Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA 

Nr. 5/2010 www. landbruknordvest.no årgang 30

Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010 

Gjødselkjøp - ingen grunn til stress 

Tekst Sivert Mauset 

Prisen på kunstgjødsel fra Yara øker med 10 

-12 prosent fra 1. september. Men det er 

ingen grunn til bekymring om du ikke kjøpte 

til ”gammel” pris. 

Verdensmarkedsprisen på korn har i løpet av 

sommeren steget betraktelig. Dette får 

konsekvenser også for norsk landbruk gjennom 

påfølgende økning i prisen på kunstgjødsel. 

2 

Yara har nå forhandlet ferdig priser fram til 

nyttår med Felleskjøpet og Norgesfôr. 

Resultatet er en økning på 10-12 prosent fra 

gammel pris til ny prisliste gjeldende fra 1. 

september, og med en økning på fire øre per kg 

for hver måned. Prisen vil derfor stige med 

totalt 12 øre pr kg fra september til desember. 

Hvilken veg prisene vil gå etter årsskiftet er 

ennå ikke avklart. 

Bør du kjøpe gjødsel nå i høst eller se an 

situasjonen utover etterjulsvinteren? 

Kjøpe før nyttår 

Å kjøpe til ny pris men før nyttår kan være en 

bedre strategi. Får du bestilt før utgangen av 

året vet du prisen, og slipper å gamble på om 

prisen går opp eller ned i 2011. Med 

fakturadato inneværende år og forfall et godt 

stykke inn i det nye året vil det være en 

begrenset periode du må finansiere gjødsla og 

forskuttere mva. Du slipper også lagring i en så 

lang periode. 

Kjøpe rett før sesong 

Å vente til våren med å handle inn gjødsel blir 

et veddemål på utviklingen i 

verdensmarkedsprisen for både korn og urea. 

All erfaring tilsier at det er aller dyrest å handle 

rett før sesongen, men med en rekyl i 

forholdene på verdensmarkedet kan man 

selvsagt være heldig. Det blir også en kort 

periode å finansiere gjødsla før den skal brukes, 

men mva må forskutteres helt til årstermin 

våren 2012. 

Vårt råd er at du absolutt bør vurdere å bestille 

neste års forbruk av gjødsel før utgangen av 

dette året. 

Ønsker du en beregning for utslagene i ditt 

tilfelle, ta kontakt med Sivert Mauset på 992 31 

393 eller sivert.mauset@lr.no


Sett markøren over den sida du vil sjå og 

venstreklikk, så kjem du dit raskt. 

Gjødselkjøp - ingen grunn til stress 2 

Jordprøver oversikt ...................... 4 

Kurstilbud ..................................... 6 

Konferanser, nyheter ................... 7 

Økonomitilbudet vårt .................... 8 

Etterlysning:Byggeklare bønder ... 8 

Maskindager med grashøsting ..... 10 

Overflatespredning av husdyrgjødsel 

- Nederlandsk pilotprosjekt ........ 12 

Ledige stillingar i Landbruk Nordvest 15 

Grasarter til dagens driftsforhold .. 16 

3 

Bevaring av slåttemark ................. 18 

Stell av kulturbeite ........................ 20 

Hereford på treflis ......................... 22 

Lama i Svinvika ............................ 24 

Melkerobot, del 4 .......................... 26 

Er drøvtyggerne klimaverstinger .. 29 

Jordpakking ”stjeler ” avling ......... 30 

Lønsemd i pelsdyrhald ................. 34 

Minker øker inntekten ................... 34 

Geit i vekst på Sunnmøre ............. 36 

AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP 

VI UTFØRER ARBEIDSOPPGAVER INNEN ALLE 

BRANSJER OG FORETAKSFORMER 

FOR LANDBRUKSKUNDER TILBYR VI: 

• REGNSKAP OG ÅRSOPPGJØR 

• DRIFTSREGNSKAP 

• EFFEKTIVITETSANALYSE 

Telefon 71 69 12 62 

Telefax 71 69 12 63 

E-post: post@sunndal-regnskap.no 

Hjemmeside: www.sunndal-regnskap.no 

Postadresse: Postboks 168, 6601 Sunndalsøra 

Besøksadresse: Hovsv.25(2. etasje Felleskjøpsbygget) 

• EIENDOMSOVERDRAGELSER 

• SAMDRIFTSREGNSKAP 

• HJELP VED SELSKAPSSTIFTELSER


Høsten 2010 blir det jordprøvetaking hos de medlemmene som er listet opp under. Dersom du ikke finner navnet ditt 

her, men mener du trenger ny gjødslingsplan, vennligst ta kontakt med oss på tlf: 71 69 23 10 eller direkte til rådgiver. 

Du kan ta ut prøvene sjøl, men da vil vi gjerne ha beskjed i god tid. Jordprøvebor kan du låne av oss, eventuelt fra 

landbrukskontoret eller felleskjøpet. Vi ser helst at nummer på skiftene følger gammelt opplegg, så bruk siste gjødslingsplan 

som utgangspunkt. Det er ikke krav om nye prøver på alle skifter, men ingen prøver kan være eldre enn 8 år. Vi kan organisere 

innsending og hjelpe til med utfylling av skjema. 

Vi tar nye prøver på ny jord og der det er interessant med nye tall på jord som allerede er kartlagt. 

Våre takster for jobben er: Oppmøte: 400 kr , pr prøve: 40 kr + mva. Jordprøveanalysene blir fakturert fra laboratoriet og 

koster 135 kr +mva pr analyse for grunnpakke og 65 kr i tillegg der en trenger KHNO3. Utarbeiding av gjødslingsplan. 600 kr 

for individuell plan, 300 kr for gruppeplan. Vi vil kontakte deg og avtale dato for besøk. 

Aukra 

Alexandersen Frode 

Beøy Jan Helge 

Nerbø Tormod 

Oterhals Jan Kåre 

Sandøy Per Jakob 

Skeide Rune 

Aure 

Bergfald Hans 

Dyrnes Harald 

Ertvaag Knut Arve 

Gjerde Jan Einar 

Guldstein Tor 

Hals samdrift v/Hals Grete og Jostein 

Indergård Ester/Eystein Melhus 

Mæle Steinar 

Sletta Martin 

Stormo Frode 

Wigum John 

Aasgård Jorunn & Knut Skar 

Averøy 

Dyrset Knut Edvin 

Folland Ole Bjørn 

Futseter Eyvind 

Futsæter Gudmund 

Gjersvik Ann Elisabeth/ Roger 

Helset Gaute Inge 

Hjelset Paul 

Karlsen Bjørn Erik 

Rugset Kjell 

Raake Tor Einar 

Slatlem Helge 

Smenes Syvert 

Starheim Terje 

Stormo Ola H 

Trodal Finn Roger 

Eide 

Bolli Trond Levi 

Greff Stein Jøran 

Halås Ole Kristian 

Harstad Harald 

Herskedal Nils Arne 

Lien Arnfinn 

Lysgård Helge Karstein 

Stakvik Ole Gunnar 

Strand Knut 

Sylte Peder 

Toreli Martin 

Vassgård Synnøve 

Fræna 

Berget Arnt Morten 

Berget Jan Tore 

Drejer Tore 

Farstad Hans Inge 

Farstad Jan Finn 

Farstad Roald 

Farstadvoll Peder 

Farstadvoll Solveig Og Sverre 

Godø Petter 

Godø Åsgeir 

Gule Arne 

Hagen Hans Ivar 

Hjelset Arvid Terje 

Hol Oddvar 

Jenssen Tove Og Geir 

Karlsvik Andreas 

Kjersem Harald Oskar 

Malme Bjørn Are 

Malme Kristian 

Mykløy Atle 

Myrbostad Anne Berit 

Myrbostad Odd Charles 

Nygård Hans 

Nøsavik Arve 

Rødal Sven Arne 

4 

Rønning Stein 

Vågen Odd Steinar 

Gjemnes 

Bjerkeset Edvard 

Bjerkeset Magne 

Dahlen Asbjørn 

Dønheim Sveinung 

Eikenæs John 

Grønset Peggy M 

Harstad Anders 

Høyning Kenneth 

Måløy Kristine 

Myklebost Bernhard 

Prinz Silvia & Carsten 

Silset Tor Arnfinn 

Skarsbø Terje 

Thoresen Pål 

Tornes Svein Bjørn 

Vulvik Thor 

Midsund 

Tangen Aina Kirkeland 

Molde 

Berg Jon Einar 

Gunnerød Oddvar 

Gussiås Stig Ove 

Julbø Max Inge 

Kanestrøm Otto 

Krohn Wollert Dankert 

Lillebostad Ole 

Lillevik Arne 

Nesje Lodve Villa 

Romuld Kjell Ivar 

Settem Rolf 

Solheim Og Sønner 

Solli Stine 

Solli Øystein 

Vassgård Vegard


Vestad Frank 

Ødegård Janne 

Nesset 

Eikesdal Mjølk Da v/Tor Olav 

Vevang 

Finset Nikolai 

Oppigard samdrift ANS v/Kristian 

Austigard 

Utigård samdrift v/Else Janne Sæter 

Utigard Torbjørn 

Norddal 

Alnes Arnfinn 

Berge Egil 

Dale Leif Ivar Nerhus 

Dale Rolf 

Dale Leif Ivar 

Døving Jostein 

Eide Arild 

Frostad/Dahl Arvid/Karianne 

Gjerde Jostein 

Hjelme Knut 

Hoel Svein 

Indreeide Torgeir 

Jemtegård Svein Magne 

Kilsti Sanna 

Krohn Stein Ivar 

Langdal Odd 

Løvoll Per Arne 

Myklebust Håkon 

Myklebust Oddvin 

Rem Stein Inge 

Rem Ingbjørn 

Rønneberg Bjørn Helge 

Storås Kåre 

Uri Raymond 

Ytredal Jon 

Årset Svein Ove 

Skodje 

Abelvik Leiv 

Hauge Gunnar 

Ness Petter 

Smøla 

Holmen Alf Jostein 

Gjøstøl Finn Asbjørn 

Kvammen Bjarne 

Dyrnes Torstein H. 

Hopmark Roy 

Paulsen Gerhard 

Soleim Arild Magnus 

Gjøstøl Finn Asbjørn 

Stordal 

Dyrkorn Kari 

Løset Karl 

Selboskar Jon Geir 

Storheim Ottar 

Øvrebust Ole Magnar 

Øvrebust Jens Aage 

Stranda 

Ansok Rolv Jostein 

Berge Halvard Magne 

Frøysa Jon-Oddvar 

Frøysa Nils Inge 

Frøysadal Ivar 

Janssen Margreta 

Røyrhus Inge 

Tronstad Paul 

Tryggestad Jan Ove 

Sykkylven 

Aure Arvid 

Blindheim Karl Fredrik 

Hole Torild 

Kleppe Sigmund 

Lade Astor 

Straumsheim Morten 

Sætre Petter O. 

Velle Petter 

Weiberg-Aurdal Bastian 

Tingvoll 

Balstad Aina 

Balstad Anders 

Bekken Ole 

Bergheim Auden 

Mjølkeskvetten Samdrift DA v/Bjørge 

Bernt Olav 

Eikrem Helga 

Eikrem Jens Kristian 

Eikrem Jon J 

Fjeldset John Bjørn DA v/Fjeldset John 

Bjørn 

Gjul Einar 

Gjul Jens Magne 

Grimstad Ola A. 

Grønset Per Gunnar 

Hagfors Per Arne 

Hanem Rune 

Hofset Haldor 

Holmeide Ola Vegard 

Kallset Ola 

Kindsbekken Kåre 

Kløverenga samdrift v/Lindhardt Erik / 

de Boer Anne 

Kringstad May Bente 

Tveekrem Erlend 

Meisingset Eivor 

Meisingset Lage Merk 

Stenhjem Ann Iren 

Naalsund Synnøve/ Aasen Vidar 

Puntabyrgi Petur Lars 

5 

Rakstang Jostein 

Rekdal Stig Roar 

Romundstad Lars 

Rotås Trygve 

Skar Peder Orø 

Skuggevik Gunnar Nilsen 

Strømsvåg Nils Jørgen 

Reiten Tore 

Røttingsnes Guro 

Torjul Eistein 

Ulset Frode 

Ulset Ola og Jorunn 

Ulseth Nils H 

Vassli Lars 

Vatten Peder 

Viken Tordis Kvisvik 

Weiseth Asbjørn 

Waagen Gunnar 

Ørstad Bjørner 

Aasen Arne Magnus 

Aasen Jan Ingvar 

Aasen Kjell Birger 

Aasen Stein 

Aasprong Peder Hanem 

Vestnes 

Bruaset Lasse 

Bådal Nette Elise 

Fiksdal Valter 

Folden Håvard 

Frafjord Hans 

Krogset Jonas 

Lindset Per Helge 

Misfjord Kolbjørn 

Neraas Anders 

Ringsby Thor 

Rypdal Ole I. 

Skavnes Anders 

Stokkeland Kristen 

Syltebø Petter S. 

Sætre Erling 

Vik Kjersti Rypdal 

Vikås Odd Inge 

Villa Berit 

Øverås Helge 

Ørskog 

Giskemo Per Kjetil 

Gjære Tore 

Grønningsæter Torstein 

Vaksvik Tore 

Vestre Eivind


Maskinførerkurs 

- meld deg på nå! 

Landbruk Nordvest vil arrangere 

to maskinførerkurs i høst. 

Kurs 1: Torsdag 21.-søndag 24. oktober 

Kurs 2: Torsdag 11. søndag 14. november 

Et av kursa vil gå i Romsdal/Nordmøre og et på indre Sunnmøre 

Kurslokaler er ikke fastsatt, da vi vil ha mulighet til å tilpasse dette i f 

orhold til hvor vi får flest påmeldte. 

Timeplan for kurset er slik: 

Torsdag : kl 16.-22. 

Fredag - søndag. kl 10 - 17 alle dager 

Kursavgift: 

inkluderer bøker, eksamensavgift, og mat. 

Medlemmer: 5.500 kr 

Ikke medlemmer: 6.500 kr 

Nærmere opplysningar 

får du ved å kontakte Gerd Gunnerød, 

tlf 909 98 479 eller sende en 

e-post til: gerd.gunnerod@lr.no. 

Vi trenger minimum 10 deltakere pr kurs. 

Er du interessert? Ta en tlf nå og meld deg på! 

Kristiandsand Truckopplæring er faglig ansvarlig for kurset. 

Grovfôrdyrking 

Kurs - meld din interesse nå! 

Landbruk Nordvest planlegger å arrangere grovfôrkurs flere steder 

i fylket, sannsynlig oppstart november eller januar 2011. Kurset består av 

tre samlinger + en markdag. 

Tema er grovfôrproduksjon etter planlagte kvalitetskrav. Tema vil være. 

Plantedyrking, plantevern, fôrkvalitet og ensilering - hvordan nå målet? 

Mekanisering 

Tid og sted for kursa er ikke fastsatt, her vil vi ta hensyn til hvor vi har flest 

påmeldte. 

Meld din interesse allerede nå! Vi er avhengig av et visst antall deltakere 

for å kjøre kurset. 

Nærmere informasjon får du ved å kontakte Gerd Gunnerød, tlf 909 98 

479 eller sende en e-post til: gerd.gunnerod@lr.no. 

6 

Nydyrking og drenering 

Kurs evt fagdager 

Landbruk Nordvest vil arrangere kurs i 

nydyrking og drenering i løpet av høsten. 

Tid og sted for kursa er ikke fastsatt, her vil vi 

ta hensyn til hvor vi har flest påmeldte. 

Tema på kurset vil være dyrking, drenering, 

omgraving og profilering. 

Hovedforeleser blir Anders Hovde fra FMLA. 

I tillegg vil vi ha med erfarne gravemaskinkjørere 

og andre lokale aktører. 

Nærmere opplysningar får du ved å kontakte 

Gerd Gunnerød, tlf 909 98 479 eller sende 

en e-post til : gerd.gunnerod@lr.no 

Traktorkurs for kvinner 

Gutta slipper til på traktoren i ung alder. Hva 

med jentene? 

Landbruk Nordvest vil arrangere traktorkurs 

for kvinner dersom interessen er stor nok. Tid 

og sted er ikke fastsatt, her tar vi hensyn til 

hvor vi har flest påmeldte. 

Meld din interesse til: 

Gerd Gunnerød, tlf 909 98 479 

May Therese Rishaug, tlf 452 92 001 

Du kan også sende e-post til: nordvest@lr.no


Konferanse om bygdemobilisering 

Stranda hotell, 23.-24. september 

Ønskjer du å vere med på å skape utvikling på bygdene? Jobbar du med 

lokalt tiltaksarbeid eller bygdemobilisering? Eller er du aktiv frivillig 

som brukar tid på å skape trivsel og gode lokalsamfunn. Då er du 

velkomen til konferanse om bygdemobilisering i Stranda 24.-25. 

september. 

Første dagen er for bygdemobiliseringsprosjekt— dag to er ein open 

konferanse for alle. 

Av programmet kan nemnast: 

Professor Roar Amdam "Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert 

lokalsamfunn?" 

Tilrettelegging for friluftsliv - med gode eksempel frå Møre og Romsdal 

Omdømmebygging ved Marianne Solbakken frå Distriktssenteret 

Informasjonsarbeid ved Oddbjørg Aasen Bjørdal 

Kultur som samfunnsbyggar: Erfaringar frå festivalarrangement i Møre og 

Romsdal, m.a Norsk vandrefestival i Halsa, Midsundfestivalen. 

Konferansen er gratis. 

Påmeldingsfrist 10. september 

til Fylkesmannen v/Kjellaug Finnøy, tlf 71 25 80 67. 

Se hele programmet på: 

http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3374141 

Andre kurstilbud 

Savner du et kurstilbud ? Ta en tlf og snakk med oss, så finner vi muligens 

en løsning i fellesskap. 

Vi kan tilby: 

• kurs i plantevern for nybegynnere og fornyingskurs 

• kurs i innstilling og bruk av plog. 

Med nyansatt økonomirådgiver kan det være aktuelt å tilby kurs som f.eks 

Bonden som bedriftsleder. 

Vi setter pris på at du tar kontakt med oss enten for å melde din interesse 

for de tilbud 

ene vi allerede har eller for å etterlyse tilbud du synes vi burde ha. 

På siste sida finner du tlf nummer til alle 

ansatte. Du kan også sende en e-post til: nordvest@lr.no 

7 

Agrovisjon 2010 

Stavanger, 22.-24. oktober 

• Ein konferanse fredag med eit 

dagsaktuelt, visjonært og spanande 

program. 

− Får bonden en rimelig del av prisen for 

mat i butikken? 

− Kven ska lprodusere mat for ein ny 

million nordmenn? 

− Skal vi følgje EU der det er vedteke å 

avvikle mjølkekvotene frå 2015? 

− Kva har Innocvasjon Norge på lur når 

det gjeld støtte til utvikling av lokal 

mat og andre tilleggsnæringar? 

• Ei landbruksutstilling over tre dagar ,der 

det siste nye blir presentert. 

• Bondepub fredag og festmiddag laurdag. 

Vår klare målsetting er derfor at Agrovisjon 

2010 skal vera ein interessant møteplass for 

folk i landbruket i alle delar av landet. 

Fleire opplysninga finn du på: 

www.agrovisjon.no 

Ny rådgiver 

Som ”arvtaker” etter Olav Inge Edvardsen 

som er innvilget et års permisjon er Gunn 

Randi Fossland ansatt i 80 % stilling 

fra1.oktober. 

Gunn Randi er oppvokst på gard på Leira på 

Tustna og bor fortsatt på Tustna. Gunn Randi 

har tidligere jobbet som ringleder i Rauma og 

Vestnes og Ytre Romsdal og Nordmøre 

forsøksringer. De siste åra har hun arbeidet 

ved landbrukskontoret i Tustna kommune 

(seinere Aure). Gunn Randi vil ha kontor i 

Aure, kanskje samlokalisert med bla TINE.




I vårt nye rådgivingstilbud innen økonomi 

inngår en rekke tjenester. Vi tilbyr alt fra 

strategirådgiving og komplette forretnings - 

planer til enkle dekningsbidragskalkyler. 

Husk at økonområdgiveren kan benyttes på 

samme måte som de øvrige rådgiverne, med 

rådgiving over telefon inkludert i medlems- 

kontigenten. 

For å starte med en oppsummering: Vårt mål er 

å bidra med økonomiske analyser og utarbeide 

et best mulig beslutningsgrunnlag, enten du 

lurer på hvilke grovfôrkostnader du har, når det 

lønner seg å sprøyte eller du skal bygge nytt 

fjøs. Foreløpig kan vi ikke tilby bistand innen 

skatt og skatteregnskap, der vil vi fortsatt 

henvise til et regnskapskontor/-lag. 

Noe av det vi kan tilby: 

• Strategirådgiving/veivalgsanalyse, for 

eksempel ved utbygginger, generasjons - 

skifte eller ønske om større endringer i 

driftsopplegget. 

• Forretningsplaner ved omlegginger og 

utbygginger. Tilfredsstiller Innovasjon 

Norge sine krav til driftsplaner for søknad 

Sysler du med tanken på å bygge ut har du 

nå muligheten til å bli med på prosjektet 

”Bonden i byggefasen”. 

Som omtalt i forrige utgave av Ringreven skal 

Landbruk Nordvest nå utarbeide en kurspakke 

for gardbrukere som skal i gang med større 

byggeprosjekter. Formålet er å gjøre den 

enkelte bedre i stand til å fylle rollen som 

byggherre, og med det oppnå bedre kvalitet, 

framdrift og økonomi i utbygginga. 

Kurspakken skal dekke følgende fem tema: 

Økonomi og prosjektledelse 

Tema her vil være driftsplanlegging og 

finansiering, kontrakter og byggejus, 

8 

om støtte og lån. Forretningsplanene 

inkluderer total økonomisk oversikt for de 

neste 5-7 årene. Våre forretningsplaner tar 

utgangspunkt i en grundig analyse av det 

enkelte bruk. 

• Analyse av driftsregnskap, med utarbeidelse 

av nøkkeltall som viser utviklingen på 

viktige områder på bruket fra år til år, og 

sammenlignet med tilsvarende bruk. 

• Beregning av lønnsomhet i ulike 

mekaniseringslinjer, inkludert optimal 

utskiftingstid av maskiner. 

• Dekningsbidragskalkyler relevante for det 

enkelte bruk og for vårt område innen ulike 

produksjoner, i stedet for standardiserte 

kalkyler som kan være svært misvisende. 

Om det er noe du lurer på innen økonomi, ta 

kontakt. Det er gratis å ta en telefon eller sende 

en e-post til undertegnede. 

Mobil: 992 31 393 

E-post: sivert.mauset@lr.no 

prosjektledelse og byggeledelse. 

Bygningsplanlegging 

Innen dette feltet ønsker vi å se nærmere på: 

valg av planløsninger, kravspesifikasjoner til 

bygninger og teknisk utstyr, tunløsning, 

funksjonskrav, energiøkonomi, 

konstruksjonsvalg, kostnadskalkyler, 

byggesaksbehandling, anbuds-/tilbudsgrunnlag, 

valg av entrepriseform og entreprenør, avtaler, 

forsikringer og garantier, oppfølging i 

byggeperiode og i reklamasjonstid, 

arbeidsmiljø og HMS i byggetiden og etter 

overtakelse. 

Driftsteknikk 

Vurdering av diverse løsninger for innendørs -


mekanikk, valg av mekaniserings- og automat - 

iseringsgrad for fôring, gjødselhandtering, 

melking, osv. Innendørsmekanisering utgjør en 

betydelig del av total investering i mange nye 

fjøs, og bør vies stor omtanke før en løsning 

velges. 

Driftsoptimalisering 

Valg av løsninger og framgangsmåter for å 

sikre at man får utnyttet produksjonskapasiteten 

etter utbygging og oppnår produksjonsmålene 

som er satt. Kapitalkostnadene påløper fra dag 

en. Da må driftsinntektene økes og/eller 

driftskostnadene senkes tilsvarende. Stikkord er 

god planlegging, god agronomi, og gode 

logistikkløsninger. Jobben starter den dagen 

fjøset står ferdig. 

Oppfølging i etterkant 

Oppfølging av drifta i åra etter utbygging. 

Holder driftsplanen mål, oppnås målene som er 

satt og eventuelt hvorfor ikke. Eller har 

betingelsene endret seg så mye at større grep 

må tas. Gardbrukeren skal gjennom driftsplan 

og annet verktøy bli i stand til selv å ”ta 

tempen” på utviklinga. 

9 

For å sikre at en kurspakke med innhold som 

beskrevet ovenfor blir et nyttig verktøy ute i 

felten og ikke bare et skrivebordsprodukt, er vi 

avhengig av gardbrukere som vil være med å 

teste ut pakken underveis. Som medlem av 

testpanelet får du tilgang til kompetansen fra 

Norsk landbruksrådgiving og Landbruk 

Nordvest til en svært rimelig pris, og du får 

utveksle erfaringer med andre i samme fase 

som deg selv. Vi er ute etter deg som er i 

idefasen og ønsker å gå videre innen kort tid. 

Alle typer produksjoner er interessante. 

Husk at de fleste involverte i et byggeprosjekt, 

som byggefirma, banker og leverandører har 

vært gjennom en slik prosess mange ganger før. 

Du som byggherre vil i mange tilfeller kun 

gjennomføre et stort byggeprosjekt en gang i 

løpet av yrkeslivet, og må på mange vis opp til 

eksamen uten opplæring. Samtidig er det du 

som skal leve med og av utbygginga i mange år 

framover. 

Meld din interesse til Sivert Mauset på e-post 

sivert.mauset@lr.no eller mobil 992 31 393.


Tekst Sverre Heggset 

I år var det Roy Morewood i Eidsvåg som var 

vert for hovedmarkdagen på grasutstyr. Vi var 

for en gangs skyld heldige med været, men 

mange hadde det nok for travelt med egen slått 

til å ta turen, slik at oppmøte var i underkant av 

det vi har hatt siste åra. Vel 60 frammøtte fikk 

se en svært vellykket presentasjon av nytt (og 

stort) utstyr, samt servert pizza. 

Orkel stilte med HiQ pressa med breiplast- 

pålegging istedenfor nett. Dette gir tettere baller 

med mindre plastforbruk, samt at fôring med 

frosne (og litt blaute) baller ikke er trøblete pga 

fastfrosne nett. Det blir også en plastsøppel- 

type og forholde seg til. Det tas sikte på å bruke 

breiplast på 140 cm i framtida og det vil si at 

breiplasten dekker hele sylinderflata og 10 cm 

ned på tverr-endene på begge sidene. Dermed 

blir ”skuldrene” ekstra pakka fra både 

breiplasten og strekkfilmen som legges utapå i 

4 eller 6 lag. Målet er at 4 lag med strekkfilm er 

nok ettersom breiplasten gjør en god jobb i 

forkant. 

Denne nettvarianten med tett plast er nok 

framtidas løsning. Fleire vil ta den i bruk, men 

Orkel er kommet lengst. 

Jim Farstad viste fram McHale Fusion 2 - 

pressa som i år leveres med enda større hjul. 

(710 c m breie). Ellers er det lite forandringer. 

(Det kan jo være et meget godt tegn sål enge 

ingen klager på svake punkt). 

AK- maskiner Eide viste fram Pøttinger Faro 

lessevogn og Pøttinger slåmaskiner montert i 

”sommerfugl” formasjon, dvs tre slåmaskiner 

med en front (306 FA) og to sidemonterte (X8) 

– alle hengende på traktoren. Ekvipasjen slår 

8,3 m i en gang, og frontmaskina legger streng 

10 

(som er stengelbehandla) mellom hjula på 

traktoren. Sidemaskinene er uten 

stengelbehandler og breisprer graset. I tillegg 

viste de Pøttinger enrotors rive (421) med 

arbeidsbredde på 4,2 m. 

Nordmøre og Romsdal felleskjøp viste 

Kemper frontmontert eksaktsnitter og Metsjø 

tipptilhenger med graskasse. Denne er tilpassa 

fylling fra snitteren i front, og utstyret fungerer 

dermed som ei lessevogn der snitteren er skilt 

Over: Kemper frontmontert snitter hadde 

overbevisende appetitt. 

Over: Sommerfuglen frå Pøttinger var mildt sagt 

imponerende på kapasitet. 

Under: En-rotors samlerive for samler nok gras 

for en vanlig snitter eller dobbeltkutter.


Hos Arvid Gjerde i 

Innfjorden hadde mange 

møtt fram for å se 

grashøstingsutstyr fra 

Krone. Remseth maskin 

demonstrerte effektiv to 

og tretrinnshøsting i dertil 

egna vær. 

fra vognkassen. Snitteren kan dermed vri tuten 

å fylle vogner som kjøres ved siden av i et 

øyeblikk, og vris til å fylle bakmontert tilhenger 

når det ikke er andre ledige vogner tilstede. 

I tillegg viste de ei Kverneland 1 rotors rive på 

4,3m arbeidsbredde 

Eiksenteret viste Kuhn slåmaskin (303 GC) 

3,0 m med senterdrag og ei torotors Kuhn rive 

GA6501 med 6,5 m bredde. 

Traktor og Anlegg hadde med Claas Disco 

(3500TC)slåmaskin med senterdrag og 3.4 m 

arbeidsbredde, torotors rive Claas liner (2600P) 

6.20 m. Dessuten ble rundballepresse Claas 

Rollant (355 uniwrap) vist. 

Godt forberedte maskinleverandører fikk denne 

gangen vist utstyret på en godt egna plass og i 

godt vær – uten problem av noe slag. 

Mest inntrykk gjorde nok Pøttinger sommerfugl 

montasjen som slo ned 8.3 m bredt i en 

forrykende fart. Kapasiteten var rett og slett 

imponerende. 

11 

Stor kapasitet viste også Kemper frontsnitter 

når den plukket strenger som rivene med 8 m 

arbeidsbredde hadde samla. Dette gikk 

knirkefritt med god fart og strålen sto som en 

stolpe bak i hengeren. 

I Innfjorden hadde Remseth maskin en 

innholdsrik maskindemonstrasjon for ca 25 

interesserte bønder. Det var garden til Arvid 

Gjerde som stilte slåttemark til disposisjon. 

Her ble det vist Kroneutstyr og Deutz -Fahr 

traktorer. Trepunktmontert slåmaskin på 2.8 m 

ble vist både til breispreding og strenglegging. 

En -rotors rive raka strenger og to 

McHalepresser (enkelpresse og kombipresse) 

ble kjørt. I tillegg ble ei fjernstyrt dieseldrevet 

pakkemaskin vist. 

Årets fineste dag (?) og et praktfullt landskap 

var med å gjøre dette til en flott opplevelse. 

Sverre holdt et kort innlegg om fortørking – 

breispreding, strenglegging og 

stengelbehandling mm begge disse dagene.


Nederlandsk pilotprosjekt 

Miljøvennlig driftsopplegg med overflatespredning 

Tekst Bart van Gool, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 

DGI- speidning der 

gjødsla ligger i striper. 

Ammoniakktap til luften fra husdyrgjødsel 

er et betydelig miljøproblem i Nederland, 

mest på grunn av gjødslingseffekten med 

nitrogen til følsomme naturområder, for 

eksempel lyngheier. 

Derfor har det siden 2. halvdel av 80 årene 

vært påbudt med nedfelling av husdyrgjødsel. 

En del bønder har vært uenige i påbudet, og det 

er satt i gang et prosjekt for å undersøke 

metoder for overflatespredning av gjødsel der 

nitrogentapet reduseres. 

Nedfelling gir som kjent mindre tap av 

ammoniakk sammenlignet med overflatespred- 

ning. I tillegg blir det nå også et krav ved 

nybygg til mjølk og storfeslakt at ammoniakktapet 

fra driftsbygningen skal ligge under 

bestemte verdier. For gris, høns og kylling er 

det allerede slike krav. 

Alle disse krav har vært opplest og vedtatt av 

den politiske og faglige øvrigheten og en skulle 

tro at saken dermed var oppgjort og avgjort. 

Men så har det fra starten vært en gjeng med 

gjenstridige bønder som nektet å følge regelverket. 

De mente at også andre og kanskje 

bedre opplegg kan føre fram til redusert 

ammoniakktap. Nå har de fått gehør for sine 

krav. 60 av disse er nå med i et prosjekt 

12 

godkjent av myndighetene, hvor også 

overflatespredning er tillatt. 

Krav for å være med i prosjektet 

Det stilles følgende krav for å være med i 

prosjektet: 

− Maks 12,5 kg N pr da pr år fra kunstgjødsel. 

− Minst 150 dager med beiting. 

− Minst 35 % utnytting av nitrogenet. 

”Når en oppfyller disse krav, så innebærer det 

allerede at en langt på veg har et driftsopplegg 

med et godt fungerende nitrogenkretsløp med 

relativt små tap som ikke fører til forurensing. 

Og da kan det ikke være nødvendig med 

nedfelling, da kan en nøye seg med 

overflatespredning”, sier John Wester, en av de 

60 bønder som er med i prosjektet. 

Overflatespredning kan ofte gjennomføres med 

lettere og billigere utstyr. Det reduserer faren 

for jordstrukturskader. Og god jordstruktur er 

basisen for store og kvalitativ gode avlinger 

med minimale gjødselutgifter. Og det er dér 

minst 70% av økonomien ligger i de grovfôr- 

baserte husdyrproduksjoner, forutsatt at en gjør 

det rimelig bra i resten av driften. 

Hva sier så mjølkebonde John Wester 

John Wester har alltid vært tilhenger av 

overflatespredning. ”Jeg har én gang kjørt ut 

husdyrgjødsel med nedfellingsutstyr. Det var i 

1992. Etter å ha slått graset så jeg fremdeles 

gjødselstripene i enga.” John mener at 

nedfellingsmetoden har betydelige ulemper. 

”Gjødselen ligger i striper. Da får graset nær 

stripene alt for mye næring. Og så kommer 

kunstgjødsel på toppen av det hele. Graset nær 

stripene får da så sterk N-gjødsling at bare en 

del av nitrogenet blir bygd opp til høyverdig 

protein. Resten finnes i form av nitrat. Rene 

giften for kyrne.” 

Han mener at overflatespredning gir en jevnere 

spredning enn nedfellingsutstyr. Han mener at 

det mest ideelle er en kombinasjon med 

sprøytebom og gylle bestående av 1 del vatn og 

4 deler blautgjødsel. ”Sprøytebom gir jevn 

fordeling og vanninnblanding reduserer 

ammoniakktapet”. (NB! Det er jo som


Den nederlandske 

bonden John Wester 

mener overflatepredning 

av gylle med sprøytebom 

- eller som her 

stripespreder- er den 

ideelle spredemetoden. 

Reduksjon av 

ammoniakktap under 

spredning av 

blautgjødsel krever at en 

god del av nitrogenet er i 

organisk form. 

Overflatespredning. 

Jevnere spredning enn 

nedfellingsmetoden? 

stripespreder her til lands med slanger!) 

Viktig med tilstrekkelig høyt C/N-forhold 

i blautgjødsel 

Utfordringen er å få en husdyrgjødsel hvor en 

stor del av nitrogenet finns i organisk form og 

bare en mindre del i form av ammonium 

(NH4+). Da blir det mindre ammoniakktap. For 

å få det til må det være et tilstrekkelig høyt C/N 

-forhold i husdyrgjødselen. Karbon C kommer 

dels fra strø og dels fra fôret. ”Men da må fôret 

inneholde bra med struktur (fiber) og ikke for 

mye protein”, sier John. 

Husdyrgjødselen hans innholder 3,82 kg N pr 

13 

tonn, hvorav 2,4 kg N i organisk form (63%) og 

resten som ammonium. Det danner seg heller 

ikke noe skumlag på overflaten hos John. ”Hos 

andre bønder ser jeg i blant et skumlag på 

toppen. Det kan tyde på at kyrne ikke har 

utnyttet næringsinnhold i fôret godt nok. Da 

blir det tilsvarende mer energi og protein i 

gjødselen som mikrofloraen i husdyrgjødselen 

benytter seg av. Da danner det seg et skumlag 

på overflaten og gjødselen blir råtten. Ikke bra 

for jorda”, sier han. 

Fôrkvalitet 

Surfôret til John hadde i snitt mellom 0,85 og 

0,89 FEm pr kg tørrstoff og 140 g råprotein. 

(ganske så likt hos mange bønder på 

Sørvestlandet!). I 2009 brukte John 9 kg N pr 

da pr år fra kunstgjødsel + husdyrgjødsel. I år 

er planen å redusere det til 5 kg N pr da pr år. 

”På sikt vil jeg slutte helt med å bruke 

kunstgjødsel”. 

På grunn av den svake gjødslingen vokser 

graset langsommere med en mer åpen struktur. 

Det resulterer i mindre mugg- og soppangrep i 

botn og dermed bedre smakelighet. ”Ved 

relativt sen slått (etter nederlandske forhold) 

inneholder graset mer struktur (fiber) og alt 

nitrogen er blitt omdannet til høyverdig protein 

som kyrne kan utnytte optimalt. 

Fôringen 

Innefôringen består av surfôr og fri tilgang på 

høy fra natureng. Om sommeren går kyrne på 

beite hele døgnet og i tillegg får de da ca 6 kg


Stripespreder. 

høy pr ku pr dag. ”Høyet er strukturkilden i 

fôrrasjonen hele året. Den sikrer at fôringen (les 

vommen) fungerer”, sier John. 

Kraftfôrblandingen som John bruker består for 

1/4 roersnitter og 3/4 kornprodukter, blant 

annet 30 % mais og 10 % bygg. 

Kraftfôrforbruket ligger på 1800 kg pr årsku pr 

år og da er kraftfôret til ungdyrene tatt med. Og 

det er meget bra med en yting på 9.593 kg 

mjølk med 3,41 i protein og 4,19 i fett! Da må 

både opptaket og utnyttingen av grovfôret være 

på topp. Og kyrne har god helse. Det viser 

snittalderen som er på 6 år. Av 70 kyr måtte 

bare 7 stk rangeres ut i 2009. 

Tenk kretsløp av næringsstoffer 

John er en ivrig tilhenger av et driftsopplegg 

hvor kretsløp av næringsstoffene spiller 

hovedrollen, men da vel kombinert med et godt 

økonomisk resultat. Gjennom optimalisering av 

et slikt driftsopplegg, regner John med høy 

utnyttelse av næringsstoffene og bidrar dermed 

positivt til miljøet. 

En målrettet fôrdyrkings- og fôringsstrategi er 

en viktig brikke i optimaliseringen av et 

driftsopplegg med minst mulig tap av 

næringsstoffer. God struktur og nok energi i 

fôrrasjonen, både på vom og tarmnivå, er hele 

hemmeligheten. Da blir det god utnytting av 

fôret. ”Kyrne bør drøvtygge mye, da blir det 

mye mikrobeprotein. Da slipper jeg å kjøpe så 

mye soja”, sier John. 

Økonomiske besparelser 

Driftsopplegget til John gir ikke bare 

miljømessige gevinster blant annet i form av 

14 

lave nitrogen innkjøp, men også økonomiske. 

Regnskapet til John viser disse besparelser 

sammenlignet med mjølkebønder som har 

samme driftsomfang (kurs 1 euro er lik 8 

kroner): 

Sparte kraftfôrkostnader: 8 øre pr kg mjølk 

Sparte maskinleiekostnader: 8 øre pr kg mjølk 

Samlet sparte kostnader: 16 øre pr kg mjølk 

Med totalt ca 670.000 kg mjølk produsert blir 

det en årlig besparelse på ca 107.000 kroner. 

Penger spart er penger tjent. 

Sluttkommentar 

Det er et mål i Norge å redusere N-tapet fra 

husdyrgjødsel. Det er derfor satt i gang et 

prøveprosjekt i flere områder i Norge med 

nedfelling og nedlegging av husdyrgjødsel. 

Slike spredemetoder gir en miljømessig gevinst 

i form av mindre ammoniakktap fra 

husdyrgjødsel. 

Nedleggings- og nedfellingsutstyr er dyrt utstyr, 

til dels meget dyrt utstyr. Uten tilskudd er det i 

de aller fleste tilfelle ikke regningssvarende. Og 

det er vel ingen som regner med at et tilskudd 

over hele landet blir aktuelt fordi det blir for 

kostbart for staten, alt for kostbart. I Nederland 

har myndighetene, etter 20 år med påbud om 

nedfelling, nå gitt grønt lys for et prosjekt for å 

se om et helhetlig driftsopplegg, hvor 

overflatespredning og minimalt innkjøp av 

nitrogen er en del av driftsopplegget, kan være 

et farbart alternativ til påbudet om nedfelling. 

Når prøveprosjektperioden her til lands med 

nedfelling av husdyrgjødsel er avsluttet må 

myndighetene være varsomme med å komme 

med forhastede konklusjoner om påbud om 

nedfelling av husdyrgjødsel på grasmark. Vi må 

være åpne for at også andre og billigere 

opplegg kan føre fram til redusert N-tap. Det er 

flere veier som fører til Rom. 

I Danmark kommer det påbud om nedfelling av 

husdyrgjødsel i eng og åker fra 2011. 

I den forbindelse har Videncenteret for 

landbrug i Danmark testet sju ulike system for 

nedfelling av gylle. 

Se resultatene av testen her: 

http://www.landbrugsinfo.dk/Planteavl/ 

Goedskning/Husdyrgoedning/Udbringning/ 

Sider/pl_10_263.aspx


Ledige stillinger 

Landbruk Nordvest 

Landbruk Nordvest tilbyr rådgjevings og arbeidsformidlingstenester til landbruket i Møre og Romsdal. Landbruk Nordvest 

har om lag 1800 medlemar. Omsetninga i 2009 var på om lag 55 mill kr. Landbruk Nordvest har avdelingskontor i 

Volda, Valldal, Elnesvågen og Sunndalsøra. 

Vi ynskjer å styrke vårt tilbod på rådgjeving innan jord og plantekultur og søkjer med dette etter 

Landbruksrådgjevar i 100% stilling med kontorstad Elnesvågen/Molde 

Vi søkjer etter person med universitets- eller høgskuleutdanning, med interesse for, og kunnskapar om 

rådgjeving i jord- og plantekultur. Stillinga er tillagt hovudansvar for rådgjevinga i kornproduksjon i Landbruk Nordvest, 

men vedkomande vil også få ansvar for rådgjeving i grovfôrproduksjon i region Romsdal og Nordmøre. 

Vi har også ledig vikariat fram til 31.12.2011 (med mogleg forlenging) som 

Landbruksrådgjevar i 100% stilling med kontorstad Elnesvågen/Molde 

Vi søkjer etter person med universitets- eller høgskuleutdanning, med interesse for, og kunnskapar om 

rådgjeving i jord- og plantekultur. Stillinga er tillagt ansvar for rådgjeving i grovfôrproduksjon i region Romsdal og 

Nordmøre. Interesse for og kunnskap om utandørsmekanisering i landbruket vil bli tillagt vekt. 

For begge stillingane gjeld at erfaring i bruk av aktuelle planleggings- og analyseverktøy vil bli tillagt vekt, likeeins evner 

til god munnleg og skriftleg formidling . 

Rådgjevarane vil arbeide tett opp mot resten av rådgjevarkollegiet i Landbruk Nordvest. 

Søkjarane må disponere eigen bil. Oppstart snarast mogeleg. Løn etter avtale. 

Nærare opplysningar om stillingane hjå avdelingsleiar rådgjeving Jon G. Lied tlf 41 44 87 79, eller dagleg leiar 

Ivar Bakken tlf 90 60 35 61. 

Søknad med CV blir å sende: 

Landbruk Nordvest v/ dagleg leiar 

Hovsvn. 25, 

6600 Sunndalsøra, 

eller e-post : Ivar.bakken@lr.no 

Søknadsfrist: 20.september 2010 

Funksjonstesting av 

åkersprøyter 

Ytre Nordmøre, Surnadal og Tingvoll: 

Harald Vean, Aure, tlf 93263399 . 

Sør om Romsdals- fjorden + Rauma:. 

Tor Arvid Remseth Andersen. Ta kontakt med Remseth maskin 

tlf 702 59650 for bestilling. 

15


Grassortar til eng og beite tilpassa dagens driftsforhold 

( eller: Det er på tide å byte ut dei tradisjonelle frøblandingane med artar og 

sortar tilpassa endra driftsforhold) 

Tekst Jon Geirmund Lied 

Jordbruket er i kontinuerleg endring. 

Endringane har fleire grunnar, m.a. 

politiske forhold, klima endringar, forsking, 

eller marknaden. Dette gjeld også 

produksjonen av grovfôr. 

Lengre vekstsesong, sterk auke i hjortestammen 

større og tyngre maskinpark, større driftseiningar, 

ynskje om betre grovfôrkvalitet er 

forhold som set den tradisjonelle engfrø- 

blandinga med timotei, svingel og kløver på 

store utfordringar. Mange opplever at denne 

tradisjonelle frøblandinga ikkje handterer desse 

utfordringane. Kunstenga går fort ut, og blir 

erstatta av vassarve, rotugras, tunrapp og kveke. 

Avlingane går ned, og kvaliteten på fôret blir 

dårlegare. 

Bøndene signaliserer eit behov for eit grasslag 

eller frøblanding som dannar ein tett grassvor 

som gjev god avling med for av god kvalitet, 

som er varig og toler trakk og anna slitasje. 

Kan vi finne eit slikt grasslag eller komponere 

ei frøblanding som dekker desse behova betre 

enn dei dominerande blandingane som blir 

nytta i dag? Svaret er truleg ja, og fleire av dei 

blandingane som allereie er tilbydd, kan vere 

gode alternativ til dagens førsteval 

(blandingane med timotei, engsvingel og 

raudkløver). Stikkorda er engrapp og 

beitefrøblandingar. 

Kva med engrapp? 

Engrapp er rekna å vere svært hardfør og varig. 

Den toler trakk og høver godt til beiting. Den 

gjev også ein tett grassvor og kan med sine 

krypande jordstenglar (vegetativ formering) 

tette igjen sår i plantedekket. Ved tidleg 

hausting har engrapp høgt næringsinnhald. 

Trass alle desse positive eigenskapane er 

engrapp på mange måtar ein parantes i 

diskusjonane om aktuelle grasartar til eng. 

Årsaka til det er at engrapp er rekna å skyte 

svært tidleg, at den gjev låg avling og at den har 

dårleg kvalitet etter skyting. Det er sanningar 

med modifikasjonar. 

Når ein tek for seg forsøksresultat frå siste tiåret 

16 

kjem det fram mykje interessante opplysningar 

om engrapp, som gjer at vi ynskjer å vurdere ei 

sterkare satsing på denne grasarten. Vi får 

stadfesta dei allereie kjende positive eigen- 

skapane. I tillegg har nye sortar nokre positive 

eigenskapar i forhold til eldre sortsmateriale: 

• Engrapp er svært hardfør og varig. 

• Engrapp gjev ein tett, trakksterk og 

beitetolande grassvor. 

• Engrapp gjev lågare avlingar enn andre 

aktuelle grasartar i første og andre engår, 

men frå tredje engår er avlingsnivået minst 

på høgde med andre artar. 

• Engrapp har dårlegare kvalitet enn raigras, 

om lag lik med engsvingel, og betre enn 

hundegras. 

• Den nyaste norske engrappsorten Knut skyt 

seinare enn dei utanlandske sortane. I følge 

Bioforsk (Liv Østrem) skyt den omtrent 

like seint som timotei.


Engrapp er godt tilpassa dagens 

driftsforhold 

På dei fleste område ser det ut til at Knut 

Engrapp tilfredsstiller dei ynskja som 

grovforprodusenten på nordvestlandet har, ikkje 

minst det at den er varig, toler hjortebeitinga og 

konkurrerer godt mot ugras. Men ei svakheit 

har engrapp; den etablerer seg seint. Det er først 

i 3 engår og utover at engrapp konkurrerer med 

andre aktuelle grasartar i avling. Derfor trur vi 

at dei sortane vi har i dag kan vere godt egna i 

blanding med artar som etablerer seg raskt og 

gjev god avling dei første 2 – 3 engåra, t.d. 

timotei, raigras, somme sortar av raisvingel og 

hundegras, ja kanskje også bladfaks. Slike 

toartsblandingar er lite utprøvd i forsøk, men vi 

håper å få testa nokre slike variantar. I slike 

blandingar kan det også vere aktuelt å ta med 

kløver. 

Dagens beitefrøblandingar kan med 

fordel nyttast mykje meir. 

Somme område og gardsbruk er (av ulike 

grunnar) plaga med at dei tradisjonelle 

frøblandingane med timotei, engsvingel og 

kløver er lite varige. Ut frå dei forsøksresultata 

ein har frå det siste tiåret er det få grunnar til 

ikkje å bruke frøblandingar som inneheld 15 – 

25% engrapp i slike område. Her bør også 

ensvingelsorten Norild erstatte Fure i 

blandinga. Norild er sterkare enn Fure der ein 

er utsett for vinterskade. Norild gjev også 

17 

avlingar minst på høgde med Fure med unnatak 

av dei mildaste stroka. 

Aktuelle alternativ til den 

tradisjonelle engfrøblandinga 

Hundegras 

Hundegras gjev store avlingar og er rimeleg 

overvintringssikker dersom ein ikkje stubbar 

for lågt. Hjorten ser ikkje ut til å beite 

hundegras dersom den har tilgang på anna. 

Hundegras må haustast minst tre gonger i 

sesongen (alternativt slått og beiting), for å 

oppnå god kvalitet på avlinga. Det er aktuelt å 

så hundegras og engrapp i blanding. 

Raisvingel 

Også raisvingel gjev store avlingar, minst på 

høgde med hundegras. Raisvingel må haustast 

tre gonger i vekstsesongen dersom ein ynskjer 

god kvalitet på avlinga. I dag er det berre sorten 

Hykor som er aktuell i vårt distrikt. Dette er eit 

grovt gras, som det ser ut til at hjorten ikkje er 

glad i. Raisvingel har betre overvintringsevne 

enn raigras. Bør såast i blanding med engrapp, 

dersom ein ynskjer å etablere ei langvarig eng. 

Raigras 

Raigras gjev store avlingar. Den er smakfull 

slik at hjorten vil beite på den (men den toler 

beiting) Raigras bør haustast tre gonger i 

sesongen. Der er variasjon i skytetidspunkt 

mellom dei sortane som er tilgjengeleg. For 

våre område kan det vere interessant å teste ut 

dei seine sortane, t.d. den diploide Lasso og dei 

tetraploide Barceltic og Maurice, gjerne i 

blanding. Raigras har låg overvintringsevne. 

For den som ynskjer å dyrke raigras kan det 

vere aktuelt å legge inn suppleringssåing kvart 

andre til tredje år med 1 – 2 kg frø pr daa. Det 

kan også vere aktuelt å blande inn engrapp.


-vi snur rådgivinga på hodet! 

Tekst Maud Grøtta 

Den ugjødsla slåtteenga 

gir liten avling, men er full 

av blomsterplanter. Slike 

enger er leveområde for 

mange sjeldne arter, 

både planter, sopp og 

insekter. 

Den vanlige rådgivinga i Landbruk Nordvest 

har som regel til hensikt å sikre 

gardbrukeren størst mulig avling og fôr med 

høgt innhald av energi og protein. Når det 

gjelder å bevare gammel slåttemark og de 

spesielle artene som finnes der, er det de 

motsatte rådene som gjelder. 

Det er de gardbrukerne som ikke har fulgt 

rådene fra meg og mine kolleger, eller som er 

så standhaftige at de fortsatt slår arealer der det 

ikke er framkommelig med traktor, som nå 

sitter med arealer som karakteriseres som 

verneverdige og som det gis tilskudd til for å 

bevare. 

Genbank, skjønnhet og kulturhistorie 

Slåttemarkene fungerer som en levende 

genbank for mange sjeldne arter. De gir oss 

flotte naturopplevelser med sin blomsterprakt 

og vell av sommerfugler. I tillegg representerer 

de en kulturhistorie, de er resultat av flere 

generasjoners bruk av naturen. 

Nasjonal handlingsplan 

Det er laget en handlingsplan for å ta vare på 

det rike naturmangfoldet som fins i 

slåttemarkene. Målet er at de mest verdifulle 

slåttemarkene skal være under aktiv skjøtsel 

innen 2015. Det blir bevilga penger for å 

18 

stimulere til riktig skjøtsel av disse områdene. 

Møre og Romsdal har svært mange registerte 

slåttemarker; 69 svært viktige (A-områder) og 

90 viktige (B-områder). Kommunene Rauma, 

Stordal, Tingvoll og Sunndal har flest registrete 

slåttemarker. 

Skjøtselsavtale og tilskudd 

For å få tilskudd er kravet at slåttemarka må 

være registrert i Naturbase 

(www.naturbase.no), at det er laga en 

skjøtselsplan og inngått en frivillig, langsiktig 

avtale mellom fylkesmannen og den som har 

ansvaret for skjøtsel av slåttemarka. Tilskuddet 

kommer via miljøforvaltninga og skal supplere 

landbruket sine tilskuddsordninger. Det blir 

laget avtale for noen få områder i år. Så skal 

flere komme med for hvert år framover mot 

2015. Områdene som allerede er registert som 

A– eller B-områder i Naturbase vil bli 

prioritert. 

Truede arter 

De gamle slåttemarkene er leveområde for 

mange konkurransesvake planter, dvs slike som 

blir utkonkurrert av større og næringskrevende 

arter der enga blir gjødsla. Slåttemark har 

generelt et større artsmangfold enn beitemark. 

Hvis slåttemarka blir brukt bare som beite vil 

den etter hvert endre artssammensetning. Det er 

registrert 64 rødlistearter i slåttemarkene i 

fylket vårt; 13 karplanter, 1 sommerfuglart og 

50 sopparter. Rødlista er en oversikt over trua 

arter. 

Disse engene og artene som holder til der trues 

av opphørt drift og gjengroing, av intensiv drift 

med gjødsling og jordarbeiding, og av 

nedbygging. At leveområdene nå er små og 

ligger langt fra hverandre kan gjøre at det blir 

for liten variasjon innen arten eller for få 

individer til at de greier å opprettholde 

populasjonen. 

Skjøtsel 

Artsrikdommen i slåtteengene er resultat av 

bondens regelmessige slått gjennom svært lang 

tid. For å opprettholde disse økosystemene er 

det nødvendig å fortsette skjøtselen etter samme 

mønster som den tradisjonelle bruken. Kort


Kleiva øverst i 

Romsdalen er en av de 

utvalgte lokalitetene der 

det blir laget en avtale 

om skjøtsel i år. Bolette 

Bele fra Bioforsk tar 

bilder av karveplanter 

mens gardbruker Marit 

Kvam følger med. I 

bakgrunnen ekva Ulvåa 

like før den møter Rauma 

elv. 

fortalt består det i å unngå jordarbeiding, ikke 

gjødsle, slå seint på sommeren og fjerne 

avlinga. Det er viktig at avlinga blir tørka på 

bakken eller i hesje slik at marka blir tilført frø. 

I konflikt med andre mål 

For gardbrukeren kommer skjøtsel av gammel 

slåttemark i konflikt med andre mål og ønsker. 

For det første er det svært tidkrevende skjøtsel. 

Det må brukes lett redskap slik at plantene ikke 

slites i stykker, helst ljå eller tohjuls slåmaskin. 

Avlinga skal fjernes, det betyr kanskje manuell 

raking. Så blir det liten avling fordi det ikke er 

gjødsla. Så skal det slås seint på sommeren, så 

blir det færre muligheter for godvær slik at 

fôret kan berges. 

19 

Fôrkvaliteten blir heller ikke etter dagens 

tilrådinger, men det blir fôr som dyra liker 

svært godt og som kanskje er godt for helsa. 

Slåttemark kan gjerne beites, men bør kanskje 

ikkje beites så mye som gardbrukeren ønsker, 

det må i hovudsak være ei slåtteeng. 

Så er det da ikke til å undres over at det er få 

slike områder igjen! Det er rimelig og riktig at 

den som skal gjøre arbeidet med å holde 

slåttemarkene i hevd får betalt for det.



Med kulturbeite, eller innmarksbeite 

tenkjer eg her på opne eller halvopne 

graskledde areal som ikkje er dyrka 

eller der terrenget er justert på annan 

måte. Areala kan ikkje skjøtslast med 

traktordrivne reiskap. 

I Møre og Romsdal er det registrert om 

lag 90000 dekar slikt areal. Dette utgjer 

om lag 15 % av det totale 

jordbruksarealet i fylket. Ofte finn ein 

innmarksbeiteareala som ei sone 

mellom dyrkajorda og utmarka. Desse 

halvopne kulturlandskapa er ofte godt 

synlege då dei kan ligge i lisida opp frå 

dalbotnen. Dei seinare åra er det løyvd 

mykje SMIL-midlar til rehabilitering av 

attgrodde kulturbeite. 

Kulturbeita blir ofte vurdert som 

tungdrivne, sidan terrenget oftast er 

ujamt, det er vanskeleg å gjennomføre 

kalking, gjødsling og plantevern like 

effektivt som på fulldyrka eller 

overflatedyrka jord. Dessutan vil ein 

også finne ein del andre utfordringar på 

slike areal enn på areal der ein kan 

utføre slått og jordkultur. Sidan 

kulturbeita for det meste berre blir 

hausta ved beiting, vil ein kunne få 

oppslag av ein del planteartar som dyra 

ikkje likar. 

I denne artikkelen vil eg drøfte nokre 

aktuelle skjøtselstiltak for å 

oppretthalde kulturbeite - areala som 

attraktive beiteområde for drøvtyggarar. 

Terrengtilpassing 

Dersom terrenget er så ujamt at det er 

vanskeleg å køyre på arealet med traktor 

bør det vurderast å opparbeide 

køyrevegar på arealet. I hallande terreng 

bør desse leggast mot/undan fallet. Det 

kan vere høveleg å legge dei med om 

lag 10 m avstand. Det er nok å slette 

terrenget slik at ein kjem fram med 

traktoren på ein trygg måte. Der 

terrenget ikkje er alt for utfordrande kan 

ein høveleg stor beltegravar (20 tonn) 

greitt slette til 100 lengdemeter pr time. 

Kalking 

Kan ein køyre på arealet kan kalkinga 

skje gjennom heile sesongen etter 

avbeiting. Dersom terrenget er ulendt 

kan det vere ein idé å køyre ut kalken på 

snøbreen på kalde vårmorgonar rett før 

snøen reiser. Køyr gjerne opp spor i 

snøen om ettermiddagen og sprei kalken 

neste morgon før snøen mjuknar. Bruk 

tørr kalk og gjødselspreiar som har 

utstyr for kalkspreiing. Påfør inntil 300 

kg kalkingsmiddel pr dekar og år. NB! 

Sjekk pH i jorda og diskuter med 

landbruksrådgjevinga kor mykje kalk 

som trengs på det aktuelle arealet. 

Plantevern 

I kulturbeita finn ein ofte i utgangs- 

punktet ein allsidig flora med diverse 

urter, ulike grasartar, kvitkløver samt 

starr osv. Over år vil plantesaman- 

setnaden endre seg; etter kva dyr som 

beitar der, etter gjødslingsstyrke og 

anna kultiveringsgrad m.v. Særskilt der 

det berre blir nytta storfe til beitedyr vil 

ein ofte kunne få oppslag av uønska 

vegetasjon, så som klunger, tistel, 

stornesle, bregner og sølvbunke. 

Dersom slik uønska vegetasjon får breie 

seg utover har arealet ganske snart liten 

verdi som beiteareal. 

Nedanfor er beskrive aktuelle tiltak på 

ugras som er problematiske i beite. 

Gjødsling 

Ein generell regel er å gjødsle lite og 

ofte. Bruk ikkje meir enn 5 – 6 kg N pr 

daa pr gong. 

20 

Beiting 

På kulturbeite er det viktig å kome i 

gang tidleg om våren. Skal beitet nyttast 

utover heile sommaren bør beitestart 

skje så tidleg at det er behov for 

tilleggsforing dei første dagane. Som 

vårbeite til sau kan det vere høveleg at 

grashøgda er 8 -10 cm når dyra slepp 

inn på. 

Ein god del av arbeidet med skjøtsel 

av kulturbeita kan gjennomførast 

utover hausten. Mekaniske tiltak for 

å lette tilgjenge bør skje utanfor 

vekstsesong. Likeeins rydding av 

kratt. Sett av litt tid til slikt arbeid no 

utover hausten. 

Lukke til!


Vegtistel/myrtistel 

Toårig plante som dannar rosett første året. 

Kjemisk behandling: MCPA på rosettstadiet. 

Bruk klebemiddel. 

Mekanisk behandling: Hogg av bladrosett 

rett under jordoverflata. Salt eller 

kunstgjødsel i rosetten vil tørke ut planta. 

Avpussing av blomsterstand. 

Åkertistel 

Fleirårig plante med trevlerot. Spreiing med 

underjordiske utløparar og oppdelte rotbitar 

(i jord). 

Kjemisk: Mekoprop eller MCPA på 

rosettstadiet. Bruk klebemiddel. 

Mekanisk: Slått av blomsterstengel før 

blomstring. Dekking med svart plast på små 

koloniar. . Trivst best i åkerkulturar. 

Einstape (bregne) 

Fleirårig plante med trevlerot 

Kjemisk: Gratil WG 75 når bregna er ferdig 

utfolda. Bruk klebemiddel 

Mekanisk: Utarming ved gjentatt avpussing, 

slått eller oppriving. Helst to ganger årlig 

eller mer 

Lyssiv og Knappsiv 

Fleirårige plantar som veks i tette tuer med 

sterkt greina jordstengel. 

Kjemisk: MCPA eller Mekoprop når 

plantene er i god strekningsvekst før 

blomstring. Bruk klebemiddel.Husk 

behandlingsfrist. 

Mekanisk: Gjentatt beitepussing. 

Sølvbunke 

Fleirårig plante trevlerot, tuedannande 

Mekanisk: Beiting med hest 

Kjemisk: Punktsprøyting med Glyfosat, når 

planta er i god vekst (mai – juni). Det er 

viktig å så frø frå aggressive grasartar i og 

rundt planta etter sprøyting, for om mogeleg 

å hindre reetablering av høymole frå frø på 

det brakka punktet 

Hundekjeks 

Fleirårig plante med pålerot. Blomstring 

etter 3. år. Etter blomstring døyr morplanta, 

men sideskot vil blomstre seinare år. 

Kjemisk: Harmony SX 50 på rosettstadiet. 

Bruk klebemiddel. 

Mekanisk: Tid for attlegg om det er mykje 

hundegras i enga? Enkeltplanter kan dragast 

opp. 

21 

Engsoleie 

Fleirårig plante med trevlerot 

Kjemisk: Express eller Mekoprop rett før 

blomstring. Bruk klebemiddel. 

Mekanisk: Beitepussing av vraka planter 

aukar kvaliteten på beitet. 

Krypsoleie 

Fleirårig plante med trevlerot. Spreiing med 

overjordiske utløparar og frø. 

Kjemisk: Fenoksysyrer. MCPA er oppgitt 

med best verknad på etablerte planter. 

Basagran MCPA: god effekt på frøspirt 

soleie. Trivst på moldrik, våt jord. 

Klunger (nyperose) 

Fleirårig treaktig busk med trevlerot 

Kjemisk !Det kan vere aktuelt å skjere ned 

klungeren om hausten og pensle glyfosat på 

stubben. Evt. overlevande skot neste år kan 

sprøytast med Mekoprop. Bruk klebemiddel 

NB 

Busker - trerenningar – kratt – 

stornesle – bringebær 

Fleirårige plantar/tre 

Kjemisk: Starane. På utvikla bladverk. Bruk 

klebemiddel. 

Det kan også vere aktuelt å skjere ned 

lauvtre om hausten og pensle glyfosat på 

stubben. Evt. overlevande skot neste år kan 

sprøytast med Starane.


Hereford på treflis hos Are Jon Rotlid 

Tekst Arnar Lyche 

Arealet foran fôrhekken 

skrapes, mens 

ammekyrne går på 

treflistalle til venstre i en 

gammel plansilo. 

Det var Are Jon Rotlid som startet det hele. 

Vårt prosjekt ”Dyr på treflis” er en direkte 

konsekvens av et innspill fra han til 

forvaltning og rådgivere. 

Det var vinteren 2006 Are Jon tok kontakt. Han 

viste til praksis i utlandet og til et pågående 

prosjekt i Troms der bruk av treflis til talle og 

strø til husdyr var under utprøving. Dette må vi 

se nærmere på, var hans oppfordring – og som 

sagt så gjort. 

Om drift 

Som eier og driver av Landbruksteknikk AS på 

Osmarka i Gjemnes kommune, er Are Jon 

Rotlid fulltidsgeskjeftiget med å selge 

landbruksmaskiner. I tillegg arbeider kona 

Sølvi i halv stilling i firmaet. Gården drives på 

si. Drifta er basert på 18 hereford ammekyr 

med fullt påsett. Bruket disponerer 195 dekar 

fulldyrka jord, hvor halvparten er tung myrjord 

med grus under. Denne ble dyrket på 60-tallet, 

men alt er profilert i senere tid. Ca 2000 dekar 

utmark/beitemark er inngjerdet med 

strømgjerde. Ungdyra går nedom veien og 

kyrne ovenfor. I sommersesongen får de ingen 

tilleggsfôring. Ca 18 slakt blir levert hvert år og 

ett og annet livdyr blir solgt. Alt blir gjort på 

enkleste måte for å holde garden i hevd og 

landskapet åpent. Han kaller drifta hobby og 

sier at det ligger mye idealisme i bunnen. 

22 

Oppstarten 

Fjøset er gammelt og det var nødvendig å gjøre 

et grep. Utgangspunktet var at det skulle gå an å 

modernisere et gammelt fjøs uten å koste på 

mye penger. På en utenlandsreise til Skottland 

fikk han se at der ble det brukt flis i stor 

målestokk. I tillegg fikk han høre om 

flisprosjektet i Troms og erfaringer som var 

gjort i den forbindelse. Det endte med at et 

flislass ble innkjøpt fra Bøfjorden sag og en 

gammel plansilo ble fylt opp. Seinere skaffet 

han seg flishogger sammen med Asbjørn


Dahlen og startet opp for fullt. 

Tykkelse på flislaget 

Etter å ha variert fra 50 til 100 cm tykt flislag 

ved innlegging om høsten, er konklusjonen at 

ca 80 cm ser ut til å være passe. Han 

foretrekker å bruke ferskt lautrevirke fordi dette 

tar best varme. Ved bruk av grov flis blir det 

luftet med minilaster ca en gang per uke. Da 

blir den endevendt ca 50 cm ned. Det blir 

tørrere oppå og mer varme nedi. Når det blir 

skittent legges på et tynt lag som dekker skiten. 

I praksis skjer dette ca hver fjortende dag 

Flisstørrelse 

Flishoggeren som har vært brukt produserer 

forholdsvis grov flis (5-7 cm). Den må mates 

manuelt med trevirke, noe som gjør 

flisproduksjonen arbeidskrevende. Derfor ble 

det innleid en annen flishogger siste høst, men 

denne produserer mindre flis (2-3 cm). I følge 

Are Jon fungerer denne flisa vesentlig 

dårligere. Den pakker seg ikke i toppskiktet, 

slik at de store dyra tråkker nedi og topplaget 

blander seg med skit og det blir skittent og 

23 

fuktig. Resultatet er at en må fylle på med mye 

mer flis. Lufttilgangen blir også dårligere slik at 

det blir vanskeligere å få varme. 

Flisforbruk 

Årsforbuket av flis er på ca 200 m³. I fjøsen er 

det ca 100 m² som blir flislagt. Det er et lite 

areal sett i forhold til dyretallet. Det er kun 

kyrne som går på flis, men foran fôrhekken er 

det skrapeareal. Resten av besetningen må gå 

på spalteplank. I følge Are Jon har dyra på flis 

det mye bedre og han tror også at det går 

mindre fôr til disse. 

Konklusjon 

Slik som drifta er her på bruket er det for lite 

husdyrrom-areal i forhold til antall dyr. Det 

burde vært større. Kostnaden ligger i flisforbruk 

og ikke i driftsbygg. Dyra har det veldig bra, 

men problemet er at det tar mange arbeidstimer. 

Jeg er opptatt av at dyra skal være reine. 

Dersom en har rikelig med areal og nok flis er 

flismetoden god med tanke på dyrevelferd og 

arbeidsmengde, avslutter Are Jon Rotlid. 

Det er brukt grov flis (5-7 cm) helt fra starten. 

Produksjonen er arbeidskrevende og sist høst 

ble det derfor prøvd med finere flis (2-3 cm). Are 

Jon synes imidlertid denne flisa fungerer 

vesentlig dårligere .



Om 

Sven Olav 

Han er melkeprodu-- 

sent i Svinvika i 

Surnadal kommune. 

Melkekvoten er på ca 

90 000 liter og drifta 

er basert på 14 årskyr. 

Driftsenhetens jord- 

bruksareal er 200 

dekar, hvor 164 dekar 

er eget areal. Det er 

mange gamle bygning 

er på gården som er 

holdt i imponerende 

god stand. Sammen 

med det velstelte 

kulturlandskapet 

bidrar de til å gjøre 

gården til et vakkert 

sted. 

Da jeg for noen uker siden var på gårds- 

besøk hos Svein Olav Svinvik i Svinvika i 

Surnadal kommune, ble jeg møtt av en flokk 

lamaer. 

Det var et nydelig syn å se de vakre dyra på 

beite i det velstelte kulturlandskapet i det fine 

juniværet. Mitt inntrykk er at lamaer er ålreite 

dyr, og derfor tok jeg i ettertid kontakt med 

Sven Olav på nytt for å få vite mer om det å 

være ”lamabonde”. 

Hvorfor i all verden startet du med 

lama? 

Jeg drev med sauer tidligere, men da jeg bygde 

om kufjøset til løsdrift, ble det ikke plass til 

sauene innendørs. Jeg trengte fortsatt dyr som 

kunne stelle kulturlandskapet på gården og 

valget falt på lama. De første ble innkjøpt fra 

Norsk Lama AS i Levanger i 2004 – ei hoppe 

og et hoppeføll. Seinere kjøpte jeg en hingst. 

Nå er besetningen på en hingst, fire hopper og 

tre føll. 

24 

Hvordan er det å være lamabonde? 

Lamaer er veldig nøysomme og lettstelte dyr. 

Med tanke på mengde vinterfôr, regner vi to 

lamaer på en vinterfôret sau. De er lette på 

foten og tråkker lite opp og spiser det meste, 

som for eksempel or, tistler, brennesle og 

høymol osv. Kulturlandskapet blir derfor stelt 

på en fin måte. 

I vinterhalvåret beiter de blant annet på vissent 

gras og lauv som ligger på bakken. I tillegg blir 

det fôret med rundballer og litt kraftfôr. Det 

siste med tanke på å sikre mineraltilførselen og 

for å forbedre kontakten med dem. Som nære 

slektninger av kamelene, drikker de veldig lite 

De liker ikke å bli våte, og derfor er det viktig 

at de har ly mot det verste været. Ellers 

oppholder de seg ute heile året. De er veldig 

renslige og sykdom er det lite av. Den eneste 

gangen det har vært nødvendig å tilkalle 

dyrlegen var i forbindelse med en fødsel. Det 

snakkes mye om at lamaen spytter og det 

hender de spytter på hverandre, men sjelden på 

folk.


Økonomi? 

Inntektene kommer i forbindelse med salg av 

livdyr. Et hingstføll selges for ca kr 10 000 og 

et hoppeføll for ca kr 15 000. På den annen side 

er kostnadene små. Lamaen er drektig i 11,5 

måneder, og det er aldri mer enn ett føll. Det tar 

derfor lang tid å bygge opp ei besetning. På 

grunn av tilpassning til klimaet i Andesfjellene 

med store temperatursvingninger mellom dag 

og natt, fødes føllene alltid på dagtid. Vanlig 

levealder er 25 år. Kjøttet er finfibret og minner 

mye om hjortekjøtt. Ulla er veldig fin, og den 

har 10 ganger større isolasjonsevne enn saueull. 

Produksjonen er forholdsvis liten - bare 2 kg ull 

annethvert år. Ei jente som jeg er onkel til er 

ivrig på å spinne og å strikke klesplagg av 

lamaulla. 

Hvordan vil du oppsummere? 

Lamaer er veldig nøysomme dyr. De krever lite 

arbeid og steller kulturlandskapet pent. Dyra er 

også stedbundne og bryter seg ikke på utgarden. 

Ellers er lamaer veldig sosiale dyr. De vil 

gjerne være der folk er, men foretrekker å holde 

litt avstand og liker for eksempel ikke å bli 

klappet. Derfor er de også helt ufarlige for 

unger og andre. De er forsiktige av natur og 

25 

liker seg ikke alene. Etter litt tilvenning kan de 

være sammen med alle slags dyr, særlig 

flokkdyr. Flere steder har de vært brukt til å 

passe på sauer, da dem har et sterkt instinkt til å 

forsvare flokken. I Andesfjellene brukes de 

mye som pakkdyr, da de er stødige på foten og 

kan bære inntil 50 kg i kløv. Kanskje er det et 

økonomisk inntjeningspotensial i å leie ut 

pakkdyr under reinsdyrjakta? 

Fakta om lama 

Lama er et kameldyr uten pukkel, og den 

tilhører undergruppen lamaer. Det opprinnelige 

utbredelsesområdet er i Andesfjellene, 

og her har de vært tamme husdyr i ca 6000 

år. Lamaen ble temmet av inkaindianere og 

var en bærebjelke i den gamle inkakulturen. 

I dag er lamaen fortsatt et viktig produksjons 

dyr i Sør-Amerika. De kan bli ca 1,6 meter 

høye, kan veie opptil 250 kg. Tennene til en 

lama vokser hele livet. Den trenger derfor 

mye strukturfôr og spiser omtrent alt. Lamaen 

er flokkdyr -1 hingst per 10-15 hopper.


koster den mer enn den smaker? Del 4 


I sofaen foreldrene 

Martha og Oddvar, foran 

Jorunn og samboer 

Erling. 

På min rundreise for å kartlegge erfaringer 

med melkerobot har vi denne gangen besøkt 

Langhol gård på Istad og snakket med 

Jorunn Gunnerød. 

Tidligere har Lage Meisingset på Tingvoll, 

Roald Farstad i Fræna og trekløveret Svein 

Aakvik, Ingebrigt Seter, Per Anton Vatten i 

Halsa delt sine erfaringer som ”robotbønder” 

med oss. 

Langhol gård ANS ligger på Istad i Molde 

kommune. Andelseiere er Jorunn Gunnerød, 

hennes bror Lars Ole Gunnerød, samt 

foreldrene Martha og Oddvar Gunnerød. Av 

disse er det Jorunn som har hovedansvaret for 

gårdsdrifta, men mor og far som begge er 

pensjonister, hjelper mye til. I tillegg arbeider 

samboer Erling Tistel på heltid i de 6 månedene 

som utgjør sommerhalvåret. Resten av året er 

han maskiningeniør hos National Oilwel Varco 

i Molde. Fram til nå har i tillegg Sverre Solli 

vært heltidsansatt, men han har kjøpt egen gård 

og begynt for seg selv. Han skal allikevel jobbe 

noe på Langhol framover. 

26 

Fakta om bruket 

Melkekvota er på 620 000 liter og baserer seg 

på 75 årskyr. Ytelse per ku er på ca 8500 liter. 

Alle oksekalver fôres fram til mellomkalv etter 

avtale med Nortura. Slaktevekten skal da være 

mellom 100 og 140 kg. I tillegg er det en full 

konsesjon på gris. Hver åttende uke leies 20 

purker inn fra Rypdal purkering AS. Det 

leveres 1200 slaktegris per år. Bruket 

disponerer i underkant av 1000 dekar dyrka 

jord, og av dette er ca 700 dekar eget areal. En 

gang per dag blandes det fullfôr til kyrne 

bestående av proteinrikt kraftfôr, brød, salt, 

mineraler, halm og silo, og dette fôres ut ved 

hjelp av et transportbåndsystem 6 ganger i 

døgnet. Feilbakst og tilbakelevert brød hentes 

med jevne mellomrom hos Bakers i Molde. 

Erstattet fjøsrøkter 

Da foreldrene til Jorunn kjøpte Langhol gård og 

slo seg ned på Istad i 1974, flyttet fjøsrøkter 

Helge Nielsen og familien med. Installering av 

melkerobot var en direkte konsekvens av at han 

etter lang og tro tjeneste gikk av med pensjon. 

Da den dyktige røkteren sluttet hadde de ikke


Melkeroboten på 

Langhol . 

ledig kapasitet til å jobbe mye mer i fjøset, og 

roboten ble derfor satt inn og tatt i bruk. Dette 

skjedde i september 2006. 

Det tidligere båsfjøset ble bygd om til løsdrift 

allerede i 1994, og selve husdyrrommet er 

derfor stort sett uendret i forbindelse med 

robotinstalleringen. Kalvene ble flyttet dit 

melkegraven var og roboten innsatt der kalvene 

stod oppstallet, og det har medført at kalvene 

har fått bedre plass. Siden det ikke ble gjort 

noen store endringer i fjøset, er det et greit fjøs 

for å sammenligne livet uten og med robot, sier 

Jorunn. Skal en se på ulike sider ved et 

robotfjøs, er det viktig å kunne sammenligne 

det på like premisser. 

Stor fleksibilitet 

Jorunn forklarer at den store fordelen med 

roboten er at den har gitt dem en langt større 

fleksibilitet. Tiden i fjøset blir brukt på en helt 

27 

annen måte nå enn før. Tidligere begynte de til 

fastsatte tider – kl 5 om morgenen og kl 15 på 

ettermiddagen og selve melkingen tok fra 1,5 til 

2 timer. Nå kan fjøsstellet i langt større grad 

tilpasses andre gjøremål og gjøres unna på 

veldig kort tid viss det er behov for det. Vi har 

nok snudd litt på døgnet og er ikke lenger 

avhengig av klokka slik som før. 

Et annet viktig poeng er at det er mye greiere å 

ta med lillegutten Tore på 2 år. Han er ofte med 

i fjøset på ettermiddager og i helgene. Ei 

melkegrav er et lite egnet sted for lek, mens i 

robotfjøset fungerer dette mye bedre. Det er 

veldig viktig for oss som småbarnsforeldre, 

poengterer hun, og hun kan ikke skjønne 

hvordan det skulle gått med melking i stall og 

behov for barnevakt kl. 5 om morgenen. I 

tillegg er det ikke så krevende fysisk å stelle et 

robotfjøs som å måtte melke 60-70 kyr to 

ganger om dagen.


Melkeroboten er i drift hele tiden og det betyr 

døgnvakt for røkteren. Dette går greit fordi det 

er flere som har delansvar for drifta og når noen 

er borte er det stort sett andre som er hjemme 

og passer på. Det hender at vakttelefonen ringer 

og varsler problemer med roboten, men den 

siste tiden har det vært lenge mellom hver gang. 

Ved større driftsstans begynner de umiddelbart 

å melke i spann og registrerer melkingen i 

robotens dataanlegg, for å forhindre 

kødannelse. Da slipper de at ”dyreflyten” 

stopper opp, og de får bedre handlingsrom til å 

utbedre feilen. Det er bedre for psyken å gjøre 

noe aktivt i stedet for bare å stå og vente på 

servicebilen, sier Jorunn. Hun skryter av 

servicen til leverandøren, og all oppfølging de 

fikk fra selgeren under installasjon og 

igangsetting. Men når det er sagt er dette et 

stort konsern der det kan være vanskelig å få 

tak i den ansvarlige ved større problem. Dette 

bør robotbrukere være oppmerksomme på, 

påpeker hun. De har bl.a. hatt problem med noe 

rust på enkeltdeler på roboten, og selv om det er 

mange som har sett på det og er klar over 

problemet, har det ikke skjedd noen endring 

ennå. De har også hatt noen problem med 

strømleveransen fra Istad Kraft. Det ser ut til at 

små variasjoner på nettet fører til at det er noen 

transformatorer som ryker, og disse er kostbare 

å bytte. 

Helsetilstand 

Jorunn mener at helsetilstanden i besetningen 

har blitt litt bedre. Celletallet har vært en 

utfordring i flere år, også etter overgangen til 

robot, men heldigvis har dette bedret seg de 

siste 2 årene. Tidligere, når vi stod i 

melkegrava, kjente vi kyrne igjen på juret. Nå 

ser vi hele kua og bruker mer tid sammen med 

de ute i løsdrifta. Vi har spalter over åpen 

28 

kjeller i hele fjøset, så vi skraper over de 2 

ganger om dagen. Dette er en grei anledning til 

å være blant kyrne og samtidig følge med på 

tegn til brunst eller andre signal som skal følges 

opp. Ulempen med ikke å studere juret hver 

gang slik en gjorde tidligere, er at det er 

vanskeligere å oppdage akutte mastitter i en 

tidlig fase. 

Strøm og vannforbruk 

Mange mener at vannforbruket øker kraftig 

med robot, men på Langhol synes de det gikk 

ganske mye vann i melkegraven også, både 

undervegs i melkinga og når det ble spylt over 

hele området 2 ganger om dagen. Det er ikke 

registrert noe vesentlig endring i strøm- og 

vannforbruk etter at roboten ble tatt i bruk, men 

dette er selvsagt veldig vanskelig å måle. 

Bruket er tilknyttet offentlig vannverk. 

Kostnader 

Det er ingen tvil om at det koster å ha robot, 

men hvis en sammenligner utgiftene med en 

moderne melkestall som må til for å gjøre den 

samme jobben, vil det også medføre forholdsvis 

store utgifter. Årlig support til roboten (kan 

ringe 24 timer i døgnet) koster kr 12 600. I 

tillegg er det lagt inn 3 faste servicer som koster 

ca kr 15 000 per service og som dekker reise, 

arbeid og de delene som skal skiftes. 

Regnskapstall fra 2008 og 2009 viser samlede 

utgifter til årlig support og service av roboten 

på henholdsvis kr 65 000 og kr 69 000. I tillegg 

kommer utgifter til tilfeldige reparasjoner og 

enkelte forbruksartikler som en også hadde 

brukt i vanlig melkestall. En robot er en 

komplisert maskin med mange små og dyre 

deler. Derfor har de sikret seg med en egen 

maskinskadeforsikring på kr 3 000. 

Konklusjon 

Det er sagt at melkeroboten gjør livet som 

bonde mindre sosialt, men erfaringene her er at 

det er omvendt. Fleksibiliteten er mye større og 

derfor mer familievennlig, så stort sett får vi 

med oss det vi vil av sosiale aktiviteter i 

nærområdet til tross for at vi har fjøs. Det er 

dyrt å ha robot, men for oss er det ingen tvil om 

at det smaker mer enn det koster, oppsummerer 

Jorunn Gunnerød.



I kjølvatnet av den landbrukspolitiske 

diskusjonen i media initiert av tidligere 

landbruksforsker og statsviter Svenn Arne 

Lie, går seniorforsker Arne Grønlund ved 

Bioforsk knallhardt ut mot selve 

fundamentet i det norske landbruket - den 

grasbaserte husdyrproduksjonen. 

Han hevder i et avisinnlegg 30. juni at drøvtygg 

erne er klimaverstinger som bidrar med ca 80 

prosent av klimagassutslippene fra jordbruket i 

Norge, og at dersom økning i norsk 

matproduksjonen skal baseres på gras vil det 

føre til økte klimagassutslipp. Han ønsker mer 

produksjon av hvitt kjøtt (svin og kylling), da 

denne driftsformen i følge han er langt mer 

klimavennlig. Han er ikke alene om dette synet. 

Bakgrunnen for hans uttalelser er at Svenn 

Arne Lie blant annet stiller seg kritisk til at 

kraftfôrimporten har økt med ca 70 prosent de 

siste 10 årene, og til at økningen i kjøtt- 

produksjonen skjer kun på dyr som bare spiser 

kraftfôr. Vår kraftfôrimport legger nå beslag på 

anslagsvis 2,5 millioner dekar i utlandet. Jeg er 

innleid som ”klimarådgiver” i landbruk i 5 

kommuner i Møre og Romsdal og synes derfor 

det er naturlig at jeg forsøker å ta stilling til 

denne saken. 

Som kjent består landet vårt i hovedsak av skog 

og fjell, og kun 3 prosent av arealet er 

jordbruksareal. Av dette er det ca 55 prosent 

som egner seg til korndyrking. Det geniale med 

drøvtyggerne er jo at de gjør det mulig for oss å 

ta hele i landet i bruk til matproduksjon – fra 

den ytterste holme mot havet til langt innpå 

fjellet. Ved deres hjelp produserer vi mat på 

store deler av alt det andre arealet – det som 

ikke er korndyrkingsjord. Som en tilleggseffekt 

Bakgrunn for mitt avisinnlegg om drøvtyggere 

Svenn Arne Lie har bidratt til å sette norsk landbrukspolitikk på dags- 

ordenen. Ikke bare i Nationen, men også i aviser som har helt andre 

målgrupper enn bygdefolk, som for eksempel Klassekampen og 

Dagsavisen, har diskusjonen om framtiden til norsk landbruk vært et hett 

tema. Etter å ha tørnet kraftig sammen med landbruksforsker Arne 

Grønlund, først i en radiosending på P1 og deretter i Dagsavisen, 

oppfordret han meg til å bidra med et motinnlegg. Arne Grønlund har 

sammen med flere andre forskere vært rådgivere for regjeringen under 

utarbeidelse av strategiplaner for klimapolitikken, og er derfor ingen hvem 

som helst. Min kronikk i Dagsavisen er utgangspunktet for det jeg skriver her. 

29 

steller drøvtyggerne samtidig kulturlandskapet 

– ikke bare til glede for oss mennesker, men 

også for mange av våre medskapninger som 

gjennom lang tid har tilpasset seg denne 

naturtypen. 

For meg er det en selvfølge at drøvtyggerne har 

sin plass i naturen og er en del av det naturlige 

kretsløpet, og at det derfor blir feil å ta deres 

raping av metangass inn som en del av 

landbrukets klimaregnskap. De har vært her 

hele tiden. For å kunne fordøye gras har 

drøvtyggerne hjelp av mikroorganismer i 

vomma, og i den anaerobe gjæringsprosessen 

som skjer der, blir omtrent 6 % av energien 

omdannet til metan. Disse utslippene er derfor 

uunngåelig dersom vi skal kunne forvandle gras 

og annet grovfor til melk og kjøtt. 

Teoretiske beregninger viser at årlig slipper ei 

ku ut omtrent like mange CO -ekvivalenter 

som en personbil som kjører ca 18 000 km per 

år. Det er ca 3,5 millioner biler i Norge, og ca 

240 000 kyr. Antallet biler øker, mens det 

stadig blir færre kyr. En viktig forskjell er at 

drivhuseffekten som skapes ved fordøyelsen av 

grovfôr i vomma til drøvtyggerne er en 

kortvarig effekt fordi metangassen etter 10-15 

år brytes ned. Derimot vil CO som blir frigjort 

til atmosfæren ved forbrenning av fossilt 

brensel ha klimavirkning i mange hundrede år. 

Jeg synes det blir helt feil å skylde på kua i 

denne sammenhengen. 

Produksjon av hvitt kjøtt krever langt mindre 

arbeidsinnsats per produsert enhet enn f.eks 

kjøttproduksjon på sau og storfe. Hovedårsaken 

til det er at selve kjøttproduksjonen er løsrevet 

fra fôrproduksjonen. Gårdens jordbruksarealer 

er kun nødvendige som spredeareal for møkka. 

Derfor kan produksjonen av hvitt kjøtt i langt 

større grad tilpasse seg markedskreftene og 

kapitalinteressene, ved at det er praktisk mulig 

å satse på store ”kjøttfabrikker”. I landbruket er 

vi opptatt av at næringsstoffene skal sirkulere, 

og det viser seg i praksis at det er vanskelig å få 

dette til på en god måte når store mengder 

innsatsfaktorer (næringsstoffer) blir tilført et 

lite område med konsentrert produksjon. 

Resultatet over tid blir opphoping av 

næringsstoffer som kommer på avveier. Dette 

gir dårlig effekt på klima og miljø.


Jordpakking ”stjeler” avling i økologisk korndyrking 

Tekst Kjell Mangerud 

Figur 1. Jord består av 

store og små partikler 

kittet sammen i større 

aggregater. Mellom 

aggregatene er det store 

porer som betyr mye for 

luftveksling og drenering. 

Mellom de mindre 

partiklene finner plantene 

vatn og næring. 

I økologisk korndyrking må det være lett for 

plantene å finne næringa som er i jorda. 

Røttene må kunne trenge fram uten for stor 

motstand, det må være god infiltrasjon slik at 

vatnet forsvinner etter regnvær, det må være 

god luftveksling slik at kornrøttene får surstoff 

og nitrogenfikserende bakterier får nok surstoff 

og kvelstoff fra lufta. I pakket jord blir 

forholdene for dette dårlig. Resultatet dårlig 

kornavling og oppblomstring av ugras som 

takler pakket jord bedre. Tunrapp er ”varsleren” 

som forteller at noe er galt. 

Jorda blir lettest pakket når den er rå! 

Ei fruktbar jord er bygget opp av større og 

mindre partikler av jordas opphavsmateriale, 

leirmineraler og humus. Disse er ”kittet” 

sammen i større aggregater som gir jorda 

struktur med plass for luft og vatn mellom. 

Denne strukturen er viktig for planterøtter, 

jorddyr, bakterier og sopp. De store 

hulrommene mellom aggregatene og kanaler 

etter meitemark og døde røtter er viktig for 

drenering og luftveksling. De mindre 

hulrommene holder nedre på vatn og er 

vannreservoar forplantene, men de blir også 

luftfylt ettersom plantene trekker ut vatn og 

jorda tørker. Når jorda er rå/blaut blir dette 

systemet ustabilt og ved pakking blir 

aggregatene knust og jorda blir tett. 

30 

Når jorda blir utsatt for pakking, er det de 

største porene som reduseres først. Etter 

pløying er jorda løs og det er mange porer som 

er for store. Det betyr at en forsiktig pakking 

med en jordpakker som er koplet på plogen, 

tromling med en tung trommel eller kjøring 

med tvillinghjul med lågt lufttrykk (maks 0,6 

bar), vil pakke sammen de største porene og det 

blir flere porer som vil kunne holde på vatn. 

Øker vi pakkinga, dvs. vi kjører med hjul som 

har over 0,8 bar lufttrykk når jorda er 

smuldringstørr, begynner vi å ødelegge de 

porene som skal transportere luft og vatn. Jord 

som ikke har disse porene blir fort mettet når 

det kommer regn, røtter og annet jordliv kan 

drukne. 

Etter at slik jord har tørket opp, går 

luftvekslinga for sent, røttene får 

surstoffmangel og de nitrogenfikserende 

bakteriene fungerer dårlig. Pakker vi enda 

hardere blir også de porene som skal holde på 

vannreserven ødelagt. Jorda blir hard, røttene 

får problem med å trenge fram, det blir 

surstoffmangel og missvekst. Kornet er blant de 

plantene som trives dårlig under slike forhold, 

havre mindre dårlig enn bygg og hvete. 

Tunrapp tolererer slike forhold og klarer seg 

meget godt i konkurransen med kornet. 

En av årsakene til at de minste partiklene 

”klumper” seg sammen og lager større 

aggregater, er at de fleste partiklene i jorda har


Figur 2. Vekta fra 

maskinene fordeler seg 

på ei flate. Jo større flate 

jo mindre kraft på den 

enkelte partikkelen. 

Vekta fordeler seg på 

større og større flate 

nedover i bakken, men er 

størst midt under hjulet. 

ladet overflate, noen + (pluss) og noen – 

(minus). Pluss og minusladninger trekkes mot 

hverandre og danner stabile forbindelser. 

Imidlertid kan vannmolekylet gå inn i mellom 

og svekke disse forbindelsene. Det er det som 

skjer når jorda blir mindre bærekraftig når den 

er rå. Humusstoff og stoffer som dyr og 

bakterier utsondrer virker også som lim og 

binder partiklene sammen, men også dette limet 

svekkes når det blir fuktig. Resultatet er at det 

trengs mindre og mindre kraft for å knuse 

aggregatene etter hvert som jorda blir fuktigere. 

Sagt på en annen måte; mens jord kan tåle både 

relativt tunge maskiner og dekk med høgt 

lufttrykk når den er tørr, kan den bli pakket og 

bli tett etter lette maskiner og hjul med lågt 

lufttrykk når den er rå. 

Pakketrykket under et hjul avtar 

nedover i bakken 

Vekta fra maskinene overføres til jorda under 

innenfor den flata hjulet danner i kontakt med 

bakken. Størrelsen av denne flata er først og 

fremst bestemt av den vekta som kviler på 

hjulet (maskinvekta) og lufttrykket i dekket. 

Økes vekta økes flata (dett ser en på bakdekket 

på traktoren når en løfter opp et redskap, dekket 

buler ut). Den økete vekta fordeles altså på et 

større areal og belastningen på det enkelte 

jordaggregat (pakketrykket) holdes tilnærmet 

konstant. Reduserer en lufttrykket øker også 

flata, men fordi en fordeler vekta på ei større 

flate vil belastninga på det enkelte jordaggregat 

(pakketrykket) reduseres. I praksis kan vi derfor 

holde pakketrykket like under hjulet på samme 

nivå for en lett og en tung maskin. Den tunge 

maskina må ha større (breiere) dekk slik at den 

kan kjøres med samme lufttrykk i dekkene som 

den lette. Fordi dekket har en viss stivhet og 

fordi en har ribber som skaper punktlast, er det i 

31 

praksis noe mer kompliser, men i prinsippet er 

det riktig. 

Vekta fra maskina fordeler seg på større og 

større flate nedover i bakken. Dette kan 

sammenliknes med det vi ser når en fyller på 

korn på toppen av en kornhaug. Vekta fra 

maskina sprer seg altså nedover og utover som 

en kjegle. Ettersom den flata vekta fordeler seg 

på blir større blir også pakketrykket mindre, 

men fordi det ofte er råere nedover i bakken, 

kan vi få skadelig pakking der selv om 

pakketrykket har blitt mindre. 

Om en setter på dobbelt så breie hjul eller 

tvilling på ei maskin som er dobbelt så tung, vil 

en kunne holde samme lufttrykk og 

pakketrykket like under dekket holdes konstant. 

Nedover i bakken, vil ikke flata øke så mye. 

Dette kan igjen sammenliknes med at en slipper 

ned korn på en kornhaug, men nå fra to 

punkter. På toppen blir det dobbelt så stor flate, 

men i botn av kornhaugen er det liten økning. 

Sagt på en annen måte. Vi kan ha samme 

pakketrykk like under hjulene på en tung som 

en lett maskin bare vi har større dekk på den 

tunge maskina slik at vi har samme lufttrykket. 

Nedover i bakken vil det allikevel bestandig 

være større pakketrykk under den tunge 

maskina. 

Telen reparerer ikke alt 

Alle snakker om at bare det blir tele så løser 

den opp igjen pakkinga. Dette er sterkt 

overdrevet. Det trengs kanskje mellom 10 og 20 

gangers frost opptining for å reparere 

pakkeskaden, og da tar det mange år når 

pakkinga er under pløyedybde. Tørking gjør at 

leire og leirholdig jord krymper. Det gir 

sprekker i jorda (vi kan se sprekkene i tørkeår).


Når leira blir oppfuktet på nytt, sveller den. 

Denne prosessen er også med på å reparere 

pakkeskader. I tillegg til dette vil rotvekst, 

dyreorganismer i jorda (meitemark ikke minst), 

bakterier og sopper også være med å reparere 

jorda. Felles for alle ”reparatørene” er at de er 

mest aktive i de øvre deler av jorda. Derfor kan 

pakkeskader i de øvre deler av jorda repareres i 

løpet av 1 til 4 år avhengig av skaden, mens 

pakkeskader under pløyedybder blir mer eller 

mindre permanent. Når vi pløyer pakker vi 

direkte på undergrunnen, derfor er det uheldig å 

kjøre med smale hjul og høgt lufttrykk på 

pløyetraktoren. 

Den økologiske bonden må ha 

kompressor og nøyaktig lufttrykksmåler 

For å kunne regulere lufttrykket riktig til enhver 

tid, må en ha en nøyaktig lufttrykksmåler og 

kompressor. I dag er det rimelig utstyr på 

markedet, og investering i slik utstyr er meget 

lønnsomt. I tillegg til dette må en ha 

kunnskaper om hvilket lufttrykk som er 

minimum i forhold tildekkdimensjon, hjullast 

og kjørehastighet. Opplysninger om dette finner 

en i trykk og belastningstabeller. I 

instruksjonsboka til noen traktorer og redskaper 

finnes slike tabeller. Nedenfor er det vist 

eksempler på dette for to dekkdimensjoner. 

Bruk av tabellen, eksempel: 

En traktor veier 3000 kg på bakakselen. 

Akselavstanden er 2,5 m. Den har påmontert ei 

såmaskin som veier 500 kg. Tyngdepunktet for 

denne såmaskina ligger 1,5 m bak bakakselen. 

Når den løftes opp kommer vekta til såmaskina 

på bakakselen, og i tillegg vil vekta på 

framakselen minke. Framakselen letne med 550 

Dekk 

Dimensjon 

16,9R34 

540/65R34 

Hastighet 

Km/t 

Anbefalt hjullast i forhold til trykk og hastighet 

32 

0,6 

(9) 

x 1,5 : 2,5 = 330 kg (vekt ganger avstand 

bakaksel tyngdepunkt delt på akselavstand). 

Bakakselen med oppløftet såmaskin veier 3000 

+ 550 + 330 = 3880 kg eller 1940 kg pr hjul. 

Maskina rommer 400 kg såfrø. Med full 

såkasse vil hvert hjul får ei last på 2260 kg. Når 

en kjører på jordet, kjøres det under 10 km/t. 

Dersom traktoren er utstyrt med 16,9R34 viser 

tabellen at dekket kan bære 2030 kg ved 0,6 bar 

og 2475 ved 0,8 bar. Det er derfor mulig å kjøre 

med ca 0,7 bar. Skal vi kjøre lengre strekning 

med 40 km/t og tom såmaskin, ser en av 

tabellen at dekket kan tåle 1950 kg ved 1,0 bar. 

Skal en unngå å overbelaste dekket når vi kjører 

etter vegen med 40 km/t må vi altså ha 1,0 bar i 

dekket, dvs. uheldig høgt lufttrykk i dekket 

under såing. Har en korn i kassa, må det være 

nesten 1,4 bar. Tar vi det litt mer med ro, og 

bare kjører 30 km/t etter vegen, klarer det seg 

med 1,2 bar, men fortsatt er det høgt lufttrykk 

på jordet. Dersom traktoren i stedet hadde 

540/70R34, ville vi kunne kjøre med full kasse 

på jordet og på vegen i 30 km/t med ca 0,7 bar. 

På nettstedet: 

http://eu.goodyear.com/no_no/ 

images/701_8044_GY_FarmRange_52pp_tcm1 

97-9459.pdf 

kan du laste ned tekniske data og trykk- og 

belastningstabeller for GoodYear dekk. De har 

de fleste dimensjoner, og selv om det kan være 

noe forskjell i tabellene fra de enkelte 

dekkprodusenter, så kan denne brukes i mangel 

av noe annet. I praksis vil en jo kun få en 

omtrentlig vekt på akselen dersom en ikke har 

tilgang på en vekt. Dekkforhandlere bør kunne 

være behjelpelig med å skaffe for dine dekk, 

eller så kan en jo kontakte importør. 

Dekktrykk i bar (pund pr. kvadrattomme) 

0,8 

(12) 

1,0 

(14) 

1,2 

(17) 

1,4 

(20) 

1,6 

(23) 

40 1800 1950 2120 2300 2430 

30 1765 1925 2085 2270 2460 2600 

10 2030 2475 2690 2900 3115 3325 

40 2210 2455 2695 2935 3150 

30 2070 2325 2575 2830 3080 3335 

10 2215 2810 3085 3360 3635 3910


33


Framleis god lønsemd i pelsdyrhald 


Tekst Trønderavisa 14.08.2010 

Artikkelen er hentet fra 

Trønderavisa, 14. 

08.2010 og gjengis med 

tillatelse frå avisa. 

For eit par år sidan arrangerte dåverande Indre 

Sunnmøre forsøksring kurs i pelsdyrhald. 

Sunnmøre pelsdyravlslag sette stor pris på 

initiativet, og medlemmar i laget deltok aktivt 

på kurset. 

Bakgrunnen for initiativet frå forsøksringen var 

at pelsdyrhald er ei interessant næring, både 

fordi den skaper arbeidsplassar på bygda, og at 

særskilt minkproduksjonen har gjeve god 

inntening over mange år. Blårev har gjeve låg 

inntening, medan sølvrev har gjeve brukbart 

resultat. 

For tida er det lite nyetablering innan pelsdyr i 

Møre og Romsdal. Årsakene til det er fleire, 

men vi veit at prosjekt har stoppa opp fordi 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har sett 

foten ned for at det kan gjevast tilskot til slik 

etablering. Dette i sterk kontrast til nabofylka, 

der signala er ei satsing på denne næringa. 

Det ligg godt til rette for pelsdyrhald i Møre og 

Ingen norsk landbruksproduksjon slår mink 

i lønnsomhet. Etterspørselen etter pels er 

enorm, og minkfarmerne etterlyser nå flere 

kolleger. 

Minkoppdrett er en av de raskest voksende 

produksjonsformene i norsk landbruk. Veksten 

i antall produsenter på solide 20 prosent 

kommer hovedsakelig i Rogaland. 

– I Trøndelag er vi 112 aktive pelsprodusenter, 

men de fleste driver med rev. Vi ønsker alle nye 

som vil satse på mink velkommen inn i en 

lønnsom næring. Produksjonen egner seg 

ypperlig som tilleggsnæring på eksisterende 

bruk, sier pelsdyrfarmer Odd Einar Friheim i 

Hegra. Han har lokalisert sine 500 minktisper 

sammen med Jan Korstads 500 tisper i 

Hølbukta Pelsdyrgård i Hegra. 

34 

Romsdal. Ikkje minst det at vi her har tilgang 

på fôr av god kvalitet til låge prisar, gjer at 

dette bør vere ein interessant produksjon for 

gardbrukarar med ledig kapasitet, eller som 

vurderer endringar i drifta. Oppstartkostnadene 

er også relativt låge, dessutan er det gode 

driftskredittordningar gjennom 

pelsdyravlslaget. For den som ynskjer å starte 

opp med pelsdyrhald er det også etablert ei 

fadderordning, slik at ein får rettleiing frå ein 

erfaren pelsdyrhaldar i oppstartfasen. 

Pelsdyrnæringa er ei internasjonal næring, og 

svært konjunkturavhengig. Prisane svingar. 

Derfor bør den som ynskjer å starte med 

pelsdyrhald ha ryggrad til å tole store 

svingingar i lønsemda. 

Landbruk Nordvest står gjerne til rådvelde 

dersom nokon ynskjer å drøfte oppstart av 

pelsdyrhald. Ta gjerne kontakt. 

Tilleggsnæring, til nå 

På gården Friheim, som Monica og Odd Einar 

driver, er det blitt drevet med 

pelsdyrproduksjon siden 1978. Korstads gård 

Nylandet fikk mink som tilleggsproduksjon for 

tre år siden. 

Jeg overtok og satset i 1998 og siden den 

gangen har prisene på minkpels gått jevnt 

oppover, forteller Friheim. Nå er prisene så 

gode at minken er blitt gårdens hovednæring. 

Nabo og oppdrettskollega Jan Korstad nikker 

og bekrefter at det er likedan for ham. 

– Jeg driver med sau i tillegg til mink, men nå 

er det minken som står for hoveddelen av 

inntekten på bruket, fastslår han. 

Plass til flere 

Minkproduksjon har det høyeste


500.000 SKINN: – Det produseres 500.000 minkskinn i Norge år og alt går til eksport og markedet 

kunne tatt unna mange flere. Monica Friheim, Jan Korstad og Odd Einar Friheim i Hølbukta 

Pelsdyrgård i Hegra ønsker bønder som vurderer å satse velkommen. 

dekningsbidraget, det vil si inntjening, av 

samtlige produksjonsformer i norsk landbruk i 

dag. Det slår kylling og egg ned i støvlene. 

– Oppstart av minkproduksjon fra bunnen av er 

langt rimeligere enn å starte med egg eller 

kylling. Prisene er så gode nå at når oppgjørene 

kommer inn etter hver skinnauksjon, er det som 

å vinne i Lotto, ler Odd Einar Friheim. 

I år gir de 1.000 tispene i minkgården 5.000 

valper. Når disse er avlivet og skinnene 

preparert og solgt, regner de med en 

bruttoinntekt for 2010 på om lag 1,7 millioner 

kroner, eller 850.000. 

Det er god plass til alle som vil satse på mink i 

Norge. På verdensbasis mangler det årlig 7 

millioner minkskinn, og Norge produserer 

under 1 prosent av dette. 

– Det produseres 500.000 minkskinn i Norge år 

og alt går til eksport. Det har ingen praktisk 

betydning for verken markedet eller prisene om 

Norge dobler sin produksjon, sier Odd Einar 

Friheim. 

Det er Kina og Russland som er de store 

35 

avtakerne av minkskinn. Forklaringen ligger i 

sterk inntektsøkning hos forbrukere i disse 

landene og nye teknikker i foredling og 

fremstilling av pelsklær. 

Åpen for besøk 

Norske minkpelser gjør det bra på 

skinnauksjonene i utlandet. Friheim og Korstad 

forklarer den norske pelssuksessen med at 

Norge har et produsentmiljø som satser på 

kvalitet. 

– Her til lands er det god kontakt mellom 

produsentene, miljøet holder seg oppdatert og 

satser på kvalitet i fôr, stell, bur og alt som 

påvirker produksjonen. Vi legger også vekt på 

at dyrene skal ha det bra og Mattilsynet sørger 

for jevnlige kontroller, sier de to 

minkprodusentene som ønsker alle som vil 

besøke pelsdyrgården velkommen. 

– Informasjon og innsyn i næringa er viktig. 

Det verserer mange rare oppfatninger om 

hvordan norske pelsdyr har det. Derfor er alle 

velkommen til å kontakte oss om besøk, sier 

Monica og Odd Einar Friheim og Jan Korstad



Gjennom fleire år har sau og geiteavlslaga i 

dei tre Vestlandsfylka samarbeidd om eit 

prosjekt Geit i vekst. Dette prosjektet, med 

sogningen Ola Søgnesand som leiar, er 

mykje av årsaka til at geithaldet på 

Sunnmøre er i ferd med å gjennomføre ein 

revolusjon. 

I Norddal og Stranda kommunar har det i løpet 

av dei åra Geit i vekst prosjektet har halde på, 

vorte gjennomført sjukdomssanering på nesten 

alle besetningane. I tillegg har mange av 

geitmjølkprodusentane i desse kommunane 

investert kraftig i kvote og fjøsar. Vi opplever 

no at det i fleire fjøsar blir produsert mellom 

150 og 200 tonn. 

Dette er ei interessant utvikling. Frå ein struktur 

der gjennomsnittleg kvote pr produsent var på 

vel 40000 liter i 2002 er den i 2010 på om lag 

65000 l. Og utviklinga heldt fram. I Stranda og 

Norddal vil det i år og neste år bli sett i gang 

utviding av fjøsane på i alle fall fire bruk. 

Gjennom kvoteleige og samdrift får fleire av 

desse fjøsane godt over 150 tonn i produksjon. 

Geitmjølkproduksjonen, særskilt på indre 

Sunnmøre, der det no blir satsa på rasjonelle 

fjøsar med store volum, er god butikk. I følge 

rekneskapsførar Jarle Hauge i Norddal 

rekneskapskontor vil eit bruk på 150 – 200 daa 

dyrkajord kunne kome mykje betre ut 

økonomisk med geitmjølkproduksjon enn med 

kumjølkproduksjon. Sjølvsagt må då 

føresetnader om m.a. høvelege beiteareal for 

geit vere oppfylde. 

Ein geitmjølkproduksjon på maksimal kvote 

(200 tonn) vil krevje omlag150 dekar 

dyrkajord, dessutan om lag 100 dekar gode 

kulturbeite eller gode utmarksbeite. 

Geitmjølkproduksjon vil ifølge Hauge kunne ha 

36 

lågare bygningskostnader enn 

kumjølkproduksjon. Men den vil truleg krevje 

fleire arbeidstimar. 

I dei områda på Sunnmøre der det i dag er 

etablert geitmjølkproduksjon er det høve til å 

søkje om konvertering av kvote frå ku til geit. I 

samband med drøftingar om endringar i 

driftsopplegget i kumjølkproduksjonen bør det 

også vurderast om geit kan vere ei aktuell 

driftsgrein. 

Ikkje minst vil det vere aktuelt der vedlikehald 

av kulturlandskapet er ei utfordring. Heile indre 

Storfjorden, og bygdene i fjordane på søre 

Sunnmøre, kan vere aktuelle område der 

geitehald vil lette skjøtselen av dette. 

Meieriet i Ørsta er no til vurdering i TINE . Det 

er vurdert å redusere drifta på anlegget. Ein kan 

sjå føre seg at anlegget i framtida grovt sagt 

berre sit att med mottak og foredling av 

geitmjølk. Det er truleg viktig for anlegget i 

Ørsta at det er ein vesentleg 

geitmjølkproduksjon på Sunnmøre. Helst bør 

nok produksjonen i denne regionen auke 

monaleg. I dag blir det produsert om lag 3 mill. 

liter geitemjølk i dette området. Det bør 

vurderast ei satsing på ein sterk auke i 

geitmjølkproduksjonen på Sunnmøre. Ein 

produksjon på 5- 6 mill. liter vil kanskje kunne 

vere eit aktuelt volum. 

Vi veit at lønsemda er god (i alle fall ved større 

kvotar). Vi veit at det er ynskje frå stor - 

samfunnet at bygdene ikkje gror att. Og vi trur 

at det på sikt vil vere viktig for eksistensen til 

meieriet i Ørsta at det er ein stor geitmjølk- 

produksjon i området. Derfor bør dette takast 

tak i. 

Dersom bøndene, TINE, kommunane, Møre og 

Romsdal fylke, Fylkesmannen og Innovasjon 

heldt fram satsinga, samlar seg om ein felles 

strategi, ligg forholda godt til rette for at 

Sunnmøre og meieriet i Ørsta skal kunne 

utvikle seg til ein stor aktør innan produksjon 

og foredling av geitmjølk. 

Prosjektet Geit i vekst vil kunne vere eit 

naturleg nav i dette arbeidet. Landbruk 

Nordvest deltek gjerne.


37


38


39

www.ringreven.no LANDBRUK NORDVEST www.landbruknordvest.no 

Tilsette på rådgjeving 

Jon 

Kvisvik 

930 79 191 

Molde 

Tilsette på landbrukstenester 

Gunn Eli 

Sandvik 

458 66 930 

Tore 

Wiik 

930 80 787 

Jon Geirmund 

Lied 

414 48 779 

Volda/Sande Sunndal Eresfjord 

Elnesvågen Batnfjordsøra 

Morten 

Feiring 

464 32 050 

Valldal 

Nils Eldar 

Linge 

414 48 778 

Knut 

Reinset 

911 73 078 

Arnar 

Lyche 

414 18 871 

Turid 

L. Øverås 

926 36 150 

Sverre 

Heggset 

971 45 445 

May Therese 

Rishaug 

452 92 001 

Gerd 

Gunnerød 

909 98 479 

Returadresse: 

Landbruk Nordvest 

Hovsvn 25 

6600 SUNNDALSØRA 

Elnesvågen Sunndalsøra 

Sivert 

Mauset 

99231393 

Tor Allan 

Høstmark 

926 23 139 

Ivar 

Bakken 

906 03 561 

Tone 

Lindset 

926 48 710 

Avdeling Tenester telefon 46424400 e-post: nordvest@n-lt.no www.landbruknordvest.no 

Elnesvågen, Felleskjøpet, 6440 ELNESVÅGEN tlf 464 24 400 

Batnfjordsøra Kommunehuset, 6631 Batnfjordsøra (mandagar) tlf 926 49 511 

Eresfjord, Bøndenes Regnskapslag, Syltebø, 6470 ERESFJORD tlf 926 36 150 

Sunndal, Felleskjøpet Hovsvn 25, 6600 Sunndalsøra tlf 911 73 078 

Volda, Kommunehuset, Postboks 340, 6101 VOLDA tlf 464 32 050 

Sande, Kommunehuset, 6084 Larsnes tlf 458 66 930 

Stein 

Brubæk 

915 63 259 

Nils 

N.Engdal 

926 49 511 

Avdeling Rådgjeving telefon 71692310 e-post: nordvest@lr.no www.landbruknordvest.no 

A-blad 

Smøla Telefon: 911 86 770 

Frostadheia, 6570 SMØLA 

Sunndal Telefon: 71 69 23 10 

Hovsvn 25, 6600 SUNNDALSØRA 

Fræna Telefon: 928 00 888 

6440 ELNESVÅGEN 

Valldal Telefon: 452 54 639 

6210 VALLDAL 

Molde, Felleskjøpet Telefon: 400 02 386 

Landbruk Nordvest, Postboks 2023, 6402 MOLDE 

Maud 

Grøtta 

958 47 893 

Ringreven på internett: www.ringreven.no Norsk Landbruksrådgiving på internett: www.lr.no 

Norske landbrukstenester på internett: www.n-lt.no Landbruk Nordvest: www.landbruknordvest.no 

VIPS: www.vips-landbruk.no Handbok i plantedyrking på Vestlandet: www.vestlandet.lr.no 

Tingvoll

Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?