Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

More documents

Recommendations

Info

Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010 Nederlandsk pilotprosjekt Miljøvennlig driftsopplegg med overflatespredning Tekst Bart van Gool, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland DGI- speidning der gjødsla ligger i striper. Ammoniakktap til luften fra husdyrgjødsel er et betydelig miljøproblem i Nederland, mest på grunn av gjødslingseffekten med nitrogen til følsomme naturområder, for eksempel lyngheier. Derfor har det siden 2. halvdel av 80 årene vært påbudt med nedfelling av husdyrgjødsel. En del bønder har vært uenige i påbudet, og det er satt i gang et prosjekt for å undersøke metoder for overflatespredning av gjødsel der nitrogentapet reduseres. Nedfelling gir som kjent mindre tap av ammoniakk sammenlignet med overflatespredning. I tillegg blir det nå også et krav ved nybygg til mjølk og storfeslakt at ammoniakktapet fra driftsbygningen skal ligge under bestemte verdier. For gris, høns og kylling er det allerede slike krav. Alle disse krav har vært opplest og vedtatt av den politiske og faglige øvrigheten og en skulle tro at saken dermed var oppgjort og avgjort. Men så har det fra starten vært en gjeng med gjenstridige bønder som nektet å følge regelverket. De mente at også andre og kanskje bedre opplegg kan føre fram til redusert ammoniakktap. Nå har de fått gehør for sine krav. 60 av disse er nå med i et prosjekt 12 godkjent av myndighetene, hvor også overflatespredning er tillatt. Krav for å være med i prosjektet Det stilles følgende krav for å være med i prosjektet: − Maks 12,5 kg N pr da pr år fra kunstgjødsel. − Minst 150 dager med beiting. − Minst 35 % utnytting av nitrogenet. ”Når en oppfyller disse krav, så innebærer det allerede at en langt på veg har et driftsopplegg med et godt fungerende nitrogenkretsløp med relativt små tap som ikke fører til forurensing. Og da kan det ikke være nødvendig med nedfelling, da kan en nøye seg med overflatespredning”, sier John Wester, en av de 60 bønder som er med i prosjektet. Overflatespredning kan ofte gjennomføres med lettere og billigere utstyr. Det reduserer faren for jordstrukturskader. Og god jordstruktur er basisen for store og kvalitativ gode avlinger med minimale gjødselutgifter. Og det er dér minst 70% av økonomien ligger i de grovfôr- baserte husdyrproduksjoner, forutsatt at en gjør det rimelig bra i resten av driften. Hva sier så mjølkebonde John Wester John Wester har alltid vært tilhenger av overflatespredning. ”Jeg har én gang kjørt ut husdyrgjødsel med nedfellingsutstyr. Det var i 1992. Etter å ha slått graset så jeg fremdeles gjødselstripene i enga.” John mener at nedfellingsmetoden har betydelige ulemper. ”Gjødselen ligger i striper. Da får graset nær stripene alt for mye næring. Og så kommer kunstgjødsel på toppen av det hele. Graset nær stripene får da så sterk N-gjødsling at bare en del av nitrogenet blir bygd opp til høyverdig protein. Resten finnes i form av nitrat. Rene giften for kyrne.” Han mener at overflatespredning gir en jevnere spredning enn nedfellingsutstyr. Han mener at det mest ideelle er en kombinasjon med sprøytebom og gylle bestående av 1 del vatn og 4 deler blautgjødsel. ”Sprøytebom gir jevn fordeling og vanninnblanding reduserer ammoniakktapet”. (NB! Det er jo som
Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010 Den nederlandske bonden John Wester mener overflatepredning av gylle med sprøytebom - eller som her stripespreder- er den ideelle spredemetoden. Reduksjon av ammoniakktap under spredning av blautgjødsel krever at en god del av nitrogenet er i organisk form. Overflatespredning. Jevnere spredning enn nedfellingsmetoden? stripespreder her til lands med slanger!) Viktig med tilstrekkelig høyt C/N-forhold i blautgjødsel Utfordringen er å få en husdyrgjødsel hvor en stor del av nitrogenet finns i organisk form og bare en mindre del i form av ammonium (NH4+). Da blir det mindre ammoniakktap. For å få det til må det være et tilstrekkelig høyt C/N -forhold i husdyrgjødselen. Karbon C kommer dels fra strø og dels fra fôret. ”Men da må fôret inneholde bra med struktur (fiber) og ikke for mye protein”, sier John. Husdyrgjødselen hans innholder 3,82 kg N pr 13 tonn, hvorav 2,4 kg N i organisk form (63%) og resten som ammonium. Det danner seg heller ikke noe skumlag på overflaten hos John. ”Hos andre bønder ser jeg i blant et skumlag på toppen. Det kan tyde på at kyrne ikke har utnyttet næringsinnhold i fôret godt nok. Da blir det tilsvarende mer energi og protein i gjødselen som mikrofloraen i husdyrgjødselen benytter seg av. Da danner det seg et skumlag på overflaten og gjødselen blir råtten. Ikke bra for jorda”, sier han. Fôrkvalitet Surfôret til John hadde i snitt mellom 0,85 og 0,89 FEm pr kg tørrstoff og 140 g råprotein. (ganske så likt hos mange bønder på Sørvestlandet!). I 2009 brukte John 9 kg N pr da pr år fra kunstgjødsel + husdyrgjødsel. I år er planen å redusere det til 5 kg N pr da pr år. ”På sikt vil jeg slutte helt med å bruke kunstgjødsel”. På grunn av den svake gjødslingen vokser graset langsommere med en mer åpen struktur. Det resulterer i mindre mugg- og soppangrep i botn og dermed bedre smakelighet. ”Ved relativt sen slått (etter nederlandske forhold) inneholder graset mer struktur (fiber) og alt nitrogen er blitt omdannet til høyverdig protein som kyrne kan utnytte optimalt. Fôringen Innefôringen består av surfôr og fri tilgang på høy fra natureng. Om sommeren går kyrne på beite hele døgnet og i tillegg får de da ca 6 kg
Page 1 and 2: Medlemsblad for Landbruk Nordvest B
Page 3 and 4: Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010
Page 11: Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010

Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?