God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke

Recommendations

Info

121212 12[ arkitekt Ole Arntzens spenstige tanker om ny organisering. Elevene følte stolthet og trivdes på Åttekanten, mens foreldre og lærere var opptatt av den nasjonale oppmerksomhet skolen fikk. Internt på skolen utviklet det seg imidlertid etter hvert en strid mellom gruppen av lærere som hentet inspirasjon fra Rudolf Steiner (grunnleggeren av Steinerskolen), og de som oppfattet seg mer som representanter for en mer tidsriktig og radikal pedagogikk med grunnlag i faglige kunnskaper. Etter hvert ble den åpne løsningen redusert. Klasserommet fikk igjen sin renessanse. Læreren Lærere har til alle tider og i alle samfunn representert kilden til kunnskap, kjærlighet og trygghet, men også vært utgangspunktet Første trinn på Floren skole 12 for historier, spenninger og splid. I så måte er ikke hvalersamfunnet noe unntak. Hvalersamfunnet har imidlertid opplevd til dels store konflikter rundt enkeltlærere. I sin bok ”Skolen i Skjærgården”, forteller Ulf Hjardar om en skolestrid på Vesterøy i 1931. Utgangspunktet for striden var en kvinnelig lærer som ble beskyldt for å tilgodese sin datter på en ureglementert måte til eksamen. Det spente forholdet mellom foreldre og lærer utviklet seg raskt til en konflikt som inneholdt en rekke alvorlige beskyldninger mot læreren. Etter hvert ble hun innvilget invalidepermisjon og sluttet. Den skolekonflikten som kanskje aller mest har bidratt til nabosplid, personlige tragedier, barn som ikke fikk sin rettmessige undervisning og som til slutt endte i retten,
er ”Lønnsaken” på 60 og 70-tallet. Lærer Lønn, som i utgangspunktet var lærer på Asmaløy og som senere også underviste på Spjærøy skole og Åttekanten, er historien om en lærer som brukte ”uortodokse” metoder for å holde ro og orden. Denne konflikten og skolestreiken (etter sigende Norges lengste) skapte dype sår, sår som helt fram til vår tid har hatt problemer med å leges. Skoleveien I øysamfunnet Hvaler har skoleveien til alle tider betydd utfordringer for mange barn, utfordringer knyttet til lange avstander, forsering av ulendt terreng, råtten is og frakt i båt. Det bare ”var sånn”, noe man måtte leve med om skolen skulle nås. Skoleveien har imidlertid alltid vært en viktig del av hverdagen for skolebarn. Her er vennskap blitt utviklet og de mange gjøremål planlagt. Opplevelsene på skoleveien har vært en viktig del av det erfaringsgrunnlaget barn og unge har fått med seg på veien mot voksenlivet. Vel var både barn og voksne til tider engstelige, ja også redde, når været var voldsomt. Flere byttet bosted i takt med endringer i skolestrukturen og en håpløs skolevei. Det er imidlertid først med mediesamfunnet at skoleveien virkelig har fått den store oppmerksomheten. Debatten om den ”farlige tunnelen” og frakt av barn i skolebuss, får stå som eksempler i så måte. I dag er bilen blitt barnas verste ”fiende” på det som kunne vært en fin skolevei. Vi bør alle føle en sterk utfordring i å kjempe for trygge skoleveier. Enten vi trygger skole- 13 barn i øst eller vest, dette arbeidet bør mane til engasjement og felles innsats. En kommune – felles identitet Den over 10 år lange striden om ”fremtidens” skolestruktur på Hvaler, som ble avsluttet med et vedtak om en felles ungdomsskole og to barneskoler i kommunestyret 25. mai 2005, går derfor inn i en sammenheng som gjør at historien om skolen på Hvaler er et spennende og fargerikt ”skue”. I denne historien har vi sett spaltemeter med avisinnlegg, debattmøter, rettssaker, oppsigelser, splittede familier og partier. Det vi imidlertid ikke må miste av syne i et slikt kortfattet historisk overblikk, er at debatten og engasjementet har vært nært knyttet til utviklingen av lokalsamfunnet for øvrig. På tross av den splid og bitterhet som tidvis har blitt skapt, så har engasjementet for ”skolen vår” til alle tider vært nært knyttet til det å bygge fremtidens Hvaler. Tunnelen ble siste etappe for sammenhengende vei øst – vest. Med tunnelen ble en stor og viktig grunnsten lagt for å skape et fellesskap der Løperen på mer enn en måte hadde skilt øst fra vest. Debatten rundt etableringen av Hvaler ungdomsskole har vært tøff for alle involverte uansett utgangspunkt. Med alle de positive signaler som nå kommer både fra elev-, lærer- og foreldrehold, er jeg overbevist om at grunnsten nr to er lagt for ytterligere å skape en felles identitet på Hvaler. I så måte bør vi alle se ”skolesaken” som et meget viktig bidrag til det fellesskap vi alle ønsker å verne om.
Page 1 and 2: God jul! 1 Nr. 4 - Julen 2006 - 59.
Page 3 and 4: Leder Julen nærmer seg med raske s
Page 5 and 6: Tradisjoner tar også vare på oss
Page 7 and 8: Ellers har vi hatt en urovekkende h
Page 9 and 10: Julehilsen fra en utflytter Maria E
Page 11: Skolen vår Fra ordførerstolen All
Page 15 and 16: Litt om salmen: Alle salmer og sang
Page 17 and 18: Vuggevise Sov så søtt, lunt og bl
Page 19 and 20: En gymnasiast....... En dansk gymna
Page 21 and 22: Men det som her skal fortelles er d
Page 23 and 24: Formiddagstreff og misjonsmesse Ons
Page 25 and 26: det gikk ut befat hele verden skull
Page 27 and 28: med til historien at den samme Burk
Page 29 and 30: Norske Kvinders Sanitetsforening Fo
Page 31 and 32: ikke ble mottatt med glede den gang
Page 33 and 34: Ungdomsskoleelever i Kirkens Hus I
Page 35 and 36: Frivillige organisasjoner: Lions cl
Page 37 and 38: Velkommen til Vesterøy søndagssko
Page 39 and 40: Engler Glade jul, hellige jul, engl
Page 42 and 43: 424242 42[ Lions informerer: Juletr
Page 44 and 45: Nu tennes tusen julelys Konsert i H
Page 46 and 47: Gudstjenester i jule- og nyttårshe
Page 48: 484848 48[ 48

God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?