Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk Landbruksrådgiving
Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk Landbruksrådgiving
Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk Landbruksrådgiving
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Landbruk</strong> <strong>Nordvest</strong> <strong>Ringreven</strong> 5/<strong>2010</strong><br />
Tekst Arnar Lyche<br />
Om<br />
Sven Olav<br />
Han er melkeprodu--<br />
sent i Svinvika i<br />
Surnadal kommune.<br />
Melkekvoten er på ca<br />
90 000 liter og drifta<br />
er basert på 14 årskyr.<br />
Driftsenhetens jord-<br />
bruksareal er 200<br />
dekar, hvor 164 dekar<br />
er eget areal. Det er<br />
mange gamle bygning<br />
er på gården som er<br />
holdt i imponerende<br />
god stand. Sammen<br />
med det velstelte<br />
kulturlandskapet<br />
bidrar de til å gjøre<br />
gården til et vakkert<br />
sted.<br />
Da jeg for noen uker siden var på gårds-<br />
besøk hos Svein Olav Svinvik i Svinvika i<br />
Surnadal kommune, ble jeg møtt av en flokk<br />
lamaer.<br />
Det var et nydelig syn å se de vakre dyra på<br />
beite i det velstelte kulturlandskapet i det fine<br />
juniværet. Mitt inntrykk er at lamaer er ålreite<br />
dyr, og derfor tok jeg i ettertid kontakt med<br />
Sven Olav på nytt for å få vite mer om det å<br />
være ”lamabonde”.<br />
Hvorfor i all verden startet du med<br />
lama?<br />
Jeg drev med sauer tidligere, men da jeg bygde<br />
om kufjøset til løsdrift, ble det ikke plass til<br />
sauene innendørs. Jeg trengte fortsatt dyr som<br />
kunne stelle kulturlandskapet på gården og<br />
valget falt på lama. De første ble innkjøpt fra<br />
<strong>Norsk</strong> Lama AS i Levanger i 2004 – ei hoppe<br />
og et hoppeføll. Seinere kjøpte jeg en hingst.<br />
Nå er besetningen på en hingst, fire hopper og<br />
tre føll.<br />
24<br />
Hvordan er det å være lamabonde?<br />
Lamaer er veldig nøysomme og lettstelte dyr.<br />
Med tanke på mengde vinterfôr, regner vi to<br />
lamaer på en vinterfôret sau. De er lette på<br />
foten og tråkker lite opp og spiser det meste,<br />
som for eksempel or, tistler, brennesle og<br />
høymol osv. Kulturlandskapet blir derfor stelt<br />
på en fin måte.<br />
I vinterhalvåret beiter de blant annet på vissent<br />
gras og lauv som ligger på bakken. I tillegg blir<br />
det fôret med rundballer og litt kraftfôr. Det<br />
siste med tanke på å sikre mineraltilførselen og<br />
for å forbedre kontakten med dem. Som nære<br />
slektninger av kamelene, drikker de veldig lite<br />
De liker ikke å bli våte, og derfor er det viktig<br />
at de har ly mot det verste været. Ellers<br />
oppholder de seg ute heile året. De er veldig<br />
renslige og sykdom er det lite av. Den eneste<br />
gangen det har vært nødvendig å tilkalle<br />
dyrlegen var i forbindelse med en fødsel. Det<br />
snakkes mye om at lamaen spytter og det<br />
hender de spytter på hverandre, men sjelden på<br />
folk.
Change language