ringreven - Landbruk Nordvest - Norsk Landbruksrådgiving

Smånytt 

Takk til Lidvin Aarstad 

for utlån av gravemaskiner til 

maskinførerkurset i Eidsvåg i mars! 

Funksjonstest åkersprøyter på 

Nordmøre 

Harald Vean, Aure, funksjonstester 

åkersprøyter for Landbruk Nordvest 

på Nordmøre. Ved lengre kjøreavstand- 

er samler han opp noen bestillinger, 

så ikke nøl med å ta kontakt direkte 

med Harald på tlf. .932 63 399 

Kontroll av åkersprøyter på 

Sunnmøre og i Romsdal 

Remset Maskin utfører testing av 

åkersprøyter på Sunnmøre og i 

Romsdal. For bestilling av test kan 

dokke ringe 70 25 96 50. 

Ally 

Ally er et off-label godkjent preparat til 

bruk i eng og beite. At preparatet er 

off-label godkjent betyr at du må 

kontakte Landbruk Nordvest for å 

skaffe deg tilleggsetikett for bruk 

(angir bla rett dosering) og godkjent 

egenerklæring om ansvar. 

Vedrørande tabell i Ringreven 

nr 2/09 Ugrasmiddel i eng og 

beite 

I tabellen har vi oppdaga ein trykkfeil; 

I tabellen står det at Harmony 50 T 

kan nyttast som ugrasmiddel i eng og 

beite. Dette er feil. Rett namn er 

Harmony 50 SX. 

Markdagar på Sunnmøre 

Landbruk Nordvest planlegg 

markdagar på Sunnmøre første veka i 

Juli, der vi mellom anna planlegg å få 

vist aktuelt GPS utstyr på traktoren, 

samt demonstrasjon av nyare reiskap 

for redusert jordarbeiding. 

Det vil også bli arrangert to markdagar 

med tema plantevern i jordbær i løpet 

av juni. 

Bladet er gjeve ut av 

Landbruk Nordvest BA 

Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA 

RINGREVEN 

Nr. 3/2009 www.landbruknordvest.no årgang 29 

Landbruk Nordvest stilte med stand under åpningen av nytt EIK-senter i Malmefjorden 

18. mai. Gerd, Turid, May Therese og Sverre viser stolt fram den nye ”presentasjons - 

plakaten” vår. Stor traktor var ingen hindring for Torje Ingeborgvik Gustad (t.v) og 

Birger Gikling Ingeborgvik (t.h). 

Innhald 

En sulten mage hører ikkje på noen .. 2 

Skårlegging av 1. slått........................ 4 

Breispreiing av graset = hurtigtørk ..... 5 

Handtering av gras i plansilo .............. 6 

Gjæringskvalitet ................................. 8 

Val av ensileringsmiddel .................... 9 

Forsøk 2009 .................................... 11 

Planlegging av neste års fôring ........ 12 

Ugras - sprøytetips .......................... 16 

Knappsiv- stadig aukende problem .. 18 

Sølvbunke ........................................ 19 

Vanlege tistelartar ............................ 20 

Bildemontasje ugras i eng og beite .. 22 

Leiekjøringspriser ........................... 29 

Dyregod- dagane i Gjemnes ............ 33 

Landbruksvikarordninga ................... 34 

Retningslinjer for landbruksvikar ...... 35 

Tilsette på tenesteavdelinga ............ 36 

4,5 % auke i avløysartilskotet .......... 36 

Fekk Norges Vels medalje ............... 37 

Kva koster avløsertjenesten ............ 38 

Fakturering i Landbruk Nordvest ..... 39 

Lokal mat - ressurs for reiselive ....... 40 

”Stammespråket” innen lokal mat .... 42 

Invester i skogen nå ......................... 43 

Bioenergi og gardsvarmeanlegg ...... 44 

Ny jord under plogen i Tingvoll ........ 46 

Halvseine potetsorter ....................... 48 

Tørråtestrategi ................................. 50 

Økologisk byggprøving .................... 52 

Økologisk havreprøving ................... 53 

Gode råd for ugrasharving ............... 54 

Styrkar styrker landbruket ................ 56 

God sommer! ................................... 58

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2009 

En sulten mage hører ikke på noen 

Tekst: Gerd Gunnerød 

De fleste makthavere vet det eller har bittert 

fått erfare det: Du tuller ikke med sultne 

mennesker. 

Sjøl om matvareprisene under finanskrisa har 

falt noe tilbake fra toppen i første halvår 2008, 

er de fleste eksperter enige om at matvarkrisa er 

et langsiktig problem. Prisene vil stige og de vil 

svinge mye mer enn tidligere. 

Klimaet truer matvaresikkerheten 

Det største og vedvarende problemet er at det 

blir 76 millioner flere mennesker å mette i 

verden hvert eneste år . Økende velstand i India 

og Kina fører til økt etterspørsel etter kjøtt- og 

mjølkeprodukter, noe som krever mye større 

jordbruksarealer enn ris og grønnsaker. Dyrking 

av matvarer til biobrennstoff fører til større 

press på matjorda. Tørke, flom og orkaner betyr 

også mindre forutsigbare avlinger. Klima- 

trusselen er også en trussel mot matvaresikker - 

heten 

Sikre egen matforsyning 

Slike perspektiv har ført til at stadig flere land 

investerer i jordbruksland utenfor egne grenser. 

Spesielt er det fem land som skiller seg ut: 

Kina, Sør-Korea, De forente arabiske emirater , 

Japan og Saudi-Arabia. Samlet eier de mer enn 

7,6 millioner hektar (1hektar = 10 dekar) dyrka 

jord utenfor eget land. Norge har ca 1 million 

hektar jordbruksareal. 

Sør-Korea eier 2.3 mill. hektar jord i andre 

land, hovedsakelig på Madagaskar og i Sudan. 

2 

Det er et stort tankekors at Sudan selger unna 

jord mens FNs matvareprogram prøver å hjelpe 

5,6 mill sultne flyktninger i Daifur. 

Kina eier 2.1 mill. hektar på Filippinene, i Laos 

og Russland, mens Saudi - Arabia eier 1.6 mill. 

hektar i Indonesia- De forente arabiske emirater 

har 1,3 mill. hektar fordelt på Pakistan og 

Sudan. Japan eier 324.000 hektar i USA og 

Brasil. 

”Kjøp jord, de lager det ikke lenger” 

Etter at verdenssamfunnet i ni år har spist mer 

enn det har produsert, har private investorer 

gjenoppdaget Mark Twains logikk. Høge 

matvarepriser og låge jordpriser har fått dem til 

å våkne. For disse er motivet et annet, de ser at 

jord er blitt ”et strategisk aktivum” som det 

heter på pengespråket. 

Et eksempel er det sørkoreanske selskapet 

Daewoo som, i følge Financial Times, skal ha 

sikret seg leiekontrakter for 99 år på 13 

millioner dekar på Madagaskar. Saudiarabiske 

investorer leier 5 millioner dekar for 99 år i 

Tanzania for å dyrke ris og hvete. Tanzanianske 

myndigheter er åpne for å leie ut mer jord, det 

samme er Uganda, Kambodsja, Pakistan, 

Filippinene, Indonesia, Etiopia, Sudan og 

Kongo. Kongo forhandler med det 

sørafrikanske selskapet Agri SA om det som 

kan bli verdens største leiekontrakt: 10 

millioner hektar jordbruksjord- ti ganger det 

norske arealet. 

Også nordmenn ser mulighetene ute 

Flere norske bønder har investert i holding - 

selskapet Suportnet Agro. Selskapet har sikret 

seg en avtale om å få leie en million dekar i 

Kaliningrad. I Latvia og Litauen driver flere 

norske bønder landbruk i stor skala. Vestlige 

investorer har også kastet sine øyne på Ukraina. 

Ukraina var en gang kjent som Europas brød- 

kurv. Landet har 32 millioner hektar jordbruks- 

areal, hvorav 2/3 er dekket av humusrik 

svartjord, en av verdens mest fruktbare jord- 

typer. Ingen land i verden kan oppvise noe 

lignende En hake ved å investere i Ukraina er at 

det foreløpig ikke er lov å kjøpe jord der, den 

kan leies i et tidsrom fra 5 til 48 år. Mens 

vestlige investorer venter på at korrupte 

politikere vil oppheve forbudet mot salg av 

jord, har enkelte selskap investert tungt i


ukrainske matvareselskap. 

Norske myndigheter bidrar også til at norske 

bønder kjøper seg opp i Øst-Europa. Innovasjon 

Norge eier 26 prosent av Baltic Pork (resten - 

74 %- eies av svinebonden Ole Henrik Mørk 

Eeg fra Østfold.) Innovasjon Norge er også i 

ferd med å sette opp en landbruksbedrift for 

Mørk Eeg i Ukraina, hvor de fra før bistår en 

gruppe bønder og investorer fra Trøndelag. 

Mat er makt og ”penga rår” 

Utleie av jord minsker sannsynligheten for 

bærekraftig bruk og langsiktig forvaltning. For 

å sitere Ole -Jacob Christensen ”Tilgangen til 

mat blir enda mer urettferdig fordelt - og er en 

tidsinnstilt bombe i de landene som har solgt 

sin mest livsviktige ressurs til utlandet”. 

Verdensbanken arbeider med nye regler for 

internasjonal leie av jord. Men regler alene er 

Vi trenger skog 

Vi trenger skog til mer enn 

ved på peisen, 

avispapir, kartong og veggpanel. 

Vi trenger skog til drømmens 

båt på reisen 

og for å bygge kirken i vår sjel. 

Et tre gir fred 

fordi det selv har fred 

med jord og himmel 

som et møtested for begge. 

Dets rot vil jorden 

toppen vil det fjerne 

For slik står alle trær som juletrærne 

På gaven -- og med toppen i en stjerne. 

Tidligere fylkesskogsjef i Oppland 

knut Dæhlen fritt etter André Bjerke 

3 

ikke nok, det er nødvendig med en global 

jordbruks- og matpolitikk som tar disse nye 

utfordringene på alvor. 

Med dette som bakgrunn driver de norske 

beslutningstakerne landbrukspolitikk. En 

politikk som får 1000 mjølkebønder til å slutte 

hvert år og ungdom til å kvie seg for å gå inn i 

næringa. Og som satser på norske bønders 

gode vilje for å opprettholde sjølforsynings- 

graden. Hvor lenge går det? 

Du skal plante et træ 

Du skal plante et træ. 

Du skal gøre een gerning 

som lever når du går i knæ, 

en ting som skal vare 

og være til lykke og læ. 

Du skal opne dit jeg. 

Du skal blive et eneste trin 

på en videre vej. 

Du skal være et led i en lod 

som når ut over deg. 

Du skal blomstre og dræ. 

Dine frugter skal mætte om så kun det 

simpleste kræ. 

Du har del i en fremtid. 

For den skal du plante et træ. 

Piet Hein


Skårlegging av 1.slått 

Tekst: Dansk landbruksrådgiving bearbeidet av Gerd Gunnerød 

Et højt udbytte og en målrettet kvalitet i 

kløvergræs så kvaliteten passer til den 

samlede foderration er vigtig for foder- 

optagelsen. Derudover er det også vigtigt, at 

græsset bliver fortørret til ca. 35 pct. 

Tørstof % har betydning for kvaliteten 

Målet er et tørstofindhold omkring 35 procent. 

Fortørringstiden på marken bør være så kort 

som mulig, men man må ikke gå på kompromis 

med tørstofindholdet. Fortørringen, og især en 

hurtig fortørring, øger mængden af sukker i 

afgrøden. Sukker er næring til mælkesyre- 

gæringen og sikrer, at ensileringsprocessen kan 

ske hurtigt og effektivt. 

Et højt tørstofindhold medfører, at en mindre 

del af proteinerne bliver nedbrudt. Det giver et 

lavere ammoniakindhold. Et højt ammoniak- 

indhold (høje tal) sænker køernes foderoptag- 

else og giver en lavere foderværdi. Et lavt 

tørstofindhold reducerer foderoptagelsen og 

giver risiko for et højt indhold af anaerobe 

sporer 

Hvor gode er mulighederne for fortørring? 

Klimafaktorerne nedbør og potentiel fordamp- 

ning er sammen med skårets tykkelse og bred - 

spredning de tiltag, som har størst betydning for 

fortørring. 

Valg af skårlægningstidspunkt og -metode 

Målet for foderværdien og vejrudsigten for de 

første to til tre dage efter skårlægning er det, 

der har størst betydning for den endelige 

beslutning om skårlægningstidspunktet. Lyset 

er den største enkeltfaktor, når vi taler om 

fortørring. Derfor skal græsset ligge bredspredt. 

Du skal være opmærksom på følgende: 

• Skårlæg ikke før morgenduggen er blæst 

eller tørret væk. Gælder især de kløverrige 

afgrøder. 

• Store mængder nedbør før slæt gør jorden 

meget fugtig og forøger fortørringstiden. 

• Overskyet vejr forlænger fortørringstiden 

Tips til korrekt skårlægning: 

• Afhug græsset ved 5-7 cm stubhøjde. 

• Det er den laveste stubhøjde, hvis der 

skal afgræsses efterfølgende. 

• Den højeste stubhøjde til slæt i tidlige 

4 

væksttyper af græsser som hybrid-, 

tidlig og middeltidlig alm. rajgræs og 

rajsvingel. 

• Afhøst med et rent snit og efterlad lidt 

græsblade på planterne for at støtte 

genvæksten. 

• Brug crimper eller stængelbryder, så 

afgrøden ikke ligger fladt hen ad jorden. 

• Spred græsset i forbindelse med 

skårlægningen eller straks efter, så 

fortørringen sker hurtigt. 

• Riv ikke i jorden under spredning og 

samling. 

• Pak græsset i et velformet skår, når 

tørstofprocenten er ca. 30 pct. Især 

kløverblade kan blive så tørre, at de går 

tabt. 

Tips om sammenrivning: 

• Græsset skal samles i et stort og 

velformet skår, så finsnitterens kapacitet 

bliver udnyttet. 

• Riv græsset sammen når tørstofindhold 

er ca. 30 pct. Det er vigtigt at få græsset 

revet sammen, selvom finsnitteren ikke 

kan følge med og først kommer senere. 

• Når græsset er samlet i et stort skår, er 

afgrøden næsten reddet, selvom der 

kommer en mindre mængde nedbør. 

• Hvis det tørrer meget kraftigt, bliver 

afgrøden heller ikke for tør så hurtigt i et 

stort skår. 

Tips om ekstra hurtig fortørring: 

• Er det vanskeligt at fortørre pga. et 

meget stort udbytte af en kraftig 

rødkløverblanding, eller jordbunden er 

fugtig, eller solen er væk, så er der gode 

erfaringer med at vende græsset straks 

efter at det er skårlagt, selvom det er 

bredspredt. Vendingen af græsset bør 

ske få timer efter skårlægningen, så man 

udnytter, at græsset kommer til at ligge 

højt på stubben og i forskellige 

retninger. 

Er der mange muldskud på arealet eller sand i 

afgrøden, skal finsnitningen udsættes, indtil 

afgrøden har et tørstofindhold på 50 pct. Så kan 

sandet bedre falde af græsset, og risikoen for 

smørsyregæring og dermed anaerobe sporer er 

mindre.


Breispreiing av graset = hurtigtørk 

Tekst: Sverre Heggset 

Vi lovde i Ringreven nr 5.08 å komme tilbake 

med mer opplysninger om effekten av fortørking 

breispredd kontra strenglagt. 

Jeg tar med noen overordna generelle konklusjoner 

som går igjen i alle registreringene jeg 

har lest: 

Breispredd gras tørker vesentlig raskere enn 

strenglagt. Ved å slå tidlig på dagen vil breispreding 

ha tørkepotensial på en normal godværsdag 

til å tørke graset til 30% ts. Dette er 

fullgod fortørking for silolegging og i forhold 

til smakelighet, foropptak, fordøyelighet og 

ensileringskvalitet er det også ideelt for rundballer. 

Argumenter for å tøye fortørkinga lenger 

for rundballer er ønske om større kapasitet både 

arbeidsmessig og innholdsmessig for hver ball. 

Et argument mot breispreding og raking har 

vært hygiene i fôret. Risiko for innblanding av 

sporer og smørsyrebakterier er klart større når 

graset dras langs bakken og rivetindene delvis 

subber nedi jord. I tillegg kommer at det blir 

kjøring i breispredd gras med et hjulpar under 

slåtten, og med bakmontert rive blir det ei ny 

kjøring på graset under rakinga. 

Registreringene viser tendens til noe forurensing, 

men ikke faretruende verdier. Vi må likevel 

anta at fuktig myrjord er lite egna til metoden 

fordi jordvatn lett vil fukte opp gras som 

blir tråkka på. Forurensa vatn og støv fra jorda 

er begge smittekilder sammen med evt gjødselrester 

på graset. 

Er graset fortørka til 35% eller mer er det 

mengden innsmitta tørre sporer som er problemet, 

og er det bløtere gras vil smørsyrebakterie- 

5 

ne kunne blomstre og produsere smørsyre + 

sporer. Ensileringsmidler som dreper sporer 

(Kofasil ultra) blir dermed førstevalg på god 

fortørking, og ensileringsmiddel med sterk 

hemming av smørsyre- bakteriene (Kofa LP, 

eller rett dosering med maursyrebaserte middel) 

vil gjøre en god jobb i fuktigere gras. 

Effekten av fortsatt sukkerproduksjon i utover- 

spredd gras har også blitt dokumentert i Norske 

forsøk. 3% høyere innhold av vannløselig karbohydrater 

er målt i breispredd kontra strenglagt 

gras på Sunnmøre. Denne effekten har vært 

betydelig poengtert fra USA og jeg er overbevist 

om at dobbeleffekten av raskere tørking og 

samtidig sukkerproduksjon har potensial for 

bedre grovfor enn tradisjonell strenglegging. 

Ideell handtering er trolig slått med god breispreding 

og gjerne uten stengelbehandler! 

Deretter kjøres samlerive når graset har ca 30% 

ts. Da er det ennå mjukt nok til å tåle handtering, 

del er lett og stift nok til å danne en luftig 

streng som ettertørker effektivt hvis du vil ha 

det enda tørrere. Riva vil nå også gi en stengelbehandling 

som har effekt i neste tørkefase. 

Den raske tørkinga og de fyldige strengene gir 

økt kapasitet på jobben sjøl om riva medfører 

en ekstra operasjon. Det er derfor kostnaden 

med å kjøpe riva og risikoen for forurensing 

som er viktigste motargument til metoden. 

Vær også oppmerksom på økt krav til 

doseringsutstyr når strengen er tjukk! 

Figuren til venstre viser resultatet av tørkehastighet 

i vårt felt på Farstad i 2008. Her ser vi at 

det allerede ved start er registrert 5% ts forskjell 

mellom spredd og strenglagt. Dette må være 

effekten av å slå doggen ut av graset som spres 

+ hurtigtørking av overflatevatn, mens graset i 

streng har beholdt doggvatnet i strengen. Videre 

ser vi at breispredd gras er vesentlig tørrere 

første kvelden (ca 8timer) enn strenglagt gras 

er neste kveld. Vi ser også at ei natt ekstra på 

breispredd har lite for seg, mest trolig har det 

vært kraftig doggfall. (Dette var 23. august)


Handtering av gras i plansilo 

Tekst:Fra Dansk Landbruksinfo, bearbeidet av Gerd Gunnerød 

Billede 1 og 2. 

Gummiged påmonteret 

tvillinghjul og greb i 

stedet for skovl er 

velegnet i græs. Der er 

god erfaring med 

stakudjævner, når der 

skal pakkes jævnt og fast 

i hele lagerets længde. 

Foto: Carl Høj Laursen. 

Udlægning i tynde lag og komprimering af 

græsset er vigtig for at undgå tab under 

lagring og især ved udtagning. 

Det er derfor vigtigt, at græsset indlægges i 

tynde lag, så pakningsgraden kan blive høj. 

En lagtykkelse på ca. 10 cm og en 

omhyggelig afjævning og ekstra pakning af 

det øverste lag er med til at sikre et minimalt 

ensileringstab og tab ved udtagning. 

Forbered indlægningen af afgrøden i god tid. 

Ryd op og gør anlægget rent. Gammel ensilage 

og foderrester skal væk, og man skal være klar 

til at hænge plast over siloanlæggets vægge. 

Gode kørselsforhold og fast bund omkring 

anlægget og markstakken mindsker risikoen for 

jord og snavs i afgrøden, og det øger 

effektiviteten. 

Det er meget vigtigt, at afgrøden udlægges i 

tynde lag på højest 10 cm og gerne mindre - det 

øger pakningsgraden og ensilagens ensartethed 

(homogenitet). Homogeniteten er vigtig for en 

god ensileringsproces. En traktor med 

stakudjævner og en silosvans i front kan 

sammen med en gummiged eller som eneste 

udstyr være med til at sikre en god og ensartet 

pakning. 

Håndtering generelt 

Det er vigtigt, at kørselsforholdene er gode 

omkring anlægget eller ved markstakken: 

− Siloanlægget bør være åbent i begge 

ender, så vogne under tørre forhold kan 

køre op over stakken. 

− Gummigeden eller traktoren med 

stakudjævner og silosvans skal arbejde i 

stakken under hele indlægningen. 

6 

− Det er vigtigt, at være meget 

omhyggelig med at få afsluttet 

ordentligt i toppen af lageret. Tag den 

tid, der skal til for at få gennemført en 

ordentlig udjævning og pakning. 

− Skal det være effektivt, skal der være 

plads til en vogn og en gummiged i 

bredden af siloanlægget. 

En høj pakningsgrad: 

− Giver en høj stabilitet under udtagning. 

− Giver et mindre tab efter åbning af stak 

eller silo. 

− Giver en god udnyttelse af 

silokapaciteten. 

− Gør dækningen og håndteringen frem til 

udtagningen lettere. 

Se figur 1. 

Altid to lag plastikk 

Anvend et meget tyndt underlagsfolie som det 

underste lag dækfolie. Underlagsfolien er en 

transparent/ grøn plastfolie med tykkelsen 0,04 

mm. Den tynde underlagsfolie smyger sig til 

stakkens overflade. Herved begrænses risikoen 

for dannelse af luftlommer mellem plastik og 

ensilage, der kan fungere som luftkanaler, når 

lagret åbnes. Underlagsfoliet udlægges løst hen 

over lagret, hvorefter der udlægges et kraftigt 

lag dækfolie med en tykkelse på 0,15 til 0,2 

mm. Der er nu enkelte trelags-folier som har så 

høj kvalitet, at en tykkelse på 0,10 til 0,12 mm 

er tilstrækkelig. Dækfolien lægges stramt til 

græssets overflade. 

Tjekliste for ensilering i køresilo 

− Reparér og rengør anlægget i god tid. 

− Afdæk rå og skarpe kanter med plast.


Figur 1. Pakningsgraden 

i kg ts. pr. m3 i forhold til 

tykkelsen på de udlagte 

lag. Dette eksempel er 

beregnet for et normalt 

effektivt maskinsæt til 

finsnitning af græs eller 

majs, hvor der er 

finsnittet 120 tons i timen 

med et tørstofindhold på 

35 pct., og udlægningen 

er sket med hhv. en 10 

ton, en 10 ton + en 10 

ton hjælpetraktor og en 

20 ton gummiged. 

. 

Legg merke til at ei 

endring frå 40 cm og 

pakking med traktor - 

til 10 cm og pakking 

med hjullaster gir 2.3 

ganger så mye pr kubikkmeter! 

Her er det 

regna med 30 5 ts og 

pakking hele tida ved 

innlegging. 

Gammel plast vaskes først. 

Hæng ny plast over kanten af anlægget. 

Plasten skal nå helt til bunden og én 

meter ind på bunden. 

− Plasten fra kanterne skal have en bredde, 

så afgrøden dækkes med et overlap på 

mindst to meter. 

− Ved en stor høstkapacitet er det 

nødvendigt med en stor gummiged eller 

en tung traktor med en effektiv 

stakudjævner for at udlægge afgrøden i 

tynde lag. Supplér evt. med en ekstra 

traktor eller gummiged. 

− Indlæg afgrøden i tynde lag i hele 

anlæggets længde. Det giver den bedste 

pakning og den største homogenitet. 

− Lad gummiged eller silosvans køre og 

pakke uafbrudt. 

7 

− Overfladen skal være fast og 

fuldstændig jævn og fast uden spor, 

inden der lægges folie over. 

− Læg tynd underlagsfolie ud, før folien 

fra siderne lægges ind over hinanden. 

− Et tyndt lag melasse hindrer tilgang af ilt 

mellem overlap af folien. 

− Beskyt det evt. med et finmasket nylonnet. 

− Pres plasten ned med grussække, sand 

eller bildæk. Læg sand eller en række 

grussække – ende mod ende – langs 

kanterne. 

− Halm og lignende er en dårlig idé, da det 

er tumleplads for mus og rotter. Desuden 

er der stor risiko for selvantændelse i 

halmen, hvis der udskilles nitrøse gasser. 

Pakking i silo 

En regnemodell fra USA basert på et utall registreringer gir disse verdiene.


Gjæringskvalitet 


Tidlig slått, passelig struktur, høgt innhold 

av protein og energi og en god balanse 

mellom energi og protein i surfôret er et godt 

utgangspunkt for gode resultat både i mjølk- 

og kjøttproduksjon. 

Hvor sterk gjæringa har vært vil imidlertid være 

bestemmende for fôropptaket forutsatt fri 

tilgang. 

Tilsetting av ensileringsmiddel fører til redusert 

åndingstap og altså mer sukker i fôret. Cellen 

sprenges og graset mjukner, lufta forsvinner 

raskere og graset pakker seg lettere i siloen. 

Syretilsetting senker pH fra ca 6 i ferskt gras til 

under 4,5 og hemmer dermed de fleste uheldige 

bakterier. 

Sterk gjæring er uheldig 

For høgt innhold av mjølkesyrebakterier i fôret 

er uheldig fordi vommikrobene bare i liten grad 

kan gjøre seg nytte av disse. En økning av 

mjølkesyreinnholdet fra 50 til 120 g pr kg 

tørrstoff reduserer AAT verdien med 10 % 

mens PBV verdien øker dramatisk med hele 

45 %. 

Redusert AAT innhold i surfôret betyr kraftfôr 

med høgere AAT innhold og høgere pris. Økt 

PBV innhold fører til økte ureaverdier i mjølka. 

Sterk mjølkesyregjæring reduserer fôropptaket 

betydelig både hos mjølkeku og ungdyr. 

Høgt innhold av gjæringsprodukter øker fôrets 

fyllverdi og fører derved til redusert fôropptak. 

Fyllverdi er et mål på hvor mye fôret fyller opp 

i vomma. 

8 

Sterkt gjæret surfôr krever mer kraftfôr. TINE 

har programmene OptiFôr Ku og OptiFôr 

Ungdyr for å regne ut behovet. 

Sterk gjæring skyldes treg senking av pH i 

starten. Maursyrebaserte middel er de mest 

effektive til å senke pH raskt. 

Rask fortørking av graset forebygger sterk 

gjæring, men her er det viktig å husk god 

pakking. På Jæren velger flere å kjøre et 

opplegg uten ensileringsmiddel når tørrstoff 

prosenten nærmer seg 40 %, men da blir det 

ekstra viktig å huske pakking, pakking og atter 

pakking. I en plansilo går dette som regel bra, 

men husk at best pakking og dermed best 

resultat får en ved kontinuerlig pakking (12-15 

tonns traktor), og jevnt fordelte lag gras, 

omtrent 10-15 cm tjukke. 

Tjukkere lag og tørt gras krever ekstra innsats. 

Silolegging under varme forhold (varmt gras) 

gir økt fare for smørsyrebakterievekst og krever 

ditto mottiltak med mye syre og ekstremt god 

pakking - evt smørsyrebakteriehemmer i Kofa. 

Ved mugg og /eller varmgang bør du se 

nærmere på jevning, pakking og press. Husk at 

en tårnsilo bør ha om lag 500-600 kg press pr 

kvadratmeter silooverflate. 

Ta kontakt med landbruksrådgiveren 

(ringlederen) dersom du vil diskutere dette 

nærmere. 

Virkning av gjæringskvalitet på fôrbehov for å produsere 8500 kg EKM pr NRF ku på 600 kg 

levende vekt. Kilde:TINE Næringsinnholdet i surfôret er likt, forskjellen ligger i innholdet av 

gjæringsprodukter, i dette tilfelle mjølkesyre. 

Surfôr middels kvalitet 

Sterkt gjæra, 105 Moderat gjæra, 60 gr 

23 % ts, 0,84 Fem pr kg ts g mjølkesyre mjølkesyre 

Kg kraftfôr 2501 2196 

Kg kraftfôr pr dag 8,2 7,2 

Kg surfôr 15098 16460 

kg surfôr pr dag 49,5 54 

11,2 kg ts 12,4 kg ts 

Fôrkostnad kr pr ku 14 542 14 050 

Kraftfôr Elite 80 à 3,40 kr, variable kostnader grovfôr 0,40 kr pr kg


Valg av ensileringsmiddel 


De 7 T-ene for et 

vellykket resultat: 

• Tempo 

• Tidlig slått 

• Tilstrekkelig 

ensileringsmiddel 

• Tildekking 

• Tette siloer 

• Tråkking 

• Tilstrekkelig press 

Ensileringsmidler bedrer fôrkvaliteten og 

øker lønnsomheten. Flere forsøk viser økt 

tilvekst hos okser og mer mjølk med økt 

innhold av fett og protein uavhengig av 

hvilke middel du bruker. 

De viktigste fordelene med ensileringmiddel er: 

Rask senking av pH i graset og dermed redusert 

tap av sukker og protein. 

Rask pH senking hindrer eller reduserer faren 

for smørsyrebakterier. 

Dine utfordringer bestemmer middel 

Det er ulike utfordringer på ulike bruk, men det 

finnes også midler til å takle de ulike 

situasjonene. 

Maursyrebaserte middel som GrasAAT Lacto 

og Ensil 1- som passer best ved vått gras og 

ønske om maksimalt grovfôropptak. Disse 

midlene er best til å begrense gjæringa, 

konservere sukkeret og sikre et høgt opptak sjøl 

om fôret er vått (17-22 % ts) 

Maursyre/propionsyremiddel som GrasAAT N- 

Plus og Ensil Pluss er et riktig valg dersom du 

har god fortørking (25-45 % ts). Ved bruk av 

Beitetips 

• Tidlig beiteslipp legger grunnlaget for et godt beite for hele beite 

sesongen. 

- graslengden kan variere fra 12 cm om våren til 17 cm midt på 

sommeren til 12 cm igjen om høsten. 

- gjødsle lite og ofte, 4-5 kg N pr daa pr mnd 

- Beit 3-4 dager på hvert skifte 

• Viktig med gradvis overgang frå surfôr til beite. 

• Husk tilstrekkelig strukturfôr ved ubegrenset tilgang til ungt smakelig 

beitegras, dette for å redusere risikoen for løs mage. 

• Følg med på ureatallet, fett- og proteinprosent. Juster fôringa om 

nødvendig. Dersom proteinprosenten faller mye kan følgende tiltak 

være aktuelle: Velg evt kraftfôr med en større andel langsom nedbrytbar 

energi. Gi om mulig kraftfôret rett før dyra slippes ut om morgenen 

og med én gang de kommer inn om kvelden. 

For høge ureatall på beite skyldes nesten alltid for lite energi i 

fôrrasjonen for store deler av dagen i forhold til proteininnhold i 

fôrrasjonen. 

• Viktig med ubegrenset tilgang til nok og friskt vann. Kyr i høglaktasjon 

drikker 100-150 liter om dagen. 

• Husk snyltebehandling. 

9 

disse middelene kan rundballen tåle å ligge 

åpnet noen dager uten å gå varm, du er tryggere 

mot sporer eller listeriose. Begge middelene er 

velegnet som ”toppdressing” på siloen for å 

redusere risikoen for mugg, men kan ikke 

erstatte mangelfull tetting! 

Kofasil Ultra er beregnet på rundballer opp til 

65 % tørrstoff. Kofasil Ultra er svært godt i 

kampen mot anaerobe sporer og listeria - 

bakterier. Middelet er ikke korroderende eller 

etsende (pH = 7-8). 

NB! Kofasil Ultra må ALDRI blandes med 

syrer da det gir kraftig gassutvikling! Skyll 

pumpe og dyser med vann etter bruk. 

Ensil-midlene samt Kofasil Lac er alle tillatt i 

økologisk produksjon. 

Biologiske middel 

Kofasil har flere biologiske ensileringsmidler, 

Kofasil Lac, Kofasil Life og Kofasil Combi. 

Kofasil Life /Combi brukes ved 25-40 % ts og 

god kutting og pakking av gras/ kløver 

Husk rett dosering uansett middel og øk gjerne 

doseringa i tørt eller svært vått vær! 

Uten tilsetning av ensileringsmiddel 

Dannes det mye av både melkesyre, eddiksyre, 

alkoholer og i verste fall også smørsyre. 

Innholdet av disse gjæringsproduktene kommer 

ofte opp i mer enn 10 % av tørrstoffet, og da er 

det ikke mye sukker igjen i surfôret. Sukker er 

viktig for smakeligheten og for energitilførselen 

til vommikrobene..


10


Forsøk 2009 

Korn 

Arter og sorter av høstkorn Knut Solli Eide 

Arter og sorter av vårkorn Ole Per Nøsen Fræna 

Arter og sorter av vårkorn Harald Brøste Rauma 

Arter og sorter av vårkorn ??? Fræna 

Verdiprøving, tidlige byggsorter i Midt-Norge Ole Per Nøsen Fræna 

Verdiprøving, tidlige byggsorter i Midt-Norge Harald Brøste Rauma 

Verdiprøving, seine byggsorter i Midt-Norge Ole Per Nøsen fræna 

Verdiprøving, seine byggsorter i Midt-Norge Harald Brøste Rauma 

Prøving av byggsorter økologisk Svein Sylte Surnadal 

Prøving av havresorter økologisk 

Grovfôr 

Svein Sylte Surnadal 

Raisvingel til slått og beite Kåre Sandnes Eide 

Timoteisorter og høsteregime Br Eidsvoll Fræna 

Rettleiingsprøving i fleirårig raigras Lars Bæverfjord jr Surnadal 

Demofelt grønnfor Gjermundnes Vestnes 

Demofelt grønnfor Knut Solli? Eide 

Rundballer og ensilering ?? Fræna 

Innsåing av gras og kløver i eng Tor Garshol Aure 

Kalibrering av fôrkvalitetsprognoser eng Tore Reiten Tingvoll 

Erter som dekkvekst i attlegg 

Potet 

Per Løvold Sykkylven 

Verdiprøving av halvseine potetsorter i Midt-Norge 

Kålflue 

Lars Gunnar Kristiansen Sunndal 

Kartlegging av flygehøyde av kålflue i Fenc-felt 

Jordbær 

? Smøla 

Sprøyting etter varsel mot gråskimmel i jordbær Knut Ove Myklebust Valldal 

Utprøving av AEC 948 (fluopyram) mot gråskimmel i jordbær Aksel Indreeide Valldal 

11


Planlegging av neste års fôring 

Tekst: Anitra Lindås, Toppteam fôring TINE Midt-Norge 

I et land med mange små jordlapper – der både 

botanikk og jordtype kan variere og regnbygene 

kommer på de mest upraktiske tidspunkt, kan 

det være en utfordring å få til den perfekte 

grovfôrkvalitet, og ikke minst ha oversikta over 

hva man har endt opp med etter en stressende 

sommer. Sist men ikke minst skal en få til å 

kombinere dette med dyras behov for å kunne 

produsere godt og holde seg friske en lang høst, 

vinter og vår etterpå.. 

Det er ikke bestandig lett å holde hodet kaldt 

mellom istykkerkjørte rundballpresser, 

voksende gras og med morgendagens værvarsel 

hengende over hodet, så det å sette seg ned en 

møkkaværsdag før slåttestresset begynner og 

gjøre øvelsen nedenfor kan være en fornuftig 

investering av tida. 

Forskjellig grovfôrkvalitet til ulike 

grupper av dyr? 

Dette kan være en faktor som enkelte kan ha 

nytte av å tenke gjennom, men i mange tilfeller 

blir man hindra i å ta noe hensyn til det av 

praktiske forhold på bruket. 

Forholdene som det er snakk om er i hovedsak 

om alle dyr står i samme fjøs, og må få samme 

grovfôrkvalitet samtidig, og om mye av 

kalvingene er konsentrert på spesielle tider av 

året. 

Hvis svaret er at man har mulighet til å gi andre 

grovfôrpartier til ungdyr enn melkekyr, eller at 

det er spesielt mye kalvinger og høytytende kyr 

på enkelte måneder, kan det være fornuftig å 

tenke gjennom om det er mulig å få til 

prioritering av fôrkvaliteter etter grupper av dyr 

som dominerer på forskjellig sted eller tid: 

Fordel med mest mulig energirikt grovfôr 

(som også har bra botanikk): 

• kalv under 6 mndr 

• høytytende kyr 

Fordel med strukturrikt grovfôr/ikke 

spesielt høyt energiinnhold: 

• delvis kviger over 12 mndr 

• tørrkyr, evt lavtytende kyr 

’Valgfri’ grovfôrkvalitet – mulighet til å 

kompensere med mer kraftfôr når fôret ikke er 

12 

så bra, sparer kraftfôrforbruk i perioder med bra 

kvalitet på grovfôret: 

• kviger mellom 6 og 12 mndr 

• okser over 6 mndr 

• kyr med moderat ytelse 

Når brukes de ulike fôrkvalitetene? 

Det er ikke så dumt å sette seg ned og tenke 

gjennom hvilke forhold man tror det blir i året 

som kommer – sette opp en plan for når en tror 

det blir beite, når det brukes rundball, når blir 

det overgang til silo. Selvfølgelig kan man ikke 

vite om for eksempel 2. slått-siloen blir brukt 

opp nøyaktig midt i januar, men her må en bare 

bruke tidligere erfaring for å gjøre realistiske 

antakelser. 

Å fylle ut et skjema som det på neste sider kan 

hjelpe til med å systematisere og gi oversikt: 

Setter man seg ned i mai, er man relativt lite 

sikker på antall kalvinger fra og med januar 

neste år (derav spørsmålstegnet på antall 

kalvinger i februar) – men før den tid er det 

større sikkerhet på hva en kan vente seg av 

kalvinger. 

Dette er bare et eksempel – alle må ta 

utgangspunkt i eget opplegg. 

Hvis denne konkrete bonden har erfaring med 

at beitet i mange tilfeller begynner å bli utvokst 

og dårlig i juli, så bør han/hun sørge for å ha et 

parti med rundball som er av god kvalitet og 

som bidrar til at kyrne får i seg litt ekstra 

næring om natta. 

Imidlertid er situasjonen en helt annen når de 

kommer over på kraftig håbeite – da bør 

suppleringsrundballen om natta heller være av 

noe seinere slått gras, med bra struktur, slik at 

kyrne kanskje ikke sliter fullt så mye med 

løsmage. Vær OBS på at de to kyrne som 

kalver i september kanskje ikke bør gå på 

kraftig håbeite i sinperioden sin….da løper de 

en stor sjanse for å få melkefeber når de kalver, 

og dersom de settes inn og fôres på kun seint 

slått rundballfôr når de har kalvet, er det en 

oppskrift på katastrofe. 

Når kyrne er innsatt og får KUN rundball er det 

viktig at det diskes opp med rundball med godt


Utfylling av følgeseddel til en grasprøve ser du øverst på sida..Det er med 

en egen side som lister opp koder for tidlig, middels og seint slått gras – går 

fra 501 til 505 

Prøve av krossen 

Dersom krossen utgjør mer enn en ’smak’ (opp til 1 kg per ku og dag) de 

månedene som den brukes, bør man nok analysere denne også – både 

tørrstoff- og proteininnhold kan variere mye. På fôrslag som IKKE er vanlig 

gras eller surfôr, så kan man IKKE bruke de tre første analyse-valgene (dvs 

NorForpakke, NIR eller Basispakke-NIR). 

Dersom man ønsker å få analysert eget korn, er det viktig å fylle ut 

følgeskrivet på denne måten( se nederst på sida): 

Prøver av 1.slått fra silo 

1.slått-siloen er ferdiggjæra lenge før den tas i bruk, dermed kan det med 

fordel ventes å ta ut fôrprøve til siloen åpnes, slik at man vet hvordan 

gjæringa har gått også? Hvis det er praktisk mulig å ta ut en boreprøve av 

den før den åpnes og tas i bruk, er jo det en fordel ved at man vet tidligere 

hva man har. Uansett er det viktig at prøva tas ut med BOR og at det går 

minst 8 uker fra innlegging til prøveuttak – man vil ikke få pålitelige 

prøvesvar ved å bare plukke noen never med fôr som har vært eksponert for 

luft. 

13 

Når det gjelder utfylling av følgeskriv blir det 

veldig likt måten man fyller ut for en grasprøve. 

Eneste forskjellen er at man velger en fôrkode 

for surfôr (460-464) i stedet for gras (501-505), 

og i tillegg bør man fylle ut silotype og 

ensileringsmiddel som er brukt. Man velger 

samme analyse som for gras (NorFor-pakke og 

basispakke). Hvis du er interessert i detaljert 

informasjon om hvordan gjæringsprosessen har 

gått bør du krysse av på valget under i tillegg 

(gjæringskvalitet). Men sistnevnte analyse 

forlenger analysetida – går 2 uker før du får 

svaret, i stedet for 1 uke - og prisen på analysen 

øker fra ca 500 kr + moms til 850 kr + moms. 

Hvis du ikke har erfaring med uttak og bruk av 

grovfôrprøver tidligere, bør du kontakte 

rådgiver (TINE eller forsøksring) før du setter i 

gang for mye på egen hånd – det er mange 

mulige fallgruber som gjør at det kan være 

penger ut av vinduet hvis man ikke gjør det på 

riktig måte. 

Tolking og bruk av analysesvar 

Svaret som kommer fra laboratoriet er foreløpig 

lite pedagogisk satt opp – ikke vær redd for å 

bruke rådgiveren din når du får papiret i handa 

og ikke skjønner bæret av hva som står der! 

Hvis du har fylt ut rådgivernummeret på TINErådgiveren 

din på følgeskrivet, vil også han 

eller hun få kopi av analysesvaret når fôret er 

analysert. Om han eller hun jobber lite med 

fôringsfaget selv og ikke vil ta på seg å si for 

mye om det, sender de deg videre til noen som 

jobber mer med det til daglig. Uansett skal du 

få hjelp til å få en vurdering av hva analysen 

sier om fôret du har sendt inn, og gjennom 

diskusjon av andre relevante faktorer og ønsker 

som gjelder for deg og drifta di komme fram til 

hva som er riktig kraftfôrtype og hvordan du


næringsinnhold igjen – kanskje av samme type 

som de ble supplert med i juli da beitet var 

dårlig? 

På eksempelbruket ovenfor brukes det krossa 

korn et par måneder, og hvis man erfarings- 

messig har høyere proteininnhold i 2. slåtten 

enn i 1. slåtten, er det fornuftig å bruke krossen 

mens grovfôret som brukes er 2. slått. Rent 

norsk korn er et proteinfattig fôrmiddel. 

Av hensyn til nykalva og høytytende kyr i dette 

eksempelet, bør nok plansiloen med 2. slått 

åpnes før rundballene er brukt opp, for å kunne 

gi annethvert mål av hver sort i en overgangs- 

periode. Likeens bør plansiloen med 1.slått 

åpnes før 2. slåttsiloen er helt oppbrukt, for å få 

til den samme gradvise overgangen her. 

Sjekk om fôrkvaliteten ble som planlagt 

I motsetning til våre naboland tas det lite 

fôrprøver her i landet, og mye skyldes nok 

variasjon i fôrpartier som brukes, og at det føles 

vanskelig å ta ut gode fôrprøver som er til hjelp 

i å styre daglig fôring. 

På eksempelbruket ovenfor har det kanskje ikke 

så mye for seg å ta prøve av rundballene, 

ettersom disse i stor grad brukes sammen med 

beite, her er det viktigere å være litt OBS under 

slåtten på at det man ser blir tatt på et tidlig 

utviklingstrinn, har god botanikk og skal ha alle 

muligheter til å bli et næringsrikt fôr legges på 

14 

et annet sted enn de rundballene som blir lagt 

av gras som er kommet lengre i utvikling/er av 

dårligere kvalitet med tanke på botanikk. Det er 

bare en knapp måned med ren rundballfôring 

inne før første plansilo åpnes. 

Prøver av rundball 

Men dersom situasjonen hadde vært at det 

skulle brukes rundball helt til årsskiftet, burde 

man nok koste på seg en rundballprøve av det 

man tenker å bruke på kyrne fra innsett og fram 

til jul. Lag gjerne en blandingsprøve av 1. og 2. 

slått rundball hvis du vet at det blir kontinuerlig 

veksling mellom disse to typene i fôringa. 

Det er VELDIG viktig for påliteligheten for 

prøvesvaret at det tas ut prøve med bor av 

intakte og ferdiggjæra rundballer – og at du 

etter beste evne plukker ut de rundballene som 

utgjør spredninga av kvalitet, og lager en 

blandingsprøve av disse. 

Prøver av graset 

I dette tilfellet er det en del kyr som kalver rett 

før åpninga av plansiloen – av den grunn hadde 

det kanskje vært en stor fordel å ta prøver av 

gras under 2. slåtten og sende inn denne 

umiddelbart til analyse? Hvis man bestiller en 

vanlig grasanalyse, får man god oversikt over 

råmaterialet man legger inn i siloen, og et bedre 

grunnlag for å ha valgt riktig kraftfôrtype i 

siloen når man begynner med plansiloen.


En litt mer pedagogisk fremstilling av det samme analysebeviset: 

15 

styrer bruken av det på kyrne mens du bruker 

grovfôrpartiet som den aktuelle analysa er av. 

Både prøveuttak og bruk av analysesvarene er 

en såpass komplisert affære at det er vanskelig 

å beskrive det utførlig i en enkel artikkel, og det 

er absolutt å anbefale å kontakte 

rådgiverapparatet for å få hjelp – både for å 

diskutere hva som skal tas prøve av, hvordan 

det skal gjøres rent praktisk, og få hjelp til å 

tolke resultatet av det som er sendt inn. Men det 

er mye større sjanse for at denne hjelpa blir god 

dersom du selv har satt deg ned fylt ut en 

disposisjonsplan for kommende år aller først!


Ugras- sprøytetips 

Tekst: Olav Inge Edvardsen 

Mye rotugras + dårlig 

pløying + null brakking 

+ null gjenleggsprøyting 

gir bortkasta 

investering! 

Under ser du rotbiter frå 

høymole. Her er det 

snakk om grov tjuvstart i 

forhold til grasfrøa du 

sår. Men, høymola blir 

ikke diska, og vinner 

kappløpet med spinkle 

grasspirer... 

Ugras i åker og eng er et stadig tilbakevendende 

tema, og litt repetering og bekjemping er på sin 

plass. 

Flerårig rotugras (kveke, høymole, krypsoleie 

m.fl) er seigliva, og svært vanskelig å ta 

knekken på utan kjemiske middel. God og djup 

pløying er imidlertid alltid et godt råd. 

Brakking mot rotugras (med Ally) 

Brakking med et glyfosat-preparat (ulike 

handelsnavn) tar knekken på rotugraset, men 

pass på å bruke tilstrekkelig dosering, særlig 

ved redusert jordarbeiding (må som regel over 

0,5 l pr. dekar, det vil si opp mot 

maksdosering). 

Ved å blande med Ally (du må ha signert 

egenerklæring og fått tilleggsetikett), kan du 

senke dosen til ca. 0,4 l glyfosat-preparat pr. 

dekar. 

Dette blir ei billigere og meir effektiv 

bekjemping ved store mengder rotugras. 

Brakkinga gjør at de små frøa som du sår, 

slipper å konkurrere mot stort rotugras. Frøa 

dine trenger lang tid på å spire, og de blir som 

regel utkonkurrert av rotugras som har mye 

opplagsnæring frå rota si, og kommer dermed 

16 

mye raskere i gang med veksten. 

Kamp på liv og død 

Men, om du har tatt knekken på rotugraset, er 

ikke konkurransen over av den grunn! 

I jorda ligger det millioner av frø som venter på 

å slå til. Høymolefrø er spiredyktige etter 80-90 

år! 

Ett tusendels sekund med dagslys, eller litt 

forandring i jordtemperatur, er nok til at 

ugrasfrøet bestemmer seg for å starte 

spireprosessen. Og, da er kampen om plass, lys 

og næring i gang, både over og under 

jordoverflata. Dette er i praksis en kamp om liv 

eller død. Nyspirt ugras har i tillegg 

konkurransefortrinn ved at de er mer breiblada 

og skygger for de små og smale grasspirene 

våre 

Gjenlegget må prioriteres 

Ved sprøyting av gjenlegget legger du forholda 

maks til rette for frøa som du har sådd. Ved 

valg av rett middel og dosering til rett tidspunkt 

har du nå lagt opp til maksimalt gode forhold 

for god og langvaring eng. 

Ofte ser vi eksempel på at gjenlegg vokser ned 

med ugras, og resultatet blir ei eng som er 

dårligere enn den som ble snudd. 

For den som synes at 2 sprøytinger er for mye i 

kampen mot ugraset, så har jeg følgende råd: 

Prioriter gjenlegg-sprøytinga (så lenge det ikke 

er kveke som er hovedproblemet). 

Ally best og billigst i eng og beite 

Ugras i eng og beite bekjemper du lettest og 

billigst med lågdosemidlet Ally. 

Det tar ”alle” problemugrasa våre for ca. 8kr 

pr. dekar. Det mest ideelle tidspunktet er etter 

siste slått i august-september. Ugraset skal ha 

god vekst, størst mulig bladrosett, men ikke 

blomstre/sette frøstengel. Du kan slå/beite etter 

bare 7 dager når du bruker Ally. 

Generelle råd til ugrassprøyting: 

20 liter væske pr. dekar. 

2 bar trykk 

40 cm høgde frå dysa og ned til ugraset


1. Finn ut hvor mye 

som kommer ut av hver 

dyse i løpet av 1 min. 

Gå inn i venstre kolonne. 

2. Velg væskemengde i 

liter/dekar, øverste 

linje. 

3. Finn kjørehastighet 

Dysevalg 

I 1999 ble det innført ISO-standarder for 

dysene. Vær obs på at før dette var det et virvar 

av fargekoder og størrelser blant ulike 

produsenter. 

Dagens ISO-system går ut på at alle dyser 

(uavhengig av type og produsent) med same 

farge gir same væskemengde ved likt trykk. 

Væskemengde ved 2 bar trykk: 

Lilla: 0.82 liter pr. min 

Blå: 0.98 liter pr. min 

Rød: 1.31 liter pr. min 

Hvis du kjøper trippel-kobling, er dette en aktuell kombinasjon av dyser i 

ugras: 

I midten: Blå lavdrift som standard (hull i vingene). 

Til høyre: Standard blå (ut4n hull i vingene) ved absolutt vindstille og moderat 

fart. 

Til venstre:Lilla lavdrift i åker-vekster /små kuperte areal hvor du ikke kan 

kjøre fort., eller ved låge væskemengder. 

17 

Finn kjørehastighet 

Med ei rød ISO-dyse som skal gi 1,31 l/min 

ved 2 bar, ser du i tabellen til venstre, at for å få 

ut 20 l/dekar, må du kjøre 7,8 km/time. 

Praktisk test: 

Fyll reint vatn på reingjort sprøyte. 

Still inn manometeret på 2 bar. 

Sjekk med målebeger hvor mye som kommer ut 

av dysene (gjennomsnitt av fleire). 

Hvis det viser seg at ei blå dyse gir1,1 l pr. min 

(skulle gitt 0,98 l), kan du være ganske så 

sikker på at manometeret ditt er feil (trykket er 

høgere enn 2 bar). Alternativ forklaring er at 

dysene er slitt, men da skal du ha sprøyta mye! 

Du kan velge å senke trykket, og måle på nytt, 

eller gå rett inn i ovennevnte tabell og finne at 

hvis du kjører 6,6 km/t, så får du ut 20 l pr. 

dekar. 

Lavdrifts-dyser mot ugras 

Dysa til venstre på bildet er ei vanlig flatdyse. 

Den til høyre (med hull på vingene) er ei 

lavdriftsdyse. Den gir akkurat samme 

væsksemengde (ISO-dyse), men den gir større 

dråper. Dette er svært aktuelt ved litt vind eller 

sprøyting i litt stor fart. 

Med dagens systemiske ugrasmiddel, vil det for 

de fleste være svært aktuelt å bruke 

lavdriftsdyser som standard (hvis det ikke alltid 

er vindstille da…). 

Lykke til i ugraskampen!


Knappsiv – stadig aukande problem 

Tekst: Annlaug Fludal og Håkon Pedersen, Haugaland landbruksrådgjeving 

Mekoprop har gitt full 

effekt mot siv på ruta i 

midten, medan Starane , 

til venstre ikkje har verka 

i det heile. Til høgre; 

ubehandlasivplantene 

trivest best i våtdrag og 

dekka området heilt. 

rute 

Foto: Håkon Pedersen 

Knappsiv og lyssiv har auka svært mykje og 

har for mange blitt det verste beite-ugraset. 

Det er få, men gode middel. Mekoproppreparat 

har to veker frist frå sprøyting til 

beiteslepp. Mest praktiske tid for 

bekjemping er like etter ei avbeiting om 

sommaren. Kjemisk bekjemping kan gi god 

effekt det meste av vekstsesongen. Gjentatt 

beitepussing kan halda sivtuene i sjakk. 

Aukande problem 

Dei to sivartane lyssiv og knappsiv har auka 

veldig i omfang i løpet av dei siste 20-30 åra. 

Plantene er likevel ikkje nyinnførte i vår natur. 

Dei fleste har vel som barn mora seg med å dra 

ut den porøse innmaten i strået til ei lang pølse. 

Denne blei tidlegare brukt som veike i lamper. 

Namnet lyssiv kjem av denne bruken. Eit lokalt 

namn er” veikjagras”. 

Sivtuene forsyner røtene med oksygen frå lufta 

og konkurrerer difor ekstra godt med andre 

vekster der jorda er vassmetta eller hardpakka. 

Men det er òg blitt eit vanleg ugras på god 

kulturjord. Kva auken skuldast er usikkert. 

Redusert beitepress over tid kan vera ein faktor. 

Sivtuene kan auka i omfang ved hjelp av korte 

utløparar, men viktigaste spreiemåten er 

gjennom frø. Frøa er tunge og kan ikkje bli 

spreidd over lange avstandar utan hjelp. 

Få, men gode, kjemiske middel 

Haugaland forsøksring sette fokus på desse 

18 

ugrasa allereie tidleg på 90-talet. Av dei midla 

som var med i forsøket den gongen, var MCPA 

einaste aktuelle i grasmark. Glyfosat-preparat 

(Round-Up med fleire) har òg god effekt, men 

drep som kjent graset. Det er nok ingen 

spørsmål me har gitt svar på så mange gonger 

som ”kva var det nå igjen det middelet som tar 

sivet”. Etter at MCPA fekk 3 veker 

behandlingsfrist som gjeld alle beitedyr – ikkje 

berre mjølkekyr, blei dette eit vanskeleg middel 

å bruka i beite. Det var behov for ny kunnskap. 

Midtsommar 2005 blei alle aktuelle middel 

prøvd ut i store ruter. Det var berre dei gamle 

preparata av fenoksysyrene; MCPA og 

mekoprop og blanding av desse (Kombi) som 

gav verknad. Nyare middel med kort 

behandlingsfrist; Starane, Ally, Harmony, 

Express og Gratil var med i forsøket men gav 

liten eller ingen verknad. Mekoprop har to 

veker behandlingsfrist og er difor det mest 

aktuelle middelet. Det verkar òg mot mange 

andre ugras i beite; tistel, landøyda, høymole, 

soleier, vassarve m.fl. Skal ein ta mest mulig av 

ugraset, kan månadskifte april-mai vera ei 

aktuell sprøytetid. Mekoprop vil bremsa 

grasveksten og skada kløver. 

Beste tid er ved beiteskifte 

Dersom sivtuene er hovudproblemet, kan ein 

med fordel utføra sprøytinga i perioden juni - 

aug. Det mest praktiske tidspunktet for 

behandling er like etter avbeiting og dyra er 

flytta til ein annan teig. Dersom alt beite er 

samla i ein teig, kan dei verste partia sprøytast 

og avgjerast med eit enkelt gjerde. 

Behandlingsfristen gjeld sjølv ved 

punktsprøyting med mekoprop. Store enkelttuer 

med siv kan òg punktsprøytast forsiktig 

med glyfosat-middel. 

Enkle registreringar og praktiske 

tilbakemeldingar har vist verknad både i april 

og oktober. Å planlegga sprøyting etter at dyra 

er sett inn om hausten er likevel ikkje å 

anbefala. Verknad blir usikker og kan heller 

ikkje anbefalast ut frå miljøhensyn. Dessverre 

er det ingen gode reiskap for å ta sivtuene 

mekanisk. Gjentatt beitepussing der ein kjem 

til, er den mest aktuelle metoden å halda 

sivplantene i sjakk.


Sølvbunke 

Tekst: Annlaug Fludal ,Haugaland landbruksrådgjeving 

Sølvbunke-tuer i sauebeite om våren 

Sivplantene trivest best i våtdrag og dekka området heilt. 

19 

Sølvbunke er eit gras som er rekna som 

ugras. Sauen vrakar sølvbunka. Etter ei 

stund bygger det seg opp små tuer. Ugras i 

grasfamilien er alltid vanskeleg å bekjempa 

kjemisk. Forsiktig punktsprøyting med glyfosatpreparat 

er einaste aktuelle. Beitepussing 

vil redusera problemet. 

Botanisering i eit beite kan visa ein stor andel 

sølvbunkegras utan at det er problem. Men når 

det dannar seg tuer av graset, må ein vurdera å 

gjera noko. Dette skjer særleg i sauebeiter. Det 

er fleire gras og halvgras som kan danna tuer i 

beite. Sølvbunke er eit grovt gras som kan bli 

bortimot ein meter høgt og har mørk blomsterstand. 

Graset har stive hår på undersida og den 

som drar ei bladplate mellom leppene kan forstå 

kvifor sauen lar graset stå igjen. 

Om sølvbunke har auka i omfang, skal vera 

usagt. Tidlegare var det mykje fokus på dette 

ugraset, men dei siste åra har det komme i 

skuggen av sivtuene. 

Om våren viser tuene godt. Bildet over er tatt i 

midten av april i år. Etter ei avbeiting vil òg 

tuene visa godt. Ei god beitepussing, gjerne 

etter avbeiting , vil setta sølvbunka tilbake og 

gjera dei nye spirene meir attraktive for dyra. 

Når ugraset er i nær slekt med kulturplanta, er 

kjemisk bekjemping vanskeleg. Det finst ingen 

aktuelle middel for breisprøyting mot sølvbunke. 

Forsiktig skjerma, punktsprøyting med glyfosat* 

i kvar tue er einaste kjemiske metode. 

Som skjerm rundt dysa, kan ein bruka ei avkutta 

plastflaske med tuten opp. Enkelte bruker òg 

denne metoden til sprøyting i tistelrosettar og 

enkeltplanter av siv. Det er viktig å ikkje laga 

store sprøytesår i grasdekket, da det vil gi plass 

for nye ugrasplanter. Er arealet heilt dekka av 

sølvbunketuer, bør ein vurdera brakking og nytt 

gjenlegg der ein kjem til med jordarbeiding. 

*glyfosat blir seld under mange preparatnamn. 

Det eldste og mest kjende er RoundUp. 

Punktsprøyting med fenoksysyrer eller glyfosat 

er aktuelt når sivplantene står i enkelte tuer. 

Alle foto: Annlaug Fludal


Vanlege tistelartar 

Tekst: Annlaug Fludal, Haugaland landbruksrådgjeving 

20 

Dei vanlegaste tistelartane hjå oss er to-årige; 

vegtistel og myrtistel. Første året kjem 

bladrosetten som lett kan hakkast bort eller 

drepast med å sleppa ein porsjon salt eller 

kunstgjødsel i midten, gjerne før ein 

godværsperiode. Etter kvart har mange fått inn 

åkertistel, som er ein fleirårig plante med stort 

rotsystem. Denne er vanskeleg å bekjempa 

mekanisk, men skal vera lett å ta med 

fenoksysyrer (MCPA og mekoprop) 

Åkertistelen dannar ikkje rosett som dei andre 

to, det vil koma eit felt med grønne skot som 

utpå sommaren vil setta blom om den får stå i 

fred, men mykje av frøet vil vera sterilt. 

Øvst til venstre: Myrtistel, høg med små 

blomar. Til høgre Åkertistel i blomst 

I midten til venstre: Åkertistel, svært taggete 

planter. Åkertistel har eit stort rotsystem og 

spreier seg i koloniar. Nedst til venstre: Hakking 

er ein god metode mot toårige tistlar. Åkertistel, 

svært taggete planter. 

Ledig avløserkapasitet i Rauma 

Vi har noe ledig kapasitet på våre faste avløsere i Rauma. Det gjelder særlig nå i 

sommer på grunn av at noen av bøndene har buskapen på fellesbeite. 

Det er viktig at vi kan sysselsette avløserne gjennom hele året. Derfor oppfordrer vi 

om at dere som ønsker litt fri i sommer tar kontakt. Kanskje kan det bli en lykkelig 

løsning? 

Ring May på tlf. 452 92 001 eller Turid 926 36 150


21


22


23


24


25


26


27


28


Leiekjøringspriser 2009 (til å rive ut) 

Tekst: Haugaland landbruksrådgjeving 

Prisane er justert opp 5 % dette året. Prisane er rettleiande og gjeld når ikkje anna er avtala. Prisane er timepris når ikkje anna 

er sagt. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Prisar med * framføre er inkl. traktor og førar. Ved soloutleige (berre reiskap) kan ein rekna 

minstepris kr. 300. Flytting/oppkøyring betalast med timepris ein veg. For å få reiskapar tidlegast muleg tilbake etter bruk, kan 

utleigar ta ei dagleige på kr 100,-utover ein dag, dersom anna ikkje er avtala. Ved større oppdrag kan det vera lurt å avtala pris 

på førehand. Ved store endringar i dieselprisane, bør utleigar justera for dette. 

Traktor 

pr. HK din pr. time. kr. 1.90 

Ved soloutleige er ikkje diesel inkludert. 

Tillegg for 4-hjulstrekk. 10 % 

Tillegg for tvillinghjul. 5 % 

Førar pr time 

kr 210 

Transport 

Skuffer, svansar, pallegaffel, planeringskjer, 

storsekkløft, balleklype o.l. enkle typar kr 65 

Triangel/HMV traktordel pr. dag kr 90 

Jekketralle kr 45 

Transportkasse dyr kr 75 

Traktorhengar 3-8 tonn kr 13 

Dumperhengar 6-12 tonn kr 15 

Avlessarvogn liten kr 115 

Avlessarvogn stor kr 140 

Sjøllessande vogn, etter storleik kr 210-250 

Tillegg for avlessar kr 60 - 75 

Bredalsvogn e.l. kr 210 

eller kr 4 pr hl 

Moi kalkspreiar kr 100 

Frontlastar enkeltv. kr 55 

Frontlastar dobbeltv. kr 100 

Bilhengar under 800 kg, pr km kr 0,45 

Bilhengar over 800 kg , pr km kr 0,55 

Dyrking, grøfting, steinsamling 

Steinrive 

*Steinplukkar (stor stein) kr 800 

*Steinplukkar (småstein) kr 800 

*Traktorgravar, trepunkt kr 450 

Andre gravemaskiner etter avtale 

Jordarbeiding 

Plog 2-skjers kr 75 

Plog 3-skjers kr 85 

Plog 4-skjærs kr 115 

29 

Tilleg for automat steinutløysar 

pr skjær på plogen kr 20 

*Vendeplog 2x2 kr 530 

*Vendeplog 3x3 kr 570 

Grubb 3-tinds el.djupkult ca 1,45 m kr 85 



*Dynadrive 2 m kr 600 

*Horisontal/Vertikalrotorharv 2,5 m kr 600 

*Horisontalrotorharv 3 meter såmaskin kr 760 

Skålharv kr 105 

Fres ca 1,5 m brei kr 85 

Fres ca 1,8 m brei kr 95 

Vanleg fjørharv ca 2 m brei kr 65 

S/C tindharv kr 80 

m/slodd + kr 60 

m/ribbetrommel + kr 35 

Slodd kr 60 

Ringtrommel 2-2,5 m kr 75 

Flat-trommel 2-2,5 m kr 55 

Moseharv/gjødselharv kr 55 

2-hjulsfres kr 65 

Handfres m/støttehjul kr 55 

Hypperamme m/ 3 skjer kr 60 

Ekstrautstyr + kr 35 

Gjødsling, såing, planting 

Vakum-/pumpevogn, sjølv-lessande kr 210 

Tillegg for jetspreiing 

Tillegg for størrelse over 5 tonn 

* Slangespreiarutstyr (inkl mann 2 trakto- 

kr 70 

rar) 1000 kr 1 000 

* Slangespreiing - tilrigging/flytting kr 450 

Gjødselpumpe for traktordrift kr 130 

Gjødselmiksar for traktordrift kr 110-120 

Trepunkts spreiar Emma, Perma e.l. kr 75 

Beitegjødslar 

Vatningsvogn for gyllespreiing 

kr 150 

etter avtale ca kr 175


Priser 2009 leiekjøring og maskinleie 

30


Oversikten under er utarbeidet for Norsk landbruk med god hjelp fra Norsk landbruksrådgiving, Norske landbrukstenester 

og maskinstasjoner og enkeltstående tilbydere. Prisen for leiekjøring inkluderer mannskap, traktor og utstyr i en samlet pris. 

I maskinleie er prisene delt opp slik at du kan se hva den enkelte maskin, traktor eller person koster. 

31


*Lastebil m. gjødseltank og pumpa kr 650 

Kunstgjødselspreiar under 500 kg. kr 60 

Kunstgjødselspreiar over 500 kg kr 70 

Ånestadspreiar kr 105 

Korn/grasfrøsåmaskin kr 105 

Grasfrøsamaskin kr 75 

*Direktesåing 2,5-3,0 m kr 650 

pr daa kr 80-105 

Einfrøsåmaskin, 2 rads kr 105 

Potetsettar, halvautomat kr 90 

Potetsettar, heilautomat kr 125 

Plantemaskin, 2-rads kr 75 

Sprøyting 

*Traktorsprøyting 6 m bom, 

(funksjonstesta)" 680 kr 680 

*Traktorsprøyting 8 m bom, 

(funksjonstesta)" 730 kr 730 

Ryggtåkesprøyte kr 65 

Ryggsprøyte kr 35 

Grashausting 

Forhaustar ca 1 meter arbeidsbreidde kr 75 

Forhaustar ca 1,15 meter arbeidsbreidde kr 90 

Forhaustar ca 1,30 meter arbeidsbreidde kr 105 

Tilleg for multikuttar kr 25 

Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn.1,90- 

2,10 m kr 220 

Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn.2,10- 

2,40 m kr 250 

* Slått m. rotor/ skive m/stengelkn 1,9- kr 575 

* Slått m. rotor/ skive m/stengelkn 2,1- kr 625 

* Slått m slepemaskin 2,4 m og breiare kr 630-750 

2-hjuls slåmaskin pr m arb.br kr 65 

Høyrive siderive kr 65 

Høyrive rotor-rive 

*Raking/vending spesialriver 

kr 110 

6,5 meter og breiare kr 780 

Finsnittar/eksaktkuttar kr 265 

*Firkantpresse, småballar kr 685 

eller pr balle kr 4,50 

*Rundballepresse utan kutting kr 630 

*Rundballepresse med kutteutstyr kr 800 

*Rundballepressing m/pakkar kr 1 150 

Pris pr balle opptil 25 stk kr 135 

Pris pr balle 25-50 stk kr 125 

Pris pr balle over 50 stk kr 120 

*Pakkemaskin (utanom plast) kr 540 

Pakking rundballar, pr stk kr 70-80 

32 

Åkerhausting 

Potetopptakar, kastehjul kr 60 

Potetopptakar, belte kr 85 

Potetopptakar, Faun kr 160 

Potetopptakar, Superfaun kr 260 

Risknusar kr 85 

Rotvekstopptakar kr 125 

Gulrotopptakar, Asalift kr 265 

Planteløftar, gulrot kr 55 

*Skurtresking, pr. daa 

10% tillegg for tresking til krossing. 

kr 200-260 

Skogsarbeid 

*Mann med motorsag kr 350 

Vedkløyvar kr 65 

Kappsag kr 65 

Vedmaskin kr 105-160 

Vinsj, eintromla kr 75 

Vinsj, 2-tromla 

Løpebane kr. 10 pr.100 m eller avtale 

kr 95 

Pålekvessar, traktordrift kr 125 

Flishoggingsanlegg kr 160-270 

Griplastar kr 180 

Snørydding 

Snøfres, traktor kr. 85 

Snøplog, traktor kr 60 

Snøskjer, vendbart kr 70 

*Sandstrøying kr 505 

Diverse arbeid 

Bær-renseanlegg for traktordrift kr 195 

Straumagregat for traktordrift, pr kw kr 6 

Sauevaskingsutstyr kr 90 

Grøftespylingsannlegg kr 140 

Høgtrykksvaskar kr 60 

Klauvboks kr 60 

Kompressor m/hammar kr 170 

Boring , pr meter kr 48 

Hand-boremaskin, Cobra kr 85 

Betongblandar for traktordrift kr 50 

Bygningsag, gjerdesag kr 50 

Saueklipping, pris pr dyr alt etter sesong kr 25-30 

Malingssprøyta pr dag kr 240 

+ pr time kr 45 

Leige av gjødsellagerplass pr m 3 kr 33 

*Kostemaskin kr 500


Dyregod-dagane i Gjemnes 

”Nordvestlandets største marknads- og landbruksmesse” 

Det nystartede næringsselskapet SUS i 

Gjemnes a.s. tar mål av seg til å arrangere 

den mest profesjonelle og slagkraftige 

messen for landbruk og bygdenæringer i 

Midtnorge. Den skal første gang arrangeres 

på Batnfjordsøra fra 4.- 6.september 2009. 

Arrangementet har flere målsettinger: 

1. Gjennom målretta markedsføring skal 

messen bidra til å øke fokus på landbruk og 

bygde -næringer og skape ny aktivitet og 

grunnlag for arbeidsplasser. 

2. Batnfjorden som kommunesenter trenger å 

øke sin attraktivitet med aktiviteter som 

trekker folk. Dette gjelder både kommunens 

innbyggere, men enda viktigere – om en kan 

etablere aktiviteter som trekker til seg 

trafikk fra nabokommunene og landet for 

øvrig. 

33 

Hva skal skje disse dagene? 

• Fesjå og utstillinger. Det blir dyr av alle 

slag. 

• Salgsmesse og det skal stilles ut maskiner 

og utstyr, både gammelt og nytt. 

• Marked med småskalaprodusenter innen 

mat og drikke, husflid og brukskunst. 

• Underholdning med en eventyrskog, teater, 

musikk og dans. 

• Andre arrangement som oppvisning, 

auksjon, kurs- og konferanser, 

demonstrasjoner, aktiviteter og opplevelser. 

SETT AV DISSE DAGENE I 

SEPTEMBER OG KOM! 

Prosjektleder: Ole E. Øverland, e-post: oleeover@start.no, Mobiltlf: 908 53 400 

Sekretariat: Olav B. Nilssen, e-post: olav.nilssen@gjemnes.kommune.no Mobiltlf: 997 26 356 

Dyregod-dagane i Gjemnes, e-post@dyregod-dagane.no


Landbruksvikarordninga 

Tekst: Turid Leirvoll Øverås 

Landbruk Nordvest skal vere bøndene sitt 

reiskap for å få ein god sjukdoms- og 

kriseberedskap. Det betingar at vi 

samarbeider. Skal vi greie å halde ein god 

beredskap må vi ha oppdrag og etterspørsel 

etter dei folka vi tilset. Først då har vi nokon 

som kan tre inn når akkurat DU treng det 

som mest! 

Ansvaret for landbruksvikarordninga vart 

overført frå kommunane til avløysarlaga ved 

jordbruksoppgjeret i 2007. Norske Landbruks- 

tenester har, saman med avløysarlaga, i fleire år 

etterlyst ei betre beredskapsordning ved 

sjukdom. I jordbruket sitt krav til forhandling- 

ane er det dei siste åra fremma forslag om ei 

endring i ordninga. Forslaget hadde sin 

bakgrunn i at det var blitt færre landbruksvikar- 

ar i kommunane. Tilskotet vart gjeve berre til 

kommunar og det har ført til at i kommunar 

som ikkje har hatt landbruksvikar, har heller 

ikkje bøndene fått nyte godt av det 

framforhandla tilskotet. 

Frå og med 2009 får altså ikkje kommunane 

lenger tilskot til landbruksvikar. Avløysarlaga 

har fått ansvaret for å etablere ei landsdekk- 

ande teneste der husdyrbrukarar og plante- 

produsentar med rett til avløysartilskot under 

sjukdom skal ha tilgang til ein beredskap i 

tilfelle sjukdom eller kriser. Retten er ikkje 

knytt til medlemskap i avløysarlaget. Ved ledig 

kapasitet kan landbruksvikaren nyttast til 

avløysing ved ferie/fritid eller andre oppdrag. 

34 

Ordninga må i stor grad byggast opp på nytt 

Utgangspunktet for ordninga var at 

avløysarlaga skulle ta over alle tilsette 

landbruksvikarar frå kommunane. I dei fleste 

kommunane var det ingen landbruksvikar tilsett 

eller stillingane var ledige. Derfor må vi i stor 

grad bygge opp tenesta på nytt. Dette tek 

nødvendigvis noko tid og det er mykje som må 

på plass. Vi må få på plass avtalar om 

beredskap med avløysarar som allereie er i vårt 

system frå før, eller tilsette nye. Det er ikkje 

snakk om å ”ta” avløysarar ut av godt 

fungerande avløysarringar og liknande, men å 

prøve å få til fastare avtaler om beredskap for 

dei som har kapasitet til det. 

Rekruttering 

Ei utfordring som avløysarlaga og jordbruket 

alltid har, er å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. 

Med stadig færre aktive husdyrbrukarar blir 

avstandane mellom bruka lange, og arbeidet i 

større og meir mekaniserte fjøs krev spesialisert 

kunnskap og erfaring. Den som skal vere 

landbruksvikar og tre inn på kort varsel i ein 

krisesituasjon på bruket, må og ha gode 

menneskeleg eigenskapar og kunne 

kommunisere med dei han /ho skal hjelpe. Den 

største utfordringa er likevel å konkurrere på 

løn– og arbeidsvilkår. 

Etterspørsel og oppdrag er avgjerande 

Skal vi ha ein god beredskap må vi ha folk i 

stillingane enten det er på heiltid eller deltid. 

Sjølv om tilskotet over jordbruksavtalen er bra, 

strekk ikkje dette til dersom vi ikkje får 

sysselsetting til dei tilsette landbruksvikarane. 

Etterspørselen frå brukarane vil vere avgjerande 

for at vi skal lykkast med å få ein god 

beredskap. Vår oppmoding er at alle bønder må 

sjå på Landbruk Nordvest som sitt reiskap for å 

få ein god sjukdoms- og kriseberedskap. Skal vi 

greie å halde ein god beredskap må vi ha 

oppdrag og etterspørsel etter dei folka vi tilset. 

Vi inviterer brukarar til å bli med på å garantere 

for eit visst tal dagar avløysarhjelp i dei ulike 

områda. Dette arbeidet har vi starta med, men 

vi vil komme tilbake med meir etter kvart som 

vi får på plass landbruksvikaravtalar. 

Tilskot og finansiering. 

Tilskotet til landbruksvikar for 2009 er


kr 270.200,- pr årsverk pr år. Dette skal saman 

med eigenbetaling frå brukarane dekkje både 

lønn , sosiale utgifter, køyring osv. til vikarane, 

og nødvendig administrasjon av ordninga. Vi 

bereknar dette til å rekke til ca halvparten av 

reelle kostnader til ei stilling. Derfor er vi 

avhengig av å få mest mogeleg oppdrag og 

sysselsetting som kan bringe inntekter. Det er 

tildelt tilskot berekna etter talet på husdyrbruk i 

alle kommunane. I Landbruk Nordvest sitt 

dekningsområde er det i alt 9,5 årsverk i 2009. 

Dette forsøker vi å fordele slik at flest mogeleg 

av bøndene får nytte av det. 

Prioritering av oppdrag 

Etter forskrifta skal avløysarlaget prioritere 

kven som skal få landbruksvikar i dei aktuelle 

tilfella. Dersom landbruksvikaren ikkje er 

tilgjengeleg kan det brukast andre avløysarar til 

oppdraget. Nokre av kommunane som 

Landbruk Nordvest dekkjer, har stilt ein viss 

”underskotsgaranti” til laget for å hjelpe til med 

å sikre beredskapen. Vi må styre dette slik at 

det kjem bøndene i desse kommunane til gode. 

Derfor vil prisen for oppdrag utanom sjukdom 

osv. variere etter reelle utgifter om frå 

kommune til kommune. 

35 

Det er foreløbig ikkje klare definisjonar på kva 

som er akutte oppdrag og kriser, men det er 

avløysarlaget som skal prioritere oppdraga. Det 

er med andre ord ikkje slik at all 

sjukdomsavløysing kan definerast som 

landbruksvikaroppdrag. 

Avløysing i samband med svangerskap og 

fødsel fell utanfor denne ordninga og blir 

definert som vanleg sjukdomsavløysing. 

Eigenbetaling frå brukarane 

I forskrifta er det bestemt at bonden ikkje skal 

betale meir enn maksimal dagsats for 

sjukerefusjon for landbruksvikaroppdrag. 

Satsen er maks 1130 kr pr. dag i 2009. Ved 

andre oppdrag, ferie/fritidsavløysing og vanleg 

sjukdomsavløysing (ikkje kriseoppdrag) er det 

reell kostnad som for anna avløysing. Vi 

strekar under at all sjukdomsavløysing som fell 

innafor regelverket gjev rett til refusjon under 

sjukdom. Dersom landbruksvikaren er oppteken 

kan avløysarlaget sette inn ein annan 

tilgjengeleg avløysar i oppdraget. Dette gjer at 

ordninga blir svært fleksibel og kan tilpassast 

den enkelte sine behov. 

Retningslinjer for landbrukvikarordninga: 

Alle husdyrbrukarar har rett til å bruke landbruksvikarane ved sjukdom eller kriser. Det er ikkje bunde av 

medlemskap i laget. Alle forespørslar om landbruksvikar skal gå til avløserlaget i ditt område. 

Korleis skal vi få en god beredskap til å fungere? 

Ein føresetnad for å ha denne ordninga er at landbruksvikarane blir brukt. Forskrifta stiller ingen krav om at bøndene skal 

bruke landbruksvikar ved sjukdom, men likevel er det nødvendig å ha nokre reglar for å få ordninga til å fungere etter 

formålet: 

• Alle forespørslar om landbruksvikar skal gå til avløserlaget i ditt område. 

• Ved sjukdom må du alltid ta kontakt med laget sitt kontor for å høyre om det er ledig landbruksvikar. Er det ledig skal 

denne nyttast så langt som råd. Sjukdom og kriser blir prioritert først. 

• For å halde ein stabil beredskap må bøndene vere villige til å nytte landbruksvikar til anna avløysing/arbeid, - for 

eksempel ferie og fritid, - når det ikkje er sjukdomsoppdrag. 

• Bestill landbruksvikaren så tidleg som mogeleg. 

Vi har dessverre ikkje vakt utenom kontortid, men du kan legge igjen beskjed på svararen uansett når på døgnet du ringer. 

Fortel kven du er og sei at det gjeld landbruksvikar, så skal vi ta kontakt så snart vi får mogelegheit til det. 

Bruk helst desse telefonnummera dersom du har bruk for landbruksvikar: 

Søre Sunnmøre: 404 67 201 

Nordmøre og Romsdal: 464 24 400


Tilsette på tenesteavdelinga og arbeidsoppgåver 

Alle rådgjevarane i Landbruk Nordvest er no oppkopla mot same telefonsystem. Det betyr at du kan ringe alle nummera i 

lista , eller du kan ringe hovudnummeret. Hovudnummeret er 71 69 23 10. Vi kan alltid sette deg vidare til den personen du 

ynskjer. Oversikt over dei tilsette på rådgjeving (forsøksringane) finn du i Ringreven 2 side 4 ). 

Til saman 7 personar i 5,5 

stilling arbeider med 

avløysartenester. 

Kontorstad Telefon Arbeidsfelt ut over 

basisoppgåvene med avløysarformidling. 

Volda 40467201 

Morten Feiring Volda 

46432050 

Medlemskontakt 

Sjukerefusjon 

Gunn Eli Sandvik Sande 45866930 Medlemskontakt 

Elnesvågen 46424400 

Eli Nedal Elnesvågen 92623139 Rekneskap 

Tone Lindseth Elnesvågen 92648710 Lønn 

Nils Nekim Engdal Elnesvågen 

Batnfjordøra (mandag) 

92649511 

Rekneskap, 

Sjukerefusjon 

May Therese Rishaug Elnesvågen 45292001 Medlemskontakt 

Turid Leirvoll Øverås Eresfjord 92636150 Avd. leier 

4,5% auke i avløysartilskotet 


Tilskot til ferie og fritid 

Partane er einige om jordbruksoppgjeret. Det 

og er einigheit om at det er viktig å ha gode 

ordningar med kostnadseffektive rutiner for 

utbetaling av avløysartilskot for ferie og fritid. 

Satsane for tilskotet blir auka med 4,5% noko 

som tilsvarer 3.000 kr på maksimalbeløpet som 

etter dette blir 61.000 kr. 

Satsen for ammekyr blir auka særskilt med 

25% til 750 kr pr dyr. 

Desse endringane blir gjort gjeldande alt frå 

inneverande år og får effekt på utbetalinga av 

tilskotet i 2010. 

Dagsatsen for sjukdomsavløysing 

Maksimal dagsats for sjukerefusjon aukar frå 

1.130 kr pr dag til 1.200 kr pr. dag. Endringa i 

sjukerefusjonen gjeld frå 2010. 

36 

Landbruksvikarordninga 

Det vil truleg bli ei auke i talet på landbruks - 

vikarar i avløysarlaga i 2009. 

Stillingsramma på 240 årsverk på landsplan vil 

derfor bli ståande og truleg fylt opp i løpet av 

året. 

Partane viser til at ei heving av maksimal 

dagsats for tilskot til avløysing ved sjukdom, 

vil bidra til å styrke finansieringa av 

landbruksvikarordninga og dermed sikre 

ordninga for brukarane. 

Vi viser elles til omtale av landbruksvikar - 

ordninga i Landbruk Nordvest i dette nummeret 

av Ringreven.


Fekk Norges Vels medalje 


Ein stolt og overaska Andreas Bjørke mottok medalje og diplom for lang 

teneste. Foto: NRK 

37 

Den 1. januar 2009 hadde Andreas Bjørke 

arbeidd som fast avløysar i full stilling i 

Volda og Omegn Avløysarring i 30 år. Det 

meinte bøndene han fortente medalje for, og 

kontakta Selskapet for Norges Vel. 

Måndag 4. mai fekk Bjørke medalje for lang og 

tru teneste -og mange godord frå ordføraren 

som stod for utdelinga: 

- Du har vore ein kar til å lite på, fagleg sterk, 

stolt av yrket ditt og medviten om at du har hatt 

ein svært viktig jobb i landbruket og i 

kommunen vår, sa ordførar Ragnhild Aarflot 

Kalland under markeringa på Mylna i Volda. 

Andreas Bjørke har vore tilsettrepresentant i 

styret i Søre Sunnmøre Landbrukstenester dei 

siste åra, og han vart difor invitert til ei lita 

markering. Ikkje mindre enn to lokalaviser og 

NRK var tilstades. I same høvet vart det og 

markert at SSLT er oppløyst frå 01.01.2009 og 

har gått inn i Landbruk Nordvest frå samme 

dato


Hva koster avløsertjenesten 


Avdeling Landbrukstjenester i Landbruk 

Nordvest tilbyr bønder rimelig administra - 

sjon og forsikring av alle arbeidstakere på 

gården. Vår viktigste oppgave er å sørge for 

at medlemmene har gode ordninger for 

avløsning ved ferie og fritid, og dersom det 

oppstår sjukdom eller andre hendelser som 

krever ekstra arbeidshjelp til bruket. 

Vi er særlig stolte over forsikringsordning- 

ene våre som er gode og rimelige sammen- 

lignet med andre tilbud i markedet. 

Alle som lønnes av Landbruk Nordvest er 

ansatt i laget og er dekket av våre forsikringer, 

de får lønn under sjukdom og opparbeider 

obligatorisk tjenestepensjon (OTP) etter 

vanlige regler. 

Påslag på lønn 

For å dekke opp disse ”felleskostnadene” og 

utgifter til administrasjon, legges det på et 

påslag på all brutto lønn. Til sammen utgjør 

dette 9,5 % i 2009. Satsen er fastsatt av styret. 

Inntekter 

Driften av avløsertjenesten baserer seg på 

inntekter av den arbeidskraften vi leier ut og de 

oppdragene vi tar på oss. Dette blir styrt ut 

igjen til medlemmene i form av renter og lave 

påslag på tjenestene som dere kjøper. 

Det er nemlig filosofien bak en organisasjon 

som vår: At det skal komme brukerne til gode. 

Som samvirkeforetak blir dermed inntektene 

værende i landbruksnæringa og ikke i 

”noens private lommer”. 

Siden vi jobber med velferdsordninger er det 

også et mål at avløsertjenesten skal være så god 

38 

og så rimelig som mulig. 

Hver time som bli lønnet til folk som arbeider 

for Landbruketjenester tilfører laget inntekt. 

Likevel er prisene våre konkurransedyktige 

med øvrige aktører i dette markedet. Som 

eksempel kan vi vise til kostnaden dersom det 

blir lønnet etter minstelønnssatsen som er 

kr 115 pr time for arbeidere i jordbruket/ 

avløsere. 

Vår pris til brukeren blir da ca kr 154 pluss 

mva. Da er alt inkludert: feriepenger, pensjon, 

arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, 

ansvarsforsikring og sjukepengeansvaret. 

Dyrt i forhold til hva? 

Dette er utgifter som en arbeidsgiver uansett må 

ha når han har ansatte arbeidstakere. Vi har 

gjort beregninger som viser at en gårdbruker 

som har lønnsutgift på kr. 50.000,- inkludert 

feriepenger, må regne med ca kr. 2500,- mer 

enn det laget tar inn, dersom han står som 

arbeidsgiver selv og setter bort papirarbeidet til 

en regnskapsfører. 

Ansvarsforsikring 

Landbruk Nordvest ”leier ut” ansatte til 

oppdragsgivere/gårdbrukere. Vi må derfor ha 

en forsikring som dekker eventuelle skader eller 

tabber som de ansatte kan komme til å gjøre på 

oppdragsivers eiendom. Det kan fort bli 

kostbart når en er uheldig og f.eks. sender 

penicillin på mjølketanken. 

Laget betaler egenandelen på denne forsikring- 

en. En del av denne egenandelen legger vi på 

brukerne i den aktuelle saken. Ved vanlig 

avløsing trekkes en egenandel på kr 2000,- pr. 

sak. Ved andre oppdrag er egenandelen 

kr 4000,-. 

Påslag i prosent av bruttolønn (uten feriepenger) % 

Sjukelønn 2,0 

Yrkesskade-, ansvar-, formuetap- og underslagsforsikring 1,5 

Obligatorisk tjenestepensjon OTP 0,8 

Administrasjon 5,2 

Påslag i alt 9,5


Stolt gutt i ny kjeledress 

på FK-uka, Elias Hofset 

Innerdal klar til å hjelpe 

bestefar i fjøset. Foto: 

Gerd Gunnerød 

Redusert påslag ved lønns - 

utgifter over 100.000 kr 

De som kommer opp i en kostnad på 

kr 100.000 eller mer i lønnskostnader i løpet av 

året vil få en reduksjon i påslaget til administra- 

sjon på 2 %. Dette blir beregnet ved årets slutt 

og tilbakeført til den enkelte. 

Fakturering fra Landbruk Nordvest. 

Vi arbeider i disse dager med å gjøre klart for utsending av 

medlemskontingent og arealkontingent til alle medlemmer i 

Landbruks Nordvest. Det er en stor jobb å samordne alle 

medlemslister fra de sammenslåtte laga. Vi ber derfor alle 

sjekke fakturaen og se at opplysningene stemmer. 

Alle tjenester, rådgiving og kontingent blir nå fakturert etter 

samme regler. 

Rådgiving 

Utenom det som ligger i medlemsbetalinga, kan en kjøpe 

enkelttjenester som blir fakturert pr time. 

Avløsertjenester 

LNV forskotterer lønnskostnadene for medlemmene. 

Dersom det ikke er penger inne på medlemskontoen hos den 

Innlevering av timelister 

Frist for innlevering er fast den 10. i hver måned. 

Lønna skal være disponibel på avløsers konto senest den 20. i 

måneden. Lister innlevert etter den 10. blir liggende over til neste 

måned. Vi betaler ikke ut forskudd. 

Det kan også lages avtaler om fast månedslønn. Ring for mer opplysninger 

om dette. 

Timelister får du på alle våre kontor, eller du kan laste ned fra 

hjemmesida. Husk underskrifter fra både avløser og 

bruker. Listene skal leveres til lønningskontoret: 

Adresse: 

39 

Dersom avløseren er sjuk, 

dekker laget sjukelønna. 

Sjukelønn er inkludert i påslaget. Dette betyr at 

brukeren har forsikring for sjukepengeansvaret. 

Sjukelønnsutgifter kommer fort opp i en 

kostnad på kr 1500,- pr dag for en ansatt 

avløser. Dersom det i tillegg må leies inn en 

vikar må denne kostnaden også regnes i tillegg 

til lønn for den sjuke avløseren 

Landbruk Nordvest 

Felleskjøpet, 6440 Elnesvågen. 

Faxnr: 71 26 74 91 

Telefon 926 48 710 

E-post: nordvest@n-lt.no 

www.landbruknordvest.no 

enkelte, blir det sendt regning. Fakturaen blir sendt hver 

måned rett etter at lønning er kjørt. Vår oppfordring til 

medlemmene er å krysse av slik at avløsertilskuddet går inn 

på laget sin konto ved søknad om tilskudd. Tilgode på 

medlemskontoen gjennom året gir renter kreditert ved 

årsoppgjøret. 

Betalingsvilkår. 

Det er 10 dagers betalingsfrist på alle regninger fra LNV. 

Ved for sein betaling blir det beregna 12 % renter fra 

forfallsdatoen. 

Ved manglede betaling sendes det rutinemessig ut purring 

påført et purregebyr på 59 kr. Ved fortsatt utestående sendes 

kravet til inkasso etter vanlige regler.


Lokal mat som ressurs for reiselivet 

Tekst: Stein Brubæk, prosjektleder Matmangfald 

I løpet av mai 2009 blir det etablert et 

nettverk mellom reiselivsbedrifter og 

produsenter av lokal mat. 

Bakgrunnen er en erkjennelse av at reiselivet 

trenger flere bein å stå på enn å vise frem 

vakker natur. De siste åra med en sterk økning 

av lokale matprodusenter har skapt en ny 

mulighet til å vise frem det særegne ved norsk 

natur og kultur. Det har oppstått en erkjennelse 

av at vi har en rik mattradisjon, som er unik og 

som gjenspeiler vår natur og kultur, og er et 

godt grunnlag til å vise frem med stolthet. 

Reiselivet har tradisjonelt ikke vært kjent for å 

tilby mat basert på lokale mattradisjoner. Med 

en ny type turister som ønsker opplevelser som 

utfordrer alle sansene, må vi også finne tilbud 

som de kan høre, smake, lukte, se og røre ved. 

Matkultur vil dekke de fleste av disse behova. 

Hva skjer 

Prosjektet startet 14. mai med et møte mellom 

reiselivsbedriftene og lokalmatprodusentene i 

fylket på Rica Seilet i Molde. Der fikk 

kjøkkenet på bedriftene mulighet til å bli kjent 

med både produsentene og de produkta som 

finnes. Hensikten er at bedriftene skal bli kjent 

med hvilke produkter de kan finne i sitt 

nærmiljø for å utvikle spesielle menyer som for 

hver enkelt bedrift kan bli et 

konkurransefortrinn. 

Reiselivsbedriftene skal deretter få med seg de 

råvarene de ønsker for å utvikle en meny som 

blir unik for nettopp den bedriften. 

I august skal man møtes pånytt. Da utfordres 

reiselivsbedriftene til å presentere sin spesielle 

meny til et smakspanel og til media. 

40 

Disse produsentene deltok: 

• Øre Vilt med spekemat, viltkjøtt og 

tørka/røkt kalvekjøtt og hjorterull. 

• Essøra skule med grovbrød med 

rosmarin og gulrot, brytebrød med kli, 

sjokoladekake med frukt og grønsaker. 

• Valldal Grønt med frosset bringebær og 

jordbær. 

• Melchiorgarden med spekemørr og 

kokemørrav geit, bringebærsyltetøy og 

bringebærsaft 

• Tingvollost med kvitskimmel- og 

blåskimmelost, kvitost og salatost. 

• Derinngarden med økologiske oster og 

yoghurt . 

• Den glade ku med mølsgraut, søst og 

hermetisert frukt, solbærmarmelade. 

• Sagbakken med lefser. 

• Brubekken gardsmeieri med brun og 

kvit ost fra ku og geit, smør og rømme, 

flatbrød og lefser. 

• Slogen mat med fenalår, kokemør, 

grillmør, biff-karbonader, reinsdyrkarbonader, 

hyse-karbonader, varmrøkt 

ørret, einerrøkt ørret. 

• Norsk Bærindustri med syltetøy og saft. 

• Sogge Bakke gard med grillspyd og 

vårrull. 

Disse serveringsbedriftene var 

representert: 

• Rica hotel Kristiansund 

• Nesje-mat 

• Nynorsk kultursentrum 

• Bjartmars Favorittkro 

• Gunnabuda 

• Nordlandia Hotell Sunndalsøra, 

• Fole godt 

• Rica Seilet Molde


• Molde Event 

Fortell historien bak 

Avslutningsvis skal det utarbeides en brosjyre 

som presenterer både råvarene, produsentene og 

reiselivsbedriften. Unik blir nemlig maten først 

når historien bak produkta følger med. Mange 

av råvarene og produktene har en historie og en 

kultur som er spesiell. Produsentene har denne 

kunnskapen. Denne skal følge med til gjesten 

som bestiller menyen og gjøre måltidet til en 

spesiell kulturell opplevelse. 

Menyeksempler 

Et godt eksempel på at lokale råvarer med en 

historie kan være et konkurransefortrinn for 

reiselivsbedrifter og produsenter er utviklingen 

av menyer fra seterlandet i Sunndal. Det var et 

samarbeid mellom reiselivsbedrifter i Sunndal 

og de tre setrene Renndølsetra, Gammelsetra i 

Grøvudalen og Torbuvollen. Følgende menyer 

ble utviklet: 

41 

Fem rettars gourmet meny 

Apetittvekkjar 

Seterpølse med lun Heidrun geitost 

Grove kuvertbrød med setersmør 

Forrett 

Ovnsbakt aurefilet med urterømme og 

limesalat 

Hovedrett 

Heilsteikt kjelår panert med Heidrun geitost. 

Servert med ostesaus, glaserte grønsaker 

og ovnsbakte rosmarinpoteter 

Kvilerett 

Grøvudalsost med akevittrørte tyttebær 

Dessert 

Youghurtpannacotta 

servert med solbærcoulis og rips 

Frieri til unge ganer 

Forrett 

Seterspekemat og Gulldokkstavar 

Serevert med krydra rømmedipp og skjørostfocaccia 

Hovedrett 

Gratinert pastagryte med geitekjøtdeig og 

wocka grønsaker 

Serverast med frisk salat 

Dessert 

Blåbæris 

Laga av Innerdalsyoughurt 

Serverast med bringebærcoulis og vaniljekrem 

Den tradisjonelle menyen 

Forrett 

Sprøsteikt fjellaure med flatbrød og rømme 

Hovedrett 

Sosakjøt av lam, servert saman med kjøtbollar 

av geit, setersaus, rotgrønsaker og kokte 

poteter 

Dessert 

Rabarbrasuppe m/rømme


”Stammespråket” innen lokal mat 

Tekst: Stein Brubæk, prosjektleder Matmangfald i Møre og Romsdal 

Gjennom satsinga på lokal mat i etterkant av 

Verdiskapingsprogrammet for mat som ble 

vedtatt sammen med St.meldinga om 

landbruk og norsk matproduksjon i 2000, 

har det etter hvert etablert seg en del nye 

begreper. 

Slik finnes innen alle næringer og det er en 

utfordring å gjøre seg forstått i kontakt med 

andre. Når lokal mat skal integreres i det øvrige 

rådgivningsapparatet er det en utfordring for 

oss å bryte ned vårt ”stammespråk” til begrep 

som alle forstår. 

42 

Vsp-mat er begrepet som brukes på det 

programmet som Stortinget har vedtatt når det 

gjelder satsing på lokalmat. 

Matmangfold heter prosjektet som jobber med 

lokal mat i Møre og Romsdal. Det er altså 

navnet på prosjektet jeg jobber med. 

Kompetansenavet på Mære I forbindelse med 

etableringen av Vsp-mat ble det etablert 5 

kompetansenav rundt om i Norge som skal 

sikre og utvikle kompetanse som oppstår i 

forbindelse med lokalmat-satsinga. Mye av 

produksjonsprosessene har i løpet av de siste 50 

åra gått i glemmeboka. I tillegg krever en slik 

produksjon kompetanse innen fagfelt som en 

bonde tradisjonelt ikke har. Det kan være 

design, markedsføring, kundebehandling og 

salg. 

MR-mat Hvert år arrangeres det i Møre og 

Romsdal et større arrangement rettet mot 

lokalmat-produsenter. Arrangementet er en 

blanding av nettveks-møter og kompetansekurs. 

Mat-Norge er en internetbasert 

bestillingsportal. Der kan profesjonelle 

innkjøpere fra butikker og storhusholdninger 

(hotell og restauranter) få oversikt over og 

bestille lokal mat direkte fra produsentene. 

Portalen er etablert i Møre og Romsdal men har 

som mål å bli en landsomfattende portal. 

Nordvestmat SA er et nyetablert samvirke som 

skal ta ansvar for logistikk (transport) og 

markedsføring av lokal mat. Samvirket er 

etablert i Møre og Romsdal uten at det er satt 

klare geografiske grenser for å delta. 

Bondens Marked er en organisasjon som 

arrangerer markeder. Der kan produsenter som 

har egenproduserte varer selge sine produkter. 

Bondens Marked er et beskyttet begrep som 

bare kan brukes når denne organisasjonen 

arrangerer markeder. I Møre og Romsdal er det 

to etablerte organisasjoner av Bondens Marked, 

ett for Nordmøre og Romsdal og ett for 

Sunnmøre.


Invester i skogen nå 

Tekst: John Hauger, Møre og Romsdal fylke Landbruksavdelinga 

Fra venstre, 

Fylkesskogmester Åge 

Storsve i Sør Trøndelag, 

tidligere skogbrukssjef i 

Ørsta- Svein Havåg og 

tidligere fylkesskog - 

mester i Møre og 

Romsdal- Gustav 

Holmen. De står og 

diskuterer tynningsdrift 

på en skogdag i Sør 

Trøndelag. 

Det er i disse tider vi må huske at 

skogbruket er ei langsiktig næring, og alle 

signal tyder på at det vil bli brukt for råstoff 

fra skogen også i framtida. 

Skognæringa står i stampe over hele landet, 

trelastlagrene er fulle og det er stopp i bygge- 

næringa. Entreprenørene sliter med å få endene 

til å møtes, tømmerprisene er lave og det er 

vanskelig å få omsatt det vesle kvantumet som 

tross alt blir hogd. Selv om det i skrivende 

stund er lys i tunnelen er det lite lystige forhold 

i skogbruket om dagen. 

Skogkultur er lønnsomt 

Det er nå tiden er inne for å gjennomføre 

langsiktige investeringer i form av skogkultur- 

arbeid. I Møre og Romsdal ble det forynget i 

overkant av 4.000 daa og gjennomført ungskog 

pleie på over 6.800 daa i fjor. Dette er en 

økning i forhold til tidligere år, og er delvis et 

resultat av tilgang på arbeidskraft. 

De to siste årene har det vært et samarbeid 

mellom Allskog, Skogselskapet, utvalgte 

kommuner og Møre og Romsdal fylke om bruk 

av utenlandsk arbeidskraft til skogkultur- 

arbeidet. Dette har gitt positive utslag både 

innenfor planting og tradisjonelt ungskogpleie. 

Vi ser likevel at det er et etterslep i skogkultur- 

arbeidet over hele fylket. Gjennom tilskudd til 

nærings og miljøtiltak i skogbruket og bruk av 

skogfond er langsiktige investeringer i skog - 

43 

kultur særdeles lønnsomt. Skogeiere som har 

anledning til å gjennomføre skogkulturarbeidet 

selv kan vise til god timebetaling, og det viser 

seg at denne type arbeid er noe av det mest 

lønnsomme en skogeier kan gjøre selv. 

3årig engasjement for ekstra trykk 

For å sette et ekstra trykk på skogkulturabeidet 

har landbruksavdelinga i Møre og Romsdal 

fyke inngått et samarbeid med Allskog BA om 

finansiering av en treårig engasjementstilling. 

Asle Konnerth er ansatt i stillingen og skal 

fungere som 50 % skogbruksleder, mens de 

øvrige 50 % av stillingen skal rettes mot 

skogkultur. Vi håper på denne måten at vi skal 

få satt ekstra trykk på et noe forsømt område, 

og samtidig satt arbeidet noe mer i system. 

Asle har kontor i Nesset og treffes på telefon 

976 82 528. 

Tynning er viktig og nødvendig 

Tynning i yngre produksjonsskog er et 

omdiskutert tiltak i fagmiljøet. Det er avholdt 

utallige skogdager og informasjonsmøte om 

temaet, men det har likevel ikke fått det store 

gjennomslaget her i fylket. Terrengmessige 

utfordringer og mangel på driftsteknisk riktig 

utstyr må ta mye av skylda for dette. Vi håper 

nå at ekstra ressurser på skogkultursatsinga i 

fylket kan bidra til å etablere et godt fagmiljø 

for tynning også hos oss. Vi har mye areal som 

driftsteknisk lar seg tynne og som biologisk sårt 

har behov for det. I tillegg til tradisjonelle 

argument for å gjennomføre tynning har vi lyst 

til å sette ekstra fokus på skogeierens økte 

valgfrihet i framtidsskogen og de økologiske og 

estetisk positive sidene ved å tynne. 

Å satse på skogkultur og langsiktige 

investeringer i dag vil ha mye å si for hvordan 

framtidens skogbilde skal se ut. Foryngelse og 

ulike former for skogkulturarbeid vil bidra til 

større økonomisk avkastning på sikt. Samtidig 

vil samfunnet nyte godt av det i form av økt 

næringsutvikling, etablering av arbeidsplasser 

og som et vesentlig bidrag i klimadebatten. 

Investering i skogkultur og økt skogproduksjon 

er mest sannsynlig det mest kostnadseffektive 

tiltaket nasjonen Norge kan gjennomføre i 

klimadebatten. Vi håper derfor at 2009 skal 

fortsette trenden fra de siste åra med økte 

investeringer i skogbruket.


Bioenergi og gardsvarmeanlegg 

Tekst og foto: Kåre KristenTotlund, Møre og Romsdal fylke Landbruksavdelinga 

Årø Bioenergi AS 

produserer brenselflis 

med sin Heizohack 

14-800 K flishogger til 

Lars Helge Eidhamar 

(bildet) sitt gårdsvarme - 

anlegg. 

Økt produksjon og bruk av bioenergi er et 

satsingsområde i Norge. Bioenergi er en 

fornybar og CO2- nøytral energibærer som 

bidrar til å dekke opp landets energibehov, 

til næringsutvikling og utnytting av 

skogsressursene våre. 

I Møre og Romsdal er interessen for bioenergi 

stor, det er etablert flere anlegg som nytter 

bioenergi som brensel, men samtidig er 

bioenergi inne i en tidlig fase i fylket der 

behovet for kompetanse og potensialet for flere 

varmeanlegg er stort. 

Skogdag om bioenergi i Tresfjord 

For landbruket kan bioenergi bli et viktig 

næringsgrunnlag i fremtiden både som 

produksjon av varme til eget forbruk, og som 

salg av råstoff eller varme til andre. For å øke 

interesse for gardsvarmeanlegg ble det torsdag 

14. mai arrangert skogdag på Eidhammar i 

Tresfjorden. Tema under dagen var produksjon 

av skogsflis, brenselkvalitet, befaring av flisfyrt 

gardsvarmeanlegg, støtteordninger og økonomi. 

Det var i alt 30 deltakere under skogdagen som 

ble arrangert av Møre og Romsdal fylke, 

Vestnes kommune og Vestnes Skogeigarlag. 

Investering i bioenergi hos Eidhamar 

Lars Helge Eidhamar som var vertskap for 

skogdagen har investert i en 50 kW fliskjel på 

garden som produserer årlig ca 50.000 – 60.000 

kWh. Anlegget leverer varmtvann til både 

oppvarming og til forbruksvann i to boliger og 

til fjøset på gården. Anlegget er automatisert 

med start/stopp fyringsteknologi som gjør at 

fliskjelen kan nyttes selv på sommeren når 

44 

energibehovet er lite. I tillegg inneholder 

anlegget en akkumulatortank som nyttes som 

varmelager. Fliskjelen varmer da opp vannet til 

ønsket temperatur før den slår seg av, når det er 

behov for mer energi tennes kjelen automatisk 

opp igjen. 

Som brensellager blir en gammel silo brukt, der 

kan det lagres ca 100 lm 3 med flis som tilsvarer 

årsforbruket. En sirkelmater sørger for at flisa 

blir matet inn til en brenselskrue som fører flisa 

til fliskjelen. I bunn av brensellageret er det 

montert perforerte stålplater med små hull i 

som gjør at ei montert vifte kan nyttes til å 

tørke flisa ved behov. Tidligere hadde Lars 

Helge en vedkjel som ble nyttet til oppvarming 

av boligene på gården, men valgte å bytte til 

flisfyring i 2008 for å automatisere anlegget. 

Totale investeringer ved fliskjelen, 

brensellageret og distribusjon til fjøset var 

budsjettert til 360.000 kr. Kostnadene ved 

oppbygging av fyrrommet, akkumulatortank og 

distribusjon til boligene kommer i tillegg. Etter 

å ha mottatt tilskudd fra Innovasjon Norge og 

egeninnsats på ca 100.000 kr, er gjenværende 

investering i rene midler ca 150.000 kr. 

Tilbakebetalingstiden på anlegget forventes i 

følge Lars Helge til å være ca 5 år. 

God logistikk er viktig for økonomien 

Gode logistikkløsninger er viktig for å oppnå 

god økonomi i produksjon av skogsflis. Lars 

Helge Eidhamar nytter ei tømmervogn med 

kran til utkjøring av virke og til opplegging i 

velter for tørking og flising. Han tar ut 

heltrevirke fra jord- og skogkanter som råstoff. 

Når virket blir felt inneholder det ca 50 % fukt, 

mindre brenselanlegg som gardsvarmeanlegg 

har ofte krav om mindre fuktinnhold enn 35 %. 

Den billigste metoden for reduksjon av 

fuktinnholdet er naturlig tørking. Etter at virket 

er felt blir det lagt opp i lunner på luftige 

plasser med god sol innstråling, i løpet av en 

sommer blir fuktinnholdet redusert til ca 30 - 35 

%. Alternativet er syrefelling med lauvet på. 

For å hindre at virket som ikke blir flisa i løpet 

av sommeren ikke tar opp igjen fukt utover 

vinteren, kan virket dekkes ned med dekkpapp. 

Energiinnholdet per fm 3 varierer i forhold til


En HDG 50 kW fliskjel med 

automatisk start/stopp 

forbrenningsteknologi produserer 

årsbehovet for varme på gården 

En eldre silo blir nyttet til 

brensellager, innmatingen skjer 

automatisk ved hjelp av en 

sirkelmater og en brenselskrue 

treslag og fuktinnhold, men en tommelfinger- 

regel er 2.000 kWh/fm 3 . I anlegget til Lars 

Helge er behovet for virke ca 30 fm 3 per år eller 

ca 75 lm 3 med flis. 

Brenselkvaliteten varierer 

God brenselkvalitet er viktig for å oppnå god 

forbrenning i flisfyringsanlegget, de viktigste 

parametrene er størrelse og fuktinnhold. 

I utgangspunktet kan alt skogsvirke nyttes til 

skogsflis, men de ulike virkessortimentene gir 

ulik brenselkvalitet. Stammevirke gir jevn og 

god brenselkvalitet og stiller mindre krav til 

flishoggeren, men kan ofte ha større alternativ 

verdi som leveranse til treindustri eller til 

vedproduksjon. 

Flere typer flishoggere 

Flishoggere av typen skive- eller skruehoggere 

er godt egnet til stammevirke. Heltrevirke 

(stamme inklusive kvist og topp) er godt egnet 

som råstoff til brenselflis, det gir i tillegg ca 20 

– 40 % mer råstoff sammenlignet med kun 

utnytting av stammen. Heltrevirke stiller 

imidlertid større krav til flishoggeren pga økt 

fare for innhold av stikkere i flisa. 

Lange stikkere kan skape problem i innmatings- 

systemet til fliskjelen, det er derfor en fordel 

viss en kan nytte en trommelhogger som har 

sold for å unngå andel stikkere i flisa. 

Det eksisterer mange ulike flishoggere på 

markedet, under skogdagen var det 

demonstrasjon av to ulike hoggere. Felleskjøpet 

visste fram en liten skivehogger, mens Årø 

Bioenergi visste fram en stor trommelhogger. 

Lars Helge leier Årø Bioenergi til flising av 

virke, der flishoggere som gir god 

brenselkvalitet er tilgjengelig er ofte dette den 

45 

beste løsningen framfor å investere i egen 

flishogger. Årø Bioenergi nytter ca 3- 4 timer 

til å produsere årsforbruket av flis til 

gardsanlegget. 

Driftstilkudd til flisproduksjon 

Som en del av regjeringens tiltakspakke gis det 

nå driftstilskudd til uttak av skogsvirke til 

flisproduksjon, forhåpentligvis blir dette en 

langsiktig ordning som vil øke lønnsomheten i 

næringa. Tilskuddet gis til uttak av virke fra 

tynning, lauvskog, ungskogspleie, hogstavfall 

og fra kulturlandskapspleie. Tilskuddet 

utbetales til skogeier som et kombinert areal – 

og driftstilskudd, det stilles krav om leveranse- 

kontrakt for energiformål, eller dokumentasjon 

på at virket nyttes til egen energiproduksjon. 

Størrelsen på tilskuddet vil variere, men 

forventes å gi et tilskudd på mellom 6 – 10 øre/ 

kWh eller 120 – 200 kr/fm 3 . For mer informa- 

sjon, ta kontakt med kommunen eller 

Landbruksavdelinga på fylket. 

Bioenergiprogrammet - ulike 

støtteordninger 

Bioenergiprogrammet som blir forvaltet av 

Innovasjon Norge inneholder ulike støtte- 

ordninger for bruk av bioenergi i landbruket. 

Oddrun Trengereid som er kontaktperson for 

Bioenergiprogrammet i Møre og Romsdal 

informerte om de ulike støtteordningene under 

skogdagen. 

Programmet gir støtte til blant annet utredning- 

er for salg av varme, tilskudd til investeringer i 

varmeanlegg som skal selge varme og 

investeringsstøtte til produksjonsanlegg/utstyr 

til flisproduksjon. 

Når det gjelder støtte til gårdsvarmeanlegg på 

landbrukseiendom så blir det skilt mellom 

anlegg som leverer varme til bolig og næring. I 

ordningen om gårdsvarmeanlegg til næring er 

det krav om at forbruket av energi til landbruks- 

produksjon eller tilleggsnæring er større enn 

25.000 kWh per år, man kan da få inntil 35 % i 

investeringsstøtte. For gårdsvarmeanlegg som 

ikke oppfyller kravene til forbruk av energi i 

næring kan det gis 30.000 kr i tilskudd for 

anlegg som nytter ved eller halm, mens anlegg 

som nytter flis som brensel kan få 40.000 kr i 

tilskudd. 

Mer informasjon om Bioenergi- programmet 

finnes på hjemmesiden (www. 

innovasjonnorge.no/bioenergiprogrammet) 

Bioenergianlegg som er større enn 2 MW, eller 

selskap som har mindre enn 50 % eierandel fra 

landbruket kommer inn under Enova sine 

støtteordninger, se Enova sine hjemmesider for 

mer info (www.enova.no).


Ny jord under plogen i Tingvoll 

Tekst og foto: Maud Grøtta 

Det dyrkes ny jord i Tingvoll. Det er mange 

gardbrukere som har fått godkjenning til å 

dyrke og jordbrukssjefen i Tingvoll, Rose 

Bergslid, anslår at pågående prosjekter 

omfatter ca 600 daa. 

Landbruket er ei viktig næring i Tingvoll 

kommune, og framtidsretta gardbrukere sørger 

for at det skal være det framover også. Det er 

investert store summer de siste åra i bygninger 

og jord. Og det synes, man trenger ikke løfte 

blikket mye før en ser at her er det ting på gang. 

”Me har å trøye oss med i sommar”, smiler Tore til dattera Maya som gjerne 

er med pappa i traktoren. 

46 

Kommunen stimulere til nydyrking gjennom at 

det gis tilskudd fra det kommunale 

landbruksfondet. Det gis 1000 kr pr daa inntil 

kr 20.000 i året for hver søker. 

Erstatter leiejord 

Det største dyrkingsprosjektet er det Unni 

Grinde og Tore Reiten i Tingvollvågen som står 

for. Her er det gitt godkjenning for dyrking av 

190 daa. Ca 70 daa ble rydda for skog med 

hogstmaskin i 2008. Tore har egen gravemaskin 

og gjør alt dyrkingsarbeidet sjøl. Han vil 

bearbeide arealet litt om senn etter som han har 

penger og tid. Noen daa skal såes allerede i år. 

Det nye arealet ligger i nærheten av fjøset og 

vil henge sammen med det arealet som er dyrka 

tidligere. Nydyrkinga skal erstatte leiejord som 

ligger langt unna garden og gi grunnlag for 

utviding av produksjonen. 

Nytt fjøs krever mer jord 

På Tingvoll gard blir det også dyrka. Her er det 

planer om å utvide med 70 daa. 35 daa ble 

rydda for skog sist høst og grovdyrkinga er 

gjennomført. Nå står grøfting for tur. Det må 

også sprenges vekk noe fjell, og massen skal 

brukes til en ny gardsvei slik at man kan 

komme til riksveien uten å kjøre gjennom 

boligfelt og forbi skolen. Forpakter Erik 

Lindhardt har håp om å få sådd ihvertfall noe 

av arealet i år. 

På Tingvoll gard er det planer å bygge nytt fjøs 

og utvide produksjonen. Nydyrkinga ligger like 

ved tomta til det nye fjøset og vil gi fine beiter 

for mjølkekyrne. 

Blir det bursdagsfest på nystykket, vil jeg vite. 

Erik humrer: -Fest kan det vel bli, men om det 

skal være min bursdagsfest må vi vente til neste 

år. På det forrige stykket som ble dyrka ble det 

arrangert dugnad med steinplukking, og dette 

var 50-års-festen til Erik! 

Tore Reiten har laga ei djup avskjæringsgrøft i 

overkant av det arealet han nå bearbeider. Elles 

vil det bli laga grøfter med rør bare der han ser 

at det er nødvendig. Steinen skal samles og 

graves ned slik at den kan fungere som 

drenering.


15 daa nydyrka land klar for såing hos Lage Meisingset . Det skal såes i 

dag, sier Lage da jeg er innom på formiddagen 14.mai. 

Lage Meisingset tar formiddagskaffen på fjøsverandaen der Odin også har 

sin faste plass ved fjøsdøra. 

47 

Hobby på Meisingset 

Hos Lage Meisingset har det i fleire år vært et 

større areal, ca 60 daa, under bearbeiding. Da 

jeg kommenterer det sier han at det er en hobby 

han har og smiler lurt. En entreprenør har gjort 

grovdyrkinga, men ellers gjør Lage 

dyrkingsarbeidet sjøl. 

Det ligger fortsatt mye stein og mye arbeid og 

venter, men 15 daa er klart for såing. -Det skal 

såes i dag, sier Lage, nå er det fine forhold. Det 

er fin fuktighet etter regnet som kom, og så har 

det tørka opp igjen sånn passelig mye. 

Arealet som dyrkes ligger i lia oppafor det nye 

lausdriftsfjøset som huser 55 mjølkekyr pluss 

ungdyr. Lage sier han ser fram til å ha mer 

dyrkajord med liten kjøreavstand, og på riktig 

side av riksvegen.


Tittel Halvseine potetsortar 

Tekst Fornamn Ivar Bakken Etternamn 

Figur 1 

Potetforsøket i Sunndal 

15. juni 2008. 

Figur 2 

Sorteringa i forsøk hos 

Esben Bakk i serien med 

halvseine potetsortar i 

Midt-Norge i 2008. 

Det er dei halvseine potetsortane som har 

størstedelen av marknaden i Norge (80—85 

%). I tillegg til agronomiske, kvalitets-, 

resistens– og brukseigenskapar er 

lagringsevna meget viktig. 

Kva for raude sortar kan erstatte Beate? Asterix 

er eit godt alternativ, men er ikkje den enklaste 

sorten å dyrke. Redstar er lovande, men no 

kjem det ein enda betre hollandsk raudskala 

sort med det klingande namnet Mozart. Kvite 

Fakse og Van Gogh imponerer ikkje like 

mykje, men viser høgt avlingspotensiale, og er 

båe brukbare til skrelling. Lady Jo er ein ny 

chipssort som har god avling, høgt tørrstoff og 

lite feil. 

Fakse, Van Gogh og Redstar er alle prøva lenge 

48 

Fakta om feltet 

Forsøksvert: Esben Bakk, Sunndal 

Feltansvarleg: Bioforsk Øst, Apelsvoll 

Forgrøde: bygg 

Settedato: 6. mai 2008 

Husdyrgjødsel 3 tonn storfegjødsel 4.5. 

Gjødsling: 45 kg 11-5-18, 4. mai 

Ugraskamp Sencor 20g og Titus 3g+ 2g 

Tørråtekamp 1 Tatoo og 4 Shirlan spr. 

Hausting: 17. september 

Jordart: siltig sand 

nok til at dei kan vurderast for godkjenning 

våren 2009. Rustique vart godkjent i 2008. 

Mozart og Lady Jo skal prøvast i 2009 før dei 

kan vurderast for godkjenning. 

Forsøket i 2008 

Mozart, Van Gogh, Folva og Asterix , gav 

størst avling (>42 mm). Saturna, Beate, 

Pimpernel og Fakse hadde mest småpotet. 

Saturna hadde mest flatskurv og misform. 

Beate (8%), Folva (7%) og Lady Jo (4%) hadde 

vekstsprekk. Lady Jo (9%) og Beate (7%) 

hadde rustflekk. Lady Jo hadde 10% indre 

brunflekk . Mozart var blant dei beste på alle 

kvalitetseigenskapar, men viser tendens til å 

danne litt vekstsprekk. 

Beate 

Godkjent i 1967. Svakt raudlege, langovale 

knollar med grunne grohol og gråkvit 

kjøttfarge. 

Sorten er yterik, men høg småpotetandel da 

sorten anset mange knollar. Spirar middels 

raskt og er relativt seint moden. Beate er meget 

svak mot foma, fusarium og rust som skuldast 

rattelvirus. Flatskurvresistensen er sterk. Beate 

er utsett for vekstsprekk og misform ved ujamn 

vekst. Sorten gror relativt raskt på lager. 

Folva (Dansk) 

Godkjent i 2000. Kvite, meget glatte, rundovale 

knollar med lysegul kjøtfarge. 

Koketypen er fast og bruksområdet er til 

konsum og skrellepotet. Sorten låg i perioden 

2006- 2008 29 prosent over Beate i avling. 

Tørrstoffinnhald ca 2 prosenteiningar lågare, 

like stort knollansett, større knollvekt, spirar


Sort 

Avling 

>42 mm 

(kg/daa) 

meget raskt og er tidlegare enn Beate. Sterk 

mot mørkfarging, er utsett for grøne knollar og 

er svak for tørråte og rust (mopptopp og rattel). 

Flatskurvresistensen er bra. 

Asterix (Nederlandsk) 

Sorten (godkjent i 1998) har pene, raude, glatte, 

lange knollar med lysegult kjøt. Koketype: 

relativt fastkokande. Kan brukast til mykje 

dersom ein styrer dyrkinga slik at 

knollfordelinga blir tilpassa bruksområdet. Har 

6 % høgare salgbar avling og 1– 1,5 

prosenteining lågare tørrstoff enn Beate. Har 

lågare knollansetting og større knollar, spirar 

litt seinare og er tidlegare enn Beate. 

Er mindre utsett for vekstsprekk, misform, 

indre defektar og rust enn Beate, men er meir 

utsett for tørråte. Asterix gror mindre på lager 

og knollane held seg meir saftspente 

samanlikna med Beate. 

Fakse (Dansk) 

Rel. ny sort frå Vandel prøva for første gong i 

2006. Kvite, ovale knollar, med glatt overflate 

som presenterer seg meget pent etter vasking og 

opptørking. Lysegult kjøtt, Fastkokande og 

meget bra ferdigpotetkvalitet. Avling 13 % over 

Beate i årets forsøk. Høg middels knollvekt og 

lite småpotet. Spirar seinare og er markert 

tidlegare enn Beate. Fakse er svak mot tørråte, 

men sterk mot nekrosar som skuldast 

jordbuande virus (både mopptopp og rattel). 

Sorten har ein del grøne knollar, er noko utsett 

for vekstsprekk og flatskurv og er svak for 

PVY. 

Van Gogh (Nederlandsk) 

Ny sort i prøvinga i 2006. Kvite ovale knollar 

med middels djupe grohol og lysegul kjøtfarge. 

Middels melen konsumpotet med brukbar 

kvalitet som ferdigpotet. Van Gogh har 10– 17 

% høgare avling og 0,5 % lågare TS enn Beate. 

Vårt felt Middel for Midt-Norge, 5 felt 

Tørrstoffinnhald 

(%) 

Avling 

>42 mm 

(kg/daa) 

Relative 

tal 

Tørrstoffinnhald 

(%) 

49 

Knollvekt 

(g) 

Spiring 

(90 er 

best) 

MHøg knollvekt og lågast småpotetandel av 

alle sortane i prøvinga. Spirar likt med og er litt 

tidlegare enn Beate. Er noko utsett for grøne 

knollar men har lite vekstsprekk. Svak mot 

tørråte og lett mottakeleg for PVY. 

Redstar (Nederlandsk) 

Raude ovale knollar med relativt grunne grohol 

og lysegult kjøtt. Middels melen til melen 

koketype godt egna til konsum. Avlingsnivå 8– 

10 % over og tørrstoffinnhald 1,5 % lågare enn 

Beate. Spirar om lag likt med og er hårfint 

tidlegare enn Beate. Sorten er sterk mot rust, er 

svak mot tørråte og flatskurv og får noko 

vekstsprekk. Redstar er utsett for å få ein 

karakteristisk nekrose i navleenden som kan 

minne litt om ein tørr stengelråte. 

Lady Jo (Nederlandsk) 

Kvite runde knollar med relativt djupe grohol 

og er ein spesialsort for chips med melen 

koketype. 

Mozart (Nederlandsk) 

Ny konsumsort med raude ovale knollar med 

middels djupe grohol, gul kjøttfarge, 

fastkokande koketype som kan egne seg for 

råskrelling da den er sterk mot mørkfarging. 

Mozart presenterer seg godt etter vask og 

opptørking 

Sorten har avling 25– 30 % over og 

tørrstoffinnhald heile 3,5- 4 % under Beate. Er 

storknolla, har låg småpotetantal og lågt 

knollantal, tom. Lågare enn Van Gogh og 

Redstar. Spirar meget seint men modnar før 

Beate. Mozart er utsett for vekstsprekk men har 

generelt lite kvalitetsfeil og har middels 

resistens mot tørråte, Y-virus og rust. Sorten er 

sterk mot flatskurv. Mozart har litt mindre 

lagersvinn enn Beate, er mindre utsett for 

groing og har lang dvaletid. Meget bra resistens 

mot foma og fusarium 

Friskt ris 

v/hausting 

(%) 

Flatskurv 

(90 er 

skurvfri) 

Vekstsprekker 

(vekt %) 

Indre 

brunfl. 

(vekt%) 

Beate 1872 24,1 3187 100 23,7 89 43 44 90 9 2 

Saturna 1072 24,6 3237 102 25,0 87 71 11 81 1 4 

Asterix 2205 22,8 3935 123 22,5 102 52 30 86 0 4 

Folva 2479 20,4 4740 149 20,8 100 83 27 86 5 3 

Pimpernel 1907 25,9 3301 104 26,4 80 58 48 85 2 0 

Fakse 1744 19,2 3972 125 19,5 99 56 8 86 0 0 

Van Gogh 2693 23,8 4079 128 23,6 106 70 30 85 0 0 

Redstar 2058 23,4 3847 121 23,1 93 68 25 86 1 0 

Lady Jo 1949 24,2 2647 83 25,1 96 52 26 81 0 10 

Mozart 2793 20,0 4722 148 20,6 112 38 34 89 0 2


Tørråtestrategi 

Tekst Borghild Glorvigen, fagkoordinator potet Norsk Landbruksrådgiving 

Tørråte er den største utfordringen i 

potetdyrkinga. For mange områder var det i 

2008 en god sesong, mens det andre steder 

var åkre med litt vel store angrep tidlig på. I 

ulike områder forventes det derfor ulik grad 

av smittepress tidlig i sesongen i år. 

Hovedgrunnen til angrep av tørråte er at man 

starter for seint med å beskytte plantene. Det er 

derfor viktig å ikke bli for sein med første 

sprøyting i 2009. Følg med på 

negativprognosen i VIPS (http://www.vipslandbruk.no/), 

råd fra din rådgiver og 

værvarslene for de neste dagene. Slik unngår 

man å komme på hæla i starten på sesongen. 

2 nye prepparat 

Det ser ut til å komme 2 nye gode preparater, 

Ranman og Revus, på markedet i år. Disse 

preparatene vil nok etterhvert erstatte bruken av 

Shirlan. Både Ranman og Revus har vist seg 

sterke mot tørråtesoppen når nytilveksten er 

stor (på linje med Ridomil Pepite og til dels 

Tyfon). Det er verdt å merke seg korte 

behandlingsfrister. Ranman har vist seg spesielt 

god på å forhindre knollsmitte. I tillegg er det 

også i år gitt dispensasjon på det systemiske 

middelet Ridomil Pepite. 

Mottakelige sorter en utfordring 

Det dyrkes mer mottakelige sorter (Folva, 

Asterix, Bruse, Innovator etc.) nå enn tidligere. 

Dette krever større påpasselighet i 

tørråtestrategien enn det vi har vært vant til for 

f.eks. Beate, Peik og Saturna. Det er vanskelig å 

redusere forbruket av tørråtemidler i sorter som 

er svake mot tørråte. Når plantene er små, og 

radene ennå ikke har lukket seg, er det fornuftig 

å bruke lavere dose. Dette fordi det er lite 

tørråtesmitte i denne tida. Dosen bør økes når 

risveksten er størst, dvs. fra planta er ca 20cm 

høy og fram til blomstring. I praksis betyr dette 

oftest også at sprøyteintervallene er tettest i 

denne perioden. 

Minimum 4 års vekstskifte 

Tørråtesoppen har to krysningstyper A1 og A2, 

og begge finnes i store deler av Norge. Sammen 

kan de danne hvilesporer (oosporer). Disse kan 

50 

overleve mange vintre i norsk jord (minimum 5 

år på Ås). 

Norsk landbruksrådgiving anbefaler derfor 

minimum 4 års vekstskifte. 

Hovedårsakene til kraftige tørråteangrep 

kan være: 

• Første sprøyting startet for seint. 

• For lange sprøyteintervall under vanskelige 

forhold. 

Norsk landbruksrådgiving anbefaler 

følgende tørråtestrategi for 2009: 

1. Første sprøyting bør skje før hypping. 

2. Mange potetdyrkere har økt radavstanden 

fra 75cm og helt opp til 90 cm. Ikke vent til 

radlukking med første sprøyting. 

3. Er det påvist angrep i området og det er 

forhold for spredning av tørråte, er det 

aktuelt å sprøyte en senere satt potetåker 

tidlig. 

4. Hadde du tørråteangrep i 2008, anbefales 

det at du i år sprøyter med Ridomil Pepite 

(systemisk effekt) i første eller andre 

sprøyting. 

5. Første eller andre sprøyting - benytt Shirlan, 

som virker mot storknollet råtesopp. 

6. Følg med på værvarsler, 

landbruksrådgivingas faks-/e-posttjeneste, 

og tørråtevarsler fra Bioforsk (http:// 

www.vips-landbruk.no). 

7. Sørg for god beskyttelse av ny tilvekst av 

blad. Dette betyr kortere tid mellom 

intervallene når plantene vokser fort enn 

f.eks. etter blomstring, hvor risveksten 

avtar. 

8. Svake sorter krever ekstra god beskyttelse 

av nytt bladverk. Dette betyr kortere 

intervaller. 

9. Varier mellom preparater gjennom 

sesongen, en god strategi for å forebygge 

utvikling av resistens. 

10. Kontaktmidler er godt nok godt så lenge 

punkt 7 er oppfylt. 

11. Ved vanning av åkeren: sørg for at 

bladverket er beskyttet før du vanner. 

Ring din lokale rådgivingsenhet hvis du har 

spørsmål.


Generelt bør det sprøytes på tørre planter 

Preparat Dose Sprøytetid Virkning Behandl.frist 

Acrobat 200g Fra 3. sprøyting, i variasjon 

med andre midler 

Dithane NT 150-200g Etter 2. sprøyting med utsikter 

til oppholdsvær 

Electis 180g Fra 3. sprøyting, i variasjon med 

andre midler 

Ranman+Renol 20ml+25ml Maks 3 ganger i trekk, maks 6 

ganger per sesong. I variasjon 

med andre midler Brukes i 

siste sprøyting, god mot knollsmitte 

Revus3 60ml Maks 6 ganger, i variasjon 


Ridomil Gold MZ 200g 1. eller 2. sprøyting, særlig ved 

Pepite 

forventet frøsmitte 

Sereno 100-125g Fra 3. sprøyting, i variasjon 


Shirlan 25-40ml 1. eller 2. sprøyting, og utover 

sesongen, i variasjon med andre 

preparater 

Tattoo 

400ml 1. eller 2. sprøyting der det 

ikke forventes frøsmitte. Ellers 

fra 3. sprøyting, i variasjon 


Tyfon 150-200 ml 1. eller 2. sprøyting der det 

ikke forventes frøsmitte. Ellers 

fra 3. sprøyting, i variasjon 


Soppreparater i potet sesongen 2009 

51 

Regnfasthet i timer 

kontakt system. 

Translaminær 1 14 dager 4 1 

Ca pris, 

kr/daa* 

Kontaktmiddel 14 dager 2 - 4 - Ikke i sorti- 

mentet 4 

Kontaktmiddel 14 dager 1 - 2 - Ikke i sorti- 

Kontaktmiddel 7 dager 1 - 28 

Kontaktmiddel/ 

translaminær1 3 dager 1 24 

(usikker) 

Systemisk 14 dager 1-2 1-2 43 

mentet 4 

Translaminær 1 14 dager 2-4 1-2 23-29 

Kontaktmiddel 7 dager 1 - 24-38 

(Halv)systemisk 2 14 dager 4 1 

(Halv)systemisk 2 

+ translaminær 

7 dager 1 1 33-44 

* Priser er hentet fra Felleskjøpets og/eller Norgesfor’s prislister for 2009, alle priser avrundet til nærmeste hele krone. 

1 Translaminær = preparatet beveger seg i bladene, fra der det treffer, til andre siden av bladet. 

2 Tattoo og Tyfon omtales ofte som systemisk. Den er kun delvis systemisk, fra treffstedet og utover i bladene. 

3 I skrivende stund (11/5) er Revus ikke godkjent. 

4 Preparatene er ikke i sortimentet til verken Norgesfôr eller FKAgri denne sesongen. Det norske avgiftssystemet gjør at disse 

preparatene kommer uheldig ut i konkurranse med de andre preparatene rent prismessig.


Økologisk byggprøving 

Tekst Ivar Bakken 

Figur 1 

Byggåker i Surnadal 

Figur 2 

Resultat frå forsøk med 

økologisk bygg på Sylte 

i Surnadal 2008. 

Vi fekk svært god avling i dette 

økobyggforsøket.rsøka. Tiril , Ven, Heder og 

Arve gjer det best i forsøket på Sylte. Arve, 

Tiril og Ven er og dei som gjev høgast avling 

og om ein ser på gjennomsnittet for 13 

økobyggforsøk i Midt-Norge dei tre siste åra. 

Edel og frisko gir lågast avling i Surnadal i 

2008. Liknande resultat har ein og registrert 

andre stadar. Det kan skuldast at dei er spesielt 

kravstore når det gjeld næringstilgang og 

vekstvilkår elles. Enkelte år kan Edel bli hardt 

ramma av soppsjukdommane bipolaris 

brunflewgg og spragleflekk. 

52 


Forsøksvert: Svein Sylte, Surnadal 



Sådato: 8. mai 2008 

Husdyrgjødsel 600 kg broilermøkk 

Gjødsling: 15 kg kalimagneisa. 

16. mai: Ugrasharving 

Hausting: 18. august 2008 


På grunn av dårleg avlingsstabilitet under slike 

veksttilhøve, er det vanskeleg å tilrå Edel til 

økologisk dyrking. 

Sidan resultata varierer så mykje etter forholda 

i økologisk dyrking, kan det vera lurt å sjå på 

gjennomsnittsresultata over fleire år. 

Det ser ut til at den nye sorten Tiril blir eit godt 

alternativ til Arve som ein typisk tidlegsort. 

Tiril har betre stråstyrke og stråkvalitet enn 

Arve, og har god resistens mot Grå Øyeflekk, 

og har relativt høgt proteininnhald. 

Tiril bør vera hovedsorten for økologisk 

byggdyrking i Midt-Norge


Økologisk havreprøving 

Tekst Ivar Bakken 

Figur 1 

Ugrasharving kan vera 

effektiv t berre ein får 

finvêr nok til å ta 2 

harvingar. 

Figur 2 

Resultat frå forsøk med 

økologisk havre på Sylte 

i Surnadal 2008. 

Einsidig korndyrking er vanskeleg når ein 

skal dyrke økologisk. Da er det viktig å 

veksle mellom havre og bygg. I tillegg er ein 

helit avhengig av å ha tilgang på 

husdyrgjødsel om ein skal oppnå gode 

avlingar og tett nok åker til å kunne 

konkurrere mot ugraset. 

Dette havrefeltet låg ved sida av økobyggfeltet. 

Vi var svært usikkeer på været, og valte å treske 

havrefeltet same dagen som byggfeltet. Som ein 

og ser av vass % ved hausting, kunne vi med 

53 


Forsøksvert: Svein Sylte, Surnadal 



Sådato: 8. mai 2008 

Husdyrgjødsel 600 kg broilermøkk 

Gjødsling: 15 kg kalimagneisa. 

16. mai: Ugrasharving 

Hausting: 18. august 2008 


fordel ha venta litt med havretreskinga. 

Hurdal gav klart høgast avling i feltet vårt. Om 

ein samanliknar med dei tidlege sortane, er 

Hurdal klart best også om ein ser på 

gjennomsnittet for dei tre siste åra. Sorten ligg 

heller ikkje langt etter dei seinare sortane. 

Hurdal har lengre strå og er meir stråsvak enn 

Gere og Ringsaker. Fôrkvaliteten er bra med 

låg skalprosent, høgt feittinnhald og relativt 

høgt proteininnhald.


Gode råd for ugrasharving 

Tekst Steinar Lier, Hedmark Forsøksring (publisert i Norsk Landbruk 19/5-09) 

På harver med for stive 

tinder har de bakre 

tindene lett for å gå opp i 

sporet etter tindene foran 

Hedmark Forsøksring har i et samarbeids- 

prosjekt prøvd ut ugrasharver og 

harvemetoder. Forsøkene ga ikke 

avlingsreduksjon ved harving og reduserte 

ugrasmengden betydelig 

I tre sesonger har Bioforsk Plantehelse og 

Høgskolen i Hedmark, i samarbeid med 

Hedmark Forsøksring prøvd ut ugrasharver og 

harvemetoder på Jønsberg. Forsøket viste at 

rette harvetinder har gitt like god effekt på 

ugrasbekjempelsen og samtidig dratt opp 

mindre stein enn knekte tinder. 

I forsøket ble følgende tre harver testet: CMN, 

Einbøck med knekte syv millimeter tinder og 

åtte millimeter rette tinder. Det ble kjørt både 

en og to ganger. I utgangspunktet ble det harvet 

før spiring, på ett, to eller tre til fire bladstadiet. 

I tillegg ble det sprøytet før spiring pluss ved 

tre til fire bladstadiet. Avlingene var uavhengig 

av harvetype, tindetype og antall kjøringer. 

Skader ikke åkeren 

Ugrasmengden gikk ned for alle kjøringer, men 

mest ned for to gangers kjøring. Biomassen 

(veid ugras) ble mer redusert enn antallet. Det 

skulle bety at ugrasplantene ble satt mye tilbake 

ved harving, slik at kornet fikk overtaket. I 

følge Kjell Mangerud, som har vært Blæstad sin 

54 

mann i forsøket, var det for lite ugras i åkeren 

på Jønsberg. En fikk derfor ikke testet fullt ut 

hva ugrasharving kan gjøre. En ser imidlertid at 

harvinga ikke skader åkeren uavhengig av når 

det blir harvet. 

Råd om god ugrasharving 

De tre forsøksårene har konkludert med 

følgende råd om god ugrasharving: 

• Harv hvert år rundt spiring hvis det er tørt - 

ca 2-3 cm djupt. 

• Harv igjen på 2 eller 3-4 bladstadiet hvis det 

har vært dårlig vær (2-bladstadiet) eller er 

over 300 ugrasplanter per kvadratmeter (3-4 

blad). 

.Forsøksringen gir følgende generelle anvisning 

om ugrasharving: 

Forarbeid og harvetyper 

Før en begynner må en lage et jamt såbed og 

unngå teigrygger og fårer. Vårpløyd jord bør 

pakkes for å unngå dyner mellom traktorhjula. 

Det er viktig med jamn sådjubde på 3-4 cm på 

korn og fôrvekst, og viktig med jamn og djup 

setting på potet. Sådd korn eller fôrvekst må 

være tromlet. 

Tunge harver, som for eksempel CMN og 

Marsk Stig, går mer stabilt under stor fart, er 

tyngre å dra. Standard med rette, 8-10 mm 

grove tinder river opp lite stein. Lette harver, 

som for eksempel Einbuck og Hatzenbichler, er 

lettere å dra og blir ustabil under stor fart. 

Standard harver med knekte tinder på 6,5-8 mm 

drar lettere opp stein, subber mer i halmstubb 

og kan lettere ta skorpe etter regnvær. Mange 

harver kan bestilles med ønsket tindetype. De 

tunge harvene har høgere innkjøpspris enn lette 

harver med samme arbeidsbredde. 

Prinsipper og harvetid 

Ugraset tynes med jorddekking, løsriving eller 

en kombinasjon av disse. 

Tidlig harving og tørre forhold er det viktigste. 

Harving må prioriteres framfor andre ting. 

Ved blindharving, (harving før grøden har 

kommet opp) skal tindene gå 1-2 cm djupt. 

Harvinga har stor effekt under tørre forhold. 

Harving kan skje 4-5 dager etter såing og 

utover, alt etter jordtemperatur og spiretid.


Harving kan gjentas på kornets 1-blad stadium. 

Med vellykket harving tidlig, har en tatt 

knekken på det ugras som vil være en trussel 

for kornplantenes utvikling videre. 

På 2-bladstadiet er kornet sårbart. Det har brukt 

opp nistepakka i frøet og har dårlig rotutvikling. 

Men som forsøket viser, kan riktig innstilling 

på harva og forsiktig kjøring gi bra resultat. 

Danskene bruker betegnelsen stringling på 

harving etter at kornet har etablert seg. Det 

gjelder å hindre nye ugras å spire, og å holde de 

etablerte i sjakk. Det optimale stadiet er når 

kornet har 3-4 blad. Seinere harving kan ha 

betydning for skorpebryting etter regnskyll for 

å få inn luft. Det har stor betydning for 

næringsomdanning i jorda. 

Innstilling av harva 

Jorda skal være så tørr at den smuldrer. Er det 

lite løs jord må en kjøre mer aggressivt. Dette 

Steinar lier sjekker resultatet. Er innstillinga rett? Og kva med farten? Foto: Kari Bysveen, Høgskolen i Hedmark avd. Blæstad 

55 

påvirkes av harvedjubde, tindevinkel, 

tindeavstand og kjørehastighet. En skal ta mer 

hensyn til ugraset enn til kulturplantene for å få 

et godt resultat. Det handler om å prøvekjøre og 

kontrollere slik at harva går optimalt. Noter 

utviklingsstadiet på korn og ugras, innstilling, 

jordforhold og virkning. 

De fleste harver kan påmonteres såagregat for 

eng- og kløverfrø. Det er effektivt ved såing av 

fangvekst og underkultur. Under tørre forhold 

kan det bli for dårlig spiring. Derfor er det noe 

betenkelig å bruke slikt utstyr til å så gjenlegg 

til eng. Ved harving i potet handler det om å 

hindre frøugraset i å etablere seg på toppen av 

fåra. Harving kan gjentas så lenge en ikke gjør 

skade på riset (5 cm). Dette kombineres med 

effektiv radrensing og hypping. Husk djup og 

jamn setting.


Styrkar styrker landbruket 

Ragnhild K. Borchsenius 

Styrkar Foss har mottat 

plantearvenprisen for sin 

mangeårige innsats for å 

skaffe til veie nye norske 

sorterr. 

Flere av dagens grassorter har blitt til takket 

være Stykar Foss sin innsats som 

planteforedler gjennom mange år. Høsten 

2008 mottok han Plantearvenprisen for 

arbeidet med å utvikle plantesorter tilpasset 

norske dyrkingsforhold, blant annet ved å ta 

i bruk genmateriale fra norsk natur. 

Hva er plantearvenprisen? 

Plantearven-prisen er en utmerkelse for spesiell 

innsats for bevaring og bærekraftig bruk av 

variasjon og mangfold av nytteplanter. Prisen 

gis til personer, institusjoner eller 

organisasjoner som har gjort en særlig 

fortjenestefull innsats i å ta vare på eller utnytte 

plantegenetiske ressurser i Norge. 

Hvem er Styrkar? 

Styrkar Foss ble født 23. november 1923 på 

Foss i Meldal. Utdanningsveien ble litt 

kronglete med ”de harde 30-åra” og krigen som 

snubletråder underveis. Styrkar gjennomførte 

både landbruksskole og jobbet seg opp til 

studiekompetanse slik at han til slutt endte opp 

på Norges Landbrukshøgskole. Etter praksis fra 

både Rogaland Landbruksselskap og 

Felleskjøpets Stamsædgård på Hamar endte han 

til slutt opp på Voll Forsøksgård i 1956. 

Instruksen var å skulle gjennomføre grasforsøk 

primært på timotei i fjellbygdene i Trøndelag. 

Området strakk seg fra Namsskogan og 

Røyrvik i nord, til Brekken ved Røros i sørøst. 

Med begrensede ressurser for 

56 

forsøksvirksomhet ble sykkelen 

framkomstmiddel de første åra. Tidkrevende, 

men likevel satte forsøka i denne perioden 

varige spor. Ny kunnskap om vekst og 

overvintring hos timotei, verdifulle 

gjødslingsforsøk i eng, og forsøk med raigras 

som vekst for sanering av ugras. Dette er 

kunnskap som fremdeles er viktig i dagens 

rådgiving. 

Etter åra på Voll venta nye utfordringer med 

gras og belgvekstforsøk på Madagaskar. Vel 

hjemme i Trøndelag igjen, bød muligheten seg 

til å jobbe med utvikling av gras til 

grøntanlegg, og Styrkar ble fra august 1974 en 

del av staben ved Kvithamar forskingsstasjon. 

Ettersommeren 1975 startet arbeidet med å 

samle grasmateriale til grøntanlegg. 

NOR-engkvein 

Denne engkveinsorten ble starten på 

verdiprøvinga på gras til grøntanlegg. 

Opphavet til denne engkveisorten er en tur han 

hadde på Bastiansætra i Sæterdalen i Meldal 

sommeren 1975. På vei opp skovveien til sætra 

fant han denne engkveisorten. Eksemplaret han 

snubla over var kortvokst, og veldig tett. Den 

overvintra svært godt, og ble derfor en verdifull 

sort å ta med videre i verdiprøving. 

KNUT- engrapp 

Denne engrappsorten ble godkjent i år 2000, og 

da fikk Styrkar pris for å være opphavsmannen. 

Sorten ble først funnet utenfor Storbrand 

stadion på Ås. Den ble med i et forsøksfelt med 

grassorter til plen som lå på Voll. Da denne 

forsøksserien var over gikk feltet over til å bli 

vanlig plen. Til tross for lav stubbing, og 

iherdig plenslått var det en engrappsort som 

merket seg ut. Den fikk svært stor avling, og 

hadde meget gode overvintringsegenskaper. 

Styrkar syntes denne sorten var så interessant at 

han la den ut i forsøk på Seter i Kvikne. 

På begynnelsen av 1990-tallet var det veldig 

liten interesse for norske sorter. Det ble søkt om 

godkjenning for Knut, men den ble avslått med 

den begrunnelse at det da var to Nederlandske 

sorter som var godkjent, og at det derfor ikke 

bar behov for noen norske sorter. Heldigvis har 

Knut-engrapp overbevist flere enn Styrkar, og i 

år 2000 ble den godkjent. I dag er den en viktig


Den spreke 86-åringen 

deler ennå sin kunnskap 

til vitebegjærlige 

rådgivere. Det beste av 

alt; dette er kunnskap 

som ikke går av moten! 

bestanddel i flere av frøblandingene våre. 

Styrkar refererer til beiteforsøk der Knutengrapp 

var med, og var den sorten dyra 

foretrakk hvis de fikk velge. Sorten har god 

smakelighet og høgt sukkerinnhold. 

NORSTAR-kvitkløver 

Det er en annen sort vi finner i dagens 

beiteblandinger. Sorten fant Styrker på en av 

sine turer rundt om i Rennebu. Sorten ble sendt 

videre til Nord-Norge for videre utprøving, og 

prosessen med forsøk og utprøving ble jobbet 

videre med av andre. 

NORLYS- engkrypkvein 

I 1987, straks før Styrkar gikk inn i 

pensjonistenes rekker, fant han en sort ved 

Sommerseter i Bymarka (Trondheim). Det var 

en grastust oppå en bergpynt der som fasinerte 

forskeren. Han tok den med til Kvithamar for 

oppformering. Sorten viste seg i ettertid å ha 

meget gode egenskaper som gras i golfbaner. 

En golfbane blir slått ned til 4 millimeter hver 

57 

dag, det er tøft for ei grasplante. Flere av de 

utenlandske sortene har ikke klart denne 

trøkken, og overvintrer dårlig. Det er her denne 

sorten overbeviste. I 2004 ble denne sorten 

godkjent som NORLYS. I dag er sorten 

populær både i Norge, Sverige og Finland. Den 

er også på vei inn i Canada. Ingen som er 

knyttet til golfnæringa hadde tenkt tanken på at 

man kan finne gode sorter som er godt egnet til 

formålet også her i landet. Man sitter og venter 

på de utenlandske frøkatalogene. Når det 

endelig kommer en norsk sort, så utkonkurrerer 

den alle de utenlandske sortene! 

Moderne driftsformer 

Høyere avdrått, og krav til energirikt grovfòr 

går på bekostning av overvintringsevnen til 

timotei. Vi må tenke nytt i forhold til 

frøblandingenes sammensetning. For flere av 

oss har engrappen fått en renessanse. Flere av 

de sortene som Styrkar har vært med på å samle 

er viktige bidragsytere for å gi ei frøblanding 

som takler moderne driftssystemer. 

Det som fasinerer meg mest med Styrkar er 

hans evne til å tilpasse seg et landbruk og 

samfunn i endring. Det er en sprek 86-åring 

som sitter foran meg, og hans innsats gir 

fremdeles viktige bidrag til både dagens 

landbruk, og mer moderne bruk av gras; fotball 

og golf. 

En aktiv pensjonist 

Selv etter at Styrkar ble pensjonist har han 

bevart blikket etter nye sorter. Nye 

krypkveinsorter har vært med i lokale 

utprøvinger. Langs veiene i Rennebu lyser det 

gult av tiriltungevarianter som Styrkar har 

samlet frø av for så å plante ut til alles glede. 

Prinsehytta i Sikkilsdalen omgis av en 

blomsterrik eng, og opphavsmannen – jo det er 

et nennsomt utvalg av frø fra norsk natur som 

er samlet inn av Styrkar.


Med dette bildet 

fra en fantastisk sommerkveld 

på toppen av Kjerringa 

ønsker Landbruk Nordvest 

alle våre medlemmer 

God Sommer! 

Vi er tilbake med neste Ringreven første uka i september. 

58


59

Tilsette på rådgjeving 

Nils Eldar 

414 48 778 

Jon Geirmund 

414 48 779 

Tilsette på landbruksteneste 

Gunn Eli 

458 66 930 

Morten 

464 32 050 

Sverre 

971 45 445 

Turid 

926 36 150 

Gerd 

909 98 479 

Tone 

926 48 710 

Stein 

915 63 259 

Ivar 

906 03 561 

Olav Inge 

911 86 770 

Norske Landbrukstenester, Landbruk Nordvest, kontor www.landbruknordvest.no 

Norsk Landbruksrådgiving, Landbruk Nordvest, kontor www.landbruknordvest.no 

Smøla epost: nordvest@lr.no Telefon: 911 86 770 

Frostadheia, 6570 SMØLA 

Sunndal epost: nordvest@lr.no Telefon: 71 69 23 10 

Hovsvn 25, 6600 SUNNDALSØRA 

Fræna epost: nordvest@lr.no Telefon: 928 00 888 

6440 ELNESVÅGEN 

Valldal epost: nordvest@lr.no Telefon: 452 54 639 

6210 VALLDAL 

Ringreven på internett: www.ringreven.no Norsk Landbruksrådgiving på internett: www.lr.no 

Norske landbrukstenester på internett: www.n-lt.no Handbok i plantedyrking på Vestlandet: www.vestlandet.lr.no 

VIPS—Varsling innen planteskadegjørere: www.vips-landbruk.no 

Returadresse: 

Landbruk Nordvest 

Hovsvn 25 

6600 SUNNDALSØRA 

LANDBRUK NORDVEST www.landbruknordvest.no 

Maud 

958 47 893 

Nils 

926 49 511 

A-blad 

Valldal Fræna Sunndal Smøla 

Harald 

92683940 

Volda/Sande Eresfjord 

May Therese 

452 92 001 

Elnesvågen 

Elnesvågen Batnfjordsøra Averøy 

Eli 

926 23 139 

Batnfjordsøra (måndag) epost: nordvest@n-lt.no Telefon: 926 49 511 

Elnesvågen epost: nordvest@n-lt.no Telefon: 464 24 400 

Felleskjøpet, 6440 ELNESVÅGEN 

Eresfjord epost: nordvest@n-lt.no Telefon: 464 24 400 

Syltebø, 6470 ERESFJORD 

Averøy epost: eli@arl.no Telefon: 926 23 139 

Postboks 113, 6538 AVERØY 

Volda/Sande epost: nordvest@n-lt.no Telefon: 404 67 201 

Postboks 340, 6101 VOLDA

ringreven - Landbruk Nordvest - Norsk Landbruksrådgiving

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?