God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke
God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke
God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>God</strong> <strong>jul</strong>!<br />
1<br />
Nr. 4 - Julen 2006 - 59. årg.
I dette nummeret:<br />
Leder<br />
Biskopens <strong>jul</strong>eandakt<br />
Tradisjoner tar også vare på oss<br />
Menighetsrådets leder har ordet<br />
Ord til ettertanke<br />
Julehilsen fra en utflytter<br />
Tanker ved skrivebordet<br />
Fra ordførerstolen<br />
En <strong>jul</strong>esalme<br />
Ragna har ordet<br />
<strong>Hvaler</strong> menighetsblad - 50 år siden<br />
Kjells hjørne<br />
Vera Buberg 80 år<br />
Formiddagstreff og misjonsmesse<br />
Juleevangeliet<br />
Lokalet på Herføl (fortsettelse)<br />
Formiddagstreffets samlinger<br />
Norske kvinders sanitetsforening<br />
Fra Kirkens hus<br />
<strong>Hvaler</strong> er helsebot ..........<br />
Baker´n på Skjærhalden<br />
Vesterøy søndagsskole<br />
Barnesider<br />
1. søndag i advent<br />
Julens arrangementer<br />
22[<br />
Folkemengdens bevegelse<br />
Gudstjenester i <strong>Hvaler</strong> menighet<br />
<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>kirke</strong><br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
14<br />
16<br />
18<br />
20<br />
22<br />
23<br />
24<br />
26<br />
28<br />
29<br />
33<br />
34<br />
36<br />
37<br />
38<br />
40<br />
42<br />
45<br />
46<br />
47<br />
2<br />
Gi din Gud ditt hjerte hen,<br />
gi din ringe neste!<br />
Gi din uvenn og din venn,<br />
gi dem av ditt beste!<br />
Gi til du blir tom og arm,<br />
intet skal du miste!<br />
Gi til du blir rik og varm,<br />
rikest på det siste!<br />
Forsidebilde:<br />
Jul i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong><br />
Baksidebilde:<br />
Snøen som falt i fjor!<br />
Nos 66 Gustav Jensen<br />
Foto: Tore E. Thorkildsen
Leder<br />
Julen nærmer seg med raske skritt, og snart<br />
ringes høytiden inn. Men før det er det<br />
mange ting som skal ordnes. Presanger skal<br />
kjøpes inn til små og store, og en rekke<br />
advents- og <strong>jul</strong>eavslutninger finner sted. Litt<br />
av et pes – for en del mennesker. Så når<br />
<strong>jul</strong>aften kommer, kommer også trettheten<br />
snikende – tidligere<br />
enn ellers.<br />
Er maset rundt<br />
<strong>jul</strong>ehøytiden<br />
av ny dato?<br />
Neppe. Det<br />
må vel ha<br />
vært slik i<br />
tidligere tider<br />
også. Uten tekniske<br />
hjelpemidler<br />
kunne dagliglivet og tiden<br />
før <strong>jul</strong> være strevsom nok. Masse forberedelser<br />
og mye tungt arbeid. Så når<br />
<strong>jul</strong>ekvelden endelig kom, kom også trettheten<br />
den gang på besøk.<br />
Travelheten er neppe av ny dato. <strong>Den</strong> har<br />
vært til stede gjennom brorparten av menneskets<br />
historie, akkurat som muligheten til<br />
å roe ned har vært til stede. Sistnevnte<br />
krever bare større innsats og bevissthet fra<br />
oss selv og de rundt oss.<br />
Advent og <strong>jul</strong> -<br />
ståk og ro<br />
3<br />
-Jeg orker ikke sånn ståk like før <strong>jul</strong>, sa ei<br />
dame. - Derfor er det <strong>jul</strong> her i huset like fra<br />
begynnelsen av advent! Engler, <strong>jul</strong>ekrybbe,<br />
<strong>jul</strong>eservise, <strong>jul</strong>eduker, nisser, vinduspynt<br />
og adventsstaker var allerede på plass, og<br />
<strong>jul</strong>emusikk strømmet fra høyttalerne! Et<br />
ordentlig <strong>jul</strong>ehus!<br />
Jeg smilte litt over det jeg så og det hun sa,<br />
men da jeg gikk derfra var jeg klar over<br />
at dama hadde et viktig poeng.<br />
Hun hadde valgt<br />
å gjøre adventsog<br />
før<strong>jul</strong>stiden<br />
til en forberedelse<br />
for<br />
<strong>jul</strong>en – på sin<br />
personlige<br />
måte. Og advents-<br />
og <strong>jul</strong>ehøytiden<br />
gir nettopp<br />
rikelig anledning<br />
for det.<br />
Så folkens, finn gjerne fram <strong>jul</strong>ekrybbe,<br />
duker og adventsstjerner tidlig, slik at dere<br />
slipper å børste støv av <strong>jul</strong>epynten lille<br />
<strong>jul</strong>aften. Da kan vi heller på dagen før<br />
<strong>jul</strong>aften sitte ned og reflektere litt over hva<br />
vi egentlig skal feire. Det er også et valg.<br />
<strong>God</strong> <strong>jul</strong> til alle små og store!<br />
Tore.E.Th.
Biskopens <strong>jul</strong>eandakt<br />
Det nærmer seg <strong>jul</strong> og høytid. Kirken<br />
står foran en av de store festene i <strong>kirke</strong>året.<br />
Feiringen av at Gud ble menneske<br />
og tok bolig i blant oss.<br />
Juleevangeliet handler om en liten familie -<br />
unge Maria , stolte Josef og Jesus. Det lille<br />
barnet i krybben er Guds Sønn som har<br />
med seg Guds lys, og evige liv til verden.<br />
Gud kom til verden og lot mørkets sted<br />
være rammen omkring det nye spirende<br />
livet. <strong>Den</strong> nyfødte var liten da han kom, han<br />
var naken, sårbar og hjelpeløs. Han kom til<br />
mørket, og ble overgitt i menneskers hender.<br />
Vi er også overgitt til hverandre, hver eneste<br />
dag. Vi ser hverandre og møter hverandre<br />
noen ganger med varme og vennlige ord,<br />
andre ganger med kulde og taushet. Det er<br />
lett å kjenne seg ensom og fortvilet. Stadig<br />
flere opplever <strong>jul</strong>en som en vanskelig tid.<br />
Fokuset på familien og hjemmet gjør det<br />
vanskelig der relasjonene ikke lenger er<br />
gode. Familier som utsettes for kriser vil<br />
ikke lenger ha et naturlig sted for <strong>jul</strong>efesten.<br />
Da er det lett å kjenne seg annerledes og<br />
utenfor. Omgitt av glitrende <strong>jul</strong>epynt kan<br />
ensomheten kjennes mørk og kald.<br />
Budskapet om lys og nytt liv er for alle<br />
mennesker, uansett hvor vi er og hvordan vi<br />
har det. Selv der vi kjenner oss aller mest<br />
forlatt, er Gud til stede med håp og lys. Gud<br />
44[<br />
kom liten og hjelpeløs for å gjøre alt det<br />
hjelpeløse til sitt. Gud tok bolig midt i lidel-<br />
4<br />
sen for åvære nær alle som lider. Gud ble<br />
menneske for å gjøre sin virkelighet til vår<br />
og gi oss himmelriket i gave. Slik blir livet<br />
uendelig mye større, og livets muligheter<br />
mange flere. Det lille barnet bringer oss ikke<br />
bare livets under, men også evighetens<br />
grenseløse utsikt. Han er Frelseren.<br />
Juleevangeliet forteller om den store gleden,<br />
om barnefødsel, himmel-lys og englesang.<br />
For Gud er kommet helt nær. Lyset<br />
som aldri skal slukne, skinner i mørket for<br />
alle mennesker til alle tider. I <strong>jul</strong>en feirer vi<br />
at himmelens Gud kommer til oss, og tar<br />
hele jorden i sin favn .......<br />
Med ønske om en velsignet <strong>jul</strong>!
Tradisjoner tar også vare på oss<br />
Julen er en tid hvor vi henter frem det gamle. Ikke<br />
bare leter vi på loftet etter <strong>jul</strong>epynten fra i fjor. Og<br />
den kjøpte vi selvsagt ikke i fjor, men for mange år<br />
siden. Noe har vi til og med ”arvet” fra andre. Vi<br />
henter ned tradisjonen. Treet må være like høyt<br />
som før. Det skal lukte gran og ikke noen moderne<br />
blinkende lys, takk!<br />
Vi kan registrere hvordan debatten om plastikk<br />
eller ekte granbar som pynt høyt oppe<br />
på husveggen i <strong>jul</strong>egatene i Gamlebyen setter<br />
voldsomme følelser i sving. Til og med<br />
sies det at hvis vi ikke får ekte granbar så vil<br />
vi ikke ha noe i det hele tatt. Prisen er<br />
underordnet. Det nymotens koster i realiteten<br />
10 % av prisen på den ekte varen, men<br />
nei….. kom ikke her og gjør om på tradisjonene!<br />
Tradisjoner handler om følelser, om tilhørighet<br />
og om historie. Ingen tid på året er vi<br />
så opptatt av at vi skal gjøre slik vi har gjort<br />
før. Ellers i året følger vi nøye med på alt<br />
nytt som kommer. Det som ligger på loftet<br />
blir liggende på loftet.<br />
Båndene til historien og vår egenopplevde<br />
fortid er aldri så viktig som når november<br />
går over i desember og lysets høytid nærmer<br />
seg som ... ja, nettopp <strong>jul</strong>ekvelden på<br />
kjerringa.<br />
Tenk om vi hadde lagt en eventuell folkeavstemning<br />
om stats<strong>kirke</strong>ns fremtid til lille<br />
<strong>jul</strong>aften. Ja, jeg sier bare tenk om, - for det<br />
er vel ikke sikkert at det blir noen folkeavstemning<br />
om <strong>kirke</strong>formen i det hele tatt.<br />
Men igjen, tenk om - - da hadde resultatet<br />
blitt et klart og tydelig ja til stats<strong>kirke</strong>n.<br />
5<br />
Når så mange av oss ønsker å holde på den<br />
ordningen vi har i dag, er det da bare en søt<br />
sentimentalitet i <strong>jul</strong>epapir? Er vi stats<strong>kirke</strong>tilhengere<br />
noen bakstreverske, konservative<br />
som bare vil holde på tradisjonen for<br />
tradisjonens skyld? Ja, for vi mener vel ikke<br />
at <strong>jul</strong>etradisjonene bare er sentimental pynt?<br />
Tradisjonen gir oss tilhørighet til årene som<br />
har gått, fortiden, familien, oppveksten, lokalsamfunnet<br />
og vår egen tro.<br />
<strong>Den</strong> som skal sette ord på hva det følelsesmessige<br />
innholdet i <strong>jul</strong>etradisjonene egentlig<br />
er, vil få litt av en jobb. Likevel så vet vi<br />
alle sammen ”inni oss” hva det dreier seg<br />
om når mørket er som tettest og bruken av<br />
stearinlysene er på sitt høyeste. – Guds<br />
omsorg for menneskene.<br />
Det er ikke bare vi som tar vare på <strong>jul</strong>etradisjonene.<br />
Juletradisjonene tar også vare<br />
på oss. Det er derfor vi trenger tradisjoner<br />
– også vår 1000-årige stats<strong>kirke</strong>tradisjon.<br />
Ha en god og tradisjonsrik <strong>jul</strong>!<br />
Snorre Bjerkholt
Menighetsrådets leder har ordet<br />
Siden sist…<br />
Siden sist har <strong>Hvaler</strong> menighetsråd avgitt sin høringsuttalelse om forholdet<br />
mellom <strong>kirke</strong> og stat. Vi kom til at vi ønsket at nåværende stats<strong>kirke</strong>ordning<br />
skulle fortsette, men at vi klart ser at mye og mangt med ordningen kan være<br />
modent for reformer og modernisering. Ikke minst må <strong>kirke</strong>n sørge for en bredere<br />
oppslutning om sine demokratiske valg, ellers blir <strong>kirke</strong>demokratiet et skinndemokrati<br />
hvor sterke grupperinger og flinke lobbyister får alt for stort spillerom.<br />
I <strong>Hvaler</strong> har vi vært et forsøksogn og lagt<br />
vårt valg til menighetsråd samtidig med Stortingsvalget.<br />
Det har gjort at vi har hatt<br />
valgdeltakelse betydelig over de 3% som er<br />
landsgjennomsnittet, men det er langt igjen<br />
til at et flertall av medlemmene i <strong>kirke</strong>n<br />
avgir sin stemme.<br />
Hovedbegrunnelse for at<br />
Menighetsrådets høringsuttalelse<br />
fikk det innholdet den<br />
fikk, er at vi ønsker at <strong>kirke</strong>n skal<br />
være en av bærebjelkene i lokalsamfunnet,<br />
ta vare på kulturarv, tradisjoner og<br />
gi folk røtter. Det tror vi den best vil gjøre<br />
i den formen den har nå, hvor den på en<br />
måte «svever over vannene». Kirken er der<br />
selv om folk ikke bruker den aktivt, men vi<br />
vet at den dagen vi trenger den, er den der<br />
fortsatt, lett tilgjengelig og åpen for alle som<br />
66[<br />
søker den. Kirken blir som en vegg, en<br />
stender i tilværelsen vår.<br />
6<br />
Det er verdt å merke seg at Kirkemøtet<br />
trakk en motsatt slutning, og at menighetsrådene<br />
rundt omkring i landet er delt omtrent<br />
på midten. Et betimelig spørsmål er<br />
hvorvidt <strong>kirke</strong>ns ledere er i utakt med be-<br />
folkningen for øvrig. Et annet viktig spørsmål<br />
i denne saken er hvorvidt det er mulig<br />
for oss legfolk å reise skikkelige motargumenter<br />
mot Gjønnesutvalget. Har vi<br />
egentlig noe vi skulle ha sagt, eller er<br />
høringsuttalelser og lignende bare skuebrød?<br />
Er avgjørelsen i virkeligheten alt tatt?
Ellers har vi hatt en urovekkende høst med<br />
for mye vind, for mye regn og for mange<br />
varmegrader. Gresset er grønt og det er<br />
store knupper på flere busker. Brunsneglene<br />
spiser og formerer seg som aldri før. Er<br />
dette bare tilfeldige variasjoner i været?<br />
Eller er det menneskeskapt, og er vi i ferd<br />
med å forgifte moder jord? I 1. Mosebok,<br />
1. kap. og vers 28 sier Gud: «Vær fruktbare<br />
og bli mange, fyll jorden og legg<br />
den under dere! Dere skal råde over<br />
fiskene i havet og fuglene under himmelen<br />
og alle dyr det kryr av på jorden!»<br />
Mon han mente det så bokstavelig at vi<br />
kunne ødelegge alt sammen?<br />
Jeg tror vi må bli flinkere til å forvalte jorden<br />
rett og rettferdig. Tenke med hjertet og<br />
hjernen og ikke med lommeboka og hang til<br />
bekvemlighet. Det er et paradoks at vi i vår<br />
Jul<br />
Julen henger i horisonten som en lysende sol<br />
i desembermørket. Mystisk, myk, vár og<br />
vakker i vintermørket. Men også sår og<br />
vemodig. Savntung. <strong>God</strong>t at vi blir litt snillere<br />
mot hverandre når det lakker mot <strong>jul</strong>,<br />
det kan vi trenge alle sammen. Det føles<br />
ganske godt å være litt snill, gjøre noen litt<br />
gladere, pynte litt, lage god mat, gi bort noe<br />
du vet noen blir glad for.<br />
Har du noen i din nærhet du vet kan trenge<br />
en oppmuntring til <strong>jul</strong>, stikk innom med en<br />
liten blomst. Jeg kan garantere deg at det er<br />
du selv som blir mest glad, etterpå.<br />
Forvaltningsansvar<br />
7<br />
del av verden bruker millioner av kroner på<br />
slankemidler, mens i andre deler av verden<br />
sulter millioner av mennesker. Vi kjører bil<br />
til jobben, vasker med maskin og lignende,<br />
og går i treningsstudio for å bruke kroppen<br />
vår.<br />
For ikke å snakke om alt unødig vi kjøper.<br />
Plastikkdupeditter som krever energi for å<br />
produseres. Ting som egentlig ingen har<br />
bruk for, og som havner i søpla ganske<br />
raskt, enten fordi det er gått i stykker, eller<br />
fordi vi er lei av å plukke saker og ting fra<br />
gulvet. Eller et skjørt som henger på et<br />
stativ til halv pris og som vi river med oss i<br />
farta, vel vitende om at vi aldri kommer til å<br />
bruke det, men det var jo så billig! Eksemplene<br />
kunne vært mange. Til syvende og sist<br />
er det du og jeg som forbrukere som bestemmer.<br />
Med dette<br />
ønsker jeg<br />
dere en velsignet<strong>jul</strong>ehøytid,<br />
fri for<br />
unødige dupeditter og støy fra handelsstanden.<br />
Samtidig vil jeg takke for meg. Jeg har<br />
hatt en lærerik og spennende tid som leder<br />
i <strong>Hvaler</strong> meninghet, og blitt kjent med mange<br />
hyggelige mennesker. <strong>Den</strong> neste lederen i<br />
menighetsrådet heter Anne Gram Larsen.<br />
Jeg ønsker henne godt arbeid.<br />
Med vennlig hilsen<br />
Barbro Thorbjørnsen Bjørck
Ord til ettertanke:<br />
Å <strong>jul</strong> med Din glede!<br />
Å <strong>jul</strong> med din glede og barnlige lyst,<br />
vi ønsker deg alle velkommen;<br />
vi hilser deg alle med jublende røst<br />
titusende ganger velkommen.<br />
Ovennevnte er skrevet av Gustava Kielland,<br />
og er hentet fra en av <strong>jul</strong>ens mange<br />
salmer som har gleden som tema. Og sistnevnte<br />
har sin årsak i <strong>jul</strong>ens store under:<br />
Gud har i Jesus Kristus blitt menneske og<br />
åpnet døra og veien til bake til Gud som<br />
menneskeheten i sin tid lukket igjen.<br />
Tar vi frem salmeboka og ser i gjennom<br />
høytidens salmer, så er temaet det samme.<br />
Grunnakkorden er gleden, ikke bare hos<br />
Gustava Kielland og hos de andre salmedikterne,<br />
men også hos englene som fylte<br />
himmelrommet <strong>jul</strong>enatt! Derfor har salmetavla<br />
i løpet av <strong>jul</strong>en en lang rekke salmer<br />
som handler om glede! Og mange av dem<br />
kan vi ta del i med vårt nærvær.<br />
Samtidig åpner det seg et vindu når vi går<br />
hjem fra <strong>kirke</strong>n etter <strong>jul</strong>aftens gudstjeneste:<br />
På <strong>kirke</strong>gården er det tent lys på mange<br />
graver. Et lys til minne om den som er gått<br />
bort, et lys som bærer både takk og savn i<br />
seg.<br />
Så kontrastfylt er livet for oss mennesker.<br />
Fra å synge salmer og sanger om glede,<br />
bringes vi raskt ned på jorda igjen når vi<br />
88[<br />
forlater <strong>kirke</strong>rommet og går over <strong>kirke</strong>gården<br />
for å begi oss av sted på hjemvei.<br />
8<br />
Det kan være viktig<br />
å ha med seg også<br />
den siden av menneskelivet<br />
og <strong>jul</strong>efeiringen.<br />
Hos oss selv eller<br />
hos naboen i <strong>kirke</strong>benken,<br />
kan det sk<strong>jul</strong>e seg mange slags sinnsstemninger<br />
i <strong>jul</strong>en. Ikke bare glede, men<br />
også såre sinn og savn. Begge deler hører<br />
menneskelivet til.<br />
Når det er sagt, er ikke det ensbetydende<br />
med at man ikke kan ta del i <strong>jul</strong>ens glede. Vi<br />
tenker ikke på den ekstatiske hallelujagleden,<br />
men den stille, dypt forankrede<br />
glede som <strong>jul</strong>ebudskapet formidler. Kanskje<br />
det er nettopp i livets motbakker at<br />
<strong>jul</strong>ens glede er mer avklaret enn ellers?<br />
At Gud ble menneske, betyr at alle mennesker<br />
er omgitt av hans omsorg. Han kom<br />
ikke til verden for å kaste litt glans over vår<br />
<strong>jul</strong>efeiring, men Kristus levde sitt liv og led<br />
korsdøden for å redde oss over på sin side.<br />
Julen er derfor en redningsaksjon, satt i<br />
sving av Gud selv. Det betyr at kristendom<br />
ikke handler om hva vi kan få til i vår<br />
religiøse iver eller mangel på den slags, men<br />
hva Gud har gjort for oss gjennom ham som<br />
fødtes <strong>jul</strong>enatt. Det gir grobunn for Gustava<br />
Kiellands salme.<br />
Gledelig <strong>jul</strong>!<br />
Tore E. Th.
Julehilsen fra en utflytter<br />
Maria Ebbesvik Rønning er utflyttet<br />
<strong>Hvaler</strong>jente som er gift med Martin og bor<br />
i Bergen hvor hun nå studerer. Her sender<br />
hun menighetsbladet en <strong>jul</strong>ehilsen fra byen<br />
mellom de sju fjell.<br />
<strong>Hvaler</strong> er et vakkert sted. Det er først etter at<br />
jeg selv fikk litt avstand til det øyriket jeg har<br />
vokst opp i, at jeg har lært å virkelig sette pris<br />
på dets skjønnhet. Først nå har Ulf Lundells<br />
«Jag trivs best i öppna landskap» fått en betydning<br />
for meg.<br />
Selv om pappa har sunget den med jevne<br />
mellomrom i mine oppvekstår, er det altså<br />
først nå den har fått en mening for meg. Nå som<br />
jeg er litt innestengt mellom Bergens berømte<br />
syv fjell... Bergen er også en vakker by, og valg av studier der, var et naturlig, og godt valg<br />
for meg.<br />
Likevel smiler jeg bredt når jeg ser de averterer <strong>Hvaler</strong>-salat på den lokale Ica-butikken,<br />
eller når jeg tar fram Rolf Sørensens <strong>Hvaler</strong>-bok, som pappa har lånt meg for at jeg ikke<br />
skal få hjemlengsel. <strong>Den</strong> fungerer nok dårlig til å hindre litt hjemlengsel, men er hyggelig<br />
å ta fram i ny og ne. Det er nemlig først når jeg kjører over Puttesund-broa at jeg virkelig<br />
føler at jeg er hjemme. Her har jeg røttene mine.<br />
Når det nå nærmer seg <strong>jul</strong>en, betyr røtter enda litt ekstra. Det er familiens tid, og en tid for<br />
å undre, og beundre, hvor stor Gud egentlig er. Julens mirakel, at Jesus kom til jorden, er<br />
virkelig noe å feire. Det er verdt beundring. For meg blir beundringen ekstra stor midt i en<br />
så vakker del av skaperverket som <strong>Hvaler</strong> faktisk er. Gud er god. Med lovsangen som<br />
englene sang da Jesus ble født (Lukas 2:14), vil jeg derfor hilse dere alle i disse <strong>jul</strong>etider:<br />
Ha en velsignet <strong>jul</strong>ehøytid!<br />
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden<br />
blant mennesker som Gud har glede i!<br />
9<br />
Med hilsen fra<br />
Maria Ebbesvik Rønning
Ett tre – blir tre<br />
Det er tid for <strong>jul</strong>ehogst/ kjøp, og også i<br />
år vil jeg skrive om <strong>jul</strong>etreet. Ikke hvilket<br />
som helst <strong>jul</strong>etre, men treet jeg tok<br />
i skogen for mange år siden, treet jeg<br />
tok i fjor og treet jeg skal ta i år.<br />
For en del år siden fant vi et pent <strong>jul</strong>etre som<br />
vokste på en bakkeknaus ved inngangen til<br />
skogen vår. Helt fra granen var liten, hadde<br />
vi beundret den for sin fine fasong, og et år<br />
da den var blitt sånn passe stor, tok vi den<br />
til <strong>jul</strong>etre.<br />
En tid senere oppdaget jeg at det<br />
vokste opp to topper på den gamle<br />
roten. De stod der, tett omslynget,<br />
som om de passet på hverandre.<br />
Årene gikk, og i fjor fant jeg ut at de<br />
var så store at jeg kunne ta det ene<br />
til <strong>jul</strong>etre. Det hadde likesom tatt<br />
overtaket og var blitt penere enn<br />
det andre. Innunder <strong>jul</strong> saget jeg det<br />
ned, og da treet nådde bakken falt<br />
det ut et lite rede. Det tok jeg forsiktig<br />
med hjem, og da jeg pyntet treet,<br />
satte jeg redet på plass mellom grenene.<br />
<strong>Den</strong> <strong>jul</strong>epynten vakte oppsikt.<br />
Det treet som tilbake på roten<br />
så litt pjuskete ut, det hadde nok<br />
stått for nær sin tvillingsøster.<br />
I høst oppdaget jeg at den granen<br />
var blitt nesten like fin som de to<br />
foregående, og i år skal den bli<br />
<strong>jul</strong>etreet mitt. Altså har jeg fått tre<br />
101010 10[<br />
<strong>jul</strong>etrær fra samme rot. Jeg har nok<br />
sett at det har gror opp nye topper<br />
på en gammel rot, men at de blir fine<br />
10<br />
<strong>jul</strong>etrær er vel mer sjeldent. Det er miljøvennlig<br />
også – et tre hugd i stedet for tre.<br />
Lykke til med <strong>jul</strong>etrehogst/kjøp, og god<br />
<strong>jul</strong>ehelg til alle innbyggerne på <strong>Hvaler</strong>.<br />
Hilsen blyanten
Skolen vår<br />
Fra ordførerstolen<br />
Alle har vi hatt et forhold til<br />
skolen (på <strong>Hvaler</strong> siden<br />
1739) enten utgangspunktet<br />
har vært som elev, foreldre,<br />
lærer, rektor eller<br />
politiker. Skal vi beskrive<br />
vårt forhold til skolen, vil<br />
ord som glede, trygghet,<br />
kreativitet, frustrasjon,<br />
sorg og harme raskt melde<br />
seg. Med denne mangesidige<br />
beskrivelsen, er det heller ikke<br />
vanskelig å forstå grunnlaget for det<br />
sterke engasjement for den institusjonen,<br />
som kanskje har preget oss mest,<br />
ved siden av familien.<br />
Debatten om skolen har gjennom historien<br />
vært knyttet til spørsmål om forankring i<br />
trosforhold, faglig innhold, pedagogiske<br />
prinsipper, organisering, identitet og ikke<br />
minst lokalisering.<br />
Noen få eksempler kan illustrere den debatten,<br />
ja til dels strid, skolen på <strong>Hvaler</strong> har<br />
vært gjenstand for. Kort sagt kan debatten<br />
om skolen på <strong>Hvaler</strong> knyttes til følgende<br />
forhold:<br />
Hvor skal skolen ligge – pedagogiske<br />
veivalg<br />
Enkeltlæreres evne til å utføre sin<br />
lærergjerning<br />
Skoleveien.<br />
11<br />
Lokalisering og<br />
pedagogiske veivalg<br />
”Sentralisering”, er et stikkord som tidlig<br />
kom inn i debatten om skolen på <strong>Hvaler</strong>.<br />
Var det mulig å opprettholde en skole for<br />
barna på Torbjørnskjær (på det meste 12<br />
barn), Tisler, Lauer , Herføl og Singløya?<br />
Nei det var ikke det. Muligheten for å miste<br />
læreren, tryggheten og kunnskapen skapte<br />
debatt. Hvordan ville det bli for elever som<br />
skulle fraktes til nye steder og til nye lokaler?<br />
Måtte familien flytte med barna til ”fastlandet”?<br />
Hvilke lærere ville barna få der?<br />
Debattene ble ikke til dramatiske avisoverskrifter<br />
den gang, men engasjementet<br />
var like intenst og ærlig.<br />
Senere fulgte ”sentraliseringen” og debatten<br />
andre linjer. Spjærøy skole var elsket<br />
av mange, men hadde like fullt utspilt sin<br />
rolle. Det samme gjaldt Vesterøy skole.<br />
Åttekanten (åpnet i 1968), dette pedagogiske<br />
eksperimentet av nasjonal betydning<br />
og interesse, var ikke minst et produkt av
121212 12[<br />
arkitekt Ole Arntzens spenstige tanker om<br />
ny organisering.<br />
Elevene følte stolthet og trivdes på Åttekanten,<br />
mens foreldre og lærere var opptatt<br />
av den nasjonale oppmerksomhet skolen<br />
fikk. Internt på skolen utviklet det seg imidlertid<br />
etter hvert en strid mellom gruppen av<br />
lærere som hentet inspirasjon fra Rudolf<br />
Steiner (grunnleggeren av Steinerskolen),<br />
og de som oppfattet seg mer som representanter<br />
for en mer tidsriktig og radikal pedagogikk<br />
med grunnlag i faglige kunnskaper.<br />
Etter hvert ble den åpne løsningen redusert.<br />
Klasserommet fikk igjen sin renessanse.<br />
Læreren<br />
Lærere har til alle tider og i alle samfunn<br />
representert kilden til kunnskap, kjærlighet<br />
og trygghet, men også vært utgangspunktet<br />
Første trinn på Floren skole<br />
12<br />
for historier, spenninger og splid. I så måte<br />
er ikke hvalersamfunnet noe unntak. <strong>Hvaler</strong>samfunnet<br />
har imidlertid opplevd til dels<br />
store konflikter rundt enkeltlærere.<br />
I sin bok ”Skolen i Skjærgården”, forteller<br />
Ulf Hjardar om en skolestrid på Vesterøy i<br />
1931. Utgangspunktet for striden var en<br />
kvinnelig lærer som ble beskyldt for å tilgodese<br />
sin datter på en ureglementert måte til<br />
eksamen. Det spente forholdet mellom foreldre<br />
og lærer utviklet seg raskt til en konflikt<br />
som inneholdt en rekke alvorlige beskyldninger<br />
mot læreren. Etter hvert ble hun<br />
innvilget invalidepermisjon og sluttet.<br />
<strong>Den</strong> skolekonflikten som kanskje aller mest<br />
har bidratt til nabosplid, personlige tragedier,<br />
barn som ikke fikk sin rettmessige<br />
undervisning og som til slutt endte i retten,
er ”Lønnsaken” på 60 og 70-tallet. Lærer<br />
Lønn, som i utgangspunktet var lærer på<br />
Asmaløy og som senere også underviste på<br />
Spjærøy skole og Åttekanten, er historien<br />
om en lærer som brukte ”uortodokse” metoder<br />
for å holde ro og orden. <strong>Den</strong>ne<br />
konflikten og skolestreiken (etter sigende<br />
Norges lengste) skapte dype sår, sår som<br />
helt fram til vår tid har hatt problemer med<br />
å leges.<br />
Skoleveien<br />
I øysamfunnet <strong>Hvaler</strong> har skoleveien til alle<br />
tider betydd utfordringer for mange barn,<br />
utfordringer knyttet til lange avstander, forsering<br />
av ulendt terreng, råtten is og frakt i<br />
båt. Det bare ”var sånn”, noe man måtte<br />
leve med om skolen skulle nås. Skoleveien<br />
har imidlertid alltid vært en viktig del av<br />
hverdagen for skolebarn. Her er vennskap<br />
blitt utviklet og de mange gjøremål planlagt.<br />
Opplevelsene på skoleveien har vært en<br />
viktig del av det erfaringsgrunnlaget barn og<br />
unge har fått med seg på veien mot voksenlivet.<br />
Vel var både barn og voksne til tider engstelige,<br />
ja også redde, når været var voldsomt.<br />
Flere byttet bosted i takt med endringer<br />
i skolestrukturen og en håpløs skolevei.<br />
Det er imidlertid først med mediesamfunnet<br />
at skoleveien virkelig har fått den store<br />
oppmerksomheten. Debatten om den ”farlige<br />
tunnelen” og frakt av barn i skolebuss,<br />
får stå som eksempler i så måte.<br />
I dag er bilen blitt barnas verste ”fiende” på<br />
det som kunne vært en fin skolevei. Vi bør<br />
alle føle en sterk utfordring i å kjempe for<br />
trygge skoleveier. Enten vi trygger skole-<br />
13<br />
barn i øst eller vest, dette arbeidet bør mane<br />
til engasjement og felles innsats.<br />
En kommune – felles identitet<br />
<strong>Den</strong> over 10 år lange striden om ”fremtidens”<br />
skolestruktur på <strong>Hvaler</strong>, som ble<br />
avsluttet med et vedtak om en felles ungdomsskole<br />
og to barneskoler i kommunestyret<br />
25. mai 2005, går derfor inn i en<br />
sammenheng som gjør at historien om skolen<br />
på <strong>Hvaler</strong> er et spennende og fargerikt<br />
”skue”. I denne historien har vi sett spaltemeter<br />
med avisinnlegg, debattmøter, rettssaker,<br />
oppsigelser, splittede familier og<br />
partier.<br />
Det vi imidlertid ikke må miste av syne i et<br />
slikt kortfattet historisk overblikk, er at<br />
debatten og engasjementet har vært nært<br />
knyttet til utviklingen av lokalsamfunnet for<br />
øvrig. På tross av den splid og bitterhet som<br />
tidvis har blitt skapt, så har engasjementet<br />
for ”skolen vår” til alle tider vært nært<br />
knyttet til det å bygge fremtidens <strong>Hvaler</strong>.<br />
Tunnelen ble siste etappe for sammenhengende<br />
vei øst – vest. Med tunnelen ble en<br />
stor og viktig grunnsten lagt for å skape et<br />
fellesskap der Løperen på mer enn en måte<br />
hadde skilt øst fra vest. Debatten rundt<br />
etableringen av <strong>Hvaler</strong> ungdomsskole har<br />
vært tøff for alle involverte uansett utgangspunkt.<br />
Med alle de positive signaler som nå<br />
kommer både fra elev-, lærer- og foreldrehold,<br />
er jeg overbevist om at grunnsten nr to<br />
er lagt for ytterligere å skape en felles<br />
identitet på <strong>Hvaler</strong>. I så måte bør vi alle se<br />
”skolesaken” som et meget viktig bidrag til<br />
det fellesskap vi alle ønsker å verne om.
141414 14[<br />
En <strong>jul</strong>esalme:<br />
Det hev ei rose sprunge<br />
Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann.<br />
Som fedrane hev sunge: Av Isais rot ho rann,<br />
og var ein blome blid midt i den kalde vinter<br />
ved mørke midnattstid.<br />
Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord.<br />
Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord.<br />
Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde<br />
som var i spådom sagt.<br />
Guds rose ljuvleg angar og skin i jordlivs natt.<br />
Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt.<br />
Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar,<br />
og natti vart til dag.<br />
NoS 38<br />
14
Litt om salmen:<br />
Alle salmer og sanger har sin historie.<br />
Slik er det også med Det hev ei rose<br />
sprunge. Det fortelles at en klosterbror<br />
fra Trier fant på <strong>Den</strong> hellige natt en<br />
blomstrende rose i en mørk, snøtung<br />
skog. Han tok den med hjem, plantet<br />
den i en potte og satte den foran jomfru<br />
Marias alter i kloster<strong>kirke</strong>n.<br />
Det skal i følge myten være hendelsen som<br />
ga inspirasjon til den kjente <strong>jul</strong>esangen ”En<br />
rose er utsprunget.” Sangen ble for første<br />
gang nedskrevet i en tysk sangbok fra 1599,<br />
men den er trolig skrevet enda tidligere.<br />
På tysk heter sangen: ”Es ist ein Ros<br />
entsprungen”. På norsk finnes den både på<br />
bokmål og nynorsk.<br />
Både den tyske originalen og den <strong>norske</strong><br />
teksten omtaler en nylig utsprunget blomst.<br />
Begge sier også at blomsten sprang ut ved<br />
nattetid – midt på vinteren. Første strofe er<br />
nærmest en botanisk beskrivelse, men i andre<br />
strofe kommer jomfru Maria inn i teksten<br />
og den nyutsprungne rosa blir et bilde på<br />
det nyfødte Jesusbarnet. Det beskrives som<br />
et under, og det kan vel gjelde både Guds<br />
Sønn og at en blomst springer ut midt på<br />
vinteren. I tredje strofe er alle botaniske<br />
tilnærmelser borte, og det sies klart at rosa,<br />
”Guds rose”, er synonymt med Frelseren.<br />
Hvilken blomst var det munken fant? Ingen<br />
av tekstene bruker ordet <strong>jul</strong>erose, men det<br />
snakkes om en blomst som nettopp har sprunget<br />
ut. Stor sannsynlighet taler for at det var<br />
planten <strong>jul</strong>erose som munken fant. Minst to<br />
arter av denne <strong>jul</strong>erosa ( Helleborus niger)<br />
vokser vill i Syd- Tyskland. Det fortelles at<br />
stauden hvit <strong>jul</strong>erose også dyrkes her hos<br />
oss. <strong>Den</strong> skal visstnok være litt krevende, og<br />
det er ikke alle som får den til å blomstre<br />
godt, men når den blomstrer, er den en av<br />
de mest fascinerende staudene i hagen.<br />
15<br />
Bladene er tykke og glinsende mørkegrønne,<br />
og blomstene er vakkert hvite med gult inni.<br />
Og så får heller leseren ha oss unnskyldt<br />
med at vi illustrerer sangen med en rød rose<br />
fra en norsk hage!<br />
Litt om komponisten:<br />
En rose er utsprunget er det <strong>norske</strong> navnet<br />
på den katolske tyske <strong>jul</strong>esalmen Es ist ein<br />
Ros entsprungen fra ca. 1587. Melodien er<br />
en tysk folketone fra 1400- tallet, som ble<br />
nedtegnet og arrangert av Michael Praetorius<br />
i 1609. Sistnevnte var født den 15. februar<br />
1571 i Creuzburg, var tysk komponist og<br />
forfatter.<br />
Han har blant annet skrevet og arrangert<br />
melodier til en rekke <strong>jul</strong>esalmer. Etter å ha<br />
studert teologi og samtidig virket som organist<br />
i Frankfurt an der Oder, ble han i 1592<br />
organist og senere hertugeligBraunschweigs<br />
kapellmester i Wolfenbüttel. Fra 1613 var<br />
han kurfyrstelig Sachsisk kapellmester i<br />
Dresden. Samtidig virket han som musikalsk<br />
rådgiver og organisator, og foretok en rekke<br />
reiser. Endelig ble han prior for klosteret i<br />
Rigelheim. Han døde den 15. februar 1621 i<br />
Wolfenbüttel.<br />
Litt om forfatteren:<br />
Friedrich Layriz var født i Nemmersdorf,<br />
Bavaria. Han ble utdannet ved Erlangen<br />
universitet og i Leipzig og arbeidet som prest<br />
i Hirschlag, Saint Georgen, nær Bayreuth og<br />
Schwaningen. Han blir betraktet som en av<br />
hovedmennene bak den originale, rytmiske,<br />
tyske salmesang/ koral. Friedric Layriz døde<br />
i 1859.<br />
Kilder:<br />
Musikkleksikon<br />
Julerosene i hage og diktning<br />
Ole Jonny Larsen<br />
Tore E. Th.
Ragna har ordet:<br />
Ragna Reffsgaard har gjennom mange år vært en trofast<br />
bidragsyter til <strong>Hvaler</strong> menighetsblad. <strong>Den</strong>ne gangen er<br />
temaet vuggeviser.<br />
<strong>Den</strong> fyrste song eg høyra fekk, var mor si song ved vogga<br />
<strong>Den</strong>ne verselinja vekker minner hos oss<br />
som engang var vuggebarn. Nå er vi langt<br />
opp i pensjonsårene, og vogga har for lengst<br />
gjort sin gjerning, men mors sang har vi ikke<br />
glemt. Her ute i skjærgården var det helt<br />
naturlig at mor sang. For sjøen var leveveien<br />
og mennene var opptatt med å skaffe<br />
det daglige utkomme. Mor hadde hovedansvaret<br />
for hus, hjem og barn, og barneflokkene<br />
var oftest store på denne tiden.<br />
Som små kjente vi ikke alltid pappaen vår<br />
igjen, han som hadde vært på sjøen i kanskje<br />
mange måneder. Jeg minnes Terje Viken:<br />
Han gløttet inn bak det hvite gardin,<br />
da så han i stuen to. Hans kone satt stille<br />
Nytt år<br />
Lukk kun ditt øye. Se hist i det klare, høyt over jorderiks natt,<br />
våker en Herre som vennlig vil verne og verge min skatt.<br />
Søtt sover gulspurven ute bak ruten,<br />
161616 16[ legg nå ditt krøllete hode på puten. Sov nu min Lille, god natt!<br />
16<br />
og hesplet lin, men i vuggen lå frisk og<br />
rød og fin, en liten pike og lo. Det var mor<br />
vi hadde, mor som hjalp oss i sorg og glede,<br />
mor som sang sine sanger for oss, gjerne i<br />
skumringstimen. Mor som fulgte med på<br />
barometeret om det skulle bli storm eller<br />
pent vær - tanken på dem der ute. Ennå<br />
finner jeg meg selv foran barometeret. Står<br />
det høyt eller lavt?<br />
Og når eg sliten trøytnar av, i strid mot<br />
alt som veilar, eg høyrer stilt frå mor si<br />
grav, den song som allting heilar.<br />
Ut fra det som her er skrevet, er det natulig<br />
å tenke på vuggeviser som jeg har lært<br />
gjennom et langt liv. Her er noen av dem.<br />
Sov nu min Lille! Mens hist fra det høye klokkene kimer og slår,<br />
lukker den grånede gamle sitt øye, synker det aldrende år.<br />
Sov nu min Lille, men mens du nu sover<br />
bæres på drømmens vinger du over, inn i de ukjente kår.
Vuggevise<br />
Sov så søtt, lunt og bløtt, jeg skal vogga røre,<br />
vifte flua fra ditt kinn, nynne deg i drømme inn.<br />
Sterk og stor hos din mor, skal du frodig vokse.<br />
Til du drar i verden ut mellom gleder, sorg og sut.<br />
Glem dog ei på din vei, barneheim og vogge,<br />
vokser du fra barnekår, glem dog ei ditt Fadervår.<br />
Rose rød, lykke søt mellom toner gløde,<br />
tornen vil jeg ta til meg – lykkens roser gir jeg deg.<br />
Sov så søtt, lunt og bløtt, engler hos deg våker.<br />
Glad som lette fugl i lund, våkner du med smil om munn.<br />
Vuggevise for dukken<br />
Sov dukke Lise som snart skal bli stor,<br />
ti mens du sover, våker din mor.<br />
Slett ikke vondt din vugge skal nå,<br />
mor er hos deg og hun passer på.<br />
Vuggevise (fra Mads Bergs sangbok)<br />
Nå løftes laft og lofte til stjernehvelven blå,<br />
nå flyver lille Håkon med drømmevinger på.<br />
Det er en stige stillet fra jord til himlen opp,<br />
nå stiger lille Håkon med engler til topp.<br />
Guds engler små de våker for vuggebarnets fred,<br />
Gud sign deg lille Håkon, din moder våker med.<br />
17<br />
Vuggevise (av Henrik Wergeland)<br />
<strong>God</strong> natt, god natt, kryp under ditt<br />
dekken.<br />
Med nelliken stukket, med roser besatt,<br />
med sølvhvite blader fra<br />
bringebærhekken.<br />
I morgen igjen, hvis Gud så vil,<br />
vekkes du opp av fuglenes spill.
<strong>Hvaler</strong> menighetsblad for 50 år siden<br />
Redaksjonen har vært i Menighetsbladets arkiv og funnet fram sommerummeret<br />
fra 50 år tilbake. Her presenteres noen glimt fra dette nummeret.<br />
Distriktlegens kontor<br />
på Spjærøy<br />
Distriktlegens kontor på Spjærøy er flyttet<br />
fra fru Johanen, Dalbo, til Solvang. Distriktlegen<br />
har i 39 år hatt sitt kontor hos Johansen,<br />
Dalbo. Også <strong>Hvaler</strong> Trygdekasse har<br />
holdt til der, så stedet er blitt litt av en<br />
institusjon. Og de som har holdt til huse der<br />
gjennom alle år samstemmer i sin ros over<br />
fru Anna Johansens gjestfrihet og kjærlige<br />
interesse. Vi takker fru Johansen for alle de<br />
år hun på denne måten har stått til tjeneste<br />
for kommunen. Og til Johansens, Solvang,<br />
som nå skal overta, sier vi velkommen! Det<br />
er godt at nye står klar til å føre arven<br />
videre.<br />
Distriktlegens kontortid.<br />
Bølingshamn: Mandag, onsdag, torsdag og<br />
lørdag fra kl. 9-12<br />
Spjærøy: Hver fredag fra 9-12.<br />
181818 18[ Vesterøy: Hver første tirsdagen i måneden<br />
fra 10-13<br />
18<br />
Distriktslege Sverre Queseth<br />
Kontrollstasjonen:<br />
Spjærøy: Hver 1ste fredag i måneden.<br />
Bølingshamn: 2den tirsdag i måneden<br />
Asmaløy: 3dje tirsdag i måneden<br />
Østre øyer: 4de tirsdag i måneden.<br />
Alle steder fra kl. 13-14
En gymnasiast.......<br />
En dansk gymnasiast utalte følgende under<br />
en diskusjon om kristendommen: Det forekommer<br />
meg at mennesket av i dag har<br />
mistet sin enkle fruktbare fromme tro. Selv<br />
om troen på Kristus ofte var forbundet med<br />
nokså meget naivitet, så har den gjennom<br />
århundrer bevist sin kraft til å gjøre stiene<br />
jevne for mennesker, stille opprørt vann,<br />
lindre lidelser, forøke menneskelig lykke.<br />
Jeg appellerer til hver eneste som fikk oss<br />
unge til å se på kristendommen som noe<br />
barnslig, noe håpløst gammeldags. Dere<br />
har plikt til å gi oss noe bedre, men husk:<br />
noe som kan bære oss som troen på Kristus<br />
har båret våre fedre. Men inntil da skal det<br />
være vår lov, vår vilje: i lyset av denne tro å<br />
bygge opp en omfattende mellomfolklig forståelse.<br />
19<br />
Julegudstjenestene<br />
Julaften 24. des.<br />
<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> kl. 16: Familiegudstjeneste ved<br />
sokneprest Nicolaisen. Offer til barnehjemmet<br />
på Mangarano.<br />
Spjærøy kapell kl 11: Familiegudstjeneste<br />
ved pastor Andersen. Offer til barnehjemmet<br />
på Mangarano.<br />
1. <strong>jul</strong>edag 25. des.<br />
<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> kl. 11: Høytidsgudstjeneste<br />
ved sogneprest Nicolaisen. Offer til<br />
sjømannsmisjonen.<br />
Spjærøy kapell kl. 11: Høytidsgudstjeneste<br />
ved pastor Andersen. Offer til N.M.S.<br />
2. <strong>jul</strong>edag 26. des.<br />
<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> kl.11: Gudstjeneste ved pastor<br />
Andersen<br />
Spjærøy kapell kl. 11: Gudstjeneste ved<br />
sogneprest Nicolaisen<br />
Ungdommens <strong>jul</strong>etrefest 3. <strong>jul</strong>edag i menighetshuset<br />
kl.18. Årets konfirmanter innbys<br />
spesielt. For øvrig alle hjetlig velkommen.
202020 20[<br />
Akerøy fort og Akerøybrev<br />
Det monumentale fortet ut mot havet utenfor<br />
<strong>Hvaler</strong> forteller spennende historie fra<br />
det ble anlagt på 1660-tallet for å forsvare<br />
fredelige handelsskip mot kaprere.<br />
Fortet ble nedlagt i 1807, og sønderskutt<br />
av marinen som brukte det som øvelsesmål<br />
i 1883. Aslak Jensen tok initiativ til et<br />
stort restaureringsprosjekt i begynnelsen<br />
av 1960-årene. Fram til kongebesøket i<br />
1987 (Olav den femte) ble et stort arbeid<br />
nedlagt. Restaureringen fortsatte til for<br />
ca. 8 år siden, da offentlig støtte falt bort.<br />
Kjells hjørne<br />
Kjell Bothne er født og oppvokst på Kikeøy, og etter<br />
noen år i «utlendighet» vendte han til bake til <strong>Hvaler</strong>.<br />
Gjennom mange år har han vært ansatt i <strong>Hvaler</strong> kommune,<br />
og kjenner godt til <strong>Hvaler</strong>s lokalhistorie fra flere<br />
ståsteder.<br />
20<br />
Det ble utgitt 10 hefter Akerøybrev, småskrifter<br />
som forteller om fortets historie og<br />
restaureringen, samt nye annet interessant<br />
lokalhistorisk stoff. Heftene, samlet, er igjen<br />
å få kjøpt (bl.a. i Rådhuset på Skjærhalden).<br />
Det er et håp at restaureringsarbeidet<br />
igjen kan tas opp, og fullføres i de nærmeste<br />
år.<br />
Oberst Dahll og Oscar II<br />
Øst i Gravningssundet, på Nordre Sandøy,<br />
ligger et særpreget, stort hus. Det er Dahlsberg<br />
som ble bygget av oberst Dahll, et av<br />
de eldste fritidshus på <strong>Hvaler</strong>. Eiendommen<br />
ble utskilt i 1878. Obersten bodde fast her<br />
i perioder. Dahll var lenge et sentralt medlem<br />
av den <strong>norske</strong><br />
militærkommisjon<br />
i Stockholm. Han<br />
var meget nøye<br />
med å skrive ned<br />
hver dags hendelser.<br />
Derfor har<br />
hans dagbøker blitt<br />
meget viktige kilder<br />
for ettertidens<br />
historikere med informasjon<br />
og forståelse<br />
av de siste<br />
tiårene av unionstiden.<br />
Kronprins Oscar av Sverige
Men det som her skal fortelles er det spesielle<br />
vennskap som utviklet seg mellom den<br />
svenske kronprins Oscar og oberst Dahll.<br />
Også etter at han ble konge var han flere<br />
ganger på besøk på Dahlsberg. Han har<br />
også satt sitt monogram i fjellet på eiendommen.<br />
Oberst Dahll var en meget interessert<br />
fruktdyrker. Han hadde også sin<br />
egen gartner (Flod). Det fortelles at her ble<br />
de første tomater på friland dyrket i Norge.<br />
Her vokste også ekte kastanjer.<br />
Dahll var en ivrig deltaker på fruktutstillinger,<br />
som var vanlig på den tiden, og vant mange<br />
trofeer for sin fine frukt. Gravensteneplene<br />
på Dahlsberg likte kong Oscar spesielt godt.<br />
Hver høst måtte det sendes 20 kasser til<br />
slottet i Stockholm.<br />
I dag er minnene fra storhetstiden bl.a. en<br />
diger vinranke som dekker mesteparten av<br />
sørveggen på Dahlsberg.<br />
Havfrueskiltet på Skjærhalden<br />
Mange som løfter sitt blikknår de står på<br />
brygga på Skjærhalden legger merke til det<br />
store havfrueskiltet. Få<br />
vet at det er Guy Krogh,<br />
Christian Krogh’s barnebarn,<br />
som har malt<br />
det, som gave til stedet.<br />
Det skjedde i 1993. Da<br />
var det gamle skiltet stjålet.<br />
Guy kom til meg på<br />
kulturkontoret og sa:<br />
«Jeg savner så fælt det<br />
gamle havfrueskiltet på<br />
Kollen»... Vi var begge<br />
enige om savnet...<br />
Konklusjonen på sam-<br />
21<br />
talen med Guy ble at han tilbød seg å lage et<br />
nytt, uten kostnad (Skjærhalden Bygg sponset<br />
plata og maling). Guy satt i dagevis ute<br />
på hytteterassen på Lauer og malte. Skiltet<br />
ble satt på plass og avduket av Sossen i<br />
løpet av sommeren. Hun leste fra sin<br />
erindringsbok, «Kniplinger med store hull»,<br />
om sin ungdomstid på Skjærhalden. Ole<br />
Paus (da hytte Rom) sang: «Ikke gjør som<br />
mora di sier»...<br />
To år før sin død i 2002 fant Guy at han<br />
burde friske opp skiltet med ny maling. Han<br />
fikk da arbeide på Skjærhalden Bygg.<br />
Etter opplysninger jeg har fått skal det første<br />
havfrueskiltet ha blitt malt av maler<br />
Peder Anton Pedersen, Grina, Kirkøy, like<br />
før eller etter krigen. Lars Flesjø malte et<br />
nytt skilt på 1960-tallet. Gamle Omar Eilertsen<br />
sponsa plata den gang, og hjalp med å<br />
sage ut ankrene på sidene. Stig Østling var<br />
også engasjert senere med nytt, eller oppfrisking<br />
av det gamle skilt. Finnes det et<br />
havfrueskilt et eller annet sted i en kjellerstue?
222222 22[<br />
Sverdfisken<br />
I sensommer hadde jeg med to små barnebarn ute med jolla<br />
og fisket. Det var fisk i vannet i massevis.<br />
Agn ble stjålet og makrell<br />
ble dratt opp. Han som<br />
satt i baugen fikk et skikkelig<br />
napp, og dro tungt. Når han fikk utysket like i vannskorpa<br />
skrek han: «Far, det er en sverdfisk...» Han hadde aldri sett en horngjell.<br />
Tore Prest og telefonandakten<br />
Ikke lenge etter at Tore kom til <strong>Hvaler</strong> som sogneprest fikk han laget en telefonandakt. De<br />
som ringte et annonsert nummer fikk noen oppbyggende ord for dagen og hans vakre sang.<br />
Mon det ikke var: «Tårnhøye bølger»? Det ble kjempemange som ringte telefonandakten.<br />
Anntall oppringninger ble registrert.<br />
Tore og menigheten var meget fornøyd med responsen. Men det de ikke visste var at det<br />
telefonnummer som telefonandakten fikk tildelt var et tidligere nummer til et populært<br />
samlingssted for ungdom på Kirkøy i årene før... Mange unge som fortsatte å ringe det<br />
nummeret de husket, for å høre om det var fest i kveld, ble meget overrasket over å få Tore<br />
på øret....<br />
<strong>God</strong> <strong>jul</strong> fra Kjell<br />
Vera Buberg 80 år<br />
Vera Buberg fyllte 80 år tirsdag den 07.11.<br />
Bursdagen ble feiret i ny leilighet, og mange<br />
hadde funnet veien for å gratulere henne med<br />
dagen. Vera var i strålende humør, og familie<br />
og venner sang bursdagssangen for henne og<br />
Tore E. Th. brakte en hilsen fra menigheten.<br />
Jubilanten fikk mange gaver, blomster og sjokolade<br />
og mye annet. Inger Johanne, hennes<br />
søster, hadde h<strong>jul</strong>pet Vera med forberedelser,<br />
og kaffe og kaker smakte godt! Menighetsbladet<br />
stiller seg i gratulantenes rekker.<br />
22<br />
Tore E. Th.
Formiddagstreff og misjonsmesse<br />
Onsdag 22. november var det formiddagstreff<br />
og misjonsmesse på Vesterøy bedehus.<br />
Vesterøy misjonsforening og<br />
diakoniutvalget, samt Kirkeøy søndre misjonsforening<br />
og Asmaløy misjonsforening<br />
stod som vertskap for misjonsmessa. Det<br />
var ordnet med skyss, på samme måte som<br />
ellers i forbindelse med menighetens formiddagstreff,<br />
og mange hadde funnet veien<br />
til bedehuset da Toril Slettevold Heie ønsket<br />
velkommen.<br />
Det var sang av Knut Lande og Tore E. Th.<br />
Ragnhild Kjeldsen fra Havfruen fortalte og<br />
viste oss hvordan vi kan lage vår egen<br />
adventskrans. Ola Rypdal tok forsamlingen<br />
med på en reise til Laos og fortalte engasjert<br />
om misjonsarbeidet i grensetraktene mot<br />
China, mens Ann Christin Johansen ledet<br />
Ola Rypdal<br />
23<br />
oss i allsang. Vi fikk servert varm mat,<br />
pølser og potetstappe, kaffe og kaker, og<br />
så var det åresalg og salg av både <strong>jul</strong>ebakst<br />
og <strong>jul</strong>egaver.<br />
Om ettermiddagen var det barne- og familiemøte.<br />
Det var sang av Spjærøy <strong>kirke</strong>s barnekor<br />
og andaktsord ved Ann Christin Johansen.<br />
Det er all mulig grunn til å rette en<br />
stor takk til Knut Lande og hans mannskap<br />
for god, tilrettelagt misjonsmesse, og ikke<br />
minst gjennom det de fikk dele med både<br />
små og store. Takk til alle frivillige som<br />
gjennom gaver og forhåndssalg av lodder<br />
var med på å gjøre misjonsmessa til et fint<br />
arrangement. Og takk til alle besøkende!<br />
Misjonsmessa innbrakte vel kr. 64 000.-<br />
Tore E. Th.
242424 24[<br />
24<br />
Det skjedde i de dager at<br />
ling fra keiser Augustus om a<br />
innskrives i manntall. <strong>Den</strong>ne førs<br />
holdt mens Kvirinius var landshøvdi<br />
av sted for å la seg innskrive, hver t<br />
Josef drog da fra byen Nasaret i<br />
Betlehem, siden han var av Davids h<br />
og ætt,for å la seg innskrive samm<br />
med Maria, sin trolovede, som vent<br />
Og mens de var der, kom tiden da h<br />
hun fødte sin sønn, den førstefødte<br />
i en krybbe. For det var ikke plass t<br />
Det var noen gjetere der i nærheten<br />
Med ett stod en Herrens engel foran<br />
De ble meget forferdet.<br />
Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! J<br />
glede, en glede for hele folket: I d<br />
Davids by; han er Kristus, Herr<br />
Dere skal finne et barn som e<br />
Med ett var engelen omgitt av<br />
som lovpriste Gud og sang: "Æ<br />
este og fred på jorden blant m<br />
Guds velbehag!"
det gikk ut befat<br />
hele verden skulle<br />
te innskrivning ble<br />
ng i Syria. Og alle drog<br />
il sin by.<br />
Galilea opp til Judea, til Davids by<br />
us<br />
en<br />
et barn.<br />
un skulle føde, og<br />
, svøpte ham og la ham<br />
il dem i herberget.<br />
som var ute og holdt nattevakt over sauene sine.<br />
dem, og Herrens herlighet lyste om dem.<br />
eg kommer til dere med bud om en stor<br />
ag er det født dere en frelser i<br />
en. Og dette skal dere ha til tegn:<br />
r svøpt og ligger i en krybbe."<br />
en himmelsk hærskare,<br />
re være Gud i det høyennesker<br />
som har<br />
Lukas ev. 2. 1-20<br />
25
«Lokalet» på Herføl 100 år<br />
18. november 1906 ble «Lokalet på Herføl innviet med stor festivitas, etter en<br />
byggetid på under et år. Selv om 100-årsdagen ikke er før i november, ble jubileet<br />
markert i sommer, med en to dagers feiring 21.-22. <strong>jul</strong>i i regi av Herføl Vel, lokalets<br />
nåværende eier. Fredagskvelden kåserte<br />
Roar Julsen om livet på Herføl i<br />
gamle dager. Lørdagen var det god gammeldags<br />
basar. Kveldene var godt besøkt<br />
både av fastboende og ferierende,<br />
og folk hygget seg i sommerkvelden.<br />
I forbindelse med jubiléet er lokalets<br />
historie nedtegnet i et jubileumsskrift<br />
laget av Herman Hermansen og Roar<br />
Julsen. Her er det samlet mye interessant<br />
informasjon om øya og «Lokalet».<br />
For de av bladets lesere som ikke har<br />
fått skriftet i hende, trykkes det her i sin<br />
helhet fordelt over to nummer av<br />
menighetsbladet. Første del stod i bladets<br />
høstnummer. Her følger andre del.<br />
3. Glimt fra livet på «Lokalet»<br />
Lokalet har i alle år og under skiftende tider<br />
vært det samlende sosiale og kulturelle sentrum<br />
på Herføl. Vi har forsøkt gjennom<br />
intervjuer med noen av de eldste fra Herføl<br />
å gi noen korte glimt av hvilke forskjelligartede<br />
aktiviteter som fant sted i lokalet i<br />
tillegg til fiskerforeningens virksomhet.<br />
I lokalet ble det holdt folkeskole fra 1928 og<br />
en del år framover. Barnetallet på Herføl og<br />
Lauer var da så høyt at skolen var for liten.<br />
262626 26[<br />
Videre ble det under krigen drevet<br />
kystskipperskole av en russisk flyktning ved<br />
26<br />
navn Ilja Burkhoff. Blant elevene fantes<br />
Karl Eriksen, Rolf Emanuelsen, Guttorm<br />
Jensen og Henry Johansen (Søndre Sandøy).<br />
<strong>Den</strong> russiske sjømannskolelærer fortjener<br />
en egen omtale. Ilja Burkhoff var fra Arkhangelsk<br />
og tilhørte der den lokale handelsstand<br />
som tjente gode penger på handel med<br />
Finnmark, den såkalte Pomorhandel. I forbindelse<br />
med revolusjonen måtte han flykte<br />
og endte ved skjebnens hjelp opp på Herføl<br />
under krigen sammen med sin <strong>norske</strong> kone<br />
og deres mindreårige sønn. Det hører også
med til historien at den samme Burkhoff<br />
umiddelbart etter krigen kontraherte et kjøleskip<br />
ved daværende Glommen Mek. Verksted<br />
i Fredrikstad. Båten satte han inn i<br />
bananfarten mellom USA og Mellom-Amerika.<br />
I mange år seilte han selv som kaptein<br />
på sin båt «Vera B», oppkalt etter hans kone.<br />
I lokalet ble det holdt både gudstjenester og<br />
religiøse møter arrangert av øyas pinsemenighet.<br />
Pinsemenigheten drev også en<br />
søndagsskole for øyas barn. I tillegg var<br />
også «Lokalet» møtested for øyas verdslige<br />
foreningsliv. Dette besto av en sanitetsforening<br />
stiftet ca. 1915, en Redningsforening,<br />
stiftet ca. 1948, og en blindeforening. <strong>Den</strong><br />
siste ble etter sigende startet av de mer unge<br />
og «frilynte» deler av øyas befolkning som<br />
følte behov for et samlingssted under mer<br />
uformelle former. I den forbindelse kan opplyses<br />
at det etter sigende ikke var tillatt å<br />
danse i «Lokalet» slik at denne form for<br />
fritidsaktivitet fant sted i «Banken», huset til<br />
Arnt Jensen, som nå eies av Jan Lilledal. I<br />
mange år hadde søstrene Anna og Jørgine<br />
Wilhelmsen hovedansvar for bevertning og<br />
kaffekoking, som regel godt assistert av Ester<br />
Severinsen, som med sine 96 år er Herføls<br />
eldste innbygger.<br />
Årets store begivenheter var basarene til<br />
inntekt for vedlikehold av lokalet og <strong>jul</strong>etrefesten,<br />
som særlig for barna var den største<br />
begivenheten. Før elektrisiteten kom fram til<br />
Herføl i 1950, var <strong>jul</strong>etreet utstyrt med levende<br />
lys som ble tent og slukket ved hjelp av<br />
en lang stake. Bare et under har forhindret at<br />
lokalet ikke brant ned under tenning og slukking<br />
av de levende lysene!<br />
Etter overdragelsen til Herføl Vel har velforeningen<br />
nedlagt et betydelig arbeid for å<br />
27<br />
holde bygningen vedlike. Utvendig vedlikehold<br />
har vært gjennomført etter hvert som<br />
situasjonen har gjort<br />
det nødvendig.<br />
Innvendig oppussing<br />
ble<br />
foretatt for<br />
noen år siden<br />
under<br />
kyndig veiledning<br />
av<br />
Aksel Fronth og Inger<br />
Johanne Nygren. Moderne<br />
bekvemligheter som «snurredass» er installert.<br />
Som den aller siste nyvinning så vil nå<br />
«Lokalet» trolig bli tilknyttet det offentlige<br />
vann- og kloakknettet som vil føre vann fra<br />
Fredrikstad og kloakk tilbake til byen!<br />
4. Etterord<br />
Historikkomitéen startet sitt arbeid med godt<br />
mot vinteren 2005- 2006. Vi erfarte imidlertid<br />
raskt at arbeidet ville bli mer tidkrevende<br />
og vanskeligere enn forventet, og vi fikk<br />
tidlig en beklemmende følelse av at vi var<br />
minst 20 år for sent ute. Lite skriftlig materiale<br />
er blitt tatt vare på og det er ikke mange<br />
igjen av de «gamle» fra Herføl. Med god<br />
hjelp av forskjellige interesserte personer<br />
har det imidlertid vært mulig å få fram en del<br />
opplysninger om «Lokalet» og dets fedre og<br />
om den betydning «Lokalet» har hatt for<br />
miljøet på Herføl gjennom hundre år.<br />
Vi takker Herføl Vel for oppdraget samt de<br />
informanter som har bistått oss i vårt interessante<br />
arbeid, og håper at denne publikasjonen<br />
kan være et lite bidrag til historien om<br />
livet i et lite skjærgårdssamfunn på <strong>norske</strong>kysten<br />
i 100 års perioden 1900- 2000.
Formiddagstreffets samlinger<br />
Mange setter pris på formiddagstreffet i menigheten vår, et møtested for alle<br />
hjemmeværende. Programmet består av allsang, kåseri, loddsalg, formiddagsmat,<br />
opplesning, gjerne en god historie og et andaktsord. Samlingene er på<br />
tirsdager. Her følger vinterens og vårens program:<br />
23.01.07: Vesterøy bedehus kl. 1100 -1400<br />
”Vesterøy bedehus – et historisk tilbakeblikk”. Arne Martin Klausen kåserer.<br />
27.02.07: Kirkens Hus kl. 1100 - 1400<br />
”På gamle og nye stier i <strong>Hvaler</strong>”. Kjell Bothne kåserer.<br />
27.03.07: Kirkens Hus kl. 1100 - 1400<br />
”Påskeforberedelser”. Vi ordner i stand palmegrener til palmesøndagens gudstjeneste.<br />
24.04.07: Asmaløy bedehus kl. 1100 - 1400<br />
”Med evangeliet til Øst- Europa”. Kåseri ved Inge Wold.<br />
12.06.07: ”Tur ut i det blå”.<br />
Det er alltid hyggelig på formiddagstreffet!<br />
Møtedager høsten 2007: Tirsdagene 25.09., 30.10. og 27.11.<br />
Det et er skyss som vanlig fra følgende steder: Utgårdskilen, Viker, Asmaløy og<br />
Skjærhallen kl. 10.30 langs hovedveiene til møtestedet. Vit at du er hjertelig velkommen!<br />
282828 28[<br />
For diakoniutvalget,Tore E. Th.<br />
28
Norske Kvinders Sanitetsforening<br />
Foreningen ble stiftet i Oslo 26. februar 1896 av Fredrikke Marie Qvam. Stiftelsen<br />
hadde nok sin bakgrunn i de urolige politiske forholdene - det var 9 år før<br />
unionsoppløsningen. Man så det ikke som utelukket at det kunne bryte ut krig<br />
med Sverige. Og hvis det ble krig, så måtte kvinnene også stille opp, mente<br />
Fredrikke. Sanitetsforeningens oppgave ble derfor å skaffe utstyr tilForsvarets<br />
sanitet, men også å utdanne sykepleiere. Selv om stiftelsesmøtet ble holdt i Oslo,<br />
ble det etablert foreninger over hele Norge.<br />
Utsendingene til Norske Kvinders Sanitetsforenings Landsmøde<br />
afholdt 4. - 6. <strong>jul</strong>i 1916<br />
Det varte ikke lenge før sanitetsforeningene<br />
gikk inn i krig - mot tuberkulosen. Sykdommen<br />
tok uhyggelig mange liv, særlig unge<br />
mennesker ble rammet. Selv hadde Fredrikke<br />
Marie og Ole Anton mistet barn i<br />
sykdommen. Kampen mot tuberkulose ble<br />
den viktigste oppgaven for NKS i mange år.<br />
Man informerte om hygiene, satte opp plakater,<br />
samlet inn penger. Det ble forbudt å<br />
spytte på gulvet, man kjøpte inn koppkokere<br />
til forsamlingshus og kafeer, særkalker til<br />
<strong>kirke</strong>n ble innført, man fikk drikkefontener<br />
på skolene som erstattet den gamle vannbøtte<br />
med øse. Sanitetsforeningene samlet<br />
inn penger til tuberkulosehjem. Det var også<br />
29<br />
sanitetskvinnene som satte i gang vaksinering<br />
av barn og unge.<br />
I 1919 ble det vedtatt at foreningene i Møre<br />
og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag skulle<br />
gå sammen om å starte en sykepleierskole i<br />
Trondheim. Allerede samme høst ble skolen<br />
åpnet, med plass til 12 elever. Undervisningen<br />
foregikk ved Trondheims sykehus, St.<br />
Elisabeths hospital og E.C. Dahls stiftelse.<br />
Senere tok sanitetsforeningene på seg mange<br />
forskjellige typer av arbeidsoppgaver, for<br />
eksempel revmatismesaken. NKS er en upolitisk<br />
kvinnesorganisasjon som har vært og er<br />
en viktig faktor i norsk helsevesen.
De første årene ble det sydd 13 laken, 6<br />
putevar, 44 håndklær, 16 skjorter og 3<br />
nattrøyer til utlån. I 1933 var det sanitetsforeninger<br />
på alle <strong>Hvaler</strong>øyene, og i 1944<br />
ble Kirkeøy yngre sanitetsforening startet.<br />
Yngres kjøpte sykebåre med madrass og<br />
sengeutstyr som ble plassert i herredshuset.<br />
303030 30[ <strong>Den</strong> gang foregikk syketransport med båt,<br />
hestetransport og lastebil.<br />
<strong>Hvaler</strong><br />
Sanitetsforening<br />
95 år<br />
Foreningen på <strong>Hvaler</strong> ble stiftet 4. desember 1911, og formålet var: Å arbeide for<br />
bedre folkehelse, å ansette en sykepleier i bygda, å bekjempe turbekulosen og<br />
opparbeide syke- og nødmateriell. Medlemmer kunne både kvinner og menn bli,<br />
og engangskontigenten var kr. 15.00.<br />
Kampen mot tuberkulosen ble et viktig arbeid for NKS i mange år. Ved å kjøpe<br />
«Tæringsmerket» støttet man en god sak<br />
<strong>Den</strong> første sykepleier i <strong>Hvaler</strong> ble ansatt i<br />
1912. (Søster Marie ble også ansatt av<br />
Sanitetsforeningen.) De første årene støttet<br />
foreningen pasienter ved sanatorieopphold<br />
og sørget for melk til syke familier. I 1921<br />
delte foreningen ut 570 liter!<br />
30<br />
I årene etter krigen ble det innkjøpt sykemateriell<br />
og spedbarnsvekt til utlån. Sanitetsforeningen<br />
startet også med spedbarnskontroll<br />
i <strong>Hvaler</strong>. Kommunen fikk kr.<br />
2000.00 da de skulle ansette hjemmesykepleier.<br />
Hjelp ble også ydet til utlandet,<br />
og i 1956 ble det sendt 3 pakker barnetøy<br />
til Ungarn.<br />
Fotpleie startet i 1976, noe vi fremdeles<br />
driver med. Beboere ved Dypedalåsen<br />
eldresenter får fotpleie etter behov, og<br />
sanitetsdamene sørger for transport.<br />
Sommeren 1962 ble det innkjøpt sykebil<br />
og gitt til <strong>Hvaler</strong> kommune. En gave som
ikke ble mottatt med glede<br />
den gang. Senere ville vi<br />
prøve å drive ambulanse<br />
og bil ble kjøpt i 1977,<br />
1981 og i 1986. Driften<br />
av disse sto foreningene<br />
på Kirkeøy for selv, forruten<br />
vaktplan for sjåfører,<br />
hjelpemannskap,<br />
telefonvakter, vask av bil<br />
og utstyr.<br />
Kontrakt ble inngått med<br />
Rikstrygdeverket om utbetalinger gjennom<br />
Trygdekontoret. Dyktige sanitetsdamer<br />
førte regnskap, og vi fikk utdanne våre<br />
sjåfører på kurs i regi av Sentralsykehuset<br />
Østfold. Vi kom også med på fylkesplan for<br />
ambulansekjøring i Østfold. 31. desember<br />
1995 overtok fylket all ambulansekjøring,<br />
og det var slutt på en kjempeinnsats av<br />
sanitetskvinnene på Kirkeøy. En koselig<br />
historie fra den tiden: En fin sommerkveld i<br />
1984 ble Kristian født i en busslomme på<br />
Asmaløy!<br />
I 1986 gikk ”eldre” og ”yngre” sammen til<br />
en sanitetsforening. Foreningen har i alle år<br />
gitt gaver til ulike formål:<br />
I 2001 kjøpte vi hjertestarter til Brannvesenet,<br />
lavo til Brekke barnehage, maleri av<br />
D/S <strong>Hvaler</strong> til mimrerommet på Dypedalsåsen,<br />
sykebåre til begge <strong>kirke</strong>ne og trygghetsalarm<br />
til utlån.<br />
Vi støtter alvorlig syke og handicappede<br />
barn. Ellers gir vi matkurver til trengende<br />
barnefamilier og gaver til syke, eldre og<br />
enslige til <strong>jul</strong>.<br />
Lekeparken på Skjærhallen drives i regi av<br />
foreningen, og det er innkjøpt EU- god-<br />
31<br />
kjente sandkasser og lekeapparater. Vi<br />
støtter Fritidsklubben, idrettslag og musikkforeningen.<br />
Skolefrokost serveres til barna<br />
på skolene våre i forbindelse med sanitetens<br />
uke.<br />
Dessuten støtter vi Kristin Seljebakkens<br />
arbeid i Bishkek i Kirgisistan, og har gitt<br />
penger til jordskjelvrammede i Pakistan og<br />
Tsunamikatastrofen.<br />
Vi arrangerer tenning av <strong>jul</strong>egrana på Skjærhallen<br />
torv og deler ut poser til barna. En<br />
søndag i adventstiden serverer vi <strong>kirke</strong>kaffe<br />
i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>.<br />
Inntektene våre får vi fra basar, kakelotteri,<br />
loddsalg på møtene, salg av fastelavnsris,<br />
maiblomster og <strong>jul</strong>emerker samt salg av<br />
glass og dekketallerkner med <strong>Hvaler</strong>motiv.<br />
Sammen med Sanitetsforeningene i Østfold<br />
ble CP- hjemmet Furutun åpnet i 1956, og<br />
i de senere år Hjørgunn gård (gave fra<br />
Hjørdis og Gunnar Nilsen). Sanitetsforeningene<br />
har bygd stor ridehall for<br />
handikapridning på samme sted. På<br />
Hjørgunn er det en del dyr, og alle kan<br />
besøke gården som ligger på Lisleby. Kanskje<br />
treffes en sanitetsdame fra <strong>Hvaler</strong> der
323232 32[<br />
også. Alle foreningene i Østfold gir store<br />
beløp til gården hvert år, også vi.<br />
I tillegg til alt dette støtter vi også følgende:<br />
Kvinnemedisinsk forskning, osteoporose<br />
(benskjørhet), psykiske lidelser, revmatisme-<br />
og kreftsaken. I år er det sentralt<br />
utdelt ca. 9 millioner til diverse forskningsprosjekter<br />
i Norge.<br />
I Norske Sanitetsforenings hovedstyre sitter<br />
det to medlemmer fra foreningen. Marianne<br />
Barth er 1. nestleder og Rigmor<br />
Østigård er fylkesleder i Østfold. På års-<br />
32<br />
møte i 2006 tok vi navnet <strong>Hvaler</strong> sanitetsforening<br />
med virke i hele <strong>Hvaler</strong>.<br />
Vi retter en takk til handelsstanden for<br />
gevinster og til alle som støttet opp om<br />
basaren. Innkommet brutto kr. 55.540.-<br />
Samtidig benytter vi anledningen til å ønske<br />
flere yngre medlemmer velkommen. Fra<br />
januar 2007 holdes møtene i Kirkens hus,<br />
Skjærhallen hver 3. onsdag i måneden.<br />
Når dette leses har jubileumskonserten i<br />
<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> med Bjørnar Spydevold og<br />
Trivselskoret funnet sted.<br />
Styret i jubileumsåret fra venstre:<br />
Liljan Jensen, May Hjelmås Johannessen, varamedlem, Bjørg Bustgaard, kasserer,<br />
Lisbeth Magnussen, sekretær, Laila Refne, leder, Aase Eriksen, styremedlem og Laila<br />
Andreassen, nestleder.<br />
Mottoet vårt er:<br />
I de små ting frihet<br />
I de store enighet<br />
I alle ting kjærlighet<br />
For <strong>Hvaler</strong>s Sanitetsforening<br />
Aase Eriksen
Ungdomsskoleelever i Kirkens Hus<br />
I høst fikk vi et hyggelig besøk fra <strong>Hvaler</strong> ungdomsskole. Elever sammen med lærere<br />
hadde ekskursjonstur til Kirkeøy. Været var ikke av det aller beste den dagen, men som<br />
det ofte kommer frem i reklamen: - Det finnes ikke dårlig vær, men … <strong>Den</strong> medbrakte<br />
nistepakka ble spist i Kirkens Hus. Hyggelig at dere stakk innom!<br />
Tore E. Th.<br />
Strikkekaféen i Kirkens Hus<br />
Vi har hatt åpen strikkekafé i Kirkens Hus, Skjærhallen, 4 lørdager i høst. Tone Tollefsen<br />
er veileder og eksperten når det gjelder strikking. Hun arbeider til daglig på Bygdøy, i et<br />
nært samarbeid med Folkemuseet. Vi holder ”åpent” mellom kl. 11.30 – 1400. En kopp<br />
kaffe eller to og litt å bite i, hører også med. Her følger datoene for vinter og vår 2007:<br />
20.januar, 17. februar, 17. mars og 14. april.<br />
Lyst til å ta deg<br />
en tur? Stikk<br />
innom, og vit at<br />
du er velkommen!<br />
Ellen Bjørnvall<br />
Viker<br />
33
<strong>Hvaler</strong> er helsebot for sinn og skinn<br />
Jeg er en av mange innflyttere som har vært heldig å få hente impulser fra de<br />
vakre <strong>Hvaler</strong>øyene. For 50 år siden ble jeg viet til en av de kjekke hvalerjentene,<br />
og vielsen foregikk i den gamle <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> en lys junidag, og <strong>kirke</strong>n var pyntet<br />
med vakre markblomster.<br />
Siden 1956 har ferden gått tilbake til hytte og konas barndomshjem hvert eneste<br />
år – de siste 3 -4 årene som permanent hvalerbeboer. Vi har derfor fått nære<br />
forbindelser med trauste hvalerbeboere. <strong>Hvaler</strong>s fantastiske natur, frivillige<br />
organisasjoner, samt kommunale – og <strong>kirke</strong>lige aktiviteter og næringsliv.<br />
En av de mange positive opplevelser er å<br />
kunne følge med i det meget gode og innholdsrike<br />
<strong>Hvaler</strong> menighetsblad. I bladet<br />
finner vi interessant stoff fra fortid og nåtid,<br />
meninger og innlegg som omfatter <strong>kirke</strong>lige<br />
og andre aktiviteter.<br />
I siste nummer av bladet står det blant annet<br />
et innlegg om et statlig utvalg, nedsatt av<br />
Stortinget 14. mars 2003 som omfatter<br />
<strong>kirke</strong>ordningen i Norge<br />
i framtida, ført i penn av<br />
leder for menighetsrådet<br />
i <strong>Hvaler</strong>. Min mening om<br />
spørsmålet lar jeg ligge i<br />
denne omgang. Men jeg<br />
vil gjerne få knytte noen<br />
kommentarer til lederens<br />
”ståsted”, der hun har<br />
klare meninger om 2 biskoper<br />
som er – ” så<br />
gode, kloke og folkekjære<br />
ambassadører.” I<br />
ytringsfrihetens ånd må<br />
343434 34[ hun ha en klar rett til å<br />
mene dette. Men jeg vil<br />
<strong>Hvaler</strong> menighetsblad<br />
34<br />
si: Heldigvis er det ennå biskoper som våger<br />
å holde på det tradisjonelle og det<br />
grunnleggende i vår <strong>kirke</strong>, og som har mot<br />
til å imøtegå radikale holdninger.<br />
Om <strong>Hvaler</strong>s egenart<br />
Det er svært meget positivt å si om <strong>Hvaler</strong>.<br />
Jeg nevner i fleng::<br />
Folket: De viser en fin<br />
balanse mellom<br />
nøysomhetskultur og raushet,<br />
toleranse og glad latter,<br />
initiativ både i yrke og<br />
fritid.<br />
Naturen: Frisk luft, høy<br />
himmel, milde svaberg,<br />
rent sjøvann, vakre rådyr<br />
og prektige, bestemte svaner<br />
m.m.<br />
Kulturen: Kunstveien,<br />
”Stenhogger´n”, fantastiske<br />
kulturkvelder i <strong>Hvaler</strong><br />
<strong>kirke</strong>, kystmuseet mm.
Frivillige organisasjoner: Lions club, Musikkorps,<br />
idrettslag, golf, og de mange gamle<br />
og unge stavgjengere som holder seg i god<br />
form mens de yngste koser seg i idrettshall og<br />
”ballbingene”.<br />
<strong>Hvaler</strong> kommune<br />
Det er en sann fryd å besøke ulike kommunale<br />
virksomheter med velvillige og blide<br />
ansatte. I denne sammenheng må særlig<br />
nevnes eldreomsorgen som ligger på et høyt<br />
nivå i landsmålestokk. Det er også hyggelig<br />
å registrere at hvaler nå er en overskuddskommune<br />
– også økonomisk.<br />
Avslutning<br />
Det å få anledning til å integreres i dette samfunnet, bidrar til helsebot i sinn og skinn.<br />
Jeg vil si det slik:<br />
Helt alene,<br />
tenke, trene.<br />
Regn og sol,<br />
et symbol.<br />
Vekk fra kav,<br />
til sjø og hav!<br />
Liv kan knirke,<br />
men <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>!<br />
Tenk på slekt,<br />
liv får vekt.<br />
Midnattsmesse<br />
Spjærøy <strong>kirke</strong> 31.12. 2006 kl. 23.15<br />
Velkommen til <strong>kirke</strong>n også på årets siste dag!<br />
35<br />
Helse god,<br />
sinn får ro.<br />
Tilbakeblikk:<br />
<strong>God</strong>t det gikk.<br />
Etter alt,<br />
riktig valgt.<br />
Sant og visst:<br />
Optimist.<br />
Bruke fot,<br />
gir helsebot.<br />
Med vennlig hilsen Kåre Trætteberg
Baker´n på Skjærhalden<br />
Det gikk sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet<br />
i slutten av oktober. Råde Bakeri hadde<br />
besluttet å stenge kafeen på Skjærhalden fra<br />
12. november og fram til påske 2007.<br />
Kaféen og bakeriutsalget som hadde vært<br />
åpent hele året så langt tilbake de fleste<br />
kunne erindre, skulle nå stå vinterstengt.<br />
Foruten ordinært salg, har kaféen nå vært<br />
det eneste vinteråpne innested i hele <strong>Hvaler</strong><br />
hvor folk kan få seg en matbit, en kopp kaffe<br />
eller noe annet å drikke på hverdagene. Et<br />
treffested for folk som ville ha en prat med<br />
kjent og ukjent. Høre nyheter og utveksle<br />
erfaringer og meninger. En sosial katastrofe,<br />
sa noen.<br />
Det ble store oppslag i avisene. Ordføreren<br />
engasjerte seg. Folket reiste seg. Kjærligheten<br />
til det gamle hyggelige sted viste<br />
seg.Ledelsen i Råde Bakeri, som bare har<br />
hatt stedet i ett år, forsto straks at dette var<br />
noe spesielt, og som de ikke tidligere hadde<br />
363636 36[ vært innforstått med. De reagerte raskt og<br />
positivt. To møter har de deltatt i, ett med<br />
36<br />
ordføreren og ett med han og en del foreninger.<br />
Alle lokalt forstår at når salget i sommerhalvåret<br />
ikke dekker opp utgiftene vinterstid,<br />
må noe gjøres.Men Råde Bakeri er<br />
åpne for nye og spennende opplegg som gjør<br />
at kafeen kan være åpen, også om vinteren.<br />
Bokkafe, internetkafe, utstillinger, salg av<br />
kunst og brukskunst, foreningsmøter og treff,<br />
er eksempler på noe som kan skape en<br />
positiv utvikling. Ordføreren har også tilbudt<br />
seg å ha treffetid der et par timer annenhver<br />
fredag.<br />
Men viktigst av alt er at alle i hele <strong>Hvaler</strong><br />
slutter opp om og er kreative for å utnytte det<br />
eneste vinteråpne innestedet. <strong>Hvaler</strong> kommune<br />
tar mot innspill om alternativ bruk, ved<br />
sin nye medarbeider Helene Øvrelid.<br />
Hva ble så resultatet? 17. november kom<br />
gladmeldingen fra Råde Bakeris ledelse, ved<br />
Per Fredriksen: Kaféen skal være åpen fra<br />
10.00 - 15.00, mandag til lørdag.<br />
Kjell Bothne
Velkommen<br />
til Vesterøy søndagsskole<br />
Vesterøy bedehus søndag kl. 11 - 12. For barn fra 4 år og<br />
oppover, gjerne sammen med foreldre eller besteforeldre!<br />
Datoer våren 2007:<br />
7. og 21. jan, 4. og 18. feb samt 4. og 18. mars<br />
37
383838 38[<br />
Folk og røvere i Kardemommeby<br />
Fredag 1. desember dro<br />
medlemmer av Spjærøy <strong>kirke</strong>s<br />
barnekor og noen foresatte<br />
til Oslo og Nationalteateret<br />
for å se barneforestillingen<br />
«Folk og røvere<br />
i Kardemommeby» av<br />
Thorbjørn Egner.<br />
Turen ble en fin opplevelse,<br />
dyktige skuespillere og flotte<br />
kulisser, en forestilling som<br />
vakte glede både hos små<br />
og store. Eva Erichsen var<br />
dyktig sjåfør i folkevognbussen.<br />
Frukt og pølser fikk<br />
vi også.<br />
38<br />
Lyst til å være med<br />
i barnekoret?<br />
Vi øver på Vesterøy bedehus<br />
hver tirsdag<br />
kl. 17.30 – 18.30.<br />
Og hvem kan være med?<br />
1. – 3. klasse!<br />
Har du spørsmål?<br />
Ta kontakt med menighetskontoret<br />
på telefon :<br />
69379037.<br />
Ellen Bjørnvall Viker
Engler<br />
Glade <strong>jul</strong>, hellige <strong>jul</strong>,<br />
engler daler ned i sk<strong>jul</strong>.<br />
Hit de flyver med paradisgrønt,<br />
hvor de ser hva for Gud er skjønt.<br />
Lønnlig iblant oss de går,<br />
lønnlig iblant oss de går.<br />
Slik synger vi når <strong>jul</strong>en ringes inn, og til <strong>jul</strong><br />
velger mange å pynte med engler, for <strong>jul</strong>en<br />
er englenes høytid. Vi hører om dem i<br />
<strong>jul</strong>esalmene. I <strong>jul</strong>eevangeliet er det engler<br />
som forteller hyrdene på marken at Jesus er<br />
født.<br />
Det var noen hyrder der på stedet som<br />
var ute på marken og holdt nattevakt<br />
over sin hjord. Og se en Herrens engel<br />
stod hos dem, og Herrens herlighet lyset<br />
om dem. Og de ble meget forferdet. Men<br />
engelen sa til dem: Frykt ikke! For se,<br />
jeg forkynner dere en stor glede – en<br />
glede for folket. I dag er det født dere en<br />
Frelser, som er Messias, Herren i Davids<br />
stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere<br />
skal finne et barn som er svøpt og ligger<br />
i en krybbe. Og med ett var det sammen<br />
med engelen en himmelsk hærskare, som<br />
lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det<br />
høyeste og fred på jorden i mennesker<br />
Guds velbehag.<br />
Visste du at ordet engel kommer av det<br />
greske ordet angelos og betyr budbærer?<br />
Det var engelen Gabriel som kom med<br />
budskap til Maria at hun skulle være mor til<br />
Jesus. Og Gabriel er kanskje den aller mest<br />
kjente engelen. I <strong>kirke</strong>kunsten blir han ofte<br />
fremstilt med en hvit lilje i hånda. Englene<br />
39<br />
har tre oppgaver: De er Guds hær, de er<br />
Guds budbærere og de beskytter menneskene.<br />
I forbindelse med dåp i vår gudstjeneste<br />
synger vi ofte om dette.<br />
Jeg har engel som følger meg,<br />
jeg har en engel som følger meg hver dag.<br />
Om jeg sitter eller står,<br />
om jeg springer eller går,<br />
har jeg en engel som følger meg.<br />
Kor:<br />
Jeg er trygg både dag og natt,<br />
jeg er trygg både dag og natt.<br />
En engel går ved min side<br />
og jeg er trygg både dag og natt.<br />
(Barnesalmeboka nr. 120)<br />
På neste side er det forslag til noen enkle<br />
engler du kan lage.
Engel med glitter<br />
Du trenger: Hvitt ark, linjal, lim, sytråd,<br />
engleglansbilde, gull- og sølvglitter.<br />
Slik gjør du: Klipp en firkant som er 10 cm<br />
høy og 20 cm lang. Brett arket som et<br />
trekkspill, start fra midten. Surr sytråd rundt<br />
ca. 3 cm fra toppen, brett ut så du får en liten<br />
vifte øverst til vinger og en større nederst til<br />
skjørt. Lim sammen vinger og skjørt ytterst<br />
i hver side, ta på litt lim mellom brettene og<br />
dryss litt glitter på. Lim på englehode.<br />
Engel av papphylse<br />
Du trenger: Papphylse, vattkule, rødt glanspapir, gullpapir og lim.<br />
Slik gjør du: Rull rødt papir rundt papphylsa. Lim på vattkule til<br />
hode, og tegn på et søtt ansikt. Pynt med gullkrave, lim på gult garn<br />
til hår, og har du lyst kan du lage en glorie i gullpapir.<br />
Kilder:<br />
Englehjelp i adventstid: Vibeke Sæther. Julepynt: Synnøve Smedal.<br />
Ellen Bjørnvall Viker<br />
1. søndag i advent<br />
1. søndag i advent ble det arrangert lysmesse i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>. <strong>Den</strong>ne søndagen begynner<br />
et nytt <strong>kirke</strong>år. Noen konfirmanter bar inn «<strong>Den</strong> hellige familie» og tente det første lyset<br />
i adventskransen etterfulgt av sang og bønn. Det var utdeling av adventskalender til<br />
seksåringene. Begge prestene i menigheten deltok. Etterpå gikk vi i fakkeltog til Skjærhalden<br />
torv, og deltok i Sanitetsforeningens arrangement. Øyvind Sand tente lysene på<br />
<strong>jul</strong>egrana, og korpset spilte. Det var gang rundt treet, og nissen delte ut poser til barna.<br />
Kirkens hus hadde åpent med utstilling og salg av keramikk, malerier og husflidsprodukter<br />
i regi av strikkekaféen og sjømannsmisjonen. Mange var innom.En fin opptakt til<br />
adventstiden!<br />
Tore E. Th.<br />
Neste side øverst: Seksåringene fikk adventskalender. Her Sara Larsen sammen med<br />
barne- og ungdomsprest Snorre Bjerkholt.<br />
404040 40[ Nederst: Noen av kunstnerne som stilte ut produkter: Fra. v. Laila Aasland (malerier),<br />
Reidun Pettersen,(mohairprodukter), Benedicte Løkhaug (keramikk) og Elsie Gjevik<br />
(vev). I tillegg deltok Hilde Hansen (malerier).<br />
40
424242 42[<br />
Lions<br />
informerer:<br />
Juletrær og <strong>jul</strong>enek<br />
Lions Club Kirkøy<br />
selger også i år <strong>jul</strong>etrær og <strong>jul</strong>enek ved<br />
KIWI - Skjærhalden, fra lørdag 16. desember.<br />
Bestilling og hjemkjøring kan avtales<br />
med Reidar på tlf. 909 74 911.<br />
Lions Club <strong>Hvaler</strong><br />
Selger nek og <strong>jul</strong>etrær ved Kiwi - Vesterøy fra lørdag<br />
9. desember. Det selges også lodd i lionslotteriet.<br />
Julefest for pensjonister<br />
Lionsklubbene på <strong>Hvaler</strong> arrangerer <strong>jul</strong>efest på<br />
Dypedalsåsen for pensjonistene på <strong>Hvaler</strong><br />
tirsdag 19. desember 2006 kl. 17:00.<br />
Velkommen<br />
til<br />
<strong>jul</strong>efest!<br />
Det blir servert en enkel varmrett med dessert og<br />
kaffe og noe attåt.<br />
”Reijos” spiller <strong>jul</strong>emusikk og det blir allsang.<br />
Vi får også i år besøk av ”Trivselskoret”.<br />
Julenissen kommer helt sikkert!<br />
Trenger du / dere transport, ta kontakt med:<br />
Egil Adolfsen Tlf. 69379267<br />
Helge Fredriksen Tlf. 69377383<br />
42
Julekonsert i Spjærøy<br />
Fra<br />
<strong>kirke</strong><br />
fjord<br />
og fjære<br />
med <strong>Hvaler</strong> Trivselskor, søndag 17. desember kl. 18<br />
Du ønskes velkommen til en koselig før<strong>jul</strong>skveld<br />
Fri adgang<br />
Juletrefest<br />
på Kirkeøy grendehus,<br />
Botne, 3. <strong>jul</strong>edag kl. 17.<br />
Alle hjertelig velkommen!<br />
Kristin Seljebakken trenger din støtte til arbeidet på barnehjemmet<br />
Svetly Put i Kirgisistan. Svetly Puts kontaktpersoner i Norge er:<br />
Borghild og Terje Seljebakken, 1680 Skjærhalden. Telefon: 69 37 92 94<br />
Kontonummer: ”Svetly Put”:<br />
Daglig drift - 1594 44 220 29 ”Kyrgyzstan”<br />
Generelt - 0538 18 169 33<br />
43
Nu tennes tusen <strong>jul</strong>elys<br />
Konsert i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> onsdag 20. desember kl 19<br />
Sammen med <strong>Hvaler</strong> menighet arrangerer Anne May Sandvik Olsen <strong>jul</strong>ekonsert<br />
i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>. Mange kjenner Anne May som politiker og kommunestyremedlem<br />
i <strong>Hvaler</strong>. Det færre er klar over er at hun alltid har vært glad i å synge.<br />
For et år siden begynte hun med sangundervisning<br />
hos sangpedagog Vigdis Djupang.<br />
Etter hvert fikk hun lyst til å synge for et<br />
publikum. Idéen om <strong>jul</strong>ekonsert kom fra en<br />
av hennes naboer som ønsket seg en <strong>jul</strong>ekonsert<br />
i <strong>Hvaler</strong> Kirke. Etter hvert har<br />
tanken modnet seg, og nå blir konserten<br />
realisert. På programmet står en fin blanding<br />
av profesjonelle og amatører fra sangens,<br />
musikkens og litteraturens verden.<br />
Kirkens kantor Ken Philips stiller sammen<br />
med Toril Nordby som er kjent for sitt<br />
firhendige klaverspill. På fiolin deltar Per<br />
Viggo Nilsen. Han er ofte å høre i <strong>Hvaler</strong>s<br />
444444 44[ <strong>kirke</strong>r, bl. a. i kulturuka og har gitt ut egen<br />
CD.<br />
44<br />
Håkon Høidal fra Kråkerøy er kjent i distriktet<br />
for sine diktopplesninger. <strong>Den</strong>ne gangen<br />
får vi gleden av å høre ham lese klassikeren<br />
«Piken med sovelstikkene» av H. C.<br />
Andersen.<br />
Anders Reff fra Kirkeøy, er kjent for sin<br />
gode sangstemme og Cornelia Kristiane<br />
Sandvik er med i Maskens barneteater i<br />
Sarpsborg og kommer til å sjarmere alle<br />
med sin sang, «Sonjas sang til <strong>jul</strong>estjernen».<br />
Velkommen til en hyggelig sang- og<br />
musikkveld i <strong>kirke</strong>n!<br />
<strong>Hvaler</strong> menighet
Folkemengdens bevegelse<br />
<strong>Hvaler</strong> menighet<br />
Døpte:<br />
Marcus Imre Back Papp<br />
Lina Olaussen<br />
Marie Solvang Andersen<br />
Julie Adele Holt<br />
Even Gulland Pøhner<br />
Døde:<br />
Roy Armand Olsen<br />
Helga Marie Kile<br />
Reidar Johan Kristiansen<br />
Solveig Hauge<br />
Gudrun Josefine Kile<br />
Thore Jensen<br />
Stoff til neste nummer av <strong>Hvaler</strong> menighetsblad:<br />
Stoff sendes til redaksjonen innen 1.mars:<br />
<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>kontor, Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />
eller som e- post til:<br />
post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
45
Gudstjenester i <strong>jul</strong>e- og nyttårshelgen<br />
Januar<br />
07.01. HK<br />
14.01. SK<br />
21.01. HK<br />
28.01. SK<br />
Februar<br />
04.02. HK<br />
11.02. SK<br />
18.02. HK<br />
25.02. SK<br />
464646 46[<br />
24.12. Julaften, gudstjenester i begge <strong>kirke</strong>ne<br />
kl. 14.30 og 16.00.<br />
Gudstjenesten kl. 14.30 er spesielt<br />
beregnet på barnefamilier.<br />
Takkoffer til Kirkens Nødhjelp.<br />
25.12. 1. <strong>jul</strong>edag kl. 11.00:<br />
<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>. Høytidsgudstjeneste.<br />
31.12. Nyttårsaften kl. 23.15:<br />
Spjærøy <strong>kirke</strong>. Midnattsmesse.<br />
Gudstjenester<br />
<strong>Hvaler</strong> menighet<br />
2007<br />
46<br />
Mars<br />
04.03. HK<br />
11.03. SK<br />
18.03. HK<br />
25.03. SK<br />
Tegnforklaring:<br />
HK= <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> SK= Spjærøy <strong>kirke</strong>. Gudstjenesten begynner kl. 1100<br />
hvis ikke annet er angitt.<br />
Du er alltid velkommen til <strong>kirke</strong>n!
DEN<br />
NORSKE<br />
KIRKE<br />
Kirkekontoret<br />
Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />
Telefon: 69 37 90 37 - Fax: 69 37 88 14<br />
Kontortid: Tirsdag - onsdag - torsdag kl. 10 - 14<br />
e- post: post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
HVALER MENIGHET<br />
Menighetsråd/ Fellesråd<br />
Leder: Barbro Thorbjørnsen Bjørck, Håbu, 1684 Vesterøy<br />
Telefon: 69 37 72 08<br />
Menighetsrådets/ Fellesrådets adresse: Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />
e- post: post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
Kirkene<br />
<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>: Tlf. 69 37 99 12<br />
Spjærøy <strong>kirke</strong>: Tlf. 69 37 65 50<br />
<strong>Hvaler</strong> menighetsblad<br />
Kirkekontoret, Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />
Ansvarlig utgiver: <strong>Hvaler</strong> menighetsråd<br />
e- post: post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
Redaksjonskomité: Ragnar Bjørck, Ellen Bjørnvall Viker, Jens Olaf Hvalgård<br />
og Tore E. Thorkildsen. Trykk: Melsom Grafisk AS<br />
Kontonummer 7050.06.20976<br />
Ansatte<br />
Snorre Bjerkholt, prest mobiltlf. 974 37 422<br />
e-post: snorre@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
Eva Erichsen, <strong>kirke</strong>tjener mobiltlf. 976 14 832<br />
Terje Moen, <strong>kirke</strong>tjener mobiltlf. 954 57 722<br />
Ken Phillips, organist mobiltlf. 414 69 147<br />
e- post: ken@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
Tore E. Thorkildsen, prest mobiltlf. 478 30 581<br />
e- post: tore@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
Øyvind Wevling, daglig leder mobiltlf. 481 39 594<br />
e- post: oyvind@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />
47
484848 48[<br />
48