Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

More documents

Recommendations

Info

Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010 -vi snur rådgivinga på hodet! Tekst Maud Grøtta Den ugjødsla slåtteenga gir liten avling, men er full av blomsterplanter. Slike enger er leveområde for mange sjeldne arter, både planter, sopp og insekter. Den vanlige rådgivinga i Landbruk Nordvest har som regel til hensikt å sikre gardbrukeren størst mulig avling og fôr med høgt innhald av energi og protein. Når det gjelder å bevare gammel slåttemark og de spesielle artene som finnes der, er det de motsatte rådene som gjelder. Det er de gardbrukerne som ikke har fulgt rådene fra meg og mine kolleger, eller som er så standhaftige at de fortsatt slår arealer der det ikke er framkommelig med traktor, som nå sitter med arealer som karakteriseres som verneverdige og som det gis tilskudd til for å bevare. Genbank, skjønnhet og kulturhistorie Slåttemarkene fungerer som en levende genbank for mange sjeldne arter. De gir oss flotte naturopplevelser med sin blomsterprakt og vell av sommerfugler. I tillegg representerer de en kulturhistorie, de er resultat av flere generasjoners bruk av naturen. Nasjonal handlingsplan Det er laget en handlingsplan for å ta vare på det rike naturmangfoldet som fins i slåttemarkene. Målet er at de mest verdifulle slåttemarkene skal være under aktiv skjøtsel innen 2015. Det blir bevilga penger for å 18 stimulere til riktig skjøtsel av disse områdene. Møre og Romsdal har svært mange registerte slåttemarker; 69 svært viktige (A-områder) og 90 viktige (B-områder). Kommunene Rauma, Stordal, Tingvoll og Sunndal har flest registrete slåttemarker. Skjøtselsavtale og tilskudd For å få tilskudd er kravet at slåttemarka må være registrert i Naturbase (www.naturbase.no), at det er laga en skjøtselsplan og inngått en frivillig, langsiktig avtale mellom fylkesmannen og den som har ansvaret for skjøtsel av slåttemarka. Tilskuddet kommer via miljøforvaltninga og skal supplere landbruket sine tilskuddsordninger. Det blir laget avtale for noen få områder i år. Så skal flere komme med for hvert år framover mot 2015. Områdene som allerede er registert som A– eller B-områder i Naturbase vil bli prioritert. Truede arter De gamle slåttemarkene er leveområde for mange konkurransesvake planter, dvs slike som blir utkonkurrert av større og næringskrevende arter der enga blir gjødsla. Slåttemark har generelt et større artsmangfold enn beitemark. Hvis slåttemarka blir brukt bare som beite vil den etter hvert endre artssammensetning. Det er registrert 64 rødlistearter i slåttemarkene i fylket vårt; 13 karplanter, 1 sommerfuglart og 50 sopparter. Rødlista er en oversikt over trua arter. Disse engene og artene som holder til der trues av opphørt drift og gjengroing, av intensiv drift med gjødsling og jordarbeiding, og av nedbygging. At leveområdene nå er små og ligger langt fra hverandre kan gjøre at det blir for liten variasjon innen arten eller for få individer til at de greier å opprettholde populasjonen. Skjøtsel Artsrikdommen i slåtteengene er resultat av bondens regelmessige slått gjennom svært lang tid. For å opprettholde disse økosystemene er det nødvendig å fortsette skjøtselen etter samme mønster som den tradisjonelle bruken. Kort
Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010 Kleiva øverst i Romsdalen er en av de utvalgte lokalitetene der det blir laget en avtale om skjøtsel i år. Bolette Bele fra Bioforsk tar bilder av karveplanter mens gardbruker Marit Kvam følger med. I bakgrunnen ekva Ulvåa like før den møter Rauma elv. fortalt består det i å unngå jordarbeiding, ikke gjødsle, slå seint på sommeren og fjerne avlinga. Det er viktig at avlinga blir tørka på bakken eller i hesje slik at marka blir tilført frø. I konflikt med andre mål For gardbrukeren kommer skjøtsel av gammel slåttemark i konflikt med andre mål og ønsker. For det første er det svært tidkrevende skjøtsel. Det må brukes lett redskap slik at plantene ikke slites i stykker, helst ljå eller tohjuls slåmaskin. Avlinga skal fjernes, det betyr kanskje manuell raking. Så blir det liten avling fordi det ikke er gjødsla. Så skal det slås seint på sommeren, så blir det færre muligheter for godvær slik at fôret kan berges. 19 Fôrkvaliteten blir heller ikke etter dagens tilrådinger, men det blir fôr som dyra liker svært godt og som kanskje er godt for helsa. Slåttemark kan gjerne beites, men bør kanskje ikkje beites så mye som gardbrukeren ønsker, det må i hovudsak være ei slåtteeng. Så er det da ikke til å undres over at det er få slike områder igjen! Det er rimelig og riktig at den som skal gjøre arbeidet med å holde slåttemarkene i hevd får betalt for det.
Page 1 and 2: Medlemsblad for Landbruk Nordvest B
Page 3 and 4: Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010
Page 17: Landbruk Nordvest Ringreven 5/2010

Ringreven 2010-5 - Landbruk Nordvest - Norsk LandbruksrÃ¥dgiving

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?