God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke

God jul! 

1 

Nr. 4 - Julen 2006 - 59. årg.

I dette nummeret: 

Leder 

Biskopens juleandakt 

Tradisjoner tar også vare på oss 

Menighetsrådets leder har ordet 

Ord til ettertanke 

Julehilsen fra en utflytter 

Tanker ved skrivebordet 

Fra ordførerstolen 

En julesalme 

Ragna har ordet 

Hvaler menighetsblad - 50 år siden 

Kjells hjørne 

Vera Buberg 80 år 

Formiddagstreff og misjonsmesse 

Juleevangeliet 

Lokalet på Herføl (fortsettelse) 

Formiddagstreffets samlinger 

Norske kvinders sanitetsforening 

Fra Kirkens hus 

Hvaler er helsebot .......... 

Bakerń på Skjærhalden 

Vesterøy søndagsskole 

Barnesider 

1. søndag i advent 

Julens arrangementer 

22[ 

Folkemengdens bevegelse 

Gudstjenester i Hvaler menighet 

Den norske kirke 

3 

4 

5 

6 

8 

9 

10 

11 

14 

16 

18 

20 

22 

23 

24 

26 

28 

29 

33 

34 

36 

37 

38 

40 

42 

45 

46 

47 

2 

Gi din Gud ditt hjerte hen, 

gi din ringe neste! 

Gi din uvenn og din venn, 

gi dem av ditt beste! 

Gi til du blir tom og arm, 

intet skal du miste! 

Gi til du blir rik og varm, 

rikest på det siste! 

Forsidebilde: 

Jul i Hvaler kirke 

Baksidebilde: 

Snøen som falt i fjor! 

Nos 66 Gustav Jensen 

Foto: Tore E. Thorkildsen

Leder 

Julen nærmer seg med raske skritt, og snart 

ringes høytiden inn. Men før det er det 

mange ting som skal ordnes. Presanger skal 

kjøpes inn til små og store, og en rekke 

adventsog juleavslutninger finner sted. Litt 

av et pes – for en del mennesker. Så når 

julaften kommer, kommer også trettheten 

snikende – tidligere 

enn ellers. 

Er maset rundt 

julehøytiden 

av ny dato? 

Neppe. Det 

må vel ha 

vært slik i 

tidligere tider 

også. Uten tekniske 

hjelpemidler 

kunne dagliglivet og tiden 

før jul være strevsom nok. Masse forberedelser 

og mye tungt arbeid. Så når 

julekvelden endelig kom, kom også trettheten 

den gang på besøk. 

Travelheten er neppe av ny dato. Den har 

vært til stede gjennom brorparten av menneskets 

historie, akkurat som muligheten til 

å roe ned har vært til stede. Sistnevnte 

krever bare større innsats og bevissthet fra 

oss selv og de rundt oss. 

Advent og jul - 

ståk og ro 

3 

-Jeg orker ikke sånn ståk like før jul, sa ei 

dame. - Derfor er det jul her i huset like fra 

begynnelsen av advent! Engler, julekrybbe, 

juleservise, juleduker, nisser, vinduspynt 

og adventsstaker var allerede på plass, og 

julemusikk strømmet fra høyttalerne! Et 

ordentlig julehus! 

Jeg smilte litt over det jeg så og det hun sa, 

men da jeg gikk derfra var jeg klar over 

at dama hadde et viktig poeng. 

Hun hadde valgt 

å gjøre adventsog 

førjulstiden 

til en forberedelse 

for 

julen – på sin 

personlige 

måte. Og advents- 

og julehøytiden 

gir nettopp 

rikelig anledning 

for det. 

Så folkens, finn gjerne fram julekrybbe, 

duker og adventsstjerner tidlig, slik at dere 

slipper å børste støv av julepynten lille 

julaften. Da kan vi heller på dagen før 

julaften sitte ned og reflektere litt over hva 

vi egentlig skal feire. Det er også et valg. 

God jul til alle små og store! 

Tore.E.Th.

Biskopens juleandakt 

Det nærmer seg jul og høytid. Kirken 

står foran en av de store festene i kirkeåret. 

Feiringen av at Gud ble menneske 

og tok bolig i blant oss. 

Juleevangeliet handler om en liten familie - 

unge Maria , stolte Josef og Jesus. Det lille 

barnet i krybben er Guds Sønn som har 

med seg Guds lys, og evige liv til verden. 

Gud kom til verden og lot mørkets sted 

være rammen omkring det nye spirende 

livet. Den nyfødte var liten da han kom, han 

var naken, sårbar og hjelpeløs. Han kom til 

mørket, og ble overgitt i menneskers hender. 

Vi er også overgitt til hverandre, hver eneste 

dag. Vi ser hverandre og møter hverandre 

noen ganger med varme og vennlige ord, 

andre ganger med kulde og taushet. Det er 

lett å kjenne seg ensom og fortvilet. Stadig 

flere opplever julen som en vanskelig tid. 

Fokuset på familien og hjemmet gjør det 

vanskelig der relasjonene ikke lenger er 

gode. Familier som utsettes for kriser vil 

ikke lenger ha et naturlig sted for julefesten. 

Da er det lett å kjenne seg annerledes og 

utenfor. Omgitt av glitrende julepynt kan 

ensomheten kjennes mørk og kald. 

Budskapet om lys og nytt liv er for alle 

mennesker, uansett hvor vi er og hvordan vi 

har det. Selv der vi kjenner oss aller mest 

forlatt, er Gud til stede med håp og lys. Gud 

44[ 

kom liten og hjelpeløs for å gjøre alt det 

hjelpeløse til sitt. Gud tok bolig midt i lidel- 

4 

sen for åvære nær alle som lider. Gud ble 

menneske for å gjøre sin virkelighet til vår 

og gi oss himmelriket i gave. Slik blir livet 

uendelig mye større, og livets muligheter 

mange flere. Det lille barnet bringer oss ikke 

bare livets under, men også evighetens 

grenseløse utsikt. Han er Frelseren. 

Juleevangeliet forteller om den store gleden, 

om barnefødsel, himmel-lys og englesang. 

For Gud er kommet helt nær. Lyset 

som aldri skal slukne, skinner i mørket for 

alle mennesker til alle tider. I julen feirer vi 

at himmelens Gud kommer til oss, og tar 

hele jorden i sin favn ....... 

Med ønske om en velsignet jul!

Tradisjoner tar også vare på oss 

Julen er en tid hvor vi henter frem det gamle. Ikke 

bare leter vi på loftet etter julepynten fra i fjor. Og 

den kjøpte vi selvsagt ikke i fjor, men for mange år 

siden. Noe har vi til og med ”arvet” fra andre. Vi 

henter ned tradisjonen. Treet må være like høyt 

som før. Det skal lukte gran og ikke noen moderne 

blinkende lys, takk! 

Vi kan registrere hvordan debatten om plastikk 

eller ekte granbar som pynt høyt oppe 

på husveggen i julegatene i Gamlebyen setter 

voldsomme følelser i sving. Til og med 

sies det at hvis vi ikke får ekte granbar så vil 

vi ikke ha noe i det hele tatt. Prisen er 

underordnet. Det nymotens koster i realiteten 

10 % av prisen på den ekte varen, men 

nei….. kom ikke her og gjør om på tradisjonene! 

Tradisjoner handler om følelser, om tilhørighet 

og om historie. Ingen tid på året er vi 

så opptatt av at vi skal gjøre slik vi har gjort 

før. Ellers i året følger vi nøye med på alt 

nytt som kommer. Det som ligger på loftet 

blir liggende på loftet. 

Båndene til historien og vår egenopplevde 

fortid er aldri så viktig som når november 

går over i desember og lysets høytid nærmer 

seg som ... ja, nettopp julekvelden på 

kjerringa. 

Tenk om vi hadde lagt en eventuell folkeavstemning 

om statskirkens fremtid til lille 

julaften. Ja, jeg sier bare tenk om, - for det 

er vel ikke sikkert at det blir noen folkeavstemning 

om kirkeformen i det hele tatt. 

Men igjen, tenk om - - da hadde resultatet 

blitt et klart og tydelig ja til statskirken. 

5 

Når så mange av oss ønsker å holde på den 

ordningen vi har i dag, er det da bare en søt 

sentimentalitet i julepapir? Er vi statskirketilhengere 

noen bakstreverske, konservative 

som bare vil holde på tradisjonen for 

tradisjonens skyld? Ja, for vi mener vel ikke 

at juletradisjonene bare er sentimental pynt? 

Tradisjonen gir oss tilhørighet til årene som 

har gått, fortiden, familien, oppveksten, lokalsamfunnet 

og vår egen tro. 

Den som skal sette ord på hva det følelsesmessige 

innholdet i juletradisjonene egentlig 

er, vil få litt av en jobb. Likevel så vet vi 

alle sammen ”inni oss” hva det dreier seg 

om når mørket er som tettest og bruken av 

stearinlysene er på sitt høyeste. – Guds 

omsorg for menneskene. 

Det er ikke bare vi som tar vare på juletradisjonene. 

Juletradisjonene tar også vare 

på oss. Det er derfor vi trenger tradisjoner 

– også vår 1000-årige statskirketradisjon. 

Ha en god og tradisjonsrik jul! 

Snorre Bjerkholt

Menighetsrådets leder har ordet 

Siden sist… 

Siden sist har Hvaler menighetsråd avgitt sin høringsuttalelse om forholdet 

mellom kirke og stat. Vi kom til at vi ønsket at nåværende statskirkeordning 

skulle fortsette, men at vi klart ser at mye og mangt med ordningen kan være 

modent for reformer og modernisering. Ikke minst må kirken sørge for en bredere 

oppslutning om sine demokratiske valg, ellers blir kirkedemokratiet et skinndemokrati 

hvor sterke grupperinger og flinke lobbyister får alt for stort spillerom. 

I Hvaler har vi vært et forsøksogn og lagt 

vårt valg til menighetsråd samtidig med Stortingsvalget. 

Det har gjort at vi har hatt 

valgdeltakelse betydelig over de 3% som er 

landsgjennomsnittet, men det er langt igjen 

til at et flertall av medlemmene i kirken 

avgir sin stemme. 

Hovedbegrunnelse for at 

Menighetsrådets høringsuttalelse 

fikk det innholdet den 

fikk, er at vi ønsker at kirken skal 

være en av bærebjelkene i lokalsamfunnet, 

ta vare på kulturarv, tradisjoner og 

gi folk røtter. Det tror vi den best vil gjøre 

i den formen den har nå, hvor den på en 

måte «svever over vannene». Kirken er der 

selv om folk ikke bruker den aktivt, men vi 

vet at den dagen vi trenger den, er den der 

fortsatt, lett tilgjengelig og åpen for alle som 

66[ 

søker den. Kirken blir som en vegg, en 

stender i tilværelsen vår. 

6 

Det er verdt å merke seg at Kirkemøtet 

trakk en motsatt slutning, og at menighetsrådene 

rundt omkring i landet er delt omtrent 

på midten. Et betimelig spørsmål er 

hvorvidt kirkens ledere er i utakt med be- 

folkningen for øvrig. Et annet viktig spørsmål 

i denne saken er hvorvidt det er mulig 

for oss legfolk å reise skikkelige motargumenter 

mot Gjønnesutvalget. Har vi 

egentlig noe vi skulle ha sagt, eller er 

høringsuttalelser og lignende bare skuebrød? 

Er avgjørelsen i virkeligheten alt tatt?

Ellers har vi hatt en urovekkende høst med 

for mye vind, for mye regn og for mange 

varmegrader. Gresset er grønt og det er 

store knupper på flere busker. Brunsneglene 

spiser og formerer seg som aldri før. Er 

dette bare tilfeldige variasjoner i været? 

Eller er det menneskeskapt, og er vi i ferd 

med å forgifte moder jord? I 1. Mosebok, 

1. kap. og vers 28 sier Gud: «Vær fruktbare 

og bli mange, fyll jorden og legg 

den under dere! Dere skal råde over 

fiskene i havet og fuglene under himmelen 

og alle dyr det kryr av på jorden!» 

Mon han mente det så bokstavelig at vi 

kunne ødelegge alt sammen? 

Jeg tror vi må bli flinkere til å forvalte jorden 

rett og rettferdig. Tenke med hjertet og 

hjernen og ikke med lommeboka og hang til 

bekvemlighet. Det er et paradoks at vi i vår 

Jul 

Julen henger i horisonten som en lysende sol 

i desembermørket. Mystisk, myk, vár og 

vakker i vintermørket. Men også sår og 

vemodig. Savntung. Godt at vi blir litt snillere 

mot hverandre når det lakker mot jul, 

det kan vi trenge alle sammen. Det føles 

ganske godt å være litt snill, gjøre noen litt 

gladere, pynte litt, lage god mat, gi bort noe 

du vet noen blir glad for. 

Har du noen i din nærhet du vet kan trenge 

en oppmuntring til jul, stikk innom med en 

liten blomst. Jeg kan garantere deg at det er 

du selv som blir mest glad, etterpå. 

Forvaltningsansvar 

7 

del av verden bruker millioner av kroner på 

slankemidler, mens i andre deler av verden 

sulter millioner av mennesker. Vi kjører bil 

til jobben, vasker med maskin og lignende, 

og går i treningsstudio for å bruke kroppen 

vår. 

For ikke å snakke om alt unødig vi kjøper. 

Plastikkdupeditter som krever energi for å 

produseres. Ting som egentlig ingen har 

bruk for, og som havner i søpla ganske 

raskt, enten fordi det er gått i stykker, eller 

fordi vi er lei av å plukke saker og ting fra 

gulvet. Eller et skjørt som henger på et 

stativ til halv pris og som vi river med oss i 

farta, vel vitende om at vi aldri kommer til å 

bruke det, men det var jo så billig! Eksemplene 

kunne vært mange. Til syvende og sist 

er det du og jeg som forbrukere som bestemmer. 

Med dette 

ønsker jeg 

dere en velsignetjulehøytid, 

fri for 

unødige dupeditter og støy fra handelsstanden. 

Samtidig vil jeg takke for meg. Jeg har 

hatt en lærerik og spennende tid som leder 

i Hvaler meninghet, og blitt kjent med mange 

hyggelige mennesker. Den neste lederen i 

menighetsrådet heter Anne Gram Larsen. 

Jeg ønsker henne godt arbeid. 

Med vennlig hilsen 

Barbro Thorbjørnsen Bjørck

Ord til ettertanke: 

Å jul med Din glede! 

Å jul med din glede og barnlige lyst, 

vi ønsker deg alle velkommen; 

vi hilser deg alle med jublende røst 

titusende ganger velkommen. 

Ovennevnte er skrevet av Gustava Kielland, 

og er hentet fra en av julens mange 

salmer som har gleden som tema. Og sistnevnte 

har sin årsak i julens store under: 

Gud har i Jesus Kristus blitt menneske og 

åpnet døra og veien til bake til Gud som 

menneskeheten i sin tid lukket igjen. 

Tar vi frem salmeboka og ser i gjennom 

høytidens salmer, så er temaet det samme. 

Grunnakkorden er gleden, ikke bare hos 

Gustava Kielland og hos de andre salmedikterne, 

men også hos englene som fylte 

himmelrommet julenatt! Derfor har salmetavla 

i løpet av julen en lang rekke salmer 

som handler om glede! Og mange av dem 

kan vi ta del i med vårt nærvær. 

Samtidig åpner det seg et vindu når vi går 

hjem fra kirken etter julaftens gudstjeneste: 

På kirkegården er det tent lys på mange 

graver. Et lys til minne om den som er gått 

bort, et lys som bærer både takk og savn i 

seg. 

Så kontrastfylt er livet for oss mennesker. 

Fra å synge salmer og sanger om glede, 

bringes vi raskt ned på jorda igjen når vi 

88[ 

forlater kirkerommet og går over kirkegården 

for å begi oss av sted på hjemvei. 

8 

Det kan være viktig 

å ha med seg også 

den siden av menneskelivet 

og julefeiringen. 

Hos oss selv eller 

hos naboen i kirkebenken, 

kan det skjule seg mange slags sinnsstemninger 

i julen. Ikke bare glede, men 

også såre sinn og savn. Begge deler hører 

menneskelivet til. 

Når det er sagt, er ikke det ensbetydende 

med at man ikke kan ta del i julens glede. Vi 

tenker ikke på den ekstatiske hallelujagleden, 

men den stille, dypt forankrede 

glede som julebudskapet formidler. Kanskje 

det er nettopp i livets motbakker at 

julens glede er mer avklaret enn ellers? 

At Gud ble menneske, betyr at alle mennesker 

er omgitt av hans omsorg. Han kom 

ikke til verden for å kaste litt glans over vår 

julefeiring, men Kristus levde sitt liv og led 

korsdøden for å redde oss over på sin side. 

Julen er derfor en redningsaksjon, satt i 

sving av Gud selv. Det betyr at kristendom 

ikke handler om hva vi kan få til i vår 

religiøse iver eller mangel på den slags, men 

hva Gud har gjort for oss gjennom ham som 

fødtes julenatt. Det gir grobunn for Gustava 

Kiellands salme. 

Gledelig jul! 

Tore E. Th.

Julehilsen fra en utflytter 

Maria Ebbesvik Rønning er utflyttet 

Hvalerjente som er gift med Martin og bor 

i Bergen hvor hun nå studerer. Her sender 

hun menighetsbladet en julehilsen fra byen 

mellom de sju fjell. 

Hvaler er et vakkert sted. Det er først etter at 

jeg selv fikk litt avstand til det øyriket jeg har 

vokst opp i, at jeg har lært å virkelig sette pris 

på dets skjønnhet. Først nå har Ulf Lundells 

«Jag trivs best i öppna landskap» fått en betydning 

for meg. 

Selv om pappa har sunget den med jevne 

mellomrom i mine oppvekstår, er det altså 

først nå den har fått en mening for meg. Nå som 

jeg er litt innestengt mellom Bergens berømte 

syv fjell... Bergen er også en vakker by, og valg av studier der, var et naturlig, og godt valg 

for meg. 

Likevel smiler jeg bredt når jeg ser de averterer Hvaler-salat på den lokale Ica-butikken, 

eller når jeg tar fram Rolf Sørensens Hvaler-bok, som pappa har lånt meg for at jeg ikke 

skal få hjemlengsel. Den fungerer nok dårlig til å hindre litt hjemlengsel, men er hyggelig 

å ta fram i ny og ne. Det er nemlig først når jeg kjører over Puttesund-broa at jeg virkelig 

føler at jeg er hjemme. Her har jeg røttene mine. 

Når det nå nærmer seg julen, betyr røtter enda litt ekstra. Det er familiens tid, og en tid for 

å undre, og beundre, hvor stor Gud egentlig er. Julens mirakel, at Jesus kom til jorden, er 

virkelig noe å feire. Det er verdt beundring. For meg blir beundringen ekstra stor midt i en 

så vakker del av skaperverket som Hvaler faktisk er. Gud er god. Med lovsangen som 

englene sang da Jesus ble født (Lukas 2:14), vil jeg derfor hilse dere alle i disse juletider: 

Ha en velsignet julehøytid! 

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden 

blant mennesker som Gud har glede i! 

9 

Med hilsen fra 

Maria Ebbesvik Rønning

Ett tre – blir tre 

Det er tid for julehogst/ kjøp, og også i 

år vil jeg skrive om juletreet. Ikke hvilket 

som helst juletre, men treet jeg tok 

i skogen for mange år siden, treet jeg 

tok i fjor og treet jeg skal ta i år. 

For en del år siden fant vi et pent juletre som 

vokste på en bakkeknaus ved inngangen til 

skogen vår. Helt fra granen var liten, hadde 

vi beundret den for sin fine fasong, og et år 

da den var blitt sånn passe stor, tok vi den 

til juletre. 

En tid senere oppdaget jeg at det 

vokste opp to topper på den gamle 

roten. De stod der, tett omslynget, 

som om de passet på hverandre. 

Årene gikk, og i fjor fant jeg ut at de 

var så store at jeg kunne ta det ene 

til juletre. Det hadde likesom tatt 

overtaket og var blitt penere enn 

det andre. Innunder jul saget jeg det 

ned, og da treet nådde bakken falt 

det ut et lite rede. Det tok jeg forsiktig 

med hjem, og da jeg pyntet treet, 

satte jeg redet på plass mellom grenene. 

Den julepynten vakte oppsikt. 

Det treet som tilbake på roten 

så litt pjuskete ut, det hadde nok 

stått for nær sin tvillingsøster. 

I høst oppdaget jeg at den granen 

var blitt nesten like fin som de to 

foregående, og i år skal den bli 

juletreet mitt. Altså har jeg fått tre 

101010 10[ 

juletrær fra samme rot. Jeg har nok 

sett at det har gror opp nye topper 

på en gammel rot, men at de blir fine 

10 

juletrær er vel mer sjeldent. Det er miljøvennlig 

også – et tre hugd i stedet for tre. 

Lykke til med juletrehogst/kjøp, og god 

julehelg til alle innbyggerne på Hvaler. 

Hilsen blyanten

Skolen vår 

Fra ordførerstolen 

Alle har vi hatt et forhold til 

skolen (på Hvaler siden 

1739) enten utgangspunktet 

har vært som elev, foreldre, 

lærer, rektor eller 

politiker. Skal vi beskrive 

vårt forhold til skolen, vil 

ord som glede, trygghet, 

kreativitet, frustrasjon, 

sorg og harme raskt melde 

seg. Med denne mangesidige 

beskrivelsen, er det heller ikke 

vanskelig å forstå grunnlaget for det 

sterke engasjement for den institusjonen, 

som kanskje har preget oss mest, 

ved siden av familien. 

Debatten om skolen har gjennom historien 

vært knyttet til spørsmål om forankring i 

trosforhold, faglig innhold, pedagogiske 

prinsipper, organisering, identitet og ikke 

minst lokalisering. 

Noen få eksempler kan illustrere den debatten, 

ja til dels strid, skolen på Hvaler har 

vært gjenstand for. Kort sagt kan debatten 

om skolen på Hvaler knyttes til følgende 

forhold: 

Hvor skal skolen ligge – pedagogiske 

veivalg 

Enkeltlæreres evne til å utføre sin 

lærergjerning 

Skoleveien. 

11 

Lokalisering og 

pedagogiske veivalg 

”Sentralisering”, er et stikkord som tidlig 

kom inn i debatten om skolen på Hvaler. 

Var det mulig å opprettholde en skole for 

barna på Torbjørnskjær (på det meste 12 

barn), Tisler, Lauer , Herføl og Singløya? 

Nei det var ikke det. Muligheten for å miste 

læreren, tryggheten og kunnskapen skapte 

debatt. Hvordan ville det bli for elever som 

skulle fraktes til nye steder og til nye lokaler? 

Måtte familien flytte med barna til ”fastlandet”? 

Hvilke lærere ville barna få der? 

Debattene ble ikke til dramatiske avisoverskrifter 

den gang, men engasjementet 

var like intenst og ærlig. 

Senere fulgte ”sentraliseringen” og debatten 

andre linjer. Spjærøy skole var elsket 

av mange, men hadde like fullt utspilt sin 

rolle. Det samme gjaldt Vesterøy skole. 

Åttekanten (åpnet i 1968), dette pedagogiske 

eksperimentet av nasjonal betydning 

og interesse, var ikke minst et produkt av

121212 12[ 

arkitekt Ole Arntzens spenstige tanker om 

ny organisering. 

Elevene følte stolthet og trivdes på Åttekanten, 

mens foreldre og lærere var opptatt 

av den nasjonale oppmerksomhet skolen 

fikk. Internt på skolen utviklet det seg imidlertid 

etter hvert en strid mellom gruppen av 

lærere som hentet inspirasjon fra Rudolf 

Steiner (grunnleggeren av Steinerskolen), 

og de som oppfattet seg mer som representanter 

for en mer tidsriktig og radikal pedagogikk 

med grunnlag i faglige kunnskaper. 

Etter hvert ble den åpne løsningen redusert. 

Klasserommet fikk igjen sin renessanse. 

Læreren 

Lærere har til alle tider og i alle samfunn 

representert kilden til kunnskap, kjærlighet 

og trygghet, men også vært utgangspunktet 

Første trinn på Floren skole 

12 

for historier, spenninger og splid. I så måte 

er ikke hvalersamfunnet noe unntak. Hvalersamfunnet 

har imidlertid opplevd til dels 

store konflikter rundt enkeltlærere. 

I sin bok ”Skolen i Skjærgården”, forteller 

Ulf Hjardar om en skolestrid på Vesterøy i 

1931. Utgangspunktet for striden var en 

kvinnelig lærer som ble beskyldt for å tilgodese 

sin datter på en ureglementert måte til 

eksamen. Det spente forholdet mellom foreldre 

og lærer utviklet seg raskt til en konflikt 

som inneholdt en rekke alvorlige beskyldninger 

mot læreren. Etter hvert ble hun 

innvilget invalidepermisjon og sluttet. 

Den skolekonflikten som kanskje aller mest 

har bidratt til nabosplid, personlige tragedier, 

barn som ikke fikk sin rettmessige 

undervisning og som til slutt endte i retten,

er ”Lønnsaken” på 60 og 70-tallet. Lærer 

Lønn, som i utgangspunktet var lærer på 

Asmaløy og som senere også underviste på 

Spjærøy skole og Åttekanten, er historien 

om en lærer som brukte ”uortodokse” metoder 

for å holde ro og orden. Denne 

konflikten og skolestreiken (etter sigende 

Norges lengste) skapte dype sår, sår som 

helt fram til vår tid har hatt problemer med 

å leges. 

Skoleveien 

I øysamfunnet Hvaler har skoleveien til alle 

tider betydd utfordringer for mange barn, 

utfordringer knyttet til lange avstander, forsering 

av ulendt terreng, råtten is og frakt i 

båt. Det bare ”var sånn”, noe man måtte 

leve med om skolen skulle nås. Skoleveien 

har imidlertid alltid vært en viktig del av 

hverdagen for skolebarn. Her er vennskap 

blitt utviklet og de mange gjøremål planlagt. 

Opplevelsene på skoleveien har vært en 

viktig del av det erfaringsgrunnlaget barn og 

unge har fått med seg på veien mot voksenlivet. 

Vel var både barn og voksne til tider engstelige, 

ja også redde, når været var voldsomt. 

Flere byttet bosted i takt med endringer 

i skolestrukturen og en håpløs skolevei. 

Det er imidlertid først med mediesamfunnet 

at skoleveien virkelig har fått den store 

oppmerksomheten. Debatten om den ”farlige 

tunnelen” og frakt av barn i skolebuss, 

får stå som eksempler i så måte. 

I dag er bilen blitt barnas verste ”fiende” på 

det som kunne vært en fin skolevei. Vi bør 

alle føle en sterk utfordring i å kjempe for 

trygge skoleveier. Enten vi trygger skole- 

13 

barn i øst eller vest, dette arbeidet bør mane 

til engasjement og felles innsats. 

En kommune – felles identitet 

Den over 10 år lange striden om ”fremtidens” 

skolestruktur på Hvaler, som ble 

avsluttet med et vedtak om en felles ungdomsskole 

og to barneskoler i kommunestyret 

25. mai 2005, går derfor inn i en 

sammenheng som gjør at historien om skolen 

på Hvaler er et spennende og fargerikt 

”skue”. I denne historien har vi sett spaltemeter 

med avisinnlegg, debattmøter, rettssaker, 

oppsigelser, splittede familier og 

partier. 

Det vi imidlertid ikke må miste av syne i et 

slikt kortfattet historisk overblikk, er at 

debatten og engasjementet har vært nært 

knyttet til utviklingen av lokalsamfunnet for 

øvrig. På tross av den splid og bitterhet som 

tidvis har blitt skapt, så har engasjementet 

for ”skolen vår” til alle tider vært nært 

knyttet til det å bygge fremtidens Hvaler. 

Tunnelen ble siste etappe for sammenhengende 

vei øst – vest. Med tunnelen ble en 

stor og viktig grunnsten lagt for å skape et 

fellesskap der Løperen på mer enn en måte 

hadde skilt øst fra vest. Debatten rundt 

etableringen av Hvaler ungdomsskole har 

vært tøff for alle involverte uansett utgangspunkt. 

Med alle de positive signaler som nå 

kommer både fra elev-, lærer- og foreldrehold, 

er jeg overbevist om at grunnsten nr to 

er lagt for ytterligere å skape en felles 

identitet på Hvaler. I så måte bør vi alle se 

”skolesaken” som et meget viktig bidrag til 

det fellesskap vi alle ønsker å verne om.

141414 14[ 

En julesalme: 

Det hev ei rose sprunge 

Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann. 

Som fedrane hev sunge: Av Isais rot ho rann, 

og var ein blome blid midt i den kalde vinter 

ved mørke midnattstid. 

Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord. 

Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord. 

Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde 

som var i spådom sagt. 

Guds rose ljuvleg angar og skin i jordlivs natt. 

Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt. 

Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar, 

og natti vart til dag. 

NoS 38 

14

Litt om salmen: 

Alle salmer og sanger har sin historie. 

Slik er det også med Det hev ei rose 

sprunge. Det fortelles at en klosterbror 

fra Trier fant på Den hellige natt en 

blomstrende rose i en mørk, snøtung 

skog. Han tok den med hjem, plantet 

den i en potte og satte den foran jomfru 

Marias alter i klosterkirken. 

Det skal i følge myten være hendelsen som 

ga inspirasjon til den kjente julesangen ”En 

rose er utsprunget.” Sangen ble for første 

gang nedskrevet i en tysk sangbok fra 1599, 

men den er trolig skrevet enda tidligere. 

På tysk heter sangen: ”Es ist ein Ros 

entsprungen”. På norsk finnes den både på 

bokmål og nynorsk. 

Både den tyske originalen og den norske 

teksten omtaler en nylig utsprunget blomst. 

Begge sier også at blomsten sprang ut ved 

nattetid – midt på vinteren. Første strofe er 

nærmest en botanisk beskrivelse, men i andre 

strofe kommer jomfru Maria inn i teksten 

og den nyutsprungne rosa blir et bilde på 

det nyfødte Jesusbarnet. Det beskrives som 

et under, og det kan vel gjelde både Guds 

Sønn og at en blomst springer ut midt på 

vinteren. I tredje strofe er alle botaniske 

tilnærmelser borte, og det sies klart at rosa, 

”Guds rose”, er synonymt med Frelseren. 

Hvilken blomst var det munken fant? Ingen 

av tekstene bruker ordet julerose, men det 

snakkes om en blomst som nettopp har sprunget 

ut. Stor sannsynlighet taler for at det var 

planten julerose som munken fant. Minst to 

arter av denne julerosa ( Helleborus niger) 

vokser vill i Syd- Tyskland. Det fortelles at 

stauden hvit julerose også dyrkes her hos 

oss. Den skal visstnok være litt krevende, og 

det er ikke alle som får den til å blomstre 

godt, men når den blomstrer, er den en av 

de mest fascinerende staudene i hagen. 

15 

Bladene er tykke og glinsende mørkegrønne, 

og blomstene er vakkert hvite med gult inni. 

Og så får heller leseren ha oss unnskyldt 

med at vi illustrerer sangen med en rød rose 

fra en norsk hage! 

Litt om komponisten: 

En rose er utsprunget er det norske navnet 

på den katolske tyske julesalmen Es ist ein 

Ros entsprungen fra ca. 1587. Melodien er 

en tysk folketone fra 1400- tallet, som ble 

nedtegnet og arrangert av Michael Praetorius 

i 1609. Sistnevnte var født den 15. februar 

1571 i Creuzburg, var tysk komponist og 

forfatter. 

Han har blant annet skrevet og arrangert 

melodier til en rekke julesalmer. Etter å ha 

studert teologi og samtidig virket som organist 

i Frankfurt an der Oder, ble han i 1592 

organist og senere hertugeligBraunschweigs 

kapellmester i Wolfenbüttel. Fra 1613 var 

han kurfyrstelig Sachsisk kapellmester i 

Dresden. Samtidig virket han som musikalsk 

rådgiver og organisator, og foretok en rekke 

reiser. Endelig ble han prior for klosteret i 

Rigelheim. Han døde den 15. februar 1621 i 

Wolfenbüttel. 

Litt om forfatteren: 

Friedrich Layriz var født i Nemmersdorf, 

Bavaria. Han ble utdannet ved Erlangen 

universitet og i Leipzig og arbeidet som prest 

i Hirschlag, Saint Georgen, nær Bayreuth og 

Schwaningen. Han blir betraktet som en av 

hovedmennene bak den originale, rytmiske, 

tyske salmesang/ koral. Friedric Layriz døde 

i 1859. 

Kilder: 

Musikkleksikon 

Julerosene i hage og diktning 

Ole Jonny Larsen 

Tore E. Th.

Ragna har ordet: 

Ragna Reffsgaard har gjennom mange år vært en trofast 

bidragsyter til Hvaler menighetsblad. Denne gangen er 

temaet vuggeviser. 

Den fyrste song eg høyra fekk, var mor si song ved vogga 

Denne verselinja vekker minner hos oss 

som engang var vuggebarn. Nå er vi langt 

opp i pensjonsårene, og vogga har for lengst 

gjort sin gjerning, men mors sang har vi ikke 

glemt. Her ute i skjærgården var det helt 

naturlig at mor sang. For sjøen var leveveien 

og mennene var opptatt med å skaffe 

det daglige utkomme. Mor hadde hovedansvaret 

for hus, hjem og barn, og barneflokkene 

var oftest store på denne tiden. 

Som små kjente vi ikke alltid pappaen vår 

igjen, han som hadde vært på sjøen i kanskje 

mange måneder. Jeg minnes Terje Viken: 

Han gløttet inn bak det hvite gardin, 

da så han i stuen to. Hans kone satt stille 

Nytt år 

Lukk kun ditt øye. Se hist i det klare, høyt over jorderiks natt, 

våker en Herre som vennlig vil verne og verge min skatt. 

Søtt sover gulspurven ute bak ruten, 

161616 16[ legg nå ditt krøllete hode på puten. Sov nu min Lille, god natt! 

16 

og hesplet lin, men i vuggen lå frisk og 

rød og fin, en liten pike og lo. Det var mor 

vi hadde, mor som hjalp oss i sorg og glede, 

mor som sang sine sanger for oss, gjerne i 

skumringstimen. Mor som fulgte med på 

barometeret om det skulle bli storm eller 

pent vær - tanken på dem der ute. Ennå 

finner jeg meg selv foran barometeret. Står 

det høyt eller lavt? 

Og når eg sliten trøytnar av, i strid mot 

alt som veilar, eg høyrer stilt frå mor si 

grav, den song som allting heilar. 

Ut fra det som her er skrevet, er det natulig 

å tenke på vuggeviser som jeg har lært 

gjennom et langt liv. Her er noen av dem. 

Sov nu min Lille! Mens hist fra det høye klokkene kimer og slår, 

lukker den grånede gamle sitt øye, synker det aldrende år. 

Sov nu min Lille, men mens du nu sover 

bæres på drømmens vinger du over, inn i de ukjente kår.

Vuggevise 

Sov så søtt, lunt og bløtt, jeg skal vogga røre, 

vifte flua fra ditt kinn, nynne deg i drømme inn. 

Sterk og stor hos din mor, skal du frodig vokse. 

Til du drar i verden ut mellom gleder, sorg og sut. 

Glem dog ei på din vei, barneheim og vogge, 

vokser du fra barnekår, glem dog ei ditt Fadervår. 

Rose rød, lykke søt mellom toner gløde, 

tornen vil jeg ta til meg – lykkens roser gir jeg deg. 

Sov så søtt, lunt og bløtt, engler hos deg våker. 

Glad som lette fugl i lund, våkner du med smil om munn. 

Vuggevise for dukken 

Sov dukke Lise som snart skal bli stor, 

ti mens du sover, våker din mor. 

Slett ikke vondt din vugge skal nå, 

mor er hos deg og hun passer på. 

Vuggevise (fra Mads Bergs sangbok) 

Nå løftes laft og lofte til stjernehvelven blå, 

nå flyver lille Håkon med drømmevinger på. 

Det er en stige stillet fra jord til himlen opp, 

nå stiger lille Håkon med engler til topp. 

Guds engler små de våker for vuggebarnets fred, 

Gud sign deg lille Håkon, din moder våker med. 

17 

Vuggevise (av Henrik Wergeland) 

God natt, god natt, kryp under ditt 

dekken. 

Med nelliken stukket, med roser besatt, 

med sølvhvite blader fra 

bringebærhekken. 

I morgen igjen, hvis Gud så vil, 

vekkes du opp av fuglenes spill.

Hvaler menighetsblad for 50 år siden 

Redaksjonen har vært i Menighetsbladets arkiv og funnet fram sommerummeret 

fra 50 år tilbake. Her presenteres noen glimt fra dette nummeret. 

Distriktlegens kontor 

på Spjærøy 

Distriktlegens kontor på Spjærøy er flyttet 

fra fru Johanen, Dalbo, til Solvang. Distriktlegen 

har i 39 år hatt sitt kontor hos Johansen, 

Dalbo. Også Hvaler Trygdekasse har 

holdt til der, så stedet er blitt litt av en 

institusjon. Og de som har holdt til huse der 

gjennom alle år samstemmer i sin ros over 

fru Anna Johansens gjestfrihet og kjærlige 

interesse. Vi takker fru Johansen for alle de 

år hun på denne måten har stått til tjeneste 

for kommunen. Og til Johansens, Solvang, 

som nå skal overta, sier vi velkommen! Det 

er godt at nye står klar til å føre arven 

videre. 

Distriktlegens kontortid. 

Bølingshamn: Mandag, onsdag, torsdag og 

lørdag fra kl. 9-12 

Spjærøy: Hver fredag fra 9-12. 

181818 18[ Vesterøy: Hver første tirsdagen i måneden 

fra 10-13 

18 

Distriktslege Sverre Queseth 

Kontrollstasjonen: 

Spjærøy: Hver 1ste fredag i måneden. 

Bølingshamn: 2den tirsdag i måneden 

Asmaløy: 3dje tirsdag i måneden 

Østre øyer: 4de tirsdag i måneden. 

Alle steder fra kl. 13-14

En gymnasiast....... 

En dansk gymnasiast utalte følgende under 

en diskusjon om kristendommen: Det forekommer 

meg at mennesket av i dag har 

mistet sin enkle fruktbare fromme tro. Selv 

om troen på Kristus ofte var forbundet med 

nokså meget naivitet, så har den gjennom 

århundrer bevist sin kraft til å gjøre stiene 

jevne for mennesker, stille opprørt vann, 

lindre lidelser, forøke menneskelig lykke. 

Jeg appellerer til hver eneste som fikk oss 

unge til å se på kristendommen som noe 

barnslig, noe håpløst gammeldags. Dere 

har plikt til å gi oss noe bedre, men husk: 

noe som kan bære oss som troen på Kristus 

har båret våre fedre. Men inntil da skal det 

være vår lov, vår vilje: i lyset av denne tro å 

bygge opp en omfattende mellomfolklig forståelse. 

19 

Julegudstjenestene 

Julaften 24. des. 

Hvaler kirke kl. 16: Familiegudstjeneste ved 

sokneprest Nicolaisen. Offer til barnehjemmet 

på Mangarano. 

Spjærøy kapell kl 11: Familiegudstjeneste 

ved pastor Andersen. Offer til barnehjemmet 

på Mangarano. 

1. juledag 25. des. 

Hvaler kirke kl. 11: Høytidsgudstjeneste 

ved sogneprest Nicolaisen. Offer til 

sjømannsmisjonen. 

Spjærøy kapell kl. 11: Høytidsgudstjeneste 

ved pastor Andersen. Offer til N.M.S. 

2. juledag 26. des. 

Hvaler kirke kl.11: Gudstjeneste ved pastor 

Andersen 

Spjærøy kapell kl. 11: Gudstjeneste ved 

sogneprest Nicolaisen 

Ungdommens juletrefest 3. juledag i menighetshuset 

kl.18. Årets konfirmanter innbys 

spesielt. For øvrig alle hjetlig velkommen.

202020 20[ 

Akerøy fort og Akerøybrev 

Det monumentale fortet ut mot havet utenfor 

Hvaler forteller spennende historie fra 

det ble anlagt på 1660-tallet for å forsvare 

fredelige handelsskip mot kaprere. 

Fortet ble nedlagt i 1807, og sønderskutt 

av marinen som brukte det som øvelsesmål 

i 1883. Aslak Jensen tok initiativ til et 

stort restaureringsprosjekt i begynnelsen 

av 1960-årene. Fram til kongebesøket i 

1987 (Olav den femte) ble et stort arbeid 

nedlagt. Restaureringen fortsatte til for 

ca. 8 år siden, da offentlig støtte falt bort. 

Kjells hjørne 

Kjell Bothne er født og oppvokst på Kikeøy, og etter 

noen år i «utlendighet» vendte han til bake til Hvaler. 

Gjennom mange år har han vært ansatt i Hvaler kommune, 

og kjenner godt til Hvalers lokalhistorie fra flere 

ståsteder. 

20 

Det ble utgitt 10 hefter Akerøybrev, småskrifter 

som forteller om fortets historie og 

restaureringen, samt nye annet interessant 

lokalhistorisk stoff. Heftene, samlet, er igjen 

å få kjøpt (bl.a. i Rådhuset på Skjærhalden). 

Det er et håp at restaureringsarbeidet 

igjen kan tas opp, og fullføres i de nærmeste 

år. 

Oberst Dahll og Oscar II 

Øst i Gravningssundet, på Nordre Sandøy, 

ligger et særpreget, stort hus. Det er Dahlsberg 

som ble bygget av oberst Dahll, et av 

de eldste fritidshus på Hvaler. Eiendommen 

ble utskilt i 1878. Obersten bodde fast her 

i perioder. Dahll var lenge et sentralt medlem 

av den norske 

militærkommisjon 

i Stockholm. Han 

var meget nøye 

med å skrive ned 

hver dags hendelser. 

Derfor har 

hans dagbøker blitt 

meget viktige kilder 

for ettertidens 

historikere med informasjon 

og forståelse 

av de siste 

tiårene av unionstiden. 

Kronprins Oscar av Sverige

Men det som her skal fortelles er det spesielle 

vennskap som utviklet seg mellom den 

svenske kronprins Oscar og oberst Dahll. 

Også etter at han ble konge var han flere 

ganger på besøk på Dahlsberg. Han har 

også satt sitt monogram i fjellet på eiendommen. 

Oberst Dahll var en meget interessert 

fruktdyrker. Han hadde også sin 

egen gartner (Flod). Det fortelles at her ble 

de første tomater på friland dyrket i Norge. 

Her vokste også ekte kastanjer. 

Dahll var en ivrig deltaker på fruktutstillinger, 

som var vanlig på den tiden, og vant mange 

trofeer for sin fine frukt. Gravensteneplene 

på Dahlsberg likte kong Oscar spesielt godt. 

Hver høst måtte det sendes 20 kasser til 

slottet i Stockholm. 

I dag er minnene fra storhetstiden bl.a. en 

diger vinranke som dekker mesteparten av 

sørveggen på Dahlsberg. 

Havfrueskiltet på Skjærhalden 

Mange som løfter sitt blikknår de står på 

brygga på Skjærhalden legger merke til det 

store havfrueskiltet. Få 

vet at det er Guy Krogh, 

Christian Krogh’s barnebarn, 

som har malt 

det, som gave til stedet. 

Det skjedde i 1993. Da 

var det gamle skiltet stjålet. 

Guy kom til meg på 

kulturkontoret og sa: 

«Jeg savner så fælt det 

gamle havfrueskiltet på 

Kollen»... Vi var begge 

enige om savnet... 

Konklusjonen på sam- 

21 

talen med Guy ble at han tilbød seg å lage et 

nytt, uten kostnad (Skjærhalden Bygg sponset 

plata og maling). Guy satt i dagevis ute 

på hytteterassen på Lauer og malte. Skiltet 

ble satt på plass og avduket av Sossen i 

løpet av sommeren. Hun leste fra sin 

erindringsbok, «Kniplinger med store hull», 

om sin ungdomstid på Skjærhalden. Ole 

Paus (da hytte Rom) sang: «Ikke gjør som 

mora di sier»... 

To år før sin død i 2002 fant Guy at han 

burde friske opp skiltet med ny maling. Han 

fikk da arbeide på Skjærhalden Bygg. 

Etter opplysninger jeg har fått skal det første 

havfrueskiltet ha blitt malt av maler 

Peder Anton Pedersen, Grina, Kirkøy, like 

før eller etter krigen. Lars Flesjø malte et 

nytt skilt på 1960-tallet. Gamle Omar Eilertsen 

sponsa plata den gang, og hjalp med å 

sage ut ankrene på sidene. Stig Østling var 

også engasjert senere med nytt, eller oppfrisking 

av det gamle skilt. Finnes det et 

havfrueskilt et eller annet sted i en kjellerstue?

222222 22[ 

Sverdfisken 

I sensommer hadde jeg med to små barnebarn ute med jolla 

og fisket. Det var fisk i vannet i massevis. 

Agn ble stjålet og makrell 

ble dratt opp. Han som 

satt i baugen fikk et skikkelig 

napp, og dro tungt. Når han fikk utysket like i vannskorpa 

skrek han: «Far, det er en sverdfisk...» Han hadde aldri sett en horngjell. 

Tore Prest og telefonandakten 

Ikke lenge etter at Tore kom til Hvaler som sogneprest fikk han laget en telefonandakt. De 

som ringte et annonsert nummer fikk noen oppbyggende ord for dagen og hans vakre sang. 

Mon det ikke var: «Tårnhøye bølger»? Det ble kjempemange som ringte telefonandakten. 

Anntall oppringninger ble registrert. 

Tore og menigheten var meget fornøyd med responsen. Men det de ikke visste var at det 

telefonnummer som telefonandakten fikk tildelt var et tidligere nummer til et populært 

samlingssted for ungdom på Kirkøy i årene før... Mange unge som fortsatte å ringe det 

nummeret de husket, for å høre om det var fest i kveld, ble meget overrasket over å få Tore 

på øret.... 

God jul fra Kjell 

Vera Buberg 80 år 

Vera Buberg fyllte 80 år tirsdag den 07.11. 

Bursdagen ble feiret i ny leilighet, og mange 

hadde funnet veien for å gratulere henne med 

dagen. Vera var i strålende humør, og familie 

og venner sang bursdagssangen for henne og 

Tore E. Th. brakte en hilsen fra menigheten. 

Jubilanten fikk mange gaver, blomster og sjokolade 

og mye annet. Inger Johanne, hennes 

søster, hadde hjulpet Vera med forberedelser, 

og kaffe og kaker smakte godt! Menighetsbladet 

stiller seg i gratulantenes rekker. 

22 

Tore E. Th.

Formiddagstreff og misjonsmesse 

Onsdag 22. november var det formiddagstreff 

og misjonsmesse på Vesterøy bedehus. 

Vesterøy misjonsforening og 

diakoniutvalget, samt Kirkeøy søndre misjonsforening 

og Asmaløy misjonsforening 

stod som vertskap for misjonsmessa. Det 

var ordnet med skyss, på samme måte som 

ellers i forbindelse med menighetens formiddagstreff, 

og mange hadde funnet veien 

til bedehuset da Toril Slettevold Heie ønsket 

velkommen. 

Det var sang av Knut Lande og Tore E. Th. 

Ragnhild Kjeldsen fra Havfruen fortalte og 

viste oss hvordan vi kan lage vår egen 

adventskrans. Ola Rypdal tok forsamlingen 

med på en reise til Laos og fortalte engasjert 

om misjonsarbeidet i grensetraktene mot 

China, mens Ann Christin Johansen ledet 

Ola Rypdal 

23 

oss i allsang. Vi fikk servert varm mat, 

pølser og potetstappe, kaffe og kaker, og 

så var det åresalg og salg av både julebakst 

og julegaver. 

Om ettermiddagen var det barne- og familiemøte. 

Det var sang av Spjærøy kirkes barnekor 

og andaktsord ved Ann Christin Johansen. 

Det er all mulig grunn til å rette en 

stor takk til Knut Lande og hans mannskap 

for god, tilrettelagt misjonsmesse, og ikke 

minst gjennom det de fikk dele med både 

små og store. Takk til alle frivillige som 

gjennom gaver og forhåndssalg av lodder 

var med på å gjøre misjonsmessa til et fint 

arrangement. Og takk til alle besøkende! 

Misjonsmessa innbrakte vel kr. 64 000.- 

Tore E. Th.

242424 24[ 

24 

Det skjedde i de dager at 

ling fra keiser Augustus om a 

innskrives i manntall. Denne førs 

holdt mens Kvirinius var landshøvdi 

av sted for å la seg innskrive, hver t 

Josef drog da fra byen Nasaret i 

Betlehem, siden han var av Davids h 

og ætt,for å la seg innskrive samm 

med Maria, sin trolovede, som vent 

Og mens de var der, kom tiden da h 

hun fødte sin sønn, den førstefødte 

i en krybbe. For det var ikke plass t 

Det var noen gjetere der i nærheten 

Med ett stod en Herrens engel foran 

De ble meget forferdet. 

Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! J 

glede, en glede for hele folket: I d 

Davids by; han er Kristus, Herr 

Dere skal finne et barn som e 

Med ett var engelen omgitt av 

som lovpriste Gud og sang: "Æ 

este og fred på jorden blant m 

Guds velbehag!"

det gikk ut befat 

hele verden skulle 

te innskrivning ble 

ng i Syria. Og alle drog 

il sin by. 

Galilea opp til Judea, til Davids by 

us 

en 

et barn. 

un skulle føde, og 

, svøpte ham og la ham 

il dem i herberget. 

som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. 

dem, og Herrens herlighet lyste om dem. 

eg kommer til dere med bud om en stor 

ag er det født dere en frelser i 

en. Og dette skal dere ha til tegn: 

r svøpt og ligger i en krybbe." 

en himmelsk hærskare, 

re være Gud i det høyennesker 

som har 

Lukas ev. 2. 1-20 

25

«Lokalet» på Herføl 100 år 

18. november 1906 ble «Lokalet på Herføl innviet med stor festivitas, etter en 

byggetid på under et år. Selv om 100-årsdagen ikke er før i november, ble jubileet 

markert i sommer, med en to dagers feiring 21.-22. juli i regi av Herføl Vel, lokalets 

nåværende eier. Fredagskvelden kåserte 

Roar Julsen om livet på Herføl i 

gamle dager. Lørdagen var det god gammeldags 

basar. Kveldene var godt besøkt 

både av fastboende og ferierende, 

og folk hygget seg i sommerkvelden. 

I forbindelse med jubiléet er lokalets 

historie nedtegnet i et jubileumsskrift 

laget av Herman Hermansen og Roar 

Julsen. Her er det samlet mye interessant 

informasjon om øya og «Lokalet». 

For de av bladets lesere som ikke har 

fått skriftet i hende, trykkes det her i sin 

helhet fordelt over to nummer av 

menighetsbladet. Første del stod i bladets 

høstnummer. Her følger andre del. 

3. Glimt fra livet på «Lokalet» 

Lokalet har i alle år og under skiftende tider 

vært det samlende sosiale og kulturelle sentrum 

på Herføl. Vi har forsøkt gjennom 

intervjuer med noen av de eldste fra Herføl 

å gi noen korte glimt av hvilke forskjelligartede 

aktiviteter som fant sted i lokalet i 

tillegg til fiskerforeningens virksomhet. 

I lokalet ble det holdt folkeskole fra 1928 og 

en del år framover. Barnetallet på Herføl og 

Lauer var da så høyt at skolen var for liten. 

262626 26[ 

Videre ble det under krigen drevet 

kystskipperskole av en russisk flyktning ved 

26 

navn Ilja Burkhoff. Blant elevene fantes 

Karl Eriksen, Rolf Emanuelsen, Guttorm 

Jensen og Henry Johansen (Søndre Sandøy). 

Den russiske sjømannskolelærer fortjener 

en egen omtale. Ilja Burkhoff var fra Arkhangelsk 

og tilhørte der den lokale handelsstand 

som tjente gode penger på handel med 

Finnmark, den såkalte Pomorhandel. I forbindelse 

med revolusjonen måtte han flykte 

og endte ved skjebnens hjelp opp på Herføl 

under krigen sammen med sin norske kone 

og deres mindreårige sønn. Det hører også

med til historien at den samme Burkhoff 

umiddelbart etter krigen kontraherte et kjøleskip 

ved daværende Glommen Mek. Verksted 

i Fredrikstad. Båten satte han inn i 

bananfarten mellom USA og Mellom-Amerika. 

I mange år seilte han selv som kaptein 

på sin båt «Vera B», oppkalt etter hans kone. 

I lokalet ble det holdt både gudstjenester og 

religiøse møter arrangert av øyas pinsemenighet. 

Pinsemenigheten drev også en 

søndagsskole for øyas barn. I tillegg var 

også «Lokalet» møtested for øyas verdslige 

foreningsliv. Dette besto av en sanitetsforening 

stiftet ca. 1915, en Redningsforening, 

stiftet ca. 1948, og en blindeforening. Den 

siste ble etter sigende startet av de mer unge 

og «frilynte» deler av øyas befolkning som 

følte behov for et samlingssted under mer 

uformelle former. I den forbindelse kan opplyses 

at det etter sigende ikke var tillatt å 

danse i «Lokalet» slik at denne form for 

fritidsaktivitet fant sted i «Banken», huset til 

Arnt Jensen, som nå eies av Jan Lilledal. I 

mange år hadde søstrene Anna og Jørgine 

Wilhelmsen hovedansvar for bevertning og 

kaffekoking, som regel godt assistert av Ester 

Severinsen, som med sine 96 år er Herføls 

eldste innbygger. 

Årets store begivenheter var basarene til 

inntekt for vedlikehold av lokalet og juletrefesten, 

som særlig for barna var den største 

begivenheten. Før elektrisiteten kom fram til 

Herføl i 1950, var juletreet utstyrt med levende 

lys som ble tent og slukket ved hjelp av 

en lang stake. Bare et under har forhindret at 

lokalet ikke brant ned under tenning og slukking 

av de levende lysene! 

Etter overdragelsen til Herføl Vel har velforeningen 

nedlagt et betydelig arbeid for å 

27 

holde bygningen vedlike. Utvendig vedlikehold 

har vært gjennomført etter hvert som 

situasjonen har gjort 

det nødvendig. 

Innvendig oppussing 

ble 

foretatt for 

noen år siden 

under 

kyndig veiledning 

av 

Aksel Fronth og Inger 

Johanne Nygren. Moderne 

bekvemligheter som «snurredass» er installert. 

Som den aller siste nyvinning så vil nå 

«Lokalet» trolig bli tilknyttet det offentlige 

vann- og kloakknettet som vil føre vann fra 

Fredrikstad og kloakk tilbake til byen! 

4. Etterord 

Historikkomitéen startet sitt arbeid med godt 

mot vinteren 2005- 2006. Vi erfarte imidlertid 

raskt at arbeidet ville bli mer tidkrevende 

og vanskeligere enn forventet, og vi fikk 

tidlig en beklemmende følelse av at vi var 

minst 20 år for sent ute. Lite skriftlig materiale 

er blitt tatt vare på og det er ikke mange 

igjen av de «gamle» fra Herføl. Med god 

hjelp av forskjellige interesserte personer 

har det imidlertid vært mulig å få fram en del 

opplysninger om «Lokalet» og dets fedre og 

om den betydning «Lokalet» har hatt for 

miljøet på Herføl gjennom hundre år. 

Vi takker Herføl Vel for oppdraget samt de 

informanter som har bistått oss i vårt interessante 

arbeid, og håper at denne publikasjonen 

kan være et lite bidrag til historien om 

livet i et lite skjærgårdssamfunn på norskekysten 

i 100 års perioden 1900- 2000.

Formiddagstreffets samlinger 

Mange setter pris på formiddagstreffet i menigheten vår, et møtested for alle 

hjemmeværende. Programmet består av allsang, kåseri, loddsalg, formiddagsmat, 

opplesning, gjerne en god historie og et andaktsord. Samlingene er på 

tirsdager. Her følger vinterens og vårens program: 

23.01.07: Vesterøy bedehus kl. 1100 -1400 

”Vesterøy bedehus – et historisk tilbakeblikk”. Arne Martin Klausen kåserer. 

27.02.07: Kirkens Hus kl. 1100 - 1400 

”På gamle og nye stier i Hvaler”. Kjell Bothne kåserer. 

27.03.07: Kirkens Hus kl. 1100 - 1400 

”Påskeforberedelser”. Vi ordner i stand palmegrener til palmesøndagens gudstjeneste. 

24.04.07: Asmaløy bedehus kl. 1100 - 1400 

”Med evangeliet til Øst- Europa”. Kåseri ved Inge Wold. 

12.06.07: ”Tur ut i det blå”. 

Det er alltid hyggelig på formiddagstreffet! 

Møtedager høsten 2007: Tirsdagene 25.09., 30.10. og 27.11. 

Det et er skyss som vanlig fra følgende steder: Utgårdskilen, Viker, Asmaløy og 

Skjærhallen kl. 10.30 langs hovedveiene til møtestedet. Vit at du er hjertelig velkommen! 

282828 28[ 

For diakoniutvalget,Tore E. Th. 

28

Norske Kvinders Sanitetsforening 

Foreningen ble stiftet i Oslo 26. februar 1896 av Fredrikke Marie Qvam. Stiftelsen 

hadde nok sin bakgrunn i de urolige politiske forholdene - det var 9 år før 

unionsoppløsningen. Man så det ikke som utelukket at det kunne bryte ut krig 

med Sverige. Og hvis det ble krig, så måtte kvinnene også stille opp, mente 

Fredrikke. Sanitetsforeningens oppgave ble derfor å skaffe utstyr tilForsvarets 

sanitet, men også å utdanne sykepleiere. Selv om stiftelsesmøtet ble holdt i Oslo, 

ble det etablert foreninger over hele Norge. 

Utsendingene til Norske Kvinders Sanitetsforenings Landsmøde 

afholdt 4. - 6. juli 1916 

Det varte ikke lenge før sanitetsforeningene 

gikk inn i krig - mot tuberkulosen. Sykdommen 

tok uhyggelig mange liv, særlig unge 

mennesker ble rammet. Selv hadde Fredrikke 

Marie og Ole Anton mistet barn i 

sykdommen. Kampen mot tuberkulose ble 

den viktigste oppgaven for NKS i mange år. 

Man informerte om hygiene, satte opp plakater, 

samlet inn penger. Det ble forbudt å 

spytte på gulvet, man kjøpte inn koppkokere 

til forsamlingshus og kafeer, særkalker til 

kirken ble innført, man fikk drikkefontener 

på skolene som erstattet den gamle vannbøtte 

med øse. Sanitetsforeningene samlet 

inn penger til tuberkulosehjem. Det var også 

29 

sanitetskvinnene som satte i gang vaksinering 

av barn og unge. 

I 1919 ble det vedtatt at foreningene i Møre 

og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag skulle 

gå sammen om å starte en sykepleierskole i 

Trondheim. Allerede samme høst ble skolen 

åpnet, med plass til 12 elever. Undervisningen 

foregikk ved Trondheims sykehus, St. 

Elisabeths hospital og E.C. Dahls stiftelse. 

Senere tok sanitetsforeningene på seg mange 

forskjellige typer av arbeidsoppgaver, for 

eksempel revmatismesaken. NKS er en upolitisk 

kvinnesorganisasjon som har vært og er 

en viktig faktor i norsk helsevesen.

De første årene ble det sydd 13 laken, 6 

putevar, 44 håndklær, 16 skjorter og 3 

nattrøyer til utlån. I 1933 var det sanitetsforeninger 

på alle Hvalerøyene, og i 1944 

ble Kirkeøy yngre sanitetsforening startet. 

Yngres kjøpte sykebåre med madrass og 

sengeutstyr som ble plassert i herredshuset. 

303030 30[ Den gang foregikk syketransport med båt, 

hestetransport og lastebil. 

Hvaler 

Sanitetsforening 

95 år 

Foreningen på Hvaler ble stiftet 4. desember 1911, og formålet var: Å arbeide for 

bedre folkehelse, å ansette en sykepleier i bygda, å bekjempe turbekulosen og 

opparbeide syke- og nødmateriell. Medlemmer kunne både kvinner og menn bli, 

og engangskontigenten var kr. 15.00. 

Kampen mot tuberkulosen ble et viktig arbeid for NKS i mange år. Ved å kjøpe 

«Tæringsmerket» støttet man en god sak 

Den første sykepleier i Hvaler ble ansatt i 

1912. (Søster Marie ble også ansatt av 

Sanitetsforeningen.) De første årene støttet 

foreningen pasienter ved sanatorieopphold 

og sørget for melk til syke familier. I 1921 

delte foreningen ut 570 liter! 

30 

I årene etter krigen ble det innkjøpt sykemateriell 

og spedbarnsvekt til utlån. Sanitetsforeningen 

startet også med spedbarnskontroll 

i Hvaler. Kommunen fikk kr. 

2000.00 da de skulle ansette hjemmesykepleier. 

Hjelp ble også ydet til utlandet, 

og i 1956 ble det sendt 3 pakker barnetøy 

til Ungarn. 

Fotpleie startet i 1976, noe vi fremdeles 

driver med. Beboere ved Dypedalåsen 

eldresenter får fotpleie etter behov, og 

sanitetsdamene sørger for transport. 

Sommeren 1962 ble det innkjøpt sykebil 

og gitt til Hvaler kommune. En gave som

ikke ble mottatt med glede 

den gang. Senere ville vi 

prøve å drive ambulanse 

og bil ble kjøpt i 1977, 

1981 og i 1986. Driften 

av disse sto foreningene 

på Kirkeøy for selv, forruten 

vaktplan for sjåfører, 

hjelpemannskap, 

telefonvakter, vask av bil 

og utstyr. 

Kontrakt ble inngått med 

Rikstrygdeverket om utbetalinger gjennom 

Trygdekontoret. Dyktige sanitetsdamer 

førte regnskap, og vi fikk utdanne våre 

sjåfører på kurs i regi av Sentralsykehuset 

Østfold. Vi kom også med på fylkesplan for 

ambulansekjøring i Østfold. 31. desember 

1995 overtok fylket all ambulansekjøring, 

og det var slutt på en kjempeinnsats av 

sanitetskvinnene på Kirkeøy. En koselig 

historie fra den tiden: En fin sommerkveld i 

1984 ble Kristian født i en busslomme på 

Asmaløy! 

I 1986 gikk ”eldre” og ”yngre” sammen til 

en sanitetsforening. Foreningen har i alle år 

gitt gaver til ulike formål: 

I 2001 kjøpte vi hjertestarter til Brannvesenet, 

lavo til Brekke barnehage, maleri av 

D/S Hvaler til mimrerommet på Dypedalsåsen, 

sykebåre til begge kirkene og trygghetsalarm 

til utlån. 

Vi støtter alvorlig syke og handicappede 

barn. Ellers gir vi matkurver til trengende 

barnefamilier og gaver til syke, eldre og 

enslige til jul. 

Lekeparken på Skjærhallen drives i regi av 

foreningen, og det er innkjøpt EU- god- 

31 

kjente sandkasser og lekeapparater. Vi 

støtter Fritidsklubben, idrettslag og musikkforeningen. 

Skolefrokost serveres til barna 

på skolene våre i forbindelse med sanitetens 

uke. 

Dessuten støtter vi Kristin Seljebakkens 

arbeid i Bishkek i Kirgisistan, og har gitt 

penger til jordskjelvrammede i Pakistan og 

Tsunamikatastrofen. 

Vi arrangerer tenning av julegrana på Skjærhallen 

torv og deler ut poser til barna. En 

søndag i adventstiden serverer vi kirkekaffe 

i Hvaler kirke. 

Inntektene våre får vi fra basar, kakelotteri, 

loddsalg på møtene, salg av fastelavnsris, 

maiblomster og julemerker samt salg av 

glass og dekketallerkner med Hvalermotiv. 

Sammen med Sanitetsforeningene i Østfold 

ble CP- hjemmet Furutun åpnet i 1956, og 

i de senere år Hjørgunn gård (gave fra 

Hjørdis og Gunnar Nilsen). Sanitetsforeningene 

har bygd stor ridehall for 

handikapridning på samme sted. På 

Hjørgunn er det en del dyr, og alle kan 

besøke gården som ligger på Lisleby. Kanskje 

treffes en sanitetsdame fra Hvaler der

323232 32[ 

også. Alle foreningene i Østfold gir store 

beløp til gården hvert år, også vi. 

I tillegg til alt dette støtter vi også følgende: 

Kvinnemedisinsk forskning, osteoporose 

(benskjørhet), psykiske lidelser, revmatisme- 

og kreftsaken. I år er det sentralt 

utdelt ca. 9 millioner til diverse forskningsprosjekter 

i Norge. 

I Norske Sanitetsforenings hovedstyre sitter 

det to medlemmer fra foreningen. Marianne 

Barth er 1. nestleder og Rigmor 

Østigård er fylkesleder i Østfold. På års- 

32 

møte i 2006 tok vi navnet Hvaler sanitetsforening 

med virke i hele Hvaler. 

Vi retter en takk til handelsstanden for 

gevinster og til alle som støttet opp om 

basaren. Innkommet brutto kr. 55.540.- 

Samtidig benytter vi anledningen til å ønske 

flere yngre medlemmer velkommen. Fra 

januar 2007 holdes møtene i Kirkens hus, 

Skjærhallen hver 3. onsdag i måneden. 

Når dette leses har jubileumskonserten i 

Hvaler kirke med Bjørnar Spydevold og 

Trivselskoret funnet sted. 

Styret i jubileumsåret fra venstre: 

Liljan Jensen, May Hjelmås Johannessen, varamedlem, Bjørg Bustgaard, kasserer, 

Lisbeth Magnussen, sekretær, Laila Refne, leder, Aase Eriksen, styremedlem og Laila 

Andreassen, nestleder. 

Mottoet vårt er: 

I de små ting frihet 

I de store enighet 

I alle ting kjærlighet 

For Hvalers Sanitetsforening 

Aase Eriksen

Ungdomsskoleelever i Kirkens Hus 

I høst fikk vi et hyggelig besøk fra Hvaler ungdomsskole. Elever sammen med lærere 

hadde ekskursjonstur til Kirkeøy. Været var ikke av det aller beste den dagen, men som 

det ofte kommer frem i reklamen: - Det finnes ikke dårlig vær, men … Den medbrakte 

nistepakka ble spist i Kirkens Hus. Hyggelig at dere stakk innom! 

Tore E. Th. 

Strikkekaféen i Kirkens Hus 

Vi har hatt åpen strikkekafé i Kirkens Hus, Skjærhallen, 4 lørdager i høst. Tone Tollefsen 

er veileder og eksperten når det gjelder strikking. Hun arbeider til daglig på Bygdøy, i et 

nært samarbeid med Folkemuseet. Vi holder ”åpent” mellom kl. 11.30 – 1400. En kopp 

kaffe eller to og litt å bite i, hører også med. Her følger datoene for vinter og vår 2007: 

20.januar, 17. februar, 17. mars og 14. april. 

Lyst til å ta deg 

en tur? Stikk 

innom, og vit at 

du er velkommen! 

Ellen Bjørnvall 

Viker 

33

Hvaler er helsebot for sinn og skinn 

Jeg er en av mange innflyttere som har vært heldig å få hente impulser fra de 

vakre Hvalerøyene. For 50 år siden ble jeg viet til en av de kjekke hvalerjentene, 

og vielsen foregikk i den gamle Hvaler kirke en lys junidag, og kirken var pyntet 

med vakre markblomster. 

Siden 1956 har ferden gått tilbake til hytte og konas barndomshjem hvert eneste 

år – de siste 3 -4 årene som permanent hvalerbeboer. Vi har derfor fått nære 

forbindelser med trauste hvalerbeboere. Hvalers fantastiske natur, frivillige 

organisasjoner, samt kommunale – og kirkelige aktiviteter og næringsliv. 

En av de mange positive opplevelser er å 

kunne følge med i det meget gode og innholdsrike 

Hvaler menighetsblad. I bladet 

finner vi interessant stoff fra fortid og nåtid, 

meninger og innlegg som omfatter kirkelige 

og andre aktiviteter. 

I siste nummer av bladet står det blant annet 

et innlegg om et statlig utvalg, nedsatt av 

Stortinget 14. mars 2003 som omfatter 

kirkeordningen i Norge 

i framtida, ført i penn av 

leder for menighetsrådet 

i Hvaler. Min mening om 

spørsmålet lar jeg ligge i 

denne omgang. Men jeg 

vil gjerne få knytte noen 

kommentarer til lederens 

”ståsted”, der hun har 

klare meninger om 2 biskoper 

som er – ” så 

gode, kloke og folkekjære 

ambassadører.” I 

ytringsfrihetens ånd må 

343434 34[ hun ha en klar rett til å 

mene dette. Men jeg vil 

Hvaler menighetsblad 

34 

si: Heldigvis er det ennå biskoper som våger 

å holde på det tradisjonelle og det 

grunnleggende i vår kirke, og som har mot 

til å imøtegå radikale holdninger. 

Om Hvalers egenart 

Det er svært meget positivt å si om Hvaler. 

Jeg nevner i fleng:: 

Folket: De viser en fin 

balanse mellom 

nøysomhetskultur og raushet, 

toleranse og glad latter, 

initiativ både i yrke og 

fritid. 

Naturen: Frisk luft, høy 

himmel, milde svaberg, 

rent sjøvann, vakre rådyr 

og prektige, bestemte svaner 

m.m. 

Kulturen: Kunstveien, 

”Stenhoggerń”, fantastiske 

kulturkvelder i Hvaler 

kirke, kystmuseet mm.

Frivillige organisasjoner: Lions club, Musikkorps, 

idrettslag, golf, og de mange gamle 

og unge stavgjengere som holder seg i god 

form mens de yngste koser seg i idrettshall og 

”ballbingene”. 

Hvaler kommune 

Det er en sann fryd å besøke ulike kommunale 

virksomheter med velvillige og blide 

ansatte. I denne sammenheng må særlig 

nevnes eldreomsorgen som ligger på et høyt 

nivå i landsmålestokk. Det er også hyggelig 

å registrere at hvaler nå er en overskuddskommune 

– også økonomisk. 

Avslutning 

Det å få anledning til å integreres i dette samfunnet, bidrar til helsebot i sinn og skinn. 

Jeg vil si det slik: 

Helt alene, 

tenke, trene. 

Regn og sol, 

et symbol. 

Vekk fra kav, 

til sjø og hav! 

Liv kan knirke, 

men Hvaler kirke! 

Tenk på slekt, 

liv får vekt. 

Midnattsmesse 

Spjærøy kirke 31.12. 2006 kl. 23.15 

Velkommen til kirken også på årets siste dag! 

35 

Helse god, 

sinn får ro. 

Tilbakeblikk: 

Godt det gikk. 

Etter alt, 

riktig valgt. 

Sant og visst: 

Optimist. 

Bruke fot, 

gir helsebot. 

Med vennlig hilsen Kåre Trætteberg

Bakerń på Skjærhalden 

Det gikk sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet 

i slutten av oktober. Råde Bakeri hadde 

besluttet å stenge kafeen på Skjærhalden fra 

12. november og fram til påske 2007. 

Kaféen og bakeriutsalget som hadde vært 

åpent hele året så langt tilbake de fleste 

kunne erindre, skulle nå stå vinterstengt. 

Foruten ordinært salg, har kaféen nå vært 

det eneste vinteråpne innested i hele Hvaler 

hvor folk kan få seg en matbit, en kopp kaffe 

eller noe annet å drikke på hverdagene. Et 

treffested for folk som ville ha en prat med 

kjent og ukjent. Høre nyheter og utveksle 

erfaringer og meninger. En sosial katastrofe, 

sa noen. 

Det ble store oppslag i avisene. Ordføreren 

engasjerte seg. Folket reiste seg. Kjærligheten 

til det gamle hyggelige sted viste 

seg.Ledelsen i Råde Bakeri, som bare har 

hatt stedet i ett år, forsto straks at dette var 

noe spesielt, og som de ikke tidligere hadde 

363636 36[ vært innforstått med. De reagerte raskt og 

positivt. To møter har de deltatt i, ett med 

36 

ordføreren og ett med han og en del foreninger. 

Alle lokalt forstår at når salget i sommerhalvåret 

ikke dekker opp utgiftene vinterstid, 

må noe gjøres.Men Råde Bakeri er 

åpne for nye og spennende opplegg som gjør 

at kafeen kan være åpen, også om vinteren. 

Bokkafe, internetkafe, utstillinger, salg av 

kunst og brukskunst, foreningsmøter og treff, 

er eksempler på noe som kan skape en 

positiv utvikling. Ordføreren har også tilbudt 

seg å ha treffetid der et par timer annenhver 

fredag. 

Men viktigst av alt er at alle i hele Hvaler 

slutter opp om og er kreative for å utnytte det 

eneste vinteråpne innestedet. Hvaler kommune 

tar mot innspill om alternativ bruk, ved 

sin nye medarbeider Helene Øvrelid. 

Hva ble så resultatet? 17. november kom 

gladmeldingen fra Råde Bakeris ledelse, ved 

Per Fredriksen: Kaféen skal være åpen fra 

10.00 - 15.00, mandag til lørdag. 

Kjell Bothne

Velkommen 

til Vesterøy søndagsskole 

Vesterøy bedehus søndag kl. 11 - 12. For barn fra 4 år og 

oppover, gjerne sammen med foreldre eller besteforeldre! 

Datoer våren 2007: 

7. og 21. jan, 4. og 18. feb samt 4. og 18. mars 

37

383838 38[ 

Folk og røvere i Kardemommeby 

Fredag 1. desember dro 

medlemmer av Spjærøy kirkes 

barnekor og noen foresatte 

til Oslo og Nationalteateret 

for å se barneforestillingen 

«Folk og røvere 

i Kardemommeby» av 

Thorbjørn Egner. 

Turen ble en fin opplevelse, 

dyktige skuespillere og flotte 

kulisser, en forestilling som 

vakte glede både hos små 

og store. Eva Erichsen var 

dyktig sjåfør i folkevognbussen. 

Frukt og pølser fikk 

vi også. 

38 

Lyst til å være med 

i barnekoret? 

Vi øver på Vesterøy bedehus 

hver tirsdag 

kl. 17.30 – 18.30. 

Og hvem kan være med? 

1. – 3. klasse! 

Har du spørsmål? 

Ta kontakt med menighetskontoret 

på telefon : 

69379037. 

Ellen Bjørnvall Viker

Engler 

Glade jul, hellige jul, 

engler daler ned i skjul. 

Hit de flyver med paradisgrønt, 

hvor de ser hva for Gud er skjønt. 

Lønnlig iblant oss de går, 

lønnlig iblant oss de går. 

Slik synger vi når julen ringes inn, og til jul 

velger mange å pynte med engler, for julen 

er englenes høytid. Vi hører om dem i 

julesalmene. I juleevangeliet er det engler 

som forteller hyrdene på marken at Jesus er 

født. 

Det var noen hyrder der på stedet som 

var ute på marken og holdt nattevakt 

over sin hjord. Og se en Herrens engel 

stod hos dem, og Herrens herlighet lyset 

om dem. Og de ble meget forferdet. Men 

engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, 

jeg forkynner dere en stor glede – en 

glede for folket. I dag er det født dere en 

Frelser, som er Messias, Herren i Davids 

stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere 

skal finne et barn som er svøpt og ligger 

i en krybbe. Og med ett var det sammen 

med engelen en himmelsk hærskare, som 

lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det 

høyeste og fred på jorden i mennesker 

Guds velbehag. 

Visste du at ordet engel kommer av det 

greske ordet angelos og betyr budbærer? 

Det var engelen Gabriel som kom med 

budskap til Maria at hun skulle være mor til 

Jesus. Og Gabriel er kanskje den aller mest 

kjente engelen. I kirkekunsten blir han ofte 

fremstilt med en hvit lilje i hånda. Englene 

39 

har tre oppgaver: De er Guds hær, de er 

Guds budbærere og de beskytter menneskene. 

I forbindelse med dåp i vår gudstjeneste 

synger vi ofte om dette. 

Jeg har engel som følger meg, 

jeg har en engel som følger meg hver dag. 

Om jeg sitter eller står, 

om jeg springer eller går, 

har jeg en engel som følger meg. 

Kor: 

Jeg er trygg både dag og natt, 

jeg er trygg både dag og natt. 

En engel går ved min side 

og jeg er trygg både dag og natt. 

(Barnesalmeboka nr. 120) 

På neste side er det forslag til noen enkle 

engler du kan lage.

Engel med glitter 

Du trenger: Hvitt ark, linjal, lim, sytråd, 

engleglansbilde, gull- og sølvglitter. 

Slik gjør du: Klipp en firkant som er 10 cm 

høy og 20 cm lang. Brett arket som et 

trekkspill, start fra midten. Surr sytråd rundt 

ca. 3 cm fra toppen, brett ut så du får en liten 

vifte øverst til vinger og en større nederst til 

skjørt. Lim sammen vinger og skjørt ytterst 

i hver side, ta på litt lim mellom brettene og 

dryss litt glitter på. Lim på englehode. 

Engel av papphylse 

Du trenger: Papphylse, vattkule, rødt glanspapir, gullpapir og lim. 

Slik gjør du: Rull rødt papir rundt papphylsa. Lim på vattkule til 

hode, og tegn på et søtt ansikt. Pynt med gullkrave, lim på gult garn 

til hår, og har du lyst kan du lage en glorie i gullpapir. 

Kilder: 

Englehjelp i adventstid: Vibeke Sæther. Julepynt: Synnøve Smedal. 

Ellen Bjørnvall Viker 

1. søndag i advent 

1. søndag i advent ble det arrangert lysmesse i Hvaler kirke. Denne søndagen begynner 

et nytt kirkeår. Noen konfirmanter bar inn «Den hellige familie» og tente det første lyset 

i adventskransen etterfulgt av sang og bønn. Det var utdeling av adventskalender til 

seksåringene. Begge prestene i menigheten deltok. Etterpå gikk vi i fakkeltog til Skjærhalden 

torv, og deltok i Sanitetsforeningens arrangement. Øyvind Sand tente lysene på 

julegrana, og korpset spilte. Det var gang rundt treet, og nissen delte ut poser til barna. 

Kirkens hus hadde åpent med utstilling og salg av keramikk, malerier og husflidsprodukter 

i regi av strikkekaféen og sjømannsmisjonen. Mange var innom.En fin opptakt til 

adventstiden! 

Tore E. Th. 

Neste side øverst: Seksåringene fikk adventskalender. Her Sara Larsen sammen med 

barne- og ungdomsprest Snorre Bjerkholt. 

404040 40[ Nederst: Noen av kunstnerne som stilte ut produkter: Fra. v. Laila Aasland (malerier), 

Reidun Pettersen,(mohairprodukter), Benedicte Løkhaug (keramikk) og Elsie Gjevik 

(vev). I tillegg deltok Hilde Hansen (malerier). 

40

424242 42[ 

Lions 

informerer: 

Juletrær og julenek 

Lions Club Kirkøy 

selger også i år juletrær og julenek ved 

KIWI - Skjærhalden, fra lørdag 16. desember. 

Bestilling og hjemkjøring kan avtales 

med Reidar på tlf. 909 74 911. 

Lions Club Hvaler 

Selger nek og juletrær ved Kiwi - Vesterøy fra lørdag 

9. desember. Det selges også lodd i lionslotteriet. 

Julefest for pensjonister 

Lionsklubbene på Hvaler arrangerer julefest på 

Dypedalsåsen for pensjonistene på Hvaler 

tirsdag 19. desember 2006 kl. 17:00. 

Velkommen 

til 

julefest! 

Det blir servert en enkel varmrett med dessert og 

kaffe og noe attåt. 

”Reijos” spiller julemusikk og det blir allsang. 

Vi får også i år besøk av ”Trivselskoret”. 

Julenissen kommer helt sikkert! 

Trenger du / dere transport, ta kontakt med: 

Egil Adolfsen Tlf. 69379267 

Helge Fredriksen Tlf. 69377383 

42

Julekonsert i Spjærøy 

Fra 

kirke 

fjord 

og fjære 

med Hvaler Trivselskor, søndag 17. desember kl. 18 

Du ønskes velkommen til en koselig førjulskveld 

Fri adgang 

Juletrefest 

på Kirkeøy grendehus, 

Botne, 3. juledag kl. 17. 

Alle hjertelig velkommen! 

Kristin Seljebakken trenger din støtte til arbeidet på barnehjemmet 

Svetly Put i Kirgisistan. Svetly Puts kontaktpersoner i Norge er: 

Borghild og Terje Seljebakken, 1680 Skjærhalden. Telefon: 69 37 92 94 

Kontonummer: ”Svetly Put”: 

Daglig drift - 1594 44 220 29 ”Kyrgyzstan” 

Generelt - 0538 18 169 33 

43

Nu tennes tusen julelys 

Konsert i Hvaler kirke onsdag 20. desember kl 19 

Sammen med Hvaler menighet arrangerer Anne May Sandvik Olsen julekonsert 

i Hvaler kirke. Mange kjenner Anne May som politiker og kommunestyremedlem 

i Hvaler. Det færre er klar over er at hun alltid har vært glad i å synge. 

For et år siden begynte hun med sangundervisning 

hos sangpedagog Vigdis Djupang. 

Etter hvert fikk hun lyst til å synge for et 

publikum. Idéen om julekonsert kom fra en 

av hennes naboer som ønsket seg en julekonsert 

i Hvaler Kirke. Etter hvert har 

tanken modnet seg, og nå blir konserten 

realisert. På programmet står en fin blanding 

av profesjonelle og amatører fra sangens, 

musikkens og litteraturens verden. 

Kirkens kantor Ken Philips stiller sammen 

med Toril Nordby som er kjent for sitt 

firhendige klaverspill. På fiolin deltar Per 

Viggo Nilsen. Han er ofte å høre i Hvalers 

444444 44[ kirker, bl. a. i kulturuka og har gitt ut egen 

CD. 

44 

Håkon Høidal fra Kråkerøy er kjent i distriktet 

for sine diktopplesninger. Denne gangen 

får vi gleden av å høre ham lese klassikeren 

«Piken med sovelstikkene» av H. C. 

Andersen. 

Anders Reff fra Kirkeøy, er kjent for sin 

gode sangstemme og Cornelia Kristiane 

Sandvik er med i Maskens barneteater i 

Sarpsborg og kommer til å sjarmere alle 

med sin sang, «Sonjas sang til julestjernen». 

Velkommen til en hyggelig sang- og 

musikkveld i kirken! 

Hvaler menighet

Folkemengdens bevegelse 

Hvaler menighet 

Døpte: 

Marcus Imre Back Papp 

Lina Olaussen 

Marie Solvang Andersen 

Julie Adele Holt 

Even Gulland Pøhner 

Døde: 

Roy Armand Olsen 

Helga Marie Kile 

Reidar Johan Kristiansen 

Solveig Hauge 

Gudrun Josefine Kile 

Thore Jensen 

Stoff til neste nummer av Hvaler menighetsblad: 

Stoff sendes til redaksjonen innen 1.mars: 

Hvaler kirkekontor, Storveien 12, 1680 Skjærhallen 

eller som e- post til: 

post@hvaler.kirken.no 

45

Gudstjenester i jule- og nyttårshelgen 

Januar 

07.01. HK 

14.01. SK 

21.01. HK 

28.01. SK 

Februar 

04.02. HK 

11.02. SK 

18.02. HK 

25.02. SK 

464646 46[ 

24.12. Julaften, gudstjenester i begge kirkene 

kl. 14.30 og 16.00. 

Gudstjenesten kl. 14.30 er spesielt 

beregnet på barnefamilier. 

Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. 

25.12. 1. juledag kl. 11.00: 

Hvaler kirke. Høytidsgudstjeneste. 

31.12. Nyttårsaften kl. 23.15: 

Spjærøy kirke. Midnattsmesse. 

Gudstjenester 

Hvaler menighet 

2007 

46 

Mars 

04.03. HK 

11.03. SK 

18.03. HK 

25.03. SK 

Tegnforklaring: 

HK= Hvaler kirke SK= Spjærøy kirke. Gudstjenesten begynner kl. 1100 

hvis ikke annet er angitt. 

Du er alltid velkommen til kirken!

DEN 

NORSKE 

KIRKE 

Kirkekontoret 

Storveien 12, 1680 Skjærhallen 

Telefon: 69 37 90 37 - Fax: 69 37 88 14 

Kontortid: Tirsdag - onsdag - torsdag kl. 10 - 14 

e- post: post@hvaler.kirken.no 

HVALER MENIGHET 

Menighetsråd/ Fellesråd 

Leder: Barbro Thorbjørnsen Bjørck, Håbu, 1684 Vesterøy 

Telefon: 69 37 72 08 

Menighetsrådets/ Fellesrådets adresse: Storveien 12, 1680 Skjærhallen 


Kirkene 

Hvaler kirke: Tlf. 69 37 99 12 

Spjærøy kirke: Tlf. 69 37 65 50 

Hvaler menighetsblad 

Kirkekontoret, Storveien 12, 1680 Skjærhallen 

Ansvarlig utgiver: Hvaler menighetsråd 


Redaksjonskomité: Ragnar Bjørck, Ellen Bjørnvall Viker, Jens Olaf Hvalgård 

og Tore E. Thorkildsen. Trykk: Melsom Grafisk AS 

Kontonummer 7050.06.20976 

Ansatte 

Snorre Bjerkholt, prest mobiltlf. 974 37 422 

e-post: snorre@hvaler.kirken.no 

Eva Erichsen, kirketjener mobiltlf. 976 14 832 

Terje Moen, kirketjener mobiltlf. 954 57 722 

Ken Phillips, organist mobiltlf. 414 69 147 

e- post: ken@hvaler.kirken.no 

Tore E. Thorkildsen, prest mobiltlf. 478 30 581 

e- post: tore@hvaler.kirken.no 

Øyvind Wevling, daglig leder mobiltlf. 481 39 594 

e- post: oyvind@hvaler.kirken.no 

47

484848 48[ 

48

God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?