Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

More documents

Recommendations

Info

Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010 Melkeroboten er i drift hele tiden og det betyr døgnvakt for røkteren. Dette går greit fordi det er flere som har delansvar for drifta og når noen er borte er det stort sett andre som er hjemme og passer på. Det hender at vakttelefonen ringer og varsler problemer med roboten, men den siste tiden har det vært lenge mellom hver gang. Ved større driftsstans begynner de umiddelbart å melke i spann og registrerer melkingen i robotens dataanlegg, for å forhindre kødannelse. Da slipper de at ”dyreflyten” stopper opp, og de får bedre handlingsrom til å utbedre feilen. Det er bedre for psyken å gjøre noe aktivt i stedet for bare å stå og vente på servicebilen, sier Jorunn. Hun skryter av servicen til leverandøren, og all oppfølging de fikk fra selgeren under installasjon og igangsetting. Men når det er sagt er dette et stort konsern der det kan være vanskelig å få tak i den ansvarlige ved større problem. Dette bør robotbrukere være oppmerksomme på, påpeker hun. De har bl.a. hatt problem med noe rust på enkeltdeler på roboten, og selv om det er mange som har sett på det og er klar over problemet, har det ikke skjedd noen endring ennå. De har også hatt noen problem med strømleveransen fra Istad Kraft. Det ser ut til at små variasjoner på nettet fører til at det er noen transformatorer som ryker, og disse er kostbare å bytte. Helsetilstand Jorunn mener at helsetilstanden i besetningen har blitt litt bedre. Celletallet har vært en utfordring i flere år, også etter overgangen til robot, men heldigvis har dette bedret seg de siste 2 årene. Tidligere, når vi stod i melkegrava, kjente vi kyrne igjen på juret. Nå ser vi hele kua og bruker mer tid sammen med de ute i løsdrifta. Vi har spalter over åpen 28 kjeller i hele fjøset, så vi skraper over de 2 ganger om dagen. Dette er en grei anledning til å være blant kyrne og samtidig følge med på tegn til brunst eller andre signal som skal følges opp. Ulempen med ikke å studere juret hver gang slik en gjorde tidligere, er at det er vanskeligere å oppdage akutte mastitter i en tidlig fase. Strøm og vannforbruk Mange mener at vannforbruket øker kraftig med robot, men på Langhol synes de det gikk ganske mye vann i melkegraven også, både undervegs i melkinga og når det ble spylt over hele området 2 ganger om dagen. Det er ikke registrert noe vesentlig endring i strøm- og vannforbruk etter at roboten ble tatt i bruk, men dette er selvsagt veldig vanskelig å måle. Bruket er tilknyttet offentlig vannverk. Kostnader Det er ingen tvil om at det koster å ha robot, men hvis en sammenligner utgiftene med en moderne melkestall som må til for å gjøre den samme jobben, vil det også medføre forholdsvis store utgifter. Årlig support til roboten (kan ringe 24 timer i døgnet) koster kr 12 600. I tillegg er det lagt inn 3 faste servicer som koster ca kr 15 000 per service og som dekker reise, arbeid og de delene som skal skiftes. Regnskapstall fra 2008 og 2009 viser samlede utgifter til årlig support og service av roboten på henholdsvis kr 65 000 og kr 69 000. I tillegg kommer utgifter til tilfeldige reparasjoner og enkelte forbruksartikler som en også hadde brukt i vanlig melkestall. En robot er en komplisert maskin med mange små og dyre deler. Derfor har de sikret seg med en egen maskinskadeforsikring på kr 3 000. Konklusjon Det er sagt at melkeroboten gjør livet som bonde mindre sosialt, men erfaringene her er at det er omvendt. Fleksibiliteten er mye større og derfor mer familievennlig, så stort sett får vi med oss det vi vil av sosiale aktiviteter i nærområdet til tross for at vi har fjøs. Det er dyrt å ha robot, men for oss er det ingen tvil om at det smaker mer enn det koster, oppsummerer Jorunn Gunnerød.
Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010 Tekst Arnar Lyche I kjølvatnet av den landbrukspolitiske diskusjonen i media initiert av tidligere landbruksforsker og statsviter Svenn Arne Lie, går seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk knallhardt ut mot selve fundamentet i det norske landbruket - den grasbaserte husdyrproduksjonen. Han hevder i et avisinnlegg 30. juni at drøvtygg erne er klimaverstinger som bidrar med ca 80 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket i Norge, og at dersom økning i norsk matproduksjonen skal baseres på gras vil det føre til økte klimagassutslipp. Han ønsker mer produksjon av hvitt kjøtt (svin og kylling), da denne driftsformen i følge han er langt mer klimavennlig. Han er ikke alene om dette synet. Bakgrunnen for hans uttalelser er at Svenn Arne Lie blant annet stiller seg kritisk til at kraftfôrimporten har økt med ca 70 prosent de siste 10 årene, og til at økningen i kjøtt- produksjonen skjer kun på dyr som bare spiser kraftfôr. Vår kraftfôrimport legger nå beslag på anslagsvis 2,5 millioner dekar i utlandet. Jeg er innleid som ”klimarådgiver” i landbruk i 5 kommuner i Møre og Romsdal og synes derfor det er naturlig at jeg forsøker å ta stilling til denne saken. Som kjent består landet vårt i hovedsak av skog og fjell, og kun 3 prosent av arealet er jordbruksareal. Av dette er det ca 55 prosent som egner seg til korndyrking. Det geniale med drøvtyggerne er jo at de gjør det mulig for oss å ta hele i landet i bruk til matproduksjon – fra den ytterste holme mot havet til langt innpå fjellet. Ved deres hjelp produserer vi mat på store deler av alt det andre arealet – det som ikke er korndyrkingsjord. Som en tilleggseffekt Bakgrunn for mitt avisinnlegg om drøvtyggere Svenn Arne Lie har bidratt til å sette norsk landbrukspolitikk på dags- ordenen. Ikke bare i Nationen, men også i aviser som har helt andre målgrupper enn bygdefolk, som for eksempel Klassekampen og Dagsavisen, har diskusjonen om framtiden til norsk landbruk vært et hett tema. Etter å ha tørnet kraftig sammen med landbruksforsker Arne Grønlund, først i en radiosending på P1 og deretter i Dagsavisen, oppfordret han meg til å bidra med et motinnlegg. Arne Grønlund har sammen med flere andre forskere vært rådgivere for regjeringen under utarbeidelse av strategiplaner for klimapolitikken, og er derfor ingen hvem som helst. Min kronikk i Dagsavisen er utgangspunktet for det jeg skriver her. 29 steller drøvtyggerne samtidig kulturlandskapet – ikke bare til glede for oss mennesker, men også for mange av våre medskapninger som gjennom lang tid har tilpasset seg denne naturtypen. For meg er det en selvfølge at drøvtyggerne har sin plass i naturen og er en del av det naturlige kretsløpet, og at det derfor blir feil å ta deres raping av metangass inn som en del av landbrukets klimaregnskap. De har vært her hele tiden. For å kunne fordøye gras har drøvtyggerne hjelp av mikroorganismer i vomma, og i den anaerobe gjæringsprosessen som skjer der, blir omtrent 6 % av energien omdannet til metan. Disse utslippene er derfor uunngåelig dersom vi skal kunne forvandle gras og annet grovfor til melk og kjøtt. Teoretiske beregninger viser at årlig slipper ei ku ut omtrent like mange CO -ekvivalenter som en personbil som kjører ca 18 000 km per år. Det er ca 3,5 millioner biler i Norge, og ca 240 000 kyr. Antallet biler øker, mens det stadig blir færre kyr. En viktig forskjell er at drivhuseffekten som skapes ved fordøyelsen av grovfôr i vomma til drøvtyggerne er en kortvarig effekt fordi metangassen etter 10-15 år brytes ned. Derimot vil CO som blir frigjort til atmosfæren ved forbrenning av fossilt brensel ha klimavirkning i mange hundrede år. Jeg synes det blir helt feil å skylde på kua i denne sammenhengen. Produksjon av hvitt kjøtt krever langt mindre arbeidsinnsats per produsert enhet enn f.eks kjøttproduksjon på sau og storfe. Hovedårsaken til det er at selve kjøttproduksjonen er løsrevet fra fôrproduksjonen. Gårdens jordbruksarealer er kun nødvendige som spredeareal for møkka. Derfor kan produksjonen av hvitt kjøtt i langt større grad tilpasse seg markedskreftene og kapitalinteressene, ved at det er praktisk mulig å satse på store ”kjøttfabrikker”. I landbruket er vi opptatt av at næringsstoffene skal sirkulere, og det viser seg i praksis at det er vanskelig å få dette til på en god måte når store mengder innsatsfaktorer (næringsstoffer) blir tilført et lite område med konsentrert produksjon. Resultatet over tid blir opphoping av næringsstoffer som kommer på avveier. Dette gir dårlig effekt på klima og miljø.
Page 1 and 2: Medlemsblad for Landbruk Nordvest B
Page 3 and 4: Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010
Page 27: Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010

Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?