Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk Landbruksrådgiving

Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010
Melkeroboten på
Langhol .
ledig kapasitet til å jobbe mye mer i fjøset, og
roboten ble derfor satt inn og tatt i bruk. Dette
skjedde i september 2006.
Det tidligere båsfjøset ble bygd om til løsdrift
allerede i 1994, og selve husdyrrommet er
derfor stort sett uendret i forbindelse med
robotinstalleringen. Kalvene ble flyttet dit
melkegraven var og roboten innsatt der kalvene
stod oppstallet, og det har medført at kalvene
har fått bedre plass. Siden det ikke ble gjort
noen store endringer i fjøset, er det et greit fjøs
for å sammenligne livet uten og med robot, sier
Jorunn. Skal en se på ulike sider ved et
robotfjøs, er det viktig å kunne sammenligne
det på like premisser.
Stor fleksibilitet
Jorunn forklarer at den store fordelen med
roboten er at den har gitt dem en langt større
fleksibilitet. Tiden i fjøset blir brukt på en helt
27
annen måte nå enn før. Tidligere begynte de til
fastsatte tider – kl 5 om morgenen og kl 15 på
ettermiddagen og selve melkingen tok fra 1,5 til
2 timer. Nå kan fjøsstellet i langt større grad
tilpasses andre gjøremål og gjøres unna på
veldig kort tid viss det er behov for det. Vi har
nok snudd litt på døgnet og er ikke lenger
avhengig av klokka slik som før.
Et annet viktig poeng er at det er mye greiere å
ta med lillegutten Tore på 2 år. Han er ofte med
i fjøset på ettermiddager og i helgene. Ei
melkegrav er et lite egnet sted for lek, mens i
robotfjøset fungerer dette mye bedre. Det er
veldig viktig for oss som småbarnsforeldre,
poengterer hun, og hun kan ikke skjønne
hvordan det skulle gått med melking i stall og
behov for barnevakt kl. 5 om morgenen. I
tillegg er det ikke så krevende fysisk å stelle et
robotfjøs som å måtte melke 60-70 kyr to
ganger om dagen.