Les hele dommen fra Oslo tingrett her - Nettavisen

LOVISA dokument: 965-Avgjoerelse_56569008 Mal: Normal.dot
-----DOM --- ---
Avsagt: 08.03.2004,
Saksnr.: 03-015619TVI-OTIR/01
Dommer:
Tingrettsdommer
OSLO TINGRETT
Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Thorleif Waaler
Khetag Salamov (Gennadij Bidzikoev) Advokat Rita Krøgenes Aase
Elensa Goutieva (Lene Bidzikoeva) Advokat Rita Krøgenes Aase
mot
Staten v/Utlendingsnemnda Advokat Knut Anders Sannes

Det ble avsagt slik:
d o m
Saken gjelder gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak av 21 mars 2003 hvorved et
ektepar og deres mindreårige datter fra republikken Nord-Ossetia i Russland fikk endelig
avslag på sin søknad om asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
I Innledning
Khetag Salamov (født 6 juli 1952) og hustru Elena Goutieva (født 1 juni 1959) samt dat-
teren Madina Salamova (født 30 mai 1985) kom 16 februar 2002 til Tromsø og søkte straks
om politisk asyl. Familien var ikke i besittelse av gyldige reisedokumenter eller andre
identitetspapirer. Ved ankomsten til Norge og under det første asylintervjuet 18 februar
2002 opptrådte familiemedlemmene under andre navn idet de kalte seg henholdsvis
Gennadij Tetareivitsj Bidzikoev, Lene Taimurazovna Bidzikoeva og Maria Gennadjevna
Bidzikoeva. Under et asylintervju 6 mars 2002 erkjente familien at de ved ankomsten
hadde oppgitt falske navn og at deres identitet er den som er angitt innledningsvis. Retten
mener at de identitetene som nå har kommet frem mest sannsynlig er de riktige og legger
disse til grunn.
Det ble for øvrig opplyst i mottaksskjemaet og i det første asylintervjuet 18 februar 2002 at
familien var kommet fra byen Vladikavkaz i Nord-Ossetia i Russland og at de hadde flyk-
tet mer eller mindre direkte derfra til Norge. I det andre asylintervjuet forklarte imidlertid
saksøker nr 1 at de hadde bodd i Moskva siden våren 1998. Saksøker nr 2 forklarte at de
hadde bodd i Moskva i ca ett år. Asylsøkerne hevdet begge at de ble forfulgt i Moskva dels
grunnet sin fortid i byen Vladikavkaz i Nord-Ossetia og dels på grunn av sin generelle
posisjon som egentlig hjemmehørende i en kaukasisk republikk. Derfor flyktet familien til
Finland høsten 2000. Da familien kom dit søkte de straks om politisk asyl.
Det forhold at familien hadde oppholdt seg en tid i Finland og søkte om asyl der,
er ubestridt. Utlendingsmyndighetene har innhentet de asylintervjuene som ble gitt til
finske asylmyndigheter hvor det finnes både bilder og fingeravtrykk av de tre familie-
- 2 - 03-015619TVI-OTIR/01

medlemmene. Det er på det rene at familien fikk avslag på søknaden om asyl i Finland,
men de ble så vidt skjønnes forespeilet at de kunne søke om å få arbeids- og oppholds-
tillatelse. Familien valgte imidlertid å flykte videre til Norge.
Utlendingsdirektoratet fattet 16 mars 2002 negative vedtak i saken. Fra vedtaket vedrør-
ende Khetag Salamov (kalt Gennadij Bidzikoev) hitsettes blant annet følgende:
”Søker anfører at han er etnisk osset, og at han har vært bosatt i byen Vladikavkaz frem til
1998. Han anfører at han ved en anledning hadde vært ute og kjørte bil i Nord-Ossetia og
at han da ble påkjørt av et militært kjøretøy. Bilen til søker havnet i grøften og søker ble
angrepet av soldatene som hadde befunnet seg i det andre kjøretøyet. Søkeren ble slått og
beskyldt for å være tsjesjensk banditt. Han skal ha blitt brent med en sigarett. Til slutt slo
de søkeren så kraftig at han mistet bevisstheten. Forholdet skal ha blitt anmeldt uten at noe
skjedde. Det anføres videre at søkerens datter ble forsøkt kidnappet i april 1997 – uten at
dette lykkes. Ca. en måned før valget i regionen skal både søkerens bolig og bedrift ha blitt
utsatt for ransaking. I følge søkeren var det en gruppe fra det russiske innenriksministeriet
som kom. Søker hevder at denne gruppen hadde som mål å nøytralisere en rekke næringslivspersoner
- deriblant søkeren – før valget skulle avvikles. Søkerens bedrift skal ha blitt
stengt, og han ble fortalt at eneste mulighet til å få den åpnet igjen var at han stemte
kommunistisk ved valget. Søkeren nektet dette. Etter dette ble forholdene vanskelige for
ham. Det var kommunistene som vant valget.
I mars skal personer fra en militsgruppe ha brutt seg inn i familiens bolig og ødelagt mye
av den. Da søker anmeldte dette skal han ha blitt møtt med et krav om at 70 % av aksjene i
hans bedrift skulle overføres til republikkorganer. Søker overleverte aldri aksjene, og
fremhever det som en årsak til at de kan ønske å drepe ham. I april 1998 ble dessuten en
granat kastet inn i søkers hage. Etter dette tok søker med seg sin kone og dro til Moskva.
Der skal han etter hvert ha hørt at noen fra folkemilitsen hadde flyttet inn i huset hans, og
at en fremmed hadde tatt over bedriften hans. Søkeren anfører videre at han ikke kunne
bevege seg fritt eller leve normalt i Moskva fordi han hele tiden ble avkrevd legitimasjon.
Høsten 2000 skal han dessuten ha blitt innkalt til påtalemyndighetene. Det viste seg
plutselig at det var han selv som nå var den anklagede. Det skal ha vært reist sak mot ham
pga dokumenter som ikke var originale. Han skal også ha blitt innhentet av riksadvokaten i
Ossetia på gaten. Fra dette tidspunktet gikk søkeren i dekning på et landsted som tilhørte
hans bror. Han oppholdt seg der til januar 2002.
Søker frykter ved retur til Russland for å bli arrestert og drept.
Utlendingsdirektoratet har vurdert søkerens anførsler, men finner det ikke sannsynliggjort
at han vil være forfulgt i utlendingslovens eller flyktningkonvensjonens forstand ved en
retur til Russland. Etter vår vurdering er det ingen ting ved søkerens person eller bakgrunn
som tilsier at han vil være spesielt utsatt i fremtiden, enten dette er fra russisk
myndighetshold eller fra andre i hans hjemland.
Direktoratet har i særdeleshet vurdert de problemene som søkeren skal ha møtt i Ossetia,
men finner ikke at han på grunn av disse kvalifiserer til asyl. Det vises til at problemene i
all hovedsak skal ha vært knyttet til avviklingen av valget i området i januar 1998. Etter
- 3 - 03-015619TVI-OTIR/01

direktoratets vurdering var de forholdene som søkeren skal ha blitt utsatt for av
myndighetsorganer og en militsgruppe utelukkende et resultat av det forestående valget.
Det var da også kommunistene som vant. Slik direktoratet vurderer hendelsene innebærer
de med andre ord ikke en fare for fremtidig forfølgelse mot søkerens person. For øvrig
stiller direktoratet seg noe tvilende til søkerens anførsler på dette punktet. Det finnes ikke
noen rapporter fra området som støtter anførslene. Om søkeren mot formodning ikke skulle
få den nødvendige oppfølging og beskyttelse fra myndighetene i Nord-Ossetia, kan det
under enhver omstendighet legges til grunn at han vil få dette andre steder i Russland. Etter
direktoratets oppfatning er det ikke sannsynliggjort at søkerens angivelige problemer i
Moskva er av en slik karakter at de kvalifiserer til asyl.
Etter en samlet vurdering av de foreliggende opplysninger, mener Utlendingsdirektoratet at
det ikke foreligger omstendigheter som tilsier at søker ved retur til hjemlandet risikerer
forfølgelse i flyktningekonvensjonens- eller utlendingslovens forstand.
Det er heller ikke grunnlag for å gi søkeren oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge i
medhold av utlendingslovens § 8 annet ledd og utlendingsforskriftens § 21.”
Fra avslagsvedtaket vedrørende Elena Goutieva (kalt Lene Bidzikoeva) hitsettes blant
annet følgende:
”Søkeren anfører at hennes familie fikk problemer i Nord-Ossetia etter at Zasukhov ble
valgt til president i republikken i januar 1998. Mennesker fra folkets hær skal ha kommet
hjem til familien og sagt at deres tid var slutt. Søkeren anfører videre at deres telefon ble
avlyttet, og at de ble kontrollert av FSB. Videre anfører søkeren at mannen hadde vært
utsatt for en rekke episoder. Blant annet hadde han blitt stoppet av maskerte menn. Vider
skal familiens hus ha blitt ransaket og ødelagt, og det hadde endog ha vært plassert
eksplosiver inne i huset. Hun opplyser at familien forlot Nord-Ossetia i 1998, og at de etter
dette har oppholdt seg i Moskva. Søkeren har ikke vært arrestert eller utsatt for fysiske
overgrep rettet mot sin person.
Søkeren frykter ved en retur til Russland for at hennes familie vil bli drept.
Utlendingsdirektoratet har vurdert opplysningene, men mener det ikke foreligger
omstendigheter som kan begrunne flyktningestatus.
Søkeren har i all hovedsak knyttet sitt eget asylgrunnlag opp mot ektemannes situasjon.
Han er gitt avslag på sin søknad om asyl. Det vises derfor til vedtak og begrunnelse i denne
saken -fk 02007035. Søkeren har ikke anført forhold på selvstendig grunnlag som kan
karakteriseres som forfølgelse i lovens eller konvensjonens forstand. I denne forbindelse
legges det vekt på at søkeren ikke har vært arrestert eller utsatt for alvorlige overgrep mot
sin person. Generell frykt for å bli utsatt for kriminelle handlinger eller overgrep,
kvalifiserer heller ikke til å komme inn under konvensjonens flyktningbegrep.
Forøvrig viser vi til at søkeren og hennes ektefelle har gitt en rekke motstridende opplysninger
i deres asylforklaringer. Søkeren anfører blant annet ektefellen skal ha solgt sine
aksjer til sin kompanjong. Søkers ektefelle har en helt annen fremstilling på dette punktet.
Søkeren hevder også at det skal ha blitt plassert eksplosiver i deres hage. Videre hevder
- 4 - 03-015619TVI-OTIR/01

søkeren at ektefellen ble innkalt til påtalemakten i Moskva i 1998. Ektefellen anfører at
dette skjedde i år 2000. Dette er forhold som i vesentlig grad bidrar til å svekke søknadens
troverdighet.
Etter en samlet vurdering av de foreliggende opplysninger, mener Utlendingsdirektoratet at
det ikke foreligger omstendigheter som tilsier at søker ved retur til hjemlandet risikerer
forfølgelse i flyktningekonvensjonens- eller utlendingslovens forstand.
Det er heller ikke grunnlag for å gi søkeren oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge i
medhold av utlendingslovens § 8 annet led og utlendingsforskriftens § 21.”
Asylsøkerne representert ved advokat Rita Krøgernes Aase har 20 juni 2002 påklaget
vedtakene til Justisdepartementet. Fra klagebrevet hitsettes:
”Når det gjelder klagernes historier har de forklart meg at de har opplevd så mange
vanskelige ting i løpet av de siste årene at det er vanskelig å skille de forskjellige episodene
fra hverandre, og at det er vanskelig å huske tidspunktene. De ønsker å understreke at de
ikke på noe tidspunkt har forklart seg bevisst uriktig om hva de har opplevd i Russland.
Klagerne har unnlatt å fortelle at de har søkt om asyl i Finland. Etter at de hadde fått avslag
reiste de umiddelbart til Norge i redsel for å bli returnert til Russland. I Finland hadde de
fått opplyst at de sikkert ville få bli på grunn av forholdene i Nord-Ossetia, og at de av den
grunn fortalte svært lite om hva de hadde opplevd i hjemlandet og hvilken redsel de har for
å reise tilbake.
Klager har vært en vel ansett forretningsmann på hjemstedet og de hadde et flott hjem i
hovedstaden Vladikaukas i Nord-Ossitia. Problemer oppsto for noen år siden fordi klager
hadde kunnskap om en rekke ting som gjorde han utsatt for trusler. Allerede i 1997 sørget
de for at datteren Maria ble boende hos familie i Moskva. Hun hadde ikke lovlig opphold
og måtte holde seg for det meste i skjul og kunne heller ikke være offisiell skoleelev.
Klager har i alle år vært svært redd for at datteren skulle bli kidnappet, en form for trussel
og hevnaksjon som det er lang tradisjon for i området.
Hele familiens redsel i dag er så dyptgripende at den er vanskelig å formidle. Ektemannen
er av den oppfatning at hans kunnskaper er så skadelig at han er sikker på at han kan bli
drept for at opplysninger ikke skal komme fram. Dette er også årsaken til at han ikke har
ønsket å fortelle særlig detaljert om hvilke opplysninger han sitter inne med. Han er av den
oppfatning at det vil være en risiko for den øvrige familie om han forteller noe som helst.
Klagerne har ikke vært i kontakt med noen familie på hjemstedet etter at de forlot dette
høsten 2000. De har vurdert det slik at for familiens sikkerhet er det best at de ikke kjenner
klagerens oppholdssted.
Klagerne avviser helt muligheten for å reise tilbake til Russland. De nærer en meget sterk
frykt for sine liv, ikke minst for datteren Maria.”
- 5 - 03-015619TVI-OTIR/01

Utlendingsnemnda fattet 21 mars 2003 vedtak om at klagen ikke skulle tas til følge. Begge
vedtakene ble fattet av nemndsleder alene i medhold av utlendingsloven § 38 b annet ledd
første punktum. Fra klagevedtaket vedrørende Khetag Salamov (fortsatt kalt Gennadij
Bidzikoev) hitsettes:
”Begrepet forfølgelse i utlendingsloven og flyktningkonvensjonens forstand forutsetter at
reaksjonene er av et visst alvor og omfang. Konvensjonen legger opp til en fremtidsrettet
vurdering; det sentrale er om klageren ved retur til hjemlandet risikerer å bli utsatt for
forfølgelse.
Klageren har gitt bevisst uriktige opplysninger til norske myndigheter, idet han både ved
registreringen og under asylintervjuet har oppgitt at han ikke har søkt asyl i andre land.
Fingeravtrykksundersøkelsene viser imidlertid at han har søkt asyl i Finland under annen
identitet enn oppgitt i Norge. Dette medfører at klagerens troverdighet er svekket, og at
hans identitet fremstår som uavklart.
Det er også andre forhold i saken som svekker klagerens troverdighet. Det vises i denne
sammenheng til at klageren og hans ektefelle har gitt motstridende opplysninger på flere
områder, bl.a. har klageren anført at det skal ha blitt kastet en granat inn i hagen til
familien, mens klagerens ektefelle hevder at det skal ha blitt plassert eksplosiver i boligen.
Videre har klageren har anført at han ble innkalt til påtalemakten i år 2000, mens ektefellen
anfører at det skjedde i 1998.
Klagerens troverdighet framstår etter dette som svekket.
Klageren har opplyst at han har kunnskaper om myndighetene i sitt hjemland som gjør det
svært farlig for ham å reise tilbake til Russland. Han ønsker imidlertid ikke å opplyse om
hva disse kunnskapene går ut på, eller dokumentere hva det er han har kjennskap til.
Utlendingsmyndighetene har derfor ingen mulighet til å kontrollere hvilket grunnlag
klageren søker asyl på og om dette er opplysninger som kan være farlige for klageren. Etter
nemndas oppfatning bidrar dette til en sterkere svekkelse av klagerens troverdighet, idet
han unndrar seg kontrollmuligheter for de opplysningene han gir, og nemnda finner ikke at
klagerens framstilling på dette punktet kan legges til grunn.
Nemnda har på denne bakgrunn funnet at klagerens framstilling av hvilke reaksjoner han
kan forvente fra russiske myndigheter ikke kan legges til grunn som sannsynliggjort.
Utlendingsnemnda har videre vurdert klagerens opplysninger om overgrep som har funnet
sted i Ossetia, og som i all hovedsak skal ha skjedd forut for valget i regionen i 1998.
Nemnda er enig med Utlendingsdirektoratet i at dette må anses som hendelser som hadde
forbindelser med valget, og som ikke danner grunnlag for å hevde at klageren står i fare for
fremtidig forfølgelse fra myndighetene. For øvrig sier nemnda seg enig med
Utlendingsdirektoratet i at dersom klageren mot formodning ikke skulle få nødvendige
oppfølging og beskyttelse fra myndighetene i Nord-Ossetia, kan det under enhver
omstendighet legges til grunn at han vil kunne få det andre steder i hjemlandet Russland.
- 6 - 03-015619TVI-OTIR/01

Nemnda er kjent med at personer fra Kaukasus-området blir utsatt for trakassering i
hjemlandet, og at dette problemet har blitt større etter konfliktene i Tsjetsjenia. Disse
forholdene er imidlertid ikke av en slik art eller et slikt omfang at de kan karakteriserer
som forfølgelse i flyktningdefinisjonens forstand.
Det foreligger følgelig ikke tilstrekkelige holdepunkter for at klageren ved retur til
hjemlandet risikerer reaksjoner fra myndighetene eller andre som kan karakteriseres som
forfølgelse i flyktningkonvensjonens og utlendingslovens forstand. Klageren er etter dette
ikke å anse som flyktning, og vilkårene for å innvilge asyl etter utlendingsloven § 17 anses
ikke å være til stede.
Retur skal ikke finne sted til område der klageren kan risikere å bli utsatt for forfølgelse
som kan danne anerkjennelse som flyktning, eller dersom vedkommende av liknende
grunner som angitt i flyktningdefinisjonen står i nærliggende fare for å bli utsatt for
umenneskelig behandling eller miste livet, jf utlendingsloven § 15 første ledd. Nemnda
finner ikke at klageren er i en slik situasjon, jf begrunnelsen ovenfor. Utlendingsloven § 15
første ledd er således ikke til hinder for retur til Russland.
Når sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til
riket, kan arbeids- eller oppholdstillatelse gis etter lovens § 8 annet ledd. Bestemmelsen er
ikke ment å omfatte forhold som vil gjøre seg gjeldende hos de fleste søkere. Det er ikke
gitt opplysninger som tilsier at det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig
tilknytning til riket som tilsier at klageren får oppholds- eller arbeidstillatelse etter lovens §
8 annet ledd.
Klagen tas ikke til følge.”
Fra klagevedtaket vedrørende hustruen Elena Goutieva (fortsatt kalt Lene Bidzikoeva) og
datteren Madina Salamova (fortsatt kalt Maria Bidzikoeva) hitsettes følgende:
”Klageren har bevisst gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter, idet hun har
opplyst at hun ikke har søkt asyl i andre land. Fingeravtrykksundersøkelser viser at hun har
søkt asyl i Finland under annen identitet enn den hun har oppgitt i Norge. Dette medfører
at klagerens troverdighet er svekket, og at hennes identitet framstår som uavklart.
Det er også andre forhold som svekker klagerens troverdighet. Det vises i denne sammenheng
til at klageren og hennes ektefelle har gitt motstridende opplysninger på flere
områder, blant annet når det gjelder årstall for når datteren ble sendt til Moskva og når
klagerens ektefelle oppsøkte påtalemyndigheten i Russland. Videre har klageren hevdet at
det ble plassert eksplosiver inne i familiens hus, mens ektefellen viser til at det ble kastet
en granat inn i deres hage.
Nemnda finner på denne bakgrunn at klagerens troverdighet er vesentlig svekket.
Klagerens anførsler bygger i det vesentlige på det samme saksforhold som ektefellen
anfører i sin asylsøknad. Det vises til utlendingsnemndas vedtak i ektefellens sak,
FK.02007035 der direktoratets vedtak ble opprettholdt.
- 7 - 03-015619TVI-OTIR/01

Det foreligger følgelig ikke tilstrekkelige holdepunkter for at klageren ved retur til
hjemlandet risikerer reaksjoner fra myndighetene eller andre som kan karakteriseres som
forfølgelse i flyktningkonvensjonens og utlendingslovens forstand. Klageren er etter dette
ikke å anse som flyktning, og vilkårene for å innvilge asyl etter utlendingsloven § 17 anses
ikke å være til stede.
Retur skal ikke finne sted til område der klageren kan bli utsatt for forfølgelse som kan
danne grunnlag for anerkjennelse som flyktning, eller dersom vedkommende av liknende
grunner som angitt i flyktningdefinisjonen står i nærliggende fare for å bli utsatt for umenneskelig
behandling eller miste livet, jf utlendingsloven § 15 første ledd. Nemnda kan ikke
se at klageren er i en slik situasjon, og det vises til begrunnelsen ovenfor. Utlendingsloven
§ 15 første ledd er etter dette ikke til hinder for retur til klagerens hjemland.
Når sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til
riket, kan arbeids- eller oppholdstillatelse gis etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jf
utlendingsforskriften § 21. Bestemmelsen er ikke ment å omfatte forhold som vil gjøre seg
gjeldende hos de fleste søkere. Det er ikke vist til forhold i denne saken som tilsier at det
foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som tilsier at
klageren får oppholds- eller arbeidstillatelse etter lovens § 8 annet ledd.
Klagen tas etter dette ikke til følge.”
Advokat Aase ba i brev av 4 april 2003 om omgjøring av vedtakene. Fra dette brevet
hitsettes:
”Familien ble fra slutten av 1980 tallet og frem til 1996/1997 et symbol på at man kunne
lykkes i det gamle Sovjetunionen. Gennadij ble kontaktet av en russer som ønsket å
investere i fabrikker i Ossetia og Gennadij fremsto som en svært vellykket forretningsmann.
Han drev bl.a. møbelfabrikker, vodkafabrikk, restaurant og var involvert i en rekke
virksomheter. I et gammelt kommunistisk system ble dette selvfølgelig ikke tolerert og ga
grobunn for mye misunnelse. Da kommunistene igjen fikk makten i 1998, var det ingen
tvil om at de ville ”straffe” de som hadde lykkes. Systemet har ingen tradisjon for toleranse
og demokrati. De som ikke vil innordne seg frivillig blir tvunget. Familien ville ikke
frivillig akseptere at alt de eide ble konfiskert, og forsøkte å motsette seg dette ved å
henvende seg til myndighetene sentralt.
Det var mange som hadde investert penger i de virksomheter Gennadij var involvert i.
Disse personene ble svært truende da investeringene gikk tapt som følge av myndighetenes
beslag. Gennadij fortalte politiet om truslene, men fikk beskjed om å skaffe seg våpen og
forsvare seg selv, om nødvendig også ved drap.
Alt var nytteløst, og familien forlot Nord-Ossetia fordi de var sikre på at de ellers ville bli
drept. Blodhevn har lang tradisjon i området, og familien er overbevist om at noen vil ta
hevn.
Selv om det er lenge siden familien forlot Nord-Ossetia er det helt umulig å vende tilbake.
…
- 8 - 03-015619TVI-OTIR/01

…
Familien synes det er svært urimelig at norske myndigheter skal bruke små forskjeller i
forklaringene som begrunnelse for å mene at familien ikke har troverdighet. Familien har
vært igjennom en stor psykisk påkjenning de siste årene og det kan være vanskelig å huske
når de forskjellige ting skjedde. De avviser på det sterkeste at de bevisst har forklart seg
uriktig. Ett unntak er selvfølgelig det faktum at de hadde vært i Finland før de kom til
Norge. Familien var rimelig sikker på å få bli i Finland selv om de hadde forklart lite av
hva de hadde vært igjennom. Da de fikk avslag på søknad om asyl fikk de sjokk. Familien
er av den oppfatning at de ikke kan vende tilbake. Det var redselen for å bli avvist som
gjorde at de ikke opplyste om at de kom fra Finland. De synes det er urimelig at dette skal
bli brukt i mot dem nå.
Vedlagt følger en håndskreven redegjørelse fra Lena Bidzikoeva. Hun er svært fortvilet,
ikke minst for datteren Maria. Datteren har levd på flukt i mange år. Hun er svært begavet
og skoleflink og er veldig godt integrert i Norge og lokalsamfunnet.
Vedlagt følger også en utskrift fra Marias dagbok. Denne ble levert undertegnede før
avslaget fra UNE var kjent.”
Utlendingsnemnda har i beslutning av 7 november 2003 ikke funnet grunnlag for å vurdere
saken på nytt og har fastholdt politiets frist for utreise som var satt til 10 november 2003.
------- -----------------
Asylsøkerne representert ved advokat Rita Krøgenes Aase innga 13 november 2003 en
stevning og begjæring om midlertidig forføyning til Oslo tingrett. Staten v/ Utlendings-
nemnda representert ved advokat Wenche Elisabeth Arntzen ved advokat Knut Anders
Sannes innga tilsvar i saken 18 desember 2003. Etter å ha mottatt tilsvaret er det fra retten
blitt rettet henvendelse til statens prosessfullmektig for å få til en utsatt iverksettelse av
forvaltningsvedtakene og en snarlig berammelse av saken. Utlendingsnemnda fattet 22
januar 2004 vedtak om utsatt iverksettelse.
Hovedforhandling i saken ble holdt 11 februar 2004. Saksøkerne og en representant for
Utlendingsnemnda, førstekonsulent Christine Dahl, møtte. Videre møtte prosessfull-
mektigene. Det ble avgitt forklaring fra saksøkerne og den nevnte partsrepresentant.
Dessuten ble det gitt forklaring fra saksøkernes datter Madina Salamova og fra Dag
- 9 - 03-015619TVI-OTIR/01

Kristoffersen, politisk redaktør i Tønsbergs Blad. Saksøkernes prosessfullmektig frafalt
kravet om midlertidig forføyning.
II Partenes anførsler
Saksøkerne har i det vesentligste gjort gjeldende:
Saksøkerne understreker innledningsvis at de ikke helt har forstått betydningen av å for-
telle hele sannheten. Når de har opptrådt under falskt navn i Norge og for øvrig gitt enkelte
uriktige opplysninger skyldes det redsel. De frykter for sine liv hvis de blir sendt tilbake til
Russland. Den forklaringen som de ga til finske myndigheter er imidlertid riktig selv om
den er noe ufullstendig på enkelte punkter. I de asylforklaringene som ble gitt i Norge sies
det imidlertid bare litt om hva familien har opplevet. Saksøkerne vil hevde at det er redsel
som har hindret dem i å fortelle hele sannheten i asylintervjuet. Saksøkerne er fortsatt
redde for at noen i hjemlandet skal få vite at de oppholder seg her. Det er også grunnen til
at de ikke har hatt kontakt med familie eller andre etter at de forlot Russland i 2000.
Saksøkerne gjør for det første gjeldende at vedtakene om å nekte dem politisk asyl er
ugyldige. Saksøkerne hevder i denne sammenheng at vedtakene er fattet på et uriktig
faktisk grunnlag. Saksøkernes forklaringer og anførsler knyttet til deres historie kan i
korthet sammenfattes slik:
Khetag Salamov fremhever at han forut for flukten fra Nord-Ossetia drev en omfattende
næringsvirksomhet. Han var imidlertid også involvert i politikk. Han var formann i en
næringslivsorganisasjon i Nord-Ossetia og i 1994 ble han valgt inn som medlem av
bystyret i byen Vladikavkaz. Han forklarte at han på denne tiden hadde gått inn i en
militærbedrift som blant annet produserte nattkikkerter og at han hadde greid å få denne
bedriften på fote igjen. Etter å ha rettet bedriften og gått inn i bystyret, ble han en kjent
mann i området. Elena Goutieva forklarte at hennes mann var ”involvert i alt som hendte i
republikken”.
Khetag forklarte at han hadde støttet en kandidat med penger i forbindelse med president-
valget i 1998, men at det i stedet for hans kandidat ble valgt en kommunist som president.
- 10 - 03-015619TVI-OTIR/01

Khetag forklarte ellers at han har drevet en rekke forskjellige næringsvirksomheter og at
han også har drevet møbelfabrikk, vodkafabrikk og restaurant. Vodka kan man ikke lage
uten russiske myndigheters tillatelse. Khetag forklarte at alle hans virksomheter ble
konfiskert, og at han - fordi han nektet å bøye seg for makthavernes ønske om å overta
virksomhetene - hadde grunn til å frykte for sitt liv. Den vanskelige situasjonen de var i
gjorde at han i 1997 sendte datteren til sin bror i Moskva.
I 1998 flyktet også Khetag og konen til Moskva. Når de flyktet var det så vidt skjønnes
både fordi mannens virksomheter var blitt konfiskert og også fordi de kommunistiske
myndighetene hadde henvendt seg til mafiaen for å få hjelp til å presse penger av Khetag.
Elena Goutieva forklarte at da de kom til Moskva bodde de hos slektninger. En dag fikk de
høre at hæren hadde okkupert huset deres i Nord-Ossetia. Det var imidlertid svært vanske-
lig å leve i Moskva som kaukasere. Alle kaukasere er forhatt i denne byen og det er van-
skelig å få leid egen leilighet eller å få sendt barna på skole. Elena forklarte at forholdene
ble svært problematiske og at familien valgte å reise til Odessa hvor de oppholdt seg
sommeren 2000.
Da familien kom tilbake til Moskva tidlig på høsten, ble de møtt av en slektning som ga
dem beskjed om at de måtte flytte. De reiste da tilbake til Odessa hvor de skaffet seg
russiske pass, søkte så om visum og reiste i oktober 2000 til Finland.
Saksøkerne gjør subsidiært gjeldende at vedtakene om å nekte dem asyl lider av saks-
behandlingsfeil som dels knytter seg til at Utlendingsnemndas vedtak er fattet av nemnds-
leder alene og dels til at saksøkerne ikke fikk anledning til å forklare seg muntlig for
nemndslederen. Saksøkerne mener altså at disse feilene kan ha virket bestemmende på
vedtakenes innhold og at beslutningene om å nekte dem asyl også av den grunn er
ugyldige.
Saksøkerne gjør også gjeldende at vedtakene om å nekte dem opphold på humanitært
grunnlag er ugyldige. Det fremheves at saksøkerne i mange år har prøvd å skape seg et
menneskeverdig liv utenfor Nord-Ossetia, men at dette ikke har vært mulig. I Russland
kunne de verken skaffe seg bolig, arbeid eller utdannelse til datteren. Hun trives i dag
svært godt i det norske samfunn. Videre fremheves at Khetag for kort tid siden ble rammet
av et hjerteinfarkt. I forhold til avslaget om søknad på humanitært grunnlag gjøres for
- 11 - 03-015619TVI-OTIR/01

øvrig gjeldende de samme saksbehandlingsfeil som foran er nevnt i tilknytning til avslaget
på asyl.
Saksøkerne nedla slik påstand:
1. Utlendingsnemndas vedtak av 21 mars 2003 vedrørende Khetag Salamov og Elena
Goutieva (kalt Gennadiji Bidzikoev og Lene Bidzikoeva) og datteren Madina (kalt
Maria) kjennes ugyldig.
2. Khetag Salamov og Elena Goutieva tilkjennes saksomkostninger.
Saksøkte har i det vesentligste gjort gjeldende:
Staten v/Utlendingsnemnda gjør gjeldende at de aktuelle forvaltningsvedtakene er fattet på
et riktig faktisk grunnlag. Staten hevder at saksøkerne har ikke klart å sannsynliggjøre at de
har befunnet seg i en situasjon som gjør at de har grunn til å frykte for sitt liv eller bli for-
fulgt som nevnt i utlendingsloven § 15 første ledd annet punktum. Staten presiserer riktig-
nok at man ikke har inntrykk av at disse asylsøkerne er vanlige arbeidssøkende. Det er
rimelig klart at det dreier seg om mennesker som har problemer i sitt hjemland. Når det
gjelder saksøkernes asylforklaringer fremheves imidlertid at det i de finske asylintervjuene
ikke er nevnt noe om forfølgelse fra myndighetene og at det for øvrig fremgår at disse
asylsøkerne ikke har hatt noen interesse for politikk. I det finske asylintervjuet er det kun
frykt for den private mafiaen i Nord-Ossetia som er nevnt. Staten påpeker at det etter
rettspraksis er en betydelig høyere terskel for å kunne få asyl begrunnet i overgrep fra
private grupper enn ved overgrep fra myndighetenes side. Domstolene skal i det hele være
med å overprøve rettsanvendelsen etter utlendingsloven § 15 og flyktningebegrepet, jf
nærmere Rt 1991 s 886.
Staten bestrider at det foreligger saksbehandlingsfeil som kan medføre at de aktuelle
vedtakene er ugyldige. Det forhold at saksøkerne ikke har fått forklare seg muntlig for
Utlendingsnemnda, kan ikke anses som noen feil med mindre retten kommer til at det i
dette tilfellet burde vært full nemndsbehandling. Det forhold at man ikke har fått forklare
seg for nemnden er altså etter Statens oppfatning under ingen omstendighet en selvstendig
anførsel. Avgjørende må være om retten kommer til at det burde vært besluttet full
- 12 - 03-015619TVI-OTIR/01

nemndsbehandling. Staten påpeker at dette er en type beslutning som domstolene bør være
tilbakeholdne med å overprøve, jf Ot prp nr 17 (1998-99) s 41 annen spalte.
Staten bestrider også at vedtaket om å nekte saksøkerne opphold på humanitært grunnlag
er ugyldig. Det bestrides at det foreligger ”sterke menneskelige hensyn” som taler for
opphold i dette tilfellet og anføres videre at vedtaket under enhver omstendighet ikke kan
anses som sterkt urimelig. Det skal svært meget til for at domstolene skal kunne sette en
forvaltningsavgjørelse vedrørende dette spørsmålet til side som sterkt urimelig, jf Rt 1997
s 1784. Etter Statens oppfatning hefter det heller ingen saksbehandlingsfeil ved vedtaket
om å nekte disse personene opphold på humanitært grunnlag. Det kan ikke anses som en
saksbehandlingsfeil at en funksjonær i Utlendingsnemnda har hatt telefonisk kontakt med
advokat Aase forut for vedtaket om omgjøring for å forsikre seg om at det ikke var
ytterligere anførsler fra asylsøkernes side.
Saksøkte nedla slik påstand:
1. Staten v/ Utlendingsnemnda frifinnes
2. Staten v/ Utlendingsnemnda tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens
forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
III Rettens merknader
Retten er enig med Staten i at disse asylsøkerne ikke har sannsynliggjort at de kan frykte
forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse som flyktning og at de heller ikke har sann-
synliggjort at de av lignende grunner som angitt i flyktningedefinisjonen står i nærliggende
fare for å miste livet eller å bli utsatt for en umenneskelig behandling dersom de blir sendt
tilbake til sitt hjemland. Retten legger til grunn at disse asylsøkerne virkelig er fra Nord-
Ossetia og at familiefaren på slutten av 1990-tallet møtte ganske betydelige problemer der i
tilknytning til sin næringsvirksomhet. Retten mener imidlertid at det ikke er sannsynlig-
gjort at disse asylsøkerne har vært og fortsatt vil være utsatt for noen forfølgelse fra
myndighetenes side om de sendes tilbake til sitt hjemland.
Retten legger i denne forbindelse vekt på at asylsøkerne har gitt uriktige opplysninger om
sin identitet ved ankomsten til Norge og at det heller ikke ellers er overensstemmelse
- 13 - 03-015619TVI-OTIR/01

mellom det som ble forklart til norske asylmyndigheter ved ankomsten hit og det som ble
forklart til finske myndigheter. Det er blant annet på det rene at asylsøkerne i det finske
asylintervjuet ikke har nevnt noe om forfølgelse fra myndighetenes side, og det fremgår for
øvrig at familiefaren ikke har hatt noen interesse for politikk. I det finske asylintervjuet er
det kun frykten for den private mafiaen i Nord-Ossetia som er nevnt. I det norske asylinter-
vjuet er trukket frem familiefarens posisjon som selvstendig næringsdrivende og at han
blant annet var politisk aktiv som representant i bydumaen i hjemrepublikken.
Det er særlig fremhevet i det norske asylintervjuet at de forholdene som forårsaket asyl-
søkernes frykt startet i tiden før republikkvalget i 1998. Da var det en politisk dreining
tilbake til det kommunistiske styresett. Asylsøkerne har forklart seg om flere konkrete
episoder i denne perioden som hevdes å ha underbygget og forsterket deres frykt.
Familiefaren hevder å sitte på opplysninger og dokumenter som er svært kompromit-
terende for personene og partiet som kom til makten i 1998. Hvilke opplysninger dette er
har han av frykt ikke kunnet gi nærmere opplysninger om.
Det svekker også asylsøkernes forklaring at familiefaren og dennes ektefelle har gitt noe
motstridende opplysninger på enkelte punkter. Utlendingsnemnda har blant annet frem-
hevet at familiefaren har forklart at det ved en anledning var blitt en håndgranat inn i hagen
til familien, mens hustruen hevder at det skal ha blitt plassert eksplosiver inne i familiens
hus.
Retten kan ikke se at frykt for overgrep fra myndighetenes side er sannsynliggjort og er for
øvrig er enig med Staten i at det skal svært meget til for å få beskyttelse etter utlendings-
loven § 15 begrunnet i fare for overgrep fra private grupper. Retten kan ellers ikke se at det
er begått noen saksbehandlingsfeil i saken. Slik saken forelå opplyst mener retten at
utlendingsnemnda ikke kan kritiseres for at klagesaken ble avgjort av nemndslederen
alene.
Retten bemerker at selv om det skulle være slik at det er svært farlig for denne forretnings-
mannen og hans familie å bo i Nord-Ossetia, så finnes det andre steder i Russland hvor
familien kan ta opphold. Det ble erkjent fra Statens side at det er vanskelig for kaukasere å
bo i Moskva på grunn av det hatet som lokalbefolkningen nærer mot kaukasere. Bakgrun-
nen er så vidt skjønnes de terroranslag som tsjetsjenere har gjort i Moskva og at det ikke er
- 14 - 03-015619TVI-OTIR/01

noen særlig utseendemessige forskjeller mellom de kaukasiske folkene. Retten legger til
grunn at det er forbundet med betydelige vansker å være nord-ossetier i Moskva, men
mener at det ikke er godtgjort at mennesker fra denne republikken er gjenstand for en
forfølgelse som gjør at de vil være beskyttet mot hjemsendelse etter utlendingsloven § 15
første ledd annet punktum. Retten viser også her til at det etter rettspraksis skal svært
meget til for å få beskyttelse mot hjemsending på grunn av frykt for trakassering og
overgrep fra private grupper. At asylsøkerne i denne saken står i fare for å bli utsatt for
overgrep fra det offentlige om de vender tilbake til Moskva, finner retten ikke
sannsynliggjort.
Når det gjelder avslaget på den subsidiære søknad om opphold på humanitært grunnlag
skal bemerkes at disse asylsøkerne åpenbart er ressurssterke mennesker. Etter rettens
oppfatning kan det ikke tillegges avgjørende vekt at familiefaren har en svekket helse
grunnet et hjerteinfarkt. Det kan heller ikke være utslagsgivende at asylsøkernes datter har
hatt det vanskelig i noen år og nå endelig har slått rot i et godt bomiljø og skolemiljø på
Nøtterøy. Dersom menneskelige hensyn skal gi grunnlag for krav på opphold her i landet,
må det dreie seg om særegne og tungtveiende menneskelige hensyn som ikke gjøre seg
gjeldende hos asylsøkere flest. Etter rettens oppfatning foreligger det ikke slike hensyn i
dette tilfellet.
Retten kan ikke se at de aktuelle forvaltningsvedtakene er ugyldige på noe punkt og finner
således ikke å kunne ta asylsøkernes påstand til følge.
Saksøkerne har tapt saken fullstendig og skal etter hovedregelen i tvml § 172 pålegges å
betale motpartens saksomkostninger. Avgjørelsen har ikke budt på noen særlig stor tvil.
Advokatfullmektig Knut Sannes har oppgitt omkostninger og salær til kr 51 001,20
inkludert merverdiavgift. Retten legger dette til grunn.
- 15 - 03-015619TVI-OTIR/01

S l u t n i n g :
1. Staten v/ Utlendingsnemnda frifinnes.
2. Khetag Salamov og Elena Goutieva (også kalt Gennadij Tetareivitsj Bidzikoev og
Lena Taimurazovna Bidzikoeva) dømmes in solidum til å betale saksomkostninger
til Staten ved Utlendingsnemnda med i alt kr 51 001,20 – femtientusenogen 20 /100
– innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
Retten hevet
Thorleif Waaler
- 16 - 03-015619TVI-OTIR/01