Rian Da embetsmenn.pdf - Telemarkskilder

Stig, slo seg ned i Skien og tok i likhet med sine søsken
slektsnavnet Tonsberg. Da faren døde i 1670, bestyrte han
Ulefoss-godset sammen med moren, Karen Stranger. De solgte
jernverket til sin forvalter Halvor Borse og konsentrerte seg om
sagbruksdrift og trelasthandel. Det var Stig Tonsberg Anne
Clausdatter ble gift med i sitt første ekteskap i 1675. Da var
hun ennå ikke fylt 16 år. I 1680-årene var Stig Tonsberg Skiens
største sageier, med to sager i byen og fire på Ulefoss. Han døde
i 1690.
To år senere stod den 33 år gamle enken atter brud. Men hennes
54 år gamle brudgom Johan von Arnold var mer erfaren uti ekte­
skapet - Anne var hans fjerde kone. Vi vet ikke hvor mye Anne
Clausdatter bragte med seg inn i det nye ekteskapet, men når en
adelig regimentsjef giftet seg med en kjøpmannsenke, må hun ha
hatt med seg mye, i tillegg til sine personlige egenskaper. Johan
Arnold levde til 1709, Anne Clausdatter til 1713. De eide ti
sager, en rekke skip og et stort jordegods. De døde som rike
folk, men Anne ser ikke ut til å ha etterlatt seg barn. Arvingene
solgte Ulefos-sagene til C.F. Adeler i 1716. Sagene ble solgt
videre til H. Leopoldus i 1722.
Claus Andersens eneste sønn som nådde voksen alder, het
følgeriktig Anders Clausen. Han ble gift med en søster av Stig
Tonsberg. Hun het Karen Tonsberg. De overtok Nordre Brekke etter
Claus Andersen og ledet derfra en blomstrende trelastforretning.
De eide seks sager i Skien. Anders Claussen var først og fremst '
kjøpmann, men på 1600-talls maner kuttet han ikke forbindelsen
til embetsverket. Foreldrene må ha sørget for at sønnen fikk en
viss boklig lærdom, antakelig latinskole, - og Anders Claussen
arvet farens embete som assessor i Overhoffretten i Christiania.
Det var et lett embete, med en høy prestisje.
Karen Tonsberg døde i 1697 og Anders Claussen i 1698. Bo- og
eiendoms fortegnelsen ble gjort opp med en pengeverdi på 20.500
rd .. Våningshuset på Brekke omfattet 14 værelser og kjøkken,
spisskammers og drengestue. Salen var trukket med rødt klede,
storstuen med rødt og hvitt tøy. Huset hadde praktfulle
utenlandske møbler, malerier og speil. Herskapet hadde en
stasvogn med forsølvet seletøy og annet tilbehør.
81
LAGMANN OG OVERINSPEKTØR
Anne Christensdatter og Claus Andersen hadde ytterligere tre døtre
som vokste opp.
Den eneste av søskenflokken som forlot Skiens-distriktet var
Johanne (født 1669). I 1690 ble hun gift med lagmann i Christiania,
Laurits Jacobsen til Ullevål. Som 51 år gammel enke giftet Johanne
seg igjen i 1720 med den 80 år gamle Jørgen Olufsen Mandal, som
var tidligere overinspektør i Jarlsberg grevskap og en stor dynasti­
bygger i sitt distrikt (se min Vestfold historie, s. 62-67).
INGERS TOLLER OG JERNVERKSEIER
Søsteren Inger slapp å lengte hjem til mor og søsken. Hun ble
først gift med Jørgen Erboe. Han kom fra en by som forsynte Norge
med mange dyktige embetsmenn og kjøpmenn på 1600-tallet:
Flensburg i Sønderjylland, en tysk-dansk by i oldenborgernes
hertugdømme. 31 år gammel ble han toller i Langesund tolldistrikt
i 1688. Tollboden lå i Porsgrunn.
I 1691 ble han gift med den 19 år gamle Inger Clausdatter.
Ifølge forordninger av 1686 og 1688 hadde ikke tollere lov til å
drive trelasthandel, men Jøtgen Erboe drev trelasthandel i stor
stil - til dels sammen men sine svogre. Han lot seg heller ikke
hindre av tollrullen av 1691. Den gjentok forbudet mot tollernes
handel. Erboe var sageier, trelastekspartør og skipsreder. Som
toller skjulte han sine spor ved ikke å bokføre seg selv som
reder for sine skip, som førte trelasten til de oversjøiske
markedene. Der dekket han seg under andres navn. Men i
rådstueprotokollen finner vi ham både som reder og befrakter.
Erboe kom ikke i vanskeligheter p.g.a. trelasteksporten, men
da en av hans forretningsforbindelser rømte fra en gjeld på 6.000
rd. til ham, drøyde han med utbetalinger fra tollkisten. Rente­
kammeret irettesatte ham for det, og han måtte straks gjenoppta
utbetalingene. Affæren røper at Erboe brukte midler fra tollkisten
i sine forretningstransaksjoner. Men han var en grunnrik mann.
Han tålte å bli svindlet for en sum tilsvarende 30.000 daglønner.
Da han døde i 1701, etterlot han seg en netto formue på 22.300
rd .. Sogneprest Halvor Nilssøn Gjerpens likpreken over ham ble
trykt i København i 1702. Den fylte 303 sider. Den unge " enken
giftet seg igjen med Kai Børting. Han var en lovende alliansepartner.
82