27.07.2013 Views

God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke

God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke

God jul! - Hvaler kirke - Den norske kirke

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>God</strong> <strong>jul</strong>!<br />

1<br />

Nr. 4 - Julen 2006 - 59. årg.


I dette nummeret:<br />

Leder<br />

Biskopens <strong>jul</strong>eandakt<br />

Tradisjoner tar også vare på oss<br />

Menighetsrådets leder har ordet<br />

Ord til ettertanke<br />

Julehilsen fra en utflytter<br />

Tanker ved skrivebordet<br />

Fra ordførerstolen<br />

En <strong>jul</strong>esalme<br />

Ragna har ordet<br />

<strong>Hvaler</strong> menighetsblad - 50 år siden<br />

Kjells hjørne<br />

Vera Buberg 80 år<br />

Formiddagstreff og misjonsmesse<br />

Juleevangeliet<br />

Lokalet på Herføl (fortsettelse)<br />

Formiddagstreffets samlinger<br />

Norske kvinders sanitetsforening<br />

Fra Kirkens hus<br />

<strong>Hvaler</strong> er helsebot ..........<br />

Baker´n på Skjærhalden<br />

Vesterøy søndagsskole<br />

Barnesider<br />

1. søndag i advent<br />

Julens arrangementer<br />

22[<br />

Folkemengdens bevegelse<br />

Gudstjenester i <strong>Hvaler</strong> menighet<br />

<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>kirke</strong><br />

3<br />

4<br />

5<br />

6<br />

8<br />

9<br />

10<br />

11<br />

14<br />

16<br />

18<br />

20<br />

22<br />

23<br />

24<br />

26<br />

28<br />

29<br />

33<br />

34<br />

36<br />

37<br />

38<br />

40<br />

42<br />

45<br />

46<br />

47<br />

2<br />

Gi din Gud ditt hjerte hen,<br />

gi din ringe neste!<br />

Gi din uvenn og din venn,<br />

gi dem av ditt beste!<br />

Gi til du blir tom og arm,<br />

intet skal du miste!<br />

Gi til du blir rik og varm,<br />

rikest på det siste!<br />

Forsidebilde:<br />

Jul i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong><br />

Baksidebilde:<br />

Snøen som falt i fjor!<br />

Nos 66 Gustav Jensen<br />

Foto: Tore E. Thorkildsen


Leder<br />

Julen nærmer seg med raske skritt, og snart<br />

ringes høytiden inn. Men før det er det<br />

mange ting som skal ordnes. Presanger skal<br />

kjøpes inn til små og store, og en rekke<br />

advents- og <strong>jul</strong>eavslutninger finner sted. Litt<br />

av et pes – for en del mennesker. Så når<br />

<strong>jul</strong>aften kommer, kommer også trettheten<br />

snikende – tidligere<br />

enn ellers.<br />

Er maset rundt<br />

<strong>jul</strong>ehøytiden<br />

av ny dato?<br />

Neppe. Det<br />

må vel ha<br />

vært slik i<br />

tidligere tider<br />

også. Uten tekniske<br />

hjelpemidler<br />

kunne dagliglivet og tiden<br />

før <strong>jul</strong> være strevsom nok. Masse forberedelser<br />

og mye tungt arbeid. Så når<br />

<strong>jul</strong>ekvelden endelig kom, kom også trettheten<br />

den gang på besøk.<br />

Travelheten er neppe av ny dato. <strong>Den</strong> har<br />

vært til stede gjennom brorparten av menneskets<br />

historie, akkurat som muligheten til<br />

å roe ned har vært til stede. Sistnevnte<br />

krever bare større innsats og bevissthet fra<br />

oss selv og de rundt oss.<br />

Advent og <strong>jul</strong> -<br />

ståk og ro<br />

3<br />

-Jeg orker ikke sånn ståk like før <strong>jul</strong>, sa ei<br />

dame. - Derfor er det <strong>jul</strong> her i huset like fra<br />

begynnelsen av advent! Engler, <strong>jul</strong>ekrybbe,<br />

<strong>jul</strong>eservise, <strong>jul</strong>eduker, nisser, vinduspynt<br />

og adventsstaker var allerede på plass, og<br />

<strong>jul</strong>emusikk strømmet fra høyttalerne! Et<br />

ordentlig <strong>jul</strong>ehus!<br />

Jeg smilte litt over det jeg så og det hun sa,<br />

men da jeg gikk derfra var jeg klar over<br />

at dama hadde et viktig poeng.<br />

Hun hadde valgt<br />

å gjøre adventsog<br />

før<strong>jul</strong>stiden<br />

til en forberedelse<br />

for<br />

<strong>jul</strong>en – på sin<br />

personlige<br />

måte. Og advents-<br />

og <strong>jul</strong>ehøytiden<br />

gir nettopp<br />

rikelig anledning<br />

for det.<br />

Så folkens, finn gjerne fram <strong>jul</strong>ekrybbe,<br />

duker og adventsstjerner tidlig, slik at dere<br />

slipper å børste støv av <strong>jul</strong>epynten lille<br />

<strong>jul</strong>aften. Da kan vi heller på dagen før<br />

<strong>jul</strong>aften sitte ned og reflektere litt over hva<br />

vi egentlig skal feire. Det er også et valg.<br />

<strong>God</strong> <strong>jul</strong> til alle små og store!<br />

Tore.E.Th.


Biskopens <strong>jul</strong>eandakt<br />

Det nærmer seg <strong>jul</strong> og høytid. Kirken<br />

står foran en av de store festene i <strong>kirke</strong>året.<br />

Feiringen av at Gud ble menneske<br />

og tok bolig i blant oss.<br />

Juleevangeliet handler om en liten familie -<br />

unge Maria , stolte Josef og Jesus. Det lille<br />

barnet i krybben er Guds Sønn som har<br />

med seg Guds lys, og evige liv til verden.<br />

Gud kom til verden og lot mørkets sted<br />

være rammen omkring det nye spirende<br />

livet. <strong>Den</strong> nyfødte var liten da han kom, han<br />

var naken, sårbar og hjelpeløs. Han kom til<br />

mørket, og ble overgitt i menneskers hender.<br />

Vi er også overgitt til hverandre, hver eneste<br />

dag. Vi ser hverandre og møter hverandre<br />

noen ganger med varme og vennlige ord,<br />

andre ganger med kulde og taushet. Det er<br />

lett å kjenne seg ensom og fortvilet. Stadig<br />

flere opplever <strong>jul</strong>en som en vanskelig tid.<br />

Fokuset på familien og hjemmet gjør det<br />

vanskelig der relasjonene ikke lenger er<br />

gode. Familier som utsettes for kriser vil<br />

ikke lenger ha et naturlig sted for <strong>jul</strong>efesten.<br />

Da er det lett å kjenne seg annerledes og<br />

utenfor. Omgitt av glitrende <strong>jul</strong>epynt kan<br />

ensomheten kjennes mørk og kald.<br />

Budskapet om lys og nytt liv er for alle<br />

mennesker, uansett hvor vi er og hvordan vi<br />

har det. Selv der vi kjenner oss aller mest<br />

forlatt, er Gud til stede med håp og lys. Gud<br />

44[<br />

kom liten og hjelpeløs for å gjøre alt det<br />

hjelpeløse til sitt. Gud tok bolig midt i lidel-<br />

4<br />

sen for åvære nær alle som lider. Gud ble<br />

menneske for å gjøre sin virkelighet til vår<br />

og gi oss himmelriket i gave. Slik blir livet<br />

uendelig mye større, og livets muligheter<br />

mange flere. Det lille barnet bringer oss ikke<br />

bare livets under, men også evighetens<br />

grenseløse utsikt. Han er Frelseren.<br />

Juleevangeliet forteller om den store gleden,<br />

om barnefødsel, himmel-lys og englesang.<br />

For Gud er kommet helt nær. Lyset<br />

som aldri skal slukne, skinner i mørket for<br />

alle mennesker til alle tider. I <strong>jul</strong>en feirer vi<br />

at himmelens Gud kommer til oss, og tar<br />

hele jorden i sin favn .......<br />

Med ønske om en velsignet <strong>jul</strong>!


Tradisjoner tar også vare på oss<br />

Julen er en tid hvor vi henter frem det gamle. Ikke<br />

bare leter vi på loftet etter <strong>jul</strong>epynten fra i fjor. Og<br />

den kjøpte vi selvsagt ikke i fjor, men for mange år<br />

siden. Noe har vi til og med ”arvet” fra andre. Vi<br />

henter ned tradisjonen. Treet må være like høyt<br />

som før. Det skal lukte gran og ikke noen moderne<br />

blinkende lys, takk!<br />

Vi kan registrere hvordan debatten om plastikk<br />

eller ekte granbar som pynt høyt oppe<br />

på husveggen i <strong>jul</strong>egatene i Gamlebyen setter<br />

voldsomme følelser i sving. Til og med<br />

sies det at hvis vi ikke får ekte granbar så vil<br />

vi ikke ha noe i det hele tatt. Prisen er<br />

underordnet. Det nymotens koster i realiteten<br />

10 % av prisen på den ekte varen, men<br />

nei….. kom ikke her og gjør om på tradisjonene!<br />

Tradisjoner handler om følelser, om tilhørighet<br />

og om historie. Ingen tid på året er vi<br />

så opptatt av at vi skal gjøre slik vi har gjort<br />

før. Ellers i året følger vi nøye med på alt<br />

nytt som kommer. Det som ligger på loftet<br />

blir liggende på loftet.<br />

Båndene til historien og vår egenopplevde<br />

fortid er aldri så viktig som når november<br />

går over i desember og lysets høytid nærmer<br />

seg som ... ja, nettopp <strong>jul</strong>ekvelden på<br />

kjerringa.<br />

Tenk om vi hadde lagt en eventuell folkeavstemning<br />

om stats<strong>kirke</strong>ns fremtid til lille<br />

<strong>jul</strong>aften. Ja, jeg sier bare tenk om, - for det<br />

er vel ikke sikkert at det blir noen folkeavstemning<br />

om <strong>kirke</strong>formen i det hele tatt.<br />

Men igjen, tenk om - - da hadde resultatet<br />

blitt et klart og tydelig ja til stats<strong>kirke</strong>n.<br />

5<br />

Når så mange av oss ønsker å holde på den<br />

ordningen vi har i dag, er det da bare en søt<br />

sentimentalitet i <strong>jul</strong>epapir? Er vi stats<strong>kirke</strong>tilhengere<br />

noen bakstreverske, konservative<br />

som bare vil holde på tradisjonen for<br />

tradisjonens skyld? Ja, for vi mener vel ikke<br />

at <strong>jul</strong>etradisjonene bare er sentimental pynt?<br />

Tradisjonen gir oss tilhørighet til årene som<br />

har gått, fortiden, familien, oppveksten, lokalsamfunnet<br />

og vår egen tro.<br />

<strong>Den</strong> som skal sette ord på hva det følelsesmessige<br />

innholdet i <strong>jul</strong>etradisjonene egentlig<br />

er, vil få litt av en jobb. Likevel så vet vi<br />

alle sammen ”inni oss” hva det dreier seg<br />

om når mørket er som tettest og bruken av<br />

stearinlysene er på sitt høyeste. – Guds<br />

omsorg for menneskene.<br />

Det er ikke bare vi som tar vare på <strong>jul</strong>etradisjonene.<br />

Juletradisjonene tar også vare<br />

på oss. Det er derfor vi trenger tradisjoner<br />

– også vår 1000-årige stats<strong>kirke</strong>tradisjon.<br />

Ha en god og tradisjonsrik <strong>jul</strong>!<br />

Snorre Bjerkholt


Menighetsrådets leder har ordet<br />

Siden sist…<br />

Siden sist har <strong>Hvaler</strong> menighetsråd avgitt sin høringsuttalelse om forholdet<br />

mellom <strong>kirke</strong> og stat. Vi kom til at vi ønsket at nåværende stats<strong>kirke</strong>ordning<br />

skulle fortsette, men at vi klart ser at mye og mangt med ordningen kan være<br />

modent for reformer og modernisering. Ikke minst må <strong>kirke</strong>n sørge for en bredere<br />

oppslutning om sine demokratiske valg, ellers blir <strong>kirke</strong>demokratiet et skinndemokrati<br />

hvor sterke grupperinger og flinke lobbyister får alt for stort spillerom.<br />

I <strong>Hvaler</strong> har vi vært et forsøksogn og lagt<br />

vårt valg til menighetsråd samtidig med Stortingsvalget.<br />

Det har gjort at vi har hatt<br />

valgdeltakelse betydelig over de 3% som er<br />

landsgjennomsnittet, men det er langt igjen<br />

til at et flertall av medlemmene i <strong>kirke</strong>n<br />

avgir sin stemme.<br />

Hovedbegrunnelse for at<br />

Menighetsrådets høringsuttalelse<br />

fikk det innholdet den<br />

fikk, er at vi ønsker at <strong>kirke</strong>n skal<br />

være en av bærebjelkene i lokalsamfunnet,<br />

ta vare på kulturarv, tradisjoner og<br />

gi folk røtter. Det tror vi den best vil gjøre<br />

i den formen den har nå, hvor den på en<br />

måte «svever over vannene». Kirken er der<br />

selv om folk ikke bruker den aktivt, men vi<br />

vet at den dagen vi trenger den, er den der<br />

fortsatt, lett tilgjengelig og åpen for alle som<br />

66[<br />

søker den. Kirken blir som en vegg, en<br />

stender i tilværelsen vår.<br />

6<br />

Det er verdt å merke seg at Kirkemøtet<br />

trakk en motsatt slutning, og at menighetsrådene<br />

rundt omkring i landet er delt omtrent<br />

på midten. Et betimelig spørsmål er<br />

hvorvidt <strong>kirke</strong>ns ledere er i utakt med be-<br />

folkningen for øvrig. Et annet viktig spørsmål<br />

i denne saken er hvorvidt det er mulig<br />

for oss legfolk å reise skikkelige motargumenter<br />

mot Gjønnesutvalget. Har vi<br />

egentlig noe vi skulle ha sagt, eller er<br />

høringsuttalelser og lignende bare skuebrød?<br />

Er avgjørelsen i virkeligheten alt tatt?


Ellers har vi hatt en urovekkende høst med<br />

for mye vind, for mye regn og for mange<br />

varmegrader. Gresset er grønt og det er<br />

store knupper på flere busker. Brunsneglene<br />

spiser og formerer seg som aldri før. Er<br />

dette bare tilfeldige variasjoner i været?<br />

Eller er det menneskeskapt, og er vi i ferd<br />

med å forgifte moder jord? I 1. Mosebok,<br />

1. kap. og vers 28 sier Gud: «Vær fruktbare<br />

og bli mange, fyll jorden og legg<br />

den under dere! Dere skal råde over<br />

fiskene i havet og fuglene under himmelen<br />

og alle dyr det kryr av på jorden!»<br />

Mon han mente det så bokstavelig at vi<br />

kunne ødelegge alt sammen?<br />

Jeg tror vi må bli flinkere til å forvalte jorden<br />

rett og rettferdig. Tenke med hjertet og<br />

hjernen og ikke med lommeboka og hang til<br />

bekvemlighet. Det er et paradoks at vi i vår<br />

Jul<br />

Julen henger i horisonten som en lysende sol<br />

i desembermørket. Mystisk, myk, vár og<br />

vakker i vintermørket. Men også sår og<br />

vemodig. Savntung. <strong>God</strong>t at vi blir litt snillere<br />

mot hverandre når det lakker mot <strong>jul</strong>,<br />

det kan vi trenge alle sammen. Det føles<br />

ganske godt å være litt snill, gjøre noen litt<br />

gladere, pynte litt, lage god mat, gi bort noe<br />

du vet noen blir glad for.<br />

Har du noen i din nærhet du vet kan trenge<br />

en oppmuntring til <strong>jul</strong>, stikk innom med en<br />

liten blomst. Jeg kan garantere deg at det er<br />

du selv som blir mest glad, etterpå.<br />

Forvaltningsansvar<br />

7<br />

del av verden bruker millioner av kroner på<br />

slankemidler, mens i andre deler av verden<br />

sulter millioner av mennesker. Vi kjører bil<br />

til jobben, vasker med maskin og lignende,<br />

og går i treningsstudio for å bruke kroppen<br />

vår.<br />

For ikke å snakke om alt unødig vi kjøper.<br />

Plastikkdupeditter som krever energi for å<br />

produseres. Ting som egentlig ingen har<br />

bruk for, og som havner i søpla ganske<br />

raskt, enten fordi det er gått i stykker, eller<br />

fordi vi er lei av å plukke saker og ting fra<br />

gulvet. Eller et skjørt som henger på et<br />

stativ til halv pris og som vi river med oss i<br />

farta, vel vitende om at vi aldri kommer til å<br />

bruke det, men det var jo så billig! Eksemplene<br />

kunne vært mange. Til syvende og sist<br />

er det du og jeg som forbrukere som bestemmer.<br />

Med dette<br />

ønsker jeg<br />

dere en velsignet<strong>jul</strong>ehøytid,<br />

fri for<br />

unødige dupeditter og støy fra handelsstanden.<br />

Samtidig vil jeg takke for meg. Jeg har<br />

hatt en lærerik og spennende tid som leder<br />

i <strong>Hvaler</strong> meninghet, og blitt kjent med mange<br />

hyggelige mennesker. <strong>Den</strong> neste lederen i<br />

menighetsrådet heter Anne Gram Larsen.<br />

Jeg ønsker henne godt arbeid.<br />

Med vennlig hilsen<br />

Barbro Thorbjørnsen Bjørck


Ord til ettertanke:<br />

Å <strong>jul</strong> med Din glede!<br />

Å <strong>jul</strong> med din glede og barnlige lyst,<br />

vi ønsker deg alle velkommen;<br />

vi hilser deg alle med jublende røst<br />

titusende ganger velkommen.<br />

Ovennevnte er skrevet av Gustava Kielland,<br />

og er hentet fra en av <strong>jul</strong>ens mange<br />

salmer som har gleden som tema. Og sistnevnte<br />

har sin årsak i <strong>jul</strong>ens store under:<br />

Gud har i Jesus Kristus blitt menneske og<br />

åpnet døra og veien til bake til Gud som<br />

menneskeheten i sin tid lukket igjen.<br />

Tar vi frem salmeboka og ser i gjennom<br />

høytidens salmer, så er temaet det samme.<br />

Grunnakkorden er gleden, ikke bare hos<br />

Gustava Kielland og hos de andre salmedikterne,<br />

men også hos englene som fylte<br />

himmelrommet <strong>jul</strong>enatt! Derfor har salmetavla<br />

i løpet av <strong>jul</strong>en en lang rekke salmer<br />

som handler om glede! Og mange av dem<br />

kan vi ta del i med vårt nærvær.<br />

Samtidig åpner det seg et vindu når vi går<br />

hjem fra <strong>kirke</strong>n etter <strong>jul</strong>aftens gudstjeneste:<br />

På <strong>kirke</strong>gården er det tent lys på mange<br />

graver. Et lys til minne om den som er gått<br />

bort, et lys som bærer både takk og savn i<br />

seg.<br />

Så kontrastfylt er livet for oss mennesker.<br />

Fra å synge salmer og sanger om glede,<br />

bringes vi raskt ned på jorda igjen når vi<br />

88[<br />

forlater <strong>kirke</strong>rommet og går over <strong>kirke</strong>gården<br />

for å begi oss av sted på hjemvei.<br />

8<br />

Det kan være viktig<br />

å ha med seg også<br />

den siden av menneskelivet<br />

og <strong>jul</strong>efeiringen.<br />

Hos oss selv eller<br />

hos naboen i <strong>kirke</strong>benken,<br />

kan det sk<strong>jul</strong>e seg mange slags sinnsstemninger<br />

i <strong>jul</strong>en. Ikke bare glede, men<br />

også såre sinn og savn. Begge deler hører<br />

menneskelivet til.<br />

Når det er sagt, er ikke det ensbetydende<br />

med at man ikke kan ta del i <strong>jul</strong>ens glede. Vi<br />

tenker ikke på den ekstatiske hallelujagleden,<br />

men den stille, dypt forankrede<br />

glede som <strong>jul</strong>ebudskapet formidler. Kanskje<br />

det er nettopp i livets motbakker at<br />

<strong>jul</strong>ens glede er mer avklaret enn ellers?<br />

At Gud ble menneske, betyr at alle mennesker<br />

er omgitt av hans omsorg. Han kom<br />

ikke til verden for å kaste litt glans over vår<br />

<strong>jul</strong>efeiring, men Kristus levde sitt liv og led<br />

korsdøden for å redde oss over på sin side.<br />

Julen er derfor en redningsaksjon, satt i<br />

sving av Gud selv. Det betyr at kristendom<br />

ikke handler om hva vi kan få til i vår<br />

religiøse iver eller mangel på den slags, men<br />

hva Gud har gjort for oss gjennom ham som<br />

fødtes <strong>jul</strong>enatt. Det gir grobunn for Gustava<br />

Kiellands salme.<br />

Gledelig <strong>jul</strong>!<br />

Tore E. Th.


Julehilsen fra en utflytter<br />

Maria Ebbesvik Rønning er utflyttet<br />

<strong>Hvaler</strong>jente som er gift med Martin og bor<br />

i Bergen hvor hun nå studerer. Her sender<br />

hun menighetsbladet en <strong>jul</strong>ehilsen fra byen<br />

mellom de sju fjell.<br />

<strong>Hvaler</strong> er et vakkert sted. Det er først etter at<br />

jeg selv fikk litt avstand til det øyriket jeg har<br />

vokst opp i, at jeg har lært å virkelig sette pris<br />

på dets skjønnhet. Først nå har Ulf Lundells<br />

«Jag trivs best i öppna landskap» fått en betydning<br />

for meg.<br />

Selv om pappa har sunget den med jevne<br />

mellomrom i mine oppvekstår, er det altså<br />

først nå den har fått en mening for meg. Nå som<br />

jeg er litt innestengt mellom Bergens berømte<br />

syv fjell... Bergen er også en vakker by, og valg av studier der, var et naturlig, og godt valg<br />

for meg.<br />

Likevel smiler jeg bredt når jeg ser de averterer <strong>Hvaler</strong>-salat på den lokale Ica-butikken,<br />

eller når jeg tar fram Rolf Sørensens <strong>Hvaler</strong>-bok, som pappa har lånt meg for at jeg ikke<br />

skal få hjemlengsel. <strong>Den</strong> fungerer nok dårlig til å hindre litt hjemlengsel, men er hyggelig<br />

å ta fram i ny og ne. Det er nemlig først når jeg kjører over Puttesund-broa at jeg virkelig<br />

føler at jeg er hjemme. Her har jeg røttene mine.<br />

Når det nå nærmer seg <strong>jul</strong>en, betyr røtter enda litt ekstra. Det er familiens tid, og en tid for<br />

å undre, og beundre, hvor stor Gud egentlig er. Julens mirakel, at Jesus kom til jorden, er<br />

virkelig noe å feire. Det er verdt beundring. For meg blir beundringen ekstra stor midt i en<br />

så vakker del av skaperverket som <strong>Hvaler</strong> faktisk er. Gud er god. Med lovsangen som<br />

englene sang da Jesus ble født (Lukas 2:14), vil jeg derfor hilse dere alle i disse <strong>jul</strong>etider:<br />

Ha en velsignet <strong>jul</strong>ehøytid!<br />

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden<br />

blant mennesker som Gud har glede i!<br />

9<br />

Med hilsen fra<br />

Maria Ebbesvik Rønning


Ett tre – blir tre<br />

Det er tid for <strong>jul</strong>ehogst/ kjøp, og også i<br />

år vil jeg skrive om <strong>jul</strong>etreet. Ikke hvilket<br />

som helst <strong>jul</strong>etre, men treet jeg tok<br />

i skogen for mange år siden, treet jeg<br />

tok i fjor og treet jeg skal ta i år.<br />

For en del år siden fant vi et pent <strong>jul</strong>etre som<br />

vokste på en bakkeknaus ved inngangen til<br />

skogen vår. Helt fra granen var liten, hadde<br />

vi beundret den for sin fine fasong, og et år<br />

da den var blitt sånn passe stor, tok vi den<br />

til <strong>jul</strong>etre.<br />

En tid senere oppdaget jeg at det<br />

vokste opp to topper på den gamle<br />

roten. De stod der, tett omslynget,<br />

som om de passet på hverandre.<br />

Årene gikk, og i fjor fant jeg ut at de<br />

var så store at jeg kunne ta det ene<br />

til <strong>jul</strong>etre. Det hadde likesom tatt<br />

overtaket og var blitt penere enn<br />

det andre. Innunder <strong>jul</strong> saget jeg det<br />

ned, og da treet nådde bakken falt<br />

det ut et lite rede. Det tok jeg forsiktig<br />

med hjem, og da jeg pyntet treet,<br />

satte jeg redet på plass mellom grenene.<br />

<strong>Den</strong> <strong>jul</strong>epynten vakte oppsikt.<br />

Det treet som tilbake på roten<br />

så litt pjuskete ut, det hadde nok<br />

stått for nær sin tvillingsøster.<br />

I høst oppdaget jeg at den granen<br />

var blitt nesten like fin som de to<br />

foregående, og i år skal den bli<br />

<strong>jul</strong>etreet mitt. Altså har jeg fått tre<br />

101010 10[<br />

<strong>jul</strong>etrær fra samme rot. Jeg har nok<br />

sett at det har gror opp nye topper<br />

på en gammel rot, men at de blir fine<br />

10<br />

<strong>jul</strong>etrær er vel mer sjeldent. Det er miljøvennlig<br />

også – et tre hugd i stedet for tre.<br />

Lykke til med <strong>jul</strong>etrehogst/kjøp, og god<br />

<strong>jul</strong>ehelg til alle innbyggerne på <strong>Hvaler</strong>.<br />

Hilsen blyanten


Skolen vår<br />

Fra ordførerstolen<br />

Alle har vi hatt et forhold til<br />

skolen (på <strong>Hvaler</strong> siden<br />

1739) enten utgangspunktet<br />

har vært som elev, foreldre,<br />

lærer, rektor eller<br />

politiker. Skal vi beskrive<br />

vårt forhold til skolen, vil<br />

ord som glede, trygghet,<br />

kreativitet, frustrasjon,<br />

sorg og harme raskt melde<br />

seg. Med denne mangesidige<br />

beskrivelsen, er det heller ikke<br />

vanskelig å forstå grunnlaget for det<br />

sterke engasjement for den institusjonen,<br />

som kanskje har preget oss mest,<br />

ved siden av familien.<br />

Debatten om skolen har gjennom historien<br />

vært knyttet til spørsmål om forankring i<br />

trosforhold, faglig innhold, pedagogiske<br />

prinsipper, organisering, identitet og ikke<br />

minst lokalisering.<br />

Noen få eksempler kan illustrere den debatten,<br />

ja til dels strid, skolen på <strong>Hvaler</strong> har<br />

vært gjenstand for. Kort sagt kan debatten<br />

om skolen på <strong>Hvaler</strong> knyttes til følgende<br />

forhold:<br />

Hvor skal skolen ligge – pedagogiske<br />

veivalg<br />

Enkeltlæreres evne til å utføre sin<br />

lærergjerning<br />

Skoleveien.<br />

11<br />

Lokalisering og<br />

pedagogiske veivalg<br />

”Sentralisering”, er et stikkord som tidlig<br />

kom inn i debatten om skolen på <strong>Hvaler</strong>.<br />

Var det mulig å opprettholde en skole for<br />

barna på Torbjørnskjær (på det meste 12<br />

barn), Tisler, Lauer , Herføl og Singløya?<br />

Nei det var ikke det. Muligheten for å miste<br />

læreren, tryggheten og kunnskapen skapte<br />

debatt. Hvordan ville det bli for elever som<br />

skulle fraktes til nye steder og til nye lokaler?<br />

Måtte familien flytte med barna til ”fastlandet”?<br />

Hvilke lærere ville barna få der?<br />

Debattene ble ikke til dramatiske avisoverskrifter<br />

den gang, men engasjementet<br />

var like intenst og ærlig.<br />

Senere fulgte ”sentraliseringen” og debatten<br />

andre linjer. Spjærøy skole var elsket<br />

av mange, men hadde like fullt utspilt sin<br />

rolle. Det samme gjaldt Vesterøy skole.<br />

Åttekanten (åpnet i 1968), dette pedagogiske<br />

eksperimentet av nasjonal betydning<br />

og interesse, var ikke minst et produkt av


121212 12[<br />

arkitekt Ole Arntzens spenstige tanker om<br />

ny organisering.<br />

Elevene følte stolthet og trivdes på Åttekanten,<br />

mens foreldre og lærere var opptatt<br />

av den nasjonale oppmerksomhet skolen<br />

fikk. Internt på skolen utviklet det seg imidlertid<br />

etter hvert en strid mellom gruppen av<br />

lærere som hentet inspirasjon fra Rudolf<br />

Steiner (grunnleggeren av Steinerskolen),<br />

og de som oppfattet seg mer som representanter<br />

for en mer tidsriktig og radikal pedagogikk<br />

med grunnlag i faglige kunnskaper.<br />

Etter hvert ble den åpne løsningen redusert.<br />

Klasserommet fikk igjen sin renessanse.<br />

Læreren<br />

Lærere har til alle tider og i alle samfunn<br />

representert kilden til kunnskap, kjærlighet<br />

og trygghet, men også vært utgangspunktet<br />

Første trinn på Floren skole<br />

12<br />

for historier, spenninger og splid. I så måte<br />

er ikke hvalersamfunnet noe unntak. <strong>Hvaler</strong>samfunnet<br />

har imidlertid opplevd til dels<br />

store konflikter rundt enkeltlærere.<br />

I sin bok ”Skolen i Skjærgården”, forteller<br />

Ulf Hjardar om en skolestrid på Vesterøy i<br />

1931. Utgangspunktet for striden var en<br />

kvinnelig lærer som ble beskyldt for å tilgodese<br />

sin datter på en ureglementert måte til<br />

eksamen. Det spente forholdet mellom foreldre<br />

og lærer utviklet seg raskt til en konflikt<br />

som inneholdt en rekke alvorlige beskyldninger<br />

mot læreren. Etter hvert ble hun<br />

innvilget invalidepermisjon og sluttet.<br />

<strong>Den</strong> skolekonflikten som kanskje aller mest<br />

har bidratt til nabosplid, personlige tragedier,<br />

barn som ikke fikk sin rettmessige<br />

undervisning og som til slutt endte i retten,


er ”Lønnsaken” på 60 og 70-tallet. Lærer<br />

Lønn, som i utgangspunktet var lærer på<br />

Asmaløy og som senere også underviste på<br />

Spjærøy skole og Åttekanten, er historien<br />

om en lærer som brukte ”uortodokse” metoder<br />

for å holde ro og orden. <strong>Den</strong>ne<br />

konflikten og skolestreiken (etter sigende<br />

Norges lengste) skapte dype sår, sår som<br />

helt fram til vår tid har hatt problemer med<br />

å leges.<br />

Skoleveien<br />

I øysamfunnet <strong>Hvaler</strong> har skoleveien til alle<br />

tider betydd utfordringer for mange barn,<br />

utfordringer knyttet til lange avstander, forsering<br />

av ulendt terreng, råtten is og frakt i<br />

båt. Det bare ”var sånn”, noe man måtte<br />

leve med om skolen skulle nås. Skoleveien<br />

har imidlertid alltid vært en viktig del av<br />

hverdagen for skolebarn. Her er vennskap<br />

blitt utviklet og de mange gjøremål planlagt.<br />

Opplevelsene på skoleveien har vært en<br />

viktig del av det erfaringsgrunnlaget barn og<br />

unge har fått med seg på veien mot voksenlivet.<br />

Vel var både barn og voksne til tider engstelige,<br />

ja også redde, når været var voldsomt.<br />

Flere byttet bosted i takt med endringer<br />

i skolestrukturen og en håpløs skolevei.<br />

Det er imidlertid først med mediesamfunnet<br />

at skoleveien virkelig har fått den store<br />

oppmerksomheten. Debatten om den ”farlige<br />

tunnelen” og frakt av barn i skolebuss,<br />

får stå som eksempler i så måte.<br />

I dag er bilen blitt barnas verste ”fiende” på<br />

det som kunne vært en fin skolevei. Vi bør<br />

alle føle en sterk utfordring i å kjempe for<br />

trygge skoleveier. Enten vi trygger skole-<br />

13<br />

barn i øst eller vest, dette arbeidet bør mane<br />

til engasjement og felles innsats.<br />

En kommune – felles identitet<br />

<strong>Den</strong> over 10 år lange striden om ”fremtidens”<br />

skolestruktur på <strong>Hvaler</strong>, som ble<br />

avsluttet med et vedtak om en felles ungdomsskole<br />

og to barneskoler i kommunestyret<br />

25. mai 2005, går derfor inn i en<br />

sammenheng som gjør at historien om skolen<br />

på <strong>Hvaler</strong> er et spennende og fargerikt<br />

”skue”. I denne historien har vi sett spaltemeter<br />

med avisinnlegg, debattmøter, rettssaker,<br />

oppsigelser, splittede familier og<br />

partier.<br />

Det vi imidlertid ikke må miste av syne i et<br />

slikt kortfattet historisk overblikk, er at<br />

debatten og engasjementet har vært nært<br />

knyttet til utviklingen av lokalsamfunnet for<br />

øvrig. På tross av den splid og bitterhet som<br />

tidvis har blitt skapt, så har engasjementet<br />

for ”skolen vår” til alle tider vært nært<br />

knyttet til det å bygge fremtidens <strong>Hvaler</strong>.<br />

Tunnelen ble siste etappe for sammenhengende<br />

vei øst – vest. Med tunnelen ble en<br />

stor og viktig grunnsten lagt for å skape et<br />

fellesskap der Løperen på mer enn en måte<br />

hadde skilt øst fra vest. Debatten rundt<br />

etableringen av <strong>Hvaler</strong> ungdomsskole har<br />

vært tøff for alle involverte uansett utgangspunkt.<br />

Med alle de positive signaler som nå<br />

kommer både fra elev-, lærer- og foreldrehold,<br />

er jeg overbevist om at grunnsten nr to<br />

er lagt for ytterligere å skape en felles<br />

identitet på <strong>Hvaler</strong>. I så måte bør vi alle se<br />

”skolesaken” som et meget viktig bidrag til<br />

det fellesskap vi alle ønsker å verne om.


141414 14[<br />

En <strong>jul</strong>esalme:<br />

Det hev ei rose sprunge<br />

Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann.<br />

Som fedrane hev sunge: Av Isais rot ho rann,<br />

og var ein blome blid midt i den kalde vinter<br />

ved mørke midnattstid.<br />

Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord.<br />

Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord.<br />

Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde<br />

som var i spådom sagt.<br />

Guds rose ljuvleg angar og skin i jordlivs natt.<br />

Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt.<br />

Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar,<br />

og natti vart til dag.<br />

NoS 38<br />

14


Litt om salmen:<br />

Alle salmer og sanger har sin historie.<br />

Slik er det også med Det hev ei rose<br />

sprunge. Det fortelles at en klosterbror<br />

fra Trier fant på <strong>Den</strong> hellige natt en<br />

blomstrende rose i en mørk, snøtung<br />

skog. Han tok den med hjem, plantet<br />

den i en potte og satte den foran jomfru<br />

Marias alter i kloster<strong>kirke</strong>n.<br />

Det skal i følge myten være hendelsen som<br />

ga inspirasjon til den kjente <strong>jul</strong>esangen ”En<br />

rose er utsprunget.” Sangen ble for første<br />

gang nedskrevet i en tysk sangbok fra 1599,<br />

men den er trolig skrevet enda tidligere.<br />

På tysk heter sangen: ”Es ist ein Ros<br />

entsprungen”. På norsk finnes den både på<br />

bokmål og nynorsk.<br />

Både den tyske originalen og den <strong>norske</strong><br />

teksten omtaler en nylig utsprunget blomst.<br />

Begge sier også at blomsten sprang ut ved<br />

nattetid – midt på vinteren. Første strofe er<br />

nærmest en botanisk beskrivelse, men i andre<br />

strofe kommer jomfru Maria inn i teksten<br />

og den nyutsprungne rosa blir et bilde på<br />

det nyfødte Jesusbarnet. Det beskrives som<br />

et under, og det kan vel gjelde både Guds<br />

Sønn og at en blomst springer ut midt på<br />

vinteren. I tredje strofe er alle botaniske<br />

tilnærmelser borte, og det sies klart at rosa,<br />

”Guds rose”, er synonymt med Frelseren.<br />

Hvilken blomst var det munken fant? Ingen<br />

av tekstene bruker ordet <strong>jul</strong>erose, men det<br />

snakkes om en blomst som nettopp har sprunget<br />

ut. Stor sannsynlighet taler for at det var<br />

planten <strong>jul</strong>erose som munken fant. Minst to<br />

arter av denne <strong>jul</strong>erosa ( Helleborus niger)<br />

vokser vill i Syd- Tyskland. Det fortelles at<br />

stauden hvit <strong>jul</strong>erose også dyrkes her hos<br />

oss. <strong>Den</strong> skal visstnok være litt krevende, og<br />

det er ikke alle som får den til å blomstre<br />

godt, men når den blomstrer, er den en av<br />

de mest fascinerende staudene i hagen.<br />

15<br />

Bladene er tykke og glinsende mørkegrønne,<br />

og blomstene er vakkert hvite med gult inni.<br />

Og så får heller leseren ha oss unnskyldt<br />

med at vi illustrerer sangen med en rød rose<br />

fra en norsk hage!<br />

Litt om komponisten:<br />

En rose er utsprunget er det <strong>norske</strong> navnet<br />

på den katolske tyske <strong>jul</strong>esalmen Es ist ein<br />

Ros entsprungen fra ca. 1587. Melodien er<br />

en tysk folketone fra 1400- tallet, som ble<br />

nedtegnet og arrangert av Michael Praetorius<br />

i 1609. Sistnevnte var født den 15. februar<br />

1571 i Creuzburg, var tysk komponist og<br />

forfatter.<br />

Han har blant annet skrevet og arrangert<br />

melodier til en rekke <strong>jul</strong>esalmer. Etter å ha<br />

studert teologi og samtidig virket som organist<br />

i Frankfurt an der Oder, ble han i 1592<br />

organist og senere hertugeligBraunschweigs<br />

kapellmester i Wolfenbüttel. Fra 1613 var<br />

han kurfyrstelig Sachsisk kapellmester i<br />

Dresden. Samtidig virket han som musikalsk<br />

rådgiver og organisator, og foretok en rekke<br />

reiser. Endelig ble han prior for klosteret i<br />

Rigelheim. Han døde den 15. februar 1621 i<br />

Wolfenbüttel.<br />

Litt om forfatteren:<br />

Friedrich Layriz var født i Nemmersdorf,<br />

Bavaria. Han ble utdannet ved Erlangen<br />

universitet og i Leipzig og arbeidet som prest<br />

i Hirschlag, Saint Georgen, nær Bayreuth og<br />

Schwaningen. Han blir betraktet som en av<br />

hovedmennene bak den originale, rytmiske,<br />

tyske salmesang/ koral. Friedric Layriz døde<br />

i 1859.<br />

Kilder:<br />

Musikkleksikon<br />

Julerosene i hage og diktning<br />

Ole Jonny Larsen<br />

Tore E. Th.


Ragna har ordet:<br />

Ragna Reffsgaard har gjennom mange år vært en trofast<br />

bidragsyter til <strong>Hvaler</strong> menighetsblad. <strong>Den</strong>ne gangen er<br />

temaet vuggeviser.<br />

<strong>Den</strong> fyrste song eg høyra fekk, var mor si song ved vogga<br />

<strong>Den</strong>ne verselinja vekker minner hos oss<br />

som engang var vuggebarn. Nå er vi langt<br />

opp i pensjonsårene, og vogga har for lengst<br />

gjort sin gjerning, men mors sang har vi ikke<br />

glemt. Her ute i skjærgården var det helt<br />

naturlig at mor sang. For sjøen var leveveien<br />

og mennene var opptatt med å skaffe<br />

det daglige utkomme. Mor hadde hovedansvaret<br />

for hus, hjem og barn, og barneflokkene<br />

var oftest store på denne tiden.<br />

Som små kjente vi ikke alltid pappaen vår<br />

igjen, han som hadde vært på sjøen i kanskje<br />

mange måneder. Jeg minnes Terje Viken:<br />

Han gløttet inn bak det hvite gardin,<br />

da så han i stuen to. Hans kone satt stille<br />

Nytt år<br />

Lukk kun ditt øye. Se hist i det klare, høyt over jorderiks natt,<br />

våker en Herre som vennlig vil verne og verge min skatt.<br />

Søtt sover gulspurven ute bak ruten,<br />

161616 16[ legg nå ditt krøllete hode på puten. Sov nu min Lille, god natt!<br />

16<br />

og hesplet lin, men i vuggen lå frisk og<br />

rød og fin, en liten pike og lo. Det var mor<br />

vi hadde, mor som hjalp oss i sorg og glede,<br />

mor som sang sine sanger for oss, gjerne i<br />

skumringstimen. Mor som fulgte med på<br />

barometeret om det skulle bli storm eller<br />

pent vær - tanken på dem der ute. Ennå<br />

finner jeg meg selv foran barometeret. Står<br />

det høyt eller lavt?<br />

Og når eg sliten trøytnar av, i strid mot<br />

alt som veilar, eg høyrer stilt frå mor si<br />

grav, den song som allting heilar.<br />

Ut fra det som her er skrevet, er det natulig<br />

å tenke på vuggeviser som jeg har lært<br />

gjennom et langt liv. Her er noen av dem.<br />

Sov nu min Lille! Mens hist fra det høye klokkene kimer og slår,<br />

lukker den grånede gamle sitt øye, synker det aldrende år.<br />

Sov nu min Lille, men mens du nu sover<br />

bæres på drømmens vinger du over, inn i de ukjente kår.


Vuggevise<br />

Sov så søtt, lunt og bløtt, jeg skal vogga røre,<br />

vifte flua fra ditt kinn, nynne deg i drømme inn.<br />

Sterk og stor hos din mor, skal du frodig vokse.<br />

Til du drar i verden ut mellom gleder, sorg og sut.<br />

Glem dog ei på din vei, barneheim og vogge,<br />

vokser du fra barnekår, glem dog ei ditt Fadervår.<br />

Rose rød, lykke søt mellom toner gløde,<br />

tornen vil jeg ta til meg – lykkens roser gir jeg deg.<br />

Sov så søtt, lunt og bløtt, engler hos deg våker.<br />

Glad som lette fugl i lund, våkner du med smil om munn.<br />

Vuggevise for dukken<br />

Sov dukke Lise som snart skal bli stor,<br />

ti mens du sover, våker din mor.<br />

Slett ikke vondt din vugge skal nå,<br />

mor er hos deg og hun passer på.<br />

Vuggevise (fra Mads Bergs sangbok)<br />

Nå løftes laft og lofte til stjernehvelven blå,<br />

nå flyver lille Håkon med drømmevinger på.<br />

Det er en stige stillet fra jord til himlen opp,<br />

nå stiger lille Håkon med engler til topp.<br />

Guds engler små de våker for vuggebarnets fred,<br />

Gud sign deg lille Håkon, din moder våker med.<br />

17<br />

Vuggevise (av Henrik Wergeland)<br />

<strong>God</strong> natt, god natt, kryp under ditt<br />

dekken.<br />

Med nelliken stukket, med roser besatt,<br />

med sølvhvite blader fra<br />

bringebærhekken.<br />

I morgen igjen, hvis Gud så vil,<br />

vekkes du opp av fuglenes spill.


<strong>Hvaler</strong> menighetsblad for 50 år siden<br />

Redaksjonen har vært i Menighetsbladets arkiv og funnet fram sommerummeret<br />

fra 50 år tilbake. Her presenteres noen glimt fra dette nummeret.<br />

Distriktlegens kontor<br />

på Spjærøy<br />

Distriktlegens kontor på Spjærøy er flyttet<br />

fra fru Johanen, Dalbo, til Solvang. Distriktlegen<br />

har i 39 år hatt sitt kontor hos Johansen,<br />

Dalbo. Også <strong>Hvaler</strong> Trygdekasse har<br />

holdt til der, så stedet er blitt litt av en<br />

institusjon. Og de som har holdt til huse der<br />

gjennom alle år samstemmer i sin ros over<br />

fru Anna Johansens gjestfrihet og kjærlige<br />

interesse. Vi takker fru Johansen for alle de<br />

år hun på denne måten har stått til tjeneste<br />

for kommunen. Og til Johansens, Solvang,<br />

som nå skal overta, sier vi velkommen! Det<br />

er godt at nye står klar til å føre arven<br />

videre.<br />

Distriktlegens kontortid.<br />

Bølingshamn: Mandag, onsdag, torsdag og<br />

lørdag fra kl. 9-12<br />

Spjærøy: Hver fredag fra 9-12.<br />

181818 18[ Vesterøy: Hver første tirsdagen i måneden<br />

fra 10-13<br />

18<br />

Distriktslege Sverre Queseth<br />

Kontrollstasjonen:<br />

Spjærøy: Hver 1ste fredag i måneden.<br />

Bølingshamn: 2den tirsdag i måneden<br />

Asmaløy: 3dje tirsdag i måneden<br />

Østre øyer: 4de tirsdag i måneden.<br />

Alle steder fra kl. 13-14


En gymnasiast.......<br />

En dansk gymnasiast utalte følgende under<br />

en diskusjon om kristendommen: Det forekommer<br />

meg at mennesket av i dag har<br />

mistet sin enkle fruktbare fromme tro. Selv<br />

om troen på Kristus ofte var forbundet med<br />

nokså meget naivitet, så har den gjennom<br />

århundrer bevist sin kraft til å gjøre stiene<br />

jevne for mennesker, stille opprørt vann,<br />

lindre lidelser, forøke menneskelig lykke.<br />

Jeg appellerer til hver eneste som fikk oss<br />

unge til å se på kristendommen som noe<br />

barnslig, noe håpløst gammeldags. Dere<br />

har plikt til å gi oss noe bedre, men husk:<br />

noe som kan bære oss som troen på Kristus<br />

har båret våre fedre. Men inntil da skal det<br />

være vår lov, vår vilje: i lyset av denne tro å<br />

bygge opp en omfattende mellomfolklig forståelse.<br />

19<br />

Julegudstjenestene<br />

Julaften 24. des.<br />

<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> kl. 16: Familiegudstjeneste ved<br />

sokneprest Nicolaisen. Offer til barnehjemmet<br />

på Mangarano.<br />

Spjærøy kapell kl 11: Familiegudstjeneste<br />

ved pastor Andersen. Offer til barnehjemmet<br />

på Mangarano.<br />

1. <strong>jul</strong>edag 25. des.<br />

<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> kl. 11: Høytidsgudstjeneste<br />

ved sogneprest Nicolaisen. Offer til<br />

sjømannsmisjonen.<br />

Spjærøy kapell kl. 11: Høytidsgudstjeneste<br />

ved pastor Andersen. Offer til N.M.S.<br />

2. <strong>jul</strong>edag 26. des.<br />

<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> kl.11: Gudstjeneste ved pastor<br />

Andersen<br />

Spjærøy kapell kl. 11: Gudstjeneste ved<br />

sogneprest Nicolaisen<br />

Ungdommens <strong>jul</strong>etrefest 3. <strong>jul</strong>edag i menighetshuset<br />

kl.18. Årets konfirmanter innbys<br />

spesielt. For øvrig alle hjetlig velkommen.


202020 20[<br />

Akerøy fort og Akerøybrev<br />

Det monumentale fortet ut mot havet utenfor<br />

<strong>Hvaler</strong> forteller spennende historie fra<br />

det ble anlagt på 1660-tallet for å forsvare<br />

fredelige handelsskip mot kaprere.<br />

Fortet ble nedlagt i 1807, og sønderskutt<br />

av marinen som brukte det som øvelsesmål<br />

i 1883. Aslak Jensen tok initiativ til et<br />

stort restaureringsprosjekt i begynnelsen<br />

av 1960-årene. Fram til kongebesøket i<br />

1987 (Olav den femte) ble et stort arbeid<br />

nedlagt. Restaureringen fortsatte til for<br />

ca. 8 år siden, da offentlig støtte falt bort.<br />

Kjells hjørne<br />

Kjell Bothne er født og oppvokst på Kikeøy, og etter<br />

noen år i «utlendighet» vendte han til bake til <strong>Hvaler</strong>.<br />

Gjennom mange år har han vært ansatt i <strong>Hvaler</strong> kommune,<br />

og kjenner godt til <strong>Hvaler</strong>s lokalhistorie fra flere<br />

ståsteder.<br />

20<br />

Det ble utgitt 10 hefter Akerøybrev, småskrifter<br />

som forteller om fortets historie og<br />

restaureringen, samt nye annet interessant<br />

lokalhistorisk stoff. Heftene, samlet, er igjen<br />

å få kjøpt (bl.a. i Rådhuset på Skjærhalden).<br />

Det er et håp at restaureringsarbeidet<br />

igjen kan tas opp, og fullføres i de nærmeste<br />

år.<br />

Oberst Dahll og Oscar II<br />

Øst i Gravningssundet, på Nordre Sandøy,<br />

ligger et særpreget, stort hus. Det er Dahlsberg<br />

som ble bygget av oberst Dahll, et av<br />

de eldste fritidshus på <strong>Hvaler</strong>. Eiendommen<br />

ble utskilt i 1878. Obersten bodde fast her<br />

i perioder. Dahll var lenge et sentralt medlem<br />

av den <strong>norske</strong><br />

militærkommisjon<br />

i Stockholm. Han<br />

var meget nøye<br />

med å skrive ned<br />

hver dags hendelser.<br />

Derfor har<br />

hans dagbøker blitt<br />

meget viktige kilder<br />

for ettertidens<br />

historikere med informasjon<br />

og forståelse<br />

av de siste<br />

tiårene av unionstiden.<br />

Kronprins Oscar av Sverige


Men det som her skal fortelles er det spesielle<br />

vennskap som utviklet seg mellom den<br />

svenske kronprins Oscar og oberst Dahll.<br />

Også etter at han ble konge var han flere<br />

ganger på besøk på Dahlsberg. Han har<br />

også satt sitt monogram i fjellet på eiendommen.<br />

Oberst Dahll var en meget interessert<br />

fruktdyrker. Han hadde også sin<br />

egen gartner (Flod). Det fortelles at her ble<br />

de første tomater på friland dyrket i Norge.<br />

Her vokste også ekte kastanjer.<br />

Dahll var en ivrig deltaker på fruktutstillinger,<br />

som var vanlig på den tiden, og vant mange<br />

trofeer for sin fine frukt. Gravensteneplene<br />

på Dahlsberg likte kong Oscar spesielt godt.<br />

Hver høst måtte det sendes 20 kasser til<br />

slottet i Stockholm.<br />

I dag er minnene fra storhetstiden bl.a. en<br />

diger vinranke som dekker mesteparten av<br />

sørveggen på Dahlsberg.<br />

Havfrueskiltet på Skjærhalden<br />

Mange som løfter sitt blikknår de står på<br />

brygga på Skjærhalden legger merke til det<br />

store havfrueskiltet. Få<br />

vet at det er Guy Krogh,<br />

Christian Krogh’s barnebarn,<br />

som har malt<br />

det, som gave til stedet.<br />

Det skjedde i 1993. Da<br />

var det gamle skiltet stjålet.<br />

Guy kom til meg på<br />

kulturkontoret og sa:<br />

«Jeg savner så fælt det<br />

gamle havfrueskiltet på<br />

Kollen»... Vi var begge<br />

enige om savnet...<br />

Konklusjonen på sam-<br />

21<br />

talen med Guy ble at han tilbød seg å lage et<br />

nytt, uten kostnad (Skjærhalden Bygg sponset<br />

plata og maling). Guy satt i dagevis ute<br />

på hytteterassen på Lauer og malte. Skiltet<br />

ble satt på plass og avduket av Sossen i<br />

løpet av sommeren. Hun leste fra sin<br />

erindringsbok, «Kniplinger med store hull»,<br />

om sin ungdomstid på Skjærhalden. Ole<br />

Paus (da hytte Rom) sang: «Ikke gjør som<br />

mora di sier»...<br />

To år før sin død i 2002 fant Guy at han<br />

burde friske opp skiltet med ny maling. Han<br />

fikk da arbeide på Skjærhalden Bygg.<br />

Etter opplysninger jeg har fått skal det første<br />

havfrueskiltet ha blitt malt av maler<br />

Peder Anton Pedersen, Grina, Kirkøy, like<br />

før eller etter krigen. Lars Flesjø malte et<br />

nytt skilt på 1960-tallet. Gamle Omar Eilertsen<br />

sponsa plata den gang, og hjalp med å<br />

sage ut ankrene på sidene. Stig Østling var<br />

også engasjert senere med nytt, eller oppfrisking<br />

av det gamle skilt. Finnes det et<br />

havfrueskilt et eller annet sted i en kjellerstue?


222222 22[<br />

Sverdfisken<br />

I sensommer hadde jeg med to små barnebarn ute med jolla<br />

og fisket. Det var fisk i vannet i massevis.<br />

Agn ble stjålet og makrell<br />

ble dratt opp. Han som<br />

satt i baugen fikk et skikkelig<br />

napp, og dro tungt. Når han fikk utysket like i vannskorpa<br />

skrek han: «Far, det er en sverdfisk...» Han hadde aldri sett en horngjell.<br />

Tore Prest og telefonandakten<br />

Ikke lenge etter at Tore kom til <strong>Hvaler</strong> som sogneprest fikk han laget en telefonandakt. De<br />

som ringte et annonsert nummer fikk noen oppbyggende ord for dagen og hans vakre sang.<br />

Mon det ikke var: «Tårnhøye bølger»? Det ble kjempemange som ringte telefonandakten.<br />

Anntall oppringninger ble registrert.<br />

Tore og menigheten var meget fornøyd med responsen. Men det de ikke visste var at det<br />

telefonnummer som telefonandakten fikk tildelt var et tidligere nummer til et populært<br />

samlingssted for ungdom på Kirkøy i årene før... Mange unge som fortsatte å ringe det<br />

nummeret de husket, for å høre om det var fest i kveld, ble meget overrasket over å få Tore<br />

på øret....<br />

<strong>God</strong> <strong>jul</strong> fra Kjell<br />

Vera Buberg 80 år<br />

Vera Buberg fyllte 80 år tirsdag den 07.11.<br />

Bursdagen ble feiret i ny leilighet, og mange<br />

hadde funnet veien for å gratulere henne med<br />

dagen. Vera var i strålende humør, og familie<br />

og venner sang bursdagssangen for henne og<br />

Tore E. Th. brakte en hilsen fra menigheten.<br />

Jubilanten fikk mange gaver, blomster og sjokolade<br />

og mye annet. Inger Johanne, hennes<br />

søster, hadde h<strong>jul</strong>pet Vera med forberedelser,<br />

og kaffe og kaker smakte godt! Menighetsbladet<br />

stiller seg i gratulantenes rekker.<br />

22<br />

Tore E. Th.


Formiddagstreff og misjonsmesse<br />

Onsdag 22. november var det formiddagstreff<br />

og misjonsmesse på Vesterøy bedehus.<br />

Vesterøy misjonsforening og<br />

diakoniutvalget, samt Kirkeøy søndre misjonsforening<br />

og Asmaløy misjonsforening<br />

stod som vertskap for misjonsmessa. Det<br />

var ordnet med skyss, på samme måte som<br />

ellers i forbindelse med menighetens formiddagstreff,<br />

og mange hadde funnet veien<br />

til bedehuset da Toril Slettevold Heie ønsket<br />

velkommen.<br />

Det var sang av Knut Lande og Tore E. Th.<br />

Ragnhild Kjeldsen fra Havfruen fortalte og<br />

viste oss hvordan vi kan lage vår egen<br />

adventskrans. Ola Rypdal tok forsamlingen<br />

med på en reise til Laos og fortalte engasjert<br />

om misjonsarbeidet i grensetraktene mot<br />

China, mens Ann Christin Johansen ledet<br />

Ola Rypdal<br />

23<br />

oss i allsang. Vi fikk servert varm mat,<br />

pølser og potetstappe, kaffe og kaker, og<br />

så var det åresalg og salg av både <strong>jul</strong>ebakst<br />

og <strong>jul</strong>egaver.<br />

Om ettermiddagen var det barne- og familiemøte.<br />

Det var sang av Spjærøy <strong>kirke</strong>s barnekor<br />

og andaktsord ved Ann Christin Johansen.<br />

Det er all mulig grunn til å rette en<br />

stor takk til Knut Lande og hans mannskap<br />

for god, tilrettelagt misjonsmesse, og ikke<br />

minst gjennom det de fikk dele med både<br />

små og store. Takk til alle frivillige som<br />

gjennom gaver og forhåndssalg av lodder<br />

var med på å gjøre misjonsmessa til et fint<br />

arrangement. Og takk til alle besøkende!<br />

Misjonsmessa innbrakte vel kr. 64 000.-<br />

Tore E. Th.


242424 24[<br />

24<br />

Det skjedde i de dager at<br />

ling fra keiser Augustus om a<br />

innskrives i manntall. <strong>Den</strong>ne førs<br />

holdt mens Kvirinius var landshøvdi<br />

av sted for å la seg innskrive, hver t<br />

Josef drog da fra byen Nasaret i<br />

Betlehem, siden han var av Davids h<br />

og ætt,for å la seg innskrive samm<br />

med Maria, sin trolovede, som vent<br />

Og mens de var der, kom tiden da h<br />

hun fødte sin sønn, den førstefødte<br />

i en krybbe. For det var ikke plass t<br />

Det var noen gjetere der i nærheten<br />

Med ett stod en Herrens engel foran<br />

De ble meget forferdet.<br />

Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! J<br />

glede, en glede for hele folket: I d<br />

Davids by; han er Kristus, Herr<br />

Dere skal finne et barn som e<br />

Med ett var engelen omgitt av<br />

som lovpriste Gud og sang: "Æ<br />

este og fred på jorden blant m<br />

Guds velbehag!"


det gikk ut befat<br />

hele verden skulle<br />

te innskrivning ble<br />

ng i Syria. Og alle drog<br />

il sin by.<br />

Galilea opp til Judea, til Davids by<br />

us<br />

en<br />

et barn.<br />

un skulle føde, og<br />

, svøpte ham og la ham<br />

il dem i herberget.<br />

som var ute og holdt nattevakt over sauene sine.<br />

dem, og Herrens herlighet lyste om dem.<br />

eg kommer til dere med bud om en stor<br />

ag er det født dere en frelser i<br />

en. Og dette skal dere ha til tegn:<br />

r svøpt og ligger i en krybbe."<br />

en himmelsk hærskare,<br />

re være Gud i det høyennesker<br />

som har<br />

Lukas ev. 2. 1-20<br />

25


«Lokalet» på Herføl 100 år<br />

18. november 1906 ble «Lokalet på Herføl innviet med stor festivitas, etter en<br />

byggetid på under et år. Selv om 100-årsdagen ikke er før i november, ble jubileet<br />

markert i sommer, med en to dagers feiring 21.-22. <strong>jul</strong>i i regi av Herføl Vel, lokalets<br />

nåværende eier. Fredagskvelden kåserte<br />

Roar Julsen om livet på Herføl i<br />

gamle dager. Lørdagen var det god gammeldags<br />

basar. Kveldene var godt besøkt<br />

både av fastboende og ferierende,<br />

og folk hygget seg i sommerkvelden.<br />

I forbindelse med jubiléet er lokalets<br />

historie nedtegnet i et jubileumsskrift<br />

laget av Herman Hermansen og Roar<br />

Julsen. Her er det samlet mye interessant<br />

informasjon om øya og «Lokalet».<br />

For de av bladets lesere som ikke har<br />

fått skriftet i hende, trykkes det her i sin<br />

helhet fordelt over to nummer av<br />

menighetsbladet. Første del stod i bladets<br />

høstnummer. Her følger andre del.<br />

3. Glimt fra livet på «Lokalet»<br />

Lokalet har i alle år og under skiftende tider<br />

vært det samlende sosiale og kulturelle sentrum<br />

på Herføl. Vi har forsøkt gjennom<br />

intervjuer med noen av de eldste fra Herføl<br />

å gi noen korte glimt av hvilke forskjelligartede<br />

aktiviteter som fant sted i lokalet i<br />

tillegg til fiskerforeningens virksomhet.<br />

I lokalet ble det holdt folkeskole fra 1928 og<br />

en del år framover. Barnetallet på Herføl og<br />

Lauer var da så høyt at skolen var for liten.<br />

262626 26[<br />

Videre ble det under krigen drevet<br />

kystskipperskole av en russisk flyktning ved<br />

26<br />

navn Ilja Burkhoff. Blant elevene fantes<br />

Karl Eriksen, Rolf Emanuelsen, Guttorm<br />

Jensen og Henry Johansen (Søndre Sandøy).<br />

<strong>Den</strong> russiske sjømannskolelærer fortjener<br />

en egen omtale. Ilja Burkhoff var fra Arkhangelsk<br />

og tilhørte der den lokale handelsstand<br />

som tjente gode penger på handel med<br />

Finnmark, den såkalte Pomorhandel. I forbindelse<br />

med revolusjonen måtte han flykte<br />

og endte ved skjebnens hjelp opp på Herføl<br />

under krigen sammen med sin <strong>norske</strong> kone<br />

og deres mindreårige sønn. Det hører også


med til historien at den samme Burkhoff<br />

umiddelbart etter krigen kontraherte et kjøleskip<br />

ved daværende Glommen Mek. Verksted<br />

i Fredrikstad. Båten satte han inn i<br />

bananfarten mellom USA og Mellom-Amerika.<br />

I mange år seilte han selv som kaptein<br />

på sin båt «Vera B», oppkalt etter hans kone.<br />

I lokalet ble det holdt både gudstjenester og<br />

religiøse møter arrangert av øyas pinsemenighet.<br />

Pinsemenigheten drev også en<br />

søndagsskole for øyas barn. I tillegg var<br />

også «Lokalet» møtested for øyas verdslige<br />

foreningsliv. Dette besto av en sanitetsforening<br />

stiftet ca. 1915, en Redningsforening,<br />

stiftet ca. 1948, og en blindeforening. <strong>Den</strong><br />

siste ble etter sigende startet av de mer unge<br />

og «frilynte» deler av øyas befolkning som<br />

følte behov for et samlingssted under mer<br />

uformelle former. I den forbindelse kan opplyses<br />

at det etter sigende ikke var tillatt å<br />

danse i «Lokalet» slik at denne form for<br />

fritidsaktivitet fant sted i «Banken», huset til<br />

Arnt Jensen, som nå eies av Jan Lilledal. I<br />

mange år hadde søstrene Anna og Jørgine<br />

Wilhelmsen hovedansvar for bevertning og<br />

kaffekoking, som regel godt assistert av Ester<br />

Severinsen, som med sine 96 år er Herføls<br />

eldste innbygger.<br />

Årets store begivenheter var basarene til<br />

inntekt for vedlikehold av lokalet og <strong>jul</strong>etrefesten,<br />

som særlig for barna var den største<br />

begivenheten. Før elektrisiteten kom fram til<br />

Herføl i 1950, var <strong>jul</strong>etreet utstyrt med levende<br />

lys som ble tent og slukket ved hjelp av<br />

en lang stake. Bare et under har forhindret at<br />

lokalet ikke brant ned under tenning og slukking<br />

av de levende lysene!<br />

Etter overdragelsen til Herføl Vel har velforeningen<br />

nedlagt et betydelig arbeid for å<br />

27<br />

holde bygningen vedlike. Utvendig vedlikehold<br />

har vært gjennomført etter hvert som<br />

situasjonen har gjort<br />

det nødvendig.<br />

Innvendig oppussing<br />

ble<br />

foretatt for<br />

noen år siden<br />

under<br />

kyndig veiledning<br />

av<br />

Aksel Fronth og Inger<br />

Johanne Nygren. Moderne<br />

bekvemligheter som «snurredass» er installert.<br />

Som den aller siste nyvinning så vil nå<br />

«Lokalet» trolig bli tilknyttet det offentlige<br />

vann- og kloakknettet som vil føre vann fra<br />

Fredrikstad og kloakk tilbake til byen!<br />

4. Etterord<br />

Historikkomitéen startet sitt arbeid med godt<br />

mot vinteren 2005- 2006. Vi erfarte imidlertid<br />

raskt at arbeidet ville bli mer tidkrevende<br />

og vanskeligere enn forventet, og vi fikk<br />

tidlig en beklemmende følelse av at vi var<br />

minst 20 år for sent ute. Lite skriftlig materiale<br />

er blitt tatt vare på og det er ikke mange<br />

igjen av de «gamle» fra Herføl. Med god<br />

hjelp av forskjellige interesserte personer<br />

har det imidlertid vært mulig å få fram en del<br />

opplysninger om «Lokalet» og dets fedre og<br />

om den betydning «Lokalet» har hatt for<br />

miljøet på Herføl gjennom hundre år.<br />

Vi takker Herføl Vel for oppdraget samt de<br />

informanter som har bistått oss i vårt interessante<br />

arbeid, og håper at denne publikasjonen<br />

kan være et lite bidrag til historien om<br />

livet i et lite skjærgårdssamfunn på <strong>norske</strong>kysten<br />

i 100 års perioden 1900- 2000.


Formiddagstreffets samlinger<br />

Mange setter pris på formiddagstreffet i menigheten vår, et møtested for alle<br />

hjemmeværende. Programmet består av allsang, kåseri, loddsalg, formiddagsmat,<br />

opplesning, gjerne en god historie og et andaktsord. Samlingene er på<br />

tirsdager. Her følger vinterens og vårens program:<br />

23.01.07: Vesterøy bedehus kl. 1100 -1400<br />

”Vesterøy bedehus – et historisk tilbakeblikk”. Arne Martin Klausen kåserer.<br />

27.02.07: Kirkens Hus kl. 1100 - 1400<br />

”På gamle og nye stier i <strong>Hvaler</strong>”. Kjell Bothne kåserer.<br />

27.03.07: Kirkens Hus kl. 1100 - 1400<br />

”Påskeforberedelser”. Vi ordner i stand palmegrener til palmesøndagens gudstjeneste.<br />

24.04.07: Asmaløy bedehus kl. 1100 - 1400<br />

”Med evangeliet til Øst- Europa”. Kåseri ved Inge Wold.<br />

12.06.07: ”Tur ut i det blå”.<br />

Det er alltid hyggelig på formiddagstreffet!<br />

Møtedager høsten 2007: Tirsdagene 25.09., 30.10. og 27.11.<br />

Det et er skyss som vanlig fra følgende steder: Utgårdskilen, Viker, Asmaløy og<br />

Skjærhallen kl. 10.30 langs hovedveiene til møtestedet. Vit at du er hjertelig velkommen!<br />

282828 28[<br />

For diakoniutvalget,Tore E. Th.<br />

28


Norske Kvinders Sanitetsforening<br />

Foreningen ble stiftet i Oslo 26. februar 1896 av Fredrikke Marie Qvam. Stiftelsen<br />

hadde nok sin bakgrunn i de urolige politiske forholdene - det var 9 år før<br />

unionsoppløsningen. Man så det ikke som utelukket at det kunne bryte ut krig<br />

med Sverige. Og hvis det ble krig, så måtte kvinnene også stille opp, mente<br />

Fredrikke. Sanitetsforeningens oppgave ble derfor å skaffe utstyr tilForsvarets<br />

sanitet, men også å utdanne sykepleiere. Selv om stiftelsesmøtet ble holdt i Oslo,<br />

ble det etablert foreninger over hele Norge.<br />

Utsendingene til Norske Kvinders Sanitetsforenings Landsmøde<br />

afholdt 4. - 6. <strong>jul</strong>i 1916<br />

Det varte ikke lenge før sanitetsforeningene<br />

gikk inn i krig - mot tuberkulosen. Sykdommen<br />

tok uhyggelig mange liv, særlig unge<br />

mennesker ble rammet. Selv hadde Fredrikke<br />

Marie og Ole Anton mistet barn i<br />

sykdommen. Kampen mot tuberkulose ble<br />

den viktigste oppgaven for NKS i mange år.<br />

Man informerte om hygiene, satte opp plakater,<br />

samlet inn penger. Det ble forbudt å<br />

spytte på gulvet, man kjøpte inn koppkokere<br />

til forsamlingshus og kafeer, særkalker til<br />

<strong>kirke</strong>n ble innført, man fikk drikkefontener<br />

på skolene som erstattet den gamle vannbøtte<br />

med øse. Sanitetsforeningene samlet<br />

inn penger til tuberkulosehjem. Det var også<br />

29<br />

sanitetskvinnene som satte i gang vaksinering<br />

av barn og unge.<br />

I 1919 ble det vedtatt at foreningene i Møre<br />

og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag skulle<br />

gå sammen om å starte en sykepleierskole i<br />

Trondheim. Allerede samme høst ble skolen<br />

åpnet, med plass til 12 elever. Undervisningen<br />

foregikk ved Trondheims sykehus, St.<br />

Elisabeths hospital og E.C. Dahls stiftelse.<br />

Senere tok sanitetsforeningene på seg mange<br />

forskjellige typer av arbeidsoppgaver, for<br />

eksempel revmatismesaken. NKS er en upolitisk<br />

kvinnesorganisasjon som har vært og er<br />

en viktig faktor i norsk helsevesen.


De første årene ble det sydd 13 laken, 6<br />

putevar, 44 håndklær, 16 skjorter og 3<br />

nattrøyer til utlån. I 1933 var det sanitetsforeninger<br />

på alle <strong>Hvaler</strong>øyene, og i 1944<br />

ble Kirkeøy yngre sanitetsforening startet.<br />

Yngres kjøpte sykebåre med madrass og<br />

sengeutstyr som ble plassert i herredshuset.<br />

303030 30[ <strong>Den</strong> gang foregikk syketransport med båt,<br />

hestetransport og lastebil.<br />

<strong>Hvaler</strong><br />

Sanitetsforening<br />

95 år<br />

Foreningen på <strong>Hvaler</strong> ble stiftet 4. desember 1911, og formålet var: Å arbeide for<br />

bedre folkehelse, å ansette en sykepleier i bygda, å bekjempe turbekulosen og<br />

opparbeide syke- og nødmateriell. Medlemmer kunne både kvinner og menn bli,<br />

og engangskontigenten var kr. 15.00.<br />

Kampen mot tuberkulosen ble et viktig arbeid for NKS i mange år. Ved å kjøpe<br />

«Tæringsmerket» støttet man en god sak<br />

<strong>Den</strong> første sykepleier i <strong>Hvaler</strong> ble ansatt i<br />

1912. (Søster Marie ble også ansatt av<br />

Sanitetsforeningen.) De første årene støttet<br />

foreningen pasienter ved sanatorieopphold<br />

og sørget for melk til syke familier. I 1921<br />

delte foreningen ut 570 liter!<br />

30<br />

I årene etter krigen ble det innkjøpt sykemateriell<br />

og spedbarnsvekt til utlån. Sanitetsforeningen<br />

startet også med spedbarnskontroll<br />

i <strong>Hvaler</strong>. Kommunen fikk kr.<br />

2000.00 da de skulle ansette hjemmesykepleier.<br />

Hjelp ble også ydet til utlandet,<br />

og i 1956 ble det sendt 3 pakker barnetøy<br />

til Ungarn.<br />

Fotpleie startet i 1976, noe vi fremdeles<br />

driver med. Beboere ved Dypedalåsen<br />

eldresenter får fotpleie etter behov, og<br />

sanitetsdamene sørger for transport.<br />

Sommeren 1962 ble det innkjøpt sykebil<br />

og gitt til <strong>Hvaler</strong> kommune. En gave som


ikke ble mottatt med glede<br />

den gang. Senere ville vi<br />

prøve å drive ambulanse<br />

og bil ble kjøpt i 1977,<br />

1981 og i 1986. Driften<br />

av disse sto foreningene<br />

på Kirkeøy for selv, forruten<br />

vaktplan for sjåfører,<br />

hjelpemannskap,<br />

telefonvakter, vask av bil<br />

og utstyr.<br />

Kontrakt ble inngått med<br />

Rikstrygdeverket om utbetalinger gjennom<br />

Trygdekontoret. Dyktige sanitetsdamer<br />

førte regnskap, og vi fikk utdanne våre<br />

sjåfører på kurs i regi av Sentralsykehuset<br />

Østfold. Vi kom også med på fylkesplan for<br />

ambulansekjøring i Østfold. 31. desember<br />

1995 overtok fylket all ambulansekjøring,<br />

og det var slutt på en kjempeinnsats av<br />

sanitetskvinnene på Kirkeøy. En koselig<br />

historie fra den tiden: En fin sommerkveld i<br />

1984 ble Kristian født i en busslomme på<br />

Asmaløy!<br />

I 1986 gikk ”eldre” og ”yngre” sammen til<br />

en sanitetsforening. Foreningen har i alle år<br />

gitt gaver til ulike formål:<br />

I 2001 kjøpte vi hjertestarter til Brannvesenet,<br />

lavo til Brekke barnehage, maleri av<br />

D/S <strong>Hvaler</strong> til mimrerommet på Dypedalsåsen,<br />

sykebåre til begge <strong>kirke</strong>ne og trygghetsalarm<br />

til utlån.<br />

Vi støtter alvorlig syke og handicappede<br />

barn. Ellers gir vi matkurver til trengende<br />

barnefamilier og gaver til syke, eldre og<br />

enslige til <strong>jul</strong>.<br />

Lekeparken på Skjærhallen drives i regi av<br />

foreningen, og det er innkjøpt EU- god-<br />

31<br />

kjente sandkasser og lekeapparater. Vi<br />

støtter Fritidsklubben, idrettslag og musikkforeningen.<br />

Skolefrokost serveres til barna<br />

på skolene våre i forbindelse med sanitetens<br />

uke.<br />

Dessuten støtter vi Kristin Seljebakkens<br />

arbeid i Bishkek i Kirgisistan, og har gitt<br />

penger til jordskjelvrammede i Pakistan og<br />

Tsunamikatastrofen.<br />

Vi arrangerer tenning av <strong>jul</strong>egrana på Skjærhallen<br />

torv og deler ut poser til barna. En<br />

søndag i adventstiden serverer vi <strong>kirke</strong>kaffe<br />

i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>.<br />

Inntektene våre får vi fra basar, kakelotteri,<br />

loddsalg på møtene, salg av fastelavnsris,<br />

maiblomster og <strong>jul</strong>emerker samt salg av<br />

glass og dekketallerkner med <strong>Hvaler</strong>motiv.<br />

Sammen med Sanitetsforeningene i Østfold<br />

ble CP- hjemmet Furutun åpnet i 1956, og<br />

i de senere år Hjørgunn gård (gave fra<br />

Hjørdis og Gunnar Nilsen). Sanitetsforeningene<br />

har bygd stor ridehall for<br />

handikapridning på samme sted. På<br />

Hjørgunn er det en del dyr, og alle kan<br />

besøke gården som ligger på Lisleby. Kanskje<br />

treffes en sanitetsdame fra <strong>Hvaler</strong> der


323232 32[<br />

også. Alle foreningene i Østfold gir store<br />

beløp til gården hvert år, også vi.<br />

I tillegg til alt dette støtter vi også følgende:<br />

Kvinnemedisinsk forskning, osteoporose<br />

(benskjørhet), psykiske lidelser, revmatisme-<br />

og kreftsaken. I år er det sentralt<br />

utdelt ca. 9 millioner til diverse forskningsprosjekter<br />

i Norge.<br />

I Norske Sanitetsforenings hovedstyre sitter<br />

det to medlemmer fra foreningen. Marianne<br />

Barth er 1. nestleder og Rigmor<br />

Østigård er fylkesleder i Østfold. På års-<br />

32<br />

møte i 2006 tok vi navnet <strong>Hvaler</strong> sanitetsforening<br />

med virke i hele <strong>Hvaler</strong>.<br />

Vi retter en takk til handelsstanden for<br />

gevinster og til alle som støttet opp om<br />

basaren. Innkommet brutto kr. 55.540.-<br />

Samtidig benytter vi anledningen til å ønske<br />

flere yngre medlemmer velkommen. Fra<br />

januar 2007 holdes møtene i Kirkens hus,<br />

Skjærhallen hver 3. onsdag i måneden.<br />

Når dette leses har jubileumskonserten i<br />

<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> med Bjørnar Spydevold og<br />

Trivselskoret funnet sted.<br />

Styret i jubileumsåret fra venstre:<br />

Liljan Jensen, May Hjelmås Johannessen, varamedlem, Bjørg Bustgaard, kasserer,<br />

Lisbeth Magnussen, sekretær, Laila Refne, leder, Aase Eriksen, styremedlem og Laila<br />

Andreassen, nestleder.<br />

Mottoet vårt er:<br />

I de små ting frihet<br />

I de store enighet<br />

I alle ting kjærlighet<br />

For <strong>Hvaler</strong>s Sanitetsforening<br />

Aase Eriksen


Ungdomsskoleelever i Kirkens Hus<br />

I høst fikk vi et hyggelig besøk fra <strong>Hvaler</strong> ungdomsskole. Elever sammen med lærere<br />

hadde ekskursjonstur til Kirkeøy. Været var ikke av det aller beste den dagen, men som<br />

det ofte kommer frem i reklamen: - Det finnes ikke dårlig vær, men … <strong>Den</strong> medbrakte<br />

nistepakka ble spist i Kirkens Hus. Hyggelig at dere stakk innom!<br />

Tore E. Th.<br />

Strikkekaféen i Kirkens Hus<br />

Vi har hatt åpen strikkekafé i Kirkens Hus, Skjærhallen, 4 lørdager i høst. Tone Tollefsen<br />

er veileder og eksperten når det gjelder strikking. Hun arbeider til daglig på Bygdøy, i et<br />

nært samarbeid med Folkemuseet. Vi holder ”åpent” mellom kl. 11.30 – 1400. En kopp<br />

kaffe eller to og litt å bite i, hører også med. Her følger datoene for vinter og vår 2007:<br />

20.januar, 17. februar, 17. mars og 14. april.<br />

Lyst til å ta deg<br />

en tur? Stikk<br />

innom, og vit at<br />

du er velkommen!<br />

Ellen Bjørnvall<br />

Viker<br />

33


<strong>Hvaler</strong> er helsebot for sinn og skinn<br />

Jeg er en av mange innflyttere som har vært heldig å få hente impulser fra de<br />

vakre <strong>Hvaler</strong>øyene. For 50 år siden ble jeg viet til en av de kjekke hvalerjentene,<br />

og vielsen foregikk i den gamle <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> en lys junidag, og <strong>kirke</strong>n var pyntet<br />

med vakre markblomster.<br />

Siden 1956 har ferden gått tilbake til hytte og konas barndomshjem hvert eneste<br />

år – de siste 3 -4 årene som permanent hvalerbeboer. Vi har derfor fått nære<br />

forbindelser med trauste hvalerbeboere. <strong>Hvaler</strong>s fantastiske natur, frivillige<br />

organisasjoner, samt kommunale – og <strong>kirke</strong>lige aktiviteter og næringsliv.<br />

En av de mange positive opplevelser er å<br />

kunne følge med i det meget gode og innholdsrike<br />

<strong>Hvaler</strong> menighetsblad. I bladet<br />

finner vi interessant stoff fra fortid og nåtid,<br />

meninger og innlegg som omfatter <strong>kirke</strong>lige<br />

og andre aktiviteter.<br />

I siste nummer av bladet står det blant annet<br />

et innlegg om et statlig utvalg, nedsatt av<br />

Stortinget 14. mars 2003 som omfatter<br />

<strong>kirke</strong>ordningen i Norge<br />

i framtida, ført i penn av<br />

leder for menighetsrådet<br />

i <strong>Hvaler</strong>. Min mening om<br />

spørsmålet lar jeg ligge i<br />

denne omgang. Men jeg<br />

vil gjerne få knytte noen<br />

kommentarer til lederens<br />

”ståsted”, der hun har<br />

klare meninger om 2 biskoper<br />

som er – ” så<br />

gode, kloke og folkekjære<br />

ambassadører.” I<br />

ytringsfrihetens ånd må<br />

343434 34[ hun ha en klar rett til å<br />

mene dette. Men jeg vil<br />

<strong>Hvaler</strong> menighetsblad<br />

34<br />

si: Heldigvis er det ennå biskoper som våger<br />

å holde på det tradisjonelle og det<br />

grunnleggende i vår <strong>kirke</strong>, og som har mot<br />

til å imøtegå radikale holdninger.<br />

Om <strong>Hvaler</strong>s egenart<br />

Det er svært meget positivt å si om <strong>Hvaler</strong>.<br />

Jeg nevner i fleng::<br />

Folket: De viser en fin<br />

balanse mellom<br />

nøysomhetskultur og raushet,<br />

toleranse og glad latter,<br />

initiativ både i yrke og<br />

fritid.<br />

Naturen: Frisk luft, høy<br />

himmel, milde svaberg,<br />

rent sjøvann, vakre rådyr<br />

og prektige, bestemte svaner<br />

m.m.<br />

Kulturen: Kunstveien,<br />

”Stenhogger´n”, fantastiske<br />

kulturkvelder i <strong>Hvaler</strong><br />

<strong>kirke</strong>, kystmuseet mm.


Frivillige organisasjoner: Lions club, Musikkorps,<br />

idrettslag, golf, og de mange gamle<br />

og unge stavgjengere som holder seg i god<br />

form mens de yngste koser seg i idrettshall og<br />

”ballbingene”.<br />

<strong>Hvaler</strong> kommune<br />

Det er en sann fryd å besøke ulike kommunale<br />

virksomheter med velvillige og blide<br />

ansatte. I denne sammenheng må særlig<br />

nevnes eldreomsorgen som ligger på et høyt<br />

nivå i landsmålestokk. Det er også hyggelig<br />

å registrere at hvaler nå er en overskuddskommune<br />

– også økonomisk.<br />

Avslutning<br />

Det å få anledning til å integreres i dette samfunnet, bidrar til helsebot i sinn og skinn.<br />

Jeg vil si det slik:<br />

Helt alene,<br />

tenke, trene.<br />

Regn og sol,<br />

et symbol.<br />

Vekk fra kav,<br />

til sjø og hav!<br />

Liv kan knirke,<br />

men <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>!<br />

Tenk på slekt,<br />

liv får vekt.<br />

Midnattsmesse<br />

Spjærøy <strong>kirke</strong> 31.12. 2006 kl. 23.15<br />

Velkommen til <strong>kirke</strong>n også på årets siste dag!<br />

35<br />

Helse god,<br />

sinn får ro.<br />

Tilbakeblikk:<br />

<strong>God</strong>t det gikk.<br />

Etter alt,<br />

riktig valgt.<br />

Sant og visst:<br />

Optimist.<br />

Bruke fot,<br />

gir helsebot.<br />

Med vennlig hilsen Kåre Trætteberg


Baker´n på Skjærhalden<br />

Det gikk sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet<br />

i slutten av oktober. Råde Bakeri hadde<br />

besluttet å stenge kafeen på Skjærhalden fra<br />

12. november og fram til påske 2007.<br />

Kaféen og bakeriutsalget som hadde vært<br />

åpent hele året så langt tilbake de fleste<br />

kunne erindre, skulle nå stå vinterstengt.<br />

Foruten ordinært salg, har kaféen nå vært<br />

det eneste vinteråpne innested i hele <strong>Hvaler</strong><br />

hvor folk kan få seg en matbit, en kopp kaffe<br />

eller noe annet å drikke på hverdagene. Et<br />

treffested for folk som ville ha en prat med<br />

kjent og ukjent. Høre nyheter og utveksle<br />

erfaringer og meninger. En sosial katastrofe,<br />

sa noen.<br />

Det ble store oppslag i avisene. Ordføreren<br />

engasjerte seg. Folket reiste seg. Kjærligheten<br />

til det gamle hyggelige sted viste<br />

seg.Ledelsen i Råde Bakeri, som bare har<br />

hatt stedet i ett år, forsto straks at dette var<br />

noe spesielt, og som de ikke tidligere hadde<br />

363636 36[ vært innforstått med. De reagerte raskt og<br />

positivt. To møter har de deltatt i, ett med<br />

36<br />

ordføreren og ett med han og en del foreninger.<br />

Alle lokalt forstår at når salget i sommerhalvåret<br />

ikke dekker opp utgiftene vinterstid,<br />

må noe gjøres.Men Råde Bakeri er<br />

åpne for nye og spennende opplegg som gjør<br />

at kafeen kan være åpen, også om vinteren.<br />

Bokkafe, internetkafe, utstillinger, salg av<br />

kunst og brukskunst, foreningsmøter og treff,<br />

er eksempler på noe som kan skape en<br />

positiv utvikling. Ordføreren har også tilbudt<br />

seg å ha treffetid der et par timer annenhver<br />

fredag.<br />

Men viktigst av alt er at alle i hele <strong>Hvaler</strong><br />

slutter opp om og er kreative for å utnytte det<br />

eneste vinteråpne innestedet. <strong>Hvaler</strong> kommune<br />

tar mot innspill om alternativ bruk, ved<br />

sin nye medarbeider Helene Øvrelid.<br />

Hva ble så resultatet? 17. november kom<br />

gladmeldingen fra Råde Bakeris ledelse, ved<br />

Per Fredriksen: Kaféen skal være åpen fra<br />

10.00 - 15.00, mandag til lørdag.<br />

Kjell Bothne


Velkommen<br />

til Vesterøy søndagsskole<br />

Vesterøy bedehus søndag kl. 11 - 12. For barn fra 4 år og<br />

oppover, gjerne sammen med foreldre eller besteforeldre!<br />

Datoer våren 2007:<br />

7. og 21. jan, 4. og 18. feb samt 4. og 18. mars<br />

37


383838 38[<br />

Folk og røvere i Kardemommeby<br />

Fredag 1. desember dro<br />

medlemmer av Spjærøy <strong>kirke</strong>s<br />

barnekor og noen foresatte<br />

til Oslo og Nationalteateret<br />

for å se barneforestillingen<br />

«Folk og røvere<br />

i Kardemommeby» av<br />

Thorbjørn Egner.<br />

Turen ble en fin opplevelse,<br />

dyktige skuespillere og flotte<br />

kulisser, en forestilling som<br />

vakte glede både hos små<br />

og store. Eva Erichsen var<br />

dyktig sjåfør i folkevognbussen.<br />

Frukt og pølser fikk<br />

vi også.<br />

38<br />

Lyst til å være med<br />

i barnekoret?<br />

Vi øver på Vesterøy bedehus<br />

hver tirsdag<br />

kl. 17.30 – 18.30.<br />

Og hvem kan være med?<br />

1. – 3. klasse!<br />

Har du spørsmål?<br />

Ta kontakt med menighetskontoret<br />

på telefon :<br />

69379037.<br />

Ellen Bjørnvall Viker


Engler<br />

Glade <strong>jul</strong>, hellige <strong>jul</strong>,<br />

engler daler ned i sk<strong>jul</strong>.<br />

Hit de flyver med paradisgrønt,<br />

hvor de ser hva for Gud er skjønt.<br />

Lønnlig iblant oss de går,<br />

lønnlig iblant oss de går.<br />

Slik synger vi når <strong>jul</strong>en ringes inn, og til <strong>jul</strong><br />

velger mange å pynte med engler, for <strong>jul</strong>en<br />

er englenes høytid. Vi hører om dem i<br />

<strong>jul</strong>esalmene. I <strong>jul</strong>eevangeliet er det engler<br />

som forteller hyrdene på marken at Jesus er<br />

født.<br />

Det var noen hyrder der på stedet som<br />

var ute på marken og holdt nattevakt<br />

over sin hjord. Og se en Herrens engel<br />

stod hos dem, og Herrens herlighet lyset<br />

om dem. Og de ble meget forferdet. Men<br />

engelen sa til dem: Frykt ikke! For se,<br />

jeg forkynner dere en stor glede – en<br />

glede for folket. I dag er det født dere en<br />

Frelser, som er Messias, Herren i Davids<br />

stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere<br />

skal finne et barn som er svøpt og ligger<br />

i en krybbe. Og med ett var det sammen<br />

med engelen en himmelsk hærskare, som<br />

lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det<br />

høyeste og fred på jorden i mennesker<br />

Guds velbehag.<br />

Visste du at ordet engel kommer av det<br />

greske ordet angelos og betyr budbærer?<br />

Det var engelen Gabriel som kom med<br />

budskap til Maria at hun skulle være mor til<br />

Jesus. Og Gabriel er kanskje den aller mest<br />

kjente engelen. I <strong>kirke</strong>kunsten blir han ofte<br />

fremstilt med en hvit lilje i hånda. Englene<br />

39<br />

har tre oppgaver: De er Guds hær, de er<br />

Guds budbærere og de beskytter menneskene.<br />

I forbindelse med dåp i vår gudstjeneste<br />

synger vi ofte om dette.<br />

Jeg har engel som følger meg,<br />

jeg har en engel som følger meg hver dag.<br />

Om jeg sitter eller står,<br />

om jeg springer eller går,<br />

har jeg en engel som følger meg.<br />

Kor:<br />

Jeg er trygg både dag og natt,<br />

jeg er trygg både dag og natt.<br />

En engel går ved min side<br />

og jeg er trygg både dag og natt.<br />

(Barnesalmeboka nr. 120)<br />

På neste side er det forslag til noen enkle<br />

engler du kan lage.


Engel med glitter<br />

Du trenger: Hvitt ark, linjal, lim, sytråd,<br />

engleglansbilde, gull- og sølvglitter.<br />

Slik gjør du: Klipp en firkant som er 10 cm<br />

høy og 20 cm lang. Brett arket som et<br />

trekkspill, start fra midten. Surr sytråd rundt<br />

ca. 3 cm fra toppen, brett ut så du får en liten<br />

vifte øverst til vinger og en større nederst til<br />

skjørt. Lim sammen vinger og skjørt ytterst<br />

i hver side, ta på litt lim mellom brettene og<br />

dryss litt glitter på. Lim på englehode.<br />

Engel av papphylse<br />

Du trenger: Papphylse, vattkule, rødt glanspapir, gullpapir og lim.<br />

Slik gjør du: Rull rødt papir rundt papphylsa. Lim på vattkule til<br />

hode, og tegn på et søtt ansikt. Pynt med gullkrave, lim på gult garn<br />

til hår, og har du lyst kan du lage en glorie i gullpapir.<br />

Kilder:<br />

Englehjelp i adventstid: Vibeke Sæther. Julepynt: Synnøve Smedal.<br />

Ellen Bjørnvall Viker<br />

1. søndag i advent<br />

1. søndag i advent ble det arrangert lysmesse i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>. <strong>Den</strong>ne søndagen begynner<br />

et nytt <strong>kirke</strong>år. Noen konfirmanter bar inn «<strong>Den</strong> hellige familie» og tente det første lyset<br />

i adventskransen etterfulgt av sang og bønn. Det var utdeling av adventskalender til<br />

seksåringene. Begge prestene i menigheten deltok. Etterpå gikk vi i fakkeltog til Skjærhalden<br />

torv, og deltok i Sanitetsforeningens arrangement. Øyvind Sand tente lysene på<br />

<strong>jul</strong>egrana, og korpset spilte. Det var gang rundt treet, og nissen delte ut poser til barna.<br />

Kirkens hus hadde åpent med utstilling og salg av keramikk, malerier og husflidsprodukter<br />

i regi av strikkekaféen og sjømannsmisjonen. Mange var innom.En fin opptakt til<br />

adventstiden!<br />

Tore E. Th.<br />

Neste side øverst: Seksåringene fikk adventskalender. Her Sara Larsen sammen med<br />

barne- og ungdomsprest Snorre Bjerkholt.<br />

404040 40[ Nederst: Noen av kunstnerne som stilte ut produkter: Fra. v. Laila Aasland (malerier),<br />

Reidun Pettersen,(mohairprodukter), Benedicte Løkhaug (keramikk) og Elsie Gjevik<br />

(vev). I tillegg deltok Hilde Hansen (malerier).<br />

40


424242 42[<br />

Lions<br />

informerer:<br />

Juletrær og <strong>jul</strong>enek<br />

Lions Club Kirkøy<br />

selger også i år <strong>jul</strong>etrær og <strong>jul</strong>enek ved<br />

KIWI - Skjærhalden, fra lørdag 16. desember.<br />

Bestilling og hjemkjøring kan avtales<br />

med Reidar på tlf. 909 74 911.<br />

Lions Club <strong>Hvaler</strong><br />

Selger nek og <strong>jul</strong>etrær ved Kiwi - Vesterøy fra lørdag<br />

9. desember. Det selges også lodd i lionslotteriet.<br />

Julefest for pensjonister<br />

Lionsklubbene på <strong>Hvaler</strong> arrangerer <strong>jul</strong>efest på<br />

Dypedalsåsen for pensjonistene på <strong>Hvaler</strong><br />

tirsdag 19. desember 2006 kl. 17:00.<br />

Velkommen<br />

til<br />

<strong>jul</strong>efest!<br />

Det blir servert en enkel varmrett med dessert og<br />

kaffe og noe attåt.<br />

”Reijos” spiller <strong>jul</strong>emusikk og det blir allsang.<br />

Vi får også i år besøk av ”Trivselskoret”.<br />

Julenissen kommer helt sikkert!<br />

Trenger du / dere transport, ta kontakt med:<br />

Egil Adolfsen Tlf. 69379267<br />

Helge Fredriksen Tlf. 69377383<br />

42


Julekonsert i Spjærøy<br />

Fra<br />

<strong>kirke</strong><br />

fjord<br />

og fjære<br />

med <strong>Hvaler</strong> Trivselskor, søndag 17. desember kl. 18<br />

Du ønskes velkommen til en koselig før<strong>jul</strong>skveld<br />

Fri adgang<br />

Juletrefest<br />

på Kirkeøy grendehus,<br />

Botne, 3. <strong>jul</strong>edag kl. 17.<br />

Alle hjertelig velkommen!<br />

Kristin Seljebakken trenger din støtte til arbeidet på barnehjemmet<br />

Svetly Put i Kirgisistan. Svetly Puts kontaktpersoner i Norge er:<br />

Borghild og Terje Seljebakken, 1680 Skjærhalden. Telefon: 69 37 92 94<br />

Kontonummer: ”Svetly Put”:<br />

Daglig drift - 1594 44 220 29 ”Kyrgyzstan”<br />

Generelt - 0538 18 169 33<br />

43


Nu tennes tusen <strong>jul</strong>elys<br />

Konsert i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> onsdag 20. desember kl 19<br />

Sammen med <strong>Hvaler</strong> menighet arrangerer Anne May Sandvik Olsen <strong>jul</strong>ekonsert<br />

i <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>. Mange kjenner Anne May som politiker og kommunestyremedlem<br />

i <strong>Hvaler</strong>. Det færre er klar over er at hun alltid har vært glad i å synge.<br />

For et år siden begynte hun med sangundervisning<br />

hos sangpedagog Vigdis Djupang.<br />

Etter hvert fikk hun lyst til å synge for et<br />

publikum. Idéen om <strong>jul</strong>ekonsert kom fra en<br />

av hennes naboer som ønsket seg en <strong>jul</strong>ekonsert<br />

i <strong>Hvaler</strong> Kirke. Etter hvert har<br />

tanken modnet seg, og nå blir konserten<br />

realisert. På programmet står en fin blanding<br />

av profesjonelle og amatører fra sangens,<br />

musikkens og litteraturens verden.<br />

Kirkens kantor Ken Philips stiller sammen<br />

med Toril Nordby som er kjent for sitt<br />

firhendige klaverspill. På fiolin deltar Per<br />

Viggo Nilsen. Han er ofte å høre i <strong>Hvaler</strong>s<br />

444444 44[ <strong>kirke</strong>r, bl. a. i kulturuka og har gitt ut egen<br />

CD.<br />

44<br />

Håkon Høidal fra Kråkerøy er kjent i distriktet<br />

for sine diktopplesninger. <strong>Den</strong>ne gangen<br />

får vi gleden av å høre ham lese klassikeren<br />

«Piken med sovelstikkene» av H. C.<br />

Andersen.<br />

Anders Reff fra Kirkeøy, er kjent for sin<br />

gode sangstemme og Cornelia Kristiane<br />

Sandvik er med i Maskens barneteater i<br />

Sarpsborg og kommer til å sjarmere alle<br />

med sin sang, «Sonjas sang til <strong>jul</strong>estjernen».<br />

Velkommen til en hyggelig sang- og<br />

musikkveld i <strong>kirke</strong>n!<br />

<strong>Hvaler</strong> menighet


Folkemengdens bevegelse<br />

<strong>Hvaler</strong> menighet<br />

Døpte:<br />

Marcus Imre Back Papp<br />

Lina Olaussen<br />

Marie Solvang Andersen<br />

Julie Adele Holt<br />

Even Gulland Pøhner<br />

Døde:<br />

Roy Armand Olsen<br />

Helga Marie Kile<br />

Reidar Johan Kristiansen<br />

Solveig Hauge<br />

Gudrun Josefine Kile<br />

Thore Jensen<br />

Stoff til neste nummer av <strong>Hvaler</strong> menighetsblad:<br />

Stoff sendes til redaksjonen innen 1.mars:<br />

<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>kontor, Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />

eller som e- post til:<br />

post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

45


Gudstjenester i <strong>jul</strong>e- og nyttårshelgen<br />

Januar<br />

07.01. HK<br />

14.01. SK<br />

21.01. HK<br />

28.01. SK<br />

Februar<br />

04.02. HK<br />

11.02. SK<br />

18.02. HK<br />

25.02. SK<br />

464646 46[<br />

24.12. Julaften, gudstjenester i begge <strong>kirke</strong>ne<br />

kl. 14.30 og 16.00.<br />

Gudstjenesten kl. 14.30 er spesielt<br />

beregnet på barnefamilier.<br />

Takkoffer til Kirkens Nødhjelp.<br />

25.12. 1. <strong>jul</strong>edag kl. 11.00:<br />

<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>. Høytidsgudstjeneste.<br />

31.12. Nyttårsaften kl. 23.15:<br />

Spjærøy <strong>kirke</strong>. Midnattsmesse.<br />

Gudstjenester<br />

<strong>Hvaler</strong> menighet<br />

2007<br />

46<br />

Mars<br />

04.03. HK<br />

11.03. SK<br />

18.03. HK<br />

25.03. SK<br />

Tegnforklaring:<br />

HK= <strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong> SK= Spjærøy <strong>kirke</strong>. Gudstjenesten begynner kl. 1100<br />

hvis ikke annet er angitt.<br />

Du er alltid velkommen til <strong>kirke</strong>n!


DEN<br />

NORSKE<br />

KIRKE<br />

Kirkekontoret<br />

Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />

Telefon: 69 37 90 37 - Fax: 69 37 88 14<br />

Kontortid: Tirsdag - onsdag - torsdag kl. 10 - 14<br />

e- post: post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

HVALER MENIGHET<br />

Menighetsråd/ Fellesråd<br />

Leder: Barbro Thorbjørnsen Bjørck, Håbu, 1684 Vesterøy<br />

Telefon: 69 37 72 08<br />

Menighetsrådets/ Fellesrådets adresse: Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />

e- post: post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

Kirkene<br />

<strong>Hvaler</strong> <strong>kirke</strong>: Tlf. 69 37 99 12<br />

Spjærøy <strong>kirke</strong>: Tlf. 69 37 65 50<br />

<strong>Hvaler</strong> menighetsblad<br />

Kirkekontoret, Storveien 12, 1680 Skjærhallen<br />

Ansvarlig utgiver: <strong>Hvaler</strong> menighetsråd<br />

e- post: post@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

Redaksjonskomité: Ragnar Bjørck, Ellen Bjørnvall Viker, Jens Olaf Hvalgård<br />

og Tore E. Thorkildsen. Trykk: Melsom Grafisk AS<br />

Kontonummer 7050.06.20976<br />

Ansatte<br />

Snorre Bjerkholt, prest mobiltlf. 974 37 422<br />

e-post: snorre@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

Eva Erichsen, <strong>kirke</strong>tjener mobiltlf. 976 14 832<br />

Terje Moen, <strong>kirke</strong>tjener mobiltlf. 954 57 722<br />

Ken Phillips, organist mobiltlf. 414 69 147<br />

e- post: ken@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

Tore E. Thorkildsen, prest mobiltlf. 478 30 581<br />

e- post: tore@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

Øyvind Wevling, daglig leder mobiltlf. 481 39 594<br />

e- post: oyvind@hvaler.<strong>kirke</strong>n.no<br />

47


484848 48[<br />

48

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!