Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk Landbruksrådgiving

Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010
-vi snur rådgivinga på hodet!
Tekst Maud Grøtta
Den ugjødsla slåtteenga
gir liten avling, men er full
av blomsterplanter. Slike
enger er leveområde for
mange sjeldne arter,
både planter, sopp og
insekter.
Den vanlige rådgivinga i Landbruk Nordvest
har som regel til hensikt å sikre
gardbrukeren størst mulig avling og fôr med
høgt innhald av energi og protein. Når det
gjelder å bevare gammel slåttemark og de
spesielle artene som finnes der, er det de
motsatte rådene som gjelder.
Det er de gardbrukerne som ikke har fulgt
rådene fra meg og mine kolleger, eller som er
så standhaftige at de fortsatt slår arealer der det
ikke er framkommelig med traktor, som nå
sitter med arealer som karakteriseres som
verneverdige og som det gis tilskudd til for å
bevare.
Genbank, skjønnhet og kulturhistorie
Slåttemarkene fungerer som en levende
genbank for mange sjeldne arter. De gir oss
flotte naturopplevelser med sin blomsterprakt
og vell av sommerfugler. I tillegg representerer
de en kulturhistorie, de er resultat av flere
generasjoners bruk av naturen.
Nasjonal handlingsplan
Det er laget en handlingsplan for å ta vare på
det rike naturmangfoldet som fins i
slåttemarkene. Målet er at de mest verdifulle
slåttemarkene skal være under aktiv skjøtsel
innen 2015. Det blir bevilga penger for å
18
stimulere til riktig skjøtsel av disse områdene.
Møre og Romsdal har svært mange registerte
slåttemarker; 69 svært viktige (A-områder) og
90 viktige (B-områder). Kommunene Rauma,
Stordal, Tingvoll og Sunndal har flest registrete
slåttemarker.
Skjøtselsavtale og tilskudd
For å få tilskudd er kravet at slåttemarka må
være registrert i Naturbase
(www.naturbase.no), at det er laga en
skjøtselsplan og inngått en frivillig, langsiktig
avtale mellom fylkesmannen og den som har
ansvaret for skjøtsel av slåttemarka. Tilskuddet
kommer via miljøforvaltninga og skal supplere
landbruket sine tilskuddsordninger. Det blir
laget avtale for noen få områder i år. Så skal
flere komme med for hvert år framover mot
2015. Områdene som allerede er registert som
A– eller B-områder i Naturbase vil bli
prioritert.
Truede arter
De gamle slåttemarkene er leveområde for
mange konkurransesvake planter, dvs slike som
blir utkonkurrert av større og næringskrevende
arter der enga blir gjødsla. Slåttemark har
generelt et større artsmangfold enn beitemark.
Hvis slåttemarka blir brukt bare som beite vil
den etter hvert endre artssammensetning. Det er
registrert 64 rødlistearter i slåttemarkene i
fylket vårt; 13 karplanter, 1 sommerfuglart og
50 sopparter. Rødlista er en oversikt over trua
arter.
Disse engene og artene som holder til der trues
av opphørt drift og gjengroing, av intensiv drift
med gjødsling og jordarbeiding, og av
nedbygging. At leveområdene nå er små og
ligger langt fra hverandre kan gjøre at det blir
for liten variasjon innen arten eller for få
individer til at de greier å opprettholde
populasjonen.
Skjøtsel
Artsrikdommen i slåtteengene er resultat av
bondens regelmessige slått gjennom svært lang
tid. For å opprettholde disse økosystemene er
det nødvendig å fortsette skjøtselen etter samme
mønster som den tradisjonelle bruken. Kort