til landsstevnet - Norges Bygdeungdomslag

BYGDE 

UNGDOMMEN 

NR. 2/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. 

Oppladning 

til landsstevnet 

side 6-7 

NBU-kartet del 2 side 8-12 

Toppalpinist med sterke bygderøtter side 27

Starter... 

Alltid. 

Den nye revolusjonen. Den nye profesjonelle 

STIHL MS 241. Nytt M-tronic system som 

letter din hverdag! 

Se den i 360° på www.stihl-showroom.no 

Du tror det ikke før du har prøvd den. Les på www.stihl.no 

BYGDE 

UNGDOMMEN 

NR. 2/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. 

LEDER: 

Kjære bygdeungdommer! 

Som leder i NBU får man være med på mye rart. Det erfarer man selvsagt 

når man turnerer rundt om i organisasjonen og havner i en god del 

settinger man ikke ville havnet i andre steder. I juryen for Statens pris 

for attraktivt sted, for eksempel. Og for å ta en snarvei i assosiasjonene 

her; akkurat ordet attraktivitet går det an å si en del om. 

Attraktivitet. Hva er det? Vel, for det første så tenker man vel gjerne at 

det har noe med utseende på noe eller noen å gjøre, og det stemmer. 

Men hvordan kan en vurdere attraktiviteten til en organisasjon? Hvordan 

kan en vurdere attraktiviteten til NBU? Hvorfor er NBU en attraktiv 

organisasjon for meg? 

Et aspekt står i alle tilfeller tindrende klart. 

Å være leder i Norges Bygdeungdomslag har den herlige bieffekten at 

man får mulighet til å treffe store deler av den aktive medlemsmasse på 

hjemmebane. Det å kunne pakke snippsekken, reise til en annen kant 

av landet og føle seg hjemme er veldig spennende, og ikke så reint lite 

artig. Hvert eneste lokallag tilfører noe nytt til NBU, men samtidig er 

grunnverdiene i organisasjonen det samme over hele landet; det er lufta 

i BU som gjør det. Det er lufta i BU som er med å gjøre oss attraktive. 

Våre arrangementer handler om å skape settinger der folk trives. Det 

som fungerer en plass, er ikke nødvendigvis en suksess et annet sted. 

Som de organisasjonsmenneskene vi er, er tipshefter og idebanker noe 

vi er gode på, men det kan aldri erstatte de løsningene og den kreativiteten 

medlemmer og tillitsvalgte i NBU har i sine lokallag. Aldri glem at 

det er dere som er eksperter på deres eget nærmiljø. Kun dere kan gjøre 

NBU til en attraktiv organisasjon lokalt. 

Vårt største utstillingsvindu når det gjelder attraktivitet og NBU er naturlig 

nok Landsstevnet. En stygg-gammal, omreisende bygdefestival som 

ungdommen selv arrangerer for annen ungdom; der vertsbygdas særegenheter 

setter preg på en tradisjonsrik maurtue av tevlinger, konserter 

og opplevelser; der stemningen er høy, og terskelen lav for å sosialiseres 

og bli kjent. 

I år går turen til Nes på Hedmarken – hjertet av Innlandet, og en plass 

så pen at en skulle tru det var på Toten. Reisetipset er som følger: ta med 

både langstøvler og sandaler, lytt til erfarne fjellfolk, vern om campingstolen 

din, få med deg swingtevlinga og håndhils på minst én ny person 

hver dag. 

Vi sees på Nes! 

- Inger Johanne Helth Sveen 

BYGDEUNGDOMMEN NR. 2/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU. 

Opplag: 4800 | Redaktør: Ole Ramshus Sælthun | Grafisk form: Guribye design | Trykk: Ecoprint 

Forsidefoto: Malin Larsen (2. plass i fotokonkurransen "Fang øyeblikket") 

Dødlinje neste nr: 10.08.2012 ISSN: 0333-1997 

Annonsepriser: 1/1-side: 7.200 kr, 1/2-side: 4.200 kr, 1/4-side: 2.700 kr, 

1/8-side: 1.300 kr. Alle priser eks. mva. 

Adresse: NBU | Pb. 9377 | Grønland | 0135 Oslo | Tlf: 22 05 48 00 | post@nbu.no | www.nbu.no 

Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt. 

støtte fra Norad/ Norges Vel.

4 

02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN 

NBU-aktuelt på 

Til enhver tid skjer det mye i Norges Bygdeungdomslag. I denne 

spalten får du på fem minutter oversikt over noe av det som er 

viktigst å få med seg akkurat nå. 

Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: arkiv/internett 

Bli med NBU på 

brevandring! 

10-12.august arrangerer Kulturnemnda i NBU tur 

på Bøverbreen i Jotunheimen. Profesjonelle breførarar 

er hyra inn så det heile skal gå trygt føre 

seg, og dei står dessutan for alt av breutstyr som 

trengst. Overnatting vil skje i telt på eigna stad 

i området, og det er plass til 24 personar på tu- 

Meld deg på Købentur! 

Den 2. - 4. november inviterer NBUs organisasjonsutvalg 

medlemmer over 23 år til en uforglemmelig 

høsttur til København og Sjælland. 

Fredag kveld møtes vi på byen i København 

og på lørdag deles gruppen i to. Én gruppe 

blir busset ut på landsbygda for gårdsbesøk i 

samarbeid med Dansk Landboungdom mens 

den andre blir igjen i København for å utforske 

det byen har by på. Lørdag kveld møtes vi 

igjen til en bedre middag. Det skal bli en tur 

med et godt program, men samtidig med god 

ren - her gjeld fyrstemann til mølla, og ein må i 

alle høve melda seg på innan 10.juli. Påmelding 

skjer ved e-post til jakob.aarekol@gmail.com 

eller telefon 91151651. Prisen er liten - 550 kroner 

per person, men eit lite påslag må påreknast om det 

vert færre enn 15 deltakarar. Aldri sur på NBU-tur! 

tid til å gjøre det man selv vil. I så måte er det 

mulig å komme tidligere enn fredag, og reise 

tilbake senere enn søndag. Det legges opp til 

overnatting på samme hotell, men siden man 

reiser fra mange forskjellige steder Norges land 

legges det ikke opp til felles reise. Så for å oppleve 

en fantastisk tur med røde pølser, en lille til 

frokosten, fristaten Christiania, danske gods og 

herlige bygdeungdommer - sett av datoen i dag! 

Mer detaljert og praktisk informasjon kommer på 

NBUs nettsider. 

5 minutter 

Klart for NBUs 

årsmøte 

16-17.juli avholdes NBUs årsmøte i Ringsaker kommune, 

Hedmark. Årsmøtet er organisasjonens høyeste 

organ og legger føringer for det kommende 

arbeidsåret. Det er også valg av en del styrerepresentanter 

og direktevalgte. Om lag 130 NBUere er 

ventet til årsmøtet, som altså finner sted i forkant av 

Landsstevnet. nbu.no vil legge ut oppdateringer fra 

årsmøtet, så følg med her! 

Nye tevlingsregler 

Tevlingsnemnda har gjort noen endringer i trafikk- og 

mopedtevlinga. I hovedsak er det snakk om større 

fokus på sikkerhet, og endringene kan man finne på 

nbu.no under Tevling-Våre Tevlinger-Mesterskapsplan- 

Trafikk/Moped. 

NBU med på å 

arrangere VM i 

Stihl Timbersports 

I september arrangerer Norge for første gang VM i 

Stihl Timbersports. NBU er med og arrangerer dette 

storslagne arrangementet på Lillehammer. 10.mai var 

det en presseevent på Rådhusplassen i Oslo der det 

ble offentliggjort at ingen ringere enn Olaf Tufte er 

med på det norske landslaget. Brøttum BU skal feire 

at de arrangerte VM i motorsag for 25 år siden og 

står for en del underholdning rundt VM. Hold deg 

oppdatert på nbu.no 

Deltok på Holmenkollstafetten 

2012 

Christiania Bygdeungdomslag stilte mann- og kvinnesterke 

til årets Holmenkollstafett. Det var Norsk Landbrukssamvirke 

som gjorde det mulig for oss å stille, 

da de sponset oss med hele inngangsbeløpet. Dette 

gjorde at drømmen om å delta i verdens største stafett 

ble virkelighet! 

Det var deltakere i fra flere fylkeslag som stilte overivrige 

til årets Holmenkollstafett. Bård Bjørkevik fra 

Buskerud stilte opp på 1. etappe, og deretter var det 

bygdeungdommer fra Akershus, Hedmark, Vestfold, 

Oppland og Østfold som tok stafettpinnen videre. 

Leder i Christiania Bygdeungdomslag Iver Tøsti fikk 

æren av å løpe over målstreken til en veldig bra 61. 

plass av 131 lag i klasse A5, sammensatte lag. 

NORGES RÅESTE 

MOTORBLAD 

Traktor kommer ut seks ganger i året. Ordinær pris for helårs-abonnement er kr. 432,-.Traktor selges i løssalg 

for kr. 76,- per blad. Abonnementet løper til det sies opp av abonnenten. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter i 

Norge og gjelder til 31. 12. 2012. 

BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 5 

NBU synlege i jordbruksoppgjeret 

Etter at faglaga i landbruket braut med Staten etter eit 

tilbod på 900 millionar i jordbruksoppgjeret, deltok 

mange NBUarar på ymse aksjonar rundt om i landet. 

Vestfold BU, Sør-Trøndelag BU og Møre og Romsdal 

BU var nokre av laga som gjorde seg bemerka. Frå 

sentralt hald oppmoda NBU faglaga om å bryta fordi 

organisasjonen meiner tilbodet frå Staten ikkje tek rekrutteringa 

til landbruket på alvor, samt fordi NBUs 

kjerneføremål - levande bygder - er avhengige av eit 

sterkt landbruk. Dessutan heldt bygdepolitisk nestleiar 

i NBU, Espen Eikaas Syljuåsen, appell under hovuddemonstrasjonen 

i Oslo 21.mai. NBU fekk også ein 

heil del medieoppslag i samband med jordbruksoppgjeret. 

Les også «Tanker fra en NBUer» på side 8 

som omhandler temaet. 

BLI ABONNENT 

KUN 259,- 

FOR 6 UTGAVER 

Du sparer 43 % 

(Pris per magasin i løssalg er 76 kr.) 

BESTILL I DAG! 

Send SMS med kodeord traktor 

til 1960, kontakt oss på 

telefon: 21 31 44 41 eller e-post: 

abonnement@tunmedia.no

6 

VELKOMMEN: 

Swingskjørt og brylkrem er 

naturlige ingredienser under 

et rocka landsstevne. 


Finn fram 

brylkremen og 

swingskjørta 

Nå er det virkelig ikke lenge til årets landsstevne på Nes i Hedmark smeller i gang. Vi har gleda oss i lange tider til å ønske 

akkurat DEG hjertelig velkommen til det vi håper og tror blir årets sommeropplevelse! 

Tekst og foto: Silje Nybakken, infoansvarlig NBUs landsstevne 2012 

Paradis på jord 

Plasseringen av stevneområdet er nemlig ikke tilfeldig 

- med beliggenheten midt i Mjøsa med strender, 

brygger og berg, jordbrukslandskapet som dekker hele 

”Neslandet” og ”Øya” med korn, grønnsaker, frukt- og 

bærproduksjon i fleng på flotte og store gårder som 

har vært i drift helt siden middelalderen. Mangfoldet 

av små attraksjoner som tilbyr det meste innen matopplevelser, 

overnatting, kunst og håndverk etterlater liten 

tvil om at det her er en liten bit av paradis på jord! Nes 

er en perle som rett og slett oser sommeridyll lang vei. 

Nytt stevne, nye muligheter 

Sist Hedmark arrangerte Landsstevner var i 2005. 

Dette ble arrangert på Jønsberg, og for de som var 

til stede vil nok været denne uka aldri bli glemt. Vi 

skal ikke rippe opp i dette, men vi håper definitivt på 

bedre vær denne gangen her. Vi vel veldig gjerne 

love dere flott vær, med sol fra skyfri himmel, Mjøsa 

som viser seg fra sitt beste og glitrer med hjelp fra 

solens stråler. Vi håper å kunne gi dere denne opplevelsen, 

men vi kan dessverre ikke spå været, og for 

de av dere som ikke har deltatt på Landsstevnet før 

ber vi dere huske at vi bor på et jorde og det er ikke 

alltid like tørt der. Så vær heller forberedt og ta med 

deg fornuftig skotøy, som for eksempel gummistøvler. 

Hardt arbeid og variasjon 

Forberedelsene har vart lenge og vi driver fortsatt på, 

for å lage et Landsstevne DU sent vil glemme! Stemningen 

har bygget seg opp over det ganske land og i 

Hedmark har det gått opp for alle og en hver at i sommer 

er det faktisk vår tur til å arrangere årets store happening, 

landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag. Det 

er, og har hele tiden vært, HK sitt mål at nettopp du som 

kommer til oss skal oppleve en uke fylt med de obligatoriske 

landsstevneaktivitetene, samtidig som vi vil tilby 

det lille ekstra. Årets landsstevne er gjennomtråklet 

av en rosa tråd, men et rocka landsstevne inneholder 

mer enn bare brylkrem og polkadotter. Utover i ukeprogrammet 

håper vi stevnedeltakerne vil sette pris 

på et variert konsertprogram og stevneaktiviteter for 

alle og en hver! Tradisjon tro vil en selvfølgelig også 

finne de gode tevlingene som hver kveld under premieutdelinga 

kroner Norgesmestere av ypperste klasse. 

Hovedkomiteen for Norges Bygdeungdomslags Landsstevne 

2012 har jobbet hardt for å kunne tilby deg et 

variert tilbud og vi håper du setter av uke 29 for å ta 

turen til Nes i Hedmark! 

Konserter 

Når dagens tevlinger er unnagjort, maten er fortært 

og sola er på vei ned, åpner vi storteltet for konsertopplevelser 

i fleng. Jobben med å booke band har 

vært både lang og hard, men når vi ser på det vi har 

fått til må vi si at vi er utrolig stolte av å kunne tilby dere 

ei uke spekka med rock`n roll og mye god musikk. Vi 

vet at for mange handler ikke landsstevnet bare om 

tevlinger og de klassiske aktivitetene. Konsertene er 

for mange en stor del av stevnet og vi håper derfor at 

det er noe for en hver smak med band som Oslo Ess 

Datarock, Plumbo, Hellbillies og Vazelina! Her det 

bare å by opp damene til dans og la det rykke i rockefoten! 

MJØSAS HVITE SVANE: Skibladner er 

Mjøsas store severdighet. 

Årets landsstevne går 

av stabelen på Nes, 

Hedmarks flotteste 

sted, 17.-22.juli 2012. 

Billettservice 

Nytt av året er at alle billettyper kan kjøpes på forhånd 

via www.billettservice.no. Her er det mulighet for å sikre 

seg både ukepass, helgepass og billetter til de åpne konsertene! 

Vi håper dette kan være med på å minske køer i 

sekretariatet ved ankomst og at dette vil gjøre det enklere 

for både deltagere og arrangører i en ellers hektisk fase. 

Det å kjøpe billett via billettservice gjør også at du vil 

spare penger, mot det å kjøpe i ved ankomst. Så ikke nøl, 

kjøp billetten din nå! 

Spenn på vogna og kom 

Det er med STOR glede og stolthet vi kan ønske velkommen 

til Hedmarks flotteste sted og Landsstevnet 

2012! Vi håper dette blir et stevne som skaper minner 

for livet og at du får en uforglemmelig opplevelse hos 

oss! Vi gleder oss til å se deg i uke 29! 

Følg med på www.landsstevne.no, der vil det komme 

oppdatert program og nyheter helt fram til stevnet. 

Og om du har noen som sitter hjemme og lurer på 

hva som skjer under selve uka har vi som mål å 

komme med daglige oppdateringer på hendelser, 

tevlingsresultater og nyheter fra stevneområdet. Så 

følg med, her blir det mye moro! 

Vi sees! 

UTSIKTEN: På dette 

jordet vil det bli folksomt 

17-22.juli. 

Småbarnsmor 

og HK-leder med 

stålkontroll! 

Kjerstin Lundgård har den krevende 

jobben å være leder for hovedkomiteen 

til Landsstevnet samtidig som hun 

er nybakt mor. Dermed blir det tidlig 

landsstevnedebut for datteren Mathilde. 

Tekst: Silje Nybakken, infoansvarlig NBUs Landsstevne 

2012, foto: Morten Berntsen, Hedmark BU 

- Det er under 60 dager igjen til Rock`n Roll Tjuetolv 

braker løs, Kjerstin, hvordan har du det? 

- Jeg har det både og! På den ene siden så gleder jeg 

meg noe helt enormt, på den andre siden er jeg litt 

nervøs. Men jeg gleder meg helt klart mest! 

- Hvordan er det å være leder for et så stort arrangement? 

- Spennende! Dette er en erfaring jeg ikke ville vært 

foruten. Læringskurven er bratt og svært interessant. 

Vi skal på dugnad lage et arrangement for medlemmene 

i BU, som kanskje er den eneste ferieuka de 

har om sommeren, og da sier det seg selv at dette er 

krevende. Det skal være av bra kvalitet, det vi får til. 

- Temaet i år er som kjent Rock`n Roll Tjuetolv, flere 

fylker har hatt fester med 50-tallstema, det har vært 

kjolesying og flåtebygging, hva tenker du om at 

dette? 

- Kjempemoro!! Jeg har aldri vært med på en sånn 

oppladning til landsstevnet før. Det må bety at vi har 

truffet med temaet og at dette er noe det kan gjøres 

mye ut av. Det var også noe av målet vårt da vi 

bestemte temaet. Kreativiteten er forhåpentligvis ikke 

brukt opp ennå, vi er spente på om vi ser noen artige 

og kreative innslag både i tida som er igjen og i 

uke 29. 

- I år har dere booka noen store bandnavn, hva gjør 

det for stevnet? 

- Ja, vi håper bandprogrammet tilfredsstiller alle - det 

var også noe av målet med stort spenn i programmet. 

Vi tror bandprogrammet bidrar til at noen som lurte 

på om de skulle dra på stevnet tar turen nå. Samtidig 

må jeg passe på å si at det å være på landsstevnet 

er en helt utrolig opplevelse, man lever i et slags 

vakuum ei uke. Når du kommer hjem er du kanskje 

litt lei baguetter og grillmat, men det blir bagateller 

sammenliknet med det du har opplevd i løpet av uka. 

Den gode stevnefølelsen er vanskelig å beskrive, den 

må oppleves. 

- Ja, du har vært med på noen stevner, hva er din 

beste opplevelse? 

- Først kan jeg jo si at jeg ikke helt skjønte greia på 

det første stevnet jeg var på i 2004, da var vi på Hellerud 

i Akershus, jeg var helt ny i BU og visste ikke 

helt hva jeg gikk til. Men så var det den gode BUfølelsen 

som fanget meg og siden har jeg blitt hekta. 

Men noe av det frekkeste jeg var med på var i 2007, 

da vi var på Vestfossen. Jeg var fylkesleder og vi 

hadde jobba hardt det siste året for å bli kåra til det 


beste fylkeslaget på årsmøtet. Sentralstyret begynte 

å lese opp begrunnelsen og HBU-sangen begynte å 

spille i årsmøtesalen - da var jeg utrolig stolt. Det året 

fylte også Hedmark 60 år, så det var ekstra stort å 

komme ned i fylkesleiren da, som selvsagt var bursdagspynta. 

Stemningen var elektrisk! 

- Mange sier at BU er et stort ekteskapsbyrå… 

- Hehe, ja det er i alle fall en god grunn til å reise på 

landsstevnet; mange har funnet kjærligheten der! Jeg 

er vel også en av dem, selv om det skulle ta noen år 

før han skjønte det. 

- Jaså…? 

- Joda, det var sist Hedmark hadde Landsstevnet, i 

2005, jeg ble utrolig betatt av Ole Marius som jobba 

mye dugnad. Jeg fikk vel etter hvert også sagt det 

til han, men det skulle altså gå helt til 2009 før han 

også skjønte at dette var verdt å satse på. Så nå, 

sommeren 2012, kommer vi på LS alle tre, for som 

seg hør og bør må det være noen i HK som har en 

liten baby, og Mathilde får altså være med på sitt 

første stevne. 

- Siste oppfordring fra Hovedkomiteen? 

- Bli med på landsstevnet, det er en fantastisk opplevelse 

hvis du ikke har vært der før. Kast deg med på 

tevlinger og anna moro som skjer. Kos deg med grillmat 

og konserter. Og har du vært på stevne før; da 

vet du at landsstevnet også i år er verdt å få med seg! 

Vi gleder oss til å se DEG på Rock`n Roll Tjuetolv!

8 


Hva med fremtiden? 

Det er oss! 

Siste års søkertall til landbruksutdanninger 

viser at det finnes engasjerte 

unge som ser for seg en fremtid innenfor 

landbruket. Men hva er fremtiden 

for disse unge, når regjeringa ikke 

legger til rette for at det fortsatt skal 

være en levende næring? 

Tekst: Andrea Skullestad, 

bygdepolitisk nestleder Østfold BU 

Tanker fra 

en NBUer: 

Gjennom årets Grønn Utdanning-kampanje, som 

Norges Bygdeungdomslag hadde i samarbeid med 

Nationen og McDonald’s, økte søkertallet til grønne 

utdanning med 21 %. For 2010 økte vi søkertallet 

med 18 %, og i 2011 var tallene stabile. 

Mer kompetanse bidrar til lønnsomhet 

Når man får flere unge til å velge grønne utdanninger, 

vil dette føre til vekst og utvikling i næringa. 

Dette er også en rekrutteringsfaktor inn i landbruket. 

Derfor bør fokuset på grønn utdanning være stort for 

å synliggjøre viktigheten av disse utdanningene. Mer 

kompetanse kan bidra til økt lønnsomhet, derfor er 

en kompetanseheving i norsk landbruk svært viktig 

for utviklinga. 

Når dagens unge skal velge utdanning, er inntektsmulighetene 

en viktig faktor. Vi sier ikke at inntekt skal 

være en grunn til å velge et yrke innenfor landbruket, 

men det skal ikke være en grunn til å velge det bort. 

Det er viktig at den norske bonden kan være gründer, 

nytenkende, og utnytte de nærliggende mulighetene. 

Derfor er det viktig at det finnes gode investeringsvirkemidler, 

som rentestøtte og gunstige lånebetingelser, 

slik at de unge kan satse og lykkes med sin nytenking. 

Kan ikke dyrke korn i betong 

Samtidig skal den tradisjonelle driften verdsettes, og 

det må kunne gå an å leve av dette. Norsk matproduksjon 

skal ikke drives på dugnad. Å være bonde 

er ofte en livsstil, mer enn et yrke. Ferie, helgefri og 

normale arbeidsdager er sjelden en selvfølgelighet. 

For å sikre rekrutteringa til næringa, bør gode 

ordninger for ferieavvikling og avløser ligge til grunn. 

Et eksempel på dette er at unge bønder bør kunne ha 

mulighet til å ta fri i forbindelse med fødsel. Inntekt 

bør stå i forhold til arbeidstid og innsats. 

BP-nest i Østfold, Andrea Skullestad, var en av 

mange NBUere som engasjerte seg i årets jordbruksoppgjør 

der faglaga brøt forhandlingene etter et lavt 

tilbud fra Staten. Skullestad skrev et leserinnlegg som 

kom på trykk i blant annet Sarpsborg Arbeiderblad 

og Moss Avis, og vi trykker så klart disse kloke ord i 

Bygdeungdommen også. 

Noe som er like viktig som rekruttering er å opprettholde 

selve næringa. Det hjelper ikke om det er 

mange engasjerte unge, om det ikke er en levende 

næring. ØBU mener at å opprettholde selvforsyningsgraden 

er et essensielt element i norsk landbruk. Et 

viktig virkemiddel for å oppnå dette, er jordvern. Hvis 

ikke nedbyggingen av dyrka mark bremses ned, kan 

ikke selvforsyningsgraden opprettholdes. Vi kan ikke 

dyrke korn i betong. Og vi kan ikke spise olje. 

Bøndene må framstå positive 

Dersom den positive omtalen av næringa starter hos 

bøndene selv, vil den generelle oppfatingen av norsk 

landbruk kunne heve seg fordi næringa består av positive 

aktører. Positive holdninger er med på å skape 

en god stemning rundt landbruket, og et bilde av en 

attraktiv næring. Praten rundt middagsbordet på gården 

er også med på å påvirke de unges oppfatning 

av næringa. NBU har lagt til rette for rekruttering til 

landbruket, nå er det på tide at regjeringa gjør sin 

del av arbeidet. Det har vært nok festtaler nå. 

Gjennom Norges Bygdeungdomslags 

historie over 66 år har organisasjonen 

hatt aktivitet i samtlege 19 fylker i 

Norge. Her er den ultimate oversikta 

over aktiviteten i alle fylkeslag! Sjekk 

også ut NBU-kartet del 2 som står over 

to sider etter denne artikkelen! 

Tekst og illustrasjon: Ole Ramshus Sælthun, 

journalist NBU, foto: internett 

Visste du at Rogaland BU har den historiske rekorden 

i tal medlemmar for eit fylkeslag? Eller at den fyrste 

leiaren i NBU kom frå Akershus? Eller at Oslo og 

Vest-Agder er dei to einaste fylka sør for Finnmark 

som ikkje har hatt eigne fylkeslag 

Vidstrakt aktivitet 

Om du les vidare finn du ut meir om dette, og på dei 

to sidene etter denne artikkelen ser du også eit kart 

over alle lokallaga som har vore i NBU opp gjennom. 

I førre utgåve av Bygdeungdommen presenterte 

me aktiviteten og lokallaga i dei ni nordlegaste fylka, 

no tek me dei ti sørlegaste fylka, frå Østfold med sitt 

austlegaste lokallag Aursmark til Rogaland med sitt 

vestlegaste lokkallag Skudenes: 

Buskerud: Stifta fylkesstyret alt i 1939, altså sju år 

før NBU vart ein landsomfattande, samla organisasjon, 

og Buskerud BU hadde sitt fyrste Landsstevne på 

Kongsberg i 1956. To lokallag har skild seg ut som 

motorane i Buskerud heile vegen; Sigdal og Eggedal 

BU og Lier BU, men det har til tider vore utstrakt aktivitet 

med til saman 17 lokallag spreidd rundt om i heile 

fylket, sjølv om det generelt har vore mindre aktivitet 

i nordvest enn søraust. Buskerud BU var eitt av dei 

aller største fylkeslaga heile vegen fram til slutten av 

80-talet – i 1963 hadde Buskerud BU 1111 medlemmar, 

og var større enn til dømes både Oppland og 

Hedmark. Fylkeslaget vaks jamt og trutt – i 1975 stod 

dei med 1717 medlemmar, og så kom ein eksplosiv 

vekst fram til 1980 då dei gjorde bestenotering 

med eit medlemstal på 2574. Men ved inngangen 

av 80-åra er det mykje tale om dårleg økonomi i årsmeldingane 

frå fylkeslaget, og dette blanda med ein 

generell medlemsflukt frå organisasjonen gjorde at 

det gjekk bratt nedover – 1988 talde Buskerud BU 

1169 medlemmar og i 1996 var medlemstalet 283. 

Så gjekk det verken markant oppover eller nedover 

dei neste ti åra – stort sett låg medlemstalet på mellom 

150 og 250 til og med i 2007. Medan NBU 

generelt hadde klart å stabilisera medlemstalet utover 

2000-talet etter dei svært dårlege 90-åra, kom den 

verkelege krisa på medlemssida i Buskerud BU fyrst 

i 2008 og 2009 – då var det tilhøvesvis 86 og 70 

medlemmar i fylkeslaget. Heldigvis har pila så snudd 

– frå 2009 til utgangen av 2011 har Buskerud BU 

firdobla medlemstalet sitt og står no med 282 medlemmar, 

samt at dei har fått eitt nytt og stort lokallag 

– Øvre Numedal BU! 

Akershus: Eit av dei verkeleg store BU-fylka med 

organisasjonens fyrste leiar, Harald Rød frå Drøbak. 

I motsetnad til mange av dei andre større fylkeslaga 

har ikkje Akershus sitt medlemstal hatt så store svingingar 

opp gjennom. Aktiviteten har også vore jamt 

fordelt utover fylket, så det ser ikkje ut til at nokre 

lokallag har vore veldig dominerande i høve andre. 

Akershus BU heldt også det andre Landsstevnet i 

NBUs historie - på Ås i 1947. Medlemstalet auka jamt 

og trutt frå 1264 medlemmar i 1960 til 1655 i 1970. 

Men så kom ikkje den eksplosjonen i medlemstalet på 

70-talet som mange andre fylkeslag opplevde – ved 

inngangen på 80-åra låg det framleis på 17-1800 

medlemmar i Akershus BU. Likevel klarde fylkeslaget 

å halda noko lunde stand dei neste 20 åra – rett nok 

var berre ein tredjedel av medlemsmassen att i 1997 

då dei talde 656 medlemmar – men i motsetnad til 

dei andre fylkeslaga som hadde vore verkeleg store 

på slutten av 70-talet, klarde altså Akershus seg bra. 

Deretter har medlemstalet heldt seg rimeleg jamt – rett 

nok kom dei oppatt i over 1000 medlemmar midt på 

2000-talet og var då størst av alle fylkeslag – men dei 

siste åra har det ligge jamt på mellom 600 og 700 

medlemmar. Ved utgangen av 2011 noterte Akershus 

BU ein medlemsmasse på 647. 

Oslo: Det er kanskje sjølvmotseiande at det i det 

heile har vore BU-aktivitet i fylket som berre femnar 

om hovudstaden, men det har det altså vore. Rett nok 

har det aldri vore eige fylkeslag i Oslo, men tre lokallag 

opp gjennom tidene som har vore organisert 

under Akershus BU. Aker & Oslo BU hadde kjend 

aktivitet på 60-70- og 80-talet, og dei hadde i denne 

perioden fleire medlemmar i fylkesstyret i Akershus 

BU. Når aktiviteten her forsvann er noko uvisst, men 

på 2000-talet har det dukka opp nyare initiativ i 

hovudstaden: I 2004 starta ein opplandsgjeng som 

Frå Aremark 

til Skudenes 

AUST: Aremark i Østfold er den 

austlegaste staden i Sør-Noreg der 

det har eksistert lokallag. 

hadde forvilla seg til hovudstaden opp Majorstua 

BU, og desse var aktive i ein treårsperiode før dei la 

seg sjølve ned. I 2011 kom eit nytt «hovudstadslag», 

Christiania BU, som også bestod av tilflyttarar med 

BU-bakgrunn, dei fleste frå Hedmark. Desse vert på 

fylkesplan rekna som medlemmar av Akershus BU. 

Østfold: Eit av dei absolutt største BU-fylka med røter 

i fylkeslaget heilt tilbake til 1938, og har dei siste 

åra også vore størst av alle. Østfold BU hadde sitt 

fyrste landsstevne på Mysen i 1950 og aktiviteten har 

vore svært godt spreidd utover heile fylket med til tider 

mange- og-tjue-lokallag der ingen har vore veldig 

klart dominerande. På medlemstalssida har Østfold 

BU følgd den same trenden som naboen i vest, Akershus, 

med litt over 1000 medlemmar ved inngangen 

på 60-åra, for så å auka til 1533 i 1963 og deretter 

liggja jamt på mellom 1500 og 2000 medlemmar 

fram til fyrste del av 80-talet – heller ikkje Østfold 

BU hadde den eksplosjonen i medlemsmassen som til 

dømes Oppland og Buskerud opplevde rundt 1980. 

Så gjekk det nedover på 80- og 90-talet, men aldri 

under 600 medlemmar – botnnoteringa ser ut til å 

ha vore 1996 med 658 medlemmar. Så tok det seg 

oppatt ved tusenårsskiftet, og Østfold BU har deretter 

ligge svært jamt på rundt 1000 medlemmar – dei tre 

siste åra har dei også vore størst av alle fylkeslag, 

og kunne i 2011 notera ein medlemsmasse på 990. 

Vestfold: Har vore med frå starten av, men må likevel 

finna seg i å historisk sett verta betrakta som 

eit av dei mindre BU-fylka. Dei heldt sitt fyrste landsstevne 

i Sandejord i 1966. Trass i rimeleg få lokallag 

har desse vore spreidd utover heile fylket, og av dei 

lokallaga som framleis er levande, står Vestre Skjee 

og Stokke fram som sentrum for mykje av aktiviteten, 

samt at dei no døde lokallaga Sandar (Sandefjord) 

og Sem (Tønsberg) har hatt mykje styrerepresentasjon. 

Fylkeslaget har altså aldri tald dei same medlemsmassane 

som fylka lengre nord på austlandet og 

i 1970 stod Vestfold BU med 134 medlemmar. Likevel 

nytte dei godt av den generelle BU-tilveksten og hadde 

i 1981 ein medlemsmasse på 505. Så kjem det 

tiåret der Vestfold klarde seg vesentleg betre enn dei 

fleste andre fylker – Vestfold BU mista nemleg svært 

få medlemmar gjennom 80-talet, og stod i 1990 med 

490 medlemmar – då var dei størst blant dei mindre 

fylkeslaga. Fullt så bra gjekk det ikkje på 90- og 

00-talet – i 98 stod Vestfold BU med 178 medlemmar, 

og i 2005 - då dei fleste fylkeslaga byrja å ta seg 

oppatt etter «dei harde 90-åra» - kom botnnotering 


med 50 medlemmar. Så tok det seg litt opp att før 

ein fekk den kanskje mest imponerande medlemsveksten 

eit fylkeslag kan skilta med på denne sida av 

årtusenskiftet – i 2010 meir enn tredobla Vestfold BU 

medlemstalet og heldt fram veksten i 2011 så dei ved 

utgangen av året stod med 342 medlemmar. 

Telemark: Var med frå starten av, men klarde aldri 

å verta noko markant BU-fylke og har hatt mykje 

samarbeid med Vestfold BU opp gjennom. Hadde 

sitt fyrste landsstevne i Skien i 1954. Dei fleste lokallaga 

har ligge søraust i fylket og Lunde BU i Nome 

kommune har vore eit dominerande lag. Medlemstalet 

ser ut til å ha ligge på mellom 100 og 200 meir 

eller mindre heile vegen – dei einaste åra som skil 

seg markant ut er overgangen frå 70- til 80-talet, mellom 

anna talde Telemark BU 442 medlemmar i 1979 

før dei få år seinare var under 200 medlemmar att. 

Utover 90-talet fall medlemsmassen under 100 og i 

1996 var det 27 att. I årsmeldinga dette året skriv 

fylkeslaget at dei har vore på «sparebluss» grunna 

medlemssituasjonen og at berre eitt lokallag – Grenland 

BU – har hatt noko form for aktivitet dette året. 

Etter 1996 er det ikkje fleire årsmeldingar å spora 

opp frå Telemark BU – framleis hadde dei nokre titals 

betalande medlemmar til over tusenårsskiftet, men så 

fall også desse vekk. 

Aust-Agder: Trass i at dette aldri har vore noko 

stort BU-fylke, kan det på sett og vis reknast som 

«Norges Bygdeungdomslags vogge» når det kjem 

til namnet. Då NBU vart stifta i 1946 sprang det ut 

frå Bondelaget sin ungdomsorganisasjon – «Ungdomsfylkingen». 

Denne underorganisasjonen av 

Bondelaget låg nede under krigen, og ei nemnd vart 

sett ned då krigen var over for å sjå på korleis ungdomsarbeidet 

skulle organiserast vidare. Ein valde 

då at det skulle verta ein sjølvstendig organisasjon 

utan direkte tilknyting til Bondelaget. Samstundes 

ville ein skifta ut namnet «Ungdomsfylking» fordi det 

kunne assosierast med nazismen ettersom Nasjonal 

Samling sin ungdomsorganisasjon nettopp hadde 

denne benemninga. Mannen som då kom opp med 

namnet «Norges Bygdeungdomslag» var Tarjei O. 

Ramse frå Tovdal i Aust-Agder. Likevel fekk ikkje Aust- 

Agder eige fylkeslag før i 1970, og då saman med 

Vest-Agder under namner «Agder BU». Likevel var 

Aust-Agder dominerande i fylkesstyret, og ettersom 

aktiviteten i nabofylket døydde ut kalla dei seg Aust- 

Agder BU frå 1981. Holt BU var det klart dominerande 

lokallaget i starten, men etter kvart kom Moland/

10 


Froland BU, Gjerstad BU og Åmli BU meir og meir 

på bana. I motsetnad til den generelle BU-trenden på 

medlemssida hadde ikkje Aust-Agder BU sine gullår 

på 70- og 80-talet – då var det jamt mellom 100 og 

150 medlemmar i fylkeslaget. Derimot var fylkeslaget 

på topp på slutten av 80-talet og ved inngangen av 

90-talet – då skaut medlemstalet i vêret og i 1990 var 

medlemsmassen 453. I 1993 heldt dei også sitt fyrste 

og einaste landsstevne på Evje/Hornnes. Men så 

døydde plutseleg aktiviteten heilt ut, og frå midten av 

90-talet leverte ikkje fylkeslaget årsmeldingar. Nokre 

titals betalande medlemmar var det utover 90-talet og 

i 1999 vart det gjort eit forsøk på å starta oppatt fylkeslaget, 

men alt året etter gav dei opp. På 2000-talet 

har det vore nokre få betalande medlemmar frå 

Aust-Agder og i 2011 starta ein kvintett tilknytt Holt 

vidaregåande skule opp Aust-Agder BU, då organisert 

som eit lokallag, og dei hadde ved utgangen av 

2011 åtte betalande medlemmar. 

Vest-Agder: Må nok seiast å vera det fylket sør for 

Finnmark der NBU har slege minst an, kanskje i tillegg 

til Oslo. Det har aldri vore eige fylkeslag i Vest- 

Agder, men pussig nok har fylket hatt eitt landsstevne 

– i Kristiansand så tidleg som i 1951. På denne tida 

hadde ein del fylke utan fylkeslag eiga fylkestevlingsnemnd, 

og truleg var dette Landsstevnet arrangert i 

regi av denne. Så er det heller ikkje heilt rett at fylket 

aldri har hatt fylkeslag – i 1970 vart nemleg Agder 

Bygdeungdomslag starta opp og her var det med eitt 

lokallag frå Vest-Agder – Lista BU. Dei hadde styrerepresentantar 

i fylkeslaget kvart år fram til 1975, 

men då la laget seg sjølve ned. Frå 1981 av byrjar 

også fylkeslaget å kalla seg Aust-Agder BU, så truleg 

har det ikkje vore aktivitet i Vest-Agder på slutten 

av 70-talet. Men paradoksalt nok var det i 1981 at 

det starta oppatt aktivitet i Vest-Agder – no i form 

av Sirdal BU – men desse vart lagd under Rogaland 

sitt fylkeslag, truleg fordi Sirdal låg mykje nærare 

Rogaland enn Aust-Agder. Sirdal BU fekk over 100 

medlemmar alt fyrste året og heldt seg der i ein tiårsperiode. 

På 90-talet låg medlemsmassen på rundt 

70, og det vert nemnd i Rogaland BU si jubileumsbok 

at lange avstandar førde til få fylkesstyrerepresentantar 

frå lokallaget og at dei til tider følte seg noko 

«på sida» av fylkeslaget. Sirdal BU døydde ut rundt 

tusenårsskiftet, men vart restarta i 2005. Etter 2008 

har det likevel ikkje kome årsmeldingar frå lokallaget 

så laget er rekna som daudt i dag, men også seinare 

har det vore fylkesstyrerepresentantar frå Sirdal i Rogaland 

BU. 

Rogaland: Må seiast å vera «NBUs vogge» i ordets 

rette forstand – det var i Stavanger den 10.august 

1946 det heile starta med formell stifting av NBU, 

det fyrste landsstevnet vart halde på same stad dei 

påfølgjande dagane, og dessutan har Rogaland BU 

truleg den historiske rekorden i tal medlemmar for eit 

fylkeslag. I tillegg har Rogaland BU hatt definitivt flest 

lokallag opp gjennom – 37 i alt. Aktiviteten har vore 

spreidd utover heile Rogaland, men flest lokallag har 

ligge i vestlege deler av fylket. Det har vore mange 

store lokallag i fylket, og det er skrive eiga jubileumsbok 

om RBU, så frå dette fylket har me mykje betre 

historikk enn for dei øvrige fylkeslaga. At Rogaland 

har vore ein slik bauta i BU-samanheng er eigentleg 

spesielt i seg sjølv, for dei verkeleg store NBU-fylka 

utom Rogaland ligg alle på austlandet. Grunnen til 

at NBU har slege så godt an akkurat i Rogaland kan 

nok vera fleire – kortare avstandar og lettare infrastruktur 

enn dei fleste andre fylker i Sør-, Vest, - Midt- 

og Nord-Norge kan vera ein grunn, at landbruket 

står svært sterkt i Rogaland ein annan, samt det at 

det altså var her NBU starta opp så ein kjapt fekk ei 

stor medlemsmasse og tidleg BU-tradisjon ein tredje 

grunn. I alle fall – frå starten av var det kring 1000 

medlemmar i Rogaland BU før dei nådde ein fyrste 

topp i 1956 med ein medlemsmasse på 1700. Så 

gjekk det, i motsetnad til dei fleste andre fylkeslag, 

nedover fram til 1967 – då var det berre 645 medlemmar 

att. Fram til 1974 heldt medlemsmassen seg 

på mellom 700 og 1000 før det gjekk til himmels 

– i 1975 meir enn dobla medlemstalet seg til 1915 

og deretter gjekk det berre ein veg fram til 1980 og 

3400 medlemmar, eit tal berre Oppland BU har vore 

i nærleiken av med sine drygt 3000 OBUarar same 

året. Grunnen til denne enorme medlemsveksten i 

NBU generelt og RBU spesielt meiner forfattar av jubileumsboka 

til RBU, Hallvard Nordås, hadde å gjera 

med at mange vart engasjerte gjennom EF-striden i 

1974, at det vart vesentleg meir pengestøtte til organisasjonslivet 

frå Staten på denne tida, at det gjekk ei 

«nostalgibølgje» gjennom folket der ein dyrka bygdekulturen 

og at NBU klarde å engasjera eit større lag 

VEST: Skudenes i 

Rogaland er den vestlegaste 

staden i Noreg 

der det har eksistert 

lokallag 

av befolkninga enn berre «bondeungdommen». Trass 

i ein viss tilbakegang med «jappetida» på 80-talet 

– i motsetnad til dei politiske og idealistiske 70-åra 

– heldt RBU seg på rundt 2500 medlemmar gjennom 

heile tiåret og var størst av alle fylkeslag. Men så 

har det gått temmeleg bratt nedover heile vegen. 

I 1996 var RBU under 1000 medlemmar for fyrste 

gong på over tjue år, men for så vidt klarde framleis 

RBU seg betre enn dei andre store fylkeslaga. 

Nedgangen heldt likevel fram vidare etter tusenårsskiftet 

då mange av dei andre store fylkeslaga byrja 

å ta seg opp att, og i 2001 mista RBU standen dei 

hadde hatt sidan slutten av 70-talet som NBUs største 

fylkeslag – Oppland tok over denne posisjonen i eitt 

år før Østfold i 2002 vart størst. Rogaland svingte 

mellom 400 og 600 medlemmar fram til 2009, som 

vart botnnotering med ein medlemsmasse på 375. 

Dermed vart det svært gledeleg for BU-bastionen Rogaland 

å sjå ei nesten dobling av medlemstalet ved 

utgangen av 2011 då dei talde 631 medlemmar – 

den største medlemsmassen dei har hatt på ti år! 

Hordaland: Er eit fylke som eigentleg både har organisert 

og utvikla seg annleis enn dei andre fylkeslaga 

i NBU. Det fyrste lokallaget, Kvam BU, kom til i 

Øystese i 1967, men det hadde eksistert eit fylkesstyre 

for Hordaland BU heilt frå starten av. Hordalendingane 

var med på sentrale tevlingar før det vart stifta 

lokallag, og fylket hadde sitt fyrste landsstevne så 

tidleg som i 1953 på Voss. Men det var fyrst i 1968 

at Voss BU kom til, og det er fyrst frå då av ein kan 

snakka om eit fylkeslag med noko særleg innhald. 

Fleire lokallag har vorte skipa i Hordaland, men heile 

vegen har Voss BU og Kvam BU vore dei definitivt 

dominerande lokallaga. På medlemssida var Hordaland 

BU småe på 70-talet då alle andre fylkeslag 

vaks, og hadde i 1980 222 medlemmar. Men då 

det gjekk nedover for alle andre gjekk det oppover 

for Hordaland BU, og dei hadde sine «gullår» rundt 

overgangen frå 80- til 90-talet – mellom anna var det 

490 medlemmar i Hordaland BU i 1989. Så gjekk 

det noko nedover – i år 2000 var medlemsmassen 

halvert og 2005 vart botnnotering med 165 medlemmar. 

Frå då av tok fylkeslaget – det vil seia Voss BU 

og Kvam BU – seg godt opp att og hadde ved utgangen 

av 2011 345 medlemmar. 

Aker og Oslo BU 

Majorstua BU 

Christiania BU 

Bærum BU 

Sande BU 

Botne/Hillestad BU 

Re Bu 

Sem BU 

Hedrum BU 

Asker BU 

Tjølling BU 

Nannestad BU 

Nittedal/Hakadal BU 

Frogn BU 

Sandar BU 

Gjerdrum BU 

Re 

Hurdal BU 

Skedsmo BU 

Ås BU 

Vestby BU 

Stokke og 

Andebu BU 

Enebakk BU 

Kråkstad/Ski BU 

Svinndal BU 

Rygge BU 

Onsøy BU 

Råde BU 

Borge BU 

Våler BU 

Eidsvoll BU 

Nes BU 

Ullensaker BU 

Hobøl BU 

Skiptvet BU 

Sørum BU 

Aurskog og Høland BU 

Rælingen BU 

Spydeberg BU 

Tune BU 

Skjeberg BU 


NBU-kartet 

del 2 

TI I SØR: Kartet syner alle 

lokallag me kjenner til i Norges 

ti sørlegaste fylker. Tilhøvet mellom 

storleiken fylka har fått på 

kartet og den fysiske storleiken 

i røynda stemmer ikkje overeins 

– på kartet har me blese opp 

fylker med mange lokallag og 

nedjustert storleiken på fylker 

med færre lokallag. Dette for å 

gjera kartet så oversiktleg som 

mogleg. Likevel er fylka oppstilte 

temmeleg rett etter korleis 

dei ligg i høve nord-sør og vestaust-aksane. 

Askim BU 

Trøgstad BU 

Berg BU 

Hærland BU 

Aremark BU 

Idd BU 

Aursmark BU 

Eidsberg BU 

Rakkestad og 

Degernes BU

12 

Osterøy BU Kvam BU 

Søre- Sveio BU 

Etne BU 

Nedstrand BU 

Voss BU 

Ferkingstad BU 

Skjold og Vats BU Imsland BU 

Skudenes BU 

Tuastad BU 

Sjernarøy BU 

Utstein 

kloster/ 

Mosterøy BU 

Stavanger BU 

Klepp BU 

Nærbø BU 


Randaberg BU 

Sola BU 

Orre BU 

Time BU 

Varhaug BU 

Vigrestad BU 

Levende lokallag = grønt 

Døde lokallag = svart 

Nedlagte lokallag = rødt 

Helleland BU 

Ogna BU 

Eigersund BU 

Sokndal BU 

Heskestad BU 

Kvinnherad BU 

Lista BU 

Fusa BU 

Os BU 

Suldal BU 

Finnøy BU 

Øvre Numedal BU 

Nedre Numedal BU 

Rollag & Veggli BU 

Ål BU 

Sigdal & Eggedal BU 

Jelsa BU 

Seljord/Flatdal BU 

Ombo BU 

Hjelmeland BU 

Rennesøy BU 

Strand BU 

Hetland/Madla BU 

Forsand BU 

Gjesdal BU 

Høyland BU 

Øksnevad BU 

Bjerkreim BU 

Lund BU 

Sirdal BU 

– Døde/levande lokallag 

At eit lokallag er markert som svart betyr ikkje at laget i praksis er 

dødt. Inndelinga i døde og levande lokallag er nemleg basert på 

innleveringa av årsskjema 2011. Med andre ord – dersom lokallaget 

ikkje leverte årsmeldingsskjema i 2011 vert det på kartet 

kategorisert som dødt sjølv om det kan ha vore aktivitet der. 

Bygland BU 

Evje & Hornnes BU 

Fyresdal BU 

Høvåg BU 

Bakke BU 

Lunde BU 

Nes & Flå BU 

Moland/Froland BU 

Krødsherad BU 

Haug BU 

Ytre Sandsvær BU 

Tovdal BU 

Drangedal BU 

Gjøvdal BU Åmli BU 

Gjerstad BU 

Vegårshei BU 

Holt BU 

Ringerike BU 

Norderhov BU 

Modum BU 

Lier BU 

Nedre Eiker BU 

Røyken BU 

Hurum BU 

Hovin BU 

Hjuksebø BU 

Sannidal BU 

Søve BU 

Grenland BU 

Bamble BU 

Gensek har ordet: 

Regjeringen begynner å forstå viktigheten 

av høyhastighetsbredbånd i utkantstrøk. 

Men Norges Bygdeungdomslag 

(NBU) etterlyser konkret handling som 

skal få dette i stand. 

«Rapporten slår fast at bredbånd er like nødvendig 

infrastruktur som vei, vann og strøm» sier kommunal- 

og regionalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding. 

Hun viser til en rapport som handler om 

samfunnsøkonomisk nytte av å bygge ut høykapasitetsbredbånd 

i områder der markedet i utgangspunktet 

ikke finner det lønnsomt. 

At Bygde-Norge må kunne huse stedsuavhengige 

arbeidsplasser og være attraktive steder å starte 

næringsvirksomhet, har NBU sitt representantskap 

tidligere uttalt, og i den ferske pressemeldingen ser 

Navarsete ut til å ha tatt innover seg dette. Hovedmålsettingen 

er vi altså enige om, men tre momenter 

uroer fortsatt NBU: 

Ser man langt nok framover? 

Når det kommer til utbygging av digital infrastruktur 

må spørsmålet i et samfunnsøkonomisk perspektiv 

være om dagens utbygging takler kapasiteten som 

kreves om ti til 15 år, minst. 

De lærde strides om hvor bredt bredbånd man 

faktisk trenger i framtida. Teleekspert Tore Aarønæs 

mener at fiberutbyggerne har hatt for stor tro på 

markedet og dermed gått på store økonomiske tap. 

Telebransjeveteran Tore Rykkel mener fibernett vil gi 

en fleksibel og robust infrastruktur innenfor telekommunikasjon, 

som på sikt ville lønne seg fordi fiber 

takler de fysiske utfordringene i mange tiår framover. 

Norges Bygdeungdomslag mener at det er åpenbart 

at den teknologiske utviklingen og etterspørselen 

for dataflyt over lengre avstander som har vært de 

siste 10-15 årene, heller vil øke enn avta. Når Rykkel 

videre skriver at fibernettet er velegnet for distriktene 

fordi det har større rekkevidde, stiller NBU seg bak 

Rykkels argumentasjon. 

Derfor er det skuffende når kommunal- og regionaldepartementet 

(KRD) fokuserer på at 4 Mbit/s 

er «nødvendig med dagens bruk». Når det i fortsettelsen 

står om bredbåndsutvikling at gevinstene av 

framtidige tjenester er vanskelige å beregne, må vi 

spørre om det innen teknologisk utvikling ikke er nettopp 

framtida som er viktigst? 

Bredbånd 

like viktig som 

vann og vei 

Og framtida for Distrikts-Norge handler mest av alt 

om arbeidsplasser, og da snakker vi gjerne bedrifter 

med stort internettbehov. For slike aktører er fibernett 

- der man i dag kan få båndbredde på flere hundre 

Mbit/s, og fremdeles benyttes bare en brøkdel av 

kapasiteten - det eneste gode alternativet. Dette har 

fiskeribedriften Salaks utenfor Harstad smertelig fått 

erfare. De får ikke utnyttet sine nyinvesterte teknologiske 

systemer til fulle fordi båndbredden ikke har 

stor nok kapasitet, skrev Nationen nylig. 

For, at utkantkommuner som har fått fibernett opplever 

positive effekter på næringsutviklinga viste en 

rapport fra Distriktssenteret i 2010. Det ble lettere 

å rekruttere kompetanse og å sikre eksisterende arbeidsplasser, 

konkluderte man. Et betimelig spørsmål 

med tanke på moderne distriktspolitikk blir da; hvor 

raskt bredbånd vil en bedrift som ønsker å etablere 

seg hvor som helst i Norge kreve om ti år? 

Hvor lenge må man vente før nettet er 

oppe igjen etter ekstremvær? 

Drøye 2000 husstander på Nord-Vestlandet hadde 

ikke internett- og mobiltilgang over en uke etter stormen 

Dagmar, noe som sender signaler om at dette er 

mindre attraktive steder å bo. 

I følge Per Morten Hoff i IKT Norge hadde mye av 

problemene etter Dagmar vært unngått hvis kabler 

gikk i jord heller enn master. Men fordi det, i følge 

Hoff, finnes mange lokale forskrifter som fordyrer 

nedgraving av kabler, har det også blitt færre kabler 

i jord og følgelig en tregere utbygging av fibernettet. 

En sentral forskrift for «smartere grøftegraving» har 

IKT Norge etterlyst lenge fra politikerne uten at noe 

har skjedd. Skal regjeringen ha en seriøs distriktspolitikk, 

må man vise dette med handling gjennom konkrete 

politiske vedtak og praktiske tiltak, noe det ser 

ut til å skorte på her. 

Hva vil Staten bidra økonomisk med 

framover? 

Norges Bygdeungdomslag mener altså at fibernett vil 

løse mange av Distrikts-Norges fremtidige problemstillinger 

rundt både nettkapasitet, næringsutvikling og 

ekstremvær. Men hva regjeringen vil bruke av penger 

på videre utvikling av nettet, sier pressemeldingen fra 

KRD ingenting om. At «ikke alle investeringer i bredbånd 

som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan bli 

realiserte uten tilskudd» synes NBU vitner om at KRD 

har skjønt en hel del, men et svar på hva man konkret 

skal gjøre med dette framover, etterlyser vi. 


At akseptabel internettdekning i mesteparten av 

Distrikts-Norge er på plass, kan vi rose regjeringen 

for. Men for å få høyhastighetsbredbånd distribuert 

såpass vidt at en bedrift kan ha virksomhet hvor som 

helst i landet – noe NBU mener er et vilkår for moderne 

distriktspolitikk – er det en lang vei å gå. 

At det vil koste en hel del å gå denne veien er 

det liten tvil om. Men la oss se på noen faktorer som 

kan gjøre det samfunnsøkonomiske regnskapet mer 

spiselig: 

1. Færre kabelmaster blir ødelagt av framtidas ekstremvær 

fordi fiberen går i jord. Med færre master 

hadde noen av de 400 millionene Dagmar kostet 

nettselskapene vært spart. 

2. I forhold til mange andre teknologier er fibernettet 

svært robust og allsidig – det skal faktisk holde i 

mange tiår. 

3. Stedsuavhengige videokonferanser og «digital møteteknologi» 

som virker besparende på reiseutgifter 

og tilhørende klimautslipp vil trolig bli en effekt av 

fibernett. 

4. Et påtvunget samarbeidsregime mellom aktører 

– både Stat, kommune og tele-/nettoperatørene vil 

kunne gjøre enhetskostnadene vesentlig lavere i følge 

telebransjeveteran, Tore Rykkel. 

Om det samfunnsøkonomiske regnskapet vil gå i 

pluss, er vanskelig å si. Men at dette vil være en langsiktig 

investering og et viktig signal for framtida til 

Distrikts-Norge, er helt sikkert. 

I spalten «Gensek har ordet» skriver generalsekretæren 

i NBU om et tema som er aktuelt 

for bygdeungdom om dagen. Denne gangen 

er temaet Årstein Skjæveland tar opp behovet 

for bredbåndssatsning i Distrikts-Norge. Kronikken 

ble sendt bredt ut til lokal- og regionalaviser 

i mai, og har kommet på trykk i et titalls 

av disse, blant annet Agderposten, Romsdals 

Budstikke, Østlandets Blad, Trønder-Avisa og 

Avisa Nordland.

14 


BILDESERIEN: 

VÅRKURS 

Siste helga i mars var nærare 100 NBUarar frå fylkesstyra 

samla på Furnes i Hedmark for å verta kursa i sine 

verv. Ei innhaldsrik og svært vellukka helg bestod av – 

framfor alt – kursing, men også sosiale tilstelningar som 

bli-kjend-opplegg, bankett og idèmyldring. Her får du 

nokre smakebitar frå vårkurshelga i bileteform! 

Alle foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU 

BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12 15

16 

Inspirerende 

revyhelg 

Hvis du lurer på hvor lang tid det tar 

å fylle 25 plasser på en kurshelg i revyoppstart 

vet jeg svaret. Det tar 20 timer 

og tre minutter - nøyaktig. 

Tekst: Kristin Samskott, kulturleder, 

foto: Øyvind Alm, Østre Toten BU 

KLAR 

REVY 

GÅ! 


Interessen for den største kurssatsningen innen revy i 

organisasjonen på lenge var overveldende. Kulturaktiviteter 

i organisasjonen er i medvind, og kompetansenivået 

er økende. Derfor er det enda mer spennende 

når en kan samle et kobbel med noen av de 

mest engasjerte menneskene i NBU, for å gi dem en 

prøvesmak på nettopp revy. 

Utømmelig fantasi 

Kursholderen for helga var Marit Lian, en sprudlende 

dame med tålmodighet, glimt i øyet og bred kunnskap 

om revyfaget. Med hennes hjelp ble helga både inspirerende 

og lærerik, en uslåelig kombinasjon. Lian holdt 

oss fokuserte hele 

helga, enten temaet 

var produksjonsteori, 

Etter at årets utgave av Trafikkprosjektet 

fikk en ny vri, har det 

vært aktivitet rundt om i lokallaga. 

Tekst: Annette Lindahl Raakil, tevlingsleder, 

foto: Hordaland BU 

skrivetrening eller improvisasjonstrening. 

Årets utgave la mer vekt på aktivitet, og bestod av en 

aktivitetspott som lokallag og fylker kunne søke om 

midler fra. Samtidig hadde lokal- og fylkeslag gode 

muligheter til å få ting gratis i godt samarbeid med 

Gjensidige og Trygg Trafikk. 

Mye i gjære 

Voss BU var tidlig ute - allerede i høst - og arrangerte 

rebusløp med ulike poster og aktiviteter som fremmet 

trafikksikkerhet blant unge. I april arrangerte Svinndal 

BU trafikktevling på tevlingsdag, og fikk opp del- 

NBUs prosjekter: 

BRED DELTAKELSE: De 25 

som deltok på ei svært så vellykka 

revyhelg kom fra hele åtte forskjellige 

fylkeslag 

Stort fokus på 

Fakta: 

Klar-revy-gå er navnet på NBUs revyprosjekt. 

Her skal man gi et innblikk i revyfaget, og engasjere 

til å prøve ut revy selv; enten som arrangør, 

tekstforfatter, skuespiller eller publikummer. 

”Frys”, roper Lian, mens de to som er i gang med 

oppgaven prøver så godt de kan å stå aldeles stille. 

Når de får lov å starte igjen, er en av dem byttet ut 

med en ny deltaker som sender historien i en helt 

ny retning. Her skifter det fort mellom fisking, bilmekking, 

kjøping av fantasigjenstander og opplæring i 

effektfull trening. Fantasien og kreativiteten virker utømmelig, 

og latteren fyller rommet på det jevne. 

trafikksikkerhet 

TRAFIKK- 

PROSJEKTET 

SJEKK: Kunnskap om hvordan peile olje var en av postene 

under Voss BUs bilrebusløp i høst 

tagerantall i forhold til tidligere år. 

Ellers planlegger Østfold BU foredrag fra Trygg 

Trafikk og Statens Vegvesen på kommende lokallagssamling, 

og Jevnaker BU skal arrangere dag på 

glattkjøringsbane med instruktører for å øke fokuset på 

hvordan bilen blir påvirket av skiftende kjøreforhold. 

Brøttum BU gjentar suksessen fra i fjor, og planlegger 

trafikkdag i samarbeid med Felgen trafikkskole etter 

landsstevnet med veltepetter, bråstopp, og andre aktiviteter. 

Deltakere fra åtte fylkeslag 

Effektive improvisasjonsøvelser gjør at folk blir kjent 

med hverandre fort – da man blir tvunget til å gå inn i 

en ukjent situasjon sammen. Dette gjorde at gruppen 

fort ble et team, og det også et svært trivelig team. 

Mange av de øvelsene som Lian lærte bort i løpet av 

kurset er svært gode å bruke for eksempel i kurssammenheng, 

og i settinger der man skal bryte isen og 

skape relasjoner på kort tid. 

Deltakere fra åtte forskjellige fylkeslag hadde tatt 

veien til Jessheim, en nesten bemerkelsesverdig god 

geografisk spredning som lover godt for revyaktiviteten 

og engasjementet rundt scenekunst i organisasjonen 

fremover. NBU som arena for revy har på vårparten 

hatt glede av blant annet storstilt jubileumsrevy i 

Hedmark og en prisvinnende 17.- mai-parade i Voss. 

Hva blir det neste? 

NBUs brettspel 

tek form 

Organisasjonsutvalet har halde to fruktbare samlingar 

der ein har kome langt på veg med NBUs 

brettspel. Takka vere kreative NBUarar som 

har delteke på samlingane er formen på spelet 

no meir eller mindre i boks, det har kome inn 

hundrevis av gode spørsmål til spelet, og fleire 

spørsmål skal koma til, samt at ein no byrjar å 

nærma seg eit namn på spelet. Følg med på 

www.nbu.no for oppdateringar om NBUs brettspel, 

som skal lanserast i februar 2013. 

- Ettersom Agroteknikk 2012 satsar stort på at landbruksskulane 

skal få vist seg fram på messa og me 

i samarbeid med McDonald´s over tre år har køyrd 

«Grønn utdanning» for å rekruttera til dei same skulane, 

er det klart at det er mange synergiar å dra vekslar 

på, seier generalsekretær i NBU, Årstein Skjæveland. 

- Ungdom møter ungdom 

«Grønn utdanning», er inne i sin tredje sesong. I vårdelen 

har ein satsa stort på ei eiga facebookside for 

å auka søknadsmassen til dei grøne utdanningane. 

Ein auke i førstevalssøkjarar til landbruksstudiar på 

nærare 21 prosent våren 2012 syner at ein har luk- 

Grønn utdanning til Agroteknikk 

HER VIL DET SKJE: Norges Varemesse på Lillestrøm 

er åstaden for Agroteknikk, der Grønn utdanning vil spela ei 

sentral rolle på det 750 kvadratmeter store ungdomstorget. 

kast godt. Dette 

har ikkje gått ubemerka hen i 

landbruksnæringa, og Tor Anders Høgaas, ansvarleg 

for ungdomsprogrammet under Agroteknikk, er glad 

for å ha fått NBU og Grøn utdanning med på laget. 

- Engasjerte og kreative medlemmar i NBU som ønskjer 

liv på bygdene som dessutan snakkar ungdommens 

språk er viktig for oss når me altså satsar stort 

på denne målgruppa i år. Dette er ungdom som møter 

ungdom, noko som må vera eit bra utgangspunkt. 

Dermed skulle alt liggja til rette for at haustdelen av 

prosjektet vert storarta. Her er kåringa av «Årets unge 

Etter å ha utkonkurrert 237 andre kandidater endte 

Ulsteinvik opp som tidenes første vinner av Statens pris 

for mest attraktiv stad. Våren 2011 oppnevnte kommunalminister 

Liv Signe Navarsete Statens pris for attraktiv 

bustad, en pris for å sette fokus på hva som gjør 

et sted attraktivt, og å honorere de beste innen det å 

Rabatt for bygdeungdom 

Norges Bygdeungdomslag har gjennom 

prosjektet Grønn utdanning fått eit 

overordna ansvar for ungdomstorget 

under Agroteknikk i haust. 

Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, 

foto: Agroteknikk 

bonde» hovudtiltaket i år som før, men med Grønn utdanning 

sin inntreden på Agroteknikk vil ein ny dimensjon 

verta tilførd prosjektet. 

- Dei konkrete planane for Grønn utdanning sine tiltak 

og aktivitetar på Agroteknikk og korleis me vil avvikla 

Årets unge bonde-kåringa i haust held me førebels tett 

til brystet. Heilt sikkert er det i alle fall at NBU har mykje 

spennande i vente her, så det er berre å følgja med 

på nbu.no, agroteknikk.no, facebooksidene til Grønn 

utdanning og dei neste utgåvene av Bygdeungdommen 

for å halda tritt med alt som kjem til å skje gjennom ein 

spennande haust, avsluttar Skjæveland. 

Norges mest attraktive sted BOLYST 

Krev Agrol-rabatt på byggevarene hos Montér og Byggmakker 

Vil du ha rabatt på mobil, data, internett, foto, video, hotell, leiebil, 

gårdsbil, reservedeler, elektriker, verktøy, briller, bensin, diesel, 

propan, bilvask eller skadedyrbekjempelse? – se www.agrol.no 


jobbe med og gjøre sine steder attraktive, både for 

seg selv og for folk på flyttefot. 238 kandidater ble 

nominert, fra det ganske land, hvorav sju finalekandidater 

ble plukket ut og besøkt. Ulsteinvik ble kåret som 

vinner den 21. mai, og mer om prisen og vinneren kan 

du lese på på www.distriktssenteret.no 

Tlf.: 815 24 765 

Agrol pruter for medlemmene i 

Felleskjøpet Agri, 

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, 

Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag 

og Norges Bygdeungdomslag og 

for ansatte i bedrifter tilsluttet 

Norsk Landbrukssamvirke.

A20856/02.12/Foto: Sverre chr. Jarild 

gjensidige.no 

Hva bør jeg forsikre? 

er jeg godt nok dekket? 

Hva skal jeg velge av egenandel? 

trenger jeg gjeldsforsikring? 

Få svar på alle spørsmål du har om forsikring 

Gjensidige har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjonene i landbruket. Hele 7 av 10 bønder 

er forsikret hos Gjensidige. Vi hjelper deg med å finne løsninger som passer dine behov. 

Ta kontakt med Gjensidige på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver. 

Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler – samtidig som du blir medeier i Gjensidige. 

Les mer på Landkredittbank.no eller ring 23 00 08 00 

En brukskonto 

skal brukes 

Hvorfor betale for å bruke egne penger? 

Hos oss betaler du ingen gebyrer når du bruker 

kort og brukskonto. 

Kr 0,– 

For varekjøp 

i både Norge og 

utlandet 

Kr 0,– 

For minibankuttak 

i både Norge og 

utlandet 

Kr 0,– 

Ved overføringer 

og betalinger i 

nettbanken 

Snakk med oss på Facebook: Facebook.com/landkredittbank 

NBUlandet 

rundt 

Etter mye bra aktivitet i Akershus BU 

(ABU) i det siste, fant Ullensaker BU ut 

at de også ville feire nasjonaldagen 

sammen. 

Tekst: Dina Berg, redaktør Akershus BU, 

foto: Liv Klever, Skedsmo BU 

Ideen ble tatt videre til en invitasjon som ble sendt 

rundt i ABU. Dette resulterte i at vi på eftan 17.mai 

stilte opp mannsterke utenfor kulturhuset på Jessheim, 

med den fine fana vår, et hjemmesnekra solid 

og trillebart musikkanlegg og en god spilleliste, i 

bunad og Rock’n roll-antrekk. 

Fremmet budskap 

Tidligere leder i ABU, Lars Halvor Stokstad, gikk 

som frontfigur med fana, deretter fulgte swingende 

par som førte til store øyne, morsomme kommentarer 

og underholdningsverdi for de mange som møtte opp. 

Høyt holdt vi plakater med påskriften «Av, for, med 

Ungdom» «Ja til levende bygder» og «EKTE MOR- 

RO – www.nbu.no». Noen blant publikum ropte 

«hvor er brødet?» så et og annet budskap må vi ha 

klart å fremme. 

Laurdag 28.april var det endeleg klart 

for 50 tals-fest i Solheim. Litt oppvarming 

og ein liten forsmak på kva me 

skal få oppleva ei heil veka i sommar 

var akkurat det me trengte no. 

Tekst og foto: Kristine Kvarme Ure, Voss BU 

Tredje veka i juli må alle setja av for årets landsstevne 

der det blir ei heil veke med ”Rock`n Roll” 

på Nes i Hedmark – men fyrst var det altså oppvarming 

på Voss. 

Rett kledd 

Ein skikkeleg 50 talls-fest hadde me gledd oss til 

lenge, og etter kvart som gjestane kom såg ein at 

gutane hadde dressa seg opp i dongeribuksa med 

oppbrett og bukseselar, mokkasiner og skinnjakke. 

Jentene hadde fjonga seg opp i store swing-/folda 

skjørt, kjolar, skinnjakke og tøysko. Det var også 

høg ”brylkrem og hårspray faktor” hjå alle saman! 

Når dei fleste gjestene hadde kome var det dekka 

og klart til eit godt måltid som styret og nokon hjelpsame 

mødre hadde stelt i stand. Me blei servert betasuppe 

og dette var veldig godt før ein skulle ut på 

dansegolvet for å swinga rockefoten. 

- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for 

å se hva som har skjedd i vår 

Swingende borgertog! 

Aldersuavhengig rekruttering 

Vi hadde også store bunker med 

NBUflyers som ble delte ut til potensielle 

medlemmer på sidelinjen. 

Ikke alle var enige om aldersgruppen 

vi søkte, og delte ut flyere til 

alle mellom 10 og 60, men noen 

interesserte ungdommer vil jeg tro 

vi klarte å fange opp! 

Alt i alt møtte mange bygdeungdommer 

opp for å marsjere og 

swinge seg i toget, og etterhvert 

som toget bevegde seg fanget vi 

opp flere og flere bygdeungdommer 

som gladelig hang seg på! 

Det var mange svette panner ved 

togets slutt, kanskje ikke så 

rart etter å ha danset i tre 

kilometer i strekk. At vi fikk 

vist oss fram er det i alle fall 

ingen tvil om! 

Allerede nå har det dukket 

opp ideforslag for neste års 

opptreden i borgertoget, 

som garantert vil bli minst 

like blikkfangende! 

Dans og loddsal 

Etter at alle hadde fått seg litt å eta gjekk me opp 

på dansegolvet og der hadde Moonshine rigga seg 

til for å spela opp til dans. Dei hadde øvd inn nokre 

50-tals-klassikarar og var også kledd i 50-talsklede. 

Frå fyrste songen var det mange som koste seg på 

dansegolvet og fekk sving på skjørta sine. 

Litt seinare på kvelden vart det loddsal og premieutdeling. 

Det var mykje flotte premiar som butikkar og 

bedrifter rundt i vossabygda hadde sponsa – alt frå 

heiskort, labbar og puslespel til fruktkorg. 


Akershus 

MOBIL SWINGMUSIKK: 

Med et rullende musikkanlegg 

og swingdansende bygdeungdom 

sperret mange opp 

øynene for ABUerne. 

50 tals-fest på Voss! 

Hordaland 

BEREDT: Sminke var 

minst like viktig på 50-talet 

som i dag, så då er det 

viktig å vera beredt! 

BEMERKET: Gjengen fra Akershus 

BU gjorde seg bemerket i Borgertoget. 

POSERING..: 

..i beste 50-tals and.

20 




Vårarrangementet 

PRESISJON: Rygging og lukeparkering 

krever presisjon og en stødig hånd. 

NBUlandet 

rundt 

Svært jevnt under HedOpp 

30. mars – 1. april var det igjen duket 

for vårens store høydepunkt, nemlig 

HEDOPP. 115 tevlingslystne ungdommer 

fra Oppland og Hedmark hadde 

møtt opp og var klare for kamp på 

Thune Skole på Eina. 

Tekst og foto: Karoline Rudstaden, Gran BU 

Allerede da BUerne ankom ble helgas første 

tevling satt i gang, nemlig spekemat. Videre 

gikk turen til Grendehuset for sosialisering 

med bygdeswing og dempet belysning. 

Tevlingslyst 

Dagen etter begynte vi tidlig med tevlingsstart 

i 5 om dagen. Etter denne fulgte tevlingene 

slag i slag. Borddekking, Stihl –cup, 

kokkekamp, eksteriørbedømming av hest 

og storfe, og en spenna gæren-tevling som 

i anledningen hadde fått navnet «Einatevlinga». 

Her ble blant annet kunnskap om 

sexstillinger og hvor mange BUere som 

gikk i en Volvo 240 prøvd ut. 

Til slutt kom finstasen på før musikkunnskapene 

skulle testes, så bar det ned til grendehuset 

for bankett. Spenningen var til å 

ta og føle på da kamprop for Hedmark og 

Oppland ble sunget fram til premieutdelinga 

begynte. Det var jevn kamp og det 

var bare tre poeng som skilte fylkene fra 

hverandre. 

Oppland: 

Lørdag 21. april inviterte Svinndal BU 

til Vårarrangementet. Her var Østfolds 

ivrigste tevlere (+ en inntrenger fra 

Møre) samla til blant annet trafikktevling. 

Etter at alle hadde lukeparkert 

med vekslende hell, var det selvfølgelig 

klart for ”Trafikklysfest”. 

Tekst og foto: Martha Krogh, infoleder ØBU 

12 deltagere stilte opp til presisjonskjøring med 

bil i trafikktevinga. Her skulle de testes i lukeparkering 

og diverse ryggeøvelser. Særlig jentene 

var svært nervøse og skeptiske ved start, men 

resultatene ble slett ikke så verst. 

Trafikklysfest 

Etter at alle hadde lukeparkert, lagt spekematen 

på fatet og spilt ”hestebingo”, var det duket for 

”Trafikklysfest”. Her måtte folk ha klart for seg sin 

Og vinneren ble.. 

Papirduken ble flittig brukt til kladdeark for å se hvordan 

stillingen lå an. Ut fra resultatlistene og kladden 

på duken som stemte overens, stakk Oppland av 

med seieren. Oppland fikk dermed sitt tredje og siste 

napp i vandrepokalen som endelig endte på «riktig 

side av Mjøsa». 

VANT: Endelig endte pokalen hos Oppland for godt. 

sivile status og utrykke dette i et grønt, gult eller 

rødt antrekk. Flertallet av festdeltagerne var 

kledd i grønt, men etter lengre fartstid i NBU 

(Norges største ekteskapsbyrå) blir vel de fleste 

rødkledde med tiden. 

Østfold: 

Neste år skal det kjempes på nytt og det blir spennende 

å se hvem som tar det første nappet i den nye 

pokalen da! 

Aust-Agder: 

SÅ HATTEN PASSER: Ingen cowboyfest 

uten en real cowboyhatt! 

Arrangerte 

COWBOYFEST 

Endelig var tiden inne for å hive på 

seg cowboyhatten, hoppe i bootsa, 

sale på hesten, og komme seg på 

cowboyfesten som Aust-Agder Bygdeungdomslag 

hadde smelt i gang! 

Tekst: Guro Hem Vevstad, AABU, 

foto: Lars Erik Håland, AABU 

Vi var en noe spent og nervøs gjeng bygdeungdommer 

fra AABU som endelig var ferdig med 

planleggingen av vår første offisielle fest etter 

oppstart av lokallaget i 2011. 

Folk kom fra fjernt og nært 

Danse-/partybandet Finlandia Trio fra Larvik 

fikk opp stemningen, og spilte opp til dans, med 

både gamle og nye slagere. Det tok ikke lange 

tida før de første parene var oppe på dansegulvet, 

og det var morsomt å se hvor flinke de 

hadde blitt etter å ha gått på swingkurset vi arrangerte 

i høst. Nortura hadde sagt seg villige til 

å sponse oss med pølser, så vi hadde noe å bite 

i mellom all dansinga. 

Det var mange som fant veien til Fjellheim på 

Vegårshei, og det kom folk fra mange kanter 

av Agder-kommunene, så avstand ble ikke noe 

tema når det ble arrangert en real fest! 

Dermed kunne vi senke skuldrene og kose oss 

med dans og moro ut i de sene nattetimer. 

Det var stor enighet om at kvelden var vellykka, 

og vi ser allerede frem mot et nytt arrangement. 

Slagordet vårt er tross alt «å skape liv i bygdene», 

og det håper vi selvfølgelig å få til. 

INSPIRERENDE: Deltakerne på GIRA2012 ble inspirerte 

til videre arbeid i lokallagsstyrene. 

Kurset var ment for å inspirere styrene til videre aktivitet 

og som en oppfriskning etter høstkurs. I tillegg til 

Christian Falch besto programmet også av foredrag 

om styrearbeid med Gunn Jorunn Sørum og idemyldring 

omkring vår planlagte promofilm. Deltagerne 

fikk også kose seg med gratis pizza og brus, og kom 

med mange flotte ideer til filmen. 

Inviterte eksorsisten til hytta på Røros 

Christian Falch er en filmskaper stasjonert i Orkdal 

som produserer store dokumentarfilmer som blir solgt 

over hele verden. Det siste eksempelet er filmen hans 

om den Vatikan-godkjente eksorsisten Padre Fortea. 

Falch er trolig en av de første i verden som har fått 

Telemark! 

Midt i russetida inviterte fylkesstyret lokallagsstyrene i STBU til kurs – 

GIRA2012. Mange møtte opp og fikk blant annet med seg et særegent 

foredrag med Christian Falch, filmskaper stasjonert i Orkdal. 

Tekst og foto: Solvår Skar, infoleder STBU 

lov til å filme denne mannen i aksjon, selv om blant 

annet Discovery Channel har forsøkt. 

- Jeg inviterte eksorsisten til hytta på Røros i sommer, 

men det gjenstår å se om han dukker opp, humret 

Falch, som ikke syntes å være spesielt preget av alle 

djevelutdrivelsene han hadde vært vitne til. 

Falch la i foredraget vekt på hvordan hans valg om 

å drive filmproduksjon fra Orkdal heller har vært en 

fordel for ham enn et problem. 

Dugnadsånd og arbeidsro 

- En av fordelene med å drive filmproduksjon i Orkdal 

Her kommer vi! 

Året er 2011, og en gjeng medlemmer av Vestfold BU er i Langesund under 

landbrukshelga. Under denne hendelsen er det et kurs for unge bønder- ‘Er det 

din tur?’ Her er det tidligere leder i Vestfold, Jørgen Hvitstein, gledelig forteller 

om vårt fylkes oppgang med stor iver. I samme slengen forteller han at vi 

ønsker å være med på å blåse liv i Telemark BU igjen! 

Tekst: Silje Pettersen Røisgård, infoleder Vestfold BU, foto: arkiv 

Nå er året 2012, og vi har ennå ikke blåst liv i særlig 

mye. Derfor trådte Jørgen Hvitstein , uten verken 

klubba eller lederrollen, fram på et fylkesstyremøte 

tidligere i år. Han ville gjerne få de som fortsatt sitter 

i styret, og ikke minst de nye til å forstå at dette 

faktisk er en veldig viktig sak å få gjort! 

18 lekre kommuner 

Vi ser hvor viktig rolle Vestfold BU spiller når rådgiveren 

i Vestfold Bondelag skryter ubegrenset av 

samarbeidet oss imellom. Han sier at det er mange 

BU’ere som før eller siden havner i Bondelaget enten 

som medlemmer, tillitsvalgte eller ansatte. De 

trenger oss, faktisk! Og hvorfor skal ikke Telemark 

Bondelag kunne ha samme gleden?! 

Telemark ruger på 18 lekre kommuner i alle størrelser. 

Hvor mange lokallag er det ikke mulig å få satt 

i gang? Som nærmeste nabofylke i sørøst-Telemark 

er det mest trolig at vi marsjerer inn mot Siljan og 

tar det derfra! Porsgrunn er også et stort potensiale, 

med studenter fra fjern og nær som kanskje har vært 

BU-medlemmer i hjembygda si og kunne tenke seg 

å være aktive selv på bortebane. Vi har så stor slagmark 

at vi bør i grunn sette nesa mot det nydelige 

fylket i skrivende stund! 

Skal ikke invadere nabofylket 

Planen er å ha en myk start ved å invitere, ikke invadere. 

Vi har mange morsomme aktiviteter i løpet 

av sommerhalvåret, og hva er vel ikke bedre enn å 


Kurs for lokallagstyrene 

i STBU med BU Samhald 

Sør-Trøndelag: 

er den enorme dugnadsånden man finner på bygda, 

samt arbeidsroen. I tillegg skiller man seg ut i mengden 

av produksjonsselskap, siden de fleste av dem 

ligger i Oslo, uttalte Falch. 

Hans neste dokumentar handler om 47 år gamle Jan 

Erling fra Hemne som sier opp jobben og selger alt 

han eier for å bli rockestjerne. 

Foredraget høstet mye latter, og viste oss at man kan 

få til det meste, selv om man ikke er stasjonert i en 

storby. GIRA2012 var et vellykket arrangement, og vi 

vil takke de som bidro, og alle som møtte opp! 

Vestfold: 

VIKTIG: Tidligere leder I Vestfold BU, Jørgen 

Hvitstein, synes det er viktig å fortsette jobben 

med å blåse liv I Telemark BU. 

la dem få føle litt på BU-moroa? Vi gleder oss til å 

sette igang med å starte ett lokallag, og håper på 

et glimrende samarbeid med Telemark i framtida! 

Vi klarte å smigre Aust-Agder! Vi klarer Telemark 

også!

22 




Sydde sine egne 

swingkjoler 

Årets landsstevne, Rock’n 

roll – Tjuetolv er rett rundt 

hjørnet, og i den anledning 

har Løten Bygdeungdomslag 

arrangert kurs i å sy 

50-tallskjoler. 

Tekst og foto: Ragnhild Karset Gjermshus, Løten BU 

Løten BU arrangerte 5.mai Kickoff-fest på Ådalsbruk 

samfunnshus til årets landsstevne. I forkant av festen 

og i forbindelse med Rock’n roll – Tjuetolv, måtte 

jentene ha en kjole med enorm swingradius i ordentlig 

50-tallstil som de kunne rocke dansegulvet med. 

Derfor ble kurs i swingkjolesying arrangert på Løten 

ungdomsskole i slutten av mars der alle smekre jenter 

som hadde mulighet fikk hjelp av to dyktige kursholdere 

fra hovedkomiteen til Landsstevnet med å sy seg 

kjole. Hvem har vel ikke lyst på en så fin kjole som 

Hovedkomiteen har? 

Unghønk sydde for kjæresten 

Kurset ble fylt opp av mange herlige 50-tallsinspirerte 

jenter, i tillegg til en unghønk fra Enge Søndre. Han 

var der for å sy til kjæresten sin, som ikke hadde 

mulighet selv. Sprekt gjort! Den første kvelden gikk 

med til klipping av delene, mens det virkelig ble spennende 

den andre kvelden. Det er ikke veldig lett å sy 

kjole, så om de passet i alle kanter og retninger var 

bare bonus! Men med god hjelp, gikk det ganske 

greit likevel. 

ANNERLEDES KINO: Å se 

kino fra bil var en ikke så rent lite 

eksotisk opplevelse for de omtrent 

40 «kinogjengerne». 

NBUlandet 

rundt 

FLITTIGE: Mange flittige 

jenter og en flittig gutt sydde 

landsstevnekjoler. 

Hedmark: 

Ferdig på to kvelder 

Løten BU stilte med stoff til kurset, og de oppmøtte 

kunne enten sy seg en rød eller blå kjole! Med bånn 

gass på pedalen, en stor dose konsentrasjon, litt frustrasjon 

innimellom, og en enda større dose med latter 

og moro klarte alle BU-erne å få ferdig 50-tallskjolen 

etter bare to kvelder. Imponerende! 

Resultatet kunne alle se på Rock’n roll-festen 5.mai. 

De som ennå ikke har sett denne fantastiske kjolen, 

og de herlige jentene inni den, får garantert sett de 

på Landsstevnet, Rock’n roll – Tjuetolv på Nes i uke 

29! 

RESULTAT: Ingerid Bye 

Sørum med ferdigsydd kjole. 

Arrangerte drive-in-kino 

Tekst og foto: Ragnhild Karset Gjermshus, Løten BU 

Løten Bygdeungdomslag har blitt bitt 

av rock’n roll-basillen og fortsatte 

50-tallstrenden med Drive-in kino. 

Til tross for at det var midt i våronna, strømmet det på 

med biler til Enge Søndre gård. Rundt 40 BU’ere fant 

veien og var klare for en 50-tallsinspirert kveld, med 

litt grilling først og deretter film på storskjerm. 

Godt med grill 

Grillene ble på imponerende vis fyrt opp med hjelp 

av litt Aspen, så det ble raskt varm mat. Grillene var 

virkelig gode å ha utover. Det var nemlig litt kaldt 

denne kvelden, så den ble et naturlig samlingspunkt 

mens de frammøtte ventet på at mørket skulle komme 

sigende. Noen holdt også varmen med sine fantastiske 

fotballkunster, mens andre var så klare for Drivein 

at de ikke en gang gikk ut av bilen. Så da koste 

folket seg med god mat og en hel del slarving før 

filmen startet. Mange av lokallagene i Hedmark var 

representert denne kvelden, noe som gjør det hele 

ekstra hyggelig! 

Grease på skjerm, lyd via radio 

Da mørket endelig hadde senket seg, bilene sto linet 

opp ved siden av hverandre, radioene stilt inn på 

FM-107.2, full varme på bilene og snacks og drikke 

var funnet fram var det endelig klart for Grease på 

storskjerm på låveveggen og lyd inne i hver enkelt bil. 

En ny opplevelse for mange av BU’erne. Det var helt 

fantastisk moro at dette ble gjennomført og enige er 

alle om at dette faktisk var veldig kult. 

En litt annerledes medlemskveld, men det er virkelig 

noe å anbefale andre lokallag å arrangere, for dette 

var utrolig gøy! Trøtte og fornøyde etter filmopplevelsen 

dro alle etter hvert hjem til hvert sitt før det brakte løs 

med Kickoff-fest i ordentlig rock’n roll-stil dagen etter. 

Varhaug BU er for tiden et av lagene i 

Rogaland der de har mest av det vi kaller 

jevn og god aktivitet. Et av bidragene 

til dette er den prestisjetunge quizen 

som arrangeres omtrent annenhver 

måned. Siste quiz ut var den 18.mai. 

Tekst og foto: Randi Undheim, infoleder Rogaland BU 

Like etter at søljene, 17.mai-sløyfene og bunadsskjortene 

var lagt bort, arrangerte Varhaug BU quiz på 

Stallen på Bryne. På denne tilstelningen deltok rundt 

35 stykker, fordelt på sju lag, med representanter fra 

nesten alle lokallag i RBU. Quizen har etter hvert blitt 

et fast innslag hos Varhaug og deltakertoppen har 

vært i påsken de siste årene, med mellom 60 og 70 

ivrige quizdeltakere. 

Ekstrapoeng for dikt 

18.mai var det altså dags igjen. Quizdeltakerne fant 

seg lag og inntok plassene – med spisset konsentrasjon 

og skjerpet konkurranseinstinkt. Selve quizen er 

alltid velkomponert med i overkant av 40 spørsmål 

fordelt på 4 runder. Vi får brynet de små grå innenfor 

de fleste tenkelige kategorier som sport, underholdning, 

geografi, historie og litt lokalkunnskap. 

Varhaug serverer 

HJERNETRIM 

Inderøy BU i medvind 

Årets lokallag i Nord-Trøndelag (NTBU), 

Inderøy BU, har jobbet godt for å gjøre 

BU synlig i distriktet. De har en god 

avtale med lokalavisa «Inderøyningen» 

som så langt i år har trykket det aller 

meste Inderøy BU har bedt om. 

Tekst: Rodgeir Geving, infoleder i Nord-Trøndelag BU, 

foto: Line Anita Næss 

Under «Kvennavikdåggån» i Mosvik i år fikk Inderøy 

BU et helt spesielt oppdrag. Kvennavikdåggån er en 

hyllest til den oppdiktede jektbåtskipperen Martin 

Kvennavika fra Mosvik (som fra 1.1.2012 ble en del 

av Inderøy kommune). 

Dansa swing på grus 

Martin Kvennavika opplever bare komiske episoder 

på sin ferd som jektbåtskipper, og personene rundt 

ham minner om noe vi bare ser på Vømmølfestivalen. 

Disse personene og skrønene er det laget flere bøker 

og teaterstykker om, blant annet «Jøbbersdan» (bokmål: 

bursdagen) som ble oppført i pinsehelga i 2012. 

Handlingen om kring Martin Kvennavika er lagt til tidlig 

på 1900-tallet, og i år ble forestillingen oppført 

utendørs på Mosvik bygdetun. 

Inderøy BU ble headhuntet til å varme opp publikum 

før forestillingene. Arrangørene ville ha noe som var 

tidsriktig og som publikum ble i stemning av, utover det 

var det forholdsvis frie tøyler. Hva passer vel bedre enn 

swingdansere i gamle klær til et slikt oppdrag? 

Rogaland: 

VINNERNE: Ingen premie kan vel være bedre enn penger rett i lommeboka, eventuelt til baren. 

Spesielt for denne runden på Stallen var at lagene 

fikk komponere et eget dikt om Varhaug BU – og 

vinneren av denne oppgaven fikk seg en klekkelig 

mengde bonuspoeng. 

God margin 

Et av lagene trakk til slutt det aller lengste strået og 

Like ved inngangen fikk danserne 

ubegrenset med plass til å 

bevege seg på. Helt ypperlig plassering, 

i og med at alle tilskuere 

måtte passere der på vei opp til 

forestillingen. Det at underlaget 

var grusgårdsplass så ikke ut til 

å hindre danserne i det hele tatt. 

Faktisk var det morsomt både for 

dansere og tilskuere å se på. De 

fleste vil kanskje bare fnyse av tanken 

på å danse på grusen – Inderøy 

BU, derimot, fikser det meste! 

Kreative tevlinger i pausene 

Folk brukte god tid forbi swingarenaen 

begge dager, mange 

stoppet til og med helt opp for å 

beundre kunsten. BU stilte med 3-6 

par som til en hver tid var aktive 

i dansen, og ut fra publikums tilbakemeldinger 

høres det ut som 

dette kan bli interessant også ved senere anledninger! 

BUere er som kjent kreative sjeler, og ventetid 

mellom dansene ble selvfølgelig benyttet til å finne 

på tidsriktige tevlinger. Med såpass godt oppmøte 

av medlemmer var det helt på sin plass å gjennomføre 

tevlingene også. Øvelsene som ble funnet på 

og gjennomført var sidelengs stille lengde, baklengs 

stille lengde, høydehopp med samlede føtter, 

stavsprang med lurk (Hans Rotmos «rytmeinstrument», 

en lang stokk med sko i bunnen og ølkorker 


vant med god margin foran lag nummer 2. Gratulerer! 

Etter gode priser i baren under spørreleken, fortsatte 

kvelden for mange videre med debatt om spørsmål, 

komponering av egne rebuser og svingning på dansegulvet. 

Vi gleder oss allerede til neste quizrunde. 

Nord-Trøndelag: 

KREATIVE TEVLINGER: Når man ikke danset under Kvennavikdåggån, 

sonderte man terrenget for nye potensielle tevlinger. Ulike 

former for stille lengde ble blant annet utprøvd. 

oppover skaftet) og «bruk-triks-og-tyngdekraft-for-åfå-motstanderen-over-streken-før-du-selv-blir-trukketover». 

Det skal også nevnes at NTBU også har hatt stor suksess 

med dugnad i år. Da årets vømmøl-ekvipasje skulle 

lages, møtte det opp nærmere 20 som deltok. Faktisk er 

det litt av et luksusproblem, da det er vanskelig å finne 

nok jobb til hver enkelt. Men det er jo tydelig at dugnadsånden 

i NTBU er større enn de fleste andre drivkrefter.

24 



å se hva som har skjedd i vinter og vår 

Fokuserer på 

promotering 

I høst kom medlemsblad, banner og 

slagord opp som en sak på styremøte 

i Buskerud. Hvorfor har ikke vi det, 

tenkte vi. Hvor er promoterings- og 

inkluderingsartiklene våre? Dette måtte 

vi gjøre noe med. 

Tekst og illustrasjon: Guro Bjørk Sørby, leder Buskerud BU 

Det gikk dermed ikke lang tid før en slagordkon- 

kurranse kom til verden, ei heller planlegging av 

utseende og navn på herligheten vår. Etter noe tid 

og mange gode forslag, ble vi enige om BUSKEN 

som navn på bladet vårt. Kort tid etter kom slagordet 

vårt på plass, og straks etter var selve logoen 

også et faktum. 

Viktig med promotering 

Etter ei god stund med planlegging, skriving, diskusjon, 

latter og kramper i magen ble BUSKEN til 

– Buskeruds nye medlemsblad! Som vi er stolte! 

Det er lenge siden det har vært medlemsblad i Bus- 

NBUlandet 

rundt 

Buskerud: 

kerud. Undertegnede har spurt litt rundt blant gamle 

medlemmer og har ikke fått noe godt svar på når 

siste kom ut. Det er viktig med promotering. Folk må 

få vite at det er noe som heter bygdeungdomslag i 

Buskerud! Nå som medlemstallet er på vei opp er det 

spesielt viktig slik at folk veit at det skjer noe, når og 

hvor det skjer noe. Uten medlemmer er vi ingenting. 

Vi i styret i Buskerud BU er derfor meget fornøyde 

med vårt nye blad, og vil gjerne dele det med andre 

som kan ha interesse av det. Send derfor en mail til 

gursjo@hotmail.com om du kunne tenke deg et eksemplar 

av herligheten – god lesning! 

Arrangerte gævvhælg 

Lørdag og søndag 26. og 27. mai, hadde 

Møre og Romsdal Bygdeungdomslag 

ei såkalt ”Gævvhælg” der vi inviterte 

alle i lokallagstyrene til å bli med på ei 

artig (som gævv betyr) helg på ei hytte. 

Tekst og foto: Robert Lervik, aktivitetsleder 

Møre & Romsdal BU 

Helga bestod av organisasjonsopplæring, forskjellige 

tevlinger og andre sosiale aktiviteter. Målet med 

helga er å knytte tettere bånd mellom 

lokallagene og opp til fylkestyret. Et 

av lokallagene har et helt ferskt og 

nyvalgt styre, med en ganske lav gjennomsnittsalder, 

så vi brukte denne helga på å motivere 

og lære opp de nye som har kommet til. 

Gjorde godt 

Bamsemums-spise-konkurranse, vedtevling, spekemattevling, 

øksekast og båltenning var litt av aktivitetene 

som stod på planen. Noen av tevlingene 

KNYTTET BÅND: Grilling er ypperlig for å knyte bånd i en organisasjon. 

ble introdusert til de nye, siden de aktivt blir brukt i 

BU-sammenheng. Lørdagskvelden ble det grilling og 

sosialt utover de sene nattetimer. En slik hyttetur kan 

anbefales til alle fylker, som en effektiv måte å skape 

bedre kontakt innad i fylket. 

Alt i alt var gjengen fornøyd med helga, nye bånd 

ble knyttet og andre forsterket. En hel helg med og 

om BU gjorde godt for alle! 

God deltakelse på tevlingsløp 

En lørdag i april skinte sola over Batnfjord 

sentrum, 40 stykker møtte opp 

for å være med på tevlingsløpet som 

Gjemnes Bygdeungdomslag arrangerte 

for medlemmer og ikke medlemmer. 

Tekst & foto: Arnhild Heggemsli Harstad, 

Gjemnes BU 

Her ble deltakerne sendt ut til poster som var plassert over 

hele sentrum. Det var spørsmål om lokale kunnskaper, 

flagg, reklamer, hinderløype og eggkasting med mer. 

Møre & Romsdal: 

Utkledning skapte latter 

Etter at alle var ferdige, var grillen varm og alle 

kunne få kjøpe grilltallerken og brus! Dette var en 

artig dag både for store og små, og det var ekstra 

artig at vinnerlaget var noen som flyttet til kommunen 

for tre år siden. Mange tok oppfordringen om 

å kle seg ut, noe som skapte latter hos alle. Dagen 

ble avsluttet med en god BU-fest. 

PÅ SYKKEL: Et effektivt framkomsmiddel 

er viktig under et tevlingsløp. 

NBU løper 

for samvirket 

– sprek bygdeungdom deltok 

på Holmenkollstafetten! 

2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår. 

Samvirkebedrifter bidrar til sosial og økonomisk utvikling over 

hele verden. Les mer om samvirke på www.landbruk.no

26 


Møblert 3-roms til utleie 

Miljøvennlig 3-roms med smarte løsninger 

leies ut for lengre eller kortere perioder. 

All oppvarming skjer ved hjelp av gass (enten fra 

fis eller flaske). Varmtvannstanken er uendelig stor, 

i og med at alt vann må varmes opp via komfyren. 

Tre bluss, alle fungerer fint. 

Moderne vegg-til-vegg-gulv 

Kjøleskapet kan drives enten ved gass, landstrøm 

eller det medfølgende 12-voltsbatteriet. Noe kortere 

levetid må dog påregnes ved bruk av batteri. 

Batteriet er koblet til vedlikeholdslader som igjen 

bør kobles til landstrøm (220v). 

Overskuddsvarmen fra kjøleskapet går direkte ut 

i foajeen, og forlenger tiden du kan sitte der utover 

de sene sommertimer. Foajeen er belagt med moderne 

vegg-til-vegg-gulv som hindrer fukt og kulde 

å komme opp. Gulvet er i tillegg slitesterk og godt 

å gå på, kan lett plukkes ut for spyling/vasking. 

Får gjort mye på fem sekunder 

Salongen er som ny, knapt nok brukt. På fem sekunder 

har du forvandlet den til en king-size-bed. Og 

på fem nye sekunder har du plutselig salongen tilbake. 

I forkant av enheten er et enkelt soverom/en 

sovealkove med 2 senger, der køyesenga enkelt kan 

demonteres hvis ønskelig. Interiøret for øvrig er klassisk 

løvtynn kryssfinér, godt gammeldags gulvbelegg 

og sjarmerende sikksakk-striper i puter. Gardiner er i 

vårens farger og lyser opp tilværelsen! 

Generell info / utstyr: 

• Fullt servise (6-20 personer på stående buffé, 

mye fint i «engangs») 

• Stekepanner (2 stk) og kjeler 

• Gassflaske (kokebluss, sentralvarme og kjøleskap) 

• Stereoanlegg med USB og Aux i front 

• Glass til tannkosten 

• Garderobe med innlagt varme (gass) 

• Mange smarte oppbevaringsrom 

Pris: 2000,- pr uke, langtidsleie etter avtale. 

Utleier: Rodgeir Geving, Nord-Trøndelag Bygdeungdomslag. 

Kontakt: rodgeir@geving.no eller 994 98 513. 

Reiser, arbeid, opplevelser! AgriVenture tilbyr alle unge mellom 18 og 30 en unik mulighet for å 

bo og arbeide i Australia, New Zealand, Canada, USA, Japan og noen land i Europa. Reisene 

varer mellom 3 og 14 måneder og gir deg en enestående ”experience of a lifetime”. Opplevelser 

og utfordringer, som gir deg en selvtillit, personlig utvikling, forbedrer dine fremtidige karrieremuligheter, 

fantastiske minner og vennskap for resten av livet. 

Et skritt i din karriere 

Nye mennesker, en ny kultur - en helt ny verden. Uansett hva din nåværende erfaring er, vil en reise med Agriventure 

utvide den og gi deg nye impulser. Du kan velge mellom AgriVenture Traditional - Arbeid, reise og 

opplevelser. AgriVenture Plus - Utvikle dine karrieremuligheter. AgriVenture Workabout - Sesongarbeid. 

Don’t just visit, live it! 

For mer informasjon om reiser og opplevelser med AgriVenture 

- klikk inn på www.agriventure.com eller tlf.: 22 05 48 00 

Norges Bygdeungdomslag 

Postboks 9377 Grønland 

0135 Oslo 

UMØRSIDEN 

Navn: Kjetil Jansrud 

Alder: 26 

Fra: Vinstra i Gudbrandsdalen, Oppland 

Aktuell: En av verdens beste alpinister 

som tok steget helt opp da han vant sin første 

verdenscupseier i Kvitfjell første helga 

i mars. I tillegg til 1.plass i Super-G ble 

det en andreplass i Utfor og 3.plass i det 

andre Super-G-rennet denne vannvittige 

helga for Vinstra-gutten. Da Jansrud uttrykte 

stor entusiasme overfor den nye Felleskjøpetreklamen 

på Twitter, tok like godt NBU 

kontakt for å høre hvordan det er å være 

stor alpinist fra forholdsvis lille Vinstra. Og 

den sympatiske 26-åringen tok seg tid til 

å svare – resultatet holder du nå i hånda! 

Toppalpinist med 

sterke 

bygderøtter 

Kjetil Jansrud tok sin første verdenscupseier 

hjemme i Kvitfjell på senvinteren. 

I tillegg til 1.plassen i Super-G ble 

det også en 2.plass i Utfor og 3.plass 

i det andre Super-G-rennet. Bygdeungdommen 

har spurt 26-åringen fra 

Vinstra om hans forhold til og tanker 

om bygda, den nye Felleskjøpetreklamen, 

idretten og kvinner. 

Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, bilete: privat 

- Du kommer jo fra Gudbrandsdalen og Vinstra med 

mye fjell og bratte bakker; hvordan har naturen bidratt 

til at du ble toppalpinist? 

- Naturen spiller jo alltid en rolle for hva man ofte 

ender opp med å gjøre, og ikke minst i hvilken grad 

man lærer seg å sette pris på naturen. Nå er det ikke 

slik at man MÅ bo nærme naturen for å lykkes som 

idrettsutøver, men jeg tror den korte veien til både 

bakker å løpe i, og bakker å stå ned på ski har hjulpet 

meg til valget om å blir alpinist. Jeg husker jeg 

fikk mine første alpintski i en alder av seks år, og 

brukte mye tid i starten med å stå på ski i egen hage. 

Det er det svært få som har mulighet til i de store byene. 

Kanskje var dette den utløsende faktoren? 

- De fleste av våre beste vinteridrettsutøvere kommer 

fra bygda, eller i alle fall mindre urbane strøk - du 

selv fra Vinstra, Marit Bjørgen fra Rognan, Therese 

Johaug fra Dalsbygda, Petter Northug fra Mosvik, 

Tora Berger fra Lesja, Ole Einar Bjørndalen fra Simostranda, 

Tarjei Bø fra Stryn - tror du det å vokse opp 

nær skog og mark gir fordeler i forhold til det å bli 

god i idrett? 

- Jeg tror det er mye som spiller inn i regnestykket som 

leder opp til om man lykkes eller ikke. Men, jeg tror 

noe av det kan komme av sosiale tilbud. I bygda, 

med nærhet til natur, så har man et litt annet forhold 

til hva man bruker tiden på. Når jeg var ung var sport 

det morsomste jeg kunne gjøre. Jeg hadde tilgang til 

det hele tiden, og det var ikke i mine tanker å «henge 

i sentrum». Jeg synes jeg ser alt for mange ungdommer 

i byen som hadde hatt godt av en oppvekst på 

landsbygda der de sosiale tilbudene er annerledes. 

- Er det sånn at man i idrettsmiljøet innimellom drar 

noen sirligheter om byfolk når man selv kommer fra 

bygda? Din nærmeste kollega og konkurrent Aksel 

Lund Svindal er jo fra Lørenskog rett utenfor Oslo. 

- Selvfølgelig blir det masse sirligheter, men det går 

begge veier. Jeg leverer av meg sirligheter, og Aksel 

med flere leverer noen tilbake. Dessuten må jeg få 

påpeke at Lørenskog IKKE er bygda, selv om Aksel 

kanskje tror det er det. 

- Hva slags forhold har du selv til bygda i dag? 

- Jeg har et nært forhold til bygda, og føler på alle 

måter jeg representerer Vinstra når jeg er ute og konkurrerer. 

Dessverre har jeg ikke så mye tid til å dra 

hjemom som jeg skulle ønske, men jeg får utrolig mye 

hyggelige tilbakemeldinger fra lokalmiljøet når jeg er 

ute og reiser. Dessuten blir jeg møtt med smil og hyggelige 

spørsmål hver gang jeg er hjemme, og det 

er noe som bare styrker båndet og røttene jeg har 

til plassen. 

- Du twitret stor entusiasme over den nye Felleskjøpetreklamen 

nylig – hva syntes du var så bra med den? 

- Jeg synes den tok byfolket på kornet. Nå er det ikke 

slik at det er bare de fra byen som ikke har kunnskap 

eller energi til å gjøre jobben skikkelig, men jeg river 

meg i håret hver gang jeg ser personer som har dårlige 

redskaper eller hyrer inn arbeid for å gjøre noe 

de kunne klart strålende selv. Det er for mange mennesker 

i dag som ikke tør å få skitt under neglene. Vi 

fra bygda (og Felleskjøpet) ser på dette som elementær 

lærdom og det er på tide at dessertgenerasjonen 

får rompa opp av sofaen, uavhengig av hvor god 

råd de har. 

- Det ble jo dratt fram at du var singel på Senkveld 

her forleden; er du på jakt? Etter bygdejenter/-damer 

kanskje? 

- Det ble jo konstatert ganske så kraftig at jeg var 


singel på Senkveld. Om jeg er på jakt er jo et annet 

spørsmål. Jeg trives veldig godt i eget selskap, men 

om det er noen bygdejenter med bein i nesa og noe 

mellom ørene der ute, så er det selvfølgelig hyggelig 

om de sier hei. 

- Norges Bygdeungdomslag liker å kalle seg «Norges 

største ekteskapsbyrå»; du vurderer ikke å bli medlem? 

- Haha. Jeg viser til tidligere svar om trivsel i eget selskap, 

men Bygdeungdomslaget er jo noe man burde 

vurdere å bli medlem i - absolutt 

- Så må vi jo dra det klassiske «sportsjournalistspørsmålet»; 

hvordan var det å ta alle de tre pallplassene 

på ei helg i Kvitfjell nå på senvinteren? 

- Det var en helt ubeskrivelig følelse å vinne foran et 

hjemmepublikum. Det er få forunt å få lov til å konkurrere 

rett utenfor sin egen dørstokk, og det å vinne i 

tillegg er noe som nesten ingen får oppleve. Det var 

også ekstra hyggelig å gi noe direkte tilbake til de i 

lokalmiljøet som har støttet meg opp igjennom karrieren. 

Forhåpentligvis var seieren på hjemmebane 

en liten tilbakebetaling for timene de har lagt ned 

for meg. 

- Hvordan ser du på de kommende alpintsesongene? 

- Jeg ser veldig positivt på de kommende sesongene, 

og tar stadig flere steg fysisk etter den tidligere ryggskaden. 

Sselv om den plager meg til tider enda har 

jeg alle muligheter for å lykkes enda bedre i årene 

som kommer. 

- Og deg selv mer personlig i framtida; ser du for deg 

å slå deg ned på bygda «til slutt»? 

- Jeg har vel egentlig aldri tenkt langt inn i framtida. 

Vi lever litt fra dag til dag, sesong til sesong, vi alpinister. 

Men jeg kommer nok ikke til å bosette meg 

i Oslo; selv om jeg liker meg i urbane strøk så er 

sjansen for å flytte hjem store. Hvorvidt det blir helt 

til Vinstra eller litt lenger ned i dalen mot Lillehammer 

gjenstår å se. Det kommer vel kanskje litt an 

på hva som skjer med det tidligere spørsmålet om 

bygdejenter/-damer.

KONTAKTINFO 

NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 

Leder 

Inger Johanne Sveen 

412 39 835 

ingerjsveen@hotmail.com 

Organisatorisk nestleder 

Hanne Haldogard Bjørkli 

454 71 857 

hanne@svorkbygda.no 

Bygdepolitisk nestleder 

Espen Eikaas Syljuåsen 

41 12 64 15 

espen.syljuasen@gmail.com 

Tevlingsleder 

Annette Lindahl Raakil 

906 83 299 

annetteraakil@hotmail.com 

Lagsutviklingsleder 

Sindre Frøhaug 

97010628 

f_sindre@hotmail.com 

Kulturleder 

Kristin Samskott 

90 61 79 37 

kristinsamskott@live.no 

1. vara 

Gunn Jorunn Sørum 

93 40 52 55 

gunn_js@hotmail.com 

Generalsekretær 

Årstein Skjæveland 

22 05 48 08 

general@nbu.no 

Organsiasjonskonsulent 

Ida Marie Grimstad 

22 05 48 01 

organsiasjon@nbu.no 

Økonomikonsulent 

Marthe Kristin Molteberg 

Tlf: 22 05 48 07 

okonomi@nbu.no 

Informasjonskonsulent 

Ole Ramshus Sælthun 

22 05 48 10 

info@nbu.no 

Aktivitets- og medlemskonsulent 

Mari Thune 

22 05 48 03 

medlem@nbu.no 

NBU 

PB 9377 Grønland 

0135 Oslo, 

post@nbu.no 

22 05 48 00 

Smørebom og 

ti års festpause 

stoppet ikke Birken-Sondre 

Forhenværende tevlingsleder og evigværende 

Therese Johaug-tilhenger Sondre Stubrud trenet 

seg opp til et formnivå som gav en tid på tre 

timer og ti minutter under Birken. Selv er Stubrud 

passe fornøyd etter det han karakteriserer 

som en smørebom. 

Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: privat 

- 3:10:42 er jo en svært imponerende tid, du må være godt fornøyd 

selv, eller? 

- 3:10 er en ganske bra tid ja, og var nok maks av det jeg kunne 

få til med den smurningen jeg hadde under skiene. Jeg hadde 

bomma litt på klisteret, og ble grundig frakjørt 

så snart det ble litt annet enn oppover. 

Men jeg sprakk ikke, og det er det viktigste 

i et så langt løp som Birken. Jeg hadde en 

litt tung periode midtveis, men kom meg etter 

en stor kopp med cola ved Kvarstad. Med så 

mye publikum og andre deltakere langs løypa 

er det lettere å motivere seg selv til ekstra 

innsats enn det er når 

man er mutters alene i skogen. 

- Eliteløperne i verdenscupen går jo ei femmil 

på cirka to og en halv time nå til dags, og det 

er fire kilometer kortere enn Birken – hvor høyt 

sikter du egentlig? 

- Jeg vet egentlig ikke hvor høyt jeg sikter 

ennå. Det kommer veldig an på hvor godt 

jeg får trent i sommer. Men både Beitosprinten og NM på ski er 

foreløpige mål for vinteren, og hvertfall i fristil håper jeg å ikke 

være helt sist på resultatlista. Men for å nå opp i en idrett som 

langrenn kreves det at mye skal klaffe skal man ha overskudd 

til å legge ned den treningen som trengs. Minimumsmålet er å 

bli i så god form at jeg går Birken på under tre timer selv på en 

dårlig dag 

- Hvor hardt var det å gå Birken på den tiden du fikk? 

- Med dårlige ski er det fort å miste litt motivasjon, og ikke klare å 

ta seg helt ut. Så jeg var ikke helt ødelagt når jeg kom i mål, og 

hadde ikke noe stort problem med å gå en tur på cirka to og 

en halv mil morgenen etter. 

- Hvor mye trening har du lagt ned til Birken? 

- Etter ti års festpause fra trening og litt over en måned som 

invalid etter en prolaps sent i oktober startet jeg treningen i 

starten av desember og trente cirka 60 timer i løpet av måneden. 

I januar og februar ble det ca 170 timer til sammen. 

Siste par ukene før selve Birken slet jeg med vond rygg, og fikk 

ikke trent som jeg burde. 

- Hvordan var det å sla BP-nest Espen Syljuåsen med en time og 

tre kvarter? 

- Målet var å slå Espen med over to timer, så jeg var ganske 

aktiv på å følge passeringstidene hans etter jeg selv kom i mål. 

Men jeg var nok mer imponert over Espen enn jeg var skuffet 

over meg selv. Under fem timer med relativt lite trening, og få 

kilometer på ski i løpet av vinteren står det respekt av. Selv om 

jeg var misfornøyd med skiene mine hadde jeg nok bedre ski 

enn Espen, og med godt over en time tidligere start hadde jeg 

bedre forhold og mye mindre folk rundt meg i løypa. 

- Det er jo også videnkjent at du har en viss forkjærlighet for Therese 

Johaug; kan innsatsen din i Birken brukes til å imponere henne? 

- I dag har jeg møtt Therese på rulleski to 

ganger, men jeg kjørte bil og anså det som 

en dårlig plan å stoppe for å slå av en prat. 

Jeg tror ikke innsatsen ville vært imponerende 

for henne, men tror ikke det ville ha vært 

negativt heller. Jeg får satse på å imponere 

mer når det blir ny skisesong! 

- Hva er planene på ski-/idrettsfronten videre? 

- Planene på ski og idrettsfronten er å prøve 

å trene systematisk og seriøst fram til 

neste skisesong og se hvordan formen er 

da. Så får jeg realitetskorrigere planer da. 

Ser det bra ut er det vel bare å klemme 

på, og ser det ikke fullt så bra ut så får jeg 

gli inn i den store birkenhopen. 

- Og på BU-fronten? 

- På BU-fronten er planene litt avhengig av hvordan det går sportslig; 

jeg er ganske sikker på at jeg er ferdig som tillitsvalg. Og 

eventuelle høye sportslige ambisjoner blir vanskelig å kombinere 

med et aktivt BU-liv. Men i første omgang gleder jeg meg veldig 

til sommerstevne i 

Oppland, og Landsstevnet 

på Nes – spesielt 

til Oslo Ess skal spille. 

Jeg har også ambisjoner 

om å forsyne meg 

grovt av premiefatet på 

Landsstevnet etter flere 

år med lite tevlinger på 

grunn av andre arbeidsoppgaver. 

Fakta: 

Navn: Sondre Stubrud 

Alder: 25 

Fra: Øyer, Oppland 

BU-tilknytning: Flere verv på ulike 

nivå, sist som tevlingsleder i Sentralstyret 

fra 2009-2011 

Aktuell: Gikk det 54 kilometer 

lange Birkebeinerrennet 2012 på tre 

timer og ti minutter.

til landsstevnet - Norges Bygdeungdomslag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?