet viser at vår konomsn slett ikke er noe 

å rope Isurra for. Kontingenten er som bekjent bare 

I kr. pr. år og til Landsforbundet betaler vi 2 kr. 

pr. medlens pr. år. Det er da lett å skjønne at kassa 

er slunken. Konklusjonen må bli: Kontigenten for 

hØyes snarest. 

Kirkenes 26. mars. 1962. 

REONSKAPSEKSTRAKT FOR 1961 

412,27 

Utgifter: 

Kontingent til Landsforb. for 1960—61 . 

Frakt årsskriftene 1960 

Frimerker 

Telegramregn 

Bilutg 

31. desember 1961 

Kirkenes 27. mars 1962 

57 

Tilsammen 

For Sr-Varanger Naturvern 

Asiduss Jtlagnos, formann. 

Nenne lsarhsen, sekretær. 

186,00 

20,45 

6,90 

8,95 

6,00 

412,27 

NAN SEINESS 

revisor 

228,30 

Balanse 183,97

FREDNINGSVEDTAK I 1961 

4 kerslius. 

En gammel eik parsell 8, gno. 140, bno. 139 i 

Ski, eier Ski kommune. Dep.beslutn. av 30. mai 

1961. 

Fuglelivet i vannføringen i Jøndalsåen fra og med 

Øvre Hoelsjøen til og med utløpet i Vorma samt 

Mot] ernet, Ørkvtetj ernet og Fiskeløisa med 10 ns 

strandlinje omfattende ialt 85 bruksno. i Eidsvoll 

herred. Kgl. res, av 30. juni 1961. 

Vestfold. 

En stor bjerk i «Bjerkeparken>, gno. 19, bno. 92 

i Skoger, eier Skoger kommune. Dep.beslutn. av 14. 

januar 1961. 

Telemark. 

En furu på Brokefjell, gno. 18, bno. I i Kviteseid, 

eier godseier Nils Frederik Aall. Dep.heslutn. av 

19. juni 1961. 

Vest—il gder. 

Fuglelivet i sjøbassengene i Skogsfj orden og 

Landekilen ved Mandal, Halse og Harkmark herred, 

skal være fredet hele året i 10 år fra 16. juni 1961. 

KgI.res. av 16. juni 1961. 

hordaland. 

Lindealléen (20 trær), 7 bøketrær, 2 blodbker og 

I blodlØnn på eiendommen Sole, gno. 13, bno. 90 i 

Fana. Eier Ludvig von Tangen Kjær. Dep.beslutn. 

av 19. desember 1961. 

Sør- Trøndelag. 

En furu på Vasshaugen, gno. 128, bno. i i Meldal, 

eier Eirik Resell. Dep.beslutn. av 26. april 1961. 

Nord- Trøndelag. 

«Storgrana på Altevatnet>, gården Alte, gno. 154-, 

bno. I i Namdalseid herred, eier Trygve Alte. Dep... 

beslutn. av 9. desember 1961. 

Fjnnmark. 

Alle pattedyr og fugler skal være fredet hele året 

på statens grunn på KirkeneshalvØ a i SØr-Varanger i 

om rådet inellem Pasvikelven og Langfj orden begren 

set i syd av en linje fra nordvestre hjørne av Boris 

Gleb (grensemerke 211) over BjØrnevatnet langs 

Bjørnelven til Langf]orden. Kgl.res. av 20. oktober 

1961. 

58 

FREDEDEOGFREDLØSE DYR 

I. Fredet hele året. 

I NORGE 

I. Fugler: Alle svaner, kanadagås, ærfugl, ekonge, 

havsule, havhest, dvergmåke, alle ugler (unntatt 

hubro og. sneugie). 

Fasaner og raphøns er totalfredet i hele landet 

unntatt i ti herreder i Østfold, hvor jakttiden er 

fra I —15. oktober. 

Fiskeørn er total freclet fra mai 1962 i medhold 

av Jaktiovens § 61, pkt. 1. 

2. Pattedj’r: Dådyr, fjellrev og moskusdyr. Måren 

er fredlet hele året unntatt i Østfold, Mo og Fy 

resdal i Telemark, Gjøvdal, Bygland, Valle og 

Bykle i Aust-Agder, i hele Vest-Agder, i Suldal 

i Rogaland og i hele Nord-Trøndelag. I de her 

nevnte områder kan måren felles i tiden 15. — 

23. desember og fra 1. — 31. januar 

året er den fredet også her. 

i resten av 

Il. Fredløse hele året: 

1. Fugler: KongeØrn, havØrn, lsnsehk, spurvehøk, 

hubro, ravn, kråke, skjære, gråspurv, gråmåke, 

fiskemåke, sildemåke og svartbak. 

2. Falted3’r: Tjiv, jerv, gaupe, oter, grevling, rØd— 

rev, rØyskatt, ilcler, mink In. fl. av forholdsvis 

mindre betydning. 

Alle fuglearter som ikke er nevnt under 11,1, er 

fredet fra I. mars til 20. august. 

Bjørnen er fredet i hele landet fra 1. november 

til og med 14. mai. 

Bever er totalfredet i hele landet med unntagelse 

av i noen herreder i Telemark og Aust- og Vest- 

Agder, hvor jakttiden er fra 15. oktober til 30. 

november. 

Med hensyn til recler og egg bestemmer jakt— 

lovens § 5 i, første ledd: «Det er forbudt på 

annen manns grunn å forstyrre fuglereder å ta 

bort egg og dun fra fuglereder.» Dette er en be 

stemmelse som Øyensynlig svært mange er uvi— 

dende om. Hvor mange fugleinteresserte samler 

ikke egg i Øst og vest uten å skj enke rlenne be 

stemnielse en tanke Slike tankelØse eggsarn 

lere forbryter seg i virkeligheten like meget mot 

loven som enhver k rybbskytter. 

For fredivste egg- og dunvær gjelder spesielle 

bestemmelser. 

Der hemsvises forøvrig til Lov om Viltstellet, Jakt 

og Fangst av 14. desember 1951 med endringer av 

1.juli 1954.

. 

. 

BØKER OM NATUR OG NATURVERN 

Ja/jan Fr. Wlllgohs: The Whitc-tailed Eagie 

Haliatus albicilla albicilla (Linné) in Nor 

way. Årbok for Universitetet i Bergen. Mat.— 

Natur’. Serie 1961 No. 12. 

En om fattendc og utførlig utgreiing av liv og 

levesett hos havørnen, en av de stateligste fugler 

langs Norges kyst, som synes langt på vei til å ut— 

ryddes. Både havørnen og dens frencle kongeørnen har 

i dette århundre vært gjenstand for en intens for— 

følgelse fra menneskenes side hos oss og de er nå så 

fåtallige her at det er alvorlig å frykte for at landet 

helt skal miste dette karaktertrekk i naturen. Det 

underlige er at våre reelle kunnskaper om Ørnens liv 

og livskrav hittil har vært hØyst mangelfulle og 

vesentl igst har bygget på tilfeldige spredte observa 

sjoner og funn. Og dessverre må det innrØmmes at 

iakttakelsene i stor utstrekning har vært gjennom— 

vevet med fantasi på grunn av forutfattede menin 

ger og «Ønsketcnkning>. 

Menneskenes innstilling overfor rovfuglene har i 

vårt hundreår gjennomgått stor endring efterhvert 

som vitenskapelige og mest mulig objektive under 

søkelser har formådd å. kaste lys over deres yrkes— 

områder som nødvendige ledd i naturens store ur— 

verk. Her må det dessverre innrømmes at Norge 

ennå er et temmelig «tilbakeliggende land». 

For noen år siden ga Yng’var Hagesi ut sin 

store oversikt «Rovfuglene og ‘iltplcien» (1952) 

som markerer noe av et vendepunkt hos oss. Det er 

nær sagt fØrste gang vi får et utsyn over hva vi alt i 

alt vet om de norske rovfuglers næring og betyd 

ning, og Isvor det klart blir fremholdt at rovfuglene 

ikke bare er skadeclvr overfor oss mennesker, men at 

de også har sin regulerende gjerning i naturens 

balanse fo rlsold. 

Wil/ga/is’ moonografiske fremstilling av hav— 

Ørneo i Norge og dens historie er den stØrste og 

mest uttininende noen rovfugl hittil lsar fått Isos 

oss. Forf. Isar arbeidet issecl den i issange år, først 

mere ved spredte iakttagelser; men efterhvert har 

han så å si Iselt konsentrert seg omis studiet av denne 

fuglearten, dens liv og levesett «fra vuggen til gra 

ven». Sine egne studier har han kunnet supplere med 

opplysninger fra en rekke andre iakttakere og hjel 

pere. 

I første (lei av avhandlingen får vi et detaljert ut 

syn over havørnens utbredelse i Norge både langs 

kysten og i innlandet Isvor den har hatt sine hekke 

plasser noen få steder omkring 1950, men nå helt 

er forsvunnet. I løpet av vårt lsundreår har havør— 

nen efterhvert gitt opp hekkeplass efter hekkeplass 

fra svenskegrensen, langs sØrlands- og vestlands 

kysten, til dens sørhigste redeplass i 1960 lå ved 

munningen av Sognefjorden. Det kan være vanske 

lig å si, hvor stor stammen har vært i eldre tid men 

siden 1956 regner forf. med at alt i alt 344 par har 

ruget langs den norske kyst og «at godt tredje 

parten av dem har holdt til i Nordland». I Sogn og 

Fjordane vil lsavrnen snart være helt utryddet, hvis 

dets ikke blir beskyttet. I det hele, sier Willgohs, 

«kan det ikke være noen grunn til å fortsette med å 

betale for drepte ørner i kystdistriktene.» 

Det som folk flest forsvarer «rovfugl»-premieoe 

med er Ørnenes skadelige innflydelse på menneske 

nes pekuniære interesser. Derfor er avsnittet (bo 

kens midtre 3 dj spart, s. 73—128) om havØrncns 

nærings-økologi (næring, fangstmetocler og -evner) 

allment sett av stØrst interesse. 

59 

Willgohss har her foretrukket å gi oss de nakne 

fakta, slik at de lsar kunnet slås fast med sikkerhet, 

og i hovedsaken overlater han det til leserne å trekke 

slutningene. 

Det vil sikkert falle mange tungt for brystet og 

lite estetisk å måtte fastslå at havØrnen i meget stor 

utstrekning er en «åtseleter» som helst spiser død 

fisk og som ofte på tyvjomanår tiltvinger seg «an 

nen manns bytte». Havørnen er til stadighet å se 

ved fangstplasser og steder hvor den kan regne med 

fiskeslo, vrakfisk og kanskje også nappe til seg en 

eller annen stØrre godbit. Ved siden av har (len en 

merkelig forkjærhighet for å tilegne seg fisk som 

oteren trekker på land for å godgj øre seg med, og 

havØrnen er ikke redd for å gå angrepsvis til verks 

i slike hØve. Overfor de store havmåsene er den 

også meget pågående, når den ser at de har noe de 

sjØfuglene er også 

bØr avlevere til den. — 

Men 

ellers en hoveddel av lmavØrnens direkte føde. Det 

ser ut til at det mest avhenger av de lokale forhold, 

om hovedvekten blir lagt på fisk eller sjØfugl, på 

egg, unger eller voksne. JErfuglen er et forholdsvis 

lett bytte og står derfor ganske høyt på. matlisten ved 

siden av alke- og måsefuglene og også toppskarven 

er godt representrert i måltidene, særlig i Nordland. 

Derimot er det ytterst sjelden at havrnen forgriper 

seg på jaktbare hØnsefugler som rype og orrhane,

dens flvveferdighcter rekker ikke til normale til 

felle her. 

Willgolss’ analyse av pattedyrenes tilskudd til hav— 

Ørnens kostisold er høyst interessant. Det er fra je 

gerhold først og fremst lsavØrnens store skade over 

for harestainmen i våre kystdistrikter som her har 

vært anført som argument for rovfuglpremien p 

havØrn. En nøyaktig og kritisk siktning av alt det 

innsamlede både av beretninger og av rester ved 

redeplasser, i oppgulpboller og nsaveinnholdet fra 

skutte IsavØrner, viser at fuglen bare ytterst sjelden 

greier å få tak i en bare selv på slike steder hvor 

det er åpent lende og stor harebestand. Det er også 

ytterst sjelden at havØrnen forgriper seg på småfe. 

Derimot er den grådig ute efter åtsler av pattedyr 

og henter gjerne avfall fra slakteplasser, som det 

ofte finnes rester av på havørnens spiseplasser. 

Efter en slik utgreiing av havørnens næring og 

jakt går Willgohs i siste tredjepart av avhandlingen 

inn på «hjemmelivet» hos havrncn, valg av sede— 

plass, forholdet mellom foreldre og avkom osv. — 

kort sagt, det vi betegner so,s, havørnens «økologi». 

Efter å ha studert Willgohs’ studie over havørnen 

blir en sittende og tenke over forholdet mellom men 

neskene og naturen i det hele tatt her i Norge. Hav— 

Ørnen er et av Norges zoologiske karaktertrekk og 

det går tydlig frem av Willgobs objektive og liden 

skapsløse utgreiing at den skaden den gjør overfor 

oss mennesker er så minimal at det fra den siden 

sett og fra kulturelt synspunkt er meget lite for 

svarlig å kaste ut penger til belønning for å drepe 

lsavØrner. 

Premieringen bunner i overtro og mangel på kjenn 

skap til naturens interne sammenheng — kan hende 

også noe i i sten til å vise seg for omverdenen med 

en samling «trofeer» som mange turister betaler 

for å ha med seg hjem som «suvenirer». Jakten på 

havrnen er en «sport» som viser folks mangel på 

ærefrykt for livet. Hj. Broch. 

Sixten Jo/insson: Fågelmyren. Textredigering 

Nils Linnman. Kvartformat, 112 s, LT’s FOr 

lag, Stockholm 1961. 

Svenskene er fremragende når det gjelder natur 

fotografering og naturskildring — og in. h. t. forlag 

også til å utgi, ofte på en storveies måte, hva de 

mange produsenter frembringer. 

«Fågelmyren» er et praktfullt billedverk, og Six 

ten Johnsson er en usedvanlig dyktig dyrefotograf. 

Hans Fågelmyr er et stort sumponsråde «Floran» i 

60 

det nordlige Uppland, og her finner Jolsnsson de 

mange fugicarter han med en uendelig tålmodighet 

har lykkes å fotografere, men hans bilder viser også 

naturen i det hele og de planter som er karakteris 

tiske for den, bI. a. er det et helsides foto av 

«skvattram» — finniiiarkspors, i blomst. Av dette 

bilde kan man kanskje forestille seg hvordan mange 

av de finnnsarkske inyrer tar seg ut i blomstrings 

tiden. Men uten å ha kjent den nesten becløvende 

duft fra porsen, er det allikevel ikke mulig å få den 

rette idé av hva en vandring over kilometer efter 

kilometer av slike myrer vil si. 

Tranebær, koralrot, nattfiol (Platant/mera bifo 

litt), fruesko in. fl. 

«Florans» flora. 

er tiltalencle representanter fra 

Det er nærbilder av de mange myrlandets fugler 

fra trane, svane, lolss til flere av de små sangerne, 

halemeise, fluesnapper m. fl. Fotoene av fiskeØrnen i 

dens arbeide med å fange fisk er nærmest vidundere 

av fotograferingskunst. — Vi unngår imidlertid ikke 

å få glimter også av sumpområdets insekter, de ser 

ikke alle like tiltalende ut, og nærbildene av froskene 

er likefrem heslige. 

Teksten er forholdsvis kort, men sammen med alle 

fotografiene gir den miljøet og forteller litt om det 

som bildene viser. 

Bilder og tekst 

lykket måte. 

supplerer hverandre på en vel 

Som alle slikt bøker er denne dessverre dyr, den 

koster 29,50 svenske kroner, det blir vel 40 norske. 

T. K. 

Carl Fries: Äventyr med Ørn och bjØrn, och 

andra djur. Nordisk Rotogravyr, Stockholm 

1961. 142 s. oktav. 

Cari Fries er vel en av Sveriges mest kjente natur— 

fredere og en av landets beste forfattere om natur 

og «naturskydd». Han er også en glimrende foto 

graf, som illustrerer sine bøker på en fremragende 

in åte. 

De som har lest hans bok «Båverland», den ut 

kom i 1940, vil sikkert aldri glemme hans stemnings 

fulle skildringer og de vakre fotografiene. Det er da 

også et praktverk. 

I sin mere beskjedne, men allikevel fint utstyrte 

og rikt illustrerte bok om Ørn og bjprn har han dels 

samlet endel eldre iaktagelser, bl. mi. fra Nord-Sve 

rige, dels fra Skansen ved Stockholm. En bedre 

talsmann fot bevaringen av våre ville clyrearter og 

av urskogartede marker enn Carl Fries kan vanske

. 

lig tenkes. l-lan er en fin naturskilclrer: «Marsmor— 

gnn. Den sista snøbyn har låmnat ett tunt lager av 

nysnø på den ganila vattentunga, sjaskiga snøn. 

Markens vinter år obruten. Men himlen över jorden 

ur vårens oroliga himmel Nyss låg Skansenhøj den 

i sol med knallblå skuggor øver snøfålten, nu grånar 

det igen, det komnser en isig pust ucls sntin faller. 

Återigen en snabb førånclring i den himmelska regin 

— en 

blå reva i molntåcket, ett strålknippe rått ge— 

nom snøfaller. Det år sulsnø». 

Sitt syn på naturfreclningen uttrykker han et sted 

slik: «Vi har inte råd att i den materiella vål fårdeus 

na;nn till det yttersta rationalisera och likrikta na 

turen. XTi behover oekså det onyttiga, några «vat 

tenskadadea marker, dår tråskfåglarna gømnier 

sina hun i starren, en sista ovårdad skog, dår berg 

uven ropar och lodj uren marnderar, vi behover åven— 

tvret och (le stora synernaa. 

Ikke minst bjØrnen har Enes interessert seg for. 

Hvor han kommer i gamle bjørnetrakter har han 

ofte hørt bjørnen omtale nesten med vennlighet: 

«En bondhustru i Lappland talade om bj ørnens 

forna hår] ingar bland kor uch håstar men tillade 

«Nu før tiden har han blivit liksum lite mer civili— 

serad, nu låter han bli kurna och håstarna och tar 

bara får och gctter.a 

Sum mangeårig intendent fur viltparkcn på Skan 

sen har han studert dc mange dyrene der og gjort 

en mengde morsomme ug meget interessante iakt— 

tagelser. Fortellingen om ishj çtrnungcn sum ble født 

der i 1938 er helt rørende, hvorledes den først fikk 

en elghundtispe til amme, og siden ble flasket opp. 

— Vi 

leser om hvordan ungene av et par svarte 

sturker på Skansen fikk sin frihet, så man senere 

opplevet å finne rede av svart sturk i en skog i 

Uppland. 

Kapitlet «Historien om Skansens ørnara er nesten 

like meget histunien om hvur rørende og uintenk— 

som Fries ordnet det hele da det var besluttet å 

forsøke å føre Skanscns ørnepar tilbake til naturen. 

Dette kapitlct er i sannhet en historie om enestående 

dyrevennlighcr og ons kjærligheten til alt levende. 

Det hele er blitt en buk suni en naturclskcr vil lese 

med største glede og utbytte. 

Bengt Berg: Örnar. Bengt Bcrgs Djur 

bøeker. Tidens Førlag, Stockholm 1960. 

0 mene er et trist kapitel i Norge. Både kungeørn 

og havørn kan skytes når som helst he/e året — 

i hele landet. I Sverige er begge 

i rugetiden — 

og 

også 

61 

ørnearter fredet hele året. — 

Fordi 

forholdet er 

slik i vårt land kan man rett sum det er lese nutiser 

um at en buld jeger har skutt både en og to, ja endog 

flere Ørner på kort tid. I andre land er man nærmest 

forferdet over denne tingenes tilstand hus oss. Og 

heldigvis har vi da også i Norge både personer og 

organisasjoner som furargss og sum vil hjelpe til å 

endre dette for Norge lite smnigrendc forhold. 

Bengt Berg er en av de mange sum taler disse 

stolte fuglenes sak; han kjennes også i vårt land 

for sine fremragende fuglebøksr. I «Örnar» går han 

kraftig og med varme og sakkunnskap inn fur at 

disse Nordens største og mektigste fugler må bli 

beskyttet slik at de ikke forsvinner fra våre land. 

Han har studert deres liv mere inngående enn 

ornitoluger flest — 

også 

deres matsedclel. Hans 

mange glimrende bilder, ikke minst nærbildene fra 

rsdene og fra deres opphold på bakken, når de hol 

der sine måltidsr, gir leserne et utmerket bilde av 

ørnenes liv — 

særlig 

i forbindelse mcd Bergs le 

vende og friske skildringer. På sin eiendom like ved 

Østersjøen har han en mengde både hj urt, sikahj urt, 

ender og gjess, og i trakten holder det seg om vin 

teren ikke så få ørner. Han skriver et sted i boken: 

«Ds føredrar landvilt, hclst fyrfuta djur. Och nu var 

det pløtsligt ont om den ftida hår forut funnits i 

øverflud. Varfør reste de inte, drssa utpråglade har 

jågare vidare til viltvårdens uaser i Skåne och Dan 

mark, clår det fanns harar i mnångd och rådjur, som 

Ørnarna slår på andra håll? Några av mina gåster 

for vål dit, men tre fyra kungsørnar stannade kvar, 

och samnma antal har stannat varje vinter sen dess. 

— Det 

er grund før nisstanka att de också givit 

sig av om de inte dagligen haft det mårkliga undret 

før øgunen, att terrången omkring dem var fylld 

av ett par hundra hjurtar ucls vildfår med kalvar och 

årslamm, førutan tungt flygande viiclgåss—fluckar. 

Tvivlsutan måste denna mnångd av vilt, tryggt gå 

ende mellan sina fuderplatssr i avløvad skog och 

øppna buskbarkar, verka tilldragancle på de stura 

rovfåglarna. — 

1-Jur 

kan det (lå konuna sig, att 

dessa farliga rövare, utskrikna før att de gc sig på 

får i Norge och rsnar i Lappland och kvigor på 

Öland, nu har gåstat detta mnrådc vinter efter vin 

ter i over tio år, utan att under denne långa tid så 

mycket som en hjurtkalv eller ett vildfårlamm veter 

ligen blivit slagen av ørn? Det år rent førsmådligt— 

om uckså inte før mig. De har tagit några få vild 

gåss bland hundratalen, men varken får eller hjurt 

vilr, oaktat hår førutom Isundra kronvilt finns båda

do vhj o rt, ax ishj o rt och 

var Sn renarna.» 

sik ahj o rt ni ed mi mi re kai— 

Under de mange timer Bengt Berg har tilbragt 

med eitt film— og fotoapparat i sine kamuflerte skjul 

dels oppe i furutoppene, dels nede på bakken er han 

blitt tilskuer til mange rent utrolige situasj oner. I et 

Ørnerede, hvor han på kort hold studerte nsatingen 

av ungene, var det plutselig et linerlepar, som helt 

ubesværet trippet omkring, det viste seg at (le hadde 

redet sitt i den sv:ere kvisthaugen — og under foto— 

graferingen av Ørner, som det var lagt ut slakt til på 

bakken, gikk både skj ærer og kråker så å si inninmel— 

loss t mens lsems og fikk seg ems iii t ned, når (le k ti nne 

se sitt snitt til det. Bildene er de beste beviser, så 

man må tro det, sel v om ti et ser helt even ty rI ig ut. 

«Örnar» er en usedvanlig interessant bok, skil— 

dringene er livfulle, det er rent spennende lesning, 

og de mange glinsrende fotografiene har forfatteren 

all grunms til å være stm,lt av. 7’. K. 

Haoe Liåmao: Perleoglens Skog. Gyldendal 

Norsk Forlag, Oslo 1961. Oversatt fra svensk 

av Nils Johan Rud. Stort fomnsat, I II tekst— 

sider —j— I 02 helsides og 1(1 halvsides fots— 

grafier. 

Denne vakre boken kom i 1960 på L. T.’s FOrlag, 

Stoekl,olm. Det er en praktfull bok med en mang— 

foldighet av imponerende fotografier av små og store 

dyr, fotografert med en enestående både teknikk og 

sterk sans for natu eens mnangeartede skjønnhet — i 

det sto re sons i det ein å. De 2 I korte, malen (le sk ild— 

ringene, som alle Øyensynlig skal være hentet fea 

perleuglens skog, gir oss nierhilder av en rekke av 

skogens dyr fra elg, rådyr og bjørn til traner, tiur, 

ugler og trekrvper, fossekall, niink og mange andre, 

de lar leserne få inntrykk av et skog— og myrområde 

så tettbefolket av alle skogens dyr, at man synes det 

må være nsåte på. Man mmmå imidlertid tenke litt nØk 

ternt og sette seg inn i 

et meget stort område. 

at det her sikkert er tale om 

Sikkert har Lidman et usedvanlig skarpt øye for 

alt som finnes og som skj er ute i natu ren og en 

meget stor tålmodighet til ubenserket av livet rundt 

seg å studere dette både på avstand og kloss hold. 

I Perleuglens skog trengs det øyensynlig intet 

naturvern, der utfolcler naturen seg fritt, (len be 

skjedne skogsdriften som nevnes, kan neppe virke 

forstyrrende på «likevekten i naturen». 

Det kunne være fristende å nevne Oslo-nsarka til 

sammenligning. Når unntas bjørn og trane fins an- 

62 

tagehig også her alle de dyrearter sons Lidman om— 

taler og har fotografert, omen så er da (lette også 

et meget stort område. Sel;’ om det bygges mange 

skogbilvieier, ser det ut til at vi ennå i markene 

rundt Oslo har et efter fm,rht,l (lene rikt variert 

dyreliv. 

Noe somms n,am, nå si er trist, et at en bok som 

«Perleuglens Skog» må «oversettes» for å finne en 

tilstrekkelig stor lesekrets i Norge. Selv om Ruds 

oversettelse små sies stort sett å være lsra, satt jeg 

Isele tiden under lesningen og tenkte på isvor meget 

vakrere den svenske teksten nmå være. Det synes 

dessutems smmmn oversetteren ikke alltid Isar funnet (le 

rette norske (od eller de rette uttrykk. Hans orto— 

grafi er nsuligemss den nu dsligatoriske, nmen «liua 

titter ut» lyder ikke bra i mine ører, det gjelder 

imu n—u glems .son ti tte r ut av redels ullet sitt. 

Av de mange fine, tildels bemerkelsesverdige 

fotografiene synes jeg særlig nmå nevnes de av kvm— 

and—ungene, sonm kaster seg ut av redet ; de er ene 

stående. T. K. 

II. 0. C/uistopherseo: Vei og Varde. Gyl 

dendal Norsk Forlag, 1961 . Med fotografie 

av Jarle Strømme. 247 sitter. 

Tidens rastlptshet preger dessverre de fleste av 

oss. Vi Isar snart ikke tid Isverken til det ene eller 

det andre utenons det mssest nødvendige. De somss har 

Isiler farer avsted for å nå lengst mulig på kortest 

tid, og de somsm går på bena, følger gjerne de opp 

tmukne veiene, Isvor «de andre» har gått foran. Men 

der er noen få som fortrinsvis går utenfor atfar vei. 

Forfatteren av denne boken er en av dem. Han bar 

sin spesielle hensikt, sine mål med de torene han 

tar. Han går på oppdagelse efter fortidens alfar— 

veier. Dr. (‘lsristnphersen har beskrevet endel av 

sine «oppdagelsesturer» i Oslo-aviser. Det har vært 

en udett fornøielse å lese dem. Og stor glede har 

han sikkert hatt selv, når han ssns en stifinner isar 

fulgt de gjengrodde stier og fordums riksveier. 

Dr. (hsristophersens gamle stier og veier fører 

oss inn i det enn vi med litt romslighet kan kalle 

«Oslo—marka». Det er forøvrig et ganske stort om— 

råde — fra Nitedal og Hakedal i øst, Hadeland i 

nord og Jevnaker, Ringerike, Tyrifjorden, Finnemarka, 

Lier i vest og syd. Hans skildringer er spek— 

ket med historie og kulturhistorie. Han fører oss i 

godt selskap: Bernhard Herre, Asbjørnsen og enda 

tidligere med foged Ivar Wiel på 1700-tallet og bis 

kop Jens Nilssøn på 1500-tallet. Morsomt er det å

C 

følge biskopen på hans visitatsreisc fra hispegården 

i Oslo gjennom Aker, Bærum, over Krokskogen til 

Ringerike, Hatigsbygden og Jevnaker. Særlig for 

dem som er litt kjent i traktenc er det ikke så lite 

av en opplevelse og en stor berikelse å høre Oil) alle 

de stedene, hans ferd fører forbi — En mengde 

giirdsnavn, navn på tjern, nivrer og andre stede— 

betegnelser, Som svært ofte hØres underlige ut, søker 

for fatse ren å forklare opp rio n el sen til. 

Folk som bor i Oslo eller i bygdene omkring (lette 

svære skogoinråde vil i «Vei og \Tarde» finne en rik— 

doni av interessante iipplvsninger, soiii sel vil lokke 

en og annen — kansko mange — 

til 

å dra ut på 

vandring for å følge i forfatterens fotspor. Og de 

5011) gjØr det, vil sikkert ikke angre på det. 

T. J(. 

Dome/,/ N. Mcïeioi & Derek A. J?aicliffe: 

Plant eoissiti u ni sieS of tise Scott ish åi i gh— 

I an (Is. l’vl onographs o f th e N at u re Conser— 

vaney, Nr. I. London 1962. 44-5 s. bob. 

£3, løs. 

Naturverninsritusj onetie i andre land driver til— 

dels en ganske utstrakt utgivervirksomhet. 

Sveriges Natu rskyddsfdren ing, en privat o rga— 

nisasjon likesom våre egne naturvernforeninger, ut— 

gir sin «Sveriges natur» med en årbok og seks vakre 

befter hvert år. Kg]. Svenska Vetenskapsakade 

mienS Naturskvddskommitt, som har en mer offi 

siell status og til en viss grad tilsvarer vårt Natur— 

vernrfmil, har utgitt en lang rekke rent vitenskapelige 

avbancllinger om flora og fauna i fredede om 

råder. 

Det britiske Nature Conservanev, som ble opp 

rettet 194-9, har bygd opp et imponerende organi— 

sasj onsapparat med virksomhet på mange fronter, 

også når det gjelder publikasjoner. Ved siden av 

å utgi populære skrifter og propagandamateriell 

har man understØttet vitenskapl ig forskning på 

itiange felter av zoologisk og botanisk art, særlig 

innenfor Økologi i videste forstand. Resultatene er 

blitt publisert på forskjellige steder. Årsberetningen 

for 1961 har en liste pt 62 avbandlinger av 

personer knyttet til staben, og 21 fra folk som har 

fått stipendier. 

Nature (‘onservanev har planlagt en serie som 

skal hete «Monographs», og sommi vil utkomnie med 

imregelmessige mellomrom. FØrste bind er nå kom— 

nset, i form av en statelig bok om plantesamnfundene 

i de skotske høvland. Det er resultatene av mange 

63 

ars feltarbeide, som Isar vært Støttet av Nature 

Conservanev. 

Dc skotske hviyland er så egenartede at de er 

av interesse for enhver botaniker, men for en nord 

mann har de en spesiell tillokkelse fordi det, trots 

imlikheter, ikke er noe sted man finner en så nær 

parallell til lsoylandsvegetasjonen som i Norge. 

Det er (la også verdt å legge merke til at forfatterne 

i sitt forord uttrykkelig takker professor Rolf Nord— 

hagen og dosent Eilif Dalmi for den inspirasj Ofl de 

bar gitt gjennom sin spesiellt skandinaviske tssåse å 

ta 01)1) vegctasjonsstudier på, og for stntmulerende 

Samvær i marken. 

Likheten mellom Skotland og Norge viser seg 

p mange vis, men der er også ttlikheter. Disse 

skyldes dels klinsatiske faktorer, f. eks, stØrre oseani— 

tet i Skotland og noe svdligere breddegrad, men 

også den sterkere inn flytelse av mennesker og hus— 

dyr Av (le opprinnelige skotske furuskoger er det 

praktisk talt intet igjen oten der er da felter som 

har hevart så meget av sin opprinnelige karakter 

at (le kan gi en anelse om hvordan forholdene en 

gang var. Bjerkeskogetie er preget av at sauer får 

heite praktisk talt overalt i dciii, likesoos beiting 

i det hele tatt er med på å prege landskapets karak 

ter i hele det skotske IsØyland, med (le utstrakte 

gressinarker og lyngheier. 

Det er et plantegeografisk storverk som er kom— 

mnet lier som ledd i et naturvernarbeide. 

Ove .drbo Høeg. 

TRE NATI’RE CONSERVANCV i Storbritan 

i) la utgi r å rI ig en «Report» 010 si mi virksotim het. Den 

siste rapport er den 12. i rekken. Det er impone 

rende å lese om (le mange niedarbeideres virksoushet, 

man imponeres også over det store antall reservater 

soiss er opprettet og over den omfattende videnska 

heligc vi rksomlset soiti utføres i (hisse et avsnitt om— 

handler også «Education and Information». — I eti 

trmhehl på 12 sider får vi en oversikt over «National, 

local and forest nature reserves», hvor det gis opp— 

lvsninger umn deres navn, beliggenhet og størrelse, 

mmmi adgang og fredningsbestemtsmelser og hvem man 

htr henvende seg til ved besøk. Vi finner videre 

en tabell tsmed fortegnelse (Iver (le bidrag som er 

det til forskjellige videnskabelige og andre fornsål, 

ialt 39 beløp på tils. 165 1)0(1 £. Sel v 0151 mange av 

bevilgningene gjelder flere år, må vi si at 3,3 

isnlhioner kr. er ganske meget. — 

Vi 

skjønner at det 

gjelder et rikt land og at myndighetene har for 

ståelse av hva naturvernet betyr for land og folk.

SKOGS VIN 

(Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) 

(Se ogol «Stitt på slogstt og «Stiltteri) 

hit norske eller uten neskeligtieiide vesen. 

Fot ekoronier ltypptgst i og omkring byer, — 

ferdes enkeitvis eller i flokk. 

Typisk kjeortetegn er enestliende mangel pil 

estetisk sans og oppsiktsvekkende likegyldig. 

het. kr Som regel blottet for forstflelse av 

eget og andres beste, Slekter i adferd ph 

vanlige snu, liten sai,utteitligniitg forøvrig 

er urettferdig overfor grisett. 

Jakt til Skogss’inet. bar hittil ikke fare’ 

kommet, idet bilde kjøtt bg skitin ansees for 

il ssere verdil 1lsi. 

NORSK BRÆNDSELOLJE A/S

OLJEPRODUKTER 

Oprtttct J83 

Landsforbundet for Naturvern i Norge, St. Edmnndsvei 51., Bestum 

Qstl aiidske Naturvernforening, St. Edmunclsvei 51, 1-3estum 

Rogaland Naturvern, Arne Bryne, ilillevåg pr. Stavanger 

Vestlandske Naturvernforening, Botanisk Museum, Bergen 

TrØndelag Naturvern, Videnskabxselskabets Museum, Trondheim 

Nordland Naturvernforening. I3odØ 

SØr-Varauger Naturvern, Kirkenes. 

(Kretsforeningene i AgcIer og Troms er f. t. ikke i funksjon). 

Naturvernrådets og uaturverninspektØr Kristen Kroghs acir. 

Videiislabsse1skabets Museum, Trondheim 

hos Landsforhundet og kretsforeningen e kan bestilles naturveruheftene 

«Naturvern i Norge» og småskriftene «Norsk natur vår arv», «Orm 

tjernkampen Villinark» og «F’okstumyren». Småskriftene koster kr. 1,50 

+ porto. 

--

KOMBINERT FORSIKRING 

Ansvar — 

På samme måte 

Athe næu m 

(Akersgc. 18) • Kierulf Telefon 4251 42 

som vi bygger et vern for naturen, 

bør vi bygge et vern for familien 

med livsforsikring i 

PTiY&DLi 

MED TANKE PÅ FREMTIDEN - 

- 

Livs- og Pensjonsforsikring AIS

• 

FROGNERSETEREN BRUK 

ØKERN P. Å. 

Sentralbord 672994 

* 

Alt i trelast og fiberplater 

* 

Eget høvleri og tørkeanlegg 

H. Skavang & Co. 

AUT. FONDS- OG AKSJEMEGLERE 

GRENSEN 3111 

OSLO 

* 

TELEGRAMADRESSE: FESTINA 

SENTRALBORD 330680

‘ (INSTITUSJONEN 

twi FABRITJUS & SØNNER 

1. 

I 

. 

SCHEIBLER) 

FABRITIUS & SØNNERS BOKTRYKKERI 

FABRITIUS & SONNERS FORLAG 

FORLAGET LAND OG KIRKE 

FABRITIUS KLISJEANSTALT 

FABRITIUS FOTO-STUDIO 

V FABRITIUS BOKBINDERI 

iii. VÅRT LANDS TRYKKERI 

T1j 

FABRITIUS BILLETT- OG FORMIJLARTRYKKERI 

‘ FABRITIUS ROTATIONS- OG DYPTRYKKERI 

i 

FABRIT[US OFFSET- OG VERDITRYKKERI 

FABRITIUS REKLAMEBYRÅ A/S 

OSLO 

: [—P i 

v 

1 4

U ‘I’ G lIT AV 

LANI)SFORBINI)E’l’ FOR NA1UR\’ERN I NoRGE 

AU(;UsI’ I6Z

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?